Blogg: Designkultur - Side 8

Publisert 30. nov. 2014 14:11

Å forstå eller avdekke den iboende “meningen” i en ting, tekster, klær, tale, kroppsspråk, m.m. (alt som kan kan brukes til å konstruere en løgn som Umberto Eco skrev) kan være en gunstig tilnærming i mange ulike disipliner; bl.a. litteraturvitenskap, medievitenskap, kunstteori og ikke minst innen design. Hva betyr et designobjekt, hvordan betyr det noe, og hvorfor? Semiotikk dette som problem, metode og mål. Hvor semantikken fokuserer på ordet og setningens iboende mening, fokuserer semiotikken på hvordan alle typer tegn utrykker noe alene, og i en struktur med andre objekter. Som Roland Barthes hevder i boken The Semiotic Challange kan ikke et objekt unnslippe en mening - objekter som tilsynelatende er skapt uten mening har nettopp meningsløsheten som sin mening. Et objekt hos Barthes er i hans bok The Semiotic Challange definert slik: “[...] as what is fabricated or produced; it is of finite substance, standardized, formed, and normalized... the object is then above all defined as an element of consumption… ”.

Publisert 25. nov. 2014 21:08

Tradisjonelle norske strikkegensere har en form som i stor grad følger av produksjonsmetoden: De har som regel primærsnitt, de blir i stor grad strikket nedenfra og opp, og er vanligvis rundstrikket (Sundbø 1998). Det vil si at samtlige sømmer er rette, og at fram- og bakstykke strikkes samtidig og sammenhengende slik at hver rad er en runde der tråden (og radene av masker) går i spiral oppover. Bruken av primærsnitt og rundtrikk gjør strikking og montering raskere og enklere, med få og rette sømmer og kanter. Dekoren følger genserens utforming og gjenspeiler strikketeknikkens muligheter og begrensninger. Strikkede mønstre er i "raster" der hver maske utgjør en firkant, diagonale linjer er derfor i  trappetrinn. Rundstrikking innebærer at motivet løper horisontalt når man strikker flerfarget. Flerfarget mønster har en praktisk funksjon i tillegg til den dekorative, det gjør genseren tykkere og dermed varmere. Tråden til de fargene som ikke strikkes blir trukket på baksiden av strikketøyet langs mønsterrapporten, og utgjør dermed et ekstra lag. Ulempen er at dette krever mer garn, det er dyrere å kjøpe garn til et plagg med flerfarget mønster.

Publisert 21. nov. 2014 22:26

Hvordan har en strikkegenser fra 1953 blitt så kjent at man velger å bruke mønsterrapporten på sengetøy, mobildeksler og valgkampbrosjyrer? Mot slutten av 1920-tallet fikk strikkingen et stort oppsving, håndstrikkede gensere var ikke lenger bare til sportsbruk. Da Annichen Sibbern utga "Norske strikkemønstre" i 1929 ble det populært å strikke tradisjonelle mønstre også for motebevisste bykvinner. Tiden var preget av nasjonal stolthet og et fokus på det norske, og slik ble mønstrene del av en større tendens. Et av mønstrene som ble gjengitt var til Telemarksgenseren, og dette inspirerte flere strikkersker enn Unn Søiland Dale. Da Søiland Dale designet Mariusgenseren ble mønsterets norske tilhørighet forsterket av at genseren ble strikket i flaggfargene rødt, hvitt og mørkeblått. Fargebruken ga også et moderne preg og bidro nok sterkt til genserens popularitet året etter at Oslo arrangerte vinter-OL. Det var heller ikke noe minus med den sterke tilknytningen til en av tidens populære filmer.

Publisert 20. nov. 2014 15:41

I 1935 ble sjokoladekjeksen Kit Kat lansert i London. Sønnen til fabrikkeier Johan Throne-Holst i Freia smakte en Kit Kat under et besøk i England, og falt for denne velsmakende kjeksen trukket med sjokolade. Faren tok med idéen hjem, og utviklet, etter å ha fått en avklaring med den engelske produsenten, et tilsvarende produkt for det norske marked.  Kvikk Lunsj ble lansert i 1937, og relansert i sin nåværende form i 1938.

Publisert 17. nov. 2014 22:59

De siste årene har Converse All-Starskoene gått fra å nesten utelukkende bli forbundet med en viss brukerkultur, til å bli ekstremt populære og ha oppnådd høy status i nærmest alle sosiale grupper og klasser. Tross endringen, synes Converse allikevel å holde på sin opprinnelige brukergruppe og til en viss grad image. Jeg ønsker å se litt på hvordan og hvorfor skoene som ofte på folkemunne er blitt omtalt som både stygge, billige og uergonomiske nå blir sett på "alles" fot. Jeg ønsker å se på hvordan den nye og den opprinnelige brukerkulturen tilnærmer seg skoen, og ikke minst hvordan den opprinnelige brukerkulturen forholder seg til at skoene er blitt mer kommersielle, og ikke lenger representerer visse holdninger eller kunstneriske uttrykk i like stor grad.

Publisert 17. nov. 2014 10:07

Prasad Boradkar tar opp i boken "Designing things" problematikken rundt en gjenstands tilhørighet til mange ulike fagretninger. En krukke, for eksempel, kan ha betydning for så mange, og ulike, fagretninger som designkultur selvfølgelig,men også industridesign, kunsthistorie, antropologi, arkitektur, industridesign, og materialstudier. Det kan være lett å glemme hvor omfattende en studie av en designgjenstand kan gjøres. Ved å velge et tematisk perspektiv, slik vi gjør det i forbindelse med semesteroppgaven, velger vi også vekk mange andre måter å forstå denne gjenstanden på. Dette er noe jeg synes er viktig å huske på.

