Sensorveiledning JUR1000 - 1 avd høst 06

Dag 2

 

Praktikum – 5 timer

Spørsmålene i oppgaven er innenfor faget erstatningsrett.

Læringskrav og pensum

Det følger av læringskravene at det blant annet kreves god forståelse av følgende emner:

• Ansvarsgrunnlaget, herunder culpaansvaret, arbeidsgiveransvaret, lovfestet objektivt ansvar, herunder ordningen med forsikringsplikt og det ulovfestede objektive ansvar.
• Hovedlinjene i kravet om årsakssammenheng og grensene for de erstatningsmessige tap.
• Skadelidtes medvirkning, lempning, flere skadevoldere og regress.

Pensum er Peter Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 5. utg. 2005.

Spørsmål 1: Om Storevik Hotell er ansvarlig for skaden på grunnlag av uaktsomhet.

Culpaansvaret er behandlet i Lødrup under § 5 på side 95 følgende.

For at Storevik Hotell skal være ansvarlig for skade må det foreligge ansvarsgrunnlag, adekvat årsakssammenheng og et økonomisk tap. Kandidatene bør innledningsvis presisere den rettslige problemstilling, om det er uaktsomt av Storevik Hotell å ikke ha sikret sjakten på annen måte enn med en kjetting. At de foreligger adekvat årsakssammenheng og et økonomisk tap er på det rene og skal ikke drøftes videre.

Kandidatene bør deretter ta for seg de ulike momentene i aktsomhetsvurderingen, nedenfor skisseres enkelte hovedpunkter:

• Godkjennelse av bygningsmyndigheter og ingen innvendinger fra brannvesenet. Spørsmålet er om bygningsmyndighetene og brannvesenet har kontrollert sikringen av sjakten med det formål å hindre den skadetype som er voldt. Myndighetens manglende innsigelser vil i så tilfelle tale mot at Storevik Hotell har opptrådt uaktsomt. Med tanke på brannvesenets kontroll er vel formålet først og fremst å vurdere sjakten som rømningsvei ikke som bygningsmessig fare. At heller ikke bygningsmyndighetene har vurdert sikringen av sjakten med tanke på den aktuelle typen skadeforvoldelse, understøttes også av det etterfølgende myndighetspålegget om å sikre den ved et brønnlokk.

• Risikoen for skade ved sikringsarrangementet og skadens omfang. Sjakten var kun sikret ved en kjetting i halvmeters høyde, luftebalkongen var ikke låst eller opplyst og sjakten var to etasjer dyp. Videre dreier det seg om en luftebalkong som ligger i umiddelbar nærhet av hotellets salong hvor det vil være gjester som ikke er kjent med sikringsarrangementet og som i tillegg kan være beruset i forbindelse med alkoholserveringen i salongen eller på hotellet forøvrig. Det er klart at skaderisikoen er høy og kan føre til skader av betydelig omfang.

• Synbar eller påregnelig skadeevne. For Storevik Hotell måtte muligheten for skaden fremstå som en nærliggende risiko, sml Rt 1997 s 1081 ”Trampettdommen”.

• Skadevolders handlingsalternativ og forebyggende tiltak. Spørsmålet er om skadevolder burde sikret sjakten på annen måte for å forhindre skade. Det er klart at sjakten enkelt og med liten omkostning kunne vært sikret på en måte som fullt ut reduserer risikoen for skade, som for eksempel et brønnlokk. Hotellet kunne også ha opplyst balkongen og eventuelt merket sjakten på en slik måte at den ble mer synlig.

• Skadelidtes forhold. Spørsmålet er om det forhold at Hans Tastad var ”noe vel påvirket” kan få betydning for skadevolders stilling. Dette blir en flytende overgang til spørsmålet om skadelidtes medvirkning, jf oppgavens spørsmål 3. Det grunnleggende er uansett hvor risikoen bør plasseres – om skadelidte på noen måte bør bære risikoen for skaden. Sett i forhold til risikoen for skade og skadeomfang ved sikringsarrangementet og den manglede belysning og varslingen av sjakten er det klart at dette ikke er moment som kan tillegges vekt mot ansvar.

