Undervisningsplan

DatoUndervises avStedTemaKommentarer / ressurser
25.08.2010Øystein Elgarøy  Auditorium 1, Helga Engs hus  Stjernene over oss: Vår plass i universet, stjernenes og solas bevegelser gjennom døgnet og året, himmelkoordinater og presesjon, månebanen, månefaser og formørkelser, det geosentriske system.   Lysark og notater

Ingen kollokvier denne uken, de starter neste uke. Begge kollokviegruppene gis i auditoriet (rom 209) i Svein Rosselands hus, Institutt for teoretisk astrofysikk.

Alle oppgavenumre refererer til utgave 8 (eight edition) av læreboken. Merk likevel at tilsvarende oppgavenumre for utgave 7 er gitt i parentes, men bare der hvor nummereringen er forskjellig.  

26.08.2010Øystein Elgarøy  Auditorium 1, Helga Engs hus  Nytt verdensbilde og moderne mekanikk i astronomien: Heliosentrisk verdenssystem, Kopernikus, Brahe, Kepler. Planetbaner fra sirkler til ellipser og fra jordsentrert til solsentrert verdensbilde. Galileo Galilei: Nye observasjonener med teleskopet. Isaac Newton og tyngdeloven. Hvordan gravitasjonssloven forklarer planetenes bevegelser, jordaksens presesjon, samt flo og fjære (tidevann).   Lysark og notater

 

01.09.2010Øystein Elgarøy  Auditorium 1, Helga Engs hus  Stråling og spektrallinjer: Elektromagnetiske bølger. Hva er temperatur? Sort stråling, Wiens lov, spektrallinjer og Kirchoffs regler. Spektra av stjerner og planeter. Hvordan stråling dannes- atomer og strålingsfysikk. Dopplereffekt og måling av hastigheter. Synkrotronstråling.  Lysark og notater

Kollokvieoppgaver:

I Comins og Kaufmann:

  • Kapittel 1: Oppgave 8, 9, 13, 17, 22, 25, 30, og 58 (57)
  • Kapittel 2: Oppgave 10 og 26 (27)
  • Kapittel 6: Oppgave 21 og 22 (19 og 20)

Tilleggsoppgave: Hvordan ser Venus' faser ut i henholdsvis et geosentrisk og et heliosentrisk system? Kan observasjoner av fasene til Venus bevise et heliosentrisk system?  

02.09.2010Øystein Elgarøy  Auditorium 1, Helga Engs hus  Teleskoper: Lysbrytning. Linse- og speilteleskoper. Hovedegenskaper ved teleskoper: forstørrelse, vinkeloppløsning og lyssamlende evne. Teleskoper for alle bølgelengder: synlig lys, radiostråling, ultrafiolett og røntgenlys.  Lysark og notater 
08.09.2010Dan Henrik Sekse  Auditorium 1, Helga Engs hus  Planetsystemet - oversikt og dannelse: a) Oversikt: Indre og ytre planeter - eller steinplaneter og gasskjemper, Titius-Bodes lov, planetenes kjemiske sammensetning og indre struktur. b) Solsystemets dannelse. Sola har 99% av massen i solsystemet og planetene 99% av rotasjonsmengden: Hvordan kan dette forklares? Hvordan forklares skillet mellom gasskjemper og steinplaneter? c) Planeter rundt andre stjerner enn sola: Observasjoner konfronterer teorien for solsystemet og teorien stemmer dårlig med observasjoner av planeter rundt andre stjerner.  Lysark og notater

Kollokvieoppgaver:

I Comins og Kaufmann:

  • Kapittel 3: Oppgave 1, 4, 5, 6, 7, og 13 (14). Oppgave 6 er grunnleggende.
  • Kapittel 4: Oppgave 4, 5, 6, 7, 11, 13, 17 og 24 (1, 2, 3,4, 8, 10, 13 og 20)
  • Hvis tiden tillater, gå også gjennom oppgave 15 (16) i kapittel 3.

