We have touchdown!

Vi har landet! Men hva nå? 

<< Forrige innlegg

Vi har landet!  hurra! Dette var gode nyheter, men vi må ikke se oss helt blinde på vår egen suksess. Hvor god var egentlig simuleringen vår? Er antakelsene vi har tatt gode? Og ikke minst er de realistiske? Vi må også stille spørsmålet om hva Jessica og Ruth skal gjøre nå som de har landet midt i Utopias hav for en svømmetur. Men var egentlig dette så lurt?

Først starter vi ved å se på antakelsene vi har gjort for å kunne gjennomføre landingen vår. Ved reisen vår har vi satt oss inn i en lander pod, denne lander poden er satt til å ha en masse på 90 kg og et areal på 0.3 m^2.  Dette er kanskje litt urealistisk, vi ser massen er da så liten at den ikke en gang kan inneholde Ruth og Jessica, og et areal på 30 cm kan hvert fall ikke inneholde Jessica og Ruth. Dette går jo ikke i virkeligheten, og i dette tilfellet har vi ikke justert for massen til solcellepanelet, landingsmotoren og fallskjermen.  Hvis vi justerer for denne massen vil det bli betydelig vanskeligere å lande, ved at gravitasjonskraften hadde vært opp til 12 ganger så stor. Vi kunne kanskje justert litt for dette ved å ta i bruk landingsmotoren, men det er ikke sikkert vi ville klart å land trygt uansett.

 

Apropos realistisk romferd har vi gjennom hele ferden vår hatt et problem som vi ikke har fått løst ordentlig. Vi har aldri nok drivstoff. Vi har gjennom ferden mottatt bensin fra hyggelige omstreifere, men dette er ikke noe vi kan satse på for vår neste romferd. drivstoffmangel er et seriøst problem, men vi har ingen reell løsning på dette problemet. Det gikk fint med drivstoff mangel denne gangen, men dette er noe som har gjort den totale reisen ganske urealistisk.

 

Heldig for oss kom raketten frem til Utopia denne gangen, men selv om landingen var myk og fin var det kanskje ikke ideelt å lande i vannet for Ruth og Jessica.  De ønsket et bad men dette badet kommer nok til å vare lengre en det som er komfortabelt. Vi landet midt i et hav, og hav er som oftest ganske store. Ruth og Jessica ser på omtrentlig et par gode måneder med svømming. Vi vet også at det er ulike deler av atmosfæren på utopia som ikke er helt ideelle for mennesker. Det er oksygen i atmosfæren, men det betyr ikke nødvendigvis at Jessica og ruth kan puste luften. Disse tingene er litt viktig i og med at vi ikke kan reise tilbake. Ved at vi hverken har en rakett eller bensin. Dette var en enveis tur, med ingen sjangse for retur.

 

Vi hadde altså et par litt urealistiske parter ved ferden vår. Men kjekt var det uansett! Tusen takk for turen!

 

Neste innlegg >>

Publisert 18. nov. 2020 11:49 - Sist endret 7. des. 2020 17:49