Pensum/læringskrav

Fagbeskrivelse og læringskrav

A. RETTSFILOSOFI

Fagbeskrivelse

Faget rettsfilosofi er internasjonalt i sin karakter og går historisk tilbake så langt vi har skriftlige overleveringer. Faget har enkelte hovedemner som går igjen opp gjennom historien og på tvers av rettssystemer:

  • Ett hovedemne er analyse av grunnbegreper som er nødvendige for å forstå positivt gitte rettssystemer. Hva er regler, og hvilke typer av regler opererer vi med i rett og jus? Hvordan forholder reglene seg til andre former for normativitet, som verdier og rettigheter? Og hva skiller normativitet i det hele fra beskrivelser?

  • I forbindelse med verdiene kommer vi inn på avveiningers rolle i jusen og spørsmålet om jusens objektivitet. Et eget tema her er hvorvidt vi kan finne fram til mer grunnleggende prinsipper som preger et rettssystem som det norske. Lar det seg gjøre å bringe den uoverskuelige mengden av enkeltregler ned til visse grunnleggende prinsipper, som kan hjelpe oss til å lære, huske og anvende enkeltreglene? – I flere av de spørsmålene som nå er nevnt, har rettsfilosofien også en side til faget rettskildelære og kan ses som en grunnlagsdiskusjon i forhold til dette faget.

  • Hvilke muligheter har vi for å erkjenne og diskutere rettsreglenes godhet? Er rett lik makt, eller rår vi over kriterier til vurdering og kritikk av positiv rett? Dette kan vi i kortform kalle spørsmålet om “rett og praktisk fornuft”. Å hevde at vi har en spesifikt praktisk fornuft betyr at vi gjennom refleksjon over oss selv og vårt forhold til hverandre kan etablere målestokker til vurdering og kritikk av positiv rett. Hva som er god rett, kan da vise seg å være forskjellig fra oppfatningene til de som har mest makt. Spørsmålet om rett og praktisk fornuft melder seg dels i allminnelig rettspolitisk og samfunnspolitisk debatt, og dels i samfunnsmessige krigs- og krisesituasjoner. Tre hovedposisjoner har vist seg å gå igjen i diskusjonene:(i) Benektelse av at vi rår over en praktisk fornuft. Skandinavisk rettsrealisme er her et sentralt typetilfelle. (ii) Utilitarisme, hvor den praktiske fornuft settes lik nyttetenkning. (iii) Fornuftsbasert naturrett. Kantiansk rettsfilosofi er den sentrale posisjon. Nyere rettsfilosofi kan kun forstås i forhold til kantiansk rettsfilosofi og dens syn på praktisk fornuft som menneskets selvlovgivning.

  • Vi må skille faget jus fra dets gjenstand, retten. Hvilke trekk er det nærmere bestemt som utgjør skillet? Når vi har trukket dette skillet, så kan vi videre spørre om jusen er en "vitenskap". Før man går inn i drøftelser av dette, kan det imidlertid være grunn til å reflektere over selve spørsmålet, for det er ikke klart hva det spørres om.

Følgende målsettinger står sentralt i faget:

Å gi forståelse av slike sentrale problemstillinger og begreper som nevnt ovenfor, og å utvikle evnen til å formulere dem.

Å utvikle evne til å redegjøre for enkelte hovedmåter å argumentere på som har vist seg å gå igjen i rettsfilosofiens drøftelser av spørsmålene.

Å oppøve evne til kritisk refleksjon over egne formuleringsmåter og argumenter.

Å skape bevissthet om fagets internasjonale karakter, og dermed knytte bånd til jurister i andre rettssystemer.

Læringskrav

I Rett og Språk

Det kreves kjennskap til grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn).

II Rett og Normativitet

Det kreves god forståelse av hovedformene for normativitet:

Begrepet Norm

Typer av Normer

  • Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer
  • Regler, Retningslinjer, Avveininger («Juristskjønnet»)

Rettigheter

Verdier

III Rett og Stat: Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag

Det kreves god forståelse av begrepene likebehandling, rettferdighet, frihet og rettssikkerthet.

Det kreves kjennskap til problemet «motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper». Det kreves god forståelse av to hovedforslag til løsning av slik motstrid: avveiningsmodell og rangordensmodell.

IV Rett og Praktisk fornuft

A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral

Det kreves god forståelse av de viktigste likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral

 B Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer

Det kreves god forståelse av problemstillingen. Det kreves kjennskap til følgende tre teoretiske posisjoner i forhold til problemstillingen:

  • Teorifamilie 1: Kantiansk rettsteori
  • Teorifamilie 2: Utilitarismen

Teorifamilie 1 og 2 definerer seg ofte i forhold til hverandre. Men de er begge kognitivistiske i den forstand at de er enige om at vi via fornuften kan erkjenne kriterier til løsning av spørsmål om hvordan vi bør handle. Forsåvidt skiller de seg fra:

  • Teorifamilie 3: Den skandinaviske rettsrealismen

Teorifamilie 3 benekter muligheten av ad fornuftsmessig vei å etablere kriterier til løsning av spørsmål om hvordan vi bør handle.

Målsettingen er bevisstgjøring av problemstillingen og presentasjon av tre viktige tankeretninger (løsningsforslag). Målsettingen er ikke detaljkunnskaper vedrørende tankeretningene. Men studentene skal presenteres for detaljene, herunder utdrag fra originaltekster, slik at de får et innblikk også i nyansene i begrunnelsesmåtene.