Tilleggsoppgave (viktig): Gjør rede for de ulike delene av hele det elektromagnetiske spektrum (radio- til gammastråling). 

09.09.2010Dan Henrik Sekse  Auditorium 1, Helga Engs hus  Jorda og månen: Jordas form, alder og indre struktur. Jordskorpa - platetektonikk. Jordskorpas stadige fornyelse. "Hot spot"-vulkanisme. Jordatmosfæren. Jordas magnetfelt og nordlys. Månens indre, dens overflate og landskapsstrukturer. Månekraterene og "havene" - når og hvordan ble de dannet? Hvordan månen ble dannet: Tre gamle og en ny teori. Merk: Det er viktig å skjønne hva platetektonikk og raten for kraterdannelsen på månen forteller oss om solsystemets historie. Boka er for svak på dette punktet.   Lysark og notater 
15.09.2010Øystein Elgarøy  Auditorium 1, Helga Engs hus  De jordlignende planetene. Merkur: overflaten, indre struktur og magnetfelt, kobling mellom rotasjon og omløp rundt sola. Venus: atmosfære, løpsk drivhuseffekt og vulkansk overflate. Mars: "kanaler", topografi og overflatebilder, vulkaner, magnetfelt, atmosfære.  Lysark og notater

Kollokvieoppgaver:

Om solsystemet, kapittel 5 i læreboken, gis følgende oppgaver:

1. Nevn de viktigste egenskaper som karakteriserer de fire jordlignende planetene i solsystemet.

2. Nevn de viktigste egenskaper som karakteriserer de fire gasskjempeplanetene i solsystemet.

3. Hva menes med gjennomsnittstettheten for en planet? Hva kan gjennomsnittstettheten straks fortelle oss om planeten?

4. Hvordan forklarer teorier for solsystemets dannelse at a) alle planeter ligger i nesten samme plan b) alle planeter går rundt sola i samme retning som sola dreier rundt sin egen akse?

5. Hvorfor ble de jordlignende planetene dannet nær sola, mens gasskjempene ble dannet langt borte fra sola?

6. Beskriv tre metoder som kan brukes for å oppdage planeter rundt andre stjerner.

Om jorda har vi følgende oppgaver i Comins og Kaufmann: Kapittel 6, oppgave 4, 5, 6, 10, 12, 14 og 17 (2, 3, 4, 8, 10, 12 og 15)

Om månen har vi følgende spørsmål:

1. Vi regner som sikkert at månekratrene er dannet ved kollisjon med meteorer. Forklar hvordan dette alltid fører til kratere som stort sett er runde, selv når meteoren kommer skrått inn mot måneoverflaten.

2. Hvordan tror vi havene på månen er dannet? Finnes det vann på månen?

3. Beskriv "kjempe-kollisjonsteorien", som i dag er den rådende teori for hvordan månen ble dannet.

4. Middeltetthet er 5.5 g cm-3 og 3.3 g cm-3 for henholdsvis jorda og månen. Videre inneholder jorda en større andel grunnstoffer med lav fordampningstemperatur enn månen, så kalt lett fordampelige grunnstoffer. Hvordan forklarer teorien disse to egenskapene?

Spørsmålene 3 og 4 om månen tas med bare dersom det er tid til det. 

16.09.2010Øystein Elgarøy  Auditorium 1, Helga Engs hus  Vann på Mars og utvikling av atmosfærer på de 4 jordlignende planetene. Mars: Muligheten for is og flytende vann på planeten, polkalotter, månene Phobos og Deimos. Atmosfærer: Hvor godt holder planetene på sine atmosfærer? Hvorfor er atmosfærene på de fire indre jordlignende planetene så helt forskjellige?  Lysark og notater 
22.09.2010Øystein Elgarøy  Auditorium 1, Helga Engs hus  Gassplaneter og måner. Gassplanetene: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Oppbygning, indre struktur og atmosfærer. Jupitermånene Io og Europa: Vulkaner, is og vann.  Lysark og notater

Kollokvieoppgaver:

I Comins og Kaufmann : Kap. 7 - Oppgave nr.: 5, 10, 11, 16, 13, 14, 20, 23,og 30 (2, 7, 8, 9, 11, 12, 18, 22 og 29).

