Hilsen fra biskopen i Tunsberg Østlands-Posten, 31.12.2006 14:13 Publisert på nett. Julefeiringen går sin gang. Fra julaften til nyttår foregår det en prosess. Fra de for oss så hellige Betlehemsmarkene med stallen som sentrum, vendes sinnet tilbake til vår verden og vår tid, og til det som preger den. Julefeiringen går sin gang. Fra julaften til nyttår foregår det en prosess. Fra de for oss så hellige Betlehemsmarkene med stallen som sentrum, vendes sinnet tilbake til vår verden og vår tid, og til det som preger den. En uke etter julenatt spør vi: Hva vil det nye året bringe? Hva er utfordringene i vår verden nå? Slike tanker opptar også kirkelige ledere. Tanker kommer fra en bispestol. I år føles det som om bispestolen står ved siden av en sykeseng. I sengen ligger vår klode. Den har fått pasientstatus. Feberen stiger. Vi har ant det lenge. Vi har merket det mer enn noen gang i høst. Noe er galt. Temperaturkurven har samme form som kurver som angir CO2- innholdet i atmosfæren: De er stadig stigende. Tross forsøk på begrensninger i forurensende utslipp, så går det den gale veien. Diskusjonene om klimaendringene er menneskeskapte, er stort sett stilnet. Å fordele skyld for dette, er ikke så fruktbart. Men å peke på hvem som har ansvar, kan være med på å vise vei framover. Norge har ansvar. Norge har store CO2-utslipp. Vi er en betydelig oljenasjon som tjener mange penger på dette. Dem kan vi saktens trenge. For det blir dyrt å bøte på de skadevirkningene som klimaendringene gir. Været kan ikke kjøpes for penger. Men en videre naturfiendtlig utvikling kan stoppes med penger, penger investert i å utvikle ny renseteknologi, og til å utvikle nye fornybare, ikkeforurensende energikilder. Det beror på om vi vil. Vi må. Det er denne kloden vi har. Det er denne kloden vi skal overlate til barn og barnebarn. Ødelegger vi miljøet for å gi dem den trygghet penger på bok kan gi? Skal vi trygge de neste generasjoners framtid, må vi ta vare på miljøet. Hva er Kirkens ansvar i dette? Kirken har forvaltningsansvar. Kirken vil være med og støtte arbeidet for å stoppe den negative utviklingen. Vi vil være med og rope: `Det nytter! ` Vi vil støtte alle gode krefter i denne saken og være med på å gi politikere mot til å treffe nødvendige tiltak. Jeg håper på og ber om at landet vårt kan bære fram en visjon om at det går an å ta tak i og løse vår tids mest påtrengende problematikk. Jeg tror vi alle ønsker at vår klode skal komme opp av sykesengen. Det haster med å få i gang behandlingen. Vi skylder kommende generasjoner å ta tak i dette, tak som monner. Godt nytt år! Biskop Laila Riksaasen Dahl http: //www.op.no/kultur/article2492228.ece © Østlands-Posten Se webartikkelen på http://ret.nu/QQtw7Xuo Dette ønsker de i 2007 Nettavisen, 31.12.2006 10:31 Publisert på nett. og Siv Jensen ønsker seg nyvalg, mens Jens Stoltenbergs nyttårsønske handler om foreldre og barn. Sjekk politikernes ønske for 2007 her! - Jeg ønsker meg nyvalg, slik at vi kunne fått en ny regjering og dermed mulighet og Siv Jensen ønsker seg nyvalg, mens Jens Stoltenbergs nyttårsønske handler om foreldre og barn. Sjekk politikernes ønske for 2007 her! - Jeg ønsker meg nyvalg, slik at vi kunne fått en ny regjering og dermed mulighet til å gjennomføre mange positive endringer, sier Frp-formann Siv Jensen til Nettavisen. Ett slag for dyslektikere Høyre-leder Erna Solberg prioriterer skole på sin side når hun skal velge én sak som hun ville gjennomført i 2007 hvis hun fikk sjansen. Erna Solberg glemmer ikke sin hjertesak. Foto: Paul Weaver - Det jeg ønsker meg mest er at alle barn og voksne som ikke kan lese og skrive skal lære det. 400.000 voksne nordmenn har lese- og skriveproblemer, og jeg tror dette er en undervurdert årsak til at mange faller ut av arbeidslivet. Jeg håper at de får hjelp, og at de tør be om hjelp, sier Solberg. Høyre-lederen har tidligere fortalt at hun lider av «luksusvarianten av dysleksi». Nå er hun veldig skuffet over at regjeringen ennå ikke har gjort noe med forslaget som Høyre leverte i 2005 om reell hjelp til mennesker med lese- og skriveproblemer. - Stortinget var enig i forslaget, med små endringer. Men ennå er det ikke kommet noe. Det er skuffende, for dette er ikke en partipolitisk sak, og vi har nok penger til å hjelpe dem, sier Solberg. Bekymret for « skoletapere» Hennes opposisjonskollega Dagrun Eriksen i KrF velger også en skolesak når hun får drømmespørsmålet om hva hun ville gjøre hvis hun satt med makten i Norge. Dagrun Eriksen vil slå ett slag for ungdom som dropper ut av skolen. - Jeg har nettopp gått inn i en ny komité, nemlig kirke- utdannings og forskningskomiteen. I den forbindelse, så tror jeg kanskje at den saken som har bekymret meg mest, og som jeg ønsker å løfte for neste år, er de som dropper ut av videregående skole. Én av tre elever på yrkesfaglige fag fullfører ikke videregående utdanning, sier Eriksen. Nestlederen i KrF tror en mer individrettet undervisning kan være løsningen. - Reform 94 har vært kjempebra, vi har fått mer faglig ting inn i det yrkesfaglige. Men det er så få som får muligheten til å ta et alternativt løp for å fullføre utdannelsen sin. I dag er det ikke mulig å få yrkespraksis først og undervisning etterpå. Men en må nesten ha en diagnose for å få til det, slår hun fast. Hun er urolig for situasjonen for ungdommene som ikke fullfører sin utdanning. - Jeg lurer også på hva som skjer med disse ungdommene som slutter. Hvilken statistikk finner vi dem igjen i? Jeg synes det er utrolig bekymringsfullt med disse elevene som slutter, sier hun. Har makt Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg svarer «følge opp Soria Moria-erklæringen ved blant annet miljøvennlig gasskraft på Mongstad og full barnehagedekning» på spørsmålet om han kan si hva som er den viktigste saken for ham neste år. Jens Stoltenberg brenner for full barnehagedekning. Foto: Paul Weaver Stoltenberg er sjef for en flertallsregjering i ett av verdens rikeste land, og en skulle tro at det er en smal sak for ham å oppfylle sitt ønske. Men spesielt de store byene sliter med å bygge mange nok barnehager. Frykter klimaendringer SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen kunne også lett svart «full barnehagedekning» på Nettavisens spørsmål om hva hun vil satse på neste år. Hun har tross alt sagt at hun Men Halvorsen synes miljøproblemene er den viktigste saken neste år. Kristin Halvorsen ønsker seg ett rendere miljø. Foto: Paul Weaver - Utfordringen neste år er å få den oppvåknede klimabevisstheten omsatt i handling, slik at vi kan starte med å redusere utslippene og ta miljøansvar. Vi må gjøre Norge til et land som tar ansvar på miljøfronten, sier Halvorsen til Nettavisen. Finansministeren mener at dette er viktigst fordi konsekvensene av menneskeskapte klimaforandringer er store, både for folk og for økonomien. Åslaug Haga vil prioritere distriktene. Foto: Berit Almendingen Ønsker sprudling Sp-leder og kommunalminister Åslaug Haga vil derimot å satse på distriktspolitikk. - Min viktigste sak er å fortsette jobben med å stryke fellesskapet slik at alle får god skole, verdig omsorg og et sprudlende kulturliv der de bor, sier hun. © Nettavisen Se webartikkelen på http://ret.nu/lNXF3D3h Ustabilt værvarsel Dagsavisen, 31.12.2006 04:17 Publisert på nett. Kanskje er det et klimaskifte på gang i miljøpolitikken. Men det er like vanskelig å spå om politikk som det er å spå været. Hvis det er været som avgjør vår interesse for klimaendringer, er vi kanskje bare en våt og Kanskje er det et klimaskifte på gang i miljøpolitikken. Men det er like vanskelig å spå om politikk som det er å spå været. Hvis det er været som avgjør vår interesse for klimaendringer, er vi kanskje bare en våt og kald sommer unna et tilbakeslag. 2006 var det varme året med den grønne julen, slik 2005 var orkanåret da New Orleans ble lagt under vann. Men like mye som en varm sommer og høst, var det de sterke forskerrapportene om arktis som vil smelte, det biologiske mangfoldet som vil lide og det alvorlige økonomiske tilbakeslaget som kan komme hvis vi ikke reduserer utslippene av gasser som gjør kloden varmere. Klimaendringene kan få skylden for flere av klodens problemer i år. Tørken og vannmangelen i Afrika blir bare et større og større problem, og flere mener dette bare vil forverres av klimaendringene. Dette forsterker matmangelen, som er en god gammel dommedagsprofeti. Det har vært et folkelig klimaskifte i 2006. Men selv om interessen er blitt større, er det vanskelig å se for seg at 2007 blir noe gjennombrudd for det internasjonale arbeidet med å redusere klimautslippene. I februar kommer den første av fire sluttrapporter fra FNs klimapanel. Det er ikke sikkert den vil skremme vannet av oss, panelet vil nok heller legge mer tyngde bak det vi allerede har fått høre om klimaendringene. Klimaendringene og høye oljepriser har fått fart i utviklingen av fornybare energikilder. Dessverre vokser også enda mer forurensende kull fram som alternativet til olje for mange. Bare i USA bygges 150 nye kullkraftverk - men selv det er lite sammenlignet med Kina, som i en fersk analyse overtar plassen som verdens største bidragsyter til klimautslippene om fire år. Etter et par oppvarmingsrunder er det først om et snaut år at forhandlingene om en ny klimaavtale starter igjen, plassert på Bali for at flyselskapene skal få maksimal gevinst. Det gikk trått under klimaforhandlingene i Nairobi i november, og det er fare for at det de ulike landene ikke finner fram nissedrakten i år også. I verste fall er det ingen ny avtale klar før dagens Kyoto-avtale går ut på dato i 2012. Skal det skje et større skifte internasjonalt, så må USA komme inn i varmen i for å få en klimaavtale. Selv om klimadebatten har tatt av i USA i år, så tror de fleste aktørene med at det må komme en ny president for at USA skal melde seg på. Og det skjer først om to år. http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2491484. © Dagsavisen Se webartikkelen på http://ret.nu/JJBlWa0b Farvel til 2006 Dagsavisen, 31.12.2006 04:07 Publisert på nett. Det har vært et godt år for mange nordmenn. Konfliktene og klimaendringene i verden har imidlertid gjort sterke inntrykk. Vi er i ferd med å forlate 2006. På kafé i Oslo sitter tre unge studenter og lufter tanker fra. Det har vært et godt år for mange nordmenn. Konfliktene og klimaendringene i verden har imidlertid gjort sterke inntrykk. Vi er i ferd med å forlate 2006. På kafé i Oslo sitter tre unge studenter og lufter tanker fra året som har gått. - Personlig syns jeg har livet vært godt her i Europa, men man registrerer jo selvsagt hendelsene ute i den store verden, forteller Hans Peter Arp fra Canada. En jul uten snø og klimaendringene bekymrer han stort. - Dessuten har det vært et år med religiøse spenninger og mange konflikter, for eksempel i Libanon og Sudan. Verdenssituasjonen forandrer seg hele tiden, sier kjæresten Helene Knævelsrud. - For ikke å snakke om i Irak, tilføyer Aud Jorunn Karlsen Hovda. Foruten de ovennevnte