Litteratur/læringskrav

Oversikt over ansvarlig faglærere og faglærere på studieåret
 

Avtalerett

Beskrivelse av fagområdet

Avtaleretten består tradisjonelt av reglene om inngåelse og tolkning av avtaler, reglene om fullmakt og andre mellommannsformer, reglene om ugyldige avtaler, samt enkelte særregler som f.eks. reglene om tredjemannsavtaler. I jusstudiet behandles avtaleretten på to nivåer – først som en del av JUS 1111 Privatrett I (omfattende inngåelse og tolkning av avtaler) og deretter som en del av JUS 3111 (Formuerett I (omfattende fullmakt og andre mellommannsformer, ugyldighet mv.)

Avtaleretten har forbindelseslinjer til flere andre formuerettslige fagområder, først og fremst obligasjonsretten, kjøpsretten, fast eiendoms rettsforhold og selskapsretten, men også i noen grad til familieretten og arveretten. Avtaleretten har også en forbindelseslinje til forvaltningsretten i den offentlige rett for avtaler som inngås med det offentlige som (en av) part(ene).

Et utgangspunkt for avtaleretten er avtaleloven av 1918, men den regulerer i liten grad tolkningslæren og er etter hvert også blitt mindre sentral for spørsmålet om hva som skal til for at en avtale skal anses inngått (bindingsspørsmålet). Rettspraksis, og i noen grad også avtalepraksis og juridisk teori, spiller i dag i praksis en mer betydningsfull rolle som rettskildefaktorer enn loven. For tolkningslæren er det tradisjonelt og også i dag rettspraksis og juridisk teori som spiller størst rolle som rettskildefaktorer. EU-retten har også fått betydning, særlig for forbrukeravtalene. Annet internasjonalt rettsstoff spiller også en rolle.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha gode kunnskaper om:

  • Lovfestede og ulovfestede regler og prinsipper om avtaleinngåelse, herunder ulike kommersielle avtaleslutningsmekanismer
  • Regler og prinsipper om tolkning og utfylling av avtaler

Studenten skal ha kunnskap om :

  • Reglene og prinsippene om inngåelse av avtaler ved anbudskonkurranser

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere, drøfte og løse  rettslige problemstillinger knyttet til inngåelse av avtaler
  • Identifisere, drøfte og løse  rettslige problemstillinger knyttet til tolkning og utfylling av avtaler
  • Analysere og avveie grunnleggende hensyn i avtaleretten
  • Formulere og formidle kunnskaper om avtalerettslige problemstillinger           

Generell kompetanse

Ved endt studium kunne anvende avtalerettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med avtalerett. 

Litteratur

Innføringslitteratur

  • Kåre Lilleholt i Harald Irgens-Jensen (red.) Knophs oversikt over Norges rett, 15. utg., Oslo 2019 §§ 47,  48.I, II, IV og 49.
  • Geir Woxholth: Avtalerett i et nøtteskall, Oslo 2017, 3. utgave. Følgende kapitler inngår:
    • Del I Innledning
    • Del II: Avtaleinngåelse, til og med kapittel 5
    • Del IV: Tolkning og utfylling

Hovedlitteratur

Alternativer i alfabetisk rekkefølge:

  • Johan Giertsen: Avtaler, 3. utg., Bergen 2014:
    • Del I: Emnet (kap 1-4)
    • Del II: Binding (kap 5-15)
    • Del III: Avtaletolking (kap 16-18)

eller:

  • Jo Hov/Alf Petter Høgberg: Alminnelig avtalerett, Oslo 2009. Følgende kapitler inngår:
    • Kapittel 2: Avtalerettens kilder, unntatt punktene 2.3-2.6, - Kapittel 3: Ensidig binding og avtaleinngåelse, unntatt punktene 3.2.3.2-3.2.3.7, 3.2.8.2-3.2.8.8 og 3.5.3.3-3.5.3.4.
    • Kapittel 8: Tolkning og utfylling av avtaler.

eller:

  • Geir Woxholth: Avtalerett, 10. utgave, Oslo 2017. Følgende deler, kapitler og punkter inngår:
    • Del I: Innledning, Kapittel 1, unntatt punktene 11.0 og 12.0.
    • Del II: Avtaleinngåelse
    • Kapittel 1
    • Kapittel 2
    • Kapittel 4
    • Kapittel 5
    • Kapittel 7, unntatt punktene 4.0 til og med 7.0
    • Del IV: Tolkning og utfylling, unntatt ka. 6.0 og 7.0

Tilleggslitteratur

  • Erlend Haaskjold: Kontraktsforpliktelser, 2. utgave, Oslo 2013 Kapittel 3: Avtaletolking

Forslag til internasjonale rettskilder og/eller fremmedspråklig litteratur:

  • Amund Bjøranger Tørum: Interpretation of Commercial Contracts, Oslo 2019.

Rettskjelder til fots

Litteratur

Hovedlitteratur:

  • Pål A. Bertnes og Halvor Kongshavn: Praktisk rettskildelære, juridisk informasjonssøking, Oslo 2012. kap. 1og 2, minus pkt 2.4

Støttelitteratur:

  • Pål A.Bjertnes og Halvor Kongshavn: Praktisk rettskildelære, juridisk informasjonssøking, 4. utgave, Gyldendal, Oslo 2012, punkt 2.4 og kapitlene 3–9.

Kjøpsrett

Beskrivelse av fagområdet

Faget kjøpsrett gir en første innføring i de grunnleggende reglene om innhold og oppfyllelse av kontrakter. Kjøpsavtalen er en av de viktigste kontraktstypene, og i kjøpsretten finner vi regler om hva partene kan avtale i et kjøp, hvordan loven utfyller kjøpsavtalen, og hvilke virkninger det har at kontrakten ikke blir oppfylt som den skal. Senere i studiet, i emnene JUS3111 Formuerett I og JUS3211 Formuerett II, utvides perspektivet til å omfatte generelle regler om innhold og oppfyllelse av kontrakter, også for andre kontraktstyper enn kjøp.

Kjøpsretten omhandler så vel kontrakter med forbruker som kjøp mellom næringsdrivende. Kjøpsavtalene reguleres i første rekke av kjøpsloven fra 1988 og forbrukerkjøpsloven fra 2002. Begge lovene har bakgrunn i internasjonale regelsett, kjøpsloven i en konvensjon om internasjonale løsørekjøp og forbrukerkjøpsloven i et EU-direktiv om forbrukerkjøp. Faget er skåret til slik at avhending av fast eiendom faller utenfor.

Kjøpsavtaler inngås ofte mellom parter med tilknytning til forskjellige land med ulike rettsregler. Da oppstår spørsmålet om hvilket lands regler som skal regulere rettsforholdet mellom partene. Det er et spørsmål som tas opp i lovvalgsretten (den internasjonale privatretten). I faget kjøpsrett gis det en innføring i lovvalgsreglene for kjøpsavtaler.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha gode kunnskaper om:

  • Innholdet av selgerens plikter (tingens egenskaper m.m., når og hvor tingen skal leveres)
  • Innholdet av kjøperens plikter (hva som skal betales, når det skal betales)
  • Kjøperens krav som følge av avtalebrudd fra selgers side i form av forsinkelse
  • Kjøperens krav som følge av avtalebrudd fra selgers side i form av mangler ved salgsgjenstanden
  • Selgerens krav som følge av avtalebrudd fra kjøperens side

 Studentene skal ha kjennskap til:

  • Prinsippene for erstatningsutmåling ved avtalebrudd
  • Rreglene om ventet (antesipert) mislighold
  • De viktigste reglene om lovvalg i internasjonale kjøpsforhold

Reguleringen av følgende emner i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven faller utenfor kravene til kunnskap:

  • Stansningsrett
  • Rettsmangler (vanhjemmel)
  • Direktekrav 

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere og drøfte kjøpsrettslige problemstillinger
  • Formulere og formidle kunnskaper om kjøpsrettslige problemstillinger
  • Anvende kjøpsrettslige regler på praktiske situasjoner

