Pensum/læringskrav

Miljørett

Fagbeskrivelse og litteratur er felles for studenter som tar emnet på master- og bachelor-nivå. Merk at det er egne læringskrav avhengig av om du tar master-emnet på 15 studiepoeng eller bachelor-emnet på 10 studiepoeng.

Fagbeskrivelse

Miljørett bygger først og fremst på 2. avdeling i masterstudiet, alternativt på de obligatoriske fagene i studieordningene av 1996, særlig fagene Forvaltningsrett II/miljørett, EØS-rett og Folkerett.

Bakgrunnen for faget er den raske og omfattende utviklingen av den internasjonale miljøretten og EUs miljørett, som har stor betydning også for norsk miljøpolitikk og miljørett. Faget har som mål å gi aktuell kunnskap om den internasjonale og europeiske utviklingen, og hvordan den former norsk rett på viktige områder. Det skal for det første gi studentene en oversikt over internasjonale regler og utviklingstendenser på viktige områder av miljøretten, herunder innføring i de viktigste miljørettslige prinsippene. For det andre skal det gi studentene en grunnleggende forståelse av miljøretten i det europarettslige systemet. For det tredje behandler det aktuelle nye norske regler som gjennomfører de internasjonale reglene og EU-reglene. Faget gir kunnskap om nye internasjonale, EØS-rettslige og nasjonale regler på områder av praktisk betydning for både næringslivet og offentlige myndigheter. De emnene som behandles er:

  • de viktigste miljørettslige prinsippene
  • kontroll med klimagassutslipp, handel med utslippskvoter
  • vern av biologisk mangfold
  • regulering av genmodifiserte organismer
  • rett til miljøinformasjon
  • konsekvensutredninger
  • rett til rettsmidler og domstolenes rolle.

Gjennom EØS-avtalen blir store deler av EUs miljørett også norsk rett, og faget gir en innføring i EUs miljørett og viktige eksempler på norsk gjennomføring. Faget gir videre en innføring i forholdet mellom reglene om frihandel innenfor WTO og EØS og internasjonale og nasjonale miljøregler – et tema av økende politisk og rettslig betydning. En del av hovedlitteraturen er på engelsk. Også noe av undervisningen vil kunne bli gitt på engelsk.

Læringskrav

Læringskrav for JUR5920 - master-emnet på 15 studiepoeng (for jusstudenter, masterstudenter og jurister):

Det kreves god forståelse av hovedlitteraturens behandling av de internasjonale, EØS-rettslige og norske reglene om

  • kontroll med klimagassutslipp
  • vern av biologisk mangfold
  • regulering av genmodifiserte organismer
  • rett til miljøinformasjon
  • konsekvensutredninger
  • rett til rettsmidler og domstolenes rolle.

Læringskrav for JUR1920 - bachelor-emnet på 10 studiepoeng (for studenter på bachelor-nivå, -dette emnet kan ikke inngå i en Cand.jur- eller mastergrad.):

Det kreves kjennskap til hovedlitteraturens behandling av de internasjonale, EØS-rettslige og norske reglene om

  • kontroll med klimagassutslipp
  • vern av biologisk mangfold
  • regulering av genmodifiserte organismer
  • rett til miljøinformasjon
  • konsekvensutredninger
  • rett til rettsmidler og domstolenes rolle.
 

Litteratur

Hovedlitteratur

Davies, Peter G.G.: European Union Environmental Law, Ashgate Publishing Ltd., Hants 2004, kapitlene 1, 2, 5, 6 og 8.

Haugseth, Elisabeth Lier: Utsetting av genmodifiserte organismer, Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 2/2001, Oslo 2001, kapittel 5.

Ulfstein, Geir og Hans Chr. Bugge, Ole Kristian Fauchald og Inger Johanne Sand: Folkerettslige rammer for norsk miljøpolitikk, Makt- og demokratiutredningen, rapport nr. 18, Oslo 2000, kapitlene 1-4, og 9.

Ot.prp. nr. 116 (2001-2002): Om lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven), kapitlene 1, 5, 7, 11, 12 og 14.

Ot.prp. nr. 47 (2003-2004): Om lov om endringer i plan- og bygningsloven (konsekvensutredninger).

Ot.prp. no. 13 (2004-2005): Om lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven), Del III.

Følgende artikler, som er samlet i Kompendiet Miljørett valgfag, Oslo 2005:

Backer, Inge Lorange: Domstolene og miljøet, Lov og Rett, 1993 451-468.

Birnie, Patricia and Alan Boyle: International Law and the Environment, 2nd ed., 2002, kapittel 11.

Bugge, Hans Chr.: Forurensningsansvaret, Oslo 1999, kap. 4.1-4.4.

Ellinghaus Ulrich, Peter Ebsen and Hannes Schloemann: The EU Emissions Trading Scheme (EU ETS): a Status Report, JEEPL 1 (2004) s. 3-9.

Sands, Philippe: Principles of International Environmental Law, Cambridge 2003, s. 252-266 og 651-662.

Stoll, Peter-Tobias: How to Overcome the Dichotomy between WTO Rules and MEAs, ZaöRV 63 (2003), s. 439-458.

Wates, Jeremy: The Aarhus Convention: A Driving Force for Environmental Democracy, i Journal for European Environmental and Planning Law 1/2005 s. 2-11.

NOU 2004:28 Lov om Bevaring av Natur, Landskap og Biologisk Mangfold (Naturmangfoldloven), kap. 10.

Støttelitteratur kommer senere

Publisert 22. apr. 2008 16:41 - Sist endret 16. mai 2008 11:46