Litteratur/læringskrav

Læringskrav

Læringskrav statsforfatningsrett

Læringskrav folkerett

Læringskrav internasjonale menneskerettigheter

Oversikt over ansvarlig faglærere og faglærere på studieåret

Litteratur

Statsforfatningsrett

Innføringslitteratur

  • Knophs oversikt over Norges rett, 14. utg. (Oslo, 2014: Universitetsforlaget) s. 39-71.

Hovedlitteratur

Pensumalternativ 1:

  • Smith, Eivind: Konstitusjonelt demokrati. Statsforfatningsretten i prinsipielt og komparativt perspektiv, 4. utgave (Oslo 2017, Fagbokforlaget). Følgende deler er ikke pensum: Kap I pkt. 6-9, 10.1, 10.2, 10.3 og 11, kap II pkt. 2, kap III pkt. 4.1, 4.2, 4.3, 6.1, 6.2, 7 og 8, kap IV pkt. 6.3, kap V pkt. 1, 2, 3 og 5, kap VI pkt. 1.2, 2.1, 2.3.1, 2.3.2, 3.1, 3.2, 3.3, 4.2.2 og 4.3.2, kap VII pkt. 5, 6.2.3, 6.3.2 og 7.4, kap VIII, kap IX pkt. 1 og kap X pkt 2. Petitavsnitt, fotnoter og tabeller går ut over kunnskapskravene, og detaljene i det komparative materialet tjener kun til å gi et bedre grunnlag for å forstå norsk statsforfatningsrett.
  • Dokument 16 (2011-2012) Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, kapittel 9-10, 13, 15, 20, 24.3, 26, 40. Fremstillingen av SP og ØSK er ikke en del av pensum. (44 x 2 s.)

De to foregående skriftene dekker til sammen læringskravene i faget.

Eller:

Alternativ 2:

  • Benedikte Moltumyr Høgberg: Statsrett - Kort forklart, Universitetsforlaget, 2. utg. 2016 (145 s.)
  • Dokument 16 (2011-2012) Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, kapittel 9-10, 13-15, 19-20, 23, 24.1-24.3, 26, 40-41. Fremstillingen av SP og ØSK er ikke en del av pensum. (75 x 2 s.)
  • Eirik Holmøyvik: Tolkingar av Grunnlova I: Tolkingar av Grunnlova – Om forfatningsutviklinga 1814-2014 (red. Eirik Holmøyvik), s. 11-31 (unntatt punkt 6), Pax Forlag 2013 (15 s.). Alternativt finnes samme artikkel i Eirik Holmøyvik og Dag Michalsen, Lærebok i forfatningshistorie, Pax Forlag 2015, kapittel 2 s. 49-62.
De tre foregående skriftene dekker til sammen læringskravene i faget

Tilleggslitteratur:

 

  • Johs Andenæs og Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge, 9. utg., Universitetsforlaget Oslo 2004.
  • Eirik Holmøyvik (red): Tolkingar av grunnlova – Om forfatningsutviklinga 1814-2014, Pax Forlag Oslo 2013.
  • Mads Andenæs og Eirik Bjørge: Menneskerettene og oss, Universitetsforlaget Oslo 2012.
  • Vibeke Blaker Strand og Kjetil Mujezinovic Larsen: Menneskerettigheter i et nøtteskall, Gyldendal Oslo 2015.
  • Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter, 4. utg., Fagbokforlaget Bergen 2015.
  • Eivind Smith, Stat og rett, Artikler i utvalg 1980-2001, Universitetsforlaget Oslo 2002.
  • Benedikte Moltumyr Høgberg, Grunnloven § 97 etter plenumsdommen i Rt. 2010 s. 143 (Rederiskattesaken), Tidsskrift for Rettsvitenskap 2010 s. 694-744.
  • Jens Edvin Skoghøy, Forbud mot tilbakevirkende lovgivning, Lov og Rett 2011 s. 255-282.
  • Eivind Smith: Grunnloven § 97: En eller to hovedregler? Lov og Rett 2013 s.488-499.
  • Eivind Smith: Høyesterett og folkestyret, Universitetsforlaget Oslo 1993.
  • Eirik Holmøyvik: Årsaker til utviklinga av prøvingsretten i Noreg og Danmark, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2007 s. 718-779.
  • Anine Kierulf: Rettsstatens overnasjonale vending: Den andre prøvingsretten, Nytt Norsk Tidsskrift 2009 s. 256-277.
  • Eivind Smith: Er Høyesterett en konstitusjonsdomstol? Jussens Venner 2/2017 s. 98-122.
  • Inger-Johanne Sand: Konstitusjonelle dilemma: Mellom kontinuitet og forandring, og mellom demokrati, europeisering og internasjonalisering, Lov, Liv og Lære – Festskrift til Inge Lorange Backer, Universitetsforlaget Oslo 2016, s. 431-445.
  • Dag Michalsen: Grunnlovens nye verdiparagraf § 2, Tidsskrift for Rettsvitenskap 2014 s. 206-234
  • Michel Rosenfeld and Andras Sajo: The Oxford Handbook of Comparative Constitutional Law, Oxford University Press, 2012, pp. 1-25.
  • Tom Ginsburg: Fordelene ved evolusjon i en revolusjonær tidsalder - Norges varige grunnlov i et komparativt perspektiv. Nytt Norsk Tidsskrift, 03/2014 s. 225-237.
  • Dieter Grimm: The Achievement of Constitutionalism and its Prospects in a Changed World, The Twilight of Constitutionalism (ed Petra Dobner/Martin Loughlin), Oxford University Press, Oxford 2010, pp. 3-22.

