Litteratur/læringskrav

Oversikt over ansvarlig faglærere og faglærere på studieåret
 

Alminnelig forvaltningsrett

Beskrivelse av fagområdet

Den alminnelige forvaltningsrett handler om den offentlige forvaltning og dens forhold til borgerne. Emnet viser hvordan problemstillinger av generell karakter trer frem på tvers av de tallrike rettsreglene i den spesielle forvaltningsrett og hvordan alminnelig rettskildelære preger arbeidet med dette stoffet – gjennom lovtolkning og på annen måte.

På grunnlag av de konstitusjonelle reglene behandles de sentrale reglene om organisasjon og oppgaver, saksbehandling og materiell kompetanse i den offentlige forvaltning. Reglene om forvaltningsvedtak behandles særlig inngående. Også EØS-retten og internasjonale menneskerettigheter trekkes inn (som del av norsk rett) der de etter sitt eget innhold hører hjemme i den alminnelige forvaltningsrett.

Emnet skal gi en del av grunnlaget for studiet av miljørett og velferdsrett, og en del av eksemplene som skal belyse de alminnelige problemstillinger er hentet derfra.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forståelse av:

  • Forholdet mellom alminnelig og spesiell forvaltningsrett
  • Sentrale hensyn ved vurdering av forvaltningens oppbygning og virksomhet (særlig rettssikkerhet, styring og effektivitet)
  • Reglene om delegasjon og intern styring i forvaltningen
  • Reglene om offentlighet
  • Forvaltningslovens sentrale regler, særlig om anvendelsesområde, utredningsplikt, habilitet, varsling, partsoffentlighet, vedtak, underretning, begrunnelse og klage
  • Reglene om omgjøring av forvaltningsvedtak
  • Kravet til rettslig grunnlag for avgjørelser (kompetanse) og faktiske handlinger (tillatelse), herunder legalitetsprinsippet
  • Reglene om vilkår for begunstigende forvaltningsavgjørelser
  • Hjemmelstolkning og grensene for forvaltningens materielle kompetanse, herunder skillet mellom kompetanse og frihet til (ikke) å bruke den, og kravet til korrekte fakta
  • Reglene om ugyldighet
  • Domstolens kompetanse til å prøve forvaltningens konkrete lovanvendelse (subsumsjonen) og deres tilbakeholdenhet med å bruke kompetansen

Studenten skal ha kjennskap til:

  • Forvaltningens oppbygning og oppgaver
  • Tjenestemennenes lojalitetsplikt og ytringsfrihet
  • Forvaltningens virkemidler (forbud, påbud, tillatelser, vilkår, økonomiske ytelser, tjenester m.v.)
  • Reglene om forvaltningens bruk av løfter og avtaler
  • Reglene om erstatning for ugyldige forvaltningsvedtak
  • Systemet for tilsyn og kontroll med forvaltningen, derunder statskontroll med kommunene, Sivilombudsmannens kontroll og hvordan forvaltningsrettslige spørsmål kommer opp for og skal behandles av domstolene
  • Etiske spørsmål som ansatte i offentlig forvaltning kan bli stilt overfor

Ferdigheter

Ut fra en forståelse av forvaltningsrettens begreper, perspektiver og struktur, skal studenten kunne:

  • Identifisere forvaltningsrettslige problemstillinger i et saksforhold
  • Drøfte og løse slike problemstillinger
  • Analysere forvaltningsvedtak og vurdere vedtakenes gyldighet i lys av rammer gitt i Grunnloven, menneskerettighetskonvensjoner, lover og forskrifter
  • Formulere og formidle kunnskaper om forvaltningsrettslige problemstillinger
  • Drøfte og ta stilling til rettslige og rettspolitiske spørsmål som ligger i skjæringspunktet mellom hensynet til rettssikkerhet, demokrati og offentlig styring
  • Reflektere over etiske problemstillinger i forvaltningen

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

  • Forholde seg til forvaltningsrettslige spørsmål som de møter senere i studiet og i praksis, i saksbehandling, rådgivning og utredning
  • Håndtere samspillet mellom privat og offentlig rett i forholdet mellom forvaltning og borger

Litteratur

Innføringslitteratur

  • Innjord, Frode: Forvaltningsretten (§§ 110-116), i Knophs oversikt over Norges rett, 12. utg. Oslo 2004 (Universitetsforlaget) ORIA

Hovedlitteratur

  • Eckhoff, Torstein og Eivind Smith: Forvaltningsrett, 11. utgave 2018 (Universitetsforlaget).

