Dette emnet er nedlagt

Oppgaver - journalistikkbolken

Oppgave A

En rekke faktorer påvirker nyhetsrapporteringen i norske medier. Et særtrekk ved nyhetsmediene er at de på samme tid er knyttet til to samfunnsinstitusjoner; den journalistiske (med dens normer, konvensjoner og oppgaver) og den økonomiske (med dens forretningskrav).

1) Drøft forholdet mellom nyhetskriterier, redaksjonelle prosesser, og medienes økonomiske rammebetingelser.

2) Vurder rapporteringen i en avis av en bestemt sak over noen dager den siste tida. Diskutér hvilke valg det synes som om redaksjonen har gjort. Hvilken rolle spiller kildene?

Oppgave B

1) Forholdet mellom journalistene og deres kilder regnes som svært vesentlig for nyhetsmedienes innhold. Et kjent uttrykk i norsk medieforskning er at journalister og kilder ”bytter informasjon mot oppmerksomhet”. Drøft ulike motiver og strategier journalister og kilder kan ha for å ”danse” med hverandre. Gå også inn på situasjoner der ulike samfunnsaktører avviser å opptre som kilder.

2) I løpet av de siste årtiene har regjeringer, politiske partier og organisasjonsledelser profesjonalisert sitt mediearbeid. Michael Schudson skriver i The Sociology of News om denne typen kilder som “parajournalister”. Et annet navn som blir brukt på medieaktører i politikken er spinndoktorer. Er profesjonaliseringen av kildene, slik noen ser det, en trussel mot uavhengig journalistikk og ”den frie presse”? Eller er det, som andre mener, et nødvendig svar på nyhetsmedienes økende makt og rolle som selvstendig aktør?

Oppgave C

Både blant journalister og mediekommentatorer har det vært et vanlig uttrykk at mediene ”speiler” virkeligheten. Kritiske røster har svart at det i tilfelle må dreie seg om trollspeil, slik vi finner dem på tivoli.

Drøft begreper som ”bias” og ”framing” (tolkningsrammer) i forhold til dette. Finn gjerne konkrete eksempler fra aktuelle nyhetsoppslag/fortellinger.

Bias: Personlig, individuell innvirkning på saken - som dermed kan styres av egne fordommer. Feks partivridd – bestemt utifra hvilken politisk overbevisning man har.

Framing er mer generelt: makronivå. Prinsippene for utvelgelse av saker. På et mer redaksjonelt nivå, og også på et ”kanalnivå”

Oppgave D

I norske nyhetsmediers felles etiske regler (Vær Varsom-plakaten som Norsk Presseforbund har vedtatt) heter det innledningsvis at ”En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i et demokratisk samfunn”. I pensumboka ”The sociology of news” siterer Michael Schudson den norske medieforskeren Jostein Gripsrud som har skrevet at hovedformålet for journalistikk er og bør være å produsere og distribuere seriøs informasjon og debatt om sentrale sosiale, politiske og kulturelle spørsmål. I det neste avsnittet skriver Schudson at han selv er tvilsom til å smugle ”demokrati” inn i selve definisjonen av journalistikk. Så innrømmer han at også han selv har har smuglet noen normative elementer inn i en definisjon av journalistikk: ”information and commentary on contemporary affairs taken to be publicly important”. Men, som han etter dette skriver, både aviser, radio og fjernsyn er jo i praksis fylt med innhold som nok kan være interessant, men knapt kan sies å være spesielt viktig for offentligheten.

Hva mener dere er den beste karakteristikken av journalistikkens rolle i samfunnet? Begrunn svaret.

Publisert 17. feb. 2006 14:14 - Sist endret 27. feb. 2006 14:42