konfliktområdene er de enige om at Muhammad-karikaturene og klimaendringene er saker som vil bli husket fra år 2006. Stresset ned De tre snakker om et begivenhetsrikt år. Knævelsrud ser tilbake på påbegynte masterstudier i biokjemi i Sveits, mens Hovda har studert landskapsarkitektur på landbruksuniversitetet i Ås. Arp er lykkelig over gode resultater på sin doktorgrad i miljøkjemi og for endelig å ha introdusert sin kjære for foreldrene i Canada. - Vi forandrer oss vel hele tiden, men en stor endring for meg var da jeg i 2005 noterte i kalenderen min at jeg skulle stresse mindre i 2006. Det har jeg faktisk klart, smiler Knævelsrud til en nikkende kjæreste. Hun har også funnet ut at Norge er et ganske bra land, etter å ha bodd utenlands hele året. Stille protester Hovda hadde som mål å treffe nye mennesker i 2006, et mål hun sier seg fornøyd med å ha nådd. Roskilde-festivalen og UKA-festivalen i Ås står som høydepunkter. - Dessuten var jeg på studietur i Øst-Europa. Foruten det faglige fikk jeg mange nye inntrykk på den turen. Vi var i Ungarn da det var opprør og så flere mennesker som protesterte stille med fløyter eller flagg i gatene. Slike protester gjør like mye inntrykk som opptøyer, forteller Hovde. De tre studentene har høye forventninger til det nye året. Knævelsrud og Arp ønsker å reise til Tibet, mens Hovda vurderer å ta fjerdeåret utenlands. - Egentlig så venter jeg mest på 2008. Da får USA ny president og det politiske bildet uten Bush vil nok endre seg, avslutter Arp. http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2493095.ece © Dagsavisen Se webartikkelen på http://ret.nu/daKdQIDQ De årene det var så bratt Fredriksstad Blad, 31.12.2006 01:28 Publisert på nett. Velstandsøkningen bør innby til økt personlig medansvar, både i det nære og i møtet med de større utfordringene i vår tid, men vi bør også lytte til ekspertrådene om å nyte våre historisk gode kår. Velstandsøkningen bør innby til økt personlig medansvar, både i det nære og i møtet med de større utfordringene i vår tid, men vi bør også lytte til ekspertrådene om å nyte våre historisk gode kår. (Arkivfoto: Nils Harald Ånstad) `Samtidig bør vi lytte til ekspertrådene om også å nyte våre historisk gode kår. Å dyrke bekymring og misnøye i utide er helseskadelig.` De årene det var så bratt Visse såkalte korreksjoner bør vi nok belage oss på i norsk økonomi i 2007. Men i det store og hele er det nesten ikke måte på den optimismen ekspertene drysser ned over avisspalter og fjernsynsskjermer etter et år som utropes til det beste noensinne for nordmenns privatøkonomi. Fortsatt viser pilene at det som bør øke øker og det som bør avta avtar; det være seg økonomisk vekst, oljepris, lønninger, arbeidsledighet, og det påstås at det store flertall heller ikke trenger å nære særlig bekymring for renten. Vi går nå inn i det fjerde året med vekst over trend, som økonomene sier. Pilene og statistikkurvene kan få en til å nynne på en utvidet versjon av en gammel Øystein Sunde-slager det var de årene det var så bratt. Og hva er det som forstyrrer bildet av vekst og ingen fare? I løpet av 2006 har utsiktene til hhv. den nye religionskrigen, en fugleinfluensa på linje med svartedauden, et nytt strømprissjokk og synlige klimaendringer i tur og orden vakt vår bekymring. Det sistnevnte kan nok kreve større endringer i vår livsstil og levemåte enn vi hittil har forestilt oss. For øvrig får vi trøste oss med at ikke alle onde varsler slår til. En undersøkelse gjengitt i Aftenposten viser ellers at de bekymringene som øker mest, foran et nytt år, har et tyngdepunkt i de nære ting: Mangel på tid til familien, egen helse, høyt arbeidspress. Og bekymringen for feil bruk av den tilmålte tid på jorden, øker i takt med inntekten. Dette gjelder altså forhold som den enkelte har visse muligheter til å påvirke, ved å fokusere på verdier som ligger bortenfor de bratte statistikkurvene. Vår vedvarende og bratte velstandsøkning bør avgjort innby til økt personlig medansvar, både i det nære og i møtet med de større utfordringene i vår tid. Men samtidig bør vi lytte til ekspertrådene om også å nyte våre historisk gode kår. Å dyrke bekymring og misnøye i utide er helseskadelig. Den ustoppelige professor Per Fugelli anbefaler å takke Vårherre, Ap og oljen for at de har gitt oss livet på et sølvfat. Her får vel hver og en sortere sine adressater. Men å gi rom også for takknemlighet i nyttårstidens ettertanke, er et råd verdt å ta med seg. Godt nytt år! © Fredriksstad Blad Se webartikkelen på http://ret.nu/tUsw4FSR Gå mot nord ODIN Utenriksdepartementet, 31.12.2006 01:07 Publisert på nett. Kronikk i avisa Nordlys lørdag 30. desember 2006 Ved utenriksminister Jonas Gahr Støre Jeg sitter i romjulen og skal skrive min siste kronikk i 2006, og jeg gleder meg over at den er til Nordlys som siste i rekken av Kronikk i avisa Nordlys lørdag 30. desember 2006 Ved utenriksminister Jonas Gahr Støre Jeg sitter i romjulen og skal skrive min siste kronikk i 2006, og jeg gleder meg over at den er til Nordlys som siste i rekken av avisas serie om Nordområene. Mange har spurt meg om hvilken sak som har gjort størst inntrykk i 2006. Jeg har tenkt og svart som ærlig er, at det er ikke lett å avgjøre. Så mange inntrykk, så mange mennesker, så mange spørsmål og så mange muligheter. Men jeg tror likevel at arbeidet med å få Nordområdene på det nasjonale og internasjonale kartet er den saken som har preget året sterkest. Det sier seg kanskje selv når regjeringen har pekt ut Nordområdene som vår viktigste strategiske utfordring. Men det er flere årsaker, og kanskje den viktigste er at Nordområdene innbyr til å skifte perspektiv, til å se en del av vårt land og våre nærområder på en ny måte. På mange av mine reiser har jeg gjort det til en vane å ta med meg kart over Nordområdene, vanlige kart som viser det nordligste av Europa sett fra sør, men også kart som endrer perspektiv, ved at det ser på resten av Europa fra nord; kart som for mange snur verden på hodet og gjør Nordområdene til sentrum. Sentrum i kartet - men også i oppmerksomheten - og det er gode årsaker til det; ressursene, fra fisken som vi skal forvalte for generasjoner, til oljen og gassen som åpner Barentshavet som en ny europeisk energiprovins. Klima- og miljøutfordringene som melder seg sterkere i nord enn kanskje noe annet sted på kloden. Forholdet til Russland som skal ta nye steg videre til et tett naboskap som utløser muligheter og ikke stenger dører. De store havområdene helt til Svalbard og nordover med økt ferdsel og trafikk der kyststaten skal leve opp til sitt ansvar. Vårt ansvar for urfolkene og deres tradisjoner og rettigheter. Mulighetene på land følger av alt dette: Barentsregionen som utvikler seg med nye prosjekter på kryss og tvers. Alle muligheter til bearbeiding og verdiskaping, det nye ordet bioprospektering som vi like gjerne kan lære oss utenat (det vil si utnyttelsen av genmaterialet i havet), nye oppdrettsmuligheter, nye industriprosjekter, mineraler, skogen, det arktiske landbruket. Og kulturen som gir livet uttrykk og kontraster. I Nordområdestrategien, som vi la fram i Tromsø 1. desember, understreker vi at kunnskap er selve navet i vår nasjonale satsing. Menneskene lever sine liv på land; det er først og fremst her vi skal ha visjoner og planer for skole, arbeid, kultur, forskning, reiseliv og samferdsel, i Norge og på tvers av grensene i nord. Ingen kan vedta at vi utnytter mulighetene, ingen enkelt budsjettpost vil løfte dem fram. Regjeringens metode har vært å legge til rette for nye partnerskap, små og store, mellom private og offentlige, stat, fylkeskommune, kommuner og mylderet av bedrifter, organisasjoner som utgjør veven i det sivile samfunnet. Resultatene kommer, skritt for skritt. For meg er det sosialdemokrati i praksis. Men kanskje er dette det viktigste; at vi åpner for å endre perspektiv. En i min familie fikk en bok om Columbus i gave på julaften. Jeg bladde i boka og tenkte på hva det betydde at samtiden den gang fant ut at verden var rund og ikke flat. For å bruke byråkratisk språk fra vår samtid: Det fikk ikke umiddelbare budsjettvirkninger. Men det endret historien. Det endret perspektivet på en grunnleggende måte. Det utløste menneskelig aktivitet og ferdsel ingen kunne ane. Kloden var innen rekkevidde, man falt ikke utenfor noen kant der ved verdens ende. Med all respekt, så er våre perspektiver noe mer beskjedne. Men likevel. Vi opplever at folk i nord griper mulighetene på en ny måte, at resten av Norge - lenger sør - også retter fokus mot Nordområdene. Og våre kart og tegninger har i 2006 gjort inntrykk i Stockholm, Brussel, Berlin, Paris, Madrid, Moskva, Washington D.C. og New Dehli. Jeg opplever at de som lyttet har hørt noe de ikke visste fra før. De har fått et perspektiv på hvorfor de enorme nordområdenes ressurser og sårbare natur berører også dem. - At en nøkkel til å forstå klimaendringen finnes her. Den tyske professoren som svarte at Nordområdene for ham begrenset seg til Schleswig-Holstein, nord i Tyskland, er ikke lenger ukjent med mulighetene lengst mot nord, kanskje kan vi se en kopling mellom vårt behov for forskningsskip og liknende europeiske behov? Med den indiske forskningsministeren kunne jeg gå dypere. Han hadde nylig vært i kunnskapsbyen Tromsø og India vurderer å etablere en forskningsstasjon på Svalbard. Under mitt besøk til New Dehli drøftet vi mulighetene for norsk-indisk samarbeid på klimaområdet, om rensing av gass og kull for klimagassen CO2. Dermed hadde Nordområdene brakt oss til kjernen av en av vår tids store utfordringer. Til sist: For Nordområdene må vi tørre å tenke langt i generasjoner. Noen slukket lyset da russerne ville bygge ut Sthokman-feltet uten utenlandsk deltakelse. Men å gjøre utbyggingen av Sthokmann til et være-eller-ikke-være for våre visjoner i nord, er perspektivløst. Nordområdenes strategiske verdi for hele Norge handler om noe langt mer enn ett felt der ute i havet.  