  Kapitler som dekker temaer studentene skal ha «god forståelse» av:

          Kapittel 1 Presentasjon av forvaltningsretten

          Kapittel 2 Noen grunnbegreper

          Kapittel 3 Momenter til vurderingen av forvaltningens virksomhet

          Kapittel 6 Forvaltningsorganene

          Kapittel 8 Organisasjons- og instruksjonsmyndighet

          Kapittel 9 Delegasjon og annen kompetansetildeling

          Kapittel 11 Generelle krav til forvaltningens saksbehandling

          Kapittel 12 Habilitet

          Kapittel 13 Offentlighet for forvaltningens saksdokumenter

          Kapittel 15 Forvaltningsloven og andre regler om saksbehandlingen

          Kapittel 16 Noen grunnbegreper i forvaltningsprosessen

          Kapittel 17 Forberedelse av enkeltvedtak

          Kapittel 18 Vedtak, begrunnelse og underretning

          Kapittel 19 Klage til overordnet forvaltningsorgan

          Kapittel 20 Omgjøring uten klage

          Kapittel 23 Rettslig grunnlag for forvaltningens virksomhet Legalitetsprinsippet mv.

          Kapittel 24 Hvor lang rekker forvaltningens kompetanse? Myndighetsoverskridelse

          Kapittel 25 Kompetanse til å sette vilkår som medfører plikter

          Kapittel 29 Ugyldighetsgrunner

           Kapittel 33 punkt III Domstolskontroll

           Kapitler som dekker temaer som studentene skal ha «kjennskap» til:

           Kapittel 4 Forvaltningens oppgaver og virkemidler

           Kapittel 7 Offentlige tjenesteforhold og verv

           Kapittel 10 Bevillingsmyndighet og kompetanse til å påføre stat og kommune økonomiske forpliktelser

           Kapittel 14 Taushetsplikt til vern for private interesser

           Kapittel 22 Forvaltningslovens regler om forskrifter

           Kapittel 26 Avtalekompetanse mv.

           Kapittel 27 Konsesjoner og andre tillatelser

           Kapittel 30 Følger av ugyldighet

           Kapittel 32 Tilsyn og kontroll med forvaltningen mv

           Kapittel 33 punkt I, II, IV, V, VI Domstolskontroll

Kapitler som faller utenfor pensum:

           Kapittel 5 Forvaltningens historiske utvikling

           Kapittel 21 Dekning av saksomkostninger

           Kapittel 28 Støtte, tjenesteytelser og monopolisert forretningsvirksomhet

           Kapittel 31 Håndheving av vedtak og regler

eller

  •  Graver, Hans Petter: Alminnelig forvaltningsrett, 4. utg. Oslo 2015.

Kapitler som dekker temaer studentene skal ha «god forståelse» av:

  • Kapittel 1 Innledning

    Kapittel 4 Grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper

    Kapittel 5 Legalitet

    Kapittel 6 Kontradiksjon og forsvarlig saksbehandling

    Kapittel 7 Nøytralitet og saklighet

    Kapittel 8 Forholdsmessighet

    Kapittel 9 Innholdsmessige prinsipper

    Kapittel 11 Reglene om instruksjonsmyndighet

    Kapittel 12 Reglene om delegering av myndighet

    Kapittel 15 Forvaltningsskjønnet

    Kapittel 16 Vilkår

    Kapittel 18 Forvaltningsloven og offentleglova

    Kapittel 19 Forvaltningslovens virkeområde

    Kapittel 20 Habilitet

    Kapittel 21 Informasjonsregler: innsynsrett og taushetsplikt

    Kapittel 22 Forvaltningens informasjons- og veiledningsplikt

    Kapittel 23 Virkeområde til forvaltningslovens regler om enkeltvedtak (

    Kapittel 24 Partsbegrepet

    Kapittel 25 Saksbehandling enkeltvedtak – generelle synspunkter

    Kapittel 26 Kontradiksjon, varsel, innsyn og uttalerett

    Kapittel 28 Krav til avgjørelsen

    Kapittel 29 punkt 29.1 til 29.8 Administrativ overprøving – omgjøringsadgang

    Kapittel 31 Ugyldighet

    Kapitler som dekker temaer som studentene skal ha «kjennskap» til:

    Kapittel 2 Etikk

    Kapittel 3 Forvaltningens oppgaver

    Kapittel 10 Organisering av forvaltningen

    Kapittel 13 Forvaltningens virkemidler

    Kapittel 14 Virkemidlenes rettsgrunnlag

    Kapittel 17 Uskrevne krav til saksbehandlingen

    Kapittel 30 Saksbehandling ved forskrifter

    Kapittel 32 Det offentliges erstatningsansvar

    Kapittel 33 Systemer for tilsyn og kontroll med forvaltningen

Kapitler som faller utenfor pensum:

          Kapittel 27 Bevis og vurdering av faktum

          Kapittel 29 punkt 29.9 Administrativ overprøving – omgjøringsadgang

Tilleggslitteratur

  • Boe, Erik: Innføring i juss bind 2, kapittel 21-22, 26-32 og 38-51, Oslo 1993 (TANO). Boken dekker læringskravene om lovhjemmel og hjemmelstolkning, omgjøring, ugyldighet, kravet til korrekte fakta, forholdet mellom rettsanvendelse og skjønn og grensene for forvaltningens materielle kompetanse, bortsett fra diskusjonen om krav til forholdsmessighet. Den nye offentlighetslova fra 2006 er ikke behandlet. Se om denne loven her
  • Boken dekker ikke læringskravene om forvaltningens organisasjon og saksbehandling. Forholdet til EØS-retten er ikke behandlet, og boken er uten litteraturhenvisninger. Flere enkeltheter enn læringskravene forutsetter finnes spesielt i kapittel 39, 42.12 og 44-46. ORIA
  • Frihagen, Arvid: Forvaltningsrett bind I-III (bind I: 3.utg, bind II; 5. utg., bind III: 4 utg.) Oslo 1991-92 (Forlaget A. Frihagen AS). Bøkene dekker til sammen læringskravene bortsett fra reglene om forvaltningens erstatningsansvar og diskusjonene om såkalt minstestandard og om forholdsmessighetsprinsippet. Men bøkene går på mange punkter til dels betydelig lengre enn læringskravene forutsetter. ORIA
  • Bernt, Jan Fridthjof og Ørnulf Rasmussen: Frihagens Forvaltningsrett, bind I, 2. utgave, Bergen 2010 (Fagbokforlaget). Boken dekker ikke læringskravene om alminnelig materiell forvaltningsrett og om organisatoriske spørsmål som instruksjon og delegasjon. Hovedvekten i boken ligger på saksbehandlingsreglene. ORIA
  • Morten Walløe Tvedt: Lærebok i forvaltningsrett, Gyldendal 2012 ORIA
  • Gerd Engelsrud, Gunnar Jahren, Ingun Sletnes: Kommunalrett. Oppgaver, organisering og kontroll. 5. utg., Oslo 2014 (Universitetsforlaget). ORIA
  • Kyrre Grimstad og Siri Halvorsen: Forvaltningsloven i kommunene, Oslo 2011 ORIA
  • Smith, Eivind: Rettssikkerhet ved offentlig tjenesteyting, Oslo 1988 (TANO). Boken drøfter vedtaksbegrepet og forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser i forbindelse med offentlig tjenesteyting. ORIA
  • Eckhoff, Torstein: Ugyldighet og erstatning, i Lov og Rett 1988, side 307 flg.
  • Hagstrøm, Viggo: Svar til Eckhoff, i Lov og rett 1988, side 317 flg. To artikler som viser forskjellige teoretiske innfallsvinkler til spørsmålet om det offentliges erstatning. Nettdokument i Lovdatas betaltjeneste
  • Boe, Erik: Utviklingslinjer i forvaltningsretten, Lov og Rett 1989 side 51 flg. Nettdokument i Lovdatas betaltjeneste
  • Graver, Hans Petter: Mellom individualisme og kollektivisme – forvaltningsretten ved inngangen til et nytt århundre, i Lov og rett 2000 s 451 flg. To artikler om korte og lange linjer for dagens forvaltningsrett. Nettdokument i Lovdatas betaltjeneste
  • Boe, Erik: Domstolskontroll med forvaltningen: Åpne lovfullmakter og Høyesteretts svar i 90-årene, i Lov og Rett 1994 side 323. Nettdokument i Lovdatas betaltjeneste
  • Boe, Erik: Subsumsjonsdom, i Lov og Rett 2002 side 259 flg. Svensen, Thomas: Rt. 2001 side 995 - domstolenes kompetanse til å gi dom for realitet, i Lov og Rett 2003 side 94 flg. Nettdokument i Lovdatas betaltjeneste
  • Svensen, Thomas, Rt. 2001 side 995- domstolenes kompetanse tl å gi dom for realitet, i Lov og Rett 1994 side 94 flg.
  • Boe, Erik: Hvem bestemmer - domstolene eller forvaltningen, Lov og Rett 2007 s 67 flg.
  • Smith, Eivind: ”Détournement de pouvoir” omkring 1920 og i dag, i: Eivind Smith: Stat og rett, Oslo 2002 (Universitetsforlaget) side 692 flg. ORIA
  • Artikler som går betydelig lengre enn læringskravene forutsetter om grenser for forvaltningens kompetanse og om domstolskontrollens innhold.
  • Smith, Eivind: Stat og rett, Oslo 2002 (Universitetsforlaget) del IX, X og XI Artikler om forvaltningens organisering og om ”uavhengige” organer, om styring, etikk og habilitet og om forholdet mellom forvaltning og borger. ORIA

Kommentarutgaver

  • Frihagen, Arvid: Forvaltningsloven bind I-II, Oslo 1986 (Forlaget A. Frihagen AS) ORIA
  • Frihagen, Arvid: Offentlighetsloven bind I-II, Oslo 1994 (Forlaget A. Frihagen AS) ORIA
  • Woxholth, Geir: Forvaltningsloven med kommentarer, 3. utg. Oslo 1999 (Ad Notam Gyldendal) ORIA

Tre lovkommentarer som går betydelig lengre enn læringskravene forutsetter.

