JUS5506 – Politi- og påtalerett
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet gir dypdykk i en del sentrale straffeprosessuelle og politirettslige emner, og setter disse i et bredere samfunnsmessig perspektiv. Faget gir sånn sett bedre kompetanse til studenter som etter hvert ønsker å jobbe i politiet, påtalemyndigheten, forsvarerrollen eller domstolen, men gir også viktig innsikt til alle som skal jobbe i eller opp mot offentlig forvaltning. Studentene får kunnskap om flere spesifikke politi- og påtalerettslige temaer, og skal lære å se etiske problemstillinger knyttet til disse. Emnets hovedfokus vil være på politi- og påtalearbeid fra en etterforskning starter, til hovedforhandling begynner. Deler av politiets operative virksomhet utenom etterforskningsstadiet er likevel såpass sentralt at det inkluderes i faget.
Sentrale tema er:
- de ulike aktørene i strafferettsystemet og deres funksjoner, i lys av deres samfunnsoppdrag
- innføring i politilovens inngrepshjemler og politiets ordens- og sikkerhetsfunksjon
- vilkår for og etiske dimensjoner ved politiets maktbruk
- sammenhenger og forskjeller mellom det straffeprosessuelle sporet og det ordens- og sikkerhetsmessige sporet i politiets arbeid
- straffeprosessens objektivitetsprinsipp i det praktiske arbeid
- rammene for politi og påtalemyndighetens skjulte etterforskningsmetoder
- særlige spørsmål om avhør og vitnepsykologi
- særtrekk ved forsvarerrollen
- internasjonalt politi- og påtalesamarbeid og den internasjonale kriminalitetsutviklingen
- politiets og påtalemyndighetens beviskrav og –vurdering
Kildemessig gir emnet bredere oversikt og dypere innsikt i de sentrale straffeprosessuelle reglene i straffeprosessloven, politiloven, domstolloven, påtaleinstruksen, politiinstruksen og den nye nasjonale straffesaksinstruksen, samt Grunnloven og menneskerettsloven med tilhørende konvensjoner. Også andre internasjonale konvensjoner og avtaler som er relevante for norsk politi, påtalemyndighet og domstoler, derunder reglene om politi- og påtalesamarbeid gjennom Schengensamarbeidet. Interne forvaltningsinstrukser, så som direktiver fra riksadvokaten vedrørende etterforskning, om subsumsjon av narkotikalovbrudd, eller mål- og prioriteringer, har stor praktisk betydning, som det er viktig at studentene vet å forholde seg korrekt til.
Hva lærer du?
De som arbeider i de ulike delene av strafferettssystemet er med på å forvalte den mest inngripende delen av statens maktapparat. Når studentene uteksamineres og begynner å jobbe i strafferettssystemet, er det sjelden tid for refleksjon over etiske perspektiver konkret knyttet til oppgavene på feltet. I tillegg til fordypning i sentrale politirettslige og straffeprosessuelle emner tar valgemnet sikte på å gi studentene et bedre refleksjonsgrunnlag for det samfunnsoppdraget som ligger i strafferettssystemet. Emnet skal gi studentene evne til grundig refleksjon over, samt generelt bedre forståelsen av, kjerneoppgaver og -problemstillinger innenfor feltet.
Opptak og adgangsregulering
Du kan melde deg til dette emnet dersom du er registrert student ved Universitetet i Oslo, og har oppfylt forkunnskapskravene med utdanning fra UiO.
Oppfyller du forkunnskapskravene med utdanning fra annen utdanningsinstitusjon må du søke opptak til valgemner på masternivå.
Masterstudenter fra Politihøyskolen kan få særskilt opptak til dette emnet, slike studenter søker om opptak til valgemner på masternivå og legger ved dokumentasjon på studentstatus ved PHS.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Studenter må fylle ett av disse kravene:
- Bestått 1. - 3. studieår i masterstudiet i rettsvitenskap (eller eksamener som kvalifiserer for fritak for disse) eller
- Fullført masterstudium i rettsvitenskap ved UiO (profesjonsstudium) eller tilsvarende.
Du er unntatt fra forkunnskapskravene hvis du har opptak til et annet masterprogram ved UiO der juridiske valgemner er integrert i studieprogrammet.
Undervisning
Forelesninger
Eksamen
Emnet har 4-timers hjemmeeksamen.
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Sensorveiledning
Det juridiske fakultet har utarbeidet en generell sensorveiledning som brukes ved vurdering i dette emnet.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Studenter som går på masterstudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.