Dette emnet er nedlagt

HIS4333 – Kunnskapseliter og statsutvikling i Norge og Europa i det 19. og 20. århundre

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Temaet for dette emnet er kunnskap og makt i det moderne samfunn. Det tar for seg kunnskapsbesittende eliter og hvilken posisjon og funksjon disse har hatt i det norske og vesteuropeiske samfunn gjennom disse to hundreårene. Kurset presenterer ulike måter å analysere samfunnsutviklingen gjennom dette tidsrommet på, og ser på hvordan kunnskapselitenes makt og plass forklares ut fra disse.

Vi følger en utvikling hvor samfunnet i utgangspunktet styres av en fåtallig elite, og hvor det i land om Norge igjen er en enda mer fåtallig kunnskapselite (embetsmennene) som innehar en sentral posisjon innenfor denne eliten. Neste fase i utviklingen innebærer en politisk demokratisering, med bredere deltagelse i samfunnsstyringen, men hvor spesialiserte kunnskapseliter inntar mer og mer sentrale maktposisjoner i takt med utvidelse og diversifisering av offentlig virksomhet og myndighetsområde og i utviklingen av bedrifters og organisasjoners byråkratier. Vi avslutter med analyser av kunnskapselitenes plass i etterkrigstidens velferdsstat.

Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er også ment å kunne kombineres med:

Andre nyttige historieemner:

Hva lærer du?

Studenten skal tilegne seg kunnskap om kunnskapens rolle for maktforhold i Norge og i utvalgte vestlige samfunn gjennom 1800-1900-tallet, og være fortrolig med forskjellige måter dette forholdet er analysert på av historikere og samfunnsvitere. Studenten skal særlig kunne gjøre rede for teorier om profesjonenes fremvekst og maktposisjon, og hvordan profesjonenes stilling henger sammen med fremveksten av en moderne velferdsstat og av utviklingen av vitenskapelig kunnskap. Gjennom emnet skal studenten utvikle evnen til kritisk lesning, selvstendig tenkning og evne til å formulere presist og nyansert skriftlig.

Studentene skal utvikle evnen til å vurdere forskningen på selvstendig grunnlag.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Opptak på masterprogrammet i historie.

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer.

Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2333 – Kunnskapseliter og statsutvikling i Norge og Europa i det 19. og 20. århundre (nedlagt). På semestersiden til HIS2333 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste

Eksamen

Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.

Hjelpemidler

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Ønskes begrunnelse for karakter på en skriftlig eksamen må studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten må inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan nås på.

Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Undervisning

ikke avklart

Eksamen

ikke avklart

Undervisningsspråk

Norsk