Mer om NKLs merkelige merkeløse varer

 

På grunn av sameiestrukturen i NKL hadde det som begynte i 1906 som et småborgerlig prosjekt tiltrukket seg et bredere spekter av meninger. Med en tilstrømning fra den reformvennlige middelklassen, bondestanden og deler av den sosialistiske arbeiderklassen hadde de fått en finger på den norske pulsen. Når den franske dagligvarekjeden Carrefour lanserte sine merkeløse "la bombe Carrefour" produkter i 1976 så Kooperativets Landsforening varenes utforming som et uttrykk for strømninger som preget det norske syttitallet. Og i 1978 lanserte de sitt første merkeløse produkt uavhengig av den Blå-Hvite vareserien, NKLs tannkrem "Tannkrem" ble en moderat suksess og to år senere tok de skrittet helt ut og satte Blå-Hvite varer i butikkhyllene (Reel Hendel s.15).

Ikke bare var NKL i en posisjon hvor de hadde en stor nok markedsandel til å satse på blå-hvite varer men de slapp også eventuelle problemer med produsenter som ikke var positivt innstilt til merkeløse varer. I 1911 kjøpte de opp Margarinfabrikken og gjennom samarbeid med det svenske kooperativet kunne Nordtend, Nordchoklad, Røa fabrikker og Stavanger packing produsere Blå-Hvite varer selv. At varene var produsert av NKL selv var noe av hovedgrunnen til at kunne påta seg ansvaret for å selge konsumvennlige varer til en lavere pris en den generelle prisantydningen (Reel Handel s43). I 1980 skulle varene lanseres i NKL sine utsalg, svenskene hadde lansert sine merkeløse produkter året før. De hadde valgt en enkel hvit innpakning med en edruelig blåfarge som kontrast, NKL så seg enige i utformingen og valgte å gå for samme modell. Emballasjen skulle støtte varenes image som et ærlig produkt for en fornuftig kunde. Produktenes navn skulle stå klart og tydelig på pakken, og den svenske kooperasjonen hadde valgt seriff font futura på produktene, en font med opphav i Bauhaus bevegelsen i Tyskland fra nitten tjueårene e (Know your type Futura), noe NKL også fulgt. Selv om det med stor sannsynlighet gikk de fleste kundene hus forbi er valget av font en god indikator på den edruelige og praktsyke tilnærmingen til konsum NKL promoterte, og gir et godt innblikk i den praktiske og rasjonelle bak Landsforeningens konsumideologi.

Av Øistein Holm Bergesen
Publisert 28. nov. 2013 18:03 - Sist endret 24. juni 2015 09:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere