Litteratur/læringskrav

Diskriminerings- og likestillingsrett

Denne litteraturlisten er felles for studenter som tar emnet på master- og bachelor-nivå. Merk at det er egne læringskrav avhengig av om du tar master-emnet på 10 studiepoeng eller bachelor-emnet på 10 studiepoeng.

Se emnesiden for fagbeskrivelse

Læringskrav

Læringskrav for JUS5590 - master-emnet på 10 studiepoeng (for jusstudenter, masterstudenter og jurister)

Det kreves god forståelse av:

  • Forholdet mellom grunnleggende rettsprinsipper som likhet og frihet og retten til likebehandling og ikke-diskriminering i et mangfoldig og inkluderende samfunn
  • Overordnede rettskildemessige prinsipper av betydning for forholdet mellom norsk rett, menneskerettighetene og EU-retten på likestillings- og diskrimineringsrettens området. Sentralt står forholdet mellom nasjonalt vedtatte lover (Grunnloven,  arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringslovene) og Norges internasjonale forpliktelser etter EU/EØS-retten og internasjonale menneskerettigheter.
  • Diskrimineringsbegrepets innhold med hovedvekt på diskrimineringsgrunnlagene kjønn, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, Funksjonsnedsettelse og alder, herunder direkte, indirekte, strukturell og sammensatt diskriminering.
  • Forholdet mellom et individuelt og strukturelt/systemisk diskrimineringsvern, herunder positive forpliktelser som offentlige og private arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt, myndigheters plikt til å avskaffe stereotypiske oppfatninger innen de ulike diskrimineringsområdene og adgang til å forskjellsbehandle for å fremme likestilling
  • Nasjonale og internasjonale likestillingsorganers kompetanse.
  • Reglene om bevisbyrde, erstatning og oppreisning, sanksjoner, og retten til rettighetsinformasjon og rettshjelp.

Det kreves kjennskap til:

  • Hovedtrekk i diskrimineringsvernets utvikling og samfunnsmessige kontekst.
  • Ulike teoretiske forståelser av forholdet mellom likestilling og ikke-diskriminering, multi-kulturalisme og rettslig pluralisme.
  • Ulike rettsteoretiske og rettspolitiske syn på likestillings- og diskrimineringsvernets innhold, utforming og håndheving.

Litteratur (master)

Litteratur omfatter 600 sider (eksklusiv generelle anbefalinger) og finnes i Anne Hellum og Julia Köhler-Olsen Like rettigheter - ulike liv. Gyldendal 2014, Ingunn Ikdahl og Vibeke Blaker Strand Rettigheter i Velferdsstaten, Gyldendal 2016,samt i et eget Kompendium som er utgitt på UNIPUB i 2017. En del artikler samt Proposisjon 81 L (2016-2017) Lov om Likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-81-l-20162017/id2547420/  Proposisjon 80 L (2016-2017) Lov om Likestillingsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-80-l-20162017/id2545683/ er tilgjengelig på nett.

Generelt om diskriminerings- og likestillingsrett

  • Anne Hellum: ”Rettferdighet og frihet. Tove Stang Dahls forfatterskap i et nøtteskall”, i PROSA 06/06 2007, s 17-19. Tilgjengelig på nett,  
    http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=103
  • Anne Hellum: «Rettslig spydspiss: Diskriminerings- og likestillingsrettens kvinne- og kjønnsperspektivt», i Ketsch me if you can – sociale rettigheder og ligestilling, Mette Hartlev, Stine Jørgensen, Helga Aune, Anne Hellum (red), Karnov Group, 2017 s. 123-139, Kompendium
  • Anne Hellum og Julia Köhler-Olsen: "Like rettigheter, sammensatte identiteter og ulike liv: utfordringer for internasjonal og nasjonal rett", i Like rettigheter - ulike liv, Hellum og Köhler-Olsen red. Gyldendal 2014, s. 19-27

Diskrimineringsgrunnlagene kjønn, seksuell orientering, etnisitet, alder og funksjonsnedsettelse