Like fullt må vi være rustet for oppturer og nedturer. Vi står ved terskelen til utviklingen av Barentshavet som energiprovins. Høsten 2007 seiler det første LNG-skipet med gass fra Snøhvit til Maryland ved USAs østkyst. For første gang vil USA motta gass fra Nordområdene. Vi jobber videre med russerne, med vårt seige løp for å få en grense i havet, med vårt samarbeid om forvaltning av fisken og kamp mot tjuvfiske, med tiltak for å lette grensepasseringene, og med ideer for et tettere industrisamarbeid i det som kan få navnet Pomorsonen. Og vi skal utvikle dette området med verdens strengeste miljøkrav. Kort sagt; muligheter åpner seg når perspektivene endres. Vår ambisjon er å lede an i å endre dem. © Utenriksdepartementet Se webartikkelen på http://ret.nu/OCHV0UOI - LO gammeldags Aftenposten, 30.12.2006 20:40 Publisert på nett. - LO er preget av veldig gammeldags tenkning: Jo større rør og jo mer røyk, desto flere arbeidsplasser, sier SVs nestleder Audun Lysbakken (29). THOMAS SPENCE OLAV OLSEN SVs unge komet oppsummerer det første hele året i - LO er preget av veldig gammeldags tenkning: Jo større rør og jo mer røyk, desto flere arbeidsplasser, sier SVs nestleder Audun Lysbakken (29). THOMAS SPENCE OLAV OLSEN SVs unge komet oppsummerer det første hele året i regjering som vellykket. - Jeg er stolt av det vi har fått til. Jeg mener vi har klart å utvikle en ny måte å jobbe på som ikke passiviserer partiet når vi sitter i regjering. Jeg merker tydelig at latteren og harseleringen har stilnet, sier han. - Mange mener LO har for stor makt? - Det er ingen hemmelighet at LO har betydelig innflytelse, men det skal LO også ha. Men de overstyrer ikke noe som helst. Vi mener LO burde løsne på sine bånd til Ap og åpne seg mer for flere partier. I noen saker er SV nærmest LO. Det er en grunn til at jeg tror LO vil være tjent med å åpne seg. Industri foran miljø. - I miljøpolitikken står LO for noe helt annet og må helt klart tenke igjennom sin politikk. Dessverre er det slik at LO har satt industriutvikling foran miljø, og at LOs stemme har handlet om å slippe ut mest mulig røyk. Det er veldig trist. - Hadde LO tatt klimaendringen mer inn over seg, ville de sett at de går glipp av mye næringsutvikling og mange arbeidsplasser ved ikke å satse på miljø. - LO er preget av veldig gammeldags tenkning; jo større rør og jo mer røyk, jo flere arbeidsplasser. Men det er ikke alltid slik. Bioenergi og nye energiformer skaper mange nye arbeidsplasser. Sosialdemokratene i Sverige har en mye mer offensiv miljøpolitikk enn LO og Ap i Norge har, og har sett et stort potensial for næringsutvikling og sysselsetting, sier han. Juleagurken. I romjulen erklærte Bellonas Frederic Hauge `krig` mot SV, som han mener ikke lenger fortjener merkelappen miljøparti. - Utspillet fra Frederic oppfatter jeg litt som en juleagurk. Mitt inntrykk er at folk som er opptatt av miljø fortsatt ser at SV er det ledende miljøpartiet i Norge. Det bekymrer ikke meg at miljøbevegelsen er til stede på SVs møter og kommer med hatske utfall. - Men det blir mye lettere for Sp og Ap ikke å prioritere miljø hvis bevegelsen ikke er til stede på deres møter, og de føler seg sikre på at SV får skylden. Der tror jeg miljøbevegelsen har gjort en stor strategisk feil. Det handler ikke om å gråte for egen del, men å legge alt ansvar på et parti som fikk 8,8 prosent, er en strategisk bommert. - Er det mulig for SV å ligge i krig med støttespillere i lengden? - Jeg tror miljøbevegelsen ser at de kan kreve at vi slåss, men ikke at vi alltid vinner. Jeg er sikker på at klimasaken kommer som en ny og stor sak, og at 2007 kan bli den første miljøvalgkampen på mange år. - Er SV dømt til å sitte i regjering perioden ut? - Det har aldri vært prinsipp for oss å sitte i regjering. Jeg er helt sikker på at vi har klart vunnet mer enn vi har tapt. Så lenge det er sånn, er det klokt å fortsette i regjering. SV-ere er fornøyd med barnehagereform, at vi ikke deltar i amerikanernes krigføring i Afghanistan og sletting av u-landsgjelden. - Med et dårlig kommunevalg kommer kravene om å marsjere ut? - Vårt klare mål er å sitte ut perioden. Stemningen har snudd de siste månedene, og vi har fortsatt god tro på at vi skal gjøre et brukbart kommunevalg, sier Lysbakken, som stemte mot regjeringsdeltagelse på 1990-tallet før han snudde. - Grunnen er mange år med markedsliberalistisk utvikling, og stadig mer skjevfordeling mellom offentlig og privat forbruk. Vi var i ferd med å nå et skjebnetidspunkt for velferdsstaten. Den forrige Stoltenberg-regjeringen gjorde ingenting for å snu den utviklingen. Denne Regjeringen er et bredere prosjekt som ligger lenger til venstre. - Er vi kommet nærmere sosialismen det siste året? - For å komme nærmere må vi forsvare velferdsstaten, en sterk offentlig sektor og en egalitær fordeling mot nyliberalistene som vil rive det ned. Vi ønsker å styre samfunnsutviklingen som et alternativ til kapitalismen. Vi er kommet nærmere, selv om det er langt igjen. Du er nestleder. Når tar du over? - Vi i SV er republikanere, og har ingen arverekkefølge, ler han, og legger til: - Vi har en leder med enormt sterk oppslutning i partiet, og som kan sitte lenge. - Er du kandidat den dagen hun takker for seg? - Det er helt umulig å svare på. Jeg går ikke rundt med ambisjoner i magen om å gjøre noe annet enn det jeg gjør nå. Det er ingen selvfølge at jeg skal være heltidspolitiker i mange år fremover. Det er mange andre ting jeg har lyst til å gjøre. - Kan du hjelpe Martin Kolberg med å knekke Frp-koden? - De greier å lure folk til å tro at de kan få både massive skattelettelser og store påplussinger i velferdsstaten. Frps eneste vei til makt går via borgerlig samarbeid, som garantert vil bety at Frp aldri vil få gjennomslag for stor bruk av oljepenger, men vil få igjennom kutt i ulike deler av offentlige sektor. - Måten å knekke Frp-koden på er at Regjeringen legger seg til venstre, får frem motsetninger og lar politikken handle om fordeling og velferd - ikke om ansvarlighet og bruk av oljepenger, sier han. © Aftenposten Se webartikkelen på http://ret.nu/J9kKSktZ Nyttårsaften 2006 Fædrelandsvennen, 30.12.2006 11:35 Publisert på nett. DA BERLIN-MUREN falt i 1989, trodde vi det var begynnelsen på en ny tid i samarbeidets og fellesskapets ånd. I stedet reiser det seg nye murer. Rundt de spanske enklavene i Nord-Afrika bygges gjerder for å holdeDA BERLIN-MUREN falt i 1989, trodde vi det var begynnelsen på en ny tid i samarbeidets og fellesskapets ånd. I stedet reiser det seg nye murer. Rundt de spanske enklavene i Nord-Afrika bygges gjerder for å holde strømmen av afrikanere borte fra EU. Den amerikanske nasjonalgarden bygger gjerde langs grensen til Mexico for å stenge ute fattige mellom- og søramerikanere som vil skape seg en bedre fremtid i USA. Krigen mot terror opptar igjen oss og verden ved inngangen til et nytt år. Vil krigen spre seg til andre land i 2007? Eller kommer dialog og diplomati til å seire? En alvorlig følge av terrortrusselen er at muslimer er kommet i miskreditt i den vestlige verden. Mange må lide for de kriminelle handlingene et fåtall ekstremister utfører i Allahs navn. Slik kollektiv avstraffing bidrar ikke til forståelse og fred. I FORRIGE UKE ble to tankevekkende undersøkelser offentliggjort. Den ene nasjonal og den andre internasjonal. Midt i travle juleforberedelser og kjøpefest utløste ikke undersøkelsene den store debatten, men burde ha gjort det. For de handler begge om forholdet til minoriteter, og hvilke utfordringer vi står overfor med tanke på fremtiden vi er delaktige i å skape. Den ene undersøkelsen er Statistisk sentralbyrås om nordmenns holdninger. Resultatene er nedslående lesning. Vi er blitt mer skeptiske til innvandrere det siste året. Forskere er overrasket, for økonomiske oppgangstider pleier ikke gi slike utslag. Det er i nedgangstider fremmedskepsisen øker. Vi er dessverre ikke alene om å snu ryggen til andre. Det avdekker rapporten fra EUs overvåkningssenter for rasisme og fremmedhat. Senteret bruker uttrykket «islamfobi» om den europeiske skepsisen til muslimer. Forsterkes denne utviklingen, behøver en ikke ha profetiske evner for å forutsi at situasjonen kan bli eksplosiv. DET ER nyttårsaften i morgen. Ved inngangen til et nytt år er mange opptatt av global oppvarming og klimaendringer. Like viktig er det at vi tar et oppgjør med våre fordommer og tenker gjennom hvordan vi kan bidra til forståelse og fredelig sameksistens i vårt multikulturelle samfunn. © Fædrelandsvennen Se webartikkelen på http://ret.nu/Mie4Jx8 Isfront før polaråret Bergens Tidende, 30.12.2006 08:32 Publisert på nett. Tre professorer retter meget sterke beskyldninger mot Forskningsrådet etter avslag på pengestøtte til et internasjonalt klimaprosjekt. I mars går startskuddet for det internasjonale polaråret. Tre professorer retter meget sterke beskyldninger mot Forskningsrådet etter avslag på pengestøtte til et internasjonalt klimaprosjekt. I mars går startskuddet for det internasjonale polaråret. Regjeringen og Norges forskningsråd slår skikkelig på stortrommen og har utlyst forskningsmidler på tilsammen 400 millioner kroner. Også andre land bevilger enorme summer til det som blir tidenes løft for polarforskningen med hovedfokus på klimaendringer. Pengene er nå fordelt. Men to av Norges fremste forskningsinstitutter innen polarforskning - Nansensenteret i Bergen og Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen - har ikke fått en krone til sitt internasjonale storprosjekt. Forskningsrådet mener prosjektet ikke var godt nok. Instituttene sier de kan dokumentere at søknaden i realiteten ikke er faglig vurdert. Arktis smelter Instituttene søkte om tilsammen 139 millioner kroner til prosjektet «Climate of the Arctic and its role for Europe». Prosjektet er delt i åtte selvstendige underprosjekter, eller såkalte moduler. 14 norske, åtte russiske og 24 andre institutter deltar i prosjektet som har to hovedformål. For det første skulle de finne ut hvordan det store tilsiget av ferskvann fra smelting av Grønlandsisen, havisen og fra elvene i Sibir vil påvirke klimaet i Arktis. For det andre ville de kartlegge mer om de naturlige klimavariasjonene i Arktis for bedre å dokumentere hva som skyldes naturlige sykluser og hva som skyldes menneskeskapte klimaendringer. Men instituttene har altså ikke fått en krone. Direktør Ola M. Johannessen ved Nansensenteret, direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Helge Drange som er forskningsdirektør ved begge institutter mener de har avslørt alvorlige feil i saksbehandlingen. - Vår søknad har tydeligvis vært for stor og for vanskelig å håndtere for Forskningsrådet. I stedet for å gi den en vanlig faglig vurdering, er den bare avslått. De er tydeligvis blitt lamslått av omfanget, sier Drange. Kritikken De tre professorene er ikke nådige: I utlysningsteksten oppfordres søkere til å samle enkeltprosjekter i store programmer, men det understrekes at enkeltprosjektene (modulene) likevel vil bli vurdert hver for seg. - Dette er ikke gjort i vårt prosjekt, men for andre konkurrerende prosjekter. Vi har ikke fått noen forklaring overhode på hva som ikke holder mål i de enkelte prosjektene, sier Drange. Den evalueringen som er gjort er utført av personer uten faglige kvalifikasjoner. - De som har vurdert søknadene våre er uten kompetanse, erfaring og kunnskap. Vi nekter å godta at alle våre åtte delprosjekter bare er tull og tøys, sier Drange. Tildekking av fakta. - Forskningsrådet hevder vår søknad er vurdert av personer som i ettertid opplyser til oss at det ikke er sant. Forskningsrådets håndtering kan ikke forstås som annet enn et forsøk på tildekking av en utilstrekkelig saksbehandling, sier Drange. Dokumenterbar forskjellsbehandling. - Andre mindre søknader har fått evaluering av forskere med relevant bakgrunn, noe vi altså ikke har fått, sier Drange. Inhabilitet - To av tre internasjonale eksperter som vurderte søknaden og frarådet støtte, deltar selv i konkurrerende prosjekter som fikk støtte. Vi stiller spørsmål ved deres habilitet, sier Drange. Mistillit