KULH4301 – Kulturhistorisk nærlesning II

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet er viet nærlesning av et avgrenset tekstkorpus innenfor europeisk kulturhistorie. Materialgrunnlaget vil variere mellom hver gang emnet tilbys og kan være hentet fra en bestemt diskurstype eller sjanger, eller knyttet til et avgrenset tema, kulturelt fenomen eller historisk periode.

Tekstene skal utforskes gjennom nærlesning, ut fra ett eller flere perspektiver innen kulturhistorisk fagtradisjon, for eksempel mentalitets-, begreps-, eller kunnskapshistorisk.


Tema H2022: Historie og etnografi i et splittet Norge

I dette emnet skal vi bruke nærlesning som metode for å forsøke å forstå hvordan historie og etnografi ble tolket og brukt i et Norge som for ettertiden fremstår som sterkt splittet både kulturelt og politisk. Spesielt i 1800-tallets siste tiår ble spenningene mellom høyre og venstre i politikken skjerpet. Høydepunktet ble innføringen av det parlamentariske systemet, politiske partier og riksrettssaken mot den sittende regjeringen. Under disse spenningene lå dype konflikter i tolkningen av hva det norske samfunnet skulle være og hvordan det kunne forstås.

I denne situasjonen ble forståelsen av historien og av befolkningen viktige. Fokus i denne nærlesningen skal være professor Yngvar Nielsen (1843-1916). Han skrev mye om norsk historie, også om den nære historien. Nielsen var dessuten bestyrer av Universitetets etnografiske museum. Både som museumsmann og som etnografisk feltarbeider var han sentral, ikke minst som forfatter av en reisehåndbok for Norge. Nielsen skrev også flere selvbiografiske tekster, der han reflekterte over sin egen rolle i sin egen tid.

Først i nyere tid har forskere for alvor løftet frem Yngvar Nielsen, som i egenskap av Høyre-mann og unionstilhenger tilhørte «den tapende parten» i de politiske og kulturelle konfliktene.

Gjennom semesteret skal vi skal lese og analysere en rekke sentrale Nielsen-tekster og sette dem inn i en større sammenheng både tekstlig, kulturelt og politisk. Til det kan vi hjelpe oss med noen nyere lesninger av Nielsens forfatterskap, men selvsagt også forholde oss kritisk til disse lesningene.

Gjennom å lese disse tekstene er det mulig å få en nærmere forståelse av hvor splittet Norge faktisk var allerede for 150 år siden. Vi vil også se på hvordan humanistisk vitenskap ble satt inn en større sammenheng, og hvordan en enkelt aktør brukte vitenskap, observasjon og selvrefleksjon som instrumenter for å orientere og posisjonere seg i en konfliktfylt verden.

Hva lærer du?

Studentene får inngående kunnskap om tekstkorpuset som utforskes. Gjennom eget arbeid får de erfaring med hvordan teoretiske perspektiver kan anvendes og en viss innsikt i hvordan ulike teorier anvendt på samme materiale kan produsere ulike resultater.

Etter å ha gjennomført emnet behersker studentene tekstanalytisk forskningshåndverk. Gjennom egen praksis har de lært seg å:

  • stille relevante, historisk og teoretisk motiverte spørsmål til tekstene
  • fortolke enkelttekster
  • beskrive og systematisere trekk ved et større korpus.
  • presentere fagstoff både skriftlig og muntlig

Opptak og adgangsregulering

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Undervisning

Undervisningen gis i form av seminarer.

Tekstene skal være lest på forhånd og det forventes aktiv deltakelse i seminarene. Forberedelsene til seminarene er oftest individuelle, men gruppearbeid er også aktuelt.

Obligatorisk aktivitet

  • Minimum ett forberedt innlegg

Innlegget skal være i form av kommentarer eller spørsmål til en tekst som ikke inngår i materialet for semesteroppgaven.

Eksamen

Semesteroppgave.

Emnet vurderes med semesteroppgave på ca. 10 sider. Oppgaven skal være en historisk og teoretisk motivert analyse av en eller flere tekster. Problemstilling for oppgaven utarbeides av studentene i samarbeid med faglærer.

Tidligere eksamensoppgaver og sensorveiledninger

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se eksempel på hvordan du refererer riktig.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Master

Undervisning

Hver høst

Eksamen

Hver høst

Undervisningsspråk

Norsk