  • Proposisjon 81 L (2016-2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), Tilgjengelig på nett
    • Diskrimineringsgrunnlag: s. 81 – 96
    • Forbud mot diskriminering på grunn av graviditet mv.: s. 150-164
  • Jussi Erik Pedersen «Alle er like for loven»- Likhetsnormen i grunnloven § 98, første ledd», i Jussens Venner no. 52, 185-202, Tilgjengelige på ett: https://www.idunn.no/jv/2017/03/alle_er_like_for_loven_likhetsnormen_igrunnloven_98_
  • Vibeke Blaker Strand: "Forenklingsjuss – en trussel mot individers vern mot kjønnsdiskriminering?» i Lov og rett: Norsk juridisk tidsskrift.   54(8), s 449- 470, Tilgjengelig på nett
  • Arnfinn H. Midtbøen: «Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet», i Tidsskrift for samfunnsforskning Vol 55, Nr. 1, s. 3- 30. Tilgjengelig på nett: : https://www.idunn.no/tfs/2015/01/etnisk_diskriminering_iarbeidsmarkedet
  • Anne Hellum: "Vernet mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk: noen utviklingslinjer i internasjonal og norsk rett" I Festskrift til Aslak Syse, Gyldendal 2016, s. 191-215, Kompendium
  • Vibeke Blaker Strand: «Nedsatt funksjonsevne som diskrimineringsgrunnlag drøye ti år etter framleggelsen av NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet», Fesstkrift til Aslak Syse, Gyldendal 2016, s. 449-469, Kompendium
  • Marianne Jenum Hotvedt: «Universell utforming «in action»», Fesstkrift til Aslak Syse, Gyldendal 2016, s. 267-285, Kompendium                                                                                                                                            

Likestilling og forbud mot direkte, indirekte, strukturell og sammensatt diskriminering:

  • Proposisjon 81 L (2016-2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), (tilgjengelig på nett)
    • Lovens formål, fremme likestilling: s. 57-59
    • Forbud mot diskriminering: s. 99 – 111
    • Lovlig forskjellsbehandling: s. 118 – 130
    • Særlige regler i arbeidsforhold: s. 264 - 291
    • Positiv særbehandling: s. 165- 175
    • Aktivitetsplikt for offentlige myndigheter, arbeidslivets organisasjoner: s. 228 - 240
    • Sammensatt diskriminering: s. 113 – 117
    • 9. Lovens virkeområde: s. 61 -72
  • Sandra Fredman: “Emerging from the Shadows: Substantive Equality and Article 14 of the European Convention on Human Rights, Human Rights Law Review, 2016, 16, 273–301, Tilgjengelig på nett doi: https://doi.org/10.1093/hrlr/ngw001
  • Anne Hellum: “Vern mot sammensatt diskriminering etter internasjonale menneskerettigheter og norsk rett" i Like rettigheter - ulike liv. Hellum og Köhler-Olsen red., Gyldendal 2014 s. 39-65

Forholdet mellom diskrimineringsgrunnlagene, særlig om kjønn, etnisitet og religion i utdanning, arbeidsliv, rettighetsinformasjon og konfliktløsning

  • Vibeke Blaker Strand: «Bruken av hijab i politiet: Individuelt og strukturelt diskrimineringsvern på kollisjonskurs» i Hellum og Khöler Olsen: Like rettigheter - ulike liv. Gyldendal 2014, s. 261-288
  • Julia Köhler-Olsen: "Svømmeundervisning i den offentlige skolen: jenters rett til svømmeundervisning, Hellum og Köhler Olsen: Like rettigheter - ulike liv. Gyldendal 2014 Gyldendal 2014. s. 291-317
  • Tina Nordstrøm og Anne Hellum i «Innvandrerkvinners rett til rettighetsinformasjon: Fra internasjonale menneskerettigheter til norsk lovgivning, politikk og praksis», i Like rettigheter og ulike liv, Anne Hellum og Julia Köhler-Olsen (red.) Gyldendal 2014, s. 357- 387
  • Anne Hellum og Farhat Taj: "Norsk-pakistanske kvinner i rettslig klemme: om å gjøre rettighetsinformasjon tilgjengelig, forståelig og anvendelig". I Hellum og Köhler-Olsen: Like rettigheter - ulike liv. Gyldendal 2014, s.389-401

Forholdet mellom individvern og strukturelt vern, særlig om utdanning, arbeidsliv og familieliv

  • Anne Hellum og Vibeke Blaker Strand: «Solberg-regjeringens forslag til reformer på diskrimineringsfeltet: Uniformering, individualisering, privatisering og avrettsliggjøring», Hefte for kritisk juss nr. 1 2017, https://www.idunn.no/kritisk_juss/2017/01/solberg-regjeringens_forslag_til_reformerpaa_diskriminerings
  • Helga Aune: "Opplæringslovens og barnehagelovens formålsbestemmelser. Utdanning, likestilling og stereotype kjønnsroller". I Jakhelln og Welstad (red.) Utdanningsrett. Cappelen Damm, 2012,  s. 55-74. Kompendium
  • Helga Aune: "Deltidsarbeid - stereotype kjønnsroller i arbeidsliv og privatliv. Videreutvikling av vernet mot diskriminering på strukturelt grunnlag - neste trinn i diskrimineringsjussens utvikling?" I Svensson et al.: På vei: Kjønn og rett i Norden. Macadam, 2011 s. 51-72, Kompendium
  • Tone Linn Wærstad: Hvordan sikre kvinners diskrimineringsvern gjennom forbudet mot strukturell diskriminering i kvinnediskrimineringskonvensjonen, Ketsch me if you can – sociale rettigheder og ligestilling, Mette Hartlev, Stine Jørgensen, Helga Aune, Anne Hellum (red), Karnov Group, 2017, s. 196-209 (Kompendium)

Diskrimineringsvernets betydning for utformingen av annen lovgivning: særlig om sosiale rettigheter og strafferettslig vern

  • Vibeke Blaker Strand: «Håndheving av diskrimineringsvernet i møte med andre lover i velferdsstaten» i Ingunn Ikdahl og Vibeke Blaker Strand (red), Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier, Gyldendal Oslo 2016 s. 135—166
  • Ingunn Ikdahl: «Rett til tilrettelegging i barnehagen? En tredelt analyse av velferdsrettigheter» i Ingunn Ikdahl og Vibeke Blaker Strand (red.) Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier, Oslo 2016 s. 85—116
  • Trine Baumback: «Straferet og kønsdiskrimination – en evig forbindelse», i , Ketsch me if you can – sociale rettigheder og ligestilling, Mette Hartlev, Stine Jørgensen, Helga Aune, Anne Hellum (red), Karnov Group, 2017 ss 210-223, Kompendium.
  • Anne Hellum: «Mellom kjønnsspesifikk og kjønnsnøytral rettighetsfesting: Krisesenterloven» i Ingunn Ikdahl og Vibeke Blaker Strand (red.) Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier, Oslo 2016 s. 203—226

Håndheving/bevisbyrde/sanksjoner – sammenhengen mellom det materielle og prosessuelle vernet

  • Proposisjon 81 L (2016-2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), (tilgjengelig på nett)
    • Bevisbyrde s, 293-295
    • Oppreisning og erstatning s.295-298
    • Arbeidsgivers redegjørelsesplikt s. 304
  • Proposisjon 80 L (2016 – 2017) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven)
    • Proposisjonens hovedinnhold s 7-10
    • Likestillings- og diskrimineringsombudet s. 101 – 102
    • Diskrimineringsnemnda s. 103 -109
  • Håndheving av EØS avtalen:  http://eftasurv/int
  • Aslak Syse og Geir Helgeland: Reglene om "delt bevisbyrde" i norsk diskrimineringsrett. I Arbeid og rett (red.) Aune et al. Cappelen 2009, s.585-605. Kompendium.

    Utvalgte generelle rekommandasjoner/anbefalt materiale (tilgjengelige på nett)

  • Kvinnekomiteen General Recommendation No. 25 on Article 4, paragraph 1, of the Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Woman.
  • Kvinnekomiteen General Recommendation No. 28 on the Core obligations of states Parties under Article 2 of the Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against woman.
  • Kvinnekomiteen General Recommendation No. 19. Violence against Woman.
  • Menneskerettskomiteen General Comment No. 28 "Equality of rights between men and woman. Article 3.
  • Menneskerettskomiteen General Comment No. 22: The right to freedom of thought, conscience and religion ( Art. 18)
  • ØSK-komiteen General Comment No. 20 Non-Discrimination in Economic, Social and Cultural Rights, Art.

