Emnebank - offentlig rett

Barnevernrett  Familierett   Folkerett   Forvaltningsrett   Helserett   Lovvalgsrett   Menneskerettigheter   Metode   Miljørett   Rettshistorie   Rettssosiologi   Sivilombudsmannen   Sivilprosess   Skatterett  Sosial Vernerett   Statsforfatningsrett   Straffeprosess   Strafferett   Trygderett Utdanningsrett  Velferdsrett   Verdipapirrett 

FAGOMRÅDE:

EMNE:

KONTAKTPERSON:

 

Barnevernrett

Barnevernrett Nekting av samvær etter bvl 4-19. Utviklingslinjer i nyere rettspraksis. Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett Redegjør nærmere for hvem som har rettslig klageinteresse i barnevernsaker - er det bare den med daglig omsorg, begge foreldrene eller må det foretas en konkret vurdering der også andre kan ha rettslig interesse? Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett Saksbehandlingen i undersøkelsessaker (tidsbruk, saksbehandling og resultat) Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett Retten til samvær (behandlingen av samværsspørsmålet, hvem bør ha rett til selvstendig samvær, jf. f.eks. besteforeldres stilling) Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett Redegjør for fosterforeldres rettsstilling. (Avtale eller myndighetsutøvelse?, klagerett og partstilling) Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett Tvangsproblematikk i forhold til rusmisbrukere, f.eks. ransaking etter rømming Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett Gi en sammenlignende fremstilling og vurdering av de ulike eksisterende tilsynsordningene. Redegjør også for de foreslåtte endringene om å legge om til mer internkontrolltilsyn med kommunale tjenester Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett Redegjør for bruken av støttekontakt Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett Drøft og ta stilling til om det er adgang til å påklage vedtak om å legge bort (henlegge) meldinger i barnevernsaker Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett  Rett og plikt til samvær etter barnevernloven Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett  En framstilling og vurdering av saksbehandlingen i undersøkelsessaker etter barnevernloven ? tidsbruk, saksbehandling og resultat Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett  Rett til personlig assistent Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett  Henleggelse av meldinger i barnevernsaker. Muligheten for å påklage avgjørelser om å ?legge bort? meldinger Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett  En framstilling og vurdering av reglene om fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett  En framstilling og vurdering av reglene i barnevernloven kap. 5A om omsorgssentre for mindreårige Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett  Om rettslig klageinteresse i barnevernssaker Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
Barnevernrett  Rett for biologiske foreldre til å få tilbake barn som barneverntjenesten har omsorgen for Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
 

Familierett

Familierett Tolking av barneloven §§ 30, 1. ledd, 34, 3. ledd, 4. pkt. og 45, 1. ledd, siste pkt. med oversikt over rettspraksis. Hva ligger nærmere bestemt i begrepet "barnets beste"? Og hva er de rettslige konsekvensene av at f. eks. besøksretten blir sabotert? Kirsten Sandberg,
Institutt for offentlig rett
 

Folkerett

Folkerett - Metode Formålstolking av sektorspesifikke traktater. Institutt for offentlig rett
Folkerett - Metode Dynamisk traktattolking, ulike traktatområder. Institutt for offentlig rett
Folkerett - Metode Politisk forpliktende utsagn i internasjonale fora som relevant rettskilde i folkerettslig argumentasjon. Institutt for offentlig rett
Folkerett - Metode Generelle rettsprinsipper som rettskilde Institutt for offentlig rett
Folkerett - Metode Rettsteori som relevant kilde til folkerettslig argumentasjon Institutt for offentlig rett
Folkerett - Metode/teori EMK som "self-contained regime" Institutt for offentlig rett
Folkerett - Metode/teori Wienkonvensjonen om Traktatretten artikkel 31(3)(c) og dens betydning for forholdet mellom ulike folkerettslige regimer (f.eks. handel- og miljørett) Institutt for offentlig rett
     
Folkerett - investeringsrett Se egen oversikt over temaer her  
     
Folkerett - Tvisteløsning ICJs frihet til å velge å ikke avsi rådgivende uttalelser i lys av saken om Israels bygging av mur på Vestbredden Institutt for offentlig rett
Folkerett - Tvisteløsning Forholdet mellom "non-compliance procedures", tradisjonell tvisteløsning og mottiltak Institutt for offentlig rett
Folkerett - Tvisteløsning Internasjonale domstoler og tvisteløsningsorganer: jurisdiksjon, saksbehandling, legitimitet, osv. PluriCourts / Institutt for offentlig rett
     
Folkerett - Subjekter Røde kors som folkerettssubjekt Institutt for offentlig rett
Folkerett - Subjekter NGOers status og roller i utvalgte regimer Institutt for offentlig rett
Folkerett - Subjekter Multinasjonale selskapers og interesseorganisasjoners roller (i utvalgte regimer) Institutt for offentlig rett
Folkerett - Subjekter Actio popularis i folkeretten Institutt for offentlig rett
 
Folkerett - internasjonale organisasjoner

Nærstudie av en eller flere sider av en bestemt internasjonal organisasjon: status, funksjoner, kompetanser, ansvar, gjennomsiktighet, eller lignende.

Velg gjerne en organisasjon som er mindre studert, f.eks.: NATO, CoE, EFTA, ESA, EFTA-domstolen, OPCW, INTERPOL, IMF, Verdensbanken, WHO.

Stian Øby Johansen
Folkerett - internasjonale organisasjoner International Law Commission's Draft Articles on the Responsibility of International Organizations (2011) Stian Øby Johansen
Folkerett - internasjonale organisasjoner Ansatte i internasjonale organisasjoner: arbeidsrettslige problemstillinger Stian Øby Johansen
     
Folkerett - Forholdet til nasjonal rett Statsimmunitet for nasjonale domstoler for folkerettsstridige handlinger Institutt for offentlig rett
Folkerett - Forholdet til nasjonal rett Norsk rettspraksis i tilknytning til diplomatisk og konsulær immunitet Stian Øby Johansen
Folkerett - Forholdet til nasjonal rett Norges implementering av sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd Stian Øby Johansen
Folkerett - Forholdet til nasjonal rett Er Den norske stat erstatningsansvarlig etter norsk rett for sine folkerettsbrudd? Stian Øby Johansen
     
Folkerett - Internasjonal økonomisk rett Statssuksesjon i forhold til gjelds- og kontraktsforpliktelser Institutt for offentlig rett
Folkerett - Internasjonal økonomisk rett Doktrinen om illegitim gjeld og u-landsgjelden Institutt for offentlig rett
Folkerett - Internasjonal økonomisk rett Doktrinen om illegitim gjeld og kriselån fra Det internasjonale pengefondet (IMF) Institutt for offentlig rett
Folkerett - Internasjonal økonomisk rett Voldgiftsjurisdiksjon under bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler Institutt for offentlig rett
Folkerett - Internasjonal økonomisk rett Prinsipper for utmåling av erstatning ved ekspropriasjon under bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler Institutt for offentlig rett
Folkerett - Internasjonal økonomisk rett Regulering av skipsfartstjenester under Verdens handelsorganisasjon (WTO) Institutt for offentlig rett
Folkerett - Internasjonal økonomisk rett Regler for offentlige innkjøp under Verdens handelsorganisasjon (WTO) Institutt for offentlig rett
Folkerett - Internasjonal økonomisk rett Regulering av landbrukssubsidier i Verdens handelsorganisasjon (WTO) Institutt for offentlig rett
Folkerett - Internasjonal økonomisk rett Adgangen til å innføre mottiltak mot subsidier under subsidieavtalen under Verdens handelsorganisasjon (WTO) Institutt for offentlig rett
Folkerett - Internasjonal økonomisk rett Adgangen til å suspendere forpliktelser under Verdens handelsorganisasjon (WTO) Institutt for offentlig rett
Folkerett - Internasjonal økonomisk rett Unntaket for nasjonal sikkerhet nedfelt i GATT-avtalen (1994) artikkel XXI. Institutt for offentlig rett
 
Folkerett - Krig Seksuelle overgrep i internasjonale fredsoperasjoner - organisasjonens ansvar, militærtroppenes ansvar, vertsstatens ansvar og/eller militærtroppenes hjemstats ansvar. Senter for menneskerettigheter / Stian Øby Johansen
Folkerett - Krig Norske styrkers rettslige forpliktelser ved deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Senter for menneskerettigheter
Folkerett - Krig Forrangsbestemmelsen i FN-pakten art. 103. Senter for menneskerettigheter
Folkerett - Krig Anvendelse av menneskerettighetene i situasjoner av væpnet okkupasjon Institutt for offentlig rett
Folkerett - Krig Krigsrettens anvendelse i interne konflikter med og/eller uten intervensjon av internasjonale styrker Senter for menneskerettigheter
Folkerett - Krig Bruk av væpnet makt under okkupasjon eller ved fredsbevarende styrker - hvilke rammer for bruk av makt følger av utvalgte FN-resolusjoner Senter for menneskerettigheter
Folkerett - Krig Selvforsvarsretten i FN-pakten Senter for menneskerettigheter
Folkerett - Krig Bruk av represalier Institutt for offentlig rett
 
Folkerett - Havrett Havrettsdomstolens jurisdiksjon Institutt for offentlig rett
Folkerett - Havrett FNs havrettskonvensjons artikkel 234 om miljøtiltak i isdekkede områder Institutt for offentlig rett
Folkerett - Havrett Identifikasjon og beskyttelse av Particularly Sensitive Sea Areas (PSSA) Institutt for offentlig rett
Folkerett - Havrett Regulering av oljetransport langs den norske kysten Institutt for offentlig rett
Folkerett - Havrett Gjelder Svalbardtraktaten bare for landterritoriet og fire nautiske mil utover, eller gjelder den ut til 200-milsgrensen. Redegjør for ulike standpunkter og grunnlaget for disse. Redegjør også for de ulike rettslige konsekvenser konklusjonen på dette spørsmålet har Institutt for offentlig rett
 
Folkerett - Miljørett Den rettslige betydningen av utviklingen av retningslinjer under miljøkonvensjoner Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Folkerett - Miljørett Hva ligger i begrepet "as far as possible and as appropriate" som brukes som kvalifikasjon for de fleste forpliktelser under konvensjonen om biologisk mangfold? Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Folkerett - Miljørett Hva ligger i kravet om i artikkel 9 i Århuskonvensjonen om rett til adgang til rettsmidler, og har Norge gjort nok for å oppfylle dette kravet? Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Folkerett - Miljørett Statsansvar for miljøskader: diskusjon av standarder for miljøbeskyttelse, due diligence objektivt ansvar Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Folkerett - Miljørett Miljøskader i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon: rettslig interesse og erga omnes forpliktelser for miljøbeskyttelse Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Folkerett - Miljørett Statsansvar for lovlige handlinger som fører til miljøskader: diskusjon av ny utvikling Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Folkerett - Miljørett Er statssuverenitetsprinsippet påvirket av globale miljøutfordringer? Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
  Betydning av ILC Draft Articles on State Responsibility for global miljøbeskyttelse Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Folkerett - Miljørett En analyse av utvalgte rettslige problemstillinger knyttet til nye forpliktelser under klimakonvensjonen Christina Voigt, Institutt for offentlig rett
 
Folkerett - EU og folkeretten EUs folkerettslige kompetanse Senter for Europarett / Stian Øby Johansen
Folkerett - EU og folkeretten EUs folkerettslige ansvar (generelt eller etter bestemte traktater) Senter for Europarett / Stian Øby Johansen
Folkerett - EU og folkeretten EUs kompetanse/plikter under utvalgte konvensjoner Senter for Europarett / Stian Øby Johansen
Folkerett - EU og folkeretten Folkerettens stilling i EUs rettsystem Senter for Europarett / Stian Øby Johansen
Folkerett - EU og folkeretten EU som medlem i internasjonale organisasjoner Senter for Europarett / Stian Øby Johansen
 
Folkerett - Statsansvar Ansvaret for folkerettsbrudd under FNs fredsbevarende operasjoner. Institutt for offentlig rett
Folkerett - Statsansvar Staters ansvar for opprørsbevegelsers handlinger Institutt for offentlig rett
Folkerett - Statsansvar Staters ansvar for handlinger begått av multinasjonale selskaper Institutt for offentlig rett
Folkerett - Statsansvar Bristende forutsetninger som ansvarsfrihetsgrunn Institutt for offentlig rett
Folkerett - Statsansvar Den skadelidende stats plikt til å redusere konsekvensene av den folkerettsstridige handling Institutt for offentlig rett
Folkerett - Statsansvar Hvilke stater utover den direkte berørte kan påberope seg statsansvar? Institutt for offentlig rett
Folkerett - Statsansvar Mottiltak ved brudd på erga omnes (partes)-forpliktelser Institutt for offentlig rett
 
Folkerett - Internasjonal strafferett En analyse av de grunnleggende prinsipper i gjeldende internasjonale avtaler for bekjempelse av terrorisme Jo Stigen,
Institutt for offentlig rett
Folkerett - Internasjonal strafferett En vurdering av straffelovens § 5 jf § 2, sett i lys av folkerettens grenser Jo Stigen,
Institutt for offentlig rett
 
Folkerett - Annet

Norske (offentligrettslige) lovers geografiske virkeområde og folkerettslige jurisdiksjonsprinsipper.

For eksempel: velg enn eller noen lover, og vurder om loven(e) respekterer de folkerettslige reglene om jurisdiksjon.

Stian Øby Johansen
Folkerett - Annet Misbruk av rett ("abuse of rights") i folkeretten Institutt for offentlig rett
Folkerett - Annet Spionasje i folkerettslig belysning Institutt for offentlig rett / Stian Øby Johansen
Folkerett - Annet Påvirkning av andre staters valg og politiske prosesser Institutt for offentlig rett / Stian Øby Johansen
Folkerett - Annet Folkerettens bestemmelser om statenes rettshjelpordning i straffesaker. Institutt for offentlig rett
Folkerett - Annet Folkerettens bestemmelser om statenes rettshjelpordning i andre spørsmål enn straff. Institutt for offentlig rett
 

Forvaltningsrett

Forvaltningsrett Hvilke saksbehandlingsregler gjelder for Kommisjonen for gjenåpning av straffesaker? Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Ulike statsorganer og "statsselskaper" - kompetanse og legitimasjonsreglene for disse Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Grensen mellom forskrifter og kontraktsvilkår i forretningsregler og avtaler fastsatt/utarbeidet av fiskesalgslag godkjent i medhold av råfiskeloven Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Foreningsrettslig autonomi kontra offentlig legalkontroll for fiskesalgslagene Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Konkurranselovens anvendelse innenfor fiskerisektoren Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Pristiltakslovens §2 versus råfiskloven Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Redegjør for mulighetene til å kreve erstatning for sakskostnader når en klage har ført til forskriftsendring (fordi forskriften var i strid med loven), men uten at et enkeltvedtak er endret til gunst for klageren Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett I hvilken grad kan det kreves dekket sakskostnader ved varsel om forvaltningsvedtak til ugunst for en part (dvs inngrep/pålegg), når imøtegåelse fra parten medfører at det varslede vedtaket likevel ikke blir fattet Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Redegjør nærmere for om det kan kreves dekning av sakskostnader dersom et vedtak blir endret til gunst for parten i førsteinstansen, men klageinstansen senere stadfester det opprinnelige vedtaket til ugunst for parten etter klage fra tredjemann Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Redegjør nærmere for rettsgrunnlaget for omgjøring av forvaltningsvedtak/vedtak i skattesak etter anbefaling fra ombudsmannen Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Gjelder reglene om enkeltvedtak selv om påstanden er klart grunnløs? (Jf. eksempelvis absolutte vilkår om en bestemt aldersgrense, og den som fremmer kravet uomtvistelig er eldre.) Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Redegjør nærmere for ulike rettslige problemstillinger i forbindelse med forvaltningens bruk av anonyme kilder som beslutningsgrunnlag -eksempelvis bekymringsmeldinger i barnevernet fra melder som ønsker å være anonym Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Redegjør nærmere for betydningen av forvaltningens forhåndsuttalelser, særskilt grensen mellom veiledningsplikt og bindende forhåndstilsagn Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Gi en sammenlignende fremstilling av rettskraftvirkningene av et forvaltningsvedtak og en sivil dom Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Redegjør nærmere for kvalifikasjonsprinsippet i forbindelse med tilsettinger i offentlige stillinger Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Gi en sammenlignende fremstilling av domstolenes prøvelse av forvaltningens frie skjønn og fylkesmannens legalitetskontroll etter kommuneloven § 59 Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Fylkesmannens overprøvingskompetanse -betydningen av bestemmelsen i forvaltningsloven § 34 annet ledd i.f. der det fremgår at det skal legges vekt på det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønnet Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Redegjør nærmere for vilkår for registrering av trossamfunn og retten til offentlig støtte. Er dagens regelverk hensiktsmessig? Institutt for offentlig rett
Forvaltningsrett Strafferegistrering etter lov om strafferegistrering 11. juni 1971 nr 52 med forskrifter Institutt for offentlig rett
 

Helserett

 

Innenfor helserett og livsvitenskap tas det sikte på å etablere forskergrupper der masterstudenter kan delta på jevnlige møter. Dersom du ønsker å legge tid i din masteroppgave og være med å forske, ta kontakt med Anne Kjersti Befring.

Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett

Korona-loven. Rettslige spørsmål og utfordringer under en krisesituasjon knyttet til rettsstaten og løsning av statens mange oppgaver. En rettstat i endring?

Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett

Smittevernloven: Kommunens plikter og adgang til å treffe vedtak som innskrenker den enkeltes frihet og rettslige grenser. Hvordan vurdere «nødvendighetskriteriet» og forholdsmessighet under en pågående pandemi?

Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett

«Hytteforbudet» og hjemmelsgrunnlag. Rettslige spørsmål og perspektiver.  

Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett  Smitteoppsporing og kartlegging. Rettslige spørsmål ved anvendelse av en digital applikasjon. Frivillighet og samfunnsvern. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett

I lys av Korona-viruset. En oversikt over adgangen til å treffe vedtak og forskrifter med formål om å begrense spredning av epidemier. Smittevernloven og helseberedskapsloven.

Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett

Retten til nødvendig helsehjelp og til beskyttelse mot smittespredning ved epidemier. Oversikt over reguleringer av internasjonalt samarbeid og nasjonale reguleringer.

Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett

Barns rettigheter til beskyttelse mot smittsomme sykdommer. Har barn en rett til vaksiner?

Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Helsepersonell med refusjonsordninger fra Helfo.
Bakgrunnen for ordningen og rettslig grunnlag for ordningen. Sanksjoner.
Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett

Pasienters rettigheter til å få dekket kostnader til helsehjelp

  • Sammenhenger mellom folketrygdlovens ytelser og retten til helsehjelp
  • Sammenhenger mellom finansiering av helsetjenester (DRG og rammefinansiering) og retten til helsehjelp
Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett

Bestilling av genetiske analyser over internettet.