V Jus

Det kreves kjennskap til noen grunntrekk i diskusjonene om jusens karakter, herunder om dens vitenskapelighet og om dens normativitet. Det kreves kjennskap til noen grunntrekk i forholdet mellom jus og hermeneutikk.

B RETT OG NOEN NYERE TREKK VED SAMFUNNSUTVIKLINGEN

Det kreves kjennskap til noen hovedtrekk i debattene om rettens polycentri og rettens internasjonalisering (overnasjonalitet, globalisering).

C PROFESJONSETIKK

1 Om forholdet jus - moral - etikk

  • forbindelseslinjer, henvisning til etiske standarder i lovtekster, reelle hensyn;
  • forskjeller: klarhet mht plassering av lovgivende og dømmende kompetanse, sanksjoner.
  • noe om begrunnelse i normative fag, med særlig vekt på etikk (evt i forhold til skandinavisk rettsrealisme)

Denne delen kan gå inn som en del av fagbeskrivelsens A IV: Rett og praktisk fornuft.

2 Om de juridiske profesjoners etikk

  • advokatetiske retningslinjer: forsvarsadvokater, forretningsadvokater
  • dommeretikk
  • forvaltningsjurister: offentlighetskrav, rettssikkerhet, likebehandling

med vekt på forsvarlig håndtering av verdi- og normmotstrid i praksis: taushetspliktens og lojalitetspliktens begrunnelser og grenser, inhabilitet, prinsipper og andre føringer på skjønn, whistleblowing og yrkesexit som nødløsninger, etc.

3 Om forholdet mellom almenmoral og de juridiske profesjonenes etikk

Hvordan forstå, begrunne og avgrense avvik mellom 'almenetiske' normer og verdier og 'rollemoral'/profesjonsetiske normer og verdier, for eksempel ut fra a) skillet individual-etikk og normative krav til institusjoner; og b) rolle- og ansvarsfordeling mellom profesjoner innenfor et større system som i stort kan forsvares 'almenetisk'. (bør av pedagogiske hensyn kanskje komme etter pkt 2, selv om temaet systematisk sett bør komme før, siden disse momentene fungerer som premisser for pkt 2)

4 Trening i å drøfte - og løse - etiske dilemmaer og konflikter, slik de bl.a. fremstår i pkt 1 - 3 og under 'ikke-ideelle' situasjoner der noen parter ikke handler slik de bør.

Her vil noe informasjon om nytteetikk og kontraktetikk være relevant. (Pedagogisk bør dette kanskje håndteres hovedsaklig gjennom sentrale eksempler fra rettspraksis og offentlig debatt, integrert i hver av de foregående punkter.)

Læringsform: 'case'-basert undervisning, evt rollespill, er velegnet for dette. Eksamensform: etisk drøfting av en situasjon, evt. som et underpunkt i andre oppgaver om å drøfte etiske sider ved oppgaven.

Hovedlitteratur

DEL A: RETTSFILOSOFI

Svein Eng, Rettsfilosofi, 1. utg. Universitetsforlaget, 2007 BIBSYS

Følgende avsnitt dekker læringskravene under Del A (sluttnotene inngår ikke i læringskravene):

Felles: Bokens ss. 1-4, Introduksjon.

Pensumdel A I: Rett og språk: Bokens avsnitt I 1–4 (se også mange av drøftelsene forøvrig angitt nedenfor under Del A).

Pensumdel A II: Rett og normativitet: Bokens avsnitt II 1.1–1.4.2 (2), 1.4.3–1.5.3, 1.5.6–3.4, 4.1–4.3.1, 4.4.1–4.4.4 (1), 5.3.1–5.3.3, 6–8.3.

Pensumdel A III: Rett og stat: Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av idag: Bokens avsnitt III 1, 2.1–2.2, 2.5.1–2.5.2, 2.6–2.7, 3. Vedrørende avveiningsmodell og rangordensmodell, se bokens avsnitt II 8.3.2 (5) jfr. 8.1–8.3 i sin helhet.

Pensumdel A IV A: Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral: Bokens avsnitt IV A.

Pensumdel A IV B: Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer: Bokens avsnitt IV B 1.1–1.5, 2.1–2.4, 2.6, 3.1, 3.2.2 (3), 3.4, 4.1.1 (1), 4.1.2, 4.1.4, 4.2–4.3, 4.4.1–4.4.2, 4.5–4.6.4, 4.7.1–4.7.2, 5

Pensumdel A V: Jus: Bokens avsnitt V 1–2, 3.2.1–3.2.2 (1), og 3.4–3.5

DEL B: RETT OG NOEN NYERE TREKK VED SAMFUNNSUTVIKLINGEN

Inger Johanne Sand, Rettslige utviklingslinjer, Unipub 2005 (vil foreligge i bokhandelen i uke 50 eller 51). BIBSYS

Dette arbeidet bortsett fra avsnittene 4.4-4.5 og 6 dekker læringskravene under Del B.

DEL C: PROFESJONSETIKK

Andreas Føllesdal: Å fremme rett og hindre urett: Juristetikkens begrunnelse og grenser". Heftet fås kjøpt i Akademika bokhandel, Midtbygningen, Sentrum. BIBSYS

Vidar Halvorsen: Profesjonsetikk, rollemoral og allmennmoral

Disse to arbeidene dekker tilsammen læringskravene under Del C.

Publisert 22. des. 2010 16:25 - Sist endret 22. des. 2010 16:26