Doms- , material- og oppgavesamlinger

  • Boe, Erik: Oppgave- og materialsamling i forvaltningsrett, 5. utg, Oslo 2013 (TANO). ORIA
  • Hopsnes, Roald og Østenstad, Bjørn Henning Østenstad: Oppgavebok i Forvaltningsrett I, Bergen 2003 (Fagbokforlaget). Hopsnes og Østenstads oppgaver gjelder utelukkende spørsmål om saksbehandling, men inneholder i tillegg stoff om juridisk metode og oppgaveteknikk. ORIA
  • Kjelland, Morten: Kurshefte i forvaltningsrett; et tematisert utvalg av sentrale rettskilder. Oslo 2012 (Gyldendal) ORIA
  • Kjelland: Nettressurs for forvaltningsrett Nettressursen inneholder en innføring i tolkning og anvendelse av dommer, illustrert med eksempler fra forvaltningsretten oppgaver, leseråd for studiet av dommer, en kommentert dom/kjennelse for hver av bokens åtte hoveddeler, lydbøker og lenkesamlinger, samt visuelle hjelpemidler i form av skisser over saksforhold, figurer, domstabeller mv. Det vises eksplisitt til "Nettressurs for Forvaltningsrett" fra "Kurshefte i forvaltningsrett – et tematisert utvalg av sentrale rettskilder".

Velferdsrett

Beskrivelse av fagområdet

Emnet behandler reglene som sikrer borgerne grunnleggende rettigheter av velferdsrettslig karakter, så som rett til utdanning, arbeid, helsetjenester, sosiale tjenester og trygdeytelser ved sykdom, arbeidsløshet, uførhet, alder over 62 år, dødsfall, aleneomsorg for barn m.v. Emnet behandler også regler i barnevernloven og psykisk helsevernloven som åpner for ulike tvangstiltak som kan gjennomføres av hensyn til vedkommende selv eller av hensyn til samfunnet.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forståelse av følgende generelle temaer:

  • Rettighetsbegrepet i velferdsretten
  • Rettssikkerhetsgarantiene i velferdsretten
  • Rettskildesituasjonen i velferdsretten
  • Menneskerettighetsperspektiv på velferdsretten
  • Velferdsstaten og Grunnloven

Studenten skal ha god forståelse av følgende tjenester og stønadsordninger:

  • Reglene om rett til helse- og omsorgstjenester fra kommunen
  • Reglene om rett til spesialisthelsetjenester
  • Reglene om rett til trygdeytelser til livsopphold ved sykdom, arbeidsavklaring, uførhet, fødsel og adopsjon samt aleneomsorg for barn
  • Reglene om økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i NAV
  • Reglene om tvang overfor barn og foreldre og mennesker med psykiske lidelser

Studenten skal ha kjennskap til:

  • Regler om rett til arbeid og utdanning etter menneskerettighetene
  • Trygdeytelser ved arbeidsløshet
  • Reglene om kontantstøtte
  • En oversikt over ordningene for inntektssikring i høy alder
  • Velferdspolitiske hensyn og debatter

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere velferdsrettslige problemstillinger i et saksforhold
  • Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål I velferdsretten
  • Analysere vedtak om rettighetsbaserte ytelser og vedtak om tvangsinngrep
  • Foreta vurderinger av slike vedtaks gyldighet i lys av rammer gitt i Grunnloven, menneskerettighetskonvensjoner, lover og forskrifter
  • Formulere og formidle kunnskaper om velferdsrettslige problemstillinger
  • Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene på dette området

Litteratur

Innføringslitteratur

  • Kjønstad, Asbjørn, Aslak Syse og Morten Kjelland: Velferdsrett I: Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang, 6. utg. Oslo: Gyldendal Juridisk, 2017, kapittel 1, kapittel 2 punkt 2.1 og punkt 2.2 og kapittel 4 punkt 4.1 og 4.2

Hovedlitteratur

  • Kjønstad, Asbjørn, Aslak Syse og Morten Kjelland: Velferdsrett I: Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang, 6. utg. Oslo: Gyldendal Juridisk, 2017

