Pensum/læringskrav

Del A

Fagbeskrivelse

Faget rettsfilosofi er internasjonalt i sin karakter og går historisk tilbake så langt vi har skriftlige overleveringer. Faget har enkelte hovedemner som går igjen opp gjennom historien og på tvers av rettssystemer:

 

  • Ett hovedemne er analyse av grunnbegreper som er nødvendige for å forstå positivt gitte rettssystemer. Hva er regler, og hvilke typer av regler opererer vi med i rett og jus? Hvordan forholder reglene seg til andre former for normativitet, som verdier og rettigheter? Og hva skiller normativitet i det hele fra beskrivelser?

 

 

  • I forbindelse med verdiene kommer vi inn på avveiningers rolle i jusen og spørsmålet om jusens objektivitet. Et eget tema her er hvorvidt vi kan finne fram til mer grunnleggende prinsipper som preger et rettssystem som det norske. Lar det seg gjøre å bringe den uoverskuelige mengden av enkeltregler ned til visse grunnleggende prinsipper, som kan hjelpe oss til å lære, huske og anvende enkeltreglene? – I flere av de spørsmålene som nå er nevnt, har rettsfilosofien også en side til faget rettskildelære og kan ses som en grunnlagsdiskusjon i forhold til dette faget.

 

 

  • Hvilke muligheter har vi for å erkjenne og diskutere rettsreglenes godhet? Er rett lik makt, eller rår vi over kriterier til vurdering og kritikk av positiv rett? Dette kan vi i kortform kalle spørsmålet om “rett og praktisk fornuft”. Å hevde at vi har en spesifikt praktisk fornuft betyr at vi gjennom refleksjon over oss selv og vårt forhold til hverandre kan etablere målestokker til vurdering og kritikk av positiv rett. Hva som er god rett, kan da vise seg å være forskjellig fra oppfatningene til de som har mest makt. Spørsmålet om rett og praktisk fornuft melder seg dels i alminnelig rettspolitisk og samfunnspolitisk debatt, og dels i samfunnsmessige krigs- og krisesituasjoner. Tre hovedposisjoner har vist seg å gå igjen i diskusjonene:

 

(i)Benektelse av at vi rår over en praktisk fornuft. Skandinavisk rettsrealisme er her et sentralt typetilfelle.

(ii) Utilitarisme, hvor den praktiske fornuft settes lik nyttetenkning.

(iii) Fornuftsbasert naturrett. Kantiansk rettsfilosofi er her den sentrale posisjon.

 

Følgende målsettinger står sentralt i faget:

 

  • Å gi forståelse av slike sentrale problemstillinger og begreper som nevnt ovenfor, og å utvikle evnen til å formulere dem.
  • Å utvikle evne til å redegjøre for enkelte hovedmåter å argumentere på som har vist seg å gå igjen i rettsfilosofiens drøftelser av spørsmålene.
  • Å oppøve evne til kritisk refleksjon over egne formuleringsmåter og argumenter.
  • Å skape bevissthet om fagets internasjonale karakter, og dermed knytte bånd til jurister i andre rettssystemer.

 

Læringskrav

I Rett og Språk

Det kreves kjennskap til:

Grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn).

II Rett og Normativitet

Hovedformene for normativitet

Det kreves god forståelse av:

Typer av Normer

  • Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer
  • Regler, Retningslinjer, Avveininger («Juristskjønnet»)

 

Verdier

Det kreves kjennskap til: Rettighetsbegrepet

III Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag

Det kreves god forståelse av:

Begrepene ‘likebehandling’, ‘rettferdighet’, ‘frihet’ og ‘rettssikkerhet’.

Det kreves kjennskap til:

Problemet «motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper».

Det kreves god forståelse av:

To hovedforslag til løsning av slik motstrid:

  • Avveiningsmodell
  • Rangordensmodell

 

IV Rett og Praktisk fornuft

A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral

Det kreves god forståelse av:

De viktigste likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral.

B Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer

Det kreves god forståelse av:

Problemstillingen.