Doms-, material- og oppgavesamlinger:

  • Fremmede konstitusjoner ved bruk i studiet av komparativ statsforfatningsrett. Tilgjengelig på fakultetets sider om forskningsområder: - konstitusjonell rett.
  • Stortingets forretningsorden (utgitt av Stortinget i hefteform, sammen med bl.a. oppdatert versjon av grunnlovsteksten i stadig nye utgaver). Regelverk av stor betydning for å forstå Stortingets virkemåte. Nettdokument.
  • JSU Doms- og kjennelsessamling for 2. studieår, 4. utgave.
  • Andenæs, Mads m.fl., Grunnloven vår. Tekstutgave. 15. utgave 2012. - Nyttig samling av den oppdaterte grunnlovsteksten samt grunnlovene av 1814 og andre historiske dokumenter.

Folkerett

Alternativ 1:

Innføringslitteratur:

  • Vaughan Lowe, International Law: A Very Short Introduction, Oxford University Press, 2015.

Hovedlitteratur:

  • Ruud, Morten og Ulfstein, Geir: Innføring i folkerett, 4. utg., Universitetsforlaget. ORIA

Følgende avsnitt i fjerde utgave er ikke del av hovedlitteraturen:

Kap. 2 Kap. 3, Kap. 7(pkt. 5.3), Kap. 12(pkt. 3.1, 3.5. og 3.7.), Kap. 13, Kap. 15, Kap. 16, Kap. 17( med unntak av pkt. 3).

Eller:

Alternativ 2:

Innføringslitteratur:

  • Sondre Torp HelmersenFolkerett i et nøtteskall, Gyldendal Juridisk, 2014

Hovedlitteratur:

  • James Crawford, Brownlie’s Principles of International Law, Oxford University Press, 2012, Kap: 2, 4, 5(pkt. 1-2), 6(pkt 1-4), 7(pkt 1-6), 8, 11, Kap. 13 (pkt. 1-2), 16, 17(pkt1-5), 19(pkt. 4), 21, 22 (pkt1-2), 23(pkt1), 25, 31(pkt. 1-3), 32, 33. (pkt. 1-3,5). ORIA

Tilleggslitteratur

  • James Crawford and Marti Koskenniemi, The Cambridge Companion to International Law, Cambridge University Press, 2012. ORIA
  • Boyle, Alan E. og C. Chinkin: The making of international law, Oxford University Press, 2007 ORIA
  • Malcolm Shaw, International Law, Cambridge University Press, 7utg., 2014.
  • Geir Ulfstein, Hva er folkerett, Oslo, 2016 (Universitetsforlaget).
  • B.S. Chimni, Third World Approaches to International Law, International Community Law Review, vol 8, 2006, s. 3–27. PDF
  • Diane Otto, The Exile of Inclusion: Reflections on Gender Issues in International Law Over the Last Decade, Melbourne Journal of International Law, Volume 10, Issue 1, 2009 PDF
  • Martti Koskenniemi, ‘The Fate of Public International Law: Between Technique and politics’, Modern Law Review; vol 70, 2007, s. 1-30. PDF
  • Andrew Guzman, How International Law Works? A Rational Choice Theory, Oxford, 2008 (Oxford University Press).
  • Mads Andenas, ‘Jurisdiction, Procedure and the Transformation of International Law’, European Journal of Business Law, (2012) s. 127-138. PDF

Traktat- og materialsamlinger

  • Fife, Rolf Einar: Den internasjonale domstol i Haag - rettspraksis 1946-1993, Oslo 1994 (TANO). Relativt kortfattet omtale av sakene og dommene på norsk. ORIA
  • "Norges Traktater" (flere bind).
  • "Overenskomster med fremmede stater". ORIA
  • "United Nations Treaty Series". Tilgang via fakultetets IP-nummer Veiledning
  • "I.C.J. Reports" (International Court of Justice, Reports of Judgements, etc). Lenke til ICJs hjemmeside
  • Listen av kjerne dommer på kurswebsiden.
  • "U.N. Reports of International Arbitral Awards". ORIA
  • Disse samlingene vil, sammen med traktatsamlingene, være til hjelp ved studier av primærmateriale. Det gjøres oppmerksom på at traktatsamlingen ”Global and European Treaties” inneholder et bredere tilfang av traktater enn ”Folkerettslig tekstsamling”, noe som vil være nyttig ved studiet av relevant primærmateriale.