Generell kompetanse

Studenten skal:

  • Ved endt studium kunne anvende kjøpsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med kjøpsrett. 
  • Ha forståelse av de kjøpsrettslige grunnprinsippene og relevante reelle hensyn 

Litteratur

Innføringslitteratur

  • Harald Irgens-Jensen ( red.): Knophs oversikt over Norges rett, 15. utgave, Oslo 2019, §§ 47–53

Hovedlitteratur

Enten:

  • Hagstrøm, Viggo (ved Herman Bruserud): Kjøpsrett, 2. utgave, Oslo 2015. Kapittel 37 faller utenfor.

  • Cordero-Moss. Giuditta: Innføring i lovvalg for kjøpskontrakter, Jussens Venner, 2010 s. 85–97.

eller:

  • Selvig, Erling og Kåre Lilleholt: Kjøpsrett til studiebruk, 6. utgave, Oslo 2019. Kapittel 13 og 15.5 og vedleggene faller utenfor.

  • Cordero-Moss, Giuditta: Innføring i lovvalg for kjøpskontrakter, Jussens Venner, 2010 s. 85–97.

Tilleggslitteratur

  • Bergem,John Egil, Berte-Elen Konow og Stein Rognlien: Kjøpsloven 1988 og FN-konvensjonen 1980 om internasjonale løsørekjøp med kommentarer, 3. utgave, Oslo 2008
  • Krüger, Kai: Norsk kjøpsrett, 4. reviderte utgave, Bergen 1999
  • Tverberg, Arnulf: Forbrukerkjøpsloven med kommentarer, Oslo 2008

Erstatningsrett

Beskrivelse av fagområdet

Erstatningsretten omhandler reglene for erstatningsansvar når skade er voldt utenfor kontrakt, og regulerer forholdet mellom en som volder skade (skadevolder), og den som rammes av skaden (skadelidte). Hovedspørsmålet er når den skadelidte kan kreve sitt tap erstattet av en ansvarlig skadevolder. Dette reiser igjen to spørsmål, som begge reguleres av erstatningsretten. Det første spørsmålet er hvilke vilkår som må være oppfylt for at skadevolder skal bli erstatningspliktig overfor skadelidte. Forutsatt at vilkårene for erstatningsansvar foreligger, oppstår det andre spørsmålet: Hvor mye skal skadevolder betale til skadelidte. Erstatningsretten omhandler således både vilkårene for erstatningsansvar og utmålingen (beregning) av erstatningen.

Utgangspunktet i norsk rett er at den som lider skade selv må bære tapet. I erstatningsretten behandles det rettslige grunnlaget for at tapet skal veltes fra skadelidte over på skadevolder. For at skadevolder skal bli erstatningsansvarlig oppstilles tre hovedvilkår: Det må foreligge en erstatningsrettslig relevant skade. Det må påvises et ansvarsgrunnlag. Og det må foreligge adekvat årsakssammenheng mellom skaden og ansvarsgrunnlaget.

Fastsettelsen av erstatningsrettslig relevant skade forutsetter at vi tar stilling til om skaden utgjør et økonomisk eller ideelt tap, om skaden har rammet en vernet interesse, og om skadelidte inngår i personkretsen som har en vernet interesse (vernet skadelidt). 

Videre må det påvises et ansvarsgrunnlag som både utpeker et ansvarssubjekt og en ansvarsbetingende risiko. Hovedvekten i faget er lagt på de ulovfestede ansvarsgrunnlagene culpa og objektivt ansvar. Vurderingstemaene her går igjen i forskjellige lovfestede ansvarsformer. Av disse omfatter læringskravene bilansvaret, som illustrerer forbindelsene til forsikringsretten, og arbeidsgivers ansvar for ansattes handlinger.

Spørsmålet om årsakssammenheng er todelt: Er det årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og den erstatningsrettslig relevant skaden, og hvilke begrensninger som må oppstilles i ansvarets utstrekning (adekvans).

