Tidligere eksamensoppgaver for JUR1590 og JUS5590 - Diskriminerings- og likestillingsrett

Dette emnet endret emnekode fra JUR5590 til JUS5590 høsten 2011. Endringen medførte en redusering av studiepoeng fra 15 til 10, men læringskravene forble de samme.

Høst 2018

JUS5590 (MA)

JUR1590 (BA)

Høst 2017

JUS5590 (MA)

JUR1590 (BA)

Høst 2016

JUS5590 (MA)

JUR1590 (BA)

Høst 2015

JUS5590 (MA)

JUR1590 (BA)

Høst 2014

Høst 2013

Høst 2012

Gi en beskrivelse av vernet mot strukturell diskriminering etter likestillingsloven og diskrimineringsloven. Gi en vurdering av disse lovers beskyttelse mot strukturell diskriminering i lys av Norges internasjonale forpliktelser etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Høst 2011

En sentral problemstilling i diskriminerings- og likestillingsretten er hvordan vernet mot strukturell diskriminering bør utformes for å oppnå reell likestilling.

Gi en framstilling av § 3 a i lov om likestilling mellom kjønnene i lys av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon artikkel 4,1 og Direktiv 76/207/EØF Likebehandlingsdirektivet artikkel 2.4 jf. Direktiv 2002/73/EØF Endringsdirektiv til likebehandlingsdirektivet artikkel 2.8 på arbeids- og utdanningsrettens område.

Trekk inn norske og internasjonale rettskilder av relevans for adgangen til å forskjellsbehandle for å fremme kjønnslikestilling etter norsk rett, som lovforarbeider, praksis fra Klagenemnda, praksis fra EU-domstolen/ EF-domstolen og generelle rekommandasjoner fra kvinnekomiteen.

Gi en vurdering av rettstilstanden  med fokus på avveiningen av hensynet til å fremme reell kjønnslikestilling på den ene siden og hensynet til å beskytte individuelle rettigheter på den andre.

Tidligere eksamensoppgaver for JUR1590 og JUR5590

Høst 2010

I henhold til artikkel  5 a i FNs kvinnediskrimineringskonvensjon skal konvensjonspartene treffe alle tiltak som er nødvendige:

”for å endre menns  og kvinners sosiale og kulturelle atferdsmønstre, med sikte på å avskaffe fordommer og hevdvunnen og all annen praksis som bygger på stereotype manns- og kvinneroller, eller på forestillingen om at et av kjønnene er det andre underlegent eller overlegent”

Hva er bakgrunnen for denne bestemmelsen? Hvilken betydning har den ved fortolkningen av  likestillingslovens bestemmelser om direkte og indirekte diskriminering etter § 3, 1. – 3. ledd og i forhold til plikten til å arbeide aktivt for likestilling etter likestillingslovens § 1 a. Bruk eksempler fra rettspraksis innenfor arbeidsliv og utdanning.

Høst 2009

Velg en av følgende oppgaver

Enten:
Diskrimineringsvernet i norsk rett har i de siste ti år blitt styrket både materielt og prosessuelt. Gi med utgangspunkt i et (eller flere) diskrimineringsgrunnlag en beskrivelse og vurdering av sammenhengen mellom det materielle vernet mot direkte og indirekte diskriminering, reglene om bevisbyrde og sanksjoner ved overtredelse.

Eller:
Kvinne- og kjønnsforskningen har i senere år bidratt til et komplekst kvinne- og kjønnsbegrep som omfatter skjæringsfeltet mellom kjønn, klasse, rase, seksualitet og etnisitet. Hvordan reflekteres denne sammensatte forståelsen av kjønn i internasjonalt og norsk kjønnsdiskrimineringsvern. Bruk eksempler fra teori og praksis, for eksempel FNs kvinnekomite’s generelle rekommandasjoner, kvinnekomiteens kommentarer til statsrapporter, saker fra likestillings- og diskrimineringsnemnda eller kvinnerettslitteratur.

Høst 2008

Norsk tekst:
Redegjør for det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn og seksuell orientering og illustrer med saker fra praksis.

English text:
Give an account for the legal protection against discrimination on the grounds of ethnicity, religion and belief as well as sexual orientation. Illustrate with examples from cases/practice.

Høst 2007

Velg en av følgende oppgaver:

1. Gi en framstilling av forbudene mot direkte og indirekte diskriminering generelt. Konkretiser forbudenes innhold i forhold til trakassering. Velg eksempler som belyser forskjellige diskrimineringsgrunnlag.

2. Artikkel 5 a i FNs kvinnekonvensjon lyder:
”Konvensjonspartene skal treffe alle tiltak som er nødvendige
a) for å endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdmønstre, med sikte på å avskaffe fordommer og hevdvunnen og all annen praksis som bygger på stereotype manns- og kvinneroller, eller på forestillingen om at et av kjønnene er det andre underlegent eller overlegent.”
Gi en vurdering av Islams påbud om bruk av religiøst hodeplagg, hijab, i lys av denne bestemmelsen i FNs kvinnekonvensjon. Hvor langt mener du norsk skolevesen og norske arbeidsgivere kan og bør gå i å forby hijab for å fremme kjønnslikestilling uten å komme i konflikt med diskrimineringslovens forbud mot etnisk diskriminering.

Høst 2006

Gi en fremstilling av forbudene mot direkte og indirekte diskriminering generelt.  Konkretiser forbudenes innhold i forhold til ansettelser. Velg eksempler som belyser ulike diskrimineringsgrunnlag.
 

Publisert 6. juni 2013 13:25 - Sist endret 13. des. 2018 10:31