  • Sammenligning av avtalevilkår til noen utvalgte selskaper,
  • Mulighetene for nasjonal og internasjonal regulering  

(Flere problemsstillinger er aktuelle)

Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett

NAV-skandalen viser utfordringer i hvordan nasjonal rett skal tolkes på bakgrunn av EU regelverket. Det kan tenkes mange variasjoner over dette temaet, blant annet:

  • Hvilken rett har befolkningen til nødvendige helsetjenester i andre EU/EØS land ved lang ventetid i Norge eller som følge av at de regionale helseforetakene ikke har akspetert at en ny behandlingsmetode ikke skal tilbys i sykehusene?
  • Sammenhenger mellom beskyttelse av mennesket og persondata i forbindelse med helsehjelp og helseforskning. Hvordan avveies disse hensynene i norsk lov og EUs- regelverk. Hvilken betydning kan "mangler" ved sikkerheten ved hvordan data oppbevares få i pasienttilbudet?
Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Rettslige reguleringer av kunstig intelligens i forbindelse med helseforskning. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Rettslige reguleringer av kunstig intelligens i forbindelse med medisinsk behandling. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Kartlegging av genetikken til fosteranlegg og fostre. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Barns rettigheter i forbindelse med genetiske undersøkelser. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Samtykkekrav ved behandling av mennesket og behandling av biologisk materiale og pasientdata. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Tvang for å gi psykisk og somatisk helsehjelp. Likheter og ulikheter. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Sammenligning og vurderinger av varslingsordninger i helselovene og arbeidsmiljøloven Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Hvor går grensen for straffbar uforsvarlighet i helsetjenesten?
For eksempel:
- analyse av lovgrunnlaget,
- analyse av straffedommer,
- sammenligning av reguleringer i Norden
Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Deling av data i helsehjelp. Forholdet mellom regulering av helsehjelp og behandling av helsedata. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Plikter og pasientrettigheter ved anvendelse av medisinske implantater. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Rettigheter ved behandling av personopplysninger og rettslige reguleringer av helseforskning, for eksempel retten til å bli glemt. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Kravet om behandlingsgrunnlag i GDPR art. 6, forbudet mot å behandle særskilte sensitive opplysninger i GDPR art. 9, og retten til nødvendig og forsvarlig helsehjelp. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Forskning på lagret biologisk materiale i helsetjenesten fra nyfødte og andre, og rettslige reguleringer i personvernforordningen (GDPR). Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Retten til nødvendig helsehjelp og statens forpliktelser Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Taushetsplikten og anvendelsen av helseopplysninger i helsetjenesten Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Behandling av helseopplysninger i helsetjenesten og personvernforordningens (GDPR) bestemmelser Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Forholdet mellom helselovens regler og Grunnloven § 102 om retten til beskyttelse av privatlivet Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Masseundersøkelser av genetikken hos barn: rettigheter og plikter   Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Kan sensitive opplysninger i helsetjenesten lagres i en sky? Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Cyberkriminalitet i helsetjenesten: hvilke krav  kan utledes til vern? Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Robotteknologi ved diagnostikk og helsehjelp og rettslige ansvarsforhold  Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Genetiske undersøkelser av barn Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Forsvarlighetsplikten ved genetiske undersøkelser Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Medisinsk teknisk utstyr i helsehjelpen og pasientens rettigheter Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Forsvarlighetsplikten ved anvendelse av medisinsk teknisk utstyr Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Meldeplikter og pasientens rett til informasjon ved feil på medisinsk teknisk utstyr    Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Klagerettigheter når det ikke oppnås "nødvendig helsehjelp": oppfylles kravene i EU/EØS-reguleringene? Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Adgangen til å anvende lagret biologisk materiale i helsetjenesten Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Helsetjenestens anvendelse av biometriske data  Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Biometri: rettslig grunnlag for oppbevaring av opplysninger i helsetjenesten, innhentet av pasienten. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Rettslige vilkår for å dokumentere helseopplysninger i helsevirksomheter. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Dokumentasjonsplikt og taushetsplikt ved innføring av landsdekkende pasientjournal. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Retten til beskyttelse av privatlivet i Grunnloven å 102 og behandling av helseopplysninger i helseregistre og i forskning. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Retten til institusjonsplass i kommunen. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Befolkningens rett til helsehjelp i sykehus. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Beslutninger i helseforetak. Forvaltningsvedtak og offentlig innsyn. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Behandling av helseopplysninger og retten til å bli glemt: rettslig grunnlag for sletting av helseopplysninger. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Rettslige vilkår for deling av helseopplysninger innhentet i forbindelse med helsehjelp -Rekkevidden av dokumentasjonsplikten formulert som pålegg i hpl. §§ 39 og 40. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Forholdet mellom personvernforordningen og EMK art. 8 Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Retten og plikten til å varsle om kritikkverdige forhold i helsetjenesten Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Tilretteleggingsansvaret for  "varsling"i helsetjenesten. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Systemansvaret i helse- og omsorgstjenester, hva omfattes og rettsvirkninger. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett Norsk pasientskadeordning og det objektive ansvaret for "farlige virksomheter". Ansvar og risiko. Anne Kjersti Befring,
Institutt for offentlig rett
Helserett En framstilling og vurdering av vilkårene for å kunne gi helsehjelp med hjemmel i pasientrettighetsloven kap. 4A Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Regler om pasienters nærmeste pårørende ? deres selvstendige rettigheter og deres rettigheter på vegne av pasientene Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Elektroniske pasientjournaler og personvern Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett De rettslige implikasjoner av ratifiseringen av Europarådets biotekniske konvensjon (Oviedo-konvensjonen) Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Forholdet mellom tilsynsmyndighetens og kontrollkommisjonens oppgaver og kompetanse i psykisk helsevern Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Fylkeskommunale plikt til å styrke folkehelsearbeidet Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett En sammenliknende framstilling og vurdering av reglene i steriliseringsloven og abortloven Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett En sammenlignende framstilling og vurdering av vilkårene for rett til pasientskadeerstatning og erstatningsgrunnlagene i alminnelig erstatningsrett Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Helsepersonellnemndas praksis ved reaksjoner mot helsepersonell Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Rusmiddelreformen og pasientrettigheter ? teori og praksis Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett En analyse av rettspraksis ved overprøving av vedtak i pasientskadenemnda Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett En framstilling og vurdering av tvangsreglene i smittevernloven. Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Rett til medisinsk behandling og Samhandlingsreformen Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Helsehjelp til personer uten lovlig opphold i Norge Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Helsehjelp for nordmenn som oppholder seg i utlandet Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Begrensninger i innsynsretten i journal Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Mindreåriges medbestemmelses- og selvbestemmelsesrett i helseretten Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Reglene om helsemessig og sosial beredskap Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Fylkeskommunale plikter for å styrke det forebyggende tannhelsearbeidet Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Plikten og adgangen til kommunikasjon mellom dem som yter helsehjelp Aslak Syse,
Institutt for offentlig rett
Helserett Rett til behandling i sykehus Institutt for offentlig rett
 

Lovvalgsrett

Lovvalgsrett Anvendelse av ikke nasjonal rett Institutt for offentlig rett
 

Menneskerettigheter

Folkerett Diskrimineringsvern i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Institutt for offentlig rett
Menneskerettigheter Forrangsbestemmelsen i FN-pakten art. 103. Forholdet mellom Sikkerhetsrådets resolusjoner og internasjonale menneskerettigheter. Kjetil M. Larsen,
Institutt for offentlig rett
  Ekstraterritoriell anvendelse av menneskerettighetene Kjetil M. Larsen,
Institutt for offentlig rett
Menneskerettigheter i norsk rett. Diskrimineringsloven Institutt for offentlig rett
Menneskerettigheter i norsk rett. Etnisk diskriminering - menneskerettsvernet Institutt for offentlig rett
Menneskerettigheter i norsk rett. Etnisk diskriminering i norsk rett Institutt for offentlig rett
Menneskerettigheter i norsk rett. Arbeidsrett. Metode Tvungen lønnsnemnd. Norsk lovgivning og praksis i folkerettslig betydning Institutt for offentlig rett
Menneskerettigheter i norsk rett. Metode Forholdet mellom norsk rett og menneskerettighetene, særlig om de ikke-inkorporerte menneskerettighetskonvensjonene Institutt for offentlig rett
Menneskerettigheter i norsk rett. Samerett. Metode ILO-konvensjon nr. 169 om stammefolk og urfolk i selvstendige stater. Folkerettslig innhold og norsk oppfyllelse Institutt for offentlig rett
Menneskerettigheter i norsk rett. Sosialrett. Metode Den europeiske sosialpakt. Norsk lovgivning i folkerettslig betydning Institutt for offentlig rett
 

Metode

Metode Bruken av Riksadvokatens rundskriv ved rettslig argumentasjon Institutt for offentlig rett
Metode Bruken av lovavdelingens uttalelser ved rettslig argumentasjon Institutt for offentlig rett
Metode Bruken av Sivilombudsmannens avgjørelser ved rettslig argumentasjon Institutt for offentlig rett
 

Miljørett

Miljørett Om Grunnloven § 112: se egen annonsering Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett naturmangfold Grensene for dispensasjoner i verneområder Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett naturmangfold Anvendelsen og den rettslige betydningen av prinsippene i §§ 8 til 12 i naturmangfoldloven Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett naturmangfold Nye ferdselsformer i forhold til friluftsloven og motorferdselloven Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett naturmangfold Hvilken hjemmel finnes for å fjerne ulovlige inngrep/bygninger i områder som er vernet etter naturmangfoldloven Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett naturmangfold Omfanget av hjemmelen til skjøtsel etter naturmangfoldloven Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett naturmangfold Kommersiell og organisert utnyttelse, herunder avgift for tilgang til utmark, av allemannsretten etter friluftsloven i forhold til grunneiers og det offentliges rettigheter og plikter Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett plan- og bygning Bruk av plan- og bygningsloven for naturvernformål Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett plan- og bygning Bruk og virkninger av innsigelser under plan- og bygningsloven Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett plan- og bygning Domstolenes prøvelsesrett overfor dispensasjoner etter § 19-2 i plan- og bygningsloven Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett plan- og bygning Redegjør nærmere for sanksjonsreglene i plan- og bygningsloven. Drøft og ta stilling til om reglene er hensiktsmessige og tilstrekkelige for å oppnå formålene Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
  Grensene for plikten til konsekvensutredning Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett forurensning Adgangen til å stille vilkår etter forurensningsloven § 16 Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett forurensning Adgangen til å omgjøre forurensningstillatelser etter forurensningsloven § 18 Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett forurensning Rett til erstatning ved lovlig forurensning etter naboloven Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett forurensning Grensene for bruk av pålegg under forurensningsloven Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett miljøinformasjon Det offentliges / privates plikt til å innhente og tilgjengeliggjøre miljøinformasjon Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett miljøinformasjon Plikten til meroffentlighet under miljøinformasjonsloven Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
Miljørett domstolsprøving Kan domstolene pålegge forvaltningen handleplikt? Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
  Domstolenes prøving av forvaltningens skjønnsmyndighet i miljøsaker Ole Kristian Fauchald, Institutt for offentlig rett
 