Videre følgende: Beskriv sammenhengen mellom rotasjonen til Merkur og dens omløp rundt solen. 

23.09.2010Øystein Elgarøy  Auditorium 1, Helga Engs hus  Måner, ringsystemer. Pluto og Charon. Kuiperbeltet: Jupitermånene Ganymede og Callisto. Saturns måne Titan og "glimt" av andre Saturnmåner. Ringsystemer rundt gassplanetene. Dynamikken i Saturns ringsystem. Dannelsen av Jupiters ringer. Dvergplaneter og isverdner: Pluto, Charon og Kuiperbeltet.  Lysark og notater 
29.09.2010Øystein Elgarøy  Auditorium 1, Helga Engs hus  Asteroider, kometer, meteorer: Hvor finner vi asteroidene? Rester av solsystemets byggesteiner? Deres forbindelse med meteorer. Kometer: Besøkende fra år null? Hva de består av og hvordan de ser ut. Hvor kommer meteorene fra? Hvordan ble de dannet? Hva består de av? Hva betyr nedslag av store meteorer for utviklingen av livet på jorda?  Lysark og notater

Kollokvieoppgaver:

Om gassplanetene: Besvar først følgende spørsmål:

  • Beskriv utseende av Jupiters atmosfære: Flekker, skybånd delt opp i soner og belter, turbulente virvler. Hvilke er langlivede og hvilke er kortlivede atmosfæretrekk?

  • Beskriv hvordan gassen strømmer både vertikalt og horisontalt i skybåndene på Jupiter.

  • Hvordan strømmer gassen i flekkene, f.eks. i den store røde flekken?

  • Beskriv variasjonen med høyden av skylagene i de øverste delene av Jupiter og Saturn. Hvorfor er skylagene mer spredt ut i høyde på Saturn enn på Jupiter?

  • Beskriv kort den firdelte indre strukturen av Jupiter og Saturn fra lagene ved overflaten og inn til sentrum. Hva er flytende metallisk (liquid metallic) hydrogen?

  • Hvordan er den indre strukturen av Uranus og Neptun? Hvordan ligner den og hvordan er den forskjellig fra strukturen for Jupiter og Saturn?

Fra Comins og Kaufmann : Kap. 8 - Oppgave nr.: 12, 13, 14, 17, 18, 22 (21) og 23 (22). 

30.09.2010Øystein Elgarøy  Auditorium 1, Helga Engs hus  Vår egen sol: Solas indre hvor solenergien lages. Hvordan energien transporteres til soloverflaten. Den synlige overflaten, fotosfæren. Solkorona og solvind. Solas magnetfelt, solflekker og solaktivitet. Vi trekker inn nye og spennende observasjoner gjort i de siste 13 år med SOHO og med andre instrumenter i rommet og på bakken.  Lysark og notater 
06.10.2010Hans Kristian Eriksen  Auditorium 1, Helga Engs hus  Stjerneavstander og magnituder. Stjernenes natur: Avstander til stjerner. Magnitude, et mål på stjerners intensitet. Relasjon mellom avstand og intensitet - avstandsmodulen. Farge og temperatur for stjerner. Stjernespektra og overflatetemperatur. Spektralklassifikasjoner og luminositetsklasser. Hertzsprung-Russell-diagrammet. Dobbeltstjerner og stjernemasser. Merk: Hertzsprung-Russell-diagrammet er meget sentralt for forståelsen av stjernetyper og stjerneutvikling, og dermed en gjenganger ved eksamen.   Lysark og notater

Kollokvieoppgaver:

I Comins og Kaufmann :

  • Kap. 9 - Oppgave nr.: 9, 11, 14, 16, 20, 25 og 31 (6, 8, 10, 12, 18, 22 og 28).

