Dennis og Mateusz

Bildet kan inneholde: rød, verdensrommet, rom, geologisk fenomen, atmosfære.
Publisert 16. des. 2019 20:47

Det er en ting som alltid har fascinert oss, nemlig sorte hull, og hva hadde skjedd dersom vi klarte å bomme helt mens vi var på vår interplanetariske reise? Tenk om vi var på vei mot inn mot et sort hull, eller enda verre, tenk om vi var på vei inn mot et sort hull og motoren vår stoppet å virke!

Publisert 16. des. 2019 20:46

Se for deg at du sitter på et romskip som er i fritt fall inn mot et sort hull. Du har en bekymret venn som sitter trygt på en satelitt som står i ro i forhold til planeten den er plassert ved siden av, og denne planeten går i bane rundt det sorte hullet. Vennen din ønsker å vite at du fortsatt er i live, så han sender deg signaler med en laserpenn, og du svarer med å sende signaler fra din egen laserpenn. Begge to sender ut signaler med jevne mellomrom. Vi skal finne ut hva du og vennen din ser.

Publisert 16. des. 2019 20:42

I denne posten ønsker vi å gi en kjapp introduksjon til en paradoks som kommer av relativitetsteorien, nemlig tvillingparadoksen. 

Publisert 16. des. 2019 20:41

I mange tilfeller har vi brukt dopplereffekten under reisen vår til Naboo. I denne posten skal vi se hvordan dopplereffekten ser ut i relativitetsteorien. 

Publisert 16. des. 2019 20:40

Vi har tidligere sett på firedimensjonale vektorer som beskriver posisjonen til et punkt i tidrom. I denne posten skal vi se hvordan en slik vektor også kan beskrive både energi og bevegelsesmengde til et objekt. 

Publisert 16. des. 2019 20:39

Vi har tidligere sett på et tidromsdiagram og sett hvordan linjer på dette diagrammet kan hjelpe oss med å se hvordan to hendelser vil se ut sett fra de forskjellige referansesystemene, representert ved verdenslinjer. Disse diagrammene viser også hvordan et objekt beveger seg gjennom tidrom, noe som vi skal utforske her.

Publisert 16. des. 2019 20:34

Under vår reise for å utforske universet besøkte vi en geostasjonær romstasjon. Mens vi var her observerte vi to romskip som spilte pingpong med en laserstråle for å utforske relativitetsteorien. Vi bestemte oss for å slenge oss på og analysere situasjonen med hensyn på to referansesystem: oss på romstasjonen/observatører på planeten og romskipene selv.

Publisert 15. des. 2019 14:47

Som de gode studentene vi er fortsetter vi å utforske fysikken. Det siste temaet vi skal studere er generell og spesiell relativitetsteori. For å gi en introduksjon til spesiell relativitetsteori skal vi utforske en enkel situasjon for så å bygge videre helt vil vi kan se på de mest abstrakte resultatene man får i relativitetsteorien. 

Publisert 13. des. 2019 18:02

I den siste delen av en stjernes liv forlater den hovedserien og reiser rundt om på HR-diagrammet, helt til den ender opp som enten et sort hull, en hvit dverg og deretter en brun dverg eller en nøytronstjerne. I denne posten skal vi se hvor vår stjerne kommer til å ende opp ved slutten av dens liv. 

Bildet kan inneholde: tekst, linje.
Publisert 13. des. 2019 17:31

Sist gang så vi på HR-diagrammet, hvordan vi kan klassifisere stjernen vår i HR-diagrammet og hvordan stjernen vår ble dannet. Nå skal vi se inn i stjernen og finne ut hva som faktisk skjer inni denne enorme, glødende kulen. Vi ønsker å studere prosessene som skjer inne i stjernen, finne temperaturen til kjernen og gi et estimat for luminositeten til stjernen gitt forholdene i kjernen.

