Kort om emnet

Emnet består av fagområdene alminnelig forvaltningsrett (13 stp.), velferdsrett (7 stp.), miljørett (5 stp.) og EØS-rett (5 stp.) samt en semesteroppgave.

Alminnelig forvaltningsrett gir en oversikt over hva offentlig forvaltning er, og inneholder en grundig behandling av reglene som gjelder for forvaltningen og dens virksomhet på tvers av ulike samfunnsområder. Den omfatter både generelle saksbehandlingsregler og materielle regler og prinsipper.  

Velferdsrett og miljørett hører til spesiell forvaltningsrett. I velferdsretten beskrives det materielle innholdet i ulike sider av velferdsstaten, både rettigheter til goder og tjenester og grensene for det offentliges adgang til å bruke tvang i helsevesen og barnevern. I miljøretten beskrives miljørettslige prinsipper og virkemidler. Både i velferdsretten og miljøretten behandles også regler for blant annet saksbehandling og domstolskontroll som avviker fra de alminnelige reglene.

I EØS-retten behandles de alminnelige reglene om de fire friheter, de krav EØS-avtalen stiller til nasjonal gjennomføring av EØS-rett, hvordan gjennomføringen faktisk har skjedd i Norge, og hvilken status gjennomførte og ikke-gjennomførte EØS-regler har i norsk rett. 

Det er flere forbindelseslinjer mellom fagene i emnet, og fagene griper til dels inn i hverandre. De alminnelige forvaltningsrettslige reglene om kompetanse, saksbehandling, domstolskontroll og mer til gjelder også innenfor miljørett og velferdsrett. EØS-reglene har stor betydning for forvaltningen, både som generelle rammer for forvaltningens virksomhet og som sektorspesifikke krav på de aller fleste forvaltningsområder.

Semesteroppgaven legger til rette for fordypning i et oppgitt tema innenfor fagområdene alminnelig forvaltningsrett, velferdsrett, miljørett og EØS-rett. Ved å foreta en selvstendig utredning av en rettslig problemstilling får studentene både anvendt og reflektert kritisk over egen kunnskap om disse fagområdene. Gjennom arbeidet med oppgaven vil studentene også få trening i å skrive en tekst som må oppfylle akademiske krav til kildebruk og referanser. 

Emnet har en rekke forbindelser til JUS2111. Reglene som behandles i statsforfatningsretten, utgjør på mange måter grunnlaget for rettsreglene i alminnelig forvaltningsrett, miljørett og velferdsrett, mens folkeretten, inkludert internasjonale menneskerettigheter, oppstiller viktige rammer for innholdet i disse regelsettene. Forståelse av fagene på JUS2111 er dermed en forutsetning for å oppnå en god forståelse av fagene på JUS2211.
Emnet har også en rekke forbindelser til temaene som behandles i JFEXFAC. Blant annet gir de normative perspektivene på rettens funksjoner og verdigrunnlag grunnlag for en dypere forståelse av fagområdene på JUS2211, mens de analytiske perspektivene fra språk- og argumentasjonsteori samt de kritiske perspektivene på retten gir verktøy og innsikter som er nyttige ved skrivingen av semesteroppgaven.  

Hva lærer du?

Kunnskaper

Etter endt emne skal studenten ha god forståelse av de grunnleggende sidene ved forvaltningsrett, EØS-rett, velferdsrett og miljørett og av sammenhengen mellom disse.

Ferdigheter

Studenten skal etter endt emne kunne bruke rettsreglene i EØS- og offentligrettslige fag på faglig forsvarlig vis ved å føre muntlige og skriftlige juridiske resonnementer basert på anerkjent juridisk metode. Det innebærer å identifisere rettsspørsmål, stille spørsmål klart og tydelig, skille mellom spørsmål som ligner hverandre, men som er forskjellige, samt ha vurderingsevne og selvstendighet til å:

  • drøfte praktiske rettslige problemstillinger i samsvar med fagtradisjonen, 
  • vurdere om rettsreglene er hensiktsmessige, og vurdere alternativer til gjeldende rett, samt
  • skrive selvstendige analyser og vurderinger i form av betenkninger og korte essays, på en måte som oppfyller akademiske krav til kildebruk og referanser.

Generell kompetanse

Etter endt emne skal studenten kunne arbeide med forvaltningsrettslige spørsmål i forvaltningsorganer og andre institusjoner, domstoler og advokatvirksomhet.

Opptak og adgangsregulering

Emnet inngår i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master – 5 år). Du søker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.

For å delta på emnets kurs-/seminarundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.

Overlappende emner

Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Rettsvitenskap (jus) (master – 5 år). Regelen gjelder fra og med vår 2013.

Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med juseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.

Undervisning

Forelesninger, kurs, kursoppgavegjennomgang og innlevering av semesteroppgave.

Emnet inneholder obligatoriske arbeidskrav:

  • Deltakelse på kurs i bruk av databaser for EØS-rettslige kilder. Kurset gis ved Fakultetsbiblioteket. Les mer om obligatorisk kursdeltakelse.
  • Innlevering av semesteroppgave hvor teksten skal være mellom 3500 og 4500 ord med karakterregel B/IB. Les om hva som regnes som fusk på semesteroppgaven. Ved gjennomført eksamen, men ikke-bestått semesteroppgave, må både eksamen og semesteroppgaven gjennomføres på nytt neste semester. Nærmere informasjon om semesteroppgaven finner du på semestersiden.

Gjennomført og godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i emnet.

Tidligere godkjente obligatoriske arbeidskrav på emnet JUS2211 foreldes ikke.

Les mer om obligatoriske arbeidskrav for JUS2211

Adgang til undervisning

Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen

Se programbeskrivelse for Rettsvitenskap (jus) (master – 5 år) om gjentak av obligatorisk undervisning som ikke er godkjent, eller etter stryk ved eksamen.

Eksamen

Eksamen består av 6 timers skriftlig digital skoleeksamen med karakterregel A-F (som normalordning).

Tidligere eksamensoppgaver

Hjelpemidler

Emnet har digitale hjelpemidler i Lovdata Pro eksamensmodus.

Det kan medbringes inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av språk/målform. Innarbeidelser er ikke tillatt.

Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

For semesteroppgaven brukes karakterskala bestått/ikke bestått. For å oppnå resultatet bestått må man oppfylle kravene til læringsutbytte slik det fremgår av emnebeskrivelsen, og ha tilfredsstillende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Begrunnelse og klage

Du kan påklage karaktervedtaket på semesteroppgaven og skoleeksamen uavhengig av hverandre.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Studenter som går på masterstudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng
30
Nivå
Bachelor
Undervisning
Vår og høst
Eksamen
Vår og høst
Undervisningsspråk
Norsk