- I tillegg: Tegn strukturen av en komet og sett navn på de forskjellige delene. I hvilken retning peker komethalene?

  • Kap. 10 - Oppgave nr.: 2, 9 og 14.

  • Videre: Hva er hydrogenfusjon? Gjør rede for hvordan energi frigjøres som stråling og varme ved fusjon av hydrogen.
 
07.10.2010Hans Kristian Eriksen  Auditorium 1, Helga Engs hus  Stjerners liv og utvikling fra dannelsen til midt i livsløpet: Fra interstellar gass og støv til protostjerner. Pre-hovedseriestjerner. Fusjon av hydrogen på hovedserien. Fasene i kjempestjernestadiet. Fusjon av helium til karbon og eventuelt heliumflash. Kulehoper. Gamle og unge stjernepopulasjoner.   Lysark og notater 
13.10.2010    Undervisningsfri på grunn av midtveiseksamensuke i andre kurs.   
14.10.2010    Undervisningsfri på grunn av midtveiseksamensuke i andre kurs.   
20.10.2010Hans Kristian Eriksen  Auditorium 1, Helga Engs hus  Stjernenes sluttstadier: Sene og avsluttende stadier for sollignende og massive stjerner. Asymptotisk kjempegren og planetariske tåker for lette stjerner. Full skallbrenning for massive stjerner. Sluttstadiet: hvite dverger og Type II-supernovaer. Oppbygging av grunnstoffer i Type II-supernovaer. Vanlige novaer og supernovaer av type Ia.  Lysark og notater

Kollokvieoppgaver:

I Comins og Kaufmann: Kap. 11 - Oppgave nr.: 7, 8, 9, 10, 11, 12, 14, 16, 17, 20, 22 og 26. Oppgavene 7 - 12 kan gjennomgås samlet. De øvrige oppgavene fra kapittel 11 tas hver for seg.

Gjør dessuten rede for egenskapene til de fem hovedtyper av dobbeltstjerner:

1. Optiske dobbeltstjerner

2. Visuelle dobbeltstjerner

3. Spektroskopiske dobbeltstjerner

4. Astrometriske dobbeltstjerner

5. Formørkelsesvariable dobbeltstjerner

Fortsett så med Kap. 12 - Oppgave nr.: 8, 10, 11, 12, 15 og 20 (9, 11, 12, 13, 16 og 22). ppgaver fra Kap. 12 som man ikke blir ferdig med kan tas i påfølgende undervisningsuke.  

21.10.2010Hans Kristian Eriksen  Auditorium 1, Helga Engs hus  Variable stjerner, pulsarer og sorte hull: Variable dobbeltstjerner. Pulserende stjerner (cepheider og RR Lyrae-stjerner) og måling av avstander til fjerne stjerner. Nøytronstjerner og sorte hull. Om masse. Litt generell relativitetsteori, vår beste forståelse av hva gravitasjon er og hvordan den virker.  Lysark og notater 
27.10.2010Hans Kristian Eriksen  Auditorium 1, Helga Engs hus  Melkeveien og andre galakser: Oppdagelsen av galaksene. Vårt Melkeveisystem og andre galakser. Struktur, oppbygging, aktiv kjerne, spiralarmer. Galaktisk rotasjon, mørk materie og gravitasjonslinsing. Et skjematisk kart over Melkeveien med navnet på de ulike delene er viktig. Likedan forståelse av at mørk materie er nødvendig for å holde galaksen samlet.   Lysark og notater

Kollokvieoppgaver:

  • Om Cepheider: Hva er en Cepheide? Hvordan bestemme avstander ved bruk av Cepheider og RR Lyrae-stjerner?

  • Fra Comins og Kaufmann: Sen fase av stjerneutvikling: Kap. 13 - Oppgave nr.: 10, 13, 19 og 20. Om sorte hull: Kap. 14 - Oppgave nr.: 9, 10, 11, 12 og 13.
 
