Læringskrav - JUS4111

Metode

Læringskrav

Kunnskap

Metodefaget handler om å forstå juristers fremgangsmåter ved stillingstagning til rettsspørsmål («juridisk metode»).

Studenten skal ha god forståelse av:

  • Juridiske argumentasjonsmønstre, det vil si fellestrekk i juristers utsagn til støtte for standpunkt til rettsspørsmål, blant annet utsagn om hvilke argumentkilder som anses relevante, hvilke slutninger som trekkes fra argumentkildene, og hvordan relevante argumenter vektes og avstemmes i forhold til hverandre.
  • Juridiske argumentasjonsmønstre i Norges Høyesterett.
  • Grunnleggende juridiske argumentasjonsmønstre i henholdsvis Den internasjonale domstolen (ICJ), EMD, EU-domstolen og EFTA-domstolen.
  • Ulike beskrivelser av juridiske metoder, herunder teorier om juridisk metode og:
    • rettskildeprinsipper
    • kjønnsperspektiver, likestilling og likebehandling
    • fakta og etikk
  • Rettskildeprinsipper som ramme for etiske forventninger til ulike juristsroller.

Studentene skal ha kjennskap til: 

  • Hvordan juridisk metode og juridiske argumentasjonsmønstre påvirkes av ulike roller jurister opptrer i, som blant annet dommer, advokat, byråkrat, utreder og forsker.

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Anvende juridiske metoder, blant annet ved å begrunne standpunkter til rettsspørsmål og evne å skille mellom svake og sterke begrunnelser for rettslige standpunkt.

Generell kompetanse

Kunnskap og ferdigheter i metode er en forutsetning for å arbeide som jurist. Metodelæren er grunnleggende for hele masterstudiet i rettsvitenskap, og faget på fjerde studieår skal gi mulighet for å se de ulike fagene på masterstudiet i sammenheng. For øvrig vises til omtalen av generell kompetanse i den alminnelige beskrivelsen av læringsutbytte for masterstudiet i rettsvitenskap.

Etikk

Læringskrav

Kunnskap

God forståelse for sentrale teorier og begreper i juristetikken, herunder 

  • Hva profesjonsetikk er
  • Forholdet mellom profesjonsetikk og allmennetikk
  • Roller og rollemoral
  • Kjønnsperspektiver på juristetikken

God forståelse for praktiske anvendelser av etikk i juridisk relevant virksomhet, herunder

  • Forskjellen på etiske og rettslige krav til juristers yrkesutøvelse og forholdet mellom disse
  • Etiske forventninger til begrunnelser av juridiske standpunkter
  • Ulike typer verdivalg og andre etisk relevante hensyn i retten
  • Forholdet mellom etikk og retorikk i fremstillingen av sakens rettslig relevante faktum

God forståelse for juristroller som dommer, advokat, forsvarer, i påtalemyndigheten og forvaltningen, normer og regler som gjelder for disse, og deres særskilte etiske utfordringer og krav, herunder:

  • Interessekonflikter
  • Taushetsplikt og fortrolighetsplikt
  • Uavhengighet
  • Hederlighet og integritet
  • Lojalitetsplikt og ytringsfrihet
  • Tilsyns- og disiplinærsystemet for advokater

Kjennskap til normative krav til etiske refleksjon og beslutninger, herunder

  • Krav til etiske beslutninger
  • Ulike typer beslutningshensyn og forholdet mellom dem
  • Forholdet mellom grunner og rasjonaliseringer
  • Begrepet etiske dilemmaer

Kjennskap til hvordan vi faktisk resonnerer når vi tar moralske valg, herunder

  • Skillet mellom automatiske og kontrollerte mentale prosesser
  • Begrepet begrenset moralsk evne 
  • Begrepet etisk svikt
  • Sentrale feilkilder ved profesjonsetiske beslutninger og handlinger

Ferdigheter

Emnet gir deg forståelse av og trening i ferdigheter av betydning for etisk forsvarlig juridisk praksis, herunder

  • å identifisere og analysere etiske spørsmål, dilemmaer og aspekter i beslutningssituasjoner
  • å behandle disse i refleksjons- og beslutningsprosesser
  • å begrunne etiske valg muntlig i diskusjon med andre
  • å kunne identifisere og skille mellom verdivalg i rettssystemet og egne verdivalg

Generell kompetanse

Emnet oppøver evnen til refleksjon rundt rollen som jurist og de etiske utfordringer og krav som stilles i de ulike juristroller. Emnet gir bevissthet om hvordan vi faktisk resonnerer i etiske spørsmål og om vanlige feilkilder ved våre yrkesetiske vurderinger.

Emnet oppøver også evnen til refleksjon om ulike typer beslutningshensyn, derunder at det kan ligge etiske forventninger ut over de klart definerte regler, samt en bevisst holdning til hvordan slike dilemmaer kan løses i praksis.

Se litteraturliste i Leganto

Publisert 25. mai 2020 12:42 - Sist endret 24. nov. 2020 11:11