Rapport for SAS 2504, Politisk kultur i Sør-Asia.

 

Politisk kultur i Sør-Asia er et kurs som søker å belyse politikkens form i India, hvilken funksjon den fyller, og hvordan politikken relaterer til samfunnet. Kurset har en historisk tilnærming, der arven fra kolonitiden og utviklingen av den politiske kulturen tas opp. Kurset søker også å belyse mer lokal politisk kultur, gjennom fokus på delstatsnivået i India. I tillegg tar kurset opp viktige teoretiske problemstillinger som gjenspeiler forskningslitteraturen på dette området. Pensumet er nesten utelukkende på engelsk, og er på grunn av det teoretiske siktemålet forholdsvis komplisert. Kurset har syv forelesninger og syv seminarer. Seks av disse har India som tema, mens en forelesning er viet Pakistans politiske kultur. I vårsemesteret 2009 underviste både Kenneth Bo Nielsen og undertegende, ettersom sistnevnte hadde farspermisjon deler av semesteret. Eksamensformen i dette kurset er 4-timers skoleeksamen. I tillegg måtte alle ha bestått en kvalifiseringsoppgave underveis. Rapporten bygger på spørreskjema lagt ut på Fronter (4 respondenter), eksamensresultater samt mine egne erfaringer.

Kurset har følgende forelesninger:

Spørreskjemaet og eksamensresultater viser at studentene har tilegnet seg stoffet på en god måte. 9 av 11 studenter fikk B eller C. Det var ingen som strøk, og alle som leverte kvalifiseringsoppgave besto denne. Dette tyder på at kursets oppbygning, i form av forelesninger, seminarer og pensumlitteratur fungerer bra. Lite er endret fra tidligere år, og situasjonen har vært ganske lik da med tanke på eksamensresultater. Spørreskjemaet bekrefter også at studentene stort sett er fornøyde med kurset. Men det er noen tilbakemeldinger som tar opp enkelte problemområder. Disse bør tas på alvor, særlig siden kurset har fått liknende tilbakemeldinger før. Jeg vil derfor vie denne rapporten til disse områdene, og skissere mulige løsninger.

Det første problemet gjelder eksamensformen. Skoleeksamen passer ikke i dette kurset skriver flere av studentene. Jeg er helt enig i dette. Kurset er som nevnt komplekst, både teoretisk og empirisk. Det er således få enkle svar, og det stilles strenge krav til studentene hva gjelder refleksjon og drøfting. 4 timer med skoleeksamen er derfor ikke passende til en slik øvelse. Det er også tydelig at studentene gjorde det bedre på kvalifiseringsoppgavene enn på selve eksamen. Besvarelsene her var faktisk så gode at jeg vil påstå at kvaliteten på studentene var bedre enn det eksamensresultatene tyder på. Eksamensformen på SAS 2504 bør derfor være hjemmeeksamen, eller eventuelt mappeinnlevering. Jeg mener at førstnevnte helt klart er å foretrekke. Hvorvidt kvalifiseringsoppgaven bør bestå er jeg usikker på. Jeg mener at den kanskje er noe overflødig, og kan erstattes med oppgaveskriving i seminarene. Min erfaring er at 7 seminarer er i overkant av hva som er nødvendig i dette kurset. To av disse bør derfor kunne settes av til oppgaveskriving.

Det andre problemet gjelder kursets vektlegging av India. Flere av studentene har pekt på at de savner mer om Pakistan, samtidig som Nepal, Bangladesh og Sri Lanka er helt fraværende. Dette har de helt rett i. Indiafokuset gjenspeiler instituttets ressurser på dette området, samtidig som India jo er det dominerende landet i Sør-Asia, noe også faglitteraturen gjenspeiler. Eventuelle løsninger på dette problemet må diskuteres innad i Sør-Asiaseksjonen. Slik jeg ser det er det flere veier å gå: Vi kan være mer ærlige på at India er kursets hovedfokus, selv om dette ikke gjenspeiles i kursets navn. En annen løsning kan være å ha flere gjesteforelesninger. Vi har ressurser nok til å gi forelesninger om både Bangladesh og Sri Lanka, samt mer utfyllende om Pakistan. Dette kan bakes inn i kurset, eller være et supplement som studentene selv kan velge om de vil delta på. En slik løsning er mulig innenfor kursets eksisterende rammer. En tredje løsning er å integrere både Nepal, Bangladesh og Sri Lanka på pensumlisten og i forelesninger, men dette kan ikke gjøres innenfor rammene av det nåværende kurset. Da må SAS 2504 gjøres om, slik at det gir 15 studiepoeng.

Det tredje problemområdet er at flere av studentene synes kurset er vanskelig og lite oversiktlig. Eksamensresultatene tyder på at studentene har tilegnet seg stoffet på en god måte, så dette kan ikke være noe stort problem. Men jeg er samtidig enig i at kurset er komplisert. Graden av kompleksitet skyldes i stor grad at studieobjektet er nettopp komplekst. Dette fordrer god formidling fra undertegnedes side, og kanskje bør listen legges litt lavere, ved at noen teoretiske tilnærminger forenkles eller tas bort. En slik løsning er ikke optimal, men kan bidra til at studentene føler at de har bedre oversikt. Kursets kompleksitet skyldes også at noen av pensumbidragene er vanskelige. Jeg vil derfor vurdere om noen av bidragene kan byttes ut med enklere tilnærminger.

Som nevnt over er det ingenting som tyder på at kurset ellers trenger endring. Det har blitt undervist i Politisk kultur i Sør-Asia flere år, og alle tilbakemeldinger og eksamensresultater tyder på at dette kurset oppleves som spennende og at det har nok undervisning og en god pensumliste.

Blindern 24. august 2009.

Lars Tore Flåten.