1
Hydrostatisk likevekt gjør at hvis vi ser på gass inne i sola, så vil trykk-kreftene (fra gass og stråling) undenfra nøyaktig oppveie tyngdekrafta og trykk-kreftene ovenfra. Da vil ikke gassen hverken stige eller synke. For å oppnå en slik likevekt, må altså trykket øke innover mot sentrum slik at trykket hele tiden er større undenfra en ovenfra.

2
Prinsippet om maksimal aldring sier at et legeme i fri flyt (som det ikke virker krefter på) tar den veien gjennom tidrommet som gjør at de eldest mest mulig, altså at egentidsklokka får flest mulig tikk.
Siden egentid også måler tidromsavstand, betyr dette at legemet tar den veien i tidrommet som gir mest mulig tidromsavstand.
I Lorentz-geometri er det den rette linja mellom to eventer som gir størs mulig tidromsavstand.
Rett linje tilsvarer at avstandsendring i rom og tid hele tiden er lik og dermed tilsvarer konstant fart.
Et objekt i fri flyt vil derfor gå med konstant fart, som er Newtons første lov.

3
bil 1: konstant fart, deltax/deltat som tilsvarer helningen på linja må være konstant
bil 2: fortsatt konstant, men høyere fart, deltax er større for tilsvarende deltat som betyr større helning, men mindre enn 45 grader som er lysfart
bil 3: i ro betyr deltax=0 som blir en vertikal linje, og så øker helningen gradvis til den får samme helning som bil2

4
En 4-vektor er avhengig av referansesystem. Dvs. at forskjellige observatører vil finne forskjellige verdier for komponentene i en 4-vektor. Man transformerer en 4-vektor fra et ref.system til et annet via Lorentzmatrisa.

5
Resultatet av at  4-vektor som ganges eller deles med en størrelse som ikke er en skalar (invariant, lik i alle ref.syst.), blir ikke til en 4-vektor. Dvs. at for å få en 4-vektor til resultat, må en 4-vektor ganges eller deles med en skalar størrelse, i dette tilfellet t' som tilsvarer den invariante egntiden.

6
21cm-linja for en galakser kommer fra 21cm-stråling fra gass-skyer.
Siden disse gass-skyene går i bane rundt sentrum i galaksen, blir strålingen Dopplerforskøvet, forskjellige radielle hastigheter (langs synslinja) gir forskjellige Dopplerforskyvning og dermed en bredde på linja.
Bredden på linja avgjøres av de gass-skyene med størst radiell fart i forhold til oss.
Vi vet at galaktiske rotasjonskurver flater ut slik at gass-skyene i de ytterste delene av galaksen alle har omtrent samme hastighet som avhenger av den totale massen til galaksen (mørk + lysende)
Jo større total masse, jo mer lysende materie, og dermed jo større luminositet og vi kan derfor finne luminositeten til galaksen fra bredden på 21cm-lnja som kalles Tully-Fisher-relasjonen.

7
omkring 15 millioner grader. CNO krever høyest temp.

8
Har sammenhengen at M er proporsjonal med T^2 der T er overflatetemp. Setter opp denne relasjonen for sola og for den ukjente stjerna og deler relasjonene på hverandre. Får da M=Msol*((T/Tsol)^2 som gir at 16 ganger større masse.

9
Fargeindeks er forskjellen mellom størrelseklassen tatt i to forskjellige bølgelengdeområder, f.eks. B-V = m_B - m_V som er blå minus visuell (gul/grønn). Hvis en stjerne har høy temperatur, vil den pga. Planck-kurven stråle mer i blått lys (høy energi) i forhold til gul/grønt enn en stjerne med lav temperatur. Stjerna med høy temperatur vil derfor kunne ha lavere m_B enn m_V mens stjerna med lav temp. vil kunne ha høyere m_B enn m_V som viser at B-V vil være forskjellig pga. temperaturen.

10
En nøytronstjerne er en rest av kjernen til en døende stjerne der gravitasjonskollaps har gjort at elektroner og protoner har slått seg sammen og gjort at stjerna til en stor grad består av nøytroner. Tettheten er så høy at nøytronene er degenererte. Dette er en kvanteeffekt som oppstår siden nøytronene er Fermioner og kun et elektron kan ha en gitt energitilstand. Ved høy tetthet vil de laveste energitilstandende være opptatt og man trenger å gjøre et arbeid for å gi nøytronene større energi for å kunne trykke nøytronene tettere sammen, det såkalte nøytrondegenerasjonstrykket som motstår tyngdekraften.