I en felles uttalelse fra de tre professorene, gjengitt i et leserbrev i BT i dag, heter det: «Alle kan gjøre feil, men det er en vesensforskjell mellom det å erkjenne og å tilsløre feil. Som eneste forskningsråd i Norge tildeler Forskningsrådet årlig 2,5 milliarder offentlige skattekroner. Dette medfører et stort krav til etterrettelighet og forsvarlig saksbehandling». De tre uttrykker etter dette direkte mistillit til Norges forskningsråd, og har klaget saken inn for rådets klageutvalg, som skal behandle saken i slutten av januar. Aftenposten/Bergens Tidende© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/fL0XYGWG Feberen stiger Sandefjords Blad, 30.12.2006 07:50 Publisert på nett. Julefeiringen går sin gang. Fra julaften til nyttår foregår det en prosess. Fra de for oss så hellige Betlehemsmarkene med stallen som sentrum, vendes sinnet tilbake til vår verden og vår tid, og til det som preger den. Julefeiringen går sin gang. Fra julaften til nyttår foregår det en prosess. Fra de for oss så hellige Betlehemsmarkene med stallen som sentrum, vendes sinnet tilbake til vår verden og vår tid, og til det som preger den. En uke etter julenatt spør vi: Hva vil det nye året bringe? Hva er utfordringene i vår verden nå? Slike tanker opptar også kirkelige ledere. Tanker kommer fra en bispestol. I år føles det som om bispestolen står ved siden av en sykeseng. I sengen ligger vår klode. Den har fått pasientstatus. Feberen stiger. Vi har ant det lenge. Vi har merket det mer enn noen gang i høst. Noe er galt. Temperaturkurven har samme form som kurver som angir CO2- innholdet i atmosfæren: De er stadig stigende. Tross forsøk på begrensninger i forurensende utslipp, så går det den gale veien. Diskusjonene om klimaendringene er menneskeskapte, er stort sett stilnet. Å fordele skyld for dette, er ikke så fruktbart. Men å peke på hvem som har ansvar, kan være med på å vise vei framover. Norge har ansvar. Norge har store CO2-utslipp. Vi er en betydelig oljenasjon som tjener mange penger på dette. Dem kan vi saktens trenge. For det blir dyrt å bøte på de skadevirkningene som klimaendringene gir. Været kan ikke kjøpes for penger. Men en videre naturfiendtlig utvikling kan stoppes med penger, penger investert i å utvikle ny renseteknologi, og til å utvikle nye fornybare, ikkeforurensende energikilder. Det beror på om vi vil. Vi må. Det er denne kloden vi har. Det er denne kloden vi skal overlate til barn og barnebarn. Ødelegger vi miljøet for å gi dem den trygghet penger på bok kan gi? Skal vi trygge de neste generasjoners framtid, må vi ta vare på miljøet. Hva er Kirkens ansvar i dette? Kirken har forvaltningsansvar. Kirken vil være med og støtte arbeidet for å stoppe den negative utviklingen. Vi vil være med og rope: `Det nytter!` Vi vil støtte alle gode krefter i denne saken og være med på å gi politikere mot til å treffe nødvendige tiltak. Jeg håper på og ber om at landet vårt kan bære fram en visjon om at det går an å ta tak i og løse vår tids mest påtrengende problematikk. Jeg tror vi alle ønsker at vår klode skal komme opp av sykesengen. Det haster med å få i gang behandlingen. Vi skylder kommende generasjoner å ta tak i dette, tak som monner. Godt nytt år! Biskop Laila Riksaasen Dahl I sengen ligger vår klode.© Sandefjords BladSe webartikkelen på http://ret.nu/pZRe5O8C Farvel 2006, velkommen 2007 Romsdals Budstikke, 30.12.2006 07:48 Publisert på nett. Inngang: I morgen skal vi feire overgangen til 2007. Farvel 2006, velkommen 2007 I morgen skal vi ønske hverandre et godt nytt år, og takke for det gamle. Vi i vårt distrikt har mye å takke for. Inngang: I morgen skal vi feire overgangen til 2007. Farvel 2006, velkommen 2007 I morgen skal vi ønske hverandre et godt nytt år, og takke for det gamle. Vi i vårt distrikt har mye å takke for. Romsdalsregionen hadde i 2006 et år med framgang, vekst og stort sett gode tider for de aller fleste av oss. Men vi lever også i svært utfordrende tider, med store omstillinger i samfunnet. 2006 ble preget av flere viktige saker i nyhetsbildet lokalt. Utbyggingen av Ormen Lange var og er nok den største. Over 3.000 mennesker arbeider på det meste ved gigantprosjektet på Nyhamna. Ringvirkningene lokalt er store. I oktober 2007 skal produksjonen starte. Utbyggingen av Ormen Lange har en klar link til en annen dominerende nyhetssak i året vi legger bak oss. Kraftsituasjonen i Midt-Norge er vanskelig, og i sommer ble det ropt varsku om strømkrise og skyhøge strømpriser. Det har heldigvis ikke slått til så langt. Sjukehussaka preget også nyhetsbildet lokalt. Fram til midt på sommeren tydet alt på at nye Molde sjukehus ville bli lagt til Hjelset. Men i midten av juni vedtok et samlet styre i Helse Nordmøre og Romsdal at sjukehuset skal bygges på Eikrem. Ingen annen sak har skapt så mye debatt i år. Debatt vil det bli neste år også. Men vi er overbevist om at alle gode krefter må forene seg i kampen for nye Molde sjukehus. Slik at innholdet ved det nye sjukehuset blir best mulig, for oss brukere og for de ansatte. Hva vil så 2007 å bringe? Vi har nevnt tre saker som preget 2006 og også vil prege 2007. Men det som kanskje var mest omtalt på tampen av 2006, vil garantert bli enda mer i fokus neste år. Klimaendringene kommer, slår forskerne fast, og mener det ikke er noen tvil om at vi nå ser menneskeskapte endringer i klimaet. Hva det vil bety for oss i åra framover er usikkert. Men vi trenger ingen spåkule for å se at diskusjonen om klimaendringer og miljøvern vil stå høgt på dagsorden. Trolig øverst.© Romsdals BudstikkeSe webartikkelen på http://ret.nu/66h1BrtI Gjennombrudd for klimapolitikken Gudbrandsdølen Dagningen, 30.12.2006 07:28 Publisert på nett. Verden over har rapporter, utredninger og konklusjoner gjentatte ganger slått fast at menneskeskapt aktivitet påvirker klimautviklingen. For de fleste nasjoner og organisasjoner har dette for lengst etablert seg som enVerden over har rapporter, utredninger og konklusjoner gjentatte ganger slått fast at menneskeskapt aktivitet påvirker klimautviklingen. For de fleste nasjoner og organisasjoner har dette for lengst etablert seg som en sannhet. Bare ikke for de amerikanske myndigheter. Forstått som Bush-regjeringen i USA. Fra amerikanske fagmiljøer har det heller ikke manglet på erkjennelser - og advarsler. Det var derfor en milepæl da Bush-administrasjonen for noen dager siden erkjente at isbjørnen må settes på lista over truede dyrearter som følge av smelting av isen i Arktis. Enda viktigere: At utviklingen skyldes global oppvarming som følge av utslipp av CO2. Fra fagmiljøer omtales erkjennelsen som «et vannskille når det gjelder hvordan nasjonen forholder seg til klimaforandringer». Slik GD på lederplass tidligere i uka har omtalt, vil vi i løpet av få måneder få rapporter fra FNs klimapanel som enda tydeligere vil påpeke hvilke konsekvenser vi kan vente oss av klimautviklingen. Med de amerikanske myndigheters erkjennelser på plass må det være lov å håpe på en helt annen kraft i klimaarbeidet - fra FNs side og fra de mange organisasjoner og miljøer som nå setter et stadig mer kritisk søkelys på årsakene til den menneskeskapte klimautviklingen. Historien om hvordan isbjørnen i økende grad er en truet dyreart, viser i all enkelhet hvilke formidable utfordringer vi står overfor. Når 60.000 km2 isområder smelter hvert år - et areal som tilsvarer størrelsen på Sveits - gir det i alle fall en liten pekepinn på at vi er inne i en dramatisk utvikling. Særlig om en slik utvikling varer ved over flere år. På snaut 50 år har mengden av drivhusgassen CO2 i atmosfæren økt med 30 prosent. I tillegg har også havområdene blitt påvirket. Det blir surere gjennom opptak av store mengder karbondioksid. Sammen med andre årsaker gir dette grunnlaget for det vi alle erfarer; en varmere og våtere, og dermed mer urolig værtype. Nasjonalt, som internasjonalt. Lite tyder derfor på at det vi har erfart av mer dramatisk vær vil bli annerledes i kommende år. Signalene blir tydeligere og mer dramatiske år for år. Selvsagt kan de menneskeskapte klimaendringer komme på toppen av mer naturlige klimaendringer. Det er likevel intet argument for ikke å arbeide globalt for en kursjustering av de mekanismene som forårsaker klimaendringer. Isbjørn-signalet fra Bush-administrasjonen kan derfor være et svært viktig bidrag til at FNs arbeid for en endret klimapolitikk virkelig skal få mer kraft i seg i 2007. Miljøpolitikk bør derfor ha potensial i seg både nasjonalt og internasjonalt til å bli en av de virkelig store merkesakene inn i det nye året. Det vil i så fall ikke være noe for tidlig. http://www.gd.no/meninger/leder/article2491751.ece© Gudbrandsdølen DagningenSe webartikkelen på http://ret.nu/GNNaCCDI 2007 kan bli enda varmere - og enda våtere Gudbrandsdølen Dagningen, 30.12.2006 07:28 Publisert på nett. 2007 vil med stor sannsynlighet føye seg inn i rekken av år med et stadig varmere klima i Norge. Værfenomenet El Nino i Stillehavet vil påvirke været mange steder på jorden første halvår, kanskje også i Norge.2007 vil med stor sannsynlighet føye seg inn i rekken av år med et stadig varmere klima i Norge. Værfenomenet El Nino i Stillehavet vil påvirke været mange steder på jorden første halvår, kanskje også i Norge. MOLDE: NTB har snakket med en klimaforsker og en værstatistiker om hva slags vær vi kan vente oss i 2007. Skråsikre kan de ikke være, men ut fra klimautviklingen og statistisk materiale over år fastslår værstatistiker Bernt Lie og klimaforsker Rasmus Benestad at sannsynligheten for temperaturer over normalen er stor. Benestad er nokså trygg på at første halvår blir varmere enn normalt. For resten av året er han mer usikker. - Klimaendringene er bare en av flere faktorer som påvirker været, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til NTB. Det er verre å si noe om nedbør og vinder enn om temperatur. Sannsynligheten for en fuktigere vinter, vår og høst er større som følge av klimaendringene, men det er store variasjoner fra år til år. Ut fra sesongvarselet blir det i alle fall varmere enn normalt så lenge vinteren varer, med temperaturer 1,5-3 grader over det normale. - Året som har gått føyer seg inn i en rekke av år med høyere temperaturer enn normalt. Også 2007 blir med stor sannsynlighet varmere enn normalt, rundt en grad varmere i første halvår, tror værstatistiker Bernt Lie. Han sier at været kom i ulage i 1987, som var det siste i Norge med en lavere årsmiddeltemperatur enn normalt. Siden har det statistiske materialet vist en klar retning: Det blir varmere og varmere i Norge. (©NTB) http://www.gd.no/nyheter/article2492536.ece© Gudbrandsdølen DagningenSe webartikkelen på http://ret.nu/UU3mbPjW Enn om vi reddet kloden Nationen, 30.12.2006 07:25 Publisert på nett. Nyttår er tiden for de gode forsetter, som å stumpe røyken og summere kalorier. Bra, det. Men det har skjedd noe i 2006, som gjør at vi må legge til et par nye løfter for 2007: Vi må love hverandre å redde kloden. Nyttår er tiden for de gode forsetter, som å stumpe