Internasjonale menneskerettigheter

Innføringslitteratur

  • Mads Andenæs, "Menneskerettene", §§ 12-13 i Knophs Oversikt over Norges rett, 14 utg ved Kåre Lilleholt, Universitetsforlaget 2014, s 61-71
  • Andenæs, Mads og Bjørge, Eirik : Menneskerettene og oss. Oslo, Universitetsforlaget 2012, s. 11-17, s. 79-112.

Hovedlitteratur

  • Andenæs, Mads og Bjørge, Eirik: Menneskerettene og oss. Oslo, Universitetsforlaget 2012: Kapittel 1 punkt 1.2, 1.3 og 1.4, med unntak av punktene 1.2.4 og 1.2.6. (Dette vil si at følgende sider er hovedlitteratur: s. 18-34, s. 38-39, s. 44-67.)
  • Blaker Strand, Vibeke, og Larsen, Kjetil Mujezinović Menneskerettigheter i et nøtteskall. Oslo, Gyldendal 2015: Hele kapittel 1, kapittel 2 med unntak av punktene 2.1.3, 2.2.2, 2.2.3, 2.3.2 og 2.3.3, kapittel 3 med unntak av punkt 3.3, hele kapittel 5. I kapittel 4 leses punktene 4.1, 4.9, 4.10, 4.16, 4.17, 4.20 og 4.22. (Dette vil si at følgende sider er hovedlitteratur: s. 15-45, 51-55, 63-71, 79-102, 106-122, 153-162, 187-196, 201-208, 213-216, 218-227.)
  • Vibeke Blaker Strand: «En diskrimineringsrettslig tilnærming versus en velferdsrettslig tilnærming for bedring av utsatte grupper og individers rettsstilling» i Retfærd vol. 35, 2012 nr. 1 s. 55-80 (23 s.) Artikkelen er tilgjengelig her
  • Patricia Londono: “Developing Human Rights Principles in Cases of Gender-based Violence: Opuz v Turkey in the European Court of Human Rights” i Human Rights Law Review (2009) 9 (4): 657-667 (11 s.) Artikkelen er tilgjengelig her. 
  • Karl Harald Søvig: “Avgjørelser fra EMD i saker om vern av privat- og familieliv fra 2015” i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, årgang 14, nr. 3, 2016 s. 232-244 (det vil si artikkelens punkt 1, 2 og 3). (12s.) Artikkelen er tilgjengelig her

Tilleggslitteratur

  • Andenæs, Mads og Bjørge, Eirik: Menneskerettene og oss. Oslo, Universitetsforlaget 2012 s. 129-199.
  • Andenæs, Mads, Andreas Motzfeldt Kravik og Eirik Bjørge, "Høyesterett og EMD: samspill, subsidiaritet og skjønnsmargin", Lov og rett 2015 side 261-278 og "Menneskerettsspørsmål for Høyesterett som EMD ikke har tatt stilling til", Lov og rett 2015 side 323-343.
  • Andenæs, Mads og Andreas Kravik: Norske verdier og EMK, Lov og rett 2010 16 sider.
  • Aall, Jørgen: Rettsstat og menneskerettigheter. Bergen, Fagbokforlaget 2014, 4. utg.
  • Blaker Strand, Vibeke, og Larsen, Kjetil Mujezinović: Menneskerettigheter i et nøtteskall. Oslo, Gyldendal 2015 s. 123-153, s. 163-187, s. 196-201, s. 208-212
  • Høstmælingen, Njål: Internasjonale menneskerettigheter. Oslo: Universitetsforlaget 2012.
  • Menneskerettighetsutvalgets rapport om menneskerettigheter i Grunnloven (Dokument 16 (2011–2012)
  • Likestillings- og diskrimineringsombudet, «CEDAW 2017: Ombudets rapport til FNs kvinnekomité – et supplement til Norges niende periodiske rapport», punkt 2 «Vold i nære relasjoner» Rapporten finnes her: http://www.ldo.no/globalassets/brosjyrer-handboker-rapporter/rapporter_analyser/rapporter_diverse/cedaw2017.pdf
  • Kirsten Sandberg «Barnets beste som rettighet» s. 57—84 i Ingunn Ikdahl og Vibeke Blaker Strand (red.) Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier Gyldendal 2016.
  • Elisabeth Gording Stang «Barns rett til familie og omsorg, særlig om barnevernet» s. 165—194 i Njål Høstmælingen, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg (red.) Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge Universitetsforlaget 2016 3. utg.
  • Arnfinn Bårdsen «Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet» i Kritisk Juss, årg. 42 nr. 3 2016 s. 238—262 Artikkelen er tilgjengelig på Idunn. Den har DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-04
  • Aslak Syse «Tvungent psykisk helsevern – enkelte kommentarer» i Kritisk Juss, årg. 42 nr. 4 2016 s. 278—300 Artikkelen er tilgjengelig på Idunn. Den har DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-04-02

 

Publisert 14. nov. 2017 10:11 - Sist endret 18. jan. 2018 09:06