Julies blogg

Publisert 22. des. 2017 23:45

Da har vi kommet til enden av dette romprosjektet. Det har uten tvil vært en reise uten like. Både på godt og vondt, tror jeg. Det siste jeg vil dele med dere før vi alle kan legge hatten på hylla (for en periode) og ta juleferie med god samvittighet, er en liten analyse av vår kilde til liv - Pjokknes.

Publisert 22. des. 2017 23:09

Per nå er du kanskje like lei som meg av stygge uttrykk og haugevis med algebra. Før vi forlater vår kjæreste Albert og relativitetsteorien skal vi se på noe som ikke inneholder så alt for mye stygge uttrykk og likninger, men som forklarer et viktig fenomen; lysavbøyning.

Publisert 22. des. 2017 16:31

Einstein var helt syk. Det er det ingen tvil om. Ikke bare står han bak all teorien vi har diskutert i de siste fire innleggene, men han la jammen meg grunnlaget for all moderne kosmologi i tillegg.

Publisert 22. des. 2017 13:29

Det siste vi skal se på innenfor den spesielle relativitetsteorien, før vi går over til den generelle, er det som kalles tidromdiagrammer og verdenslinjer.

Publisert 22. des. 2017 00:37

Du har helt sikkert hørt om dette før. Tvillingparadokset er et paradoksalt tankeeksperiment. Du har et enegga par med tvillinger. En av tvillingene drar ut i verdensrommet og reiser med en hastighet opp mot lysfarten. Da han kommer tilbake til tvillingen sin vil den tvillingen som har holdt seg på jorda være eldre enn tvillingen som har vært på romreise. Tiden vil altså gå saktere ved veldig høye hastigheter. Vi skal nå utforske en litt annen versjon av dette såkalte tvillingparadokset.

Publisert 21. des. 2017 21:06

Vi skal nå se for oss at vi chillern på Skrukklaås. Plutselig dukker det opp to romskip og begynner å skyte laserstråler på hverandre?! Hva er det egentlig som skjer her?

Publisert 20. des. 2017 02:02

Når et fartøy, eller hva som helst egentlig, møter en atmosfære, vil det oppleve en luftmotstand. Dette fører til at objektet bremses ned til det oppnår sin terminalfart. Hva dette vil si skal vi se litt mer på her.

Publisert 20. des. 2017 00:11

Planen vår er jo å faktisk klare å lande Katniss17 på Skrukklaås. Når du skal lande på en planet kan det være en lur ting å ta med atmosfæren til planeten i beregningene. Når vi slipper landeren ut av romskipet vil denne nemlig oppleve en sterk friksjonskraft pga. partiklene i atmosfæren! Denne friksjonskraften vil ikke bare bremse landeren, men om den er sterk nok kan den muligens rive hele landeren vår i fillebiter. Og det vil vi helst prøve å unngå.

Publisert 24. nov. 2017 02:02

DET BLIR LAUNCH. DET SKJER NÅ. KATNISS17 SKAL FORLATE ODRAING OG STARTE FERDEN MOT SKRUKKLAÅS. JEG GJENTAR - KATNISS17 FORLATER ODRAING. (...)

Publisert 21. nov. 2017 01:22

På vei mot Skrukklaås ønsker vi jo å ta så mange bilder som mulig av denne lille metallverdenen. Kameraet på raketten har en oppløsning på 1000 x 1000 piksler. Men hvor nærme må raketten egentlig være Skrukklaås for at planeten i det hele tatt skal bli synlig på bildet? Det skal vi finne ut av nå.

Publisert 23. okt. 2017 17:09

Den siste delen av Skynet som må installeres før raketten kan suse av gårde med den riktige programvaren installert, er kode for å bestemme sin nåværende posisjon. I tillegg til både kamera og spektrometer, er raketten utstyrt med en radar. Og denne skal komme godt med.

Publisert 23. okt. 2017 02:08

Den neste funksjonen Skynet trenger er å kunne beregne hastigheten til raketten på et hvilket som helst tidspunkt.

Publisert 22. okt. 2017 23:31

Raketten min må kunne orientere seg selv på ferden gjennom stjernestystemet. Derfor er det jeg har jobbet med siden sist å utvikle programvaren som må installeres i rakettens datasystem. Raketten må kunne finne sin egen posisjon og hastighet, i tillegg til himmelretningen, ved å bruke de forskjellige sensorene som finnes ombord. Det jeg ønsker er at jeg til hvilken som helst tid skal kunne kalle på raketten og få tilbake dens nåværende posisjon og hastighet. Det første jeg skal se på er hvordan vi kan finne ut hvilken himmelretning den peker i.

Publisert 16. okt. 2017 00:56

Tidligere har jeg forklart dere hvordan jeg (ved hjelp av programmering og Python) simulerte banene til alle planetene i Pjokknessystemet vårt. Nå som det er gjort, har mitt neste store steg vært å klare å simulere satellittbanen til raketten vår. Med hensyn på kreftene fra både stjernen vår og de andre planetene, må raketten guides gjennom rommet for å nå målet vårt - Skrukklaås.

Publisert 13. okt. 2017 15:25

I tillegg til beregningene på den elektromagnetiske strålingen Pjokknes sender ut til enhver tid, og beregningen av solcellepanelene som må med på ferden ut i space, så har jeg også gjort litt beregninger på blant annet temperaturer, som jeg tenkte det hadde vært gøy å dele med dere.

Publisert 9. okt. 2017 10:16

Du har kanskje hørt om elektromagnetisk stråling? Ja, det har du nok. Det er nemlig noe som omgir oss hvor enn vi går. Varmestrålene og lyset fra Pjokknes treffer oss i form av elektromagnetiske bølger (jeg kommer til å bruke stråling og bølger litt om hverandre, men de betegner begge samme fenomen). Vi har ekstremt mye å takke denne strålingen for; TVen, telefonen, radioen, GPS-systemet, røntgen, radaren og laseren, bare for å nevne noe. Disse såkalte elektromagnetiske bølgene når oss fra de dypeste endene av universet, både som lys fra andre stjerner og himmellegemer, og som kosmisk stråling. Elektromagnetisk stråling på alle bølgelengder er faktisk vår aller viktigste informasjonskilde om det fjerne univers, og praktisk talt alt vi vet om verdensrommet bygger på tolkning av akkurat denne strålingen. Hvordan er det egentlig vi drar nytte av denne strålingen? Og hva kan jeg bruke den til i forskningsprosjektet mitt?

Publisert 27. sep. 2017 17:30

Hei igjen! Jeg tenkte det kanskje hadde vært greit med en aldri så liten infopost om vår kjære tropiske terra, Odraing. Du vet nok en del fra før, men det er alltid greit å få ting litt svart på hvitt, av og til.

Publisert 19. sep. 2017 01:07

Jepp. Du leste riktig. Jeg skal forske. For første gang. Og det er ikke et hvilket som helst forskningsprosjekt jeg skal være med på. Jeg, Julie Grønn Knutsen, har fått midler til å sende en rakett, fra Odraing, opp i VERDENSROMMET. Jepp, du leste riktig igjen. I løpet av de neste månedene skal altså jeg lede et team, som skal simulere, måle og beregne en rakettoppskytning. Og ikke nok med det - vi skal nemlig lande denne raketten på EN ANNEN PLANET. Hvilken har jeg ikke bestemt meg for enda, vi er fortsatt såpass tidlig i begynnerfasen av prosjektet, men dette blir gøy. Og litt skummelt. Og litt nervepirrende. Men mest gøy. Og gjennom denne bloggen skal du få være med på hele prosessen.