Hello darkness, my old friend

Dette er en trist dag for snorkelmiljøet.

Det hele begynte tidlig en oktobermorgen med en vellykket oppskytning. Vi var i ekstase, med universet for våre føtter.

Vi mottok til og med våre første bilder fra raketten. Et aldri så lite selvportrett.

Kort tid etter denne vakre formørkelsen, begynte vi derimot få dramatiske meldinger fra sensorene på raketten. Den resterende drivstoffmengden var på et kritisk lavt nivå. Dette virket litt merkelig, og vi håpte det bare dreide seg om en liten bug i programvaren vår. Noen timer etterpå viste meldingene seg dessverre å være korrekte. 

Det er mange øyeblikk i livet du virkelig ikke vil gå tom for drivstoff. Første dag på jobben. På vei til ditt eget bryllup. Midt i et Nascar løp. Jeg vil likevel påstå at å gå tom for drivstoff i interplanetarisk rom er på et helt nytt nivå av ugunstighet. 

Jeg hadde faktisk regelrett glemt å legge til drivstoffet som var nødvendig for de to planlagte akselerasjonene våre underveis. Kan du tenke deg noe mer antiklimatisk? Jeg hadde nesten foretrukket å bli truffet av en asteroide. Det hadde i det minste vært en god historie. Det er vanskelig å gjøre narr av noen som blir truffet av en asteroide. Jeg tror det er noen uskrevne sosiale regler der en plass. Det er midlertidig lite sympati å få for å glemme drivstoff. 

Slik situasjonen er nå, er raketten fanget i en ordinær bane rundt sola, uten noen åpenbar mulighet til å unnslippe. Ikke ideelt. Dette er et publisitetsmareritt så vel som en økonomisk krise.

Det er likevel ingen vits å gråte over hverken spilt melk eller spilte satellitter. Vi står igjen med få andre muligheter enn brette opp ermene.


Cue montage music


Vi er allerede i full sving med både byggingen og finansieringen av ny rakett. For eksempel har vi startet en skjermsparer-bedrift, hvor vi selger estetiske bilder av sola og galaksen vår; tatt av vår egen skandale-satellitt.  

Vi kan heldigvis bruke samme programvare, men må justere drivstoffmengden fra 1400 til 2800 kg. Dette skaper en kjedereaksjon i alt fra oppskytningstid til akselerasjonsøyeblikk. Jeg tror likevel vi snakkes til et nytt forsøk veldig snart. La oss bare håpe jeg har lært av feilene mine. Det er vel egentlig alt noen av oss kan håpe på. 

Av Ida Risnes Hansen
Publisert 22. okt. 2017 15:47 - Sist endret 7. feb. 2020 15:47