Dette emnet er nedlagt

HIS2412 – Global migrasjon og multikulturalisme, med vekt på Europa fra om lag 1850 til 2000

Kort om emnet

Mennesker har vandret i de fleste epoker. Men moderne teknologi, fra dampskipet til flyet, åpnet for massevandringer over store deler av kloden. I møtene mellom mottakersamfunn og nykommere ble det skapt ulike politiske og samfunnsmessige svar på spørsmålet: Hvordan kan mennesker leve på samme område, med sin forskjellighet?

Første delen av dette emnet vil gi en oversikt over globale forandringer i nyere tid, med særlig vekt på bevegelsene ut av, inn i og innen Europa. Ulike årsaker tas opp - hvorfor har folk flyttet, og hvorfor har likevel flertallet valgt å bli boende? Ulike typer flyttere, som karrieremigranter, arbeidsvandrere og flyktninger, vil bli framstilt, og kategoriene vil bli kritisk diskutert - hvor stor er egentlig forskjellen mellom frivillig og ufrivillig migrasjon? Et mål er å forstå både valget om og opplevelsen av å flytte sett "innenfra” og å se migrasjon som et spørsmål som er styrt av strukturer i samfunnene.

Den andre delen av emnet vil undersøke hvordan nykommere er blitt mottatt og hvordan de er søkt innpasset i samfunnet. Det blir lagt vekt på å forstå forskjeller mellom statenes innvandringspolitikk, og de historiske skiftene mellom faser med ”åpen” og "lukket dør”. Videre skal studeres ulike modeller for politisk samliv mellom flertallet og mindretallene. Hva har forskjellen vært mellom dynastier og nasjonalstater? Kan en blant nasjonalstatene skille mellom en ”etnisk basert stat” (som Tyskland), en "republikansk stat” (Frankrike), der det avgjørende er tilslutning til statens politisk grunnlag og en ”multikulturalistisk stat”, som i prinsippet aksepterer betydelig forskjellighet mellom ulike grupper ( Sverige).

Den tredje delen setter relasjonene mellom flertallsbefolkningen og mindretallene i sentrum: Hvordan har det hos begge parter oppstått ulike bilder av ”vi” og ”de”? Har det vært problemer og interessemotsetninger? Hvorfor har noen over tid blitt assimilert, mens andre har opprettholdt seg sjøl som en egen gruppe? Hvilke prosesser fører til inkludering eller ekskludering?

Emnet kan med fordel koples sammen med:

Andre anbefalte emner:

Hva lærer du?

Studentene skal erverve en grunnleggende oversikt over flyttebevegelser i moderne tid. Videre skal en forstå sammenhengen mellom typen stat og forståelse av hva en nasjon er og politikken overfor etniske mindretall. Endelig skal en gjøre seg kjent med noen grunnsynspunkter på hvorfor forholdet mellom flertall og mindretall forløper ulikt. Ved å tilegne seg ulike mulige forklaringer på slike prosesser skal studentene lære å vurdere historiske teorier mot hverandre. Emnet krever også at en reflekterer over forholdet mellom verdisyn og vitenskap. En skal kunne drøfte sosiale, politiske og normative spørsmål som har reist seg i fleretniske samfunn. Studentene skal utvikle evne til kritisk lesning, akademisk skriving og selvstendig tenking. Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding på utkast skal de lære å framstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte og å se styrker og svakheter ved egen og andres tekster.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer)

NB: Obligatorisk oppmøte : Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang. Hvis du unnlater å møte første gang det er undervisning, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.

Eksamen

Emnet vurderes med en kvalifiseringsoppgave og en tre dagers hjemmeeksamen.

Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres åttende gang. Oppgaven skal være på 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen.

Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerklæringsskjema

Hjemmeeksamen : Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen bedømmes med bokstavkarakter.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Karakterskala

Ønskes begrunnelse for karakter på en skriftlig eksamen må studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten må inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan nås på.

Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Vær oppmerksom på at alle klager må være begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Undervisning

Ikke avklart

Eksamen

Ikke avklart

Undervisningsspråk

Norsk