Rettshistorie

Rettshistorie Historisk utvikling av likebehandlingsprinsippet i prosessretten Maria Astrup Hjort, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Utvikling av nemndbehandling av tvister  Maria Astrup Hjort, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Legale bevisregler i norsk prosessrett Maria Astrup Hjort, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Avvikling av norske særdomstoler på 1800-tallet Maria Astrup Hjort, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Diskusjonen om innføring og avvikling av juryen i norsk straffeprosess Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Diskusjonen om innføring av juryen i norsk straffeprosess på 1800-tallet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Diskusjonen rundt avvikling av juryen i norsk straffeprosess på 1900- og 2000-tallet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett 
Rettshistorie Endringer av regjeringsadvokatens statsrettslige stilling på 2000-tallet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Endringer i påtalemaktens organisasjon og oppgaver Dag Michalsen, Institutt for offentlig rett 
Rettshistorie Rettslig regulering av jordmortenesten fra 1539  (bør avgrenses tidsmessig) Marit Halvorsen, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Helsetenestens finansiering i rettslig belysning fra 1967 Marit Halvorsen, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Gjerder på beite fra Landslova til i dag Marit Halvorsen, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Utvikling av det rettslige kulturminnevernet Marit Halvorsen, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Stadnavn som rettskilde – som bevis for eiendomsretter, bruksretter, etc.  Marit Halvorsen, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Tvangsinternering av syke fra andre halvdel av 1800-tallet (bør avgrenses til særlig sykdomstyper som spedalske, syfilisinfiserte, tuberkuløse, HIV-smitta, etc) Marit Halvorsen, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Sosiallovgivning i regi av Gunnar Kundsens regjeringer rundt første verdenskrig Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Endringer i Høyesteretts rettskildebruk (bør avgrenses til konkrete rettsområder, bør avgrenser til spesielle tidsperioder) Dag Michalsen, Institutt for offentlig rett 
Rettshistorie Nordisk lovsamarbeid (bør avgrenses til konkrete rettsområder, bør avgrenser til spesielle tidsperioder) Dag Michalsen, Institutt for offentlig rett 
Rettshistorie Nordisk kriminalistforenings virksomhet sett i lys av strafferettens utviklingen Dag Michalsen, Institutt for offentlig rett 
Rettshistorie Diskusjoner på nordiske juristmøter (bør avgrenses til konkrete rettsområder, bør avgrenser til spesielle tidsperioder, kan være både rettshistorisk og rettsosiologisk) Dag Michalsen, Institutt for offentlig rett 
Rettshistorie Utviklingen av bistandsadvokatordningen  Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Fri rettshjelps historie Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Enkeltadvokatkontors historie Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett 
Rettshistorie Lovgivning om dissekering av lik til undervisningsformål Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Stortingsaktivisme og anmodningsvedtak (bør avgrenser til spesielle tidsperioder, kan avgrensest til særlige parti, særlige saksområder, etc.)  Dag Michalsen, Institutt for offentlig rett  
Rettshistorie Fullmaktslovgivning (komparativt mellom nordiske land, mellom ulike fullmaktslover, etc.) Dag Michalsen, Institutt for offentlig rett  
Rettshistorie Overgangen fra flertals- til forholdsprinsippet ved politiske valg i Norge Dag Michalsen, Institutt for offentlig rett  
Rettshistorie Overgangen fra flertals- til forholdsprinsippet ved politiske valg i Norden Dag Michalsen, Institutt for offentlig rett  
Rettshistorie Passiv motstand mot okkupasjonsmakten i juridisk tidsskrift under krigen? Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Passiv mostand mot okkupasjonsmakten i dommer under krigen? Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Forskjeller mellom ulike utgaver av Ragnar Knophs oversikt over norsk rett Marit Halvorsen, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Forskjeller mellom de ulike utgavene av Torstein Eckhoffs Rettskilder Dag Michalsen, Institutt for offentlig rett  
Rettshistorie Rettsstatsperspektivet hos den unge Johs. Andenæs Marit Halvorsen, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Sivillovbokutvalgets utredninger (bør avgrenses til enkelte rådsegner, og til enkelte tema) Dag Michalsen, Institutt for offentlig rett  
Rettshistorie Kommisjonsvesenets (kollegiale organer med interesserepresentasjon) rolle som hørings-, lovrådgivende og dømmende organ på 1900-tallet Dag Michalsen, Institutt for offentlig rett  
Rettshistorie Konstitusjonell tenking i Johan F.W. Schlegels naturrett fra 1798/1805 Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Seksualbrotsverket i dansk-norsk juridisk litteratur på 1700-talet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Valdtekt i lovgjeving, rettspraksis og juridisk litteratur på 1600- og 1700-talet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Gudomleg rett i dansk-norsk juridisk litteratur på 1600- og 1700-talet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Sedvane og praksis i dansk-norsk juridisk litteratur på 1600- og 1700-talet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Forsett og tilreknelegheit i dansk-norsk juridisk litteratur på 1700-talet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Utgivelse av dommer som ytring på fra 1700-tallet til i dag (bør avgrenses til spesifikke rettssaker eller tidsperioder) Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Tukthus som straff i dansk-norsk lovgjeving og rettspraksis på 1700-talet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Procuratoren på bygdetinget på 1600- og 1700-talet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Leiermålssaker (seksuell omgang utanfor ekteskap) på bygdetinget på 1600- og 1700-talet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Tjuverisaker på bygdetinget på 1600- og 1700-talet  Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Drapssaker på bygdetinget på 1600- og 1700-talet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett 
Rettshistorie Hevd i eigedomssaker på bygdetinget på 1600- og 1700-talet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Utruskap i norsk lovgjeving og høgsterettspraksis frå 1842 Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Analyse av The Child Act/Barnelovene av Ian McEwan  Marit Halvorsen, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Lov og rett i Husfruen og/eller Korset av Sigrid Unset  Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett 
Rettshistorie Lov og rett i et Dukkehjem Marit Halvorsen, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie 'Så langt det passer' som lovteknisk grep i norsk lovgivning Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Slaver og slavehandel etter (dansk og) norsk rett Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Foretaksstraffens rettshistorie  Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Skuld som vilkår for erstatningsansvar i norsk mellomalderrett Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Sjølvtekt  og hemn i norsk mellomalderrett Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Hevd i norsk mellomalderrettspraksis Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Kongen sin lovgjevingskompetanse etter 1274 og 1276 Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Kongeleg lovgjeving på 1300- og 1400-talet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Endringar i forskriftspraksis (bør avgrensast når det gjeld rettsområde og tidsperiode) Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Endringar i lovgjevingspraksis (bør avgrensast når det gjeld rettsområde og tidsperiode) Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Samansetjing av lovutval Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Endringar i personsnamnslovgjeving Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Utviklinga av norsk motorvognslovgjeivng Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Endringar i valdssaker i høgsterettspraksis Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Endringar i promillekøyringssaker i høgsterettspraksis Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Endringar i valdtekstssaker i høgsterettspraksis Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Forståelsen av kravet til legalitet i offentlig myndighetsutøvelse i norsk rettspraksis og juridisk teori, ca. 1814-1950 Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Legalitetskontroll med politiets handlinger og beslutninger på 1800-tallet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Det norske statspolitiets historie i mellomkrigstiden Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Prosessuelle og materiellrettslige sider ved avviklingen av politidomstolene på 1800-tallet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Politirett-administrativ rett-forvaltningsrett: fremveksten av en alminnelig forvaltningsrett i norsk juridisk teori, ca. 1814-1938 Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Forståelsen av politiets rolle i strafforfølgningen i forarbeidene til straffeprosessloven av 1887 Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Fremstillingen av politiets rolle i strafforfølgningen i Riksadvokatens rundskriv og instrukser, ca. 1890-1940 Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Embetsmenn, bestillingsmenn og betjenter: forståelsen av offentlige embeter og stillinger i norsk offentlig rett på 1800-tallet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Kommunalforvaltningens rettshistorie før og etter 1837 Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Etterforskningsbegrepet i norsk rettshistorie på 1800- og 1900-tallet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Reformen av det sivile embetsverket i 1894, med henblikk på endringer i poltitivesenets organisering, funksjoner og oppgaver Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Prokuratorerers rolle i kriminal- og politisaker på 1800-tallet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie Begrepene om forvaltningsakt og forvaltningstvang i norsk forvaltningsrettshistorie  Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett 
Rettshistorie Den rettslige reguleringen av de norske politikonstabelkorpsene på andre halvdel av 1800-tallet Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
Rettshistorie

Forfattarforeininga sin æresrett

Jørn Øyrehagen Sunde, Institutt for offentlig rett
 

Rettssosiologi

     
 

Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen Sivilombudsmannens arbeidsområde og kompetanse -en gjennomgang av praksis Institutt for offentlig rett
Sivilombudsmannen Er Sivilombudsmannens uttalelser en relevant rettskildefaktor når det skal tas stilling til hva som er gjeldende rett på et område, og hvilken vekt skal ombudsmannens uttalelser eventuelt tillegges sett i forhold til andre relevante rettskildefaktorer? Institutt for offentlig rett
Sivilombudsmannen Stortinget har forutsatt at forvaltningen skal følge de råd og anbefalinger som Sivilombudsmannen gir. I hvilken grad blir ombudsmannens uttalelser fulgt opp av forvaltningen og hva kan ombudsmannen eventuelt gjøre dersom forvaltningen nekter å bøye seg Institutt for offentlig rett
Sivilombudsmannen Det fremgår av ombudsmannsloven 22. juni 1962 nr 8 § 4 første ledd bokstav c at Sivilombudsmannens arbeidsområde ikke omfatter domstolenes virksomhet. Drøft og ta stilling til rekkevidden av denne bestemmelsen, og ta særskilt stilling til om unntaket uten videre omfatter saker der det er klagerett til domstolene. Drøft også om ombudsmannens arbeidsområde bør omfatte saksbehandlingen ved domstolene (f.eks. sen saksbehandlingstid, administrative gjøremål, osv.) Institutt for offentlig rett
Sivilombudsmannen Redegjør nærmere for avgrensningen av Sivilombudsmannens arbeidsområde i forhold til Trygderetten. Drøft og ta stilling til om og i hvilken grad ombudsmannen bør undersøke saker som Trygderetten har tatt stilling til Institutt for offentlig rett
Sivilombudsmannen Gi en oversikt over vilkårene for at Sivilombudsmannen skal kunne behandle en sak. Redegjør nærmere for avvisningsgrunnene, og for hva som ligger i prinsippet om at ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende Institutt for offentlig rett
Sivilombudsmannen Trenger vi Sivilombudsmannen? Redegjør nærmere for bakgrunnen og formålet med ordningen med Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Redegjør også for hvordan ordningen fungerer sammenliknet med enkelte andre land som har liknende ordninger Institutt for offentlig rett
Sivilombudsmannen Sivilombudsmannens behandling av klager der tredjeparter er involvert Institutt for offentlig rett
 

Sivilprosess

Sivilprosess Småkravprosessen i praksis. En undersøkelse fra tingretten. Emnet egner seg godt til at flere skriver oppgaven sammen. Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess Begrepet formuesverdi i tvisteloven   Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess Saksbehandlingen i småkravprosessen Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
  Forholdet mellom kallsmessig taushetsplikt og bevisforbud Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
  Ankegrunnen. Mangelfulle domsgrunner i sivile saker Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
  EU-domstolens henvisninger til sivilprosessuelle regler og prinsipper som er felles for medlemslandene Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess Inhabilitetsvurderingen i sivile saker, domstolloven § 108 Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess Forliksrådenes domsmyndighet Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess Forliksrådsbehandlingen i relasjon til EMK art 6 nr 1 Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess Saksbehandlingen i forliksrådet Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess Bruken av elektroniske bevis i norsk rettspraksis i sivile saker Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess/ pengekravsrett Fraværsdom og foreldelse. Hvis saksøkerens fremstilling viser at kravet er foreldet, skal retten da frifinne den uteblitte debitor pga. foreldelse? Institutt for offentlig rett
Sivilprosess Rettslig interesse: Når skal pretensjonene prøves i avvisningsomgangen? Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess EMKs betydning for norsk sivilprosess, evt en utvalgt del av den. Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess EØS-rettens betydning for norsk sivilprosess, evt en utvalgt del av den. Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess Tvistelovens regler om ?saksstyring? Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess Tvistelovens regler om ?proporsjonalitet? Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess Bruken av gruppesøksmål i praksis Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess Forholdet mellom lovgiver og domstoler på sivilprosessens område,
illustrert ved utvalgte høyesterettsavgjørelser
Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess

Reglene om sikkerhetsstillelse

Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess

Nedskjæring av advokatsalær

Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess «Equality of arms»-synspunktet i tvisteloven Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Sivilprosess Hvordan praktiseres regelen om statlig erstatningsansvar for domstolfeil, tvl. § 20-12? Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rettAnne Robberstad, Institutt for offentlig rett

 

 

 

Skatterett Inntektsskatteregler som statsstøtte etter EØS-avtalen Institutt for offentlig rett
Skatterett Analyse av skatteutgifter i Nasjonalbudsjettet Institutt for offentlig rett
Skatterett Bosted for selskaper Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattespørsmål ved sponsing Institutt for offentlig rett
Skatterett Goodwill og andre immaterielle gjenstander i inntektsskatteretten Institutt for offentlig rett
Skatterett Konsernbidrag, skatteavtaler og EØS-rett Institutt for offentlig rett
Skatterett Aksjonærers ansvar for aksjeselskaps skatter Institutt for offentlig rett
Skatterett Aksjegevinster etter skatteavtalene Institutt for offentlig rett
Skatterett Aksjonærmodellen Institutt for offentlig rett
Skatterett Arbeidsgiveravgiften Institutt for offentlig rett
Skatterett Arbeidsgiveravgiften i internasjonale forhold Institutt for offentlig rett
Skatterett Arbeidsinntekter ved korttidsopphold i Norge; intern rett og skatteavtaler Institutt for offentlig rett
Skatterett Beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift Institutt for offentlig rett
Skatterett Beskatning av forfattere Institutt for offentlig rett
Skatterett Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon Institutt for offentlig rett
Skatterett Borettshaveres skatterettslige stilling Institutt for offentlig rett
Skatterett Bostedsbegrepet i skatteloven Institutt for offentlig rett
Skatterett Bostedsbegrepet i skatteloven og skatteavtalene Institutt for offentlig rett
Skatterett Deltakermodellen Institutt for offentlig rett
Skatterett Deltakerlignede selskaper. (Feks betydning av grensen mot bruttoligning, transaksjoner mellom selskap og deltaker, stillingen i internasjonale forhold) Institutt for offentlig rett
Skatterett Deltakerlignede selskaper og skatteavtaler Institutt for offentlig rett
Skatterett Eiendomsskatt av verk og bruk [flere ferske høyesterettsdommer om dette] Institutt for offentlig rett
Skatterett Ektefellebeskatningen, evt også samboere og partnere Institutt for offentlig rett
Skatterett En sammenligning av ligningslovens og forvaltningslovens klage- og omgjøringsregler Institutt for offentlig rett
Skatterett En sammenligning mellom den ulovfestede omgåelsesnormen og sktl. §
14-90; trenger vi § 14-90 overhodet?
Institutt for offentlig rett
Skatterett Finansielle instrumenter og skatteavtaler Institutt for offentlig rett
Skatterett Fordeling av driftsmidler på avskrivningsgrupper (saldoer); ett eller
flere driftsmidler
Institutt for offentlig rett
Skatterett Foretaksmodellen Institutt for offentlig rett
Skatterett Fradrag for inngående merverdiavgift Institutt for offentlig rett
Skatterett Fradragsrett for barnepass Institutt for offentlig rett
Skatterett Fradragsrett for tap på fordring Institutt for offentlig rett
Skatterett Fradragsrett for utgifter til forskning Institutt for offentlig rett
Skatterett Fradragsrett for sakskostnader i skattesaker/dekning av sakskostnader etter lignl. § 9-11 Institutt for offentlig rett
Skatterett Fradragsrett for tap på fordringer Institutt for offentlig rett
Skatterett Fritaksmetodens anvendelse på utenlandske selskapere og innretninger Institutt for offentlig rett
Skatterett Fritidseiendommer i skatterettslig belysning Institutt for offentlig rett
Skatterett Gavebegrepet i skatteretten Institutt for offentlig rett
Skatterett Gjeldsrentefradraget Institutt for offentlig rett
Skatterett Grensen mellom direkte fradragsrett og aktiveringsplikt Institutt for offentlig rett
Skatterett Grensen mellom fast eiendom og løsøre i eiendomsskatten Institutt for offentlig rett
Skatterett Grunnrenteskatten på kraftverk Institutt for offentlig rett
Skatterett Incentivordninger i arbeidsforhold Institutt for offentlig rett
Skatterett Kontantprinsippet for tidfesting Institutt for offentlig rett
Skatterett Kredit for utenlandsk skatt Institutt for offentlig rett
Skatterett Livrentebeskatning Institutt for offentlig rett
Skatterett Lovlighetskravet i reglene om aksjeutbytte, konsernbidrag, fusjon og fisjon. Institutt for offentlig rett
Skatterett Merverdiavgift på brukte ting. Institutt for offentlig rett
Skatterett Mindreårige barns skatterettslige stilling Institutt for offentlig rett
Skatterett Minstefradraget Institutt for offentlig rett
Skatterett NOKUS-lovgivning i Norden Institutt for offentlig rett
Skatterett Norske skatteavtaler med uland ? typisk innhold Institutt for offentlig rett
Skatterett Omfanget av skattefritaket for egen bruk av boligeiendom og for visse leieutgifter Institutt for offentlig rett
Skatterett Omfanget av skatteplikten for utlending som driver virksomhet i Norge
eller på norsk sokkel (jf. sktl. § 2-3, 1. ledd b og petrsktl. § 1 jf. § 2)
Institutt for offentlig rett
Skatterett Omsetningsbegrepet i merverdiavgiftsretten Institutt for offentlig rett
Skatterett Opsjoner i internasjonal skatterett Institutt for offentlig rett
Skatterett Pensjonistbeskatning, herunder samspill med trygderegler Institutt for offentlig rett
Skatterett Rentefrie lån til datterselskaper i utlandet Institutt for offentlig rett
Skatterett Royaltybegrepet i skatteavtalene Institutt for offentlig rett
Skatterett Sjømannsfradrag Institutt for offentlig rett
Skatterett Skatte- (og selskaps) rettslige spørsmål i forbindelse med overdragelse av økonomisk virksomhet Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattefritaket for bruk av egen bolig og visse leieinntekter Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattelovens virksomhetsbegrep Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattespørsmål for utflyttede nordmenn ("expats"). Les bakgrunnsstoff om emnet (pdf).  
Skatterett Skattespørsmål ved arbeidsopphold i utlandet Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattespørsmål ved flytting av driftsmidler ut av landet Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattespørsmål ved insolvens og konkurs Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattlegging ved uttak etter sktl. § 5-2 Institutt for offentlig rett
Skatterett Sktl. § 14-90 Institutt for offentlig rett
Skatterett Skatterettslige spørsmål i forbindelse med kapitalnedsettelse i aksjeselskap Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattespørsmål i forbindelse med utdannelse Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattespørsmål ved investering i fast eiendom i utlandet Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattespørsmål ved nordmenns sparing i utlandet Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattespørsmål ved tjenesteytelser til seg selv og vederlagsfritt til andre Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattespørsmål ved utlendingers investeringer i Norge Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattlegging av pensjonister med utlandsopphold deler av året Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattlegging av verdipapirfond og andelshavere i slike fond Institutt for offentlig rett
Skatterett Skattlegging ved uttak etter sktl. § 5-2 Institutt for offentlig rett
Skatterett Straffe-skatterett: straff for skatteunndragelse; se også beslektede emner som korrupsjon og hvitvasking i emnebanken for strafferett. Institutt for offentlig rett
Skatterett Tilleggsskatten og menneskerettighetene Institutt for offentlig rett
Skatterett Trygdeavgiften i internasjonale forhold Institutt for offentlig rett
Skatterett Skyggekreditt (?matching credit?) i norske skatteavtaler Institutt for offentlig rett
Skatterett Underskudd Institutt for offentlig rett
Skatterett Utflyttingsskatten Institutt for offentlig rett
Skatterett Verdsettelse av aksjer for formuesskatt og arveavgift Institutt for offentlig rett
Skatterett Virkninger av gjennomskjæring Institutt for offentlig rett
Skatterett Skatteplikt ved utflytting. Ettårs- og fireårsreglene i sktl. § 17 (ny skattelov § 2-1, 4. ledd) Institutt for offentlig rett
Skatterett / Metode Lignings-ABC som rettskilde. (Ta fx for seg noen utvalgte avsnitt i ABC til kritisk belysning ut fra det øvrige kildematerialet) Institutt for offentlig rett
Skatterett / Metode Ligningspraksis som rettskilde Institutt for offentlig rett
Skatterett / Strafferett Korrupsjon og bestikkelser - strafferettslige og skatterettslige begreper Institutt for offentlig rett
 