 

Læringskrav for JUR1590 - bachelor-emnet på 10 studiepoeng  (for studenter på bachelor-nivå)

Det kreves kunnskap om og forståelse av:

  • Forholdet mellom grunnleggende rettsprinsipper som likhet og frihet og retten til likebehandling og ikke-diskriminering i et mangfoldig og inkluderende samfunn.
  • Overordnede rettskildemessige prinsipper av betydning for forholdet mellom norsk rett, menneskerettighetene og EU/EØS-retten på likestillings- og diskrimineringsrettens område. Sentralt står forholdet mellom nasjonalt vedtatte lover (Grunnloven,  arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringslovene) og Norges internasjonale forpliktelser etter EU/EØS-retten og internasjonale menneskerettigheter.
  • Diskrimineringsbegrepets innhold med hovedvekt på diskrimineringsgrunnlagene kjønn, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, Funksjonsnedsettelse og alder, herunder direkte, indirekte, strukturell og sammensatt diskriminering.
  • Forholdet mellom et individuelt og strukturelt/systemisk diskrimineringsvern, herunder positive forpliktelser som offentlige og private arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt, myndigheters plikt til å avskaffe stereotypiske oppfatninger innen de ulike diskrimineringsområdene og adgang til å forskjellsbehandle for å fremme likestilling.
  • Nasjonale og internasjonale likestillingsorganers kompetanse.
  • Reglene om bevisbyrde, erstatning og oppreisning, sanksjoner, og retten til rettighetsinformasjon og rettshjelp.

Det kreves kjennskap til:

 

  • Hovedtrekk i diskrimineringsvernets utvikling og samfunnsmessige kontekst
  • Ulike teoretiske forståelser av forholdet mellom likestilling og ikke-diskriminering, multikulturalisme og rettslig pluralisme.
  • Ulike rettsteoretiske og rettspolitiske syn på likestillings- og diskrimineringsvernets innhold, utforming og håndheving.

Litteratur (bachelor)

OBS: Nytt pensum høsten 2017 - kompendier vil bli trykket opp og er forhåpentligvis klare før undervisningen starter!

Litteratur omfatter 400 sider (eksklusiv generelle anbefalinger) og finnes i Anne Hellum og Julia Köhler-Olsen Like rettigheter - ulike liv. Gyldendal 2014, samt i et eget Kompendium som er utgitt på UNIPUB i 2017. Proposisjon 81 L (2016-2017) Lov om Likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-81-l-20162017/id2547420/ En del artikler samt Proposisjon 80 L (2016-2017) Lov om Likestillingsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-80-l-20162017/id2545683/  tilgjengelig på nett.

Generelt om diskriminerings- og likestillingsrett

  • Anne Hellum: ”Rettferdighet og frihet. Tove Stang Dahls forfatterskap i et nøtteskall”, i PROSA 06/06 2007, s 17-19. Tilgjengelig på nett,  
  • http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=103
  • Anne Hellum: «Rettslig spydspiss: Diskriminerings- og likestillingsrettens kvinne- og kjønnsperspektivt», i Ketsch me if you can – sociale rettigheder og ligestilling, Mette Hartlev, Stine Jørgensen, Helga Aune, Anne Hellum (red), Karnov Group, 2017 s. 123-139, Kompendium
  • Anne Hellum og Julia Köhler-Olsen: "Like rettigheter, sammensatte identiteter og ulike liv: utfordringer for internasjonal og nasjonal rett", i Like rettigheter - ulike liv Hellum og Köhler-Olsen red. Gyldendal 2014, s. 19-27

Diskrimineringsgrunnlagene kjønn, seksuell orientering, etnisitet, alder og funksjonsnedsettelse

  • Proposisjon 81 L (2016-2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), Tilgjengelig på nett
    • Diskrimineringsgrunnlag: s. 81 – 96
    • Forbud mot diskriminering på grunn av graviditet mv.: s. 150-164
  • Jussi Erik Pedersen «Alle er like for loven»- Likhetsnormen i grunnloven § 98, første ledd», i Jussens Venner no. 52, 185-202, Tilgjengelige på ett: https://www.idunn.no/jv/2017/03/alle_er_like_for_loven_likhetsnormen_igrunnloven_98_
  • Arnfinn H. Midtbøen: «Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet», i Tidsskrift for samfunnsforskning Vol 55, Nr. 1, s. 3- 30. Tilgjengelig på nett
  • Anne Hellum: "Vernet mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk: noen utviklingslinjer i internasjonal og norsk rett" I Festskrift til Aslak Syse, Gyldendal 2016, s. 191-215, Kompendium
  • Marianne Jenum Hotvedt: «Universell utforming «in action»», Festskrift til Aslak Syse, Gyldendal 2016, s. 267-285, Kompendium

Likestilling og forbud mot direkte, indirekte, strukturell og sammensatt diskriminering:

  • Proposisjon 81 L (2016-2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), (tilgjengelig på nett)
    • Lovens formål, fremme likestilling: s. 57-59
    • Forbud mot diskriminering: s. 99 – 111
    • Lovlig forskjellsbehandling: s. 118 – 130
    • Særlige regler i arbeidsforhold: s. 264 - 291
    • Positiv særbehandling: s. 165- 175
    • Aktivitetsplikt for offentlige myndigheter, arbeidslivets organisasjoner: s. 228 - 240
    • Sammensatt diskriminering: s. 113 – 117
    • 9. Lovens virkeområde: s. 61 -72
  • Sandra Fredman: “Emerging from the Shadows: Substantive Equality and Article 14 of the European Convention on Human Rights, Human Rights Law Review, 2016, 16, 273–301, Tilgjengelig på nett doi: 10.1093/hrlr/ngw001
  • Anne Hellum: “Vern mot sammensatt diskriminering etter internasjonale menneskerettigheter og norsk rett" i Like rettigheter - ulike liv. Hellum og Köhler-Olsen red., Gyldendal 2014 s. 39-65

Forholdet mellom diskrimineringsgrunnlagene, særlig om kjønn, etnisitet og religion i utdanning, arbeidsliv, rettighetsinformasjon og konfliktløsning

  • Vibeke Blaker Strand: «Bruken av hijab i politiet: Individuelt og strukturelt diskrimineringsvern på kollisjonskurs» i Hellum og Khöler Olsen: Like rettigheter - ulike liv. Gyldendal 2014, s. 261-288
  • Anne Hellum og Farhat Taj: "Norsk-pakistanske kvinner i rettslig klemme: om å gjøre rettighetsinformasjon tilgjengelig, forståelig og anvendelig". I Hellum og Köhler-Olsen: Like rettigheter - ulike liv. Gyldendal 2014, s.389-401

Forholdet mellom individvern og strukturelt vern, særlig om utdanning, arbeidsliv og familieliv

  • Helga Aune: "Deltidsarbeid - stereotype kjønnsroller i arbeidsliv og privatliv. Videreutvikling av vernet mot diskriminering på strukturelt grunnlag - neste trinn i diskrimineringsjussens utvikling?" I Svensson et al.: På vei: Kjønn og rett i Norden. Macadam, 2011 s. 51-72, Kompendium
  • Tone Linn Wærstad: Hvordan sikre kvinners diskrimineringsvern gjennom forbudet mot strukturell diskriminering i kvinnediskrimineringskonvensjonen, Ketsch me if you can – sociale rettigheder og ligestilling, Mette Hartlev, Stine Jørgensen, Helga Aune, Anne Hellum (red), Karnov Group, 2017, s. 196-209 (Kompendium)

Håndheving/bevisbyrde/sanksjoner – sammenhengen mellom det materielle og prosessuelle vernet

  • Proposisjon 81 L (2016-2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), (tilgjengelig på nett)
    • Bevisbyrde s, 293-295
    • Oppreisning og erstatning s.295-298
    • Arbeidsgivers redegjørelsesplikt s. 304
  • Proposisjon 80 L (2016 – 2017) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven)
    • Proposisjonens hovedinnhold s 7-10
    • Likestillings- og diskrimineringsombudet s. 101 – 102
    • Diskrimineringsnemnda s. 103 -109
  • Håndheving av EØS avtalen. http://eftasurv/int
  • Aslak Syse og Geir Helgeland: Reglene om "delt bevisbyrde" i norsk diskrimineringsrett. I Arbeid og rett (red.) Aune et al. Cappelen 2009, s.585-605. Kompendium.

Utvalgte generelle rekommandasjoner/anbefalt materiale (tilgjengelige på nett)

  • Kvinnekomiteen General Recommendation No. 25 on Article 4, paragraph 1, of the Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Woman.
  • Kvinnekomiteen General Recommendation No. 28 on the Core obligations of states Parties under Article 2 of the Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against woman.
  • Kvinnekomiteen General Recommendation No. 19. Violence against Woman.
  • Menneskerettskomiteen General Comment No. 28 "Equality of rights between men and woman. Article 3.
  • Menneskerettskomiteen General Comment No. 22: The right to freedom of thought, conscience and religion ( Art. 18)
  • ØSK-komiteen General Comment No. 20 Non-Discrimination in Economic, Social and Cultural Rights, Art.

 

 

 

 

 

 

 

Publisert 12. mai 2017 14:25 - Sist endret 6. sep. 2017 13:50