Rapport for SAS 2504, Politisk kultur i Sør-Asia. Vår 2010

Materiale for denne rapporten er tilbakemeldinger fra studentene (4 respondenter), tilsynsrapport, statistisk materiale, tidligere rapporter og egne erfaringer.

Kursets oppbygning

Politisk kultur i Sør-Asia er et kurs som søker å belyse politikkens form i India, hvilken funksjon den fyller, og hvordan politikken relaterer til samfunnet. Kurset har en historisk tilnærming, der arven fra kolonitiden og utviklingen av den politiske kulturen tas opp. Kurset søker også å belyse mer lokal politisk kultur, gjennom fokus på delstatsnivået i India. I tillegg tar kurset opp viktige teoretiske problemstillinger som gjenspeiler forskningslitteraturen på dette området. Pensumet er nesten utelukkende på engelsk, og er på grunn av det teoretiske siktemålet forholdsvis komplisert. Kurset har syv forelesninger og syv seminarer. Seks av disse har India som tema, mens en forelesning er viet Pakistans politiske kultur. Imidlertid ble to av seminarene byttet ut til fordel for gjesteforelesninger; det ene om religion og politikk på Sri Lanka, det andre om politisk kultur i Bangladesh. Dette kommer jeg tilbake til i evalueringsdelen. Kurset har følgende forelesninger:

  • Patroner, klienter og subalterns. Grunnbegreper.
  • Fasene i indisk politikk
  • Primordial og instrumental: Opptøyer med fokus på hindunasjonalisme
  • Kaste og politikk
  • Politiske ledere, fokus på sør
  • Bondekommunisme
  • Nasjonalisme, fokus på Pakistan 

Kurset har hjemmeksamen som eksamensform. For å gå opp til eksamen må studentene ha godkjent kvalifiseringsoppgave. De får velge mellom to problemstillinger, og får to forsøk på å få godkjent. Penusumlitteraturen er for det meste på engelsk, og er tilgjengelig i kompendier, på Akademika og delvis på UB. Noen av bidragene er i form av tidsskriftsartikler på nett, og kan lastes ned fra en universtitetsmaskin.

 Evaluering

I evalueringen har jeg også integrert endringer siden forrige rapport samt forslag til forbedringer. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at de er jevnt over fornøyd med kurset som helhet, med forelesninger og seminarer. Faget er forholdsvis komplekst, med mange teoretiske pensumbidrag. Pensumlitteraturen er som nevnt for det meste på engelsk, og i sum krever dette mye av studentene. Studentene i vårsemesteret 2010 gjorde det gjennomgående svært bra. 10 studenter, av 13 påmeldte, fullførte eksamen. Karakterfordelingen var som følger: 3 fikk A, 4 fikk B, 1 fikk C, 1 fikk D og 1 fikk F. Disse resultatene tyder på at studentene klarte å tilegne seg pensumlitteraturen på en svært god måte. Det er allikevel noen problemområder. I tilbakemeldingen fra studentene nevner flere at faget er tungt, at noen av pensumbidragene er utdaterte og at forelesningene bør ha flere power point-skisser. Dette er tilbakemeldinger studenter på dette kurset har kommet med tidligere år også. Ettersom det er mange komplekse problemstillinger og teoretiske problemstillinger, vil det gjøres noen endringer til vårsemesteret 2011. Denne høsten utkommer antologien Demokrati på indisk. Flere av bidragene her er relevante for kurset. 3 av disse bidragene kommer til å erstatte engelskspråklige bidrag på pensumlisten. Dette vil gjøre pensumlitteraturen noe enklere og også mer oppdatert. Forslaget om å benytte mer power point-skisser i forelesningene vil bli fulgt opp. Imidlertid er undertegnede uenig i tilbakemeldingen om at deler av pensumlitteraturen er utdatert. Flere av bidragene er riktignok gamle, fra 1950- og 1960-årene, men disse er helt sentrale i forskningslitteraturen. Mye av debatten er fremdeles sentrert rundt disse klassikerne, og studentene må således være kjent med dem. Dette semesteret var det også noe rot med krav til lengde på kvalifiseringsoppgaven. Dette skal nå være rettet opp i. Arild Engelsen Ruuds pensumbidrag har også vært vanskelig å få tak i. Det må klargjøres i god tid før vårsemesteret 2011 begynner hvorvidt denne boken vil være å få tak i.

Våren 2010 var første semester med hjemmeeksamen. Dette har vært etterspurt fra studentene tidligere år, og henger igjen sammen med fagets mange komplekse problemstillinger. Studentene i år mente at dette var en god eksamensform, noe jeg er helt enig i. Denne ordningen bør derfor videreføres. Et vedvarende problem for dette faget er fokuset på India. Studenter tidligere år har etterlyst flere forelesninger om andre land i Sør-Asia. Dette ble forsøkt rettet opp i år, ved å ha to gjesteforelesninger om andre land enn India. Jeg vil anbefale at denne ordningen videreføres, men den må formaliseres. De vil da erstatte to av seminarene. Kurset vil da ha fem ordinære seminarer, noe jeg mener er tilstrekkelig. I tillegg er det uvisst om pensumlitteraturen bør utvides, for slik å dekke Bangladesh, Sri Lanka, Nepal og Bhutan. Pensumlitteraturen er mer enn stor nok slik den er i dag, og dersom en slik pensumutvidelse gjennomføres, må faget legges helt om. Jeg vil derfor anbefale at gjesteforelesninger dekker behovet for å belyse andre land enn India. SAS 2504 er et kurs som har fungert godt i flere år. Studentene er gjennomgående fornøyde med kurset og de gjør det også bra på eksamen. Jeg vil derfor ikke anbefale at det gjøres store endringer med kurset, annet enn følgende:

  1. Tre bidrag på norsk settes på pensumlisten. Disse vil erstatte tre engelskspråklige.
  2. Forelesningene vil har flere power point-skisser.
  3. Det bør være to gjesteforelesninger om enten Pakistan, Sri Lanka, Nepal, Bangladesh eller Bhutan. Valget av de to er avhengig av aktualitet og ressurser ved instituttet. Disse to forelesningene erstatter 2 seminarer.

                     

 

Blindern 30. august 2010

Lars Tore Flåten.

Publisert 30. aug. 2010 14:30