På bakgrunn av de ovennevnte momenter synes det nærliggende å konkludere med at det foreligger ansvarsgrunnlag for Storevik Hotell. Løsningen fremstår som lite tvilsom, men det viktigste må like fullt være kandidatenes drøftelse av culpavurderingen.

Spørsmål 2: Om Storevik Hotell er ansvarlig for skaden etter det ulovfestede objektive ansvaret.

Det ulovfestede objektive ansvaret er behandlet i Lødrup under § 8 på side 223 følgende.

Faktum i oppgaven er ikke helt ulikt Rt 1991 s 1303 ”Gulvlukedommen”, men er ikke sammenfallende. Gulvlukedommen er inntatt i kursmaterialet i erstatningsrett, og det antas at de fleste kandidatene kjenner til denne dommen.

Kandidatene bør også her presisere de tre vilkårene for erstatning innledningsvis. Den rettslige problemstilling er om sikringen av sjakten medfører at det foreligger en skaderisiko som vesentlig overstiger dagliglivets risiko. Spørsmålet om adekvat årsakssammenheng og økonomisk tap blir det samme som i spørsmål 1.

Kandidatene bør vurdere om sikringsarrangementet på bakgrunn av momentene vist til i spørsmål 1 over vil kunne karakteriseres et meget fremtredene risikomoment som medfører en særpreget og ekstraordinær risiko, herunder hensett til arten av virksomhet som drives i lokalet, nemlig hotell- og serveringsdrift og de risiki som gjestene for øvrig møter på hotellet. Videre kan det trekkes frem pulviriseringshensynet, herunder forsikringsmuligheten for hotellet.

Også i dette tilfellet synes det forsvarlig å konkludere med at det foreligger ansvarsgrunnlag for Storevik Hotell.

Spørsmål 3: Om et ansvar for Storevik Hotell kan reduseres eller falle bort på grunn av Hans Tastads forhold

Skadelidtes medvirkning er behandlet i Lødrup under § 11 på side 309 følgende.

Den første problemstillingen er om Hans Tastad har medvirket til skade ved egen skyld, jf skadeerstatningsloven § 5-1 nr 1. Spørsmålet er om Tastad har utvist den forsiktighet som situasjonen tilsa når han gikk ut på luftebalkongen. Kandidatene bør presisere at selv om Tastad var ”noe vel påvirket” er dette ingen unnskyldningsgrunn, og at han skal vurderes som om han var edru.

I tillegg til de forholdene som er nevnt under det andre momentet i spørsmål 1 over, er det opplyst i faktum at døren var ulåst. En ulåst balkongdør gir intet varsel om fare på utsiden. Videre slo døren til høyre slik at Tastad ble ledet mot venstre og derved sjakten når han trådde ut på balkongen. Kandidatene bør vurdere om disse forholdene tilsier at Tastad burde handlet annerledes og derved har utvist skyld.

Hvis kandidatene kommer til at Tastad har utvist skyld og således har medvirket til skaden må kandidatene videre vurdere om erstatningen reduseres. Skadeerstatningsloven § 5-1 nr 1 gir henvisning på en diskresjonærvurdering som i grunnen viser til en rimelighetsvurdering hensyntatt atferden, og dens betydning for at skaden skjedde, omfanget av skaden og forholdene ellers. Særlig omfanget av skaden taler i så tilfelle klart mot at skaden reduseres. Videre bør vurderingene nyanseres i forhold til de to ansvarsgrunnlag som er behandlet i spørsmål 1 og 2. Ved objektivt ansvar skal det normalt mer til for å nedsette ansvaret ved medvirkning, særlig hensett til pulveriseringshensynet. I forhold til culpaansvaret, vil graden av skyld hos de to partene stå sentralt. I alle tilfeller må kandidatene få frem at det er en helhetsvurdering.

