Tidligere eksamensoppgaver for JUR1970 og JUS5970 - Barnerett

Dette emnet endret emnekode fra JUR5970 til JUS5970 våren 2012. Endringen medførte en redusering av studiepoeng fra 15 til 10, men læringskravene forble de samme.

Vår 2022

Vår 2021

Vår 2020

Vår 2019

Vår 2018

Vår 2017

JUS5970

JUR1970

Vår 2016

JUS5970/JUR1970

Vår 2015

JUS5970/JUR1970

 

Vår 2014

JUS5970/JUR1970

Gjør rede for barnets rett til å bli hørt etter barnekonvensjonen artikkel 12 og i norsk rett, og foreta en vurdering av hvordan norsk rett oppfyller barnekonvensjonen på dette punkt.

Vår 2013

Gjør rede for hva som skal til for at domstolene nekter samværsrett etter barneloven, med særlig vekt på betydningen av barnets egen mening. I fremstillingen bes du reflektere over dette utsagnet i Prop. 85 L (2012-2013) Endringer i barnelova:

«I saker der domstolene etter en bevisvurdering legger til grunn at barnet har vært utsatt for eller vitne til alvorlige forhold som vold og overgrep og det er fare for gjentakelse eller retraumatisering av barnet, må gjeldende rett forstås slik at det ikke skal fastsettes samvær, heller ikke med tilsyn.»

Foreta en vurdering av rettstilstanden vedrørende nektelse av samværsrett.

Tidligere eksamensoppgaver for JUR1970 og JUR5970

Vår 2011

Gjøre rede for rettighetene til funksjonshemmede barn etter barnekonvensjonen og gjennomføringen av dem i norsk rett. Pek på noen utfordringer.

Vår 2010

(Oppgaven skal besvares i sin helhet)

Gi en fremstilling av vilkårene for adopsjon i barnevernsaker. (Adopsjonslovens vilkår skal ikke behandles.)

Stortinget har nettopp vedtatt ny § 4-20 a i barnevernloven, se nedenfor. Redegjør for hva lovendringen går ut på, med hovedvekt på første ledd. Foreta en drøftelse av endringen i lys av ulike hensyn. (For ordens skyld nevnes at adopsjonsloven er endret tilsvarende.)

Lovvedtak 46 (2009–2010):

I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barnverntjenester mv. gjøres følgende endring:

Ny § 4-20 a skal lyde:

§ 4-20 a Besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldre etter adopsjon

Når fylkesnemnda treffer vedtak om adopsjon etter § 4-20, skal den, dersom noen av partene har krevd det, samtidig vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og biologiske foreldre etter at adopsjonen er gjennomført. Dersom en begrenset besøkskontakt etter adopsjonen er til barnets beste, og adoptivsøkernes samtykke til slik kontakt foreligger, skal fylkesnemnda treffe vedtak om det. Fylkesnemnda må i et slikt tilfelle samtidig fastsette omfanget av kontakten.

Barneverntjenesten i den kommune som har reist saken skal bistå med gjennomføringen av besøkskontakten. Ved avtale mellom barneverntjenesten i de berørte kommuner kan ansvaret overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til.

Et vedtak om besøkskontakt kan kun prøves på nytt dersom særlige grunner tilsier det. Særlige grunner kan blant annet være at barnet motsetter seg kontakt, eller at de biologiske foreldrene ikke følger opp vedtaket om kontakt.

Barneverntjenesten kan av eget tiltak bringe et vedtak om besøkskontakt inn for fylkesnemnda for ny prøving etter tredje ledd. Adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter, kan kreve at barneverntjenesten bringer saken inn for nemnda på nytt.

Fylkesnemndas vedtak om besøkskontakt etter første ledd kan bringes inn for tingretten, jf. § 7-24, av kommunen, de biologiske foreldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter. Et nytt vedtak etter tredje ledd kan bringes inn for tingretten av kommunen, de biologiske foreldrene, adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter.

Vår 2009

Barns diskrimineringsvern.

Vår 2008

Gjør rede for hvilken avgjørelsesmyndighet som følger av felles foreldreansvar, fast bosted og samværsrett når foreldrene ikke bor sammen.

Barnelovutvalgets flertall har foreslått denne lovendringen:

§ 37 Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med
Der foreldra har foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre hos ein av dei, kan den andre ikkje setje seg imot at den barnet bur fast hos, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider ved omsuta for barnet, m.a. om barnet skal vere i barnehage og andre større avgjerder om dagleglivet.

§ 40. Flytting med barnet
Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar. Har foreldra foreldreansvaret saman, og samvær vil verte vesentleg vanskelegare etter at barnet har flytt, må foreldra vere samde dersom barnet skal flytte. Semje krevst likevel ikkje der det er best for barnet å flytte.
Er foreldra usamde om flyttinga, må barnet ikkje flytte før det er gjort rettsforlik eller teke førebels eller endeleg avgjerd i saka.

Forklar hva forslaget går ut på, og foreta en vurdering av det.

Vår 2007

Gi en fremstilling og vurdering av vilkårene for omsorgsovertakelse.
 

Publisert 7. juni 2013 09:49 - Sist endret 13. mai 2022 09:00