Sympati og empati i 1800-tallsromanen

Temabeskrivelse for LIT4340A høsten 2019

Begrepet empati stammer fra det tyske Einfühlung (lansert av Robert Vischer, 1873). På engelsk forekommer begrepet fra 1909, og én nærliggende måte å historisere det på er å utlede det fra 1700-tallets begrep sympati. Sympati, skriver Adam Smith i sin studie The Theory of Moral Sentiments fra 1759, omfatter langt mer enn medlidenhet og medfølelse («pity and compassion»); det viser til vår «fellow-feeling with any passion whatever», og er en gjensidig sensibilitet som gjør at vi kan bli berørt av og sympatisere med en person uten nødvendigvis å føle det samme som henne. Oversatt til «romanspråket», vil det si at disse følelsene oppstår i møte med person og situasjon. De er innføyd i, og må ses i lys av, historier og plottstrukturer som krever handling og gjerne også forandring.

 

Målet med dette kurset er å vise hvordan 1800-tallsromanen som form og sjanger kan bidra til studiet av følelser som sympati og empati, og hvilke konsekvenser de har for handling og personkonstellasjoner, for eksempel kjærlighetsrelasjoner. For mens filosofi og psykologi har etablert begrepene, så studerer litteraturen først og fremst fenomenene. Vi vil derfor undersøke på hvilken måte 1800-tallsromanen fremmer en diskusjon og forståelse av hva sympati og empati er, eller kan være, og motsatt, hva som skjer når sympatien eventuelt slår over i antipati eller likegyldighet. Arbeidshypotesen vil være at følelser som dette er uløselig forbundet med den realistiske romanens framstillingsform, som gestalter etiske dilemmaer i møte med menneskelige erfaringer, men også at fenomener som sympati/empati kan omfatte et helt spekter av følelser: fra medlidenhet til kjærlighet, men også kunnskap og refleksjon. Følelser er kort sagt innvevd i et komplekst kognitivt register som involverer det sanselige så vel som det vurderende.

1800-tallet er kort sagt en tid for forhandlinger om hva det betyr å føle. Romanen, hverdagslivets sjanger framfor noen, blir den formen der disse forhandlingene gjøres allment tilgjengelige for større leserskarer. Dette betyr naturligvis ikke at alle 1800-tallsforfattere gjør det samme. Både romanform og følelsesdiskusjon gjennomgår store endringer fra Austen (1814) til Hamsun (1890). På dette kurset vil vi drøfte hvordan et knippe romaner fra 1800-tallet tematiserer og problematiserer følelser som empati og sympati, og vi vil åpne for ulike teoretiske og historiske perspektiver. Vi vil studere hvordan romanene via handling, plott og personkonstellasjoner framstiller og problematiserer følelser som subjektive uttrykk, men også som strukturer nedfelt i, og forbundet med, ideer og institusjoner.

 

Semesterspesifikke læringsmål:

Gjennom et konsentrert studium av romaner som på ulikt vis behandler følelsenes konsekvenser for menneskelig handling, får studentene trening i å utvikle en argumentasjon i lys av en problemstilling fundert i et bestemt tema. De vil også få innsikt i hvordan romaner fra ett århundre på ulikt vis reflekterer og foregriper historisk og filosofisk kunnskap; de vil få en oversikt over ulike teoretiske innfallsvinkler til emnet, og de vil oppnå en dypere forståelse av romanen som form og sjanger.

Publisert 20. mai 2019 11:19 - Sist endret 20. mai 2019 11:19