Retur til Utopia

Nå har jeg hoppet så mye mellom rammer at jeg føler meg som et av portrettene på Galtvort. 

Det er viktig for meg å presisere at hovedgrunnen til at dette innlegget eksisterer, er at jeg trengte en arena for å fortelle vitsen over. Den har ligget i notatene mine litt for lenge til at jeg kunne la den forvitre i sitt eget potensiale.

Nå som vi likevel er samlet her, er det en god mulighet til å raskt avslutte hvor vi begynte. Full sirkel, prikkede i-er, kryssede t-er og alt det der. 

Jeg tror vi nå har nok grunnlag til å konkludere med at vakuumfisk-konflikten oppstod fordi vi antok at tiden gikk like raskt for begge fiskene.

Ingenting er galt med bildet over, men når ett sekund har gått for Fisk A, ser klokka til Fisk B annerledes ut, og motsatt. Fisk B kan for eksempel regne ut at Fisk A sin klokke har gjort ett tikk etter 2.8 sekunder. Fisk A ser på sin side at 2.8 sekunder har gått for Fisk B når han selv har svømt i 7.8 sekunder.

Vi unngår vakuum-fisk konflikten enten ved at de aldri kan møtes for å diskutere den, eller ved at et rammebytte bringer dem til enighet. Vi har også lært at avstanden mellom Fisk A og monarken er større fra A sitt perspektiv, siden de står stille her. 

Jeg skal ikke lyge. Jeg er fortsatt veldig forvirret. Vi har riktignok bare skrapt overflaten av denne teorien, men til mitt forsvar er det en ganske rar overflate.

For meg er spesiell relativitet litt som en venn jeg med jevne mellomrom inviterer hjem til middag. Hun har utrolig mange spennende historier og det er alltid hyggelig å ha henne på besøk. Utover kvelden når jeg likevel alltid et punkt hvor jeg ser meg nødt til å kaste henne ut. "La oss gjøre dette igjen om noen måneder", sier jeg mens jeg låser døra bak henne. Jeg tror vi forstår hverandre litt bedre for hver gang. 

Jeg vet ikke helt hvor den analogien endte opp. Jeg håper vel kanskje bare du fikk noe ut av middagen

Av Ida Risnes Hansen
Publisert 21. des. 2017 23:49 - Sist endret 21. des. 2017 23:50