Også skadelidtes forhold kan få betydning for ansvarsspørsmålet. Skadelidtes forhold kan påvirke både fastleggelsen av om grunnvilkårene for skadevolders erstatningsansvar er oppfylt, virke ansvarsbefriende, få betydning for ansvarsfordelingen mellom skadevolder og skadelidte, samt for spørsmålet om lemping. 

Forutsatt at vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt, blir spørsmålet hvordan erstatningen skal utmåles. Erstatningsutmålingen omhandler erstatningskravets innhold. Utgangspunktet er at det skal ytes full erstatning, og at det er skadelidtes individuelle tap som skal dekkes. Sentralt står også prinsippet om fradrag for fordel og skadelidtes tapsbegrensingsplikt. Skadelidts forhold har således stor betydning i tapsutmålingen. Som fagområde har erstatningsretten særlige forbindelser til forsikringsretten, trygderetten og velferdsretten, idet erstatningsbetingende tap ofte vil dekkes eller suppleres av slike ordninger.

Erstatningsretten påvirkes også av Norges internasjonale forpliktelser i form av menneskerettighetene og EØS-avtalen. Endelig vil erstatningsansvar som rettsvirkning være relevant på en rekke fagområder, f.eks. forvaltningsrett og strafferett.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god kunnskap om:

  • Betingelsene for ansvar, dvs. erstatningsrettslig relevant skade, ansvarsgrunnlag, adekvat årsakssammenheng
  • Bilansvaret som ordning med objektivt ansvar og tvungen forsikring
  • Skadelidtes medvirkning, lempning, flere skadevoldere og regress
  • Reglene om tapsutmåling, herunder forholdet mellom erstatning, forsikring og trygd

Studenten skal ha kunnskap om:

  • Erstatningsrettens nasjonale kilder
  • EMK og EØS rettslige kilder av betydning for erstatningsretten

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere og drøfte erstatningsrettslige problemstillinger knyttet til erstatningsrettslig relevant skade, ansvarsgrunnlag, adekvat årsakssammenheng
  • Analysere sentrale erstatningsrettslige prinsipper 
  • Anvende erstatningsrettslige regler på praktiske situasjoner
     

Generell kompetanse

Studenten skal:

  • Ved endt studium kunne anvende erstatningsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma, forsikringsselskap eller andre institusjoner som arbeider med erstatningsrett. 
  • Ha forståelse for de erstatningsrettslige grunnprinsippene og reelle hensyn 
  • Ha forståelse av forholdet mellom erstatning og forsikring for å finansiere skader

Litteratur

Innføringslitteratur

  • Erstatningsrett” i Knophs oversikt over Norges rett 14. utg (2014) s. 320-338.

Hovedlitteratur

  • Viggo Hagstrøm og Are Stenvik: Erstatningsrett, 2015, med unntak av 6.3 (Non-delegable duties), 7.2 (produktansvar), 7.3 (legemiddelansvar), 7.4 (pasientskader), 7.5 (yrkesskader), 8.4 (Kritikken av betingelseslæren), 10.4.3 (erstatning i selskapsforhold), 13.4 (foreldelse) og 13.5 (rettsforfølgning av erstatningskrav), petitavsnitt og fotnoter

Eller:

  • Morten Kjelland: Erstatningsrett - en lærebok. 2. utgave. Universitetsforlaget 2019. 

Eller:

  • Trine-Lise Wilhelmsen og Birgitte Hagland: Om erstatningsrett – Med utgangspunkt i tekster av Peter Lødrup. Gyldendal 2017. Hele boken, med unntak av 4.4.3, 4.5, 8.1 (produktansvaret), 8.2 (forurensningsansvaret), 9.2 (Ansvar for yrkesskader), 9.3 (legemiddelansvaret), 9.4 (ansvar for pasientskader), fotnoter, samt registre.

Støttelitteratur

  • Morten Kjelland: «Doms- og kjennelsessamling i erstatningsrett», Origami forlag 2015

 

 

 

Publisert 2. des. 2019 08:14 - Sist endret 2. des. 2019 14:11