Etter min mening er det ikke grunnlag for å redusere eller la erstatningen bortfalle i dette tilfellet.

Spørsmål 4: Om Hans Tastad kan kreve erstatning for skaden av trafikkforsikringen.

Bilansvaret er behandlet i Lødrup under § 7 II på side 175 følgende.

Kandidatene bør innledningsvis vurdere om bilansvarsloven kommer til anvendelse, jf unntaket i § 2 første ledd bokstav b. Spørsmålet er om bilen er forsvarlig bortsatt utenfor annet sted hvor allmennheten ferdes. Bilen som Tastad støter sammen med er parkert under branntrappen i garasjen. Slik parkering vil normalt ikke være forsvarlig, men faktum gir ingen opplysninger om de nærmere omstendighetene i garasjen. Kandidatene kan også problematisere om garasjen er et sted hvor allmennheten ferdes. I og med at det er tale om garasjen til et hotell vil stedet normalt anses å være åpent for allmennheten. Kandidatene bør derfor konkludere med at bilansvarsloven kommer til anvendelse.

Problemstillingen videre er derfor om bilen gjør skade jf bilansvarsloven § 4. Vurderingstemaet i henhold til forarbeidene er om ”skaden er voldt ved naturlig realisering av det farekompleks” som er grunnen for bilansvaret. Det er ikke opplyst i faktum om Tastads skade skyldes noen særlig forhold ved at han støtte sammen med bilen, tvert om synes det avgjørende å være høyde på fallet, nemlig to etasjer. Problemstillingen foranlediger ikke noe særlig omfattende drøftelse her og kandidatene bør derfor nokså kortfattet kunne konkludere med at bilen ikke ”gjer” skade og at ansvar etter bilansvarsloven ikke er aktuelt.
 

Teori – 3 timer

Spørsmålene i oppgaven er innenfor faget fast eiendoms rettsforhold og gjelder sameie.

Læringskrav og pensum

Det følger av læringskravene at det kreves god forståelse av sameie, først og fremst slik dette forhold er regulert i sameieloven.

Hovedlitteraturen i faget er Thor Falkanger, Fast eiendoms rettsforhold, 3. utgave Oslo 2005. Fast eiendoms rettsforhold i Knophs oversikt over Norges rett, 12. utg. (red.: Kåre Lilleholt) Oslo 2004, s. 202-213 er i pensumlisten oppført som innføringslitteratur og som støttelitteratur er oppført Brækhus og Hærem, Norsk tingsrett (1964).

Spørsmål 1: Redegjør for den enkelte sameiers faktiske og juridiske rådighet, herunder forkjøpsretten.

Den enkelte sameiers faktiske og juridiske rådighet er behandlet i Falkanger under § 10.3 på side 185 flg. Falkangers fremstilling er begrenset til det tingsrettslige sameiet, det vil si der sameieobjektet er fast eiendom.

1. Innledning

Kandidatene bør innledningsvis presisere at med sameie forstås at to eller flere eier et formuesgode sammen jf sameieloven § 1 første ledd. Videre bør det fastslås at sameieloven er deklaratorisk, slik at den enkelte sameieres faktiske og juridiske rådighet kan følge av stiftelsesgrunnlaget for sameiet jf sameieloven § 1 annet ledd. Tolkingen av stiftelsesgrunnlaget skjer på bakgrunn av den avtalerettslige tolkningslære.

Oppgavens ordlyd tilsier ikke at det drøftes særlig mer om sameielovens anvendelsesområde og grensen mot for eksempel selskapsforhold. Kandidater som særlig går inn på dette bør således trekkes i den grad fremstillingen ikke er relevant for kjernen i oppgaven.

I det tingsrettslige sameiet er utgangspunktet at hver sameier har den samme kvalitative rett til å råde, faktisk og juridisk, men med de begrensninger som følger av forholdet til medeierne.

