Pensum/læringskrav

1. Richardson: Pamela, or Virtue Rewarded (del 1)

2. Goethe: Faust, del 1

3. Voltaire: Candide

4. Bronte: Wuthering Heights

5. Flaubert: Madame Bovary

6. Dostojevskij: Forbrytelse og straff

7. Ibsen: Gengangere

8. Kortprosa (brev, essays og noveller): i alt 28 s.

Holberg: "Fortale", "Nødvendige, nyttige og skadelige Studier", "Apologi for Fanden"

Edgar Allan Poe: ”The Tell-Tale Heart”

Anton Tsjekov: “Studenten”

(Alle i Korttekster. Ein antologi, (red.), Jon Haarberg, Jakob Lothe, Hans H. Skei, Gyldendal Akademisk, Oslo 2000.

Camilla Collett: "Husmoderen skal spare" (I kompendiet for LIT 1302).

9. Dikt: i alt 25 s.

Ewald, "Til Sielen. En Ode"

Goethe, "Wanderers Nachtlied II" og "Erlkönig"

Blake, "The Lamb" og "The Tiger"

Hölderlin, "Hyperions Schicksalslied" og "Hälfte des Lebens"

William Wordsworth: “The Solitary Reaper"

John Keats: “Ode on a Grecian Urn”

Alexander Pusjkin: “Profeten”

Elizabeth Barrett Browning: “If thou must love me”

Henrik Wergeland: “Pigen paa Anatomikammeret”

Walt Whitman: “I hear America Singing”

Charles Baudelaire: “Correspondances” og "Anywhere out of the world"

Emily Dickinson: “Dikt 341”

Stéphane Mallarmé: “Au seul souci de voyager”

Paul Verlaine: “Il pleure...”

Sigbjørn Obstfelder: “Navnløs”

(Alle i Dikt fra antikken til vår tid (red.), Jon Haarberg og Hans H. Skei, Gyldendal Akademisk, Oslo 2002.

10. Metodologi, poetikk og sekundærlitteratur:

G.E. Lessing: "Om lover og reglar for diktinga"

Friedrich Schiller: "Om dikterens holdning"

Samuel Taylor Coleridge: "Fantasien, diktet og verset"

Charles Augustin Sainte-Beuve: "Dikterpersonligheten"

Friedrich Nietzsche: "Det apolliniske og det dionysiske"

Wilhelm Dilthey: "Dikterfantasien og livet"

(Alle fra Europeisk litteraturteori fra antikken til 1900), (red. ) Eiliv Eide m.fl., Universitetsforlaget, Oslo 1987, også i ny utgave: Klassisk Litteraturteori. En antologi, (red.) Eiliv Eide m.fl., Universitetsforlaget, Oslo 2007)

Mikhail Bakhtin: Problems of Dostoevsky’s Poetics, kap. 2: ”The Hero and the Position of the Author with Regard to the Hero in Dostoevsky’s Art”.

Jan Watt: The Rise of the Novel, kap. 1: "Realism and the Novel Form".

Peter Bürger: "Institusjonen Kunst som litteratursosiologisk kategori"

(Artiklene finnes i kompendiet for LIT 1302).

Georg Lukács: “Forord til Balzac og den franske realismen” (Finnes i Moderne litteraturteori (red.), Atle Kittang m.fl., Universitetsforlaget, Oslo 2003).

* Frode Helland og Lisbeth Pettersen Wærp, Å lese drama, Oslo, Universitetsforlaget 2005. "Handling og tilstand", s. 53-79, "Framstilling og kommunikasjon", s. 81-100, "Dramatis personae", s. 101-35, "Dramaets tid og rom", s. 137-60, "Det dramatiske språket", s. 161-90.

* Christian Janss og Christian Refsum: Lyrikkens liv Universitetsforlaget, Oslo 2003. Kap. 2: "Alt er rytme!”, kap. 3: ”Poetisk billedbruk”, kap. 4: ”Tematisk og retorisk lesning” og kap. 8: ”Prosadiktet og poesiens grenser”.

*Jakob Lothe: Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse, Universitetsforlaget 2003. Kap. 1: ”Introduksjon", kap. 2: "Narrativ kommunikasjon", kap. 3: ”Narrativ tid og repetisjon” og kap. 4: ”Hendingar, personar og karakterisering”.

 

Tekstene merket med * tilsvarer en basiskunnskap som studenten kan ha oppnådd på andre emner.

11. Litteraturhistorie: Jon Haarberg, Tone Selboe og Hans Erik Aarset: Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen. Oslo: Universitetsforlaget, 2007. S. 295-415.

Publisert 31. mai 2017 11:25 - Sist endret 31. mai 2017 11:25