Bildet kan inneholde: ansikt, blå, gul, himmel, ansiktsuttrykk.
Publisert 13. des. 2019 16:48

Etter å ha vært nede på Naboo så lenge, begynner vi å savne all den romforskningen vi var nødt til å gjøre da vi først bestemte oss for å dra ut på reisen vår. Ikke vær redd, vi har ikke tenkt til å begynne en ny og enda mer komplisert reise (ihvertfall ikke enda). Vi har heller bestemt oss for å lære mer om kilden til alt liv i solsystemet vårt, nemlig stjerna vår. Vi har tidligere brukt stjerna for å finne ut diverse ting, som temperaturen på Naboo og posisjonen vår. Vi har også navigert oss rundt i rommet ved hjelp av stjerna og bilen vår kjører ved hjelp av solcellepaneler. Stjerna har spilt en stor rolle for at romferden vår skulle gå bra, så nå tenker vi at det er på tide å bli bedre kjent med denne. Vi har også tenkt at det er på tide å gi stjerna et navn! Vi oppkaller stjerna vår etter vår kjære foreleser som selvfølgelig er vår egen stjerne i livet; Frode Hansen. Vi hadde ikke klart det uten deg! Vår stjerne er nå døpt om til Hansen.

Bildet kan inneholde: fallskjerm, himmel, sky, luftsport, fallskjermhopping.
Publisert 11. des. 2019 17:00

Før vi gjør det siste steget og faktisk lander, er det en liten ting som gjenstår, vi må simulere denne landingen. I likhet med noen av de andre tingene vi har gjort, så har vi bare et forsøk på å lande, og med tanke på at vi sitter på denne raketten ønsker vi at dette skal gå bra. En simulering av landingen vår vil dermed være høyst nødvendig for å få en trygg landing.

Video vi tok mens vi var i bane rundt Naboo.
Publisert 4. des. 2019 17:08

 

Før vi lander må vi nesten bestemme HVOR på planeten vi har lyst til å lande. Vi har bilen vår slik at vi kan kjøre rundt, men vi ønsker fortsatt å lande noenlunde nærheten av nissens verksted. Det som kan være et lite problem er at dersom vi fortsetter å jobbe i to dimensjoner, kan det hende at xy-planet slik vi har definert det fra før av ikke skjærer over nissens verksted. Da blir vi enten nødt til å kjøre litt i bilen vår, eller begynne å jobbe i tre dimensjoner.

Publisert 4. des. 2019 16:47

Nå som vi vet hvor langt atmosfæren utstrekker seg er det på tide å komme så nærme planeten som mulig slik at vi kan studere overflaten og velge hvor vi ønsker å lande. Men vi må passe på at vi ikke kommer innenfor atmosfæren, fordi da begynner luftmotstanden å virke på oss som betyr at vi ikke får studert overflaten i ro og fred.

Bildet kan inneholde: oransje, rød, geologisk fenomen, varme, flamme.
Publisert 4. des. 2019 15:49

Nå som vi vet hvilke gasser atmosfæren til Naboo består av, er det på tide å modellere denne atmosfæren. Vi ønsker spesifikt å finne tettheten til atmosfæren, siden vi kommer til å få bruk for denne videre når vi skal regne på luftmotstanden vi opplever under landingen.

Bildet kan inneholde: himmel, atmosfære, måne, dagtid, astronomisk objekt.
Publisert 26. nov. 2019 19:39

Vi begynner å nærme oss Naboo. Før vi bestemmer oss for hvor vi ønsker å lande må vi komme nærme nok planeten slik at vi kan studere overflaten, men samtidig er det viktig at vi ikke kommer innenfor atmosfæren, noe vi ikke ønsker fordi da befinner vi oss ikke lenger i vakuumet til verdensrommet, og må ta hensyn til alle gassene som finnes i atmosfæren. Vi må dermed først studere atmosfæren til planeten for å se hvilke gasser den består av, luftmotstanden disse gassene vil påvirke oss med under landing og hvor langt atmosfæren utstrekker seg slik at vi kan fly så nærme denne som mulig uten å faktisk komme inn i den.

Bildet kan inneholde: linje, tekst, illustrasjon, tegning, grafisk design.
Publisert 26. nov. 2019 16:14

Hello Gamers! Sist vi postet var på fortsatt på hjemplaneten. For øyeblikket er vi i bane rundt destinasjonsplaneten Naboo. Mateusz er i full gang med å analysere atmosfæren til planeten slik at vi kan finner ut hvordan i alle dager vi skal klare å lande. Slik gikk reisen:

Bildet kan inneholde: linjekunst, linje.
Publisert 26. nov. 2019 16:14

Raketten vår er ferdig! Vi har bestemt destinasjonen vår, og nå er det bare en ting til som gjenstår før vi kan skyte opp: å planlegge ruten raketten skal ta. For å gjøre dette blir vi nødt til å lage et program som kan simulere banen raketten tar gitt en vilkårlig tid, posisjon  og hastigheten vi har etter oppskytning. Vi skal se at å prøve å følge den planlagte ruten er en stor utfordring for raketten og utforske hvordan vi kan finne løsninger på dette problemet. 

