Pragmatiske veivalg

Sist uke var vi på jakt etter planetene. Tiden er nå inne for å finne oss selv.

Da sikter jeg ikke til den litt uheldige fasen i de tidlige tenårene da du dagdrømte om å bli en vampyr, og var overbevist om at musikken til Evanescence forstod deg på et dypere nivå enn foreldrene dine noen gang kunne. 

Glansdager av episke proporsjoner. Det er likevel ikke den veien vi skal gå ned i dag. Det vi er ute etter, er rakettbanen vår gjennom solsystemet. Det var jo nettopp dette vi begynte på sist uke, da vi konstruerte vårt interaktive planetkart.

Nå gjenstår det bare å tegne inn beste snorkelrute mot destinasjonen vår. Det er opp til oss å finne ut av trafikkflyten og tidsbruk langs veien. Vår egen Goggle Maps, om du vil.

Målet vårt er stadig å treffe innenfor den tidligere introduserte mottakshorisonten

Før vi kommer så langt, står vi ovenfor en rekke hindringer. 

1) Trafikk fra andre planeter.

Selv om sola fremdeles har størst påvirkning, må jeg ta planetenes gravitasjonelle påvirkning med i regnestykket. Da jeg regnet ut banene kunne jeg neglisjere interne krefter mellom planetene. Ut fra samme argument kan jeg også ignorere akselerasjonen raketten gir dem.

     2) Destinasjonen min vil ikke stå stille.

Jeg kan derfor ikke bare kaste raketten i den generelle retningen hvor planeten er nå. Det hadde rett og slett vært en himla lang vei å reise, bare for å finne ut at den passerte i fjord. Litt som å dra opp til Pyreneene i Oktober, bare for å innse at Tour de France er et sommer-ritt. Det hjelper ikke å overlappe i rom, men ikke tid. En hendelse er fundamentalt knyttet til begge deler. 

I denne sammenhengen er det derfor primært to ting jeg ikke vet.

1) Hvor planeten  er i banen sin når jeg ankommer.

2) Hvor lang tid jeg bruker på å nå planeten.

For å regne ut den ene, hadde det ikke skadet å vite den andre. Siden vi allerede har fått smaken av å prøve oss fram, får vi vel gjøre litt mer av nettopp det. Akkurat som man i Google Maps sjeldent kun har én mulig rute, har vi her mange mulige veier vi kan gå. Dette betyr midlertidig ikke at vi står ovenfor en Robert Frost-situasjon. 

Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

En nydelig klassiker som pleide å pryde veggen min i den store vampyr-epoken. Dette er midlertidig et tilfelle hvor vi vil være pragmatisk heller enn romantisk i veivalget vårt. 

Premissene vi i stedet står ovenfor er

1) Jeg vil ikke akselerere ekstremt mye mer enn nødvendig, fordi; drivstoff.

Tommy på IT må rett og slett finne en mer konvensjonell måte å fri til samboeren sin på.

2) Jeg vil helst at den skal komme fram i løpet av min levetid.

 

Problemet i et nøtteskall blir derfor å få posisjonene til planeten og raketten til å overlappe i tid og rom, uten å bruke for mye av en rakettforskers mest verdifulle ressurser; tid og drivstoff. Samtidig er jeg strengt talt ikke så voldsomt opptatt av å fullstendig optimalisere ruten min på dette stadiet. Jeg er fornøyd hvis jeg ser at jeg klarer å nærme meg mottakshorisonten med realistiske parametre.

Vi blir jo ikke akkurat yngre her, og jeg bør vel komme i gang med litt god, gammel kvalifisert gjetting. Hvis ikke jeg skulle prøvd en ny runde av å finne meg selv. Jeg har i alle fall en hel del gjetting og leting foran meg. Ser deg om noen kaffekanner.  

Av Ida Risnes Hansen
Publisert 4. okt. 2017 11:39 - Sist endret 7. feb. 2020 15:47