Publisert 14. nov. 2014 09:56

Det tok mer enn 45 år før Unn Søiland Dale i 1998 ble anerkjent som Marius-genserens designer. Tatt i betraktning hvilken posisjon genseren og mønsterrapporten har i dagens norske samfunn, er dette overraskende. Marius-produktene er mange og varierte, med babybodyer, grytekluter, sengetøy, puter, paraplyer, krus og annet husgeråd i tillegg til flere varianter av genseren. Marius har blitt en designklassiker. Likevel er det få som reflekterer over at mønsteret har en opphavskvinne.

Publisert 4. nov. 2014 00:07

“Design is medicinal, sometimes chemically active, sometimes just a placebo. Like any medicine it has side effects. Inside pollution is without a doubt one of the most harmful of them. Andrea could be considered like a sort of remedy for the side effects of design.” - M. Lehanneur

Publisert 3. nov. 2014 18:26

I 1953 ble en genser lansert som håndstrikkemodell nr. 229 av Sandnes Uldvarefabrik. Mønsteret var laget av Unn Søiland Dale, og hun fikk 100 kroner for jobben. Betalingen og kontrakten var tilpasset hobbystrikkersker, Søiland Dale som på denne tiden var vel etablert som designer og forhandler av strikkeplagg ble ikke kreditert. Genseren var en av flere gensere tegnet av Søiland Dale som ble brukt av Marius Eriksen og de andre skuespillerne i filmen "Troll i ord" fra 1954, og dette ga en enorm etterspørsel etter mønster, garn og ferdige gensere. Siden Eriksen også var modell for bildet på mønsteret, ble Marius-genseren raskt et begrep. Designet ble kopiert av andre garnfabrikker, men da Søiland Dale gikk til sak konstaterte retten at et strikkemønster ikke kunne ansees som design og derfor ikke var beskyttet av loven! Det ble ny rettssak i 1998, som endte i forlik. Sandnes Uldvarefabrik var da for lengst en del av børsnoterte Saga Tex, og mønsteret var overtatt av Dale garn & trikotasje. De hadde begynt å lage maskinstrikkede versjoner av genseren, noe den opprinnelige kontrakten ikke dekket. Søiland Dale var heller ikke kreditert som designer.  Hun ble tilkjent erstatning og retten til å bli navngitt ved bruken av hennes designarbeider. Det ble også etablert at samtlige produksjonsrettigheter til Søiland Dales mønstre og modeller tilhører hennes selskap Lillunn Sport AS, og det er de som i dag gir tillatelse til bruk.

Publisert 28. okt. 2014 22:52

Ei blå, gamal kasse. Min første bil. Kilometerstanden viste vel 308 000 km. Mange bilar er vraka før dei når ei slik køyrelengde. Men for ein Toyota Hiace er ikkje trehundre noko høgt tal.

Publisert 29. nov. 2013 12:12

I det første blogginnlegget om norgesglass, nevnes det at glasset har fått en renessanse i de senere årene på grunn av retrotrender. Det kan òg tilføyes at DIY-bevegelsen gjør sitt for å bidra til populariseringen av objektet.  I semesteroppgaven anvender jeg Moods of Norways bruk av norgesglass som case, for å belyse objektets meningsinnhold. Det vil også knyttes til temaet 'retro og nostalgi' fra pensum.

Publisert 29. nov. 2013 11:49

1957 var et spesielt år for musikkindustrien.

Publisert 29. nov. 2013 01:28

Tripp Trapp®-stolen har en enkel konstruksjon. Grunnrammen består av to horisontale baser, eller føtter, med en kraftig sarg, samt to diagonale, oppadgående ryggstolper/vanger festet på disse. Stolpene er sammenføyd i ryggpartiet med to bøyde finérstykker som danner en liten, men behagelig flate for ryggen å hvile mot. Ryggstolpene har også innfelt avrundede hakk langs hele innersiden. Her plasseres sitteflaten og fotstøtten, som forflyttes ettersom brukeren vokser. På sitte- og fotflaten kan dybden justeres, igjen slik at produktet alltid er tilpasset brukeren. I området ved ryggstøttene finner man også festemekanisme for en egen setebøyle for små barn. I tillegg til disse elementene finner man to stålrørssarger i forskjellige høyder. Alle stolens kanter er avrundede, og hele produktet er laget i heltre og finér av bøk.

Publisert 28. nov. 2013 18:29

Jeg argumenter i oppgaven for at den grafiske profilen til 4AD er en essensiel del av hvordan ”the 4AD sound” ble forstått. Det atmosfæriske lydbildet ble tilsynelatende speilet i de drømmende og ekspressive omslagene til den grafiske designeren Vaughan Oliver, som arbeidet sammen med fotograf Nigel Grierson og typograf Chris Bigg i designfirmaet 23 Envelope (senere i v23 uten Grierson). Omslagene bruker collage-teknikker og teksturer på en måte som hinter om punkens klipp og lim-uttrykk. Samtidig tok Vaughan Oliver eksplisitt avstand fra den ”postmodernistiske”, approprierende stilen han mente andre grafiske designere jobbet med, f.eks. Peter Savilles arbeider for Factory Records. I følge Oliver var hans egne arbeider mer inspirert av bl.a. de stemningsskapende filmene til David Lynch og Andrei Tarkovsky.

Emneord
Siste kommentarer Mer ...