Blogg: Designkultur - Side 9

Publisert 28. nov. 2013 11:29

Dette blogginnlegget er viet historien om hvordan Drammen Glassverk, som leverte norgesglass til et helt land i nesten 50 år, ble en ledende produsent av vindusglass i Norge:

Publisert 27. nov. 2013 21:59

Her er noen eksempler på hva som kalles ”The 4AD sound”. Det er snakk om et slags atmosfærisk lydbilde som musikkritiker Simon Reynolds har kalt ”goth lite”, og som strengt tatt egner seg best til 4AD bandene Cocteau Twins og Dead Can Dance, samt studioprosjektet This Mortal Coil. I oppgaven er jeg interessert i å se på hvordan denne betegnelsen bygger opp merkevaren 4AD.

Publisert 27. nov. 2013 18:31

I 1980 lanserte Norges Kooperative Landsforening (NKL) sine Blå-Hvite varer. Blå-Hvit serien skulle være et billigere alternativ med ren konsumpolitisk samvittighet. Under lanseringen 5. februar 1980 fikk nysgjerrige journalister utlevert en pose fylt med blå og hvite varer, og en nøye planlagt tale. Hva som ble sagt under pressekonferansen var blitt nøye innlært og var skrevet etter NKLs markedsavdeling sin mal. Taleren skulle presisere at den nye serien var et utspill i debatten om hvordan vi forholdt oss til et moderne forbrukssamfunn, den skulle presisere at produktene ikke var av dårligere kvalitet, han skulle forklare at produktene ble lagd i Norske og Svenske fabrikker. Men viktigst av alt skulle han forklare at NKL tok avstand fra reklame og markedsføringshysteriet de mente preget det Norske markedet. Blå-Hvit skulle vær en reklamefri vareserie.

Publisert 24. nov. 2013 14:20

Produsenten av Tripp Trapp-stolen, Stokke Fabrikker, var en bedrift som ikke var redd for å prøve ut nye ting, og søkte mot nye og moderne måter å utøve design på. Hovedvekten av deres produksjon siden oppstarten i 1932 lå i stoler og salonggrupper. Peter Opsvik tegnet for Stokke Fabrikker fra allerede 1967, før Tripp Trapp ble antatt av dem i '72. Opsvik  skulle bli en gjennomgangsfigur i Stokkes suksesser, og designet ergonomisk utviklede møbler for liten og stor. Selskapet skulle etterhvert identifisere to satsningsområder; utstyr for barnet, deriblant Tripp Trapp, og the Movement Collection, som bestod av sittemøbler for voksne, hvor Gravity balans og Variable balans kanskje er de to mest kjente.

Publisert 23. nov. 2013 18:07

Gutten tenkte ikke så meget over egget, superegget eller Piet Hein på mange år. Det ble liggende i skinnposen – innerst i skuffen i skrivebordet. Etter som tiden gikk, ble han grafisk designer. I den utdannelsen fikk han innsikt i idéarbeidets mystiske irrganger. Gitt et problem, kan løsningen finnes hvor som helst, og når som helst. Å finne den rette og gode løsningen handler om å være våken, tilstede og reseptiv like mye som analytisk, beregnende og konstruktiv. En forutsetning for og en plan for å utvikle god kreativitet kan være å utarbeide rigide rammer og detaljerte briefinger med målgruppeberegninger, produksjonsanalyser og tidsstudier med tilhørende HMSmodeller og brukervennlighetsanalyser. Et bevis på at det ikke alltid virker er produksjonen av Ford Edsel, som ble lansert i 1958 og produsert frem til 1960 - ble en markedsmessig flopp på tross av grundig forarbeid. Den ble imidlertid et verdifullt samlerobjekt mange tiår etter. Men så det finnes eksempler på det motsatte. En vandring med åpent sinn kan gi gode kreative levedyktige resultat. Picassos arbeid Oksehode som han laget i 1943, er en bronseavstøpning  av en assemblage som bestod av et sykkelstyre og et sykkelsete. En kunstkritiker skal ha bemerket at det maleren kunne se at to slike deler til sammen kunne bli et oksehode vel måtte ansees som genialt. Men kunstneren ville ikke være med på det. Det ville først være genialt, sa Picasso, om noen så denne ligge i veikanten, plukket det opp og sa: ”Dette oksehodet kan jeg lage en sykkel av.”