28.10.2010Hans Kristian Eriksen  Auditorium 1, Helga Engs hus  Galakser - hoper, superhoper, vegger og hulrom: Klasser av galakser: elliptiske, spiraler og irregulære. Hubbles stemmegaffeldiagram. Egenskaper ved de ulike galaksetyper - antall, oppbygning. Hvordan spiralarmer dannes. Galaksehoper og superhoper. Vekselvirkning mellom galakser. Mørk materie i galaksehoper. Storskalastrukturer: vegger og hulrom.  Lysark og notater  
03.11.2010Hans Kristian Eriksen  Auditorium 1, Helga Engs hus  Universet: avstander, ekspansjon, aktive galakser: Universets ekspansjon og Hubbles lov. Avstandsstigen. Radiogalakser og kvasarer. Felles modell for alle aktive galakser (kvasarer, blazarer, radiogalakser og Seyfertgalakser) i form av supermassie sorte hull.   Lysark og notater

Kollokvieoppgaver:

I Comins og Kaufmann:

  • Kap. 15 - Oppgave nr.: 4, 5, 7, 9,10, 13, 18 og 20.

  • Kap. 16 - Oppgave nr.: 9, 10, 14 og 15.
 
04.11.2010Hans Kristian Eriksen  Auditorium 1, Helga Engs hus  Kosmologi: Hva er kosmologi? Det ekspanderende univers. Big Bang-modellen kontra Steady State. Oppdagelsen av fluktuasjoner i bakgrunnstrålingen, og Nobelprisen i 2006. Universets tidlige historie. Inflasjon. Homogent og isotropt univers. Mørk materie igjen. Strukturdannelse. Universets geometri og fremtid. Mørk energi og akselererende utvidelse av universet.  Lysark og notater

 

10.11.2010Eirik Gjerløw  Auditorium 1, Helga Engs hus  Liv andre steder i universet enn på jorda? Betingelser for liv og beboelige planeter. Livets lange utvikling på jorda. Liv andre steder i solsystemet? Mulig liv i andre solsystemer. Drakeligningen. SETI - Leting etter livstegn. Voyager - Budskap fra oss til andre livsformer.   Lysark og notater

Store avstander og universets utvidelse. Fra Comins og Kaufmann: Kap. 16 - Oppgave nr.: 17 og 18. Dessuten følgende oppgavetekst: Avstandsstigen: Beskriv de ulike måtene som brukes til å måle avstander i universet. Kollokvieoppgaver:

  • Aktive galakser. Fra Comins og Kaufmann: Kap. 17 - Oppgave nr.: 3, 6. Dessuten følgende oppgavetekst: Hvordan forklares ulike typer av aktive galakser ved at man observerer sentralområdet i galaksen fra ulike synsvinkler?

  • Videre, så langt tiden strekker til: a) Oppgavene 2, 3, 4 og 8 fra Eksamensoppgaver høst 2004. Gamle eksamensoppgaver

b) En kort gjennomgang av måleenhetene AU, lysår og parsec.

c) Kort oversikt over HR-diagrammet.  

15.11.2010Kollokvielærere  Ingen forelesninger denne uka, bare kollokvier til vanlig tid og sted.    Kollokvieoppgaver:

  • I Comins og Kaufmann:

Kap. 19 - Oppgave nr.: 4 (5).

Kap. 18 - Oppgave nr.: 4, 7 og 11a og b.

  • Dessuten følgende oppgavetekster:

- Gjør rede for forskjellen mellom et flatt univers, et lukket univers og et åpent univers.

- Hvordan kan mønsteret i mikrobølgestrålingen skille mellom et lukket, et flatt og et åpent univers?

Kollokvieleder er tilgjengelig og gir hjelp med løsing av oppgavene samt svarer på eventuelle andre spørsmål.  

Publisert 3. aug. 2010 15:16 - Sist endret 3. nov. 2010 18:21