Det kreves kjennskap til:

Følgende tre teoretiske posisjoner i forhold til problemstillingen:

  • Teorifamilie 1: Kantiansk rettsteori
  • Teorifamilie 2: Utilitarismen
  • Teorifamilie 3: Den skandinaviske rettsrealismen

 

Hovedlitteratur

Svein Eng: Rettsfilosofi. Oslo, Universitetsforlaget. 2007:

Introduksjon, s. 1–4

I. Innledning, s. 7–25

II. Rett og normativitet

Pliktnormer og kompetansenormer, II 2–3, s. 72–91 Koblingsord, kvalifikasjonsnormer, u/gyldighetsnormer, II 4.1–4.4.4 (1), s. 104–24 Normteori og definisjonsteori, II 5.1–5.3.3, s 128–38 Rettigheter, II6.1–6.2, s. 143–50 Verdier, avveiningsnormer og retningslinjer, II 7–8, s. 157–74

III. Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av idag

1 Innledning, s. 181–85; 2.1–2.2 Likebehandling, rettferdighet, s. 186–96; 2.5.1–2.5.2 Frihet, s. 198–200; 2.6 Rettssikkerhet, s. 209–21; 2.7 Noen felles emner, s. 221–24; 3 Mot-stridsproblemer, s. 225–26.

 

IV. Rett og praktisk fornuft

A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom positiv rett og moral, s. 231–46

B Hvilke muligheter har vi til å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer?

1 Innledning, s. 249–60

2 Skandinavisk rettsrealisme, 2.1–2.4.2, s. 275–293; 2.6, s. 312–14

3 Utilitaristisk rettsfilosofi, s. 315-345

4 Kantiansk rettsfilosofi, 4.1.1, s. 346–47; 4.1.4, s. 355–56; 4.2–4.4.2 s. 356–364; 4.5 s. 372–77

5 Litt om forholdet mellom de tre posisjonene i faktisk forekommende argumentasjon, s. 437–42

Del B

Fagbeskrivelse

Rettsteori – rett, samfunn og legitimitet

Den moderne retten er utviklet ut fra flere historiske rettslige tradisjoner og flere teoretiske posisjoner om retten. Naturrettslige, rettspositivistiske, rettsrealistiske, pragmatiske, rettssosiologiske og kritiske posisjoner har hatt betydning. Retten og de rettslige normer er en del av og dypt integrert i samfunnet. De er uttrykk for og utvikles i et samspill med ulike verdier, hensyn, formål og interesser i samfunnet.

Ett hovedemne i denne delen av faget er en forståelse av rettens funksjoner i det moderne samfunn og forholdet mellom retten og de sentrale institusjoner i samfunnet. En sentral del av dette er en forståelse av hva legitimitet er, og hva grunnlaget for den moderne rettens legitimitet kan være. Den moderne og demokratiske retten bygger på at individene sikres grunnleggende frihetsrettigheter. Den bygger på at retten skapes gjennom demokratiske lovgivningsprosedyrer og ved at rettssikkerhet er et grunnleggende prinsipp i domstoler og offentlig forvaltning. Retten skal verne individene mot maktovergrep. Samtidig har den demokratiske staten monopol på bruk av tvangsmakt som en del av utøvelsen av myndighet.

Et annet hovedemne er en forståelse av rettens funksjon i et samfunn der mange, høyt spesialiserte og noen ganger motsetningsfylte formål skal realiseres, og der retten anvendes for å bidra til en slik realisering. Den moderne retten utvikles innholdsmessig i nær kontakt til kunnskaper og vitenskap, nye teknologier, etikk, moral, økonomi og politikk mv. Rettspluralisme, polysentrisk rett og rettsliggjøring er noen av de begreper som anvendes for å forstå dette. En forståelse av forholdet mellom rett og etikk er sentralt for å forstå rettens grenser, i særlig grad i moderne kunnskapssamfunn. Et tredje hovedemne er en forståelse av hva det vil si at retten i økende grad internasjonaliseres. Det er stadig flere internasjonale traktater som angår utviklingen av retten internt i nasjonalstatene, på direkte og indirekte måter. Internasjonale organisasjoner og domstoler har viktige rettsskapende funksjoner. Skillet mellom internasjonal og nasjonal rett er på mange områder blitt mer komplekst og sammensatt. Under behandlingen av alle tre delene vil det bli lagt vekt på teorier om staters suverenitet og rettens internasjonalisering, og det vil bli lagt stor vekt på bruk av dommer og eksempler ellers.

Læringskrav

Det kreves god forståelse av følgende emner:

 

  • Den moderne retten som en normativ orden mellom individer, samfunn og stat, (kap.1) - Herunder tema om: Rettens utvikling og verdier (kap.1.4)

 

 

  • Den moderne rettens utvikling. Rettigheter, institusjoner og samfunn (kap.2) - Herunder om: Rettsstat, velferdsstat, kunnskapssamfunn, risikosamfunn (kap.2.1-2.4, 2.6)

 

 

  • Retten som tekst og normativ kommunikasjon, (kap.3.1-3.2 - Herunder om: Rett, språk og hermeneutisk teori (kap.3.3)

 

 

  • Politisk, rettslig og etisk kommunikasjon (kap.3.5, 4.1)

 

Det kreves kjennskap til: - Rettslig pluralisme og polysentri, (kap.2.8)

  • Teorier om retten i det moderne samfunn. - Herunder om: teorier om samfunnets differensiering, retten som et eget system, rettslig argumentasjon, rettens evolusjon, (kap.4.2-4.5)
  • Rettens internasjonalisering (kap.2.8, kap.5) (artikkel av Koskenniemi)
  • Rett og legitimitet (kap.6.1)

 

Hovedlitteratur

Inger Johanne Sand: Rett, samfunn, tekster og legitimitet, kommer i Unipub 2012 kap.I – VIII, 126 s, herav utgår kap.IV 4.5, og hele kap.VII og VIII, (106 s. inkludert oppgaver på 6s.)

Martti Koskenniemi, ”The Politics of International Law”, i European Journal of International Law, 1990, no. 1, s.4-32. (28 s) Fotnotene til artikkelen inngår ikke i den anbefalte hovedlitteraturen. Artikkelen er tilgjengelig i UBs e-tidskrifter. Du kan søke i E-tidsskrifter fra denne siden

Tilleggslitteratur

Kaarlo Tuori, ”Modern Law and its Problems” fra Critical Legal Positivism, 2002, s. 3-30.

Martti Koskenniemi, “The Fate of Public International Law: Between Technique and Politics”, i Modern Law Review, vol.70, no.1, 2007, 30s.

Hans Petter Graver: Juridisk overtalelseskunst (2009) – s.43 - 65.

Hans Petter Graver, Hva er rett, 2011,

 

Del C

Fagbeskrivelse

Kunnskap om språkets grunnleggende elementer og funksjonsmåte er viktig for innsikt i nær sagt enhver vitenskapsgren. Dette skyldes bl.a. forholdet mellom språk og erkjennelse. Ved å analysere ulike former for flertydighet og slutningsmåter vil man på ethvert vitenskapsfelt bli bedre rustet til å se muligheter og begrensninger i materien som er gjenstand for undersøkelse. Man vil dessuten bli i stand til å ta selvstendig stilling til holdbarheten i påstander som fremmes, herunder å skille det saklige fra det usaklige, det logisk holdbare fra det logisk uholdbare, det sikre fra det usikre m.v. Innsikt i språkets grunnleggende former vil kort sagt gjøre deg til en bedre observatør og diskusjonsdeltaker.

Læringskrav

Det kreves god forståelse av følgende emner:

  • Språk og fortolkning
  • Definisjonsteori

 

Det kreves kjennskap til følgende emner:

  • Logikk
  • Argumentasjonsteori

 

 

Hovedlitteratur

Alf Petter Høgberg: I språkets bilde – Elementære logiske emner i juridisk kontekst. Universitetsforlaget 2012

Tilleggslitteratur

Eivind Kolflaath: Språk og argumentasjonsteori (2004)

Dagfinn Føllesdal og Lars Walløe: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi (2000)

Arne Næss: En del elementære logiske emner (2002)

Publisert 29. mai 2013 10:00 - Sist endret 7. nov. 2013 12:14