Sosial vernerett

Sosial vernerett Om rett til omsorgslønn etter sosialtjenesteloven § 4-2  Institutt for offentlig rett
Sosial vernerett Om rett til personlig assistanse etter sosialtjenesteloven § 4-2 Institutt for offentlig rett
Sosial vernerett En framstilling og vurdering av tvangsreglene overfor rusmiddelmisbrukere  Institutt for offentlig rett
Sosial vernerett En framstilling og vurdering av reglene i introduksjonsloven Institutt for offentlig rett
Sosial vernerett En framstilling og vurdering av reglene om kvalifikasjonsprogram og kvalifikasjonsstønad Institutt for offentlig rett
Sosial vernerett En framstilling og vurdering av vilkårene for å kunne gi sosiale tjenester med hjemmel i sosialtjenesteloven kapitel 4A Institutt for offentlig rett
Sosial vernerett Om bruk av vilkår ved tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven Institutt for offentlig rett
Sosial vernerett En framstilling og vurdering av saksbehandlingen i undersøkelsessaker etter barnevernloven ? tidsbruk, saksbehandling og resultat Institutt for offentlig rett
Sosial vernerett En framstilling og vurdering av fosterforeldres rettsstilling nå det er foretatt omsorgsovertakelse etter barnevernloven Institutt for offentlig rett
Sosial vernerett Tvangsproblematikk i forhold til rusmisbrukere underlagt sosialtjenesteloven § 6-2 og § 6-2a, f.eks. tilbakeholdelse, tilbakeføring ved rømming og ransaking etter rømming Institutt for offentlig rett
Sosial vernerett En framstilling og vurdering av hovedreglene i lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere Institutt for offentlig rett
Sosial vernerett Tvang overfor gravide rusmiddelbrukere Institutt for offentlig rett
 

Statsforfatningsrett

Statsforfatningsrett Kongefamiliens rettsstilling Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Reglene om grunnlovsendring i komparativ belysning Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Reglene om grunnlovsendring i historisk belysning Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett "Suprakonstitusjonelle" normer ("grunnlovens ånd og prinsipper" m.v.) i komparativt lys Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Uskrevne prinsipper med grunnlovs rang? Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Betydningen av "prinsipper" ved grunnlovstolkning Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Forarbeiders rolle ved grunnlovstolking Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Høyesteretts tredeling av grunnlovsbestemmelsene (Rt. 1976 s. 1 og senere saker) Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Sammenligning mellom grunnlovstolkning og tolkning av EMK Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Sammenligning mellom grunnlovstolkning i Norge og USA Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Sammenligning mellom grunnlovstolkning i Norge og ** (et eller flere andre land) Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Domstolenes uavhengighet (eventuelt i komparativ belysning) Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Delegasjon av Stortingets lovgivningsmyndighet de siste tiårene Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Båndlegging av Stortingets myndighet gjennom avtaler med private Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Stortingets instruksjonsmyndighet overfor regjeringen Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Grunnloven § 93 om "saglig begrænset Omraade" Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Grunnloven § 93 om "dog ikke beføielse til at forandre denne Grundlov" Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Anvendelsen av Grunnloven § 93 i tilfelle samarbeidet er lite inngripende Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Grunnloven § 96 første punktum om "Straff" Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Grunnloven § 96 første punktum om "Dom" Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Aspekter ved ytringsfriheten i Grunnloven § 100 (for eksempel forhåndssensur eller offentlighetsprinsippet) Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Lovskravet etter Grunnloven § 100 Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Demonstrasjonsfriheten etter Grunnloven § 100 Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Konstitusjonelle sider av domstolenes prøvelsesrett overfor forvaltningsvedtak. Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Domstolenes uavhengighet som konstitusjonelt prinsipp Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett "Flertallsprinsippet" i den norske statsforfatningen. Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Konstitusjonell argumentasjon i Høyesteretts praksis Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Konstitusjonell argumentasjon i Høyesteretts praksis i komparativt lys Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Lovgivning som teknisk "oppfølgning" av stortingsmeldinger og budsjettproposisjoner Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Betydningen av Stortingets forretningsorden for utøvelsen av Stortingets myndighet Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Stortingets dømmende myndighet i valg- og stemmerettstvister i komparativt lys Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Beslutninger på "kommandovei", jfr. Grunnlovens § 28 siste pkt. Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Regjeringens eventuelle plikt til å drøfte viktige spørsmål med den utvidede utenrikskomité (jfr. Stortingets forretningsorden § 13 andre ledd) Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Konstitusjonelle sider ved "uavhengige" forvaltningsorganer (statsrådsansvaret m.v.) Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Kongens personlige rettsstilling etter Norges tiltredelse til statuttene for Den internasjonale straffedomstol. Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Retroaktiv lovgivning på kjerneområdet for Grunnloven § 97 Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
Statsforfatningsrett Riksrettens kompetanseområde etter reformen i 2007 ("konstitusjonelle plikter") Institutt for offentlig rett
Konstitusjonell rett / Statsforfatningsrett
 

Straffeprosess

  Interesserte i temaer innen straffeprosess bes kontakte Synnøve Ugelvik og / eller Anders Løvlie. 

Synnøve Ugelvik,
Anders Løvlie,
Institutt for offentlig rett

Straffeprosess Det strafferettslige dokumentbegrepet i en digitalisert verden Ragnhild Helene Hennum,
Institutt for offentlig rett
Straffeprosess Kildevernet i straffeprosessen contra hensynet til sakens opplysning Ragnhild Helene Hennum,
Institutt for offentlig rett
Straffeprosess Uskyldspresumsjonen som handlingsregel for myndigheter og private Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Straffeprosess EMK og fornærmedes stilling i straffesaker Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
 
Straffe- og Sivilprosess Avskjæring av bevis Ragnhild Helene Hennum,
Institutt for offentlig rett
 
Straffeprosess og folkerett Barnekonvensjonens betydning i straffeprosessen. Institutt for offentlig rett
Straffeprosess og folkerett Urbefolkningskonvensjonens betydning i straffeprosessen. Institutt for offentlig rett
 
Straffeprosess og forvaltningsrett Påtalemyndighetens prioritering av anmeldelser fra forvaltningsorganer Institutt for offentlig rett
Straffeprosess og forvaltningsrett Beslutningsmyndigheten i kriminaletterretning Institutt for offentlig rett
 
Straffeprosess og strafferett Vekterens strafferettslige og straffeprosessuelle stilling Institutt for offentlig rett
Straffeprosess og strafferett Strpl § 172 om rettshåndhevelsesarrest Institutt for offentlig rett
Straffeprosess og strafferett Anonym vitneførsel Institutt for offentlig rett
Straffeprosess og strafferett Barns rettsstilling i straffesaker Institutt for offentlig rett
 