Publisert 5. nov. 2019 18:59

Hei, hå og en flaske med rom! Nå som vi har en ide om hvordan vi finner både rotasjonen og hastigheten vår er det på tide å finne en måte å bestemme posisjonen vår. Som inspirasjon skal vi igjen se hvordan sjørøvere gjorde det ute på de syv hav. Stjernebilder og stjernetegn ble ofte sammenlignet for å gi en ide om hvor på havet de befant seg. I denne posten skal vi se hvordan vi skal finne vår posisjon når vi er ute på romferd.

Bildet kan inneholde: bølge, kjøretøy, skip, vannscooter, båt.
Publisert 5. nov. 2019 18:59

Siden vi tar inspirasjon fra sjørøverne til å finne retningen vi er på vei i, kan vi kanskje bruke sjørøverne til å finne hastigheten vår også. Sjørøverne visste nemlig hvor lang skuta deres var. For å finne hastigheten til skuta kasta de ut en tønne i havet fra fronten på skipet, og sjekket hvor lang tid det tok før den kom til enden av skipet. Da hadde de både tid og strekning, og kunne dermed beregne hastigheten. Ulik sjørøvere som befinner seg på havet vil det være vanskelig for oss å si noe om hvilken hastighet vi har. Vi kan ikke se på havet og se hvor raskt vi beveger oss i forhold til det, så vi må finne noe annet å sammenligne med. Løsningen blir liknende løsningen på hvilken orientering vi har. I forrige post sa vi at vi kunne bruke stjernene til å finne orienteringen vår ved å se på et bilde raketten vår tar og sammenligne det med 360 bilder vi har laget fra før. I denne posten skal vi diskutere hvordan vi bruker lignende fremgangsmåte til å finne hastigheten.

Bildet kan inneholde: solnedgang, båt, kjøretøy, himmel, etterglød.
Publisert 23. okt. 2019 17:11

For å kunne navigere romskipet vårt i verdensrommet må vi først og fremst vite i hvilken retning vi er på vei i til enhver tid, slik at vi kan bestemme hvilken retning vi må svinge til for å komme oss i mål. Har du noen gang prøvd å gå i en rett linje med bind for øynene? Det er ikke så lett som det høres ut som. Man mister fort retningssansen, og begynner å gå til enten venstre eller høyre. Det å navigere seg rundt i verdensrommet er egentlig ikke så mye annerledes enn å navigere en båt ute på et stort hav der du ikke kan se land. Dersom alt du ser til alle sider bare er vann, vil du fort miste retningssansen, og når du tror du seiler rett fram så er det fort gjort å bare svinge til en side. Den letteste måten å kunne navigere seg rundt på havet er å bruke et kompass, men det vil ikke fungere for oss i verdensrommet, siden kompasser fungerer takket være en planets magnetiske felt. Da må vi finne på noe annet.

Publisert 17. okt. 2019 13:37

Vi har tidligere sett på hvordan vi er nødt til å skifte koordinatsystem slik at vi ser oppskytningen til raketten vår fra sola sitt perspektiv. I denne posten skal vi forklare hvordan vi kan generalisere dette problemet. Hensikten med dette er å kunne modellere oppskytningen vår gitt en vilkårlig tid, t, og ved en vilkårlig posisjon på planeten vår, slik at vi kan planlegge hvor og når det er best å skyte opp raketten vår.

Bildet kan inneholde: mario, helt, fiktiv karakter, moro.
Publisert 17. okt. 2019 13:11

Nå vet vi at Naboo ligger innenfor den beboelige sonen, og hvilke temperaturer vi kan forvente oss når vi kommer dit. Siden vi er så late som vi er, og vi ikke vet nøyaktig hvor på planeten nissen har verkstedet sitt, vil vi gjerne lage en liten bil slik at vi slipper å gå mens vi leter etter verkstedet. Siden året er 2019, og klima er et såpass stort tema, har vi ikke lyst til å forurense andre planeter, og dermed bestemmer vi oss for at bilen vår skal være solcelledrevet. I tillegg til at vi slipper forurensninger, så slipper vi også å tenke på hvor mye fossilt drivstoff vi trenger å ta med oss. Bilen vår kommer til å kunne kjøre så lenge stjerna skinner!