EliVers

Bildet viser den store Magellanske sky i Melkeveien. [NASA/ESA Hubble Space Telescope] 

Denne bloggen har som hensikt å ta dere lesere med på en reise gjennom tid og rom, planeter og stjerner. Vi skal bevege oss i et hittil uoppdaget univers, og finne glede i dets skjulte og ikke så skjulte skatter.

Sammen skal vi skyte opp en rakett fra en bestemt planet i dette nye verdensrommet, og ende opp på en helt annen planet i det samme solsystemet som planeten vi startet med. Hvordan disse planetene ser ut, utfordringer som møtes på veien, fysikken bak det som skjer og hvordan reisen i seg selv utfoldes vil oppdateres stegvis, med nye innlegg hver uke.

På enden av denne reisen håper jeg at vi alle har blitt klokere, og at vi har et stødigere grunnlag for å forstå mer av den virkelige verden som vi alle befinner oss i.

Til lykke på reisen!

 

P.S. Denne bloggen er en del av et prosjekt i et emne i astrofysikk på Universitetet i Oslo og er ikke skrevet av en forsker, slik det til tider kan virke som i teksten, men snarere av en student. 

Publisert 22. des. 2017 23:58

To forskere skal teste spesiell relativitetsteori, og bestemmer seg derfor for å sende to identiske romskip mot hverandre med hastighet tilnærmet lysfarten for å se hva som skjer. Vi står på planeten Knuddal og observerer fotonene fra reaksjonen, mens en annen observatør er plassert i et romskip som beveger seg rett bak det ene av de kolliderende romskipene. 

Publisert 22. des. 2017 22:58

I dette innlegget skal vi både finne ut mer om stjernen i solsystemet Luskurs fortid som glødende gassky, hvordan den ble en hovedseriestjerne slik som den er idag, og hva som kommer til å skje med den videre. 

Publisert 22. des. 2017 13:55

Et tilsynelatende paradoks i spesiell relativitetsteori går ved navn tvillingparadokset. I dette innlegget skal vi se på en situasjon der vi støter på tvillingparadokset, og avgjøre hvorvidt dette faktisk er et paradoks. 

Publisert 22. des. 2017 13:09

Vi har til nå kun sett på hva som skjer dersom vi nærmer oss eventhorisonten til et sort hull. Men hva skjer egentlig når vi kommer på innsiden av eventhorisonten til det sorte hullet?

Publisert 21. des. 2017 12:02

Tidligere har vi studert hva som skjer med tiden når et romskip faller inn mot et sort hull. I dette innlegget skal vi studere nøyaktig samme situasjon som tidligere, men med en viktig modifikasjon. Vi antok i utregningene våre i dette tidligere innlegget at lysglimtene nådde observatøren med en gang de ble sendt ut. Nå skal vi inkludere effekten av at lys bruker tid på å reise mellom to punkter i rommet, og se hva som skjer i denne modifiserte varianten av å falle inn i et sort hull. 

Publisert 20. des. 2017 22:09

Uten generell relativitetsteori ville ikke GPS-systemene våre funksjonert optimalt. Vi kunne for eksempel ikke brukt Google Maps til å finne frem i en storby, fordi GPS-en etter et døgn ville hatt en feilmargin på omtrent 50 km. For å bruke navigasjonssystemet fra satellitter i omløp rundt Jorden, er vi altså helt avhengige av å kunne generell relativitetsteori! 

Publisert 19. des. 2017 17:28

I dette innlegget vil vi se hvordan prinsippet om maksimal aldring gir bevaring av angulærmoment i generell relativitetsteori.

Publisert 19. des. 2017 10:07

Vi har til nå sett på Einsteins spesielle realtivitetsteori. I dette innlegget skal vi introdusere hans mer generelle variant av relativitetsteorien, nemlig generell relativitetsteori.

Publisert 15. des. 2017 18:38

I relativitetsteorien er det viktig å spesifisere både romlig posisjon, og tiden til et objekt. Vi opererer derfor ofte med såkalte tidromsdiagrammer. Disse diagrammene har tidskomponenten langs y-aksen, og romkomponenten langs x-aksen. Fordi alle punkter i tidrommet må beskrives med en tidskoordinat, t, og tre romlige koordinater, (x, y, z), sier vi at det er et firedimensjonalt rom.

Publisert 15. des. 2017 13:06

Knuddal er jo en gassplanet, og det er ikke noe særlig med Internett der, noe som gjør at dagene begynner å likne veldig mye på hverandre etter en stund på planeten. Som en konsekvens av ensformigheten har noen av menneskene på forskningsstasjonen funnet opp en ny sport, nemlig Kosmisk pingpong! I dette innlegget skal vi forklare hva denne sporten har å gjøre med spesiell relativitetsteori. 

Publisert 14. des. 2017 17:10

På Jorden pleier vi ikke å tenke så mye på spesiell relativitetsteori. Det er kanskje ikke så rart, for det viser seg at effekten denne teorien postulerer er liten ved lave hastigheter. Hastighetene våre her på Jorden er relativt lave - gjennomsnittsmennesket beveger seg med en fart på omtrent 1.4 m/s, som er 0.00000047 % av lyshastigheten - men det finnes situasjoner hvor hastighetsforskjellen mellom to objekter er så stor at vi blir nødt til å bruke spesiell relativitetsteori for å komme frem til riktige svar. Dette innlegget skal illustrere hva spesiell relativitetsteori egentlig er, og hvordan vi bruker det, ved å samtidig fortelle om noe som hendte utenfor atmosfæren til Knuddal før satellitten landet på planeten.