Strafferett

  Se også forslag til oppgaver på advokatforeningens hjemmeside under studenter/oppgaver og på enkelte advokatfirmaers hjemmesider.  
Strafferett Straffeloven § 196 – unnlatelse Institutt for offentlig rett
Strafferett Straffeloven §§ 257 og 258 - Menneskehandel/tvangsarbeid Institutt for offentlig rett
Strafferett Straffeprosessloven § 444 og § 447. - erstatning for straffeforfølgning: se på praksis fra Statens sivilrettsforvaltning Institutt for offentlig rett
Strafferett Anger som formildende omstendighet. Lov og rettspraksis Institutt for offentlig rett
Strafferett Vold i nære relasjoner, særlig oppdragervold – lagmannsrettene Institutt for offentlig rett
Strafferett Private straffesaker. Praktiseringen av straffeprosessloven kap. 28. Institutt for offentlig rett
Strafferett Hva innebærer uskyldspresumsjonen når det gjelder behandlingen av mistenkte? Anne Robberstad,
Institutt for offentlig rett
Strafferett En sammenligning mellom reglene som generelt verner offentlige tjenestemenn mot vold og trusler (straffeloven § 155) og det særskilte vernet de har når de er aktører i rettsvesenet (straffeloven § 157 annet ledd bokstav c). [se merknad] Institutt for offentlig rett
Strafferett Seksuallovbrudd: Regelen i straffeloven § 308 om mulighet for straffbortfall eller straffnedsettelse når partene er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. [se merknad] Institutt for offentlig rett
Strafferett Reglene om subsidiær fengselsstraff og bøtetjeneste for ubetalte bøter ? en rettspolitisk vurdering. [se merknad] Institutt for offentlig rett
Strafferett Sivilrettslige følger av at en arving blir straffedømt (arveloven 1972 § 4 og § 73), med særlig vekt på vilkårene. [se merknad] Institutt for offentlig rett
Strafferett Avvergingsplikt etter straffeloven § 196 og § 284 sammenholdt med reglene om yrkesutøveres taushetsplikt. [se merknad] Institutt for offentlig rett
Strafferett Hva er et indisium? Institutt for offentlig rett
Strafferett § 155, vold og trusler mot offentlig tjenestemann Institutt for offentlig rett
Strafferett § 322, Grovt tyveri Institutt for offentlig rett
Strafferett § 268 / § 346 - Uberettiget bruk av og inntrengning på annens eiendom Institutt for offentlig rett
Strafferett Siktedes behov for kontradiksjon ved mistanke om vold og seksuelle overgrep vs. Barn behov for sikkerhet i avhørssituasjoner. Om endrede regler om at siktede ikke skal varsles om avhør på barnehus. Institutt for offentlig rett
Strafferett Særskilte straffereaksjoner for unge lovbrytere- en analyse av dommer etter lovendringen om ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning trådte i kraft. Institutt for offentlig rett
Strafferett Sløret forsett Institutt for offentlig rett
Strafferett Om den tillatte risiko Institutt for offentlig rett
Strafferett Om såkalt utjenlige forsøk Institutt for offentlig rett
Strafferett Om det strafferettslige sannsynlighetsforsettet Institutt for offentlig rett
Strafferett Politiets adgang til bortvisning av personer - forholdet ytringsfriheten og bevegelsesfriheten etter EMK Institutt for offentlig rett
Strafferett Lagring av personopplysninger etter hvitvaskingsloven og personopplysningsloven. Institutt for offentlig rett
Strafferett En gjennomgang og vurdering av norsk (og internasjonal) korrupsjonslovgivning i situasjoner hvor norske selskaper bruker agent eller annen type mellommann Institutt for offentlig rett
Strafferett Korrupsjon: En gjennomgang og vurdering av kravet "i anledning av stilling, verv eller oppdrag" i strl. § 387 Institutt for offentlig rett
Strafferett Velferdssjekk: politiets hjemmelsgrunnlag, omfang og grenser mv. Institutt for offentlig rett
Strafferett Avvergingsplikten etter strl. § 196 Institutt for offentlig rett
Strafferett EMK art. 6.1 og kravet om "rimelig tid" opp mot lange varetekstfengslinger Institutt for offentlig rett
Strafferett Forenklede forelegg - lov, forskrifter og praksis Institutt for offentlig rett
Strafferett Om risiko for bevisforspillelse som grunnlag for fengsling (eller evt isolasjon) Institutt for offentlig rett
Strafferett Forholdet til EMK art 5 nr 3 ved fengsling på grunnlag av fare for bevisforspillelse Institutt for offentlig rett
Strafferett Forholdet til EMK art 5 nr 3 ved fengsling på grunnlag av gjentagelsesfare Institutt for offentlig rett
Strafferett Forholdet til EMK art 5 nr 3 ved fengsling på grunnlag av unndragelsesfare Institutt for offentlig rett
Strafferett Krav til begrunnelse av fengslingskjennelser   Institutt for offentlig rett
Strafferett

Mistankekravet i hvitvaskingsloven i teori og praksis? - Teoretisk er spørsmålet

  • hvor ligger terskelen
  • hvilke momenter mistanken knytter seg til [se merknad]
Institutt for offentlig rett
Strafferett Klausulering av dokumenter Institutt for offentlig rett
Strafferett Ulovlig frihetsberøvelse, belyst med praksis fra Spesialenheten for politisaker  Institutt for offentlig rett
Strafferett Nødrett i lys av norsk beredskapslovgivning Institutt for offentlig rett
Strafferett Forholdet mellom militære og sivile myndigheter ved bruk av tvangsmidler under krig Institutt for offentlig rett
Strafferett Utmåling av samfunnsstraff Institutt for offentlig rett
Strafferett Utmåling av bøtestraff Institutt for offentlig rett
Strafferett Om straffutmålingsutsettelse Institutt for offentlig rett
Strafferett Om rettighetstap som straff Institutt for offentlig rett
Strafferett Historisk analyse av straffutmåling ved drap Institutt for offentlig rett
Strafferett Historisk analyse av straffutmåling ved seksuelle overgrep mot mindreårige Institutt for offentlig rett
Strafferett Er ubetinget betalingplikt etter skatteloven § 10-1 i strid med EMK art. 6? Institutt for offentlig rett
Strafferett Makt og kontroll. Relevante straffutmålingsmomenter i langvarige familievoldssaker i lys av Rt 2004 s 844. Institutt for offentlig rett
Strafferett Straffeutmålingspraksis ved sexkjøp, § 316 Institutt for offentlig rett
Strafferett Forholdet mellom straffeloven §§ 330 og 331 (utpressing) og § 327 (ran) Institutt for offentlig rett
Strafferett Forholdet mellom straffeloven § 315 (hallikvirksomhet) og § 257 (menneskehandel) Institutt for offentlig rett
Strafferett Sannsynlighetsparadigmet og fortellingsparadigmet i bevislæren [se merknad] Institutt for offentlig rett
Strafferett Rekkevidden av advokatens taushetsplikt [se merknad] Institutt for offentlig rett
Strafferett Samfunnsstraff og betinget dom på vilkår av promilleprogram - likheter og forskjeller i anvendelsesområde og konsekvenser ved brudd på vilkår Institutt for offentlig rett
Strafferett Samfunnsstraff og betinget dom på vilkår av narkotikaprogram - likheter og forskjeller i anvendelsesområde og konsekvenser ved brudd på vilkår Institutt for offentlig rett
Strafferett Konfliktråd og betinget påtaleunnlatelse - likheter og forskjeller i anvendelsesområde og konsekvenser ved brudd på vilkår Institutt for offentlig rett
Strafferett Den rettskildemessige betydning av avgjørelser der EMD avviser en klage som "manifestly ill-founded" Institutt for offentlig rett
Strafferett Fengsling/forvaring etter utlendingsloven § 41? [se merknad] Institutt for offentlig rett
Strafferett Revisors undersøkelses- og rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven Institutt for offentlig rett
Strafferett Straffeansvar for skattesvik etter lignl kap 12. [se merknad] Institutt for offentlig rett
Strafferett Revisors erstatningsansvar Institutt for offentlig rett
Strafferett Korrupsjon: Betydningen ved vurderingen av "utilbørlig fordel" av lokal forretningskultur (i forretningsforhold med andre land) Institutt for offentlig rett
Strafferett Foretaksstraff: Domstolenes anvendelse av kan-skjønnet i § 28 Institutt for offentlig rett
Strafferett Foretaksstraff: Skyldkravene i strl. § 27 Institutt for offentlig rett
Strafferett Foretaksstraff: Hvilken betydning har virksomhetsendringer som skjer i tiden mellom lovbruddet og reaksjonen, for kan-skjønnet? Institutt for offentlig rett
Strafferett Rettighetstap (fradømmelse av retten til å inneha stilling eller utøve virksomhet, § 56): I hvilken grad virker reaksjonen når domfelte driver virksomhet i Norge med base i annet land? Institutt for offentlig rett
Strafferett Rettighetstap sett i forhold til straffebegrepet i EMK. Institutt for offentlig rett
Strafferett I hvilken grad er dyrs liv og helse strafferettslig vernet? [se merknad] Institutt for offentlig rett
Strafferett Nødrett i forhold til dyr. Institutt for offentlig rett
Strafferett Straff for dyremishandling. En sammenligning av reglene i Norge og andre europeiske land. [se merknad] Institutt for offentlig rett
Strafferett Straffansvar etter merverdiavgiftsloven § 72. Institutt for offentlig rett
Strafferett Straffansvar etter ligningsloven kap. 12. Institutt for offentlig rett
Strafferett Samspillet mellom Stortinget og Høyesterett mht til straffutmåling i voldtektssaker de siste 15 år. Institutt for offentlig rett
Strafferett Straffeloven § 185 i lys av nyere praksis fra norsk Høyesterett og EMD. Institutt for offentlig rett
Strafferett De materielle vilkårene for straffansvar etter menneskehandelbestemmelsen (straffeloven §§ 257 og 258). Institutt for offentlig rett
Strafferett Domstolenes begrunnelser for bruk av deldom (at deler av fengselsstraffen gjøres betinget). Institutt for offentlig rett
Strafferett Betydningen for straffeutmålingen av lang saksbehandlingstid i økonomiske straffesaker. Institutt for offentlig rett
Strafferett / Selskapsrett Rettighetstap etter strl § 56. I hvilken grad er reaksjonen effektiv når domfelte i ettertid setter opp et AS i Sverige hvor virksomheten er rettet mot det norske markedet? Institutt for offentlig rett
Strafferett Rådgiver- eller revisoransvar for medvirkning til regnskapsovertredelser. Institutt for offentlig rett
Strafferett Strafftilsagn / Plea bargaining i norsk rett. Institutt for offentlig rett
Strafferett Erstatning til tredjeparter for tap som følge av etterforsking etter strpl § 448 - Justissekretariatenes praksis Institutt for offentlig rett
Strafferett Vold mot offentlig tjenestemann Institutt for offentlig rett
Strafferett Straffansvar for leger Institutt for offentlig rett
Strafferett Nødverge mot fremtidige angrep Institutt for offentlig rett
Strafferett Nødverge mot dyr, naturmangfoldloven §17 Institutt for offentlig rett
Strafferett Straffbar unnlatelse Institutt for offentlig rett
Strafferett Vold og straffeutmåling Institutt for offentlig rett
Strafferett Straffutmålingsmomenter ved seksuallovbrudd Institutt for offentlig rett
Strafferett Konfliktrådsmegling som særvilkår for betinget dom Institutt for offentlig rett
Strafferett Samfunnsstraff Institutt for offentlig rett
Strafferett Utvidet inndragning Institutt for offentlig rett
Strafferett Ulovlig militær virksomhet, straffeloven §§ 128 og 129 Institutt for offentlig rett
Strafferett Straffeansvar for terrorvirksomhet Institutt for offentlig rett
Strafferett Voldtekt som internasjonal forbrytelse Institutt for offentlig rett
Strafferett Skyldkravet i traktaten om den internasjonale straffedomstolen (ICC) Institutt for offentlig rett
Strafferett Forsvareretikk: om å ivareta klientens interesser - for enhver pris Institutt for offentlig rett
Strafferett Ærekrenkelser i lys av EMK. Institutt for offentlig rett
Strafferett (hvitvasking) Taushetsplikt og informasjonsplikt i forhold til hvitvasking Institutt for offentlig rett
Strafferett / Skatterett Korrupsjon og bestikkelser - strafferettslige og skatterettslige begreper Institutt for offentlig rett
Strafferett Ransaking av mindreårige Institutt for offentlig rett
Strafferett Bruk av tvangsmidler for å avdekke stoffmisbruk hos ungdom Institutt for offentlig rett
Strafferett Informasjonsutveksling mellom politi og barnevern Institutt for offentlig rett
Strafferett Frihetsberøvelse av mindreårige Institutt for offentlig rett
Strafferett Bruken av "den alminnelige rettsfølelsen" som argument ved straffutmåling Institutt for offentlig rett
 