2. Den enkelte sameiers fysiske rådighet

Sameiers fysiske rådighet knytter seg til arten og omfanget av hans bruksrett og er regulert i sameieloven § 3 hvor det følger av første ledd at hver sameier kan unytte sameieeiendommen til i) han er etla til eller er ii) vanleg brukt til og iii) til anna som høver med tida og tilhøva.

Kandidatene bør presisere de tre alternativene i § 3 og drøfte hvordan disse skal forstås. Med i) etla til kan forstås enten den bruk sameierne hadde til hensikt ved anskaffelsen av eiendommen eller vanlig og fornuftig bruk av denne. Det annet tolkningsalternativ medfører at ii) vanleg brukt til får liten selvstendig betydning. Det siste alternativ i § 3 viser til endringer i bruken av sameieeiendommen som skyldes endrete samfunnsforhold.

Sameieloven § 3 annet ledd setter en kvalitativ grense for bruken: ”Ingen må nytta tingen i større mon enn det som svarar til hans part, eller såleis at det uturvande eller urimeleg er til meins for nokon medeigar”. Kandidater som viser oversikt ved å vise til de beslektede reguleringene i naboloven § 2 og servituttloven § 2 børs honoreres. Kandidatene bør også vise til sammenhengen med omsorgsforpliktelsen i sameieloven § 8 om at sameieren skal ”fara fint med tingen” og etter bruk sørge for opprydding, rengjøring og andre ”ettergjerder” som hører til.

Videre bør kandidatene vise til at omfanget av den enkeltes bruk beror på partsforholdet jf sameieloven § 3 annet ledd. Etter sameieloven § 14 kan sameierne kreve bruksdeling.

3. Den enkelte sameiers juridiske rådighet

3.1 Avhendelse og forkjøpsrett

Hovedregelen i sameieloven § 10 første ledd er at den enkelte sameier har rett til å avhende sin part. Slik avhendelse vil kunne være en ulempe for de øvrige sameierne. Disse er imidlertid beskyttet gjennom reglene om forkjøpsrett i sameieloven § 11.

Kandidatene bør problematisere forholdet mellom full og delvis overdragelse av sameieandel, unntaket i sameieloven § 10 annet ledd om sameiepart som ligger til fast eiendom ikke kan overdras separat fra den faste eiendommen og begrensninger i dette unntaket som følger av annet ledd siste punktum. Med sameiepart som ligger til fast eiendom menes den som eier en bestemt fast eiendom i denne egenskap har sameierett i et annet område, for eksempel i utmark (realsameie).

Sameieloven § 11 regulerer forkjøpsretten. Bestemmelsen viser i hovedsak til løsningsrettsloven. Forkjøpsretten gjelder ikke hvor eiendommen og tilhørende sameiepart selges sammen, jf sameieloven § 11 tredje ledd. Fremstillingsmessig vil nok behandlingen av forkjøpsretten skille mellom kandidatene. De svake vil neppe tilføye noe særlig mer enn det som følger av lovens ordlyd, mens det bør stilles høyere krav til systematikk og selvstendighet hos de bedre kandidatene.

Forkjøpsretten blir i utgangspunktet aktualisert ved enhver form for eiendomsovergang. Utløsning av forkjøpsretten følger av løsningsrettsloven § 11 med unntak av overdragelse til nærstående som regulert i § 8. Kandidatene bør presisere at løsningsrettsloven § 8 er preseptorisk.

Fristen til å gjøre forkjøpsretten gjeldende følger av løsningsrettsloven §§ 12 og 13 og av § 10 der den overdragende sameier gir et forhåndstilbud til de øvrige sameierne. Forkjøpsrettskravet må fremsettes skriftlig jf § 13 første ledd.