    Følgende punkter i «Velferdsrett I» Kjønstad, Syse og Kjelland, 6. utg. 2017 er pensum:
    punkt 2.3, punkt 2.4, punkt 3.2, punkt 3.4.1, punkt 3.4.2, punkt 3.4.3, punkt 3.4.6, punkt 3.5.1, punkt 3.5.2, punkt 3.5.3, punkt 3.5.4, punkt 3.5.5, punkt 3.5.6, punkt 3.5.13, punkt 4.3.1, punkt 4.3.2, punkt 4.3.3, punkt 4.4, punkt 4.5, punkt 4.8, punkt 5, punkt 6.1, punkt 6.2.1.1, punkt 6.2.1.2, punkt 6.2.2, punkt 6.2.3, punkt 6.3, punkt 6.4.1, punkt 6.4.2, punkt 6.5.1, punkt 6.5.2, punkt 6.6, punkt 6.7, punkt 7.1, punkt 7.2, punkt 7.3.1, punkt 7.3.2, punkt 7.3.3.1, punkt 7.5, punkt 8.1, punkt 8.2, punkt 8.6, punkt 9.1, punkt 9.2, punkt 9.4, punkt 9.5, punkt 9.6, punkt 9.7, punkt 9.8, punkt 9.12, punkt 10.4.2, punkt 10.5, punkt 10.6.1, punkt 10.6.2, punkt 10.6.4, punkt 10.6.5, punkt 10.6.7, punkt 10.6.8, punkt 10.6.9, punkt 10.6.10, punkt 10.7.1, punkt 10.7.2, punkt 10.7.3, punkt 10.7.4, punkt 10.9.1, punkt 10.9.2, punkt 10.10

Tilleggslitteratur

  • Bogstad, Biørn (red.): Trygd og pensjon i EØS, Oslo: Gyldendal akademisk 2015, kapittel 1 og 2
  • Bendiksen, Lena R.L. og Trude Haugli: Sentrale emner i barneretten, 2. utg., Universitetsforlaget 2015.
  • Bårdsen, Arnfinn: «Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet», Kritisk juss 2016, s. 238–262.
  • Holgersen, Gudrun: Sykdom, symptomer og diagnoser. Folketrygdens sykdomsvilkår i lys av nyere rettspraksis, i Aslak Syse, Kirsten Ketscher, Kåre Lilleholt og Eivind Smith (red.) Velferd og rettferd: Festskrift til Asbjørn Kjønstad, 2013 s. 3001–314
  • Høstmælingen, Njål, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg: Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge, 3. utgave, Universitetsforlaget 2016, kap. 3, 5, 8, 9, 10 og 11.
  • Ikdahl, Ingunn og Vibeke Blaker Strand (red.): Rettigheter i velferdsstaten: begreper, trender, teorier, Oslo: Gyldendal Juridisk 2016
  • Ikdahl, Ingunn: Hvilken vekt skal man legge på Trygderettens praksis? Argumenter fra en empirisk studie av rettsutvikling i trygderettsforvaltningen, i Ulf Stridbeck, Morten Kjelland og Reidun Førde (red.) Cand.mag., cand.med., cand.jur., cand.alt Festskrift til Aslak Syse. Oslo 2016 s. 307–318
  • Ketscher, Kirsten: Socialret: principper, rettigheder, værdier, 4. utg., København: Karnov Group, 2014, kapittel 2 og 4
  • Kjellevold, Alice: Sosiale menneskerettigheter – av betydning for norsk helse- og sosialrett, Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter, 2006 s. 301–317.
  • Kjønstad, Asbjørn, Aslak Syse og Morten Kjelland: Velferdsrett II: Barnevern- og sosialrett, 5. utg. Oslo: Gyldendal Juridisk, 2017.
  • Syse, Aslak: Tvungent psykisk helsevern – enkelte kommentarer, Kritisk juss 2016, s. 278–300.
  • Søvig, Karl Harald: Europerisering av sosialretten. I Nordisk Socialrättslig Tidsskrift 2010 s. 113–134.
  • Søvig, Karl Harald: Europerisering av sosialretten. I Nordisk Socialrättslig Tidsskrift 2010 s. 113-134.

Doms-, material- og oppgavesamlinger

  • Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse: Velferdsrett III, Doms- og materialsamling i velferdsrett, Oslo 2004, (Gyldendal Akademisk). Denne boken inneholder de viktigste avgjørelsene på velferdsrettens område, med studiespørsmål, tidligere eksamensoppgaver med sensorveiledninger mv.

