Læringskrav - JUS2211

Alminnelig forvaltningsrett

Beskrivelse av fagområdet

Den alminnelige forvaltningsrett handler om den offentlige forvaltning og dens forhold til borgerne. Emnet viser hvordan problemstillinger av generell karakter trer frem på tvers av de tallrike rettsreglene i den spesielle forvaltningsrett og hvordan alminnelig rettskildelære preger arbeidet med dette stoffet – gjennom lovtolkning og på annen måte.

På grunnlag av de konstitusjonelle reglene behandles de sentrale reglene om organisasjon og oppgaver, saksbehandling og materiell kompetanse i den offentlige forvaltning. Reglene om forvaltningsvedtak behandles særlig inngående. Også EØS-retten og internasjonale menneskerettigheter trekkes inn (som del av norsk rett) der de etter sitt eget innhold hører hjemme i den alminnelige forvaltningsrett.

Emnet skal gi en del av grunnlaget for studiet av miljørett og velferdsrett, og en del av eksemplene som skal belyse de alminnelige problemstillinger er hentet derfra.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forståelse av:

  • Forholdet mellom alminnelig og spesiell forvaltningsrett
  • Sentrale hensyn ved vurdering av forvaltningens oppbygning og virksomhet (særlig rettssikkerhet, styring og effektivitet)
  • Reglene om delegasjon og intern styring i forvaltningen
  • Reglene om offentlighet
  • Forvaltningslovens sentrale regler, særlig om anvendelsesområde, utredningsplikt, habilitet, varsling, partsoffentlighet, vedtak, underretning, begrunnelse og klage
  • Reglene om omgjøring av forvaltningsvedtak
  • Kravet til rettslig grunnlag for avgjørelser (kompetanse) og faktiske handlinger (tillatelse), herunder legalitetsprinsippet
  • Reglene om vilkår for begunstigende forvaltningsavgjørelser
  • Hjemmelstolkning og grensene for forvaltningens materielle kompetanse, herunder skillet mellom kompetanse og frihet til (ikke) å bruke den, og kravet til korrekte fakta
  • Reglene om ugyldighet
  • Domstolens kompetanse til å prøve forvaltningens konkrete lovanvendelse (subsumsjonen) og deres tilbakeholdenhet med å bruke kompetansen

Studenten skal ha kjennskap til:

  • Forvaltningens oppbygning og oppgaver
  • Tjenestemennenes lojalitetsplikt og ytringsfrihet
  • Forvaltningens virkemidler (forbud, påbud, tillatelser, vilkår, økonomiske ytelser, tjenester m.v.)
  • Reglene om forvaltningens bruk av løfter og avtaler
  • Reglene om erstatning for ugyldige forvaltningsvedtak
  • Systemet for tilsyn og kontroll med forvaltningen, derunder statskontroll med kommunene, Sivilombudsmannens kontroll og hvordan forvaltningsrettslige spørsmål kommer opp for og skal behandles av domstolene
  • Etiske spørsmål som ansatte i offentlig forvaltning kan bli stilt overfor

Ferdigheter

Ut fra en forståelse av forvaltningsrettens begreper, perspektiver og struktur, skal studenten kunne:

  • Identifisere forvaltningsrettslige problemstillinger i et saksforhold
  • Drøfte og løse slike problemstillinger
  • Analysere forvaltningsvedtak og vurdere vedtakenes gyldighet i lys av rammer gitt i Grunnloven, menneskerettighetskonvensjoner, lover og forskrifter
  • Formulere og formidle kunnskaper om forvaltningsrettslige problemstillinger
  • Drøfte og ta stilling til rettslige og rettspolitiske spørsmål som ligger i skjæringspunktet mellom hensynet til rettssikkerhet, demokrati og offentlig styring
  • Reflektere over etiske problemstillinger i forvaltningen