Publisert 23. nov. 2013 14:26

Utviklingen av kontaktliser siden 1973 har nådd uanede høyder. Den gang da kontaktlinser var et objekt som "forsvant" når man satte de på seg kan man idag sette man på seg kontaktlinser som et smykke. Man kan skifte øyenfarge, man kan sette på seg tigerøye og så videre. Man tar på seg eksotiske konaktlinser og går på party. Men hva er årsaken til denne endringen?Det spørsmålet lar seg ikke forklare med noen få ord. Bruken av media er en liten del av svaret .Objektet har gått fra å være et luksusobjekt i 1973 til hverdagsobjekt og har på nytt blitt et luksusobjekt. Skaper designere nye produkter som svar på menneskenes ønsker eller skaper de nye ønker? Thats the question. 

Publisert 18. nov. 2013 17:49

Hva har skjedd med kontaktlinsebruken i de siste 40 år? Som mye annet i samfunnet har utviklingen av duppeditter, ting og tang gått fremover med stormskritt.  Hvem brukte kontaktlinser for 40 år siden og hvem bruker kontaktlinser idag. For 40 år siden var kontaktlinsebruk i Norge lite kjent. Idag er det et hverdagsobjekt for mange mennesker som man "kler" på seg om morgenen. Dette objektet har den egenskapen at det "forsvinner" når det brukes.Men funksjonelt er det.

Publisert 17. nov. 2013 12:18

Etter gjesteforelesningen til Grace Lees-Maffei har jeg tenkt litt videre på hvordan norgesglasset, som et stykke designkultur, kan forstås i et medierings-perspektiv. Lees-Maffei fortalte oss om sin kommende bok «Iconic Designs: 50 Stories about 50 Things», der hun belyser hvilken rolle mediering spiller i dannelsen av designikoner. Slik utfordrer Lees-Maffei konvensjonelle oppfatninger om at tingene får ikonstatus i kraft av designet eller produsenten.  Objekter får gjerne status som kulturelle ikoner gjennom mediering og forbruk, og ikke kun som produkt av profesjonelle aktørers skapende praksis, eller i kraft av designerrollen.

Publisert 15. nov. 2013 14:32

Grunnet en stor boligmangel i gjenreisningsperioden etter krigen valgte brukskunstnerne i Norge å igjen legge hovedvekten av sitt arbeid på å utarbeide det praktiske og nyttige utstyret til boligen. Boligene ble mindre i størrelse og mange familier ble tvunget til å klare seg på mindre plass. I kunsthåndverk- og designkretser skapte situasjonen etter krigen en følelse av et felles ansvar for å bygge opp en nasjonal boligkultur. Norske arkitekter, designere og brukskunstnere tok på seg ansvaret for å gi folket maksimal innendørs velvære og gjennom diverse kanaler ønsket de å renske opp i det unyttige i boligen, det uten funksjon, og gi folket en forståelse av hva som var til deres eget beste. To utstillinger i Oslo skulle angivelig gi fasiten til det å bo, henholdsvis Bo riktig og fremvisningen av OBOS-leilighetene 12 riktige i 1950.  

Publisert 10. nov. 2013 22:05

Året er 2009. Elleve norske designere har kommet frem til at furu har fått alt for mye pes de siste åra, og vil gjøre noe med det. Resultatet blir utstillingen Furuhælvetica, som både spiller videre på den åpenlyse koblingen til det godt brukte uttrykket furuhelvete, men som også sender signaler om noe kjent og kjært. Noe solid og allsidig – som den berømte og nærmest opphyllede fonten Helvetica.  

Publisert 10. nov. 2013 19:42

Forhandlingsgenerasjonen. Det er visst det dagens barn kalles. De er generasjonen som oppfatter foreldrenes beskjeder mer som forslag enn som ordrer, og ressonerer seg frem til hva de vil svare. De er også generasjonen med smarttelefon før de er ti(gjerne en spesielt utviklet for barn), vasker i barnehøyde på offentlige toaletter og sannsynligvis en drøss av andre slike tilbud i sikte, levert av designere uteksaminert fra en av skolene som spesialiserer seg på nettopp slik barnedesign.
De er generasjonen som lever på sine egne premisser.

Publisert 2. nov. 2013 21:14

I Lasse Brunnströms kapittel Hjälpmedel för ett säkrare och jämlikare liv’ i boken «Svensk industridesign forteller han om Henry Dreyfus og hans headset som et eksempel på ergonomisk design, men praktisk som det er bærer headsettet preg av en mer tayoristisk motivasjon (at de frigjør hender slik at man samtidig med telefonsamtalen kan bruke hendene til notater eller annet arbeid) enn rent ergonomisk – spesielt om man sammenligner med hva som skjedde fem år etterpå.

Emneord
Siste kommentarer Mer ...