Miljørett

Beskrivelse av fagområdet

Miljørett skal gi studentene innsikt i de spesielle rettsspørsmålene og utfordringene til retten som langsiktig forvaltning av naturmiljøet reiser i nasjonal rett i lys av internasjonale forpliktelser. Hovedvekten legges på miljøforvaltning gjennom offentlig regulering og de rettslige rammene for avveiing mellom eierrådighet og andre rettigheter på den ene siden og miljøhensyn og -interesser på den andre. Emnet redegjør for ulike typer virkemidler og tar også opp etiske perspektiver i miljøforvaltningen. Det bidrar til å utvide perspektivet i forvaltningsretten ved å legge vekt på allmenne hensyn og tredjepartsinteresser. Temaene illustreres gjennom behandling av tre viktige felt innenfor miljøretten: arealplanlegging, forvaltning av naturmangfold og kontroll med utslipp av forurensning.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forståelse av:

  • De særlige rettsspørsmål som knytter seg til forvaltningen av naturmiljøet og til varetakelsen av allmenne miljøhensyn og -interesser, herunder også etiske spørsmål
  • Miljøets grunnlovsvern og innholdet i prinsippet bærekraftig utvikling og føre-var-prinsippet og deres plass i norsk rett
  • Prinsippene for og de viktigste reglene om saksbehandlingen i miljøsaker med hovedvekt på reglene om konsekvensutredning og retten til miljøinformasjon
  • Rettslige virkemidler og rammer for styring av arealbruk gjennom plan- og bygningsloven (arealplanlegging) og forvaltning av naturmangfold gjennom områdevern etter naturmangfoldloven
  • Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser
  • Betydningen av internasjonal miljørett og EØS-miljørett på de nevnte områdene

Studenten skal ha kjennskap til:

  • Hovedtrekkene i reglene om byggesaksbehandling

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Anvende miljørettslige prinsipper i juridisk argumentasjon og ved utforming av virkemidler
  • Vurdere effektiviteten av virkemiddelbruk
  • Identifisere miljørettslige problemstillinger i et saksforhold
  • Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål i miljøretten
  • Analysere og formulere vedtak om miljøinngrep
  • Foreta vurderinger av slike vedtaks gyldighet i lys av rammer gitt i Grunnloven, folkeretten, lover og forskrifter
  • Formulere og formidle kunnskaper om miljørettslige problemstillinger
  • Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene på dette området

Generell kompetanse

Emnet gir forståelse av miljøproblemenes egenart og offentlig virkemiddelbruk for å håndtere dem. Det gir også forståelse for problemstillinger om virkninger overfor tredjeparter (andre enn dem vedtak rettes mot) og hvordan rettssikkerheten for tredjeparter kan ivaretas. Emnet bidrar til forståelsen av samvirket mellom folkerett og nasjonal rett.

Litteratur

Innføringslitteratur

  • Backer, Inge Lorange: Areal- og miljørett, Knophs oversikt over Norges rett, 14. utg. 2014, s. 505-551. Kapitlet framstiller hovedtrekkene i miljøretten, herunder prinsipper og virkemidler, i en kortfattet og poengtert form. Enkelte emner faller utenfor fagbeskrivelsen.

Hovedlitteratur

Enten:

  • Bugge, Hans Chr.: Lærebok i miljøforvaltningsrett, 4. utgave, Universitetsforlaget, Oslo 2015, med unntak av punkt 1.7, kapittel 3 og 4, punkt 5.5, 8.6, 8.8 og 8.9, og kapittel 10. 

Eller:

  • Backer, Inge Lorange: Innføring i naturressurs- og miljørett, 5. utgave. Gyldendal, Oslo 2012, med unntak av kapitlene I punkt 3 og 4, II punkt 4.7 og 4.8, V, VII, XI, X punkt 4 og 7, XII, XIII og XV. 

Støttelitteratur

  • Backer, Inge Lorange: Er det fri adgang til å omgjøre utslippstillatelser etter ti år? Lov og Rett 1991, s. 625-635. Undersøkelse av spesialspørsmål i grenselandet mellom miljørett (forurensninger) og forvaltningsrett.
  • Backer, Inge Lorange og Hans Chr. Bugge: Forsømt konsekvensutredning av alternativer. Høyesteretts dom i Rt. 2009 s. 661 om den amerikanske ambassade i Husebyskogen, Lov og Rett, vol. 49-3, 201 s. 115-127.
  • Backer, Inge Lorange: Integrasjonsprinsippet- er det noe bedre alternativ? I Backer m.fl. Pro Natura.Oslo 2012 2.42-62. En grundig analyse av integrasjon av miljøhensyn i norsk rett.
  • Bugge, Hans Chr.: Juss eller politikk? Gasskraftsakens rettslige sider, i Nybrott og Odling. Festskrift til Nils Nygaard, Bergen 2002, s.471-485. Om politiske aspekter ved omgjøringsreglene i forurensningsloven.
  • Fauchald, Ole Kristian: Forfatning og miljøvern – an analyse av Grunnloven § 110b, Tidsskrift for Rettsvitenskap 1-2/2007 s. 1-84. En grundig utdypende analyse av miljøets grunnlovsvern.
  • Fauchald, Ole Kristian: Effective Access to Environmental Information in Norway? I Backer m.fl. Pro Natura, Oslo 2012 s.170-188. En studie om hvordan miljøinformasjonsloven gjennomføres i praksis.
  • Fauchald, Ole Kristian og Lars Gulbrandsen: The Norwegian reform of protected area management:a grand experiment with delegation of authority? I Local Environment: The international Journal of Justice and Sustainability.vol.17 nr.2, 2012, s.203-222. En juridisk og statsvitenskapelig analyse av lokalforvaltningsreformen for verneområder.
  • Fleischer, Carl August: Miljø- og ressursforvaltning. Grunnleggende forutsetninger, 3. utg. 1999. Boka gir en supplerende framstilling av Grl § 110 b og behandler, i tillegg til erstatning for rådighetsinnskrenkninger, Grunnlovens §§ 97 og 105 og hovedtrekkene i ekspropriasjonsretten.
  • Jerkø, Markus: Det norske formålet "bærekraftig utvikling". I Tidsskrift for Rettsvitenskap nr.3/2009, s.354-388. En grundig analyse av bærekraftbegrepet og gjennomføringen av målet om bærekraftighet i norsk rett basert på en studentavhandling.
  • Ruud, Morten og Geir Ulfstein: Innføring i folkerett, 4. utg. 2011, særlig kapittel 16 Internasjonal miljørett.