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

  • Forholde seg til forvaltningsrettslige spørsmål som de møter senere i studiet og i praksis, i saksbehandling, rådgivning og utredning
  • Håndtere samspillet mellom privat og offentlig rett i forholdet mellom forvaltning og borger

Velferdsrett

Beskrivelse av fagområdet

Emnet behandler reglene som sikrer borgerne grunnleggende rettigheter av velferdsrettslig karakter, så som rett til utdanning, arbeid, helsetjenester, sosiale tjenester og trygdeytelser ved sykdom, arbeidsløshet, uførhet, alder over 62 år, dødsfall, aleneomsorg for barn m.v. Emnet behandler også regler i barnevernloven og psykisk helsevernloven som åpner for ulike tvangstiltak som kan gjennomføres av hensyn til vedkommende selv eller av hensyn til samfunnet.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forståelse av følgende generelle temaer:

  • Rettighetsbegrepet i velferdsretten
  • Rettssikkerhetsgarantiene i velferdsretten
  • Rettskildesituasjonen i velferdsretten
  • Menneskerettighetsperspektiv på velferdsretten
  • Velferdsstaten og Grunnloven

Studenten skal ha god forståelse av følgende tjenester og stønadsordninger:

  • Reglene om rett til helse- og omsorgstjenester fra kommunen
  • Reglene om rett til spesialisthelsetjenester
  • Reglene om rett til trygdeytelser til livsopphold ved sykdom, arbeidsavklaring, uførhet, fødsel og adopsjon samt aleneomsorg for barn
  • Reglene om økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i NAV
  • Reglene om tvang overfor barn og foreldre og mennesker med psykiske lidelser

Studenten skal ha kjennskap til:

  • Regler om rett til arbeid og utdanning etter menneskerettighetene
  • Trygdeytelser ved arbeidsløshet
  • Reglene om kontantstøtte
  • En oversikt over ordningene for inntektssikring i høy alder
  • Velferdspolitiske hensyn og debatter

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere velferdsrettslige problemstillinger i et saksforhold
  • Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål I velferdsretten
  • Analysere vedtak om rettighetsbaserte ytelser og vedtak om tvangsinngrep
  • Foreta vurderinger av slike vedtaks gyldighet i lys av rammer gitt i Grunnloven, menneskerettighetskonvensjoner, lover og forskrifter
  • Formulere og formidle kunnskaper om velferdsrettslige problemstillinger
  • Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene på dette området

Miljørett

Beskrivelse av fagområdet

Miljørett skal gi studentene innsikt i de spesielle rettsspørsmålene og utfordringene til retten som langsiktig forvaltning av naturmiljøet reiser i nasjonal rett i lys av internasjonale forpliktelser. Hovedvekten legges på miljøforvaltning gjennom offentlig regulering og de rettslige rammene for avveiing mellom eierrådighet og andre rettigheter på den ene siden og miljøhensyn og -interesser på den andre. Emnet redegjør for ulike typer virkemidler og tar også opp etiske perspektiver i miljøforvaltningen. Det bidrar til å utvide perspektivet i forvaltningsretten ved å legge vekt på allmenne hensyn og tredjepartsinteresser. Temaene illustreres gjennom behandling av tre viktige felt innenfor miljøretten: arealplanlegging, forvaltning av naturmangfold og kontroll med utslipp av forurensning.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studenten skal ha god forståelse av:

  • De særlige rettsspørsmål som knytter seg til forvaltningen av naturmiljøet og til varetakelsen av allmenne miljøhensyn og -interesser, herunder også etiske spørsmål
  • Miljøets grunnlovsvern og innholdet i prinsippet bærekraftig utvikling og føre-var-prinsippet og deres plass i norsk rett
  • Prinsippene for og de viktigste reglene om saksbehandlingen i miljøsaker med hovedvekt på reglene om konsekvensutredning og retten til miljøinformasjon
  • Rettslige virkemidler og rammer for styring av arealbruk gjennom plan- og bygningsloven (arealplanlegging) og forvaltning av naturmangfold gjennom områdevern etter naturmangfoldloven
  • Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser
  • Betydningen av internasjonal miljørett og EØS-miljørett på de nevnte områdene