Publisert 13. des. 2017 19:17

Endelig er tidspunktet kommet hvor vi kan fokusere helhjertet på landingen alene. Vårt store mål er nå å sørge for at landeren kommer seg trygt ned på overflaten av Knuddal, uten å brenne opp på veien, og uten å kollidere med planeten. 

Publisert 13. des. 2017 19:17

Reisen vår er snart ved veis ende, men det gjenstår fortsatt å lande trygt på planeten Knuddal. Før vi kan sende ut landeren fra satellitten, må vi avgjøre hvor på planeten vi finner det mest hensiktsmessig å lande. Dersom vi får satellitten i en nærmere bane rundt Knuddal - uten å brenne opp på grunn av friksjon i atmosfæren - kan vi ta bilder og film av landskapet rundt planeten, som kan gi en nærmere pekepinn på når vi bør sikte oss inn på å sende ut landeren.

Publisert 12. des. 2017 21:11

Nå som raketten er kommet i en stabil bane rundt planeten Knuddal, er det på høy tid å undersøke hvilke molekyler som finnes i atmosfæren til planeten. Denne kunnskapen er essensiell når vi skal trenge gjennom atmosfæren med landeren vår. Sammensetningen av molekyler i Knuddals atmosfære, og konsentrasjonen av disse, forteller oss hvor tett den må være. Tettheten til atmosfæren er direkte proposjonal med luftmotstanden vi kan forvente å møte på vei inn mot planeten, som er viktig å ha med i betraktning dersom vi ønsker at landeren skal overleve landingen på planeten. 

Publisert 21. nov. 2017 22:36

Tidligere har vi sett at vi kan lære mye om en stjerne og dens omreisende planeter på bakgrunn av lyset vi mottar fra stjernen. Som vi skal se i dette innlegget, viser det seg at vi også kan lære hvilke molekyler som finnes i atmosfæren til en slik planet, basert på lyset fra stjernen, når planeten er mellom oss og lyskilden. 

Publisert 14. nov. 2017 20:48

I et av de første innleggene på denne bloggen diskuterte vi hvordan man kan lage en rakettmotor som er kraftig nok til å sende en satellitt ut av Pjiskjeås' tyngdefelt. En slik motor har vi nå gitt vår satellitt, og det gjenstår å se om den faktisk kan gjennomføre oppgaven den ble laget for å håndtere. Videre vil vi også se på en metode for å sende satellitten i en stabil bane rundt målplaneten Knuddal.

Publisert 29. okt. 2017 21:49

Det er ikke helt trivielt å finne ut hvor raskt satellitten vår reiser, og hvor i solsystemet vårt vi befinner oss. I dette innlegget skal vi se på metoder vi kan bruke for å finne ut nøyaktig hvor satellitten er til enhver tid på reisen, og hvor fort den kjører. 

Publisert 29. okt. 2017 18:19

Hvordan kan vi måle avstander mellom planeter, stjerner, galakser og andre strukturer i universet? Vi har definitivt ikke lange nok linjaler til å måle slike avstander manuelt, så hvordan gjør vi det egentlig? 

Publisert 27. okt. 2017 15:20

Har du noen gang tenkt på hvordan kartet av jordkloden ser ut? På mange verdenskart ser det ut som at Europa er relativt stort sammenliknet med de andre kontinentene, selv om vi i realiteten vet at Europa bare utgjør en brøkdel av for eksempel størrelsen til Afrika. Årsaken til at de flate verdenskartene skiller seg mye fra de kuleformede globusene, er nettopp fordi det er vanskelig å fremstille en tredimensjonal struktur - slik som en globus - i to dimensjoner - som i et kart. Det finnes flere metoder for å projisere tredimensjonale strukturer i to dimensjoner; noen med mer realistiske overganger enn andre. 

Publisert 18. okt. 2017 18:31

Det meste vi har gjort til nå har dreid seg om å undersøke egenskaper ved hele solsystemet Luskur. Nå er tiden inne for å planlegge selve reisen til satellitten vår, fra hjemplaneten Pjiskjeås til gasskjempen Knuddal. 

Publisert 14. okt. 2017 22:01

Det er syv planeter i solsystemet Luskur. Av de syv har vi altså seks ulike planeter vi kan velge å reise til. Med så mange muligheter, hvordan kan vi velge bare én?

I dette blogginnlegget vil jeg vise dere hvordan vi kan hente ut informasjon om mulighetene for liv på planetene i solsystemet vårt, noe som eventuelt kan gjøre det enklere for oss å bestemme hvilken planet vi vil reise til.  

Publisert 13. okt. 2017 22:29

Lysbølgene fra en stjerne kan fortelle oss mye, både om stjernen og eventuelle planeter i bane rundt den. Vi kan blant annet både finne hvilke gasser som er i planetens atmosfære, størrelsen til planeten og temperaturen planeten må ha, dersom vi vet hvor langt unna stjernen den ligger.