Følgende litteratur er mer omfattende og dekker mange emner som faller utenfor fagbeskrivelsen. Innenfor det obligatoriske studiet kan de bare anbefales til oppslag eller studier av spesielle spørsmål:

  • Aulie, Cathrine: Vern av naturmangfold i EU og Norge. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 3/2011. En studentavhandling som sammenligner EUs og Norges regler om naturvern.
  • Backer, Inge Lorange: Naturvern og naturinngrep, Oslo 1986. Doktoravhandling med en omfattende og grundig framstilling av rettsreglene om naturvern og inngrep i naturen, og drøfting av prinsipielle forvaltningsrettslige spørsmål knyttet til miljøvern.
  • Backer, Inge Lorange: Naturmangfoldloven. Kommentarutgave, Oslo 2010. En grundig lovkommentar til den nye naturmangfoldloven.
  • Bugge, Hans Chr: Forurensningsansvaret, Oslo 1999. Doktoravhandling med en grundig framstilling og analyse av ansvaret for tiltak mot forurensning og "forurenseren skal betale"-prinsippet, særlig forurensningslovens alminnelige regler om tiltaksplikt og erstatning.
  • Bugge, Hans Chr.: EØS-avtalens betydning på miljøvernområdet. Rapport nr.14 fra Europautredningen, Oslo 2011 (http://www.europautredningen.no/wp-content/uploads/2011/04/rapport14_trykk.pdf).
  • Cabot, Sigrid Andersen: Miljøinformasjonslova – overblikk og kommentarer, Oslo 2005.
  • Innjord, Frode A. (red.): Plan- og bygningsloven med kommentarer, Bind 1 og 2, Oslo 2010. En omfattende og ajourført kommentarutgave til den nye plan- og bygningsloven.
  • Sands Philippe, Jaqueline Peel, Adriana Fabra and Ruth MacKenzie: Principles of International Environmental Law, third edition, Cambridge University Press, 2012. En grundig gjennomgang av internasjonal miljørett.
  • Voigt, Christina: Rule of Law for Nature: New Dimensions and Ideas in Environmental Law. Cambridge University Press 2013. En samling interessante bidrag til diskusjonen om naturens rettsvern.
  • Nordic Environemental Law Journal (http://www.nordiskmiljoratt.se/). Et tidsskrift som inneholder relevante artikler hovedsakelig fra nordiske land.
  • Yearbook of International Environmental Law (http://vielaw.oxfordjournals.org/). En årbok som inneholder artikler om temaer av relevans for de enkelte år, samt rapporter om rettsutviklingen i rettsområder, internasjonale organisasjoner og enkeltland.

EØS rett

Beskrivelse av fagområdet

Faget behandler hovedtrekk av EU- og EØS-retten, og gir derunder en oversikt over rettskildene. Det behandler også EØS- institusjonene sett på bakgrunn av EUs institusjonelle oppbygging. Videre behandles vedtaksprosessen i EØS og EØS-avtalens virkning i norsk rett, sett på bakgrunn av de tilsvarende spørsmål i EU-retten.

Prinsipielle spørsmål vedrørende gjennomføringen av EØS-avtalen behandles i større dybde. Dette gjelder bl.a. de krav EØS-avtalen stiller til nasjonal gjennomføring, hvordan gjennomføringen faktisk har skjedd i Norge og hvilken status gjennomførte og ikke-gjennomførte EØS-regler har i norsk rett. Her behandles bl.a. spørsmålene om forrang og direkte virkning. Emnet knytter dermed an til problemstillinger som også behandles innenfor rammene av fagene menneskerettigheter, folkerett og statsrett.

På grunnlag av en generell oversikt over markedsreglene behandles reglene om fritt varebytte. Så vel forbudet mot importrestriksjoner som den generelle oversikten over markedsreglene knytter an til de EØS-rettslige elementene i forvaltningsretten.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studentene skal ha god forståelse av:

  • Kravene til gjennomføring av EØS-regler i norsk rett.
  • EØS-reglenes betydning i norsk rett.
  • Reglene i EØS-avtalens hoveddel om fritt varebytte, med unntak av reglene om statlige handelsmonopoler.
  • Reglene om fri bevegelighet for arbeidskraft.
  • Reglene om etableringsrett.

Studenten skal ha kjennskap til:

  • Reglene om fri bevegelighet av tjenester
  • Hovedtrekkene ved EU-retten og EØS-retten.
  • Institusjoner og beslutningsprosess i EØS.
  • Generelle hovedtrekk ved forbudene mot hindringer for bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital over landegrensene, og modifikasjonene i disse forbudene.

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere, drøfte og løse rettsspørsmål i EØS-retten basert på EØS-rettslig metode
  • Analysere hva EØS-retten innebærer for Stortinget, forvaltningen og domstolene.
  • Formulere og formidle kunnskaper om EØS-rettslige problemstillinger.
  • Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene på dette området.

Generell kompetanse

Studentene skal ha:

  • En grunnleggende forståelse av hvordan internasjonal regulering av økonomiske aktiviteter griper inn i nasjonale rettssystemer.
  • Forståelse av de grunnleggende elementene som inngår i internasjonale regler om økonomiske aktiviteter.

Litteratur

Hovedlitteratur

  • Lilleholt, Kåre, utg., Knophs Oversikt over Norges Rett, §§ 14 og 15.
  • Sejersted, Fredrik, Finn Arnesen, Ole-Andreas Rognstad og Olav Kolstad: EØS-rett, 3. utgave, Oslo 2011.

    Følgende deler av boken dekker læringskravene:
    Kapittel 7 med unntak av avsnittene 7.2.1 til og med 7.2.3., som går ut over læringskravene
    Kapittel 8
    Kapittel 9
    Kapittel 14
    Kapittel 15
    Kapittel 16
    Kapittel 17, med unntak av avsnitt 17.4, som går ut over læringskravene
    Kapittel 18
    Kapittel 19
    Kapittel 20, med unntak av avsnitt 20.6, som går ut over læringskravene
    Kapittel 21

Tilleggslitteratur 

  • NOU 2012:2 Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU (Europautredningen)Europautredningen beskriver alle sider ved Norges forhold til EU, og flere av kapitlene kan leses som utdyping for å forstå hvordan EØS-reglene i praksis fungerer, herunder bl.a. kap. 6, 7 og 10.  ORIA
  • Haukeland Fredriksen, Halvard og Mathisen, Gjermund: EØS-rett 2. utg, Fagbokforlaget 2014.Boken kan leses som et alternativ til hovedlitteraturen, men dekker ikke kunnskapskravene med hensyn til reglene om fri bevegelighet ORIA
  • Haukeland Fredriksen, Halvard og Christian Franklin, Of pragmatism and principles – the EEA Agreement 20 years on, Common Market Law Review 2015 s. 629 til 684.
  • Arnesen, Finn og Stenvik, Are: Internasjonalisering og juridisk metode. Særlig om EØSrettens betydning i norsk rett 2. utg, Universitetsforlaget 2015. ORIA
  • Haukeland Fredriksen, Halvard: Hvem avgjør tolkningen av EØS-avtalen? Tidsskrift for rettsvitenskap 2010 s. 247 flg.
  • Rognstad, Ole-Andreas: EU-domstolen avgjør ikke alltid tolkningen av EØS-avtalen, Tidsskrift for rettsvitenskap 2011 s. 658 flg.
  • Graver, Hans Petter, Forvaltningsrett i markedsstaten. Studier i europeisering av forvaltningsretten, Fagbokforlaget 2002. ORIA

Hovedvekten i faget EØS-rett er lagt på EØS-avtalen og hvordan den er gjennomført i norsk rett. Dersom man ønsker å fordype seg i den underliggende EU-retten, er tilfanget av relevant litteratur svært stort. To mulige innføringsbøker, som stadig kommer i nye utgaver, er:

  • Neergaard, Ulla og Nielsen, Ruth : EU-ret, 6. rev. utg, Thomson Reuters 2010.
  • Craig, Paul og de Burca, Grainne : EU law. Texts, cases and materials, 5th ed, Oxford 2011. ORIA
Publisert 9. mai 2018 14:01 - Sist endret 14. juni 2018 12:37