 

Trygderett

Trygderett Ulike tiltak som vilkår for rett til sykepenger. Institutt for offentlig rett
Trygderett En framstilling og vurdering av forholdet mellom overgangsstønad, utdanningsstønad og ulike tiltak som kan kreves etter folketrygdloven kapittel 15. Institutt for offentlig rett
Trygderett Er de endringene som ble foretatt i loven om Statens pensjonskasse og loven om samordning i forbindelse med Pensjonsreformen, i samsvar med Grunnlovens bestemmelse om vern mot tilbakevirkende lovgivning? Institutt for offentlig rett
Trygderett Høyesteretts bruk av forvaltningspraksis som rettskilde i trygderettslige saker Institutt for offentlig rett
Trygderett Trygderettighetenes vern etter EMKs tilleggsprotokoll nr. 1 artikkel 1 Institutt for offentlig rett
Trygderett En framstilling og vurdering av reglene i folketrygdloven om foreldrepenger Institutt for offentlig rett
Trygderett En sammenlikning av kravene til attføring av funksjonshemmede og kravene til utdanning av dem som har aleneomsorg for barn Institutt for offentlig rett
Trygderett Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) som administrasjon for trygdesystemet Institutt for offentlig rett
Trygderett NAV-reformens betydning for de materielle trygderettighetene Institutt for offentlig rett
Trygderett NAV-reformens betydning for taushetsplikten og konfidensialitetsprinsippet. Institutt for offentlig rett
Trygderett Rettighetsbegrepet i ØSKs artikler på trygderettens område. Institutt for offentlig rett
Trygderett Minsteinntektsnivået etter folketrygdloven, loven om sosiale tjenester og annen lovgivning, sett i lys av Stortingets bevilgningsmyndighet og det kommunale selvstyret. Institutt for offentlig rett
Trygderett Obligatorisk tjenestepensjon ved siden av folketrygden Institutt for offentlig rett
Trygderett Nytt alderspensjonssystem og ny europeisk forordning om koordinering av trygdeytelser Institutt for offentlig rett
Trygderett Nye ordninger for uføre i folketrygden Institutt for offentlig rett
Trygderett Arbeidsavklaringspenger i folketrygden Institutt for offentlig rett
Trygderett Overprøving av vedtak om trygdeytelser Institutt for offentlig rett
Trygderett Dommer fra Høyesterett om yrkesskader og yrkessykdommer Institutt for offentlig rett
Trygderett Tilbakekreving av tildelte trygdeytelser Institutt for offentlig rett
Trygderett Trygdemisbruk og trygdebedrageri Institutt for offentlig rett
Trygderett Sakkyndiges rolle i trygdesaker Institutt for offentlig rett
Trygderett Sykepengereglene og profesjonelle idrettsutøvere Institutt for offentlig rett
Trygderett Trygdespørsmål for utflyttede nordmenn ("expats").        Les bakgrunnsstoff om emnet (pdf).

Institutt for offentlig rett

Trygderett Utmålig av trygdeytelser til unge uføre Institutt for offentlig rett
Trygderett Veiledningspliktens innhold etter NAV-reformen Institutt for offentlig rett
Trygderett Eksport av pensjoner til utlandet Institutt for offentlig rett
Trygderett Retten til innsyn i sin egen trygdesak Institutt for offentlig rett
Trygderett Kvinners stilling på folketrygdlovens område Institutt for offentlig rett
Trygderett Etniske minoriteters stilling på folketrygdlovens område Institutt for offentlig rett
Trygderett Rett til trygdeytelser til livsopphold for dem som flytter til Norge. Institutt for offentlig rett
Trygderett En framstilling og vurdering av reglene i folketrygdloven om ytelser til personer med aleneomsorg for barn Institutt for offentlig rett
Trygderett Begrepet pensjonsgivende inntekt Institutt for offentlig rett
Trygderett Inntektsbegrepene i folketrygdens pensjonssystem Institutt for offentlig rett
Trygderett Inntektsbegrepene i folketrygdens bestemmelser om korttidsytelser til livsopphold Institutt for offentlig rett
Trygderett Avstengningsreglene i dagpengeordningen Institutt for offentlig rett
Trygderett Fedres rett til adopsjonspenger og fødselspenger Institutt for offentlig rett
Trygderett Menerstatning ved yrkesskade Institutt for offentlig rett
     

Utdanningsrett

   
Utdanningsrett Redegjør nærmere for retten til spesialundervisning etter opplæringsloven - i hvlken grad er de nye saksbehandlingsreglene blitt gjennomført? Institutt for offentlig rett
Utdanningsrett Redegjør nærmere for retten til utsatt skolestart Institutt for offentlig rett
Utdanningsrett Redegjør for foreldrenes rett til å velge hvilken skole barnet skal gå på Institutt for offentlig rett
 

Velferdsrett

Velferdsrett Om rettighetsbegrepet i velferdsretten Institutt for offentlig rett
Velferdsrett Om rettssikkerhet i velferdssektoren Institutt for offentlig rett
Velferdsrett Sammenlign reglene om rett til helsetjenester, rett til sosiale tjenester og rett til barneverntjenester Institutt for offentlig rett
Velferdsrett En framstilling og vurdering av reglene om Statens helsetilsyns overordnede tilsyn med helsetjenesten, sosialtjenesten og barneverntjenesten Institutt for offentlig rett
Velferdsrett En sammenlignende framstilling og vurdering av reglene for domstolskontroll av barnevernsvedtak, smittevernvedtak og vedtak om tvunget psykisk helsevern Institutt for offentlig rett
Velferdsrett En sammenligning og vurdering av saksbehandlingen i Trygderetten og saksbehandlingen i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Institutt for offentlig rett
Velferdsrett En framstilling av rettssikkerhet ved tildeling av ulike ytelser og stønader i velferdsretten Institutt for offentlig rett
Velferdsrett En framstilling av rettssikkerheten ved bruk av tvang under ulike velferdsrettslige lover Institutt for offentlig rett
Velferdsrett Grunnlovens vern av sosiale ytelser Institutt for offentlig rett
Velferdsrett Rettsvernet for sosiale ytelser etter sentrale konvensjoner om menneskerettigheter Institutt for offentlig rett
Velferdsrett Reglene om helsemessig og sosial beredskap Institutt for offentlig rett
Velferdsrett Sammenlikn saksbehandlingsreglene og rettssikkerhetsgarantiene i sosialtjenesteloven kapitel 4A og pasientrettighetsloven kapitel 4A Institutt for offentlig rett

Verdipapirrett

Verdipapirrett Forholdet mellom oppdagelsesrisikoen og reaksjonsrisikoen ved overtredelse av bestemmelser relatert til omsetning av aksjer i Norge. Institutt for offentlig rett
Verdipapirrett En sammenlignende fremstilling av adferdsbestemmelser og sanksjonspraksis på verdipapirmarkedet i Norge og Danmark. Institutt for offentlig rett
Verdipapirrett Forholdet mellom anmeldelse, påtaleavgjørelse og dom innenfor verdipapirmarkedet i Norge. Institutt for offentlig rett
Verdipapirrett Gjennomsiktigheten i det norske verdipapirmarkedet en kritisk gjennomgang og analyse. Institutt for offentlig rett
 

 

 

Emneord: Sivilprosess
Publisert 5. jan. 2017 16:11 - Sist endret 1. apr. 2020 10:35