Kandidatene bør også behandle avhenders omgjøringsadgang etter § 18. Løsningssummen følger av løsningsrettsloven § 19. For det tilfellet at det er flere sameiere som gjør forkjøpsrett gjeldende følger det av sameieloven § 11 annet ledd at det skal skje en forholdsmessig fordeling.

3.2 Andre juridiske disposisjoner

Andre juridiske disposisjoner kan for eksempel være utleie, bortfesting, pantsettelse og annen overføring en avhendelse, slik som ved arv. I og med at slike disposisjoner ikke direkte er regulert i sameieloven vil dette spørsmålet kunne falle vanskeligere enn de øvrige spørsmål. Kandidater som drøfter slike andre juridiske disposisjoner på en god måte bør således honoreres.

I følge Falkanger må utgangspunktet være at dersom man kan selge, må man kunne gjøre det mindre. I forhold til delvis salg eller bortfesting av grunn er klart at sameieren må ha tilslutning fra de øvrige sameiere. Panteloven § 2-1 gir adgang til pantsettelse av sameiepart. Det antas at sameierne har fri adgang til å gjøre dette. Ved overdragelse ved arv kommer til begrensningene i sameieloven § 10 annet ledd til anvendelse.

4. Vedlikehold, inntekts- og utgiftsfordeling

Som nevnt under punkt 2 over har sameierne omsorgsplikt etter sameieloven § 8.  Kandidatene bør også kortfattet behandle vedlikeholdsplikten etter § 8 annet ledd, samt inntekts- og utgiftsfordeling etter § 9.


Spørsmål 2: Redegjør for sameielovens regler om sanksjoner mot sameier som misbruker sin faktiske rådighet.

Sameielovens regler om sanksjoner mot sameier som misbruker sin faktiske rådighet er behandlet i Falkanger i § 10.34 på side 196. Spørsmål to er begrenset til misbruk av faktisk rådighet. Kandidater som behandler misbruk av juridisk rådighet går således utenfor oppgaven og bør trekkes for dette.

En sameier som misbruker sin faktiske rådighet kan kreves utløst etter sameieloven § 13 (bestemmelsen får også anvendelse ved juridisk misbruk, men kandidatene skal ikke behandle dette). Gode kandidater vil også kunne se parallellen til servituttloven § 17. Vilkåret er at misbruket har ført til ”ugagn eller uhugnad for nokon medeiger”. Det er således tilstrekkelig at misbruket har rammet en medeier og ikke samtlige. Misbruket må ha vært varig og til tross for mer enn en advarsel fra sameiets styre eller en eller flere av medeierne. Kandidatene bør også presisere at sameiepart som ligger til fast eiendom ikke kan løses ut jf løsningsrettsloven § 10 annet ledd.

Utløsning av misbruker må skje ved dom. Retten fastsetter vederlaget og fristen for utløsningen. Det følger av forarbeidene at vederlaget ikke skal settes lavere enn den fulle verdi. Er det flere som krever utløsning skal sameieparten fordeles forholdsmessig mellom disse jf § 13 første ledd siste punktum.

En part som blir krevd utløst kan ikke fremme motkrav om oppløsnings av sameiet. Det følger av forarbeidene at hvis parten først har mistet retten til sameieparten, har han også tapt retten til å kreve utløsning. Kandidatene som presisere bestemmelsene på bakgrunn av forarbeidene bør honoreres.

Retten kan også fastsette erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk tap jf sameieloven § 13 siste ledd. Slik erstatning kan benyttes til motregning i vederlagskravet.
 
Karakterfastsettelse

Ved den samlete karakterfastsettelse er det naturlig å ta utgangspunkt i den angitte tidsangivelsen, for praktikumsoppgaven 5/8 og teorien 3/8. Dette er imidlertid kun et utgangspunkt og den samlede karakter må settes ut fra en helhetsvurdering av den samlede prestasjon.

 


Oslo, 27. november 2006

Advokat Bjørn Dale

Dette dokumentet kan redigeres i nettleseren din dersom du bruker Internet Explorer, Firefox eller Camino.