Studenten skal ha kjennskap til:

  • Hovedtrekkene i reglene om byggesaksbehandling

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Anvende miljørettslige prinsipper i juridisk argumentasjon og ved utforming av virkemidler
  • Vurdere effektiviteten av virkemiddelbruk
  • Identifisere miljørettslige problemstillinger i et saksforhold
  • Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål i miljøretten
  • Analysere og formulere vedtak om miljøinngrep
  • Foreta vurderinger av slike vedtaks gyldighet i lys av rammer gitt i Grunnloven, folkeretten, lover og forskrifter
  • Formulere og formidle kunnskaper om miljørettslige problemstillinger
  • Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene på dette området

Generell kompetanse

Emnet gir forståelse av miljøproblemenes egenart og offentlig virkemiddelbruk for å håndtere dem. Det gir også forståelse for problemstillinger om virkninger overfor tredjeparter (andre enn dem vedtak rettes mot) og hvordan rettssikkerheten for tredjeparter kan ivaretas. Emnet bidrar til forståelsen av samvirket mellom folkerett og nasjonal rett.

EØS rett

Beskrivelse av fagområdet

Faget behandler hovedtrekk av EU- og EØS-retten, og gir derunder en oversikt over rettskildene. Det behandler også EØS- institusjonene sett på bakgrunn av EUs institusjonelle oppbygging. Videre behandles vedtaksprosessen i EØS og EØS-avtalens virkning i norsk rett, sett på bakgrunn av de tilsvarende spørsmål i EU-retten.

Prinsipielle spørsmål vedrørende gjennomføringen av EØS-avtalen behandles i større dybde. Dette gjelder bl.a. de krav EØS-avtalen stiller til nasjonal gjennomføring, hvordan gjennomføringen faktisk har skjedd i Norge og hvilken status gjennomførte og ikke-gjennomførte EØS-regler har i norsk rett. Her behandles bl.a. spørsmålene om forrang og direkte virkning. Emnet knytter dermed an til problemstillinger som også behandles innenfor rammene av fagene menneskerettigheter, folkerett og statsrett.

På grunnlag av en generell oversikt over markedsreglene behandles reglene om fritt varebytte. Så vel forbudet mot importrestriksjoner som den generelle oversikten over markedsreglene knytter an til de EØS-rettslige elementene i forvaltningsretten.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Studentene skal ha god forståelse av:

  • Kravene til gjennomføring av EØS-regler i norsk rett.
  • EØS-reglenes betydning i norsk rett.
  • Reglene i EØS-avtalens hoveddel om fritt varebytte, med unntak av reglene om statlige handelsmonopoler.
  • Reglene om fri bevegelighet for arbeidskraft.
  • Reglene om etableringsrett.

Studenten skal ha kjennskap til:

  • Reglene om fri bevegelighet av tjenester
  • Hovedtrekkene ved EU-retten og EØS-retten.
  • Institusjoner og beslutningsprosess i EØS.
  • Generelle hovedtrekk ved forbudene mot hindringer for bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital over landegrensene, og modifikasjonene i disse forbudene.

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere, drøfte og løse rettsspørsmål i EØS-retten basert på EØS-rettslig metode
  • Analysere hva EØS-retten innebærer for Stortinget, forvaltningen og domstolene.
  • Formulere og formidle kunnskaper om EØS-rettslige problemstillinger.
  • Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene på dette området.

Generell kompetanse

Studentene skal ha:

  • En grunnleggende forståelse av hvordan internasjonal regulering av økonomiske aktiviteter griper inn i nasjonale rettssystemer.
  • Forståelse av de grunnleggende elementene som inngår i internasjonale regler om økonomiske aktiviteter.

Se litteraturliste i Leganto

Publisert 28. mai 2020 11:53 - Sist endret 24. juni 2020 10:52