røyken og summere kalorier. Bra, det. Men det har skjedd noe i 2006, som gjør at vi må legge til et par nye løfter for 2007: Vi må love hverandre å redde kloden. Jo da, jeg har forsynt meg grådig i året som gikk av medienes hyppige rapportering om global oppvarming, smeltende isbreer og stigende hav. Jeg har lånt øret til dem som sier at sommeren var for varm, høsten for mild og myk - slik skal det ikke være her nord. Og jeg merket meg Jens Stoltenbergs advarsel i årets romjulsintervju i NRK: Nå er også statsministeren vår bekymret for at vi ødelegger klima på kloden. Han har ikke snakket så mye om det før. I tillegg har jeg sett filmen «En ubehagelige sannhet», der tidligere visepresident i USA Al Gore viser oss hvor fryktelig galt det holder på å gå: Ørkener sprer seg, vannet stiger, uvær herjer. Om 50 år må verdenskartet tegnes om, fordi store deler av dagens landområder ligger under vann. Og hundrevis av millioner mennesker vil være drevet på flukt, fordi de ikke har verken mat, vann eller land. Hvis vi ikke gjør noe med det. Al Gore lyktes ikke med å bli president i USA i 2000. Siden har han som vant presidentvalget den gangen gjort verden til et stadig mindre trivelig sted å bo. Mens han som tapte, har reist over hele USA og fortalt amerikanerne at det ikke bare er umoralsk, men også uøkonomisk og dumt, å være verdens verstinger på miljøforurensing. Når verden ikke vil ha amerikanske biler lenger fordi de forurenser for mye, må selv amerikansk bilindustri forstå at det lønner seg å vri litt på rattet, i miljøvennlig retning. Al Gore reiser også utenfor USA med sitt budskap. Og forskningen bekrefter det filmen viser: Den uhyggelige utviklingen går fortere enn hva naturlige klimaendringer kan få skylden for. Og fortere enn livet på kloden tåler. Den ubehagelige sannhet er at vår sivilisasjon holder på å ta kverken på kloden. Vi vet mye om hva som truer framtiden på jorden. Men vi har etter hvert også fått mye kunnskap om hva som kan forhindre framtidige katastrofer. Og vi har gode grunner til å tro at det nytter. Industrien kan lage biler som ikke slipper ut mengder av karbondioksyd. I løpet av få år kan versting-bilene utfases til fordel for miljøvennlige kjøretøy. Vi kan videreutvikle fornybar energikilder. Og vi kan håndtere karbon i depoter. Med andre ord: Verden har de virkemidlene som skal til for å snu utviklingen i tide. Det finnes mer effektive metoder enn det gode norske rådet om å invitere en venn med i sparedusjen. Det er ikke bare Al Gore som i 2006 ga oss et spark bak, og et mål der foran som vi kan strekke oss etter. Her hjemme har Lavutslippsutvalget lagt fram sin rapport «Et klimavennlig Norge», som viser hvordan Norge kan redusere klimautslippene med to tredjedeler innen 2050. Utvalget har listet opp totalt 15 langsiktige tiltak innen transport, oppvarming, jordbruk og avfallshåndtering, prosessindustri, oljevirksomhet, elektrisitetsproduksjon og kraftdistribusjon. Alt sammen for å redusere vårt bidrag til den globale oppvarmingen. I tillegg beskriver rapporten grunnleggende tiltak innen klimainformasjon og teknologiutvikling. Hvis utvalgets råd blir fulgt, vil norske utslipp av klimagasser reduseres fra 54 millioner tonn CO2 i 2005 til 19 millioner tonn i 2050. Utvalgets råd bør følges. Som et av verdens rikeste land må vi ta bryet med å bidra. Siden 1990 har Norge økt utslippene av klimagasser med 10 prosent, mens målet i Kyoto-avtalen var en økning på én prosent. I samme periode har Sverige redusert sine utslipp med 5 prosent, og har som mål å gjøre seg oljeuavhengig innen 2020. I Storbritannia tok statsminister Tony Blair initiativ til Stern-rapporten, som viser at det lønner seg økonomisk å legge om kursen nå, i stedet for å vente. Senere blir det betydelig dyrere. Derfor har Blair erklært at landet skal kutte klimautslippene med 60-80 prosent innen 2050. Og Californias guvernør Arnold Schwarzenegger har mistet tålmodigheten med president Bush, og bestemt at delstaten skal oppfylle Kyoto-forpliktelsene på egen hånd. Andre stater har fulgt hans eksempel. Nyttårsforsettet for 2007 må være å vise verden at også Norge vil tak i et tak, så det monner. I sin nyttårstale kommer Stoltenberg helt sikkert til å gjenta sine bekymringer for miljøet og kloden. Men det er ikke nok å bekymre seg. Det er heller ikke nok å skryte av en avtale om CO2-håndtering ved norske gasskraftverk om åtte år. Statsminister Stoltenberg må vise handlekraft på langt flere miljøområder. Hans forgjenger vekket verden med Brundtland-rapporten. Politikerne er avhengig av å få velgerne med seg. Velgerne er avhengig av kunnskap for å vite hva de skal velge. Derfor er første skritt en grundig informasjonskampanje, slik Lavutslippsutvalget foreslår. Hvis vi kjenner klimautviklingens trusler, og vet hvilke konkrete klimapolitiske mål Norge må nå, vil de politikerne som tør, få folkets støtte. Skal vi tro Lavutslippsutvalgets og Statistisk sentralbyrås beregninger, vil det ikke være mer kostbart på sikt å leve i et miljøvennlig Norge. Det vil ikke engang gå særlig ut over våre muligheter til å leve det gode liv, slik vi er vant til. Utviklingen er avhengig av kollektive løsninger, at vi bruker moderne teknologi og kunnskap. Og av at det lønner seg å kjøpe miljøvennlig. 2006 har gitt oss grunn til å tro at det nytter. «Det finnes et stadium mellom fornektelse og fortvilelse», sier Al Gore. 2007 kan bli et vendepunkt, tiden er kommet for handling. Og kloden er det eneste hjemmet vi har. Godt nytt år! http://www.nationen.no/meninger/kommentar/article2491601.ece© NationenSe webartikkelen på http://ret.nu/yCmHeLDP Gjør det noe? Tja Hallingdølen, 30.12.2006 05:24 Publisert på nett. Jeg vil ta for meg en del synspunkter og påstander fra leserbrev de siste ukene angående global oppvarming og klimaendringer. Først til at vi ikke tilfører noe utover å forbrenne fossile kilder noe raskere enn deJeg vil ta for meg en del synspunkter og påstander fra leserbrev de siste ukene angående global oppvarming og klimaendringer. Først til at vi ikke tilfører noe utover å forbrenne fossile kilder noe raskere enn de uansett ville gjort. Vel, olje som befinner seg 2000 meter under havet, eller kull flere hundre meter inne i et fjell vil vel ikke akkurat brenne opp i en liten skogbrann. Og dessuten er «noe raskere» en aldri så liten underdrivelse. Det siste århundret har CO2-utslippene steget med 1200 %, og forbrenning av olje, kull og gass står nå for rundt 90 % av det totale utslippet. Deretter til påstanden om at varmen fra alle lysene våre bidrar vel så mye til oppvarmingen som CO2-utslippene. Dette bygger på en del misforståelser. For det første er det ikke selve oppvarmingen som er problemet, men at varmen fra jorda ikke slipper ut igjen. Litt forenklet kan vi si at atmosfæren absorberer noe av varmestrålingen fra jorda, og sender litt tilbake igjen. Og øker mengden CO2 i atmosfæren, øker også evnen til å absorbere varmestråling. For det andre er varmebidraget fra lyspærer og bilmotorer ubetydelig i den store sammenhengen. Energien fra sola som treffer jorda tilsvarer i snitt ca. 1000 watt per kvadratmeter. Og det inkluderer hav, fjell, ørken og tundra, så den totale energien vil tilsvare intet mindre enn 30 milliarder milliarder (ja, det var milliarder to ganger) 60 watts lyspærer! Grunnen til at man ikke hører mye om andre ting enn CO2-utslipp i klimadebatten er enkelt og greit fordi det er CO2-utslipp som utgjør den største faren for global oppvarming. Så til spørsmålet om det gjør noe. Det er et godt spørsmål, som det ikke finnes noe klart svar på. Varmere klima her i Norge er vel og bra, for dem som liker det. Jeg tviler på at de stakkars innbyggerne i for eksempel New Orleans vil være like fornøyd med enda større flommer enn den vi så etter orkanen Katrina i 2005. Rundt 200 millioner mennesker verden over vil kunne merke følgene av høyere havnivå og kraftigere stormer. Faarlund vil flytte alle disse til Grønland og Sibir. Dessverre vil det ta tid før disse landområdene vil bli beboelige, og mange millioner mennesker kan dø før vi kommer så langt. Er det en pris verdt å betale for å kunne dyrke fersken i Hardanger? Og tror du fremmedfiendtlige dansker og russere vil la Gud og hvermannsen flytte inn? Noen forskere mener også at oppvarmingen vil svekke Golfstrømmen, slik at det paradoksalt nok vil bli kaldere her i Norge. Vil du være like bråkjekk når gradestokken bikker under 60, og vi må banke på døra til våre gode venner i den tredje verden og høre om vi får slippe inn? Det hele koker ned til at den globale oppvarmingen, årsaker til den, og følger av den er ekstremt komplekse problemstillinger som ingen av oss kan håpe på å forstå fullt ut. Jeg mener at når det gjelder vår egen klode og fremtidige generasjoner er det lurt å ikke ta noen unødige sjanser, men heller være føre var. Og FN og UNESCO er enig med meg, i hvert fall på papiret. De sier at føre-var-prinsippet skal brukes «når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk uakseptabel skade som er vitenskapelig sannsynlig men usikker». Knut Erik Teigen, Sivilingeniørstudent energi og prosessteknikk Les meir om denne saka » Aprikosar i Hardanger eller Bergen under vatn? » Gjør det noe? » Gjør det noe?© HallingdølenSe webartikkelen på http://ret.nu/xGbMqbZS Snømangel i SUV City Hallingdølen, 30.12.2006 05:24 Publisert på nett. Geilo er kanskje landets flotteste vintersportssted, men dessverre preget av både snømangel, klimaendringer og en tiltakende bilisme. Romjulen 2006 har vært en god demonstrasjon av alt dette. Geilo er kanskje landets flotteste vintersportssted, men dessverre preget av både snømangel, klimaendringer og en tiltakende bilisme. Romjulen 2006 har vært en god demonstrasjon av alt dette. Nasjonen Norge er inne i sin verste forbruks og kjøpetid noensinne, mye verre enn på 80-tallet. Dette gir seg utslag i at folk, i utgangspunktet vanlige familiemennesker med ca. 2,3 barn og to gode inntekter ser sitt snitt til å kaste seg på en jappebølge som består i bl.a. kjøp av enorme monster SUVer. En SUV (sports utility vehicle) er opprinnelig et USA-fenomen vi har importert også til Norge. Vi har små SUVer som f.eks. Toyota RAV og Suzuki Ignis, og vi har monsterkjøretøyer med modellnavn som X5, Q7, XC 90, Cayenne, XC 70,samt en rekke andre også US-produserte biler. Disse bilene er kostbare, bruker veldig mye drivstoff, slipper ut veldig mye partikler og CO2, tar veldig mye plass og er lite sjarmerende utseendemessig. Det siste kan nok sees som en objektiv sannhet mer enn et subjektivt syn. Poenget mitt er følgende; Har politikerne i Hol, Gol og Hemsedal kommuner tenkt over at en styrket infrastruktur på transport både lokalt men også fra byene kanskje er nødvendig for å unngå enda flere SUVer som sakte slummer ned et vakkert fjell-landskap med sine sure utslipp og sin enorme fysiske tilstedeværelse. Dette er ikke et angrep på eiere av SUVer generelt, selv om jeg mistenker en god del av dem for ikke egentlig å trenge 50 centimeter bakkeklaring, 200-300 hk og 4x4 i hverdagen. I alle fall ikke nå når det snart ikke er noe vinter igjen. klimaendringer og handling i forhold til dette er også et lokalt ansvar. Jeg venter i spenning på en tilbakemelding fra styrende personer i de nevnte kommuner. Jan-Hugo Holten, Bergen© HallingdølenSe webartikkelen på http://ret.nu/YtSCLsfA Den grønne Julen Varden, 30.12.2006 05:22 Publisert på nett. Jeg husker det så godt. Det var julaften. Far og jeg skulle reise på besøk til onkel Hans. Det var barmark og vi skulle sykle. Vi hadde ikke bil den gang. Det regnet. Og det blåste. Nordavind fra alle retninger. Jeg husker det så godt. Det var julaften. Far og jeg skulle reise på besøk til onkel Hans. Det var barmark og vi skulle sykle. Vi hadde ikke bil den gang. Det regnet. Og det blåste. Nordavind fra alle retninger. Vi tråkket på så vannspruten stod. Det ble en våt og ufyselig opplevelse. Fy som det regnet og blåste. Ut ifra min barndoms dømmekraft jeg var bare 13 år er det mulig at jeg følte det verre enn det virkelig var. Men det var ingen hyggelig sykkeltur, også på en Julaften! Julaften i år var det ikke mye sne på bakken. Skiene kunne stå trygt parkert. Men tross alt, rimfrosten skape en hyggelig stemning. Nesten som den hvite julen vi alltid drømmer om. Det diskuteres og parlamenteres eller kanskje mest krangles om de forfredelige menneskeskapte klimaendringene. Disse som blant annet har gitt oss grønn jul i 2006. Men likevel, helt fra min spede ungdom det er noen år siden - har jeg aldri regnet med sikkert skiføre i marka i lavlandet før ut i januar. I min barndom ergret de grønne julene meg, og det har blitt noen etter hvert. Men med årene har jeg lært meg å ta det med alderens ro. Det skrikes opp om klimaendringer. Menneskeskapte klimaendringer. På 70-tallet var spådommen en kommende istid. Breene ville øke og dekke landet. Nå har `de lærde` funnet ut at isen vil smelte og føre til oversvømmelse. Det kan ikke diskuteres, men enkelt måles at klimaet endrer seg. Hva blir det til tro? Istid eller oversvømmelse? Det som er helt sikkert er at klimaet har alltid vært i endring gjennom hele Jordens livsløp. Det ville være alarmerende hvis klimaet plutselig skulle bli absolutt stabilt! Og hittil er det ikke lagt frem fnugg av bevis på at klimaendringene er menneskeskapte, Den grønne julen nå i år, er det noe nytt? Min sykkeltur på en Julaften som jeg som jeg har berettet om, den fant sted på en grønn Julaften i 1953! Med ønske om et Godt Nyttår Finn Eltorn Publisert: 30.12.2006 04:30© VardenSe webartikkelen på http://ret.nu/hYjMTfSG Klimaet avgjør Klassekampen, 30.12.2006 01:05 Publisert på nett. Knut Alfsen og Ådne Cappelen frykter snømangel mer enn lavkonjunktur. NØD: Klimaendringene vil få store økonomiske konsekvenser for jordens befolkning. Illustrasjonsfoto: Michael Kamber, UNICEF/SCANPIX Økonomisk leverKnut Alfsen og Ådne Cappelen frykter snømangel mer enn lavkonjunktur. NØD: Klimaendringene vil få store økonomiske konsekvenser for jordens befolkning. Illustrasjonsfoto: Michael Kamber, UNICEF/SCANPIX Økonomisk lever vi på den grønne gren, sier forskningssjef i Statistisk Sentralbyrå, Ådne Cappelen, til Klassekampen. Det er nesten så en må gni seg i øynene. Men alt handler ikke om børs og konjunkturer snømangelen er alvorlig, mener han. Skal man bygge hus i strandsonen, må man huske at vannstanden kan øke betraktelig de neste årene. Verre er det at de klimaendringene vi nå er vitne til, vil medføre store folkevandringer, og vi er nødt til å begynne å tenke på hvordan vi skal håndtere en situasjon hvor hundretusener av klimaflyktninger banker på døra vår fordi deres livsgrunnlag er borte. Cappelen får støtte av Knut Alfsen, som er forskningssjef i Gruppen for Petroleum og miljøøkonomi, også ved Statistisk Sentralbyrå i Oslo. Han mener vi er i en paradoksal situasjon. Verst for de fattige Nå vet vi faktisk hva utslipp av klimagasser fører med seg. Vi vet hvilke konsekvenser det har, og vi vet hva som skal til for å gjøre noe med det. I tillegg er vi rike nok til å foreta viktige grep, men dessverre klarer vi ikke å se de store samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene klimaendringene skaper. Som sin kollega, er Alfsen mest bekymret for de fattigste landene. Norge er på mange måter et robust land. For det første er vi rike, slik at vi kan takle enkelte store utfordringer. For det andre er vi vant til dårlig vær, så effekten i Norge vil isolert sett bli moderat. Den store trusselen ligger i den sosiale uroen som vil oppstå i de fattige landene. Slik det er nå, dømmer rike lands utslipp fattige land til fortsatt fattigdom. Det er ikke bærekraftig i det lange løp, og vi vil oppleve et massivt immigrasjonspress med mindre vi klarer å gjennomføre tiltak for å begrense utslippene til et minimum. Hvor kan vi finne løsninger? Jeg mener den eneste brukbare løsningen finnes i massiv investering, utvikling og implementering av klimavennlig teknologi. Det viktigste vi kan gjøre her i Norge, er å finne en nisje hvor vi kan bidra, og jeg tror denne nisjen kan ligge i rensing og lagring av CO2. Derfor hilser jeg velkommen regjeringens satsing på dette. Teknologiutvikling Men samtidig ser det ut til at det private forbruket vil øke ytterligere neste år. Dette kan da nødig være bra for klimaet? Økt forbruk er ikke klimavennlig. Samtidig er jeg opptatt av at vi er nødt til å se nærmere på problemets skala. For å komme klimaendringene til livs, må vi redusere utslippene våre med to tredeler. Da er jeg redd at det ikke er nok at enkeltpersoner reduserer bilbruken, og derfor mener jeg også at det er desto viktigere med teknologiutvikling. I Klassekampen i går uttalte Eivind Stø, som er forskningssjef ved Statens institutt for forbruksforskning, at folks holdninger til miljøet går i riktig retning, men at de store politiske grepene ikke er på plass. Dette er en analyse Alfsen slutter seg til. Vi som har jobbet med dette i noen tiår, tenderer til å være pessimistiske. Om noen år vil vi kanskje se at Stern-rapporten eller Al Gores film hadde positive effekter, men foreløpig er det ingen endring å observere, uttaler han. Mangelen på tiltak forklarer han med den erfaringen mange småbarnsforeldre gjør seg når de møter opp til dugnad i barnehagen: Det er ikke noe gøy når det er noen få som møter opp, mens flertallet sniker seg unna. Da blir man demotivert. Og dette er situasjonen per i dag, globalt sett. Det som er ille, er at jo lenger vi venter med å få på plass de mest effektive tiltakene, jo dyrere blir de å sette i kraft: Når du skal bygge bolig, er det ikke i utgangspunktet så mye dyrere å sette opp et miljøvennlig bygg. Derimot blir det fort veldig dyrt å bygge om igjen huset etter en stund.© KlassekampenSe webartikkelen på http://ret.nu/dPko45tI Den utfordrende miljøkrisen Aftenposten, 30.12.2006 00:10 Publisert på nett. UROEN ØKER. Det skjer noe med troen på fremtiden når frykten vokser for at Jordens klima forverres her og nå. Men kommer vi videre med effektive tiltak i det nye året? NILS MORTEN UDGAARD, Utenriksredaktør DET ER IKKEUROEN ØKER. Det skjer noe med troen på fremtiden når frykten vokser for at Jordens klima forverres her og nå. Men kommer vi videre med effektive tiltak i det nye året? NILS MORTEN UDGAARD, Utenriksredaktør DET ER IKKE MANGE mennesker hittil som har kunnet se jordkloden utenfra, men når astronautene får spørsmål om hva som har gjort spesielt inntrykk på dem, da er det mange som svarer at det er å se hvor liten og tynn atmosfæren rundt planeten Jorden egentlig er. Utenfor ser de et verdensrom fylt av tomhet. Når vår gammeldagse vinter uteblir, og titusenvis av nordmenn flyr flokkevis til grønne strender ved nyttårstider, da både illustrerer vi forandringene og er med på å påskynde dem. Vår tradisjonelle politikk ble ikke laget for å håndtere globale miljøspørsmål. Nå testes for første gang menneskenes evne til å handle på vegne av en enkelt klode. Det vi har sett i året som gikk, er at folkeopinionen forandrer seg, sterkest der demokratiet er mest rotfestet - i Europa og i USA - men også hos andre. I Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland mente 86 prosent av befolkningen i høst at menneskelig virksomhet har bidratt til klimaendringer, og hele 45 prosent trodde at disse endringene ville være en trussel mot dem selv og deres familier - i deres egen levetid. Stor bekymring i Japan. Her ser vi konturene av en global konsensus, for også i land som Japan, India, Kina og USA er det nå et flertall som er enten `meget` eller `en god del` bekymret over den globale oppvarmingen. Øverst ligger Japan med vel 90 prosents oppslutning, og nederst amerikanerne, med litt over 50 prosents støtte. Dette er vel og bra, og gjenspeiler en voksende enighet blant forskerne om at vi selv er med på å produsere et annet klima, og det bokstavelig talt - for verdens samlede økonomiske vekst har aldri vært større enn i de siste fem årene. Alle kurver peker oppover. FNs miljøkonferanse i Nairobi i november ble bare enig om å fortsette sitt arbeid, og sikte mot en ny Kyoto-konvensjon mot utslipp av klimagasser når den gamle utløper i 2012. U-landene godtar ikke at de rike `trekker stigen opp etter seg` og nekter andre den industrielle utvikling som de selv har vært igjennom. Lyspunktene i et mørkt bilde finner vi om vi ser litt nøyere på hva som beveger seg på nivået under den store politikken. Kina blir seg mer og mer bevisst sine store miljøsynder; de slår tilbake på landet selv. Da Beijing i høst var stedet for et toppmøte med afrikanske ledere, ble flere hundre tusen biler tatt ut av trafikken - for at hovedstadens forurensning skulle dempes i noen dager. Men politisk viktigere er det at Kina er villig til å snakke ganske åpent om miljøproblemene. EU - drivkraft med problemer. På regjeringsnivå er EU-landene i dag drivkraften i miljøarbeidet - og de satser sterkt på samarbeid med Kina om utvikling av renseteknologi, særlig for hovedforurenseren CO2 - kulldioksid. Utspill kommer på løpende bånd fra EU-kommisjonen. Den har to dagsordener: Å dempe utslipp og øke egen energitrygghet. Derfor vil EU satse sterkt på kull, og `rense bort` CO2. En rød tråd i EU i dag er energisparing gjennom avansert teknologi. Her er det fremdeles mye å hente - men alle vet også at det ikke er mulig å `vedta oppfinnelser` politisk, slik Norge vil med sitt gasskraftverk. Samtidig husker verden at USA `vedtok` å sende et menneske til månen - og fikk det til! I tillegg har EU i høst, i takt med voksende miljøbekymring, for alvor begynt å drøfte bruk av sine politiske muskler som verdens ledende handelsmakt, for å presse igjennom miljøtiltak internasjonalt. Andre lands fly til EU skal telle med i Kyoto-kvotene for utslipp. USA svarer at dette er ulovlig. Og handelsproteksjonisme lurer like rundt hjørnet når Paris antyder spesielle avgifter på varer, også matvarer, som kommer lange veier, for eksempel fra Australia. Her er det nok endel å hente, for det er regnet ut at ingrediensene i et typisk måltid i London har reist gjennomsnittlig 3000 kilometer før de lander på tallerkenen! USA - verst og viktigst. Verdens største forurenser er USA. Der har presidenter fra to partier sagt nei til Kyoto, og president George W. Bush har lenge pleiet en anti-miljøprofil. Men høstens mellomvalg har bragt tilhengere av strengere miljøtiltak inn på nøkkelpostene i Kongressen, og skjøvet motstandere ut. Selv en republikaner som Arnold Schwarzenegger, guvernør i California, har snudd og vendt ryggen til Bush - selv om vi ikke bør bli altfor imponert når han utstyrer et av sine fire private militærkjøretøyer for `alternativt drivstoff`. I år har California som den første delstaten vedtatt sitt eget Kyoto-program - utslipp ned en fjerdedel innen 2020. Ordføreren i Seattle har gjort det samme, og 279 andre byer har sluttet seg til. Andre delstater følger opp; New Jersey i øst vedtar at 22,5 prosent av energibruken i 2021 skal være fornybar energi. Samtidig går store delstater og byer (California, staten og byen New York, Washington, Baltimore) til sak i USAs høyesterett for å kreve skarpere føderale miljøtiltak, med `bildelstaten` Michigan og `oljedelstatene` Texas og Alaska som motpart. Det er kommet ny bevegelse inn i miljøsaken. Vi vet hvor ille det gikk for det gamle sovjet-diktaturet. Nå er det grunnplan-demokratiet som presser frem en nytenkning, hjulpet av mange globaliserte firmaer - General Electric, Shell og andre - som knesetter sine avanserte løsninger (`best practice`) over hele verden. Bildet er ikke bare dystert. Men det haster, når polarisen smelter foran våre øyne. USA er også her `den uunnværlige nasjonen`. FNs avtroppende generalsekretær Kofi Annan så det riktig, da han tidligere denne måneden sa at `ingen av våre globale institusjoner kan oppnå mye når De forente stater holder seg utenfor. Men når de engasjerer seg, da setter bare himmelen en grense for hva vi kan oppnå`.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/yFjUUvMH Nyttårsfeiring i håpets tegn Sarpsborg Arbeiderblad, 30.12.2006 00:09 Publisert på nett. Når man nok en gang ved et nyttårsskifte skal gjøre opp status for året som har gått, må man konstatere at det igjen er kontrastene som preger bildet. Kontraster er det først og fremst mellom ufred og nød i store delerNår man nok en gang ved et nyttårsskifte skal gjøre opp status for året som har gått, må man konstatere at det igjen er kontrastene som preger bildet. Kontraster er det først og fremst mellom ufred og nød i store deler av verden, og den idyll og overflod vi lever i hos oss. Året som har gått, er i liten grad brukt til å minske forskjellene. Samtidig har vår selvopptatthet kanskje aldri vært større enn nå. I forhold til mange av de store konfliktene og tragediene føler de fleste av oss en maktesløshet. Det kan være vanskelig å se hva vi kan bidra med i forhold til krigen i Irak, Midtøstenkonflikten, tragedien i Darfur eller den nye krigen mellom Somalia og Etiopia. Det verste som kan skje er imidlertid at vi blir selvgode og likegyldige. Bevissthet og deltakelse i valg og debatter, også om de mer fjerntliggende problemene, bør i alle fall være viktige sider av dagliglivet vårt. På lang sikt er det gjennom det påvirkningsmulighetene finnes. Selv om fartshumper og dårlig asfaltdekke er bagateller i den store sammenhengen, er det nødvendig at vi også er opptatt av de nære tingene. Prioriteringene lokale politikere skal foreta, betyr mye for at vi skal ha et godt samfunn å bo i. For mange vil de valgene de foretar, ha store konsekvenser. Blant annet for dem som trenger hjemmehjelp eller for dem som ikke kan få sitt eget rom på sykehjemmet, men må bo på dobbeltrom. I året vi nå straks går inn i er det forhåpninger om at politikerne skal få mer handlefrihet enn noen gang. Kommuneøkonomien er blitt vesentlig bedre etter mange år med kutt og omstilling. Hva politikernes handlefrihet skal brukes til, er det imidlertid opp til oss å påvirke. Det kan vi gjøre gjennom engasjement i enkeltsaker og deltakelse i valget neste år. Uten slik deltakelse har vi mindre rett til å klage og syte. Noen av de globale problemene merker vi også i det små. Det har vi gjort denne jula. Den har vært grønn og ikke hvit, slik vi helst ønsker. I seg selv er ikke det noe nytt. Denne gangen er det imidlertid ikke tvil om at det er et resultat av mer varige klimaendringer. De kan være alvorlige hvis ikke mottiltak settes inn. Det som gir håp i denne sammenhengen, er imidlertid at det er en utvikling vi har muligheter til å gjøre noe med hver enkelt av oss. Vi kan ved mer bevisste valg i hverdagen, påvirke utviklingen i positiv retning. Selv om mye det siste året kan se ut til å ha gått fra galt til verre, bør det være håp om bedring som preger både julefeiringen og nyttårsfeiringen. Det er det håpet som inneholder kimen til bedre løsninger, enten det er de små sakene hos oss eller de store konfliktene ute. I så måte har vi igjen fått et bitte lite glimt av håp denne jula i Midtøsten. Palestinernes president Mahmoud Abbas og den israelske statsministeren Ehud Olmert møttes like før jul og snakker igjen sammen. La det være et symbol på at man aldri skal gi opp håpet. Med det ønsker vi våre lesere et riktig godt og fredfullt nytt år. http://www.sa.no/lokale_nyheter/sa-mener/article2492600.ece© Sarpsborg ArbeiderbladSe webartikkelen på http://ret.nu/H9TUuD9U Gigantisk ishylle kollapset i Arktis Dagbladet, 29.12.2006 18:02 Publisert på nett. I DET IKKE LENGER FULLT SÅ KALDE NORD: Ishylla Ayles Ice Shelf har løsna. Illustrasjon: US Geologigal Survey FAKTA l Dannet ny is-øy i rekordfart utenfor Canada. ANNE MARTE BLINDHEIM Fredag 29.12.2006, (Dagbladet.no):I DET IKKE LENGER FULLT SÅ KALDE NORD: Ishylla Ayles Ice Shelf har løsna. Illustrasjon: US Geologigal Survey FAKTA l Dannet ny is-øy i rekordfart utenfor Canada. ANNE MARTE BLINDHEIM Fredag 29.12.2006, (Dagbladet.no): Ishylla Ayles Ice Shelf i den arktiske delen av Canada har kollapset og dannet en ny isøy. Forskere kaller hendelsen dramatisk. Ismassene brøt seg løs fra kysten av tidlig om ettermiddagen 13. august i fjor, men det er først nå at forskerne har oppdaget det som skjedde i det fjerne isødet, 800 kilometer sør for Nordpolen. . Forsker Laurie Weir ved la først merke til landskapsendringen da hun så over satellittbilder fra 2005. Senere har det vist seg at kollapsen faktisk var så kraftig at jordskjelvmonitorer 250 kilometer unna plukket opp signalene. Noe av det mest oppsiktsvekkende, er hvor fort det hele skjedde. Kollapsen skjedde i løpet av en time, og etter noen dager hadde den nye isøya flyttet seg 50 kilometer vestover. Den frøs fast i sjøisen tidlig i fjor vinter. - Urovekkende Arktis-ekspert ved Laval University i Quebec, besøkte den nye isøya nylig og kunne nesten ikke tro det han så. - Dette er en dramatisk og urovekkende hendelse. Vi mister betydelige deler av den kanadiske delen av Arktis som har vært her i tusener av år, sier han til AP. Gjennom de ti årene han har jobbet i regionen, har Vincent aldri opplevd et så stort og plutselig tap av sjøis. Forskerne kaller iskollapsen den største begivenheten av sitt slag i Canada på 30 år. De mener at varmere temperaturer spiller en stor rolle. - Dette henger sammen med klimaendringer. Vi vet enda ikke hele årsaken, men varmere temperaturer spiller definitivt en stor rolle, sier Vincent. Den opprinnelige ishylla var 66 kvadratmeter stor, og en av seks store ishyller i den kanadiske delen av Arktis. Ishyllene i dag er 90 prosent mindre enn de var da de først ble oppdaget for hundre år siden. De kanadiske ishyllene består av opptil 3000 år gammel is. Ishyllene flyter på sjøen, men er forbundet med land. Polforsker Derek Mueller i samme team som Warwick Vincent, sier at ishyllene blir svakere og svakere etter som temperaturen stiger. Han besøkte i 2002, da den delte seg. - Vi mister ishyllene våre. Dette er et trekk ved landskapet vårt som står i fare for å forsvinne helt. I et globalt perspektiv har Antarktis mange ishyller som er større enn denne, men dette er indikatorer på klimaendringer, sier han. Kan løsne til våren Med vårløsningen kommer enda en bekymring. Varmere vær kan løsne ishylla igjen, og den kan komme til å drive sørover til. - I løpet av de neste årene, kan denne isøya drive inn i mye brukte sjøfartsruter. Det foregår mye innenfor olje og gass i denne regionen, så vi må overvåke posisjonen til ishylla de neste årene, mener Weir. . Forskerne har at isen i Arktis smelter fortere, men først i vinter, med usedvanlig høye temperaturer både og, har klimaendringer blitt et hett tema. Emneord (TAGS): TIPS EN VENN Tips på mobil Send gratis tips til mobiltelefon.© DagbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/MrayWtSc Vinteren blir varm og våt Sunnmørsposten, 29.12.2006 15:39 Publisert på nett. Vi har hatt en rekordvarm høst og sesongvarselet for vinteren viser at vi også går mot en mild vinter. På Nordvestlandet vil temperaturene ligge en til to grader over normalen. - Nå skjønner folk at noe må gjøres medVi har hatt en rekordvarm høst og sesongvarselet for vinteren viser at vi også går mot en mild vinter. På Nordvestlandet vil temperaturene ligge en til to grader over normalen. - Nå skjønner folk at noe må gjøres med klimaforandringene, sier Øystein Solevåg i Naturvernforbundet. Fredag mottok Vêrvarslinga på Vestlandet sesongvarselet som varsler været for de neste tre månedene. For de som hadde håpt at snøen endelig skulle komme ser det mørkt ut. - Varselet viser at temperaturene vil ligge én grad over normalen på kysten og to grader over normalen i indre strøk, forteller meteorologisk konsulent ved Vervarslinga, Magnus Anglevik. Han forteller at normaltemperaturen for eksempelvis Ålesund i januar ligger på pluss 1,3 grader, for mars på pluss 1,5 og for mars på pluss 2,5. I år forventes det altså at temperaturene blir høyere enn dette. - Slår dette til vil det holde seg mildt, utsiktene for snø er altså ikke de beste, understreker Anglevik. Mye nedbør Nedbør skal det likevel bli nok av, om varselet viser seg å stemme. - Mildt vær fører gjerne med seg mye nedbør. I de tre neste månedene ventes det i stor grad sør- og sørvestlilge vinder, noe som fører med seg fuktig luft. Det ser med andre ord ut til å bli en mild og våt vinter for Nordvestlandet sin del, sier Anglevik. Saklig Øystein Solevåg, som sitter i styret i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, mener den milde vinteren bekrefter det klimaforskere har sagt lenge. - Det forskerne har sagt er at det nå er større sannsynlighet for at vi vil oppleve slike milde vintre. Været varierer naturlig fra år til år, og verken vi i Naturvernforbundet eller klimaforskerne sier at vi heretter kun får milde vintre, men sannsynligheten for at det blir mildt er større enn før, sier han. Personlig har ikke Solevåg mye til overs for den milde og våte vinteren, men på sett og vis ser han fordeler med at været er slik. - Den milde høsten og vinteren vi har hatt over hele Norge i år har bidrattt til å forandre klilmadebatten. Vi har fått en mer saklig debatt der vi ikke lenger diskuterer OM klimaendringene finnes, men HVA vi kan gjøre med dem, sier Solevåg. Varmere og våtere Han tror vi også i årene framover vil få snørike vintre på Vestlandet. Likevel er han sikker på at den generelle tendensen er varmere og våtere vær. - Dette får både politikere og andre til å innse at noe må gjøres. Jeg håper nå at folk setter krav til politikerne - blant annet til at de ikke skal godkjenne bygging av gasskraftverk uten CO2-håndtering, sier Solevåg.© SunnmørspostenSe webartikkelen på http://ret{exampleblock/eRNmmppJ Dette skjer i 2007 - sannsynligvis Oslopuls, 29.12.2006 14:15 Publisert på nett. ERIK GULBRANDSEN CORNELIA KRISTIANSEN Oppdatert: JANUAR Året 2- 007 døpes James Bond -året. Brann, Sandefjord og Lyn sparker sine trenere. - Det gikk så bra for dem som sparket trenerne i fjor. ERIK GULBRANDSEN CORNELIA KRISTIANSEN Oppdatert: JANUAR Året 2- 007 døpes James Bond -året. Brann, Sandefjord og Lyn sparker sine trenere. - Det gikk så bra for dem som sparket trenerne i fjor. Vi tør ikke satse på å ikke sparke vår trener før sesongstart, sier Brann-direktør Bjørn Dahl. Munch-museet setter stadig nye besøksrekorder. - Når folk står i kø for å se noen skadede bilder, må vi selvsagt foreta oss noe. I februar skal vi ødelegge to nye bilder, forteller museumsleder ngebjørg Ydstie. FEBRUAR Première på filmen `Ufo`. Etter suksessene med`Uno`og `Uro`, har Norsk Filmfond gitt 300 millioner kroner i støtte til filmen `Ufo`. Anders Baasmo Christiansen skal spille den tøffe vekteren Martin som drømmer om å spille på det norske curlinglandslaget.`En film om sex, stones og rock'n'roll` - heter det i pressemeldingen. Gerd-Liv Valla krever at det blir satt opp en statue av henne utenfor slottet. - Jeg er tross alt Norges mektigste kvinne, sier hun beskjedent. MARS Dagbladet på vei mot konkurs - sexannonsene er tilbake i avisen. - Det har ikke noe med penger å gjøre, men er kun et tilbud til de som er enslige og trenger hygge i en ellers grå hverdag. Vi skal speile virkeligheten, og dette er en del av den. Vi kommer alltid først!`, sier en kilde i Dagbladet. Tre ulike forfattere som alltid har vært hemmelig forelsket i Bertine Zetlitz skriver bok hvor hun myrdes av en jeg-person, kun med det formål å få komme til samme talkshow som heltinnen. Vebjørn Sand foreslår at den forhatte statuen av kong Olav kan plasseres oppe på hans Leonardo Da Vinci -bro i Ås kommune. `La oss forene tre mestere`, foreslår Sand. APRIL `70-tallsbrillene er tilbake`, melder bladet Henne. - Vi må jo finne på et eller annet å skrive i bladet, men jeg trodde aldri folk ville kjøpe brillene. Jeg var på fjellet i påsken, og du ser jo knapt fjeset til folk, sier en av bladets `moteeksperter`. Eli Hagen blir VGs nye litteraturanmelder. `En ære, men ikke særlig overraskende`, uttaler fru Hagen. `Alle fly står på bakken - ny streik`. Flyvelederne er misfornøyd med at ikke alle flyveledere i landet har egen kantine oppe i flytårnet. - Vi vil ha minst tre forskjellige varmretter å velge mellom, sier aksjonslederen. MAI `13 russ lagt i jern etter ny kakeskandale`, skriver Aftenposten. Finansminister Kristin Halvorsen vil ikke uttale seg om de nye kremangrepene, og sier bare i en kort kommentar; `Vi bør innføre dødsstraff`. Det regner i Oslo. `Ekstremværet når nye høyder - det regner på sommeren`, melder meteorologene. - Oslo står under vann om få år, legger Kristen Gislefoss til. VG lover sol resten av sommeren - og de neste 50 sommere. Boligprisene øker med 20 prosent og ungdom i etableringsfasen flytter i hopetall til Nittedal og Bjørndal. På Grønlands torgs nyetablerte avdeling av Champagneria møtes de nyrike eiendomsmeglerne hver fredag til lunsj. JUNI Det er sol i Oslo og over 20 grader. - Vi snakker ikke bare om små klimaendringer, men store, varige klimaendringer. Oslo er snart en ørken, melder MI. Biografien om Jonas Gahr Støre, `Alene på toppen`, kommer ut. Flyvelederne streiker i streiken. `Vi kjeder oss, og har bestemt oss for å komme tilbake til jobb - uten å jobbe`. Under Hovefestivalen holder de lokale frikirkene store demonstrasjoner i Arendal sentrum, etter en 120 Day s-opptreden hvor guttene iført bondageinspirerte klær og lenker fremfører sin nyskrevne `God is dead, long live Marquis de Sade`. - Kunne ikke umoralen bare holdt seg i Kristiansand, sukker en av initiativtagerne. JULI Styret i Quartfestivalen går for avvikling etter at Meat Loaf avslutter sistedagen for en håndfull lokale Marion Ravn -fans. ClubQuart kommer imidlertid til å overleve, og rendyrkes som hvitvin og champagnefestival til neste år. - Det gjør ikke noe, vi kom oss jo aldri ut på Odderøya uansett, uttaler stamgjester fra Oslo vest. Tour de France legges ned for godt etter at ny og sikrere teknologi innføres, og annenhver utøver tester positivt. Thor Hushovd flytter hjem til Grimstad og blir æresborger på livstid. Siste Harry Potter-boken, `Harry Potter and the Deathly Hallows`, kommer. Som mange fryktet, dør Harry selv i det siste kapitlet. Det blir erklært landesorg i en dag over hele verden. AUGUST Aylar og Aune Sand annonserer at de skal forloves. `Aune er min Ingmar`, sier Aylar. Vebjørn Sand tilbyr seg å male bryllupsbildet. Anne-Kat. Hærland sliter med populariteten. Hun drikker seg snydens full og setter seg i bilen. Etter 14 påkjørsler og tuting på naboer, uten resultat, bestemmer hun seg for å kjøre inn i en politibil for å bli tatt. Dessverre blir ikke forestillingen `Tatt av vinen - igjen`, den suksessen hun hadde håpet på. SEPTEMBER , og gjennomfører siste del av sammenslåingen og bytter like gjerne navn til AneNicAks, for å spare plass på filmplakatene. Alle kantinene til flyvelederne er ferdige, men flyvelederne streiker ennå. - Maten er jo blitt så dyr i kantinen. Varmrettene koster hele 30 kroner, og det blir dyrt etter hvert`, sier aksjonslederen, og krever 300 000 mer i lønn - i måneden. OKTOBER Vikingskipene blir ødelagt i flytteprosessen fra Bygdøy til Bjørvika. - Det er sånt som skjer. De var jo gamle, sier Frps kulturpolitiske talsperson Ulf Erik Knudsen. Strømsgodset rykker ned fra eliteserien i fotball. - Jeg skjønner ingenting. Vi byttet jo trener hver gang vi tapte en kamp, sier styret i klubben. NOVEMBER Biografien om Trond Giske, `Livet er en fest`, med undertittelen `Kan jeg være med på din?`, kommer ut. Vebjørn Sand sliter med souvenirsalget av kong Olav på Da Vinci-broen. Han legger ut på en ny polekspedisjon for å male seg til gryn, men turen blir ikke som forventet. - Jeg har ikke sett en eneste pingvin på hele Nordpolen. Så sky var de ikke på forrige ekspedisjon, men jeg gir ikke opp`, meddeler Sand. DESEMBER Samtidig som`Tempelridderen Arn`, basert på Jan Guillous bøker, kommer på kino, tildeles forfatteren Nobels Fredspris på grunn av sine bøker om den kristne ridderen som blir venn med den muslimske lederen Saladin. George W. Bush avskriver ideen om respekt for andre religioner som `for radikalt`. Ari Behn er heller ikke i år med på julefotograferingen med resten av kongefamilien. `Jeg er som et kunstnerisk smykke. Synd å ødelegge for de andre`, sier Behn.© OslopulsSe webartikkelen på http://ret.nu/lEpur4XX Sterke motstandere av raudåtefangst Fiskaren, 29.12.2006 10:52 Publisert på nett. Bjørn Erik Dahl Publisert - 29-12-2006 10:44 Norges Miljøvernforbund går imot raudåtefangst i Vestfjorden ved Lofoten. - Raudåtefiske i Vestfjorden er totalt uforsvarlig og vi stiller oss helt uforstående til at en slikBjørn Erik Dahl Publisert - 29-12-2006 10:44 Norges Miljøvernforbund går imot raudåtefangst i Vestfjorden ved Lofoten. - Raudåtefiske i Vestfjorden er totalt uforsvarlig og vi stiller oss helt uforstående til at en slik tillatelse kan gis. Populasjonen av raudåte er for viktig til å brukes i kosmetikk, slankemiddel, og andre skjønnhetsindustrier. Å lage skjønnhetsprodukter fra havets mest vitale fôr er feil. For fiskerikdommene i Vestfjorden og for sild og torsk vil dette kunne være totalt ødeleggende, skriver NMF. - Raudåten i Vestfjorden er nødvendig for å opprettholde bærekraftig fangst av fisk i området som startføde til yngel. Norges Miljøvernforbund krever et forbud mot raudåtefangst i et område av så viktig karakter som Vestfjorden; et av Europas vakreste miljø- og naturområder. Vestfjorden er svært artsrik takket være den næringsrike Golfstrømmen og variert miljø. Området har vært kjent for sine rike bestander av skrei, kysttorsk, hyse, sild og større arter som spekkhogger. Alle disse arter er i stor grad avhengige av raudåte et nøkkel art i økosystemet. Raudåte er dyreplankton som lever av fytoplankton. Det lever i dvale på havbunnen om vinteren, men svømmer til overflaten om sommeren for å leve på plankton, skriver forbundet. NMF hevder at klimaendringer de siste 30 årene har halvert bestanden av raudåte i mange områder.© FiskarenSe webartikkelen på http://ret.nu/GY0P5ZK Året det var så varmt Ny Tid, 29.12.2006 08:16 Publisert på nett. Klimadebatten ble for alvor satt på dagsorden i 2006. I 2007 øker luftforurensingen i Oslo. MILJØ: En plastikksnømann pryder skiløypa i Ruhpolding, Sør-Tyskland. Blir vinteren kansellert i år? (Foto: AP/ Scanpix). [29. Klimadebatten ble for alvor satt på dagsorden i 2006. I 2007 øker luftforurensingen i Oslo. MILJØ: En plastikksnømann pryder skiløypa i Ruhpolding, Sør-Tyskland. Blir vinteren kansellert i år? (Foto: AP/ Scanpix). [29. desember 2006] Julehøytida har vært grønn og glitrende. For norske hageeiere har gressklipperen vært like relevant som snøskuffa og OL-mester Ivar Formos triste drukningsdød i romjula ble et endelig bevis på at vi ikke kan stole på kuldas kraft om vinteren. I denne utgaven av Ny Tid har vi forsøkt oss på å spå framtida. Det er populært å spå om været. I 2006 har den politiske klimaendringen vært større enn den i naturen, og med årets bok har Tim Flannery vært en av dem som har sannsynliggjort at også mennesker er værmakere. Al Gore har turnert verden med film for å sette støkk og aksjonsvilje i oss alle. Paradoksalt nok er flyreisene den amerikanske politikeren tar for å fortelle oss dette, den sikreste måten å sørge for personlig utslipp av klimagasser på. Når FNs klimapanel (IPCC) på nyåret legger fram sin fjerde rapport, vil vi ganske sikkert bli fortalt at temperaturendringene skjer raskere og er større enn noen gang. Rapporten blir dystrere enn de tidligere utgavene og vil skape mye debatt. IPCC vil varsle høyere vannstand og minkende poler og de vil kreve raske politiske tiltak. Presset på USA vil øke, for at verdens største kilde til drivhusgasser skal ratifisere Kyoto-avtalen. Og selv om IPCC er omstridt, konklusjonene bestrides og viktige forskere trekker seg fra panelet i protest mot enkelte av utspillene, blir panelet toneangivende for den internasjonale debatten også neste år. Ingen vet sikkert i hvilken grad temperaturforandringene vi ser er menneskeskapte. Men uansett omfang, vi vet at i den grad mennesker er værmakere, kan vi også ta forholdsregler. 1980-tallets store miljøtrussel