This guy will eat EVERYTHING??!!

Hei, bloggen

 

Som du sikkert har fått med deg, er sorte hull de mest massive objektene i universet, og tyngdekraften rundt dem er enorm. Derfor finnes det et enormt gravitasjonspotensiale rundt sorte hull. Dette er den potensielle energien som kommer av gravitasjonen rundt hullet. På samme måte som en stein får høy potensiell energi av å løftes over bakken, får også objekter i verdensrommet høy potensiell energi når de er i nærheten av et annet, massivt objekt. 

 

Gravitasjons-potensialet rundt et sort hull ser omtrent slik ut: 

Langs y-aksen er gravitasjonspotensialet rundt det sorte hullet. Altså den potensielle energien som følge av gravitasjonen. Langs x-aksen er avstanden til det sorte hullet. Der hvor r = 2M (Altså, avstanden er lik det dobbelte av massen til det sorte hullet) er det vi kaller hendelseshorisonten (the event horizon). En hvilken som helst rakett, skapning eller partikkel som havner på innsiden av hendelseshorisonten, kan ikke komme ut igjen. Om man så prøver å gå med lysets hastighet motsatt vei enn man blir dratt, vil man raskt oppdage at det ikke lenger finnes noen motsatt vei, og at man bare er på vei rett inn mot kjernen av det sorte hullet. Det er rett og slett fysisk umulig å komme seg ut igjen.

Vi kan illustrere hva som skjer med et objekt rundt et sort hull ved å se på et litt annet, mer kjent tilfelle: nemlig klosser på et skråplan! Dersom vi plasserer en kloss på denne grafen, kan vi intuitivt se for oss hva som skjer med den. Den vil skli bortover helt til den finner et sted den kan ligge stabilt. Da har klossen samme avstand r som f.eks. en rakett har idet den går i stabil bane rundt det sorte hullet. Vi ser også at dersom vi plasserer en kloss i toppunktet på grafen, der  \(r = r_{crit}\) og \(V(r) = \frac{E_{crit}}{m}\), vil den veldig lett kunne dyttes ned den lange bakken mot venstre, inn mot det sorte hullet. Man skulle tro at det var dette som var hendelseshorisonten, men det er det altså ikke. Selv om man skulle havne på venstre side av dette toppunktet, kunne man med nok motorkraft klart å komme seg over kneika igjen, og rømme fra gravitasjonen til det sorte hullet. Har man ikke motorkraft, derimot, er dessverre løpet kjørt... Dette toppunktet kalles det kritiske punktet, og derfor kalles avstanden for \(r_{crit}\)

For at et romskip med motorstopp skal kunne unngå å bli slukt av et sort hull, må man altså være sikker på at romskipets potensielle energi aldri overgår grensen \(V(r) = \frac{E_{crit}}{m}\).  

 


 


Ved å lese av denne grafen kan vi finne verdiene for maksimal energi og avstand. Da kan vi bare sjekke om verdiene vi regner ut for romskipet overstiger disse eller ikke. Slik kan vi altså finne ut om romskipet blir sugd opp av det sorte hullet, eller om det kommer seg helskinnet unna! 

Men hva skjer egentlig når man faller inn i et sort hull?? Ingen kan jo snakke av erfaring, men vi kan prøve å forestille oss dette allikevel. Det er litt vanskelig å sette ord på akkurat hva som skjer, men det er gode muligheter for at det vil oppleves litt sånn her: 


Det finnes et flott ord for denne prossessen: spaghettifiseringDen kommer av gravitasjonen rundt det sorte hullet, for rundt et sort hull er det som sagt snakk som veldig høy gravitasjon! Her vil gravitasjonen øke såpass mye jo nærmere man kommer, at etterhvert vil tærne dine oppleve en mye sterkere kraft enn hodet ditt, og derfor dras de inn i sentrum av det sorte hullet raskere enn kroppsdelene lenger oppe. 
Bildet kan inneholde: linje, diagram.

I tillegg til å bli dratt nedover, vil man også bli komprimert fra begge sider ettersom man faller inn i det sorte hullet. De fiktive kreftene man opplever vil nok se litt sånn her ut: 
Man blir strekt nedover, og presset tynn fra sidene, helt til man likner et fryktelig langt, ganske vettskremt spaghetti-strå. 


 

Snipp snapp snute, så var det eventyret ute. 

 

Forrige innlegg                                                                        Neste innlegg

Publisert 18. des. 2020 20:19 - Sist endret 18. des. 2020 20:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere