Dette emnet er nedlagt

Pensum/læringskrav

Allmenn rettsteori (rettsfilosofi)

Fagbeskrivelse

Faget allmenn rettsteori (rettsfilosofi) er internasjonalt i sin karakter. Selv om faget ikke har noen alminnelig anerkjent avgrensning, går enkelte hovedemner igjen.

Ett hovedemne er belysning av grunnbegreper som er nødvendige for å forstå positivt gitte rettssystemer, f eks begrepet `norm' og begreper om typer av normer og om sammenhenger mellom normer. Se fellespensum og 1. alternativ.

Et annet hovedemne er Rett og praktisk fornuft. Med dette siktes til undersøkelse av muligheten for å etablere målestokker til vurdering og kritikk av positiv rett. Se fellespensum og 2. og 3. alternativ.

Følgende målsettinger står sentralt i faget:

  • Å utvikle evne til å formulere de problemstillinger som er tematisert i det pensum man har valgt.
  • Å kunne redegjøre for hovedtrekkene i argumentasjonen til forfatterne i det pensum man har valgt.
  • Å oppøve evne til kritisk refleksjon over formuleringsmåter og argumenter.
  • Å skape bevissthet om fagets internasjonale karakter.
  • Å skape bevissthet om allmenn rettsteori (rettsfilosofi) som et særskilt fagområde, med en egen forskningstradisjon og egne kvalitetskrav.

Læringskrav

Det kreves god forståelse av følgende:

  • De problemstillinger som er tematisert i det pensum man har valgt.
  • Hovedtrekkene i argumentasjonen til forfatterne i det pensum man har valgt.

Det kreves kjennskap til de øvrige deler av det pensum man har valgt.

Slik pensum er lagt opp skilles det ikke mellom læringskrav og litteratur.

Mye av litteraturen er trykket i kompendieform som fås kjøpt i Akademika, Karl Johans gt. 47, Midtbygningen.

Litteratur

I. Fellespensum

Historikk

Strömberg, Tore: Rättsfilosofins historia i huvuddrag. 3 uppl. Lund 1989.

Belysning av begreper som står sentralt ved analysen av positivt gitte rettssystemer

Eckhoff, Torstein/ Sundby, Nils Kristian: Rettssystemer, 2. utg. Oslo 1991, kap. 3, 4, 6 og 7.

Kritisk refleksiv spørsmålsstilling. Rett og dagligspråklig dømmekraft. Overgang til Rett og praktisk fornuft

Eng, Svein: U/enighetsanalyse - med særlig sikte på jus og allmenn rettsteori, Oslo 1998, avsnittene I , II B1 (1)-(3), 2.1-2.2, II G 2, III 3 og IV.

II. I tillegg må en velge et av følgende alternativer:

1. alternativ: Belysning av begreper som står sentralt ved analysen av positivt gitte rettssystemer

Belysning av elementer og mønstre i rettssystemet:

Hart, H.L.A: The Concept of Law, 2nd ed. Oxford 1994, kap. V (med "notes" s. 243-45).

Eng, Svein: U/enighetsanalyse - med særlig sikte på jus og allmenn rettsteori, Oslo 1998, avsnittene II F, III 4, V 1-2, 4.1 og 5.

Sundby, Nils Kristian: Legal Right in Scandinavian Analyses. (1968) 13 Natural Law Forum, s. 72-107.

Frändberg, Åke: Till frågan om de juridiska begreppens systematik. Tidsskrift for rettsvitenskap 1985, s. 79-116.

Eng, Svein: Begrepene `kompetanse' og `gyldighet' i juridisk argumentasjon. Tidsskrift for rettsvitenskap 1990, s. 625-71.

Belysning av fundamentproblematikk

Kelsen, Hans: What is the Pure Theory of Law? (1960) XXXIV Tulane Law Review, s. 271-76.

Hart, H.L.A: The Concept of Law, 2nd ed. Oxford 1994, kap. VI (med "notes" s. 245-48).

Eckhoff, Torstein/ Sundby, Nils Kristian: The Notion of Basic Norm(s) in Jurisprudence, (1975) 19 Scandinavian Studies in Law, s. 123-51.

Eng, Svein: Får prejudikatslæren anvendelse på domsargumenter vedrørende rettskildelæren? Tidsskrift for rettsvitenskap 1997, s. 21-44.

2. alternativ: Rett og praktisk fornuft I

Kant, Immanuel: Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) [Grundlegung zur Metaphysik der Sitten]. Trykt bl a i E Storheim (utg), Morallov og frihet, Oslo 1983, s. 3-74.

Kant, Immanuel: The Metaphysics of Morals (1797) [Metaphysik der Sitten], Cambridge 1996 (M. Gregor transl.): - s. 3-6: Preface [Vorrede]; - s. 9 -22: Introduction to the Metaphysics of Morals [Einleitung in die Metaphysik der Sitten]; - s. 23-34: Introduction to the Doctrine of Right [Einleitung in die Rechtslehre]; - s. 37 -52 (fram til innrykket) og 84 -86: Private right [das Privatrecht] §§ 1-15 og 41-42; - s. 89 -98 og 114 -20: Public right [das Öffentliche Recht] §§ 43-49A og 53 -61.

Bentham, Jeremy: En innføring i prinsippene for moral og lovgivning (1789). Trykt i E Storheim (utg), Moral og nytte, Oslo 1970, s. 3-32.

Frank, Jerome: Law and the Modern Mind, New York 1931 (second printing) eller senere, kap. I, II, XII og Appendix X.

Olivecrona, Karl: Law as Fact, Copenhagen-London 1939, s. 9 -17.

Ross, Alf: Om ret og retfærdighed, København 1953, kap. I-II.

3. alternativ: Rett og praktisk fornuft II

Rawls, John: A Theory of Justice, 1971 eller senere (div utgaver), §§ 1-7, 9, 11.

Dworkin, Ronald: Hard Cases (1975). Trykt i samme forfatter, Taking Rights Seriously, London 1977 eller senere, sidene 81-130.

Hayek, Friedrich: Law, Legislation and Liberty, London mv 1982, Vol 1 kap. 2, Vol 2 kap. 8 (med unntak av s. 45-55), kap. 9 (inkludert appendix) og kap. 10.

Hart, H.L.A: The Concept of Law, 2nd ed. Oxford 1994, Postscript, s. 244-54, 268 -76.

Walzer, Michael: Spheres of Justice, New York/Oxford 1983, Preface, kap. 1, 12, 13.

Publisert 15. nov. 2013 10:29 - Sist endret 15. nov. 2013 10:29