Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Vi anbefaler at du tar emnet i samme semester som du skal ta JUS3112 – Formuerett I.

Rettshistoriefaget skal gi en innføring i rettens internasjonale historie. Faget har to sentrale emner: Den moderne statens rettshistorie og det privatøkonomiske livets rettshistorie. Faget er tidsmessig avgrenset til etter 500 med særlig vekt på perioden etter 1100. 

Geografisk er faget internasjonalt. Norsk rettshistorie presenteres som en integrert del av denne internasjonale historien. Faget gir dessuten fortløpende globale perspektiver på rettens historie. Rettshistorie er et perspektivfag som vil vise historiske dimensjoner ved retten.

Rettshistoriefaget skal gi jurister kunnskap om den moderne rettens historiske bakgrunn og internasjonale karakter. Gjennom dette søker faget å bidra til at jurister kan forstå rettslige endringsprosesser både nasjonalt og internasjonalt.

Faget legger vekt på å vise de rettslige aspektene ved dannelsen av den moderne staten, og behandler statsdannelsen til praksiser og teorier om samfunnskontrakten, og realiseringen av individualiserte rettigheter gjennom konstitusjonalismen og globale menneskerettigheter. Likeledes legger faget vekt å vise fremveksten av det moderne økonomiske livet der kontrakten har stått sentralt, selskapsdannelse har spilt en viktig rolle, og begge har stått under påvirkning av moralfilosofi. Slik knytter faget både til de andre fagene i Formuerett II og det viser sammenhenger mellom privatrettslige og visse offentligrettslige fag.

Bruk og kritisk vurdering av rettshistoriske kilder er en forutsetning for riktig rettshistorisk kunnskap. Faget skal derfor gi kunnskap om og innsikt i, og en viss erfaring med å arbeide med rettshistoriske kilder.

Hva lærer du?

Innenfor de rettshistoriske temaene vil de viktigste ferdighetene være knyttet til presentasjon og formidling av kunnskaper om historiske og moderne forhold og historiske sammenhenger. Disse ferdighetene øves opp i undervisningen i forberedelsen til eksamensoppgaven.

Opptak og adgangsregulering

Emnet inngår i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master – 5 år). Du søker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.

For å delta på emnets kurs-/seminarundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.

På grunn av eksamen tidlig i semesteret og derfor tidlig trekkfrist til eksamen, har JUS3220 tidligere frist for oppmelding.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Undervisning

Forelesninger

De ordinære forelesningene over pensum er forhåndsinnspilte videoer. Forelesningene over pensum gir en oversikt og kan ikke erstatte lesing av pensum. Forelesningene blir lagt ut stykkevis og ikke samlet, slik at man kan bruke tid på å lese seg opp før forelesningene, og til å gå tilbake til pensum og få utdypning av det som er sagt på forelesningen. Power-Point presentasjonene fra de forhåndsinnspilte videoene som blir brukt under forelesningen legges ut.

I tillegg til de ordinære forelesningene vil det bli holdt Spørsmål- og kildeforelesninger som går i dybden på utvalgte tema. Disse forelesningene blir holdt fysisk. Spørsmål- og kildeforelesningene har to formål. Det første er å svare på spørsmål som en får når man leser pensum eller ser de forhåndsinnspilte forelesningene. Det andre formålet er å vise fram rettshistoriske kilder som man bygger den rettshistoriske kunnskapen på som er representert i de ordinære forelesningene, og å vise frem hvordan man bruker rettshistoriske kilder.

Kurs/seminar

På hver av de 4 kurssamlingene á 2 timer blir det gitt en tidligere eksamensoppgave eller lignende som skal løses og diskuteres på kurssamlingen. Oppgave 1 skal løses på kurssamling 1, oppgave 2 på kurssamling 2, og så videre.

Hver kursgruppe er delt i undergrupper (smågrupper) som får tildelt én del av eksamensoppgaven som de skal presentere på kurssamlingen.

Hver undergruppe skal på forhånd velge ut en talsperson som skal føre ordet på vegne av gruppen, uten at det utelukker at alle medlemmer av gruppen deltar i diskusjonen. Det skal på hver undergruppe være minst 4 talspersoner, som betyr en ny for hver kurssamling.

Hver undergruppe skal dagen før kurssamlingen sende inn et notat til kurslærer på 300 - 400 ord om hva gruppen fant vanskelig ved løsningen av oppgaven. Dette notatet formidles til kursansvarlig under kurssamlingen.

 

Fra og med våren 2023 er det ikke lenger obligatorisk arbeidskrav i emnet JUS3220 Rettshistorie.

Adgang til undervisning på Master i rettsvitenskap

Eksamen

Fra og med våren 2023 er hjemmeeksamen på 3 dager og 4 timer (76 timer).

Maksimal lengde for hjemmeeksamen er 4000 ord. Oppgavetittel og kilde- og litteraturliste teller ikke med. Innholdsfortegnelse, overskrifter i teksten og noter teller med.

Eksamenstema kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.

Fordi denne hjemmeeksamen skal være en øvelse i akademisk skriving, vil det kreves korrekte henvisninger til alle kilder. Juridisk fakultetsbibiotek har utarbeidet en mal for henvisninger som kan brukes i skriving av akademiske juridiske tekster.

Les her for å se hva som regnes som fusk på en hjemmeeksamen.  

Tidligere eksamensoppgaver.

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Studenter som går på masterstudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng
8
Nivå
Bachelor
Undervisning
Vår og høst
Eksamen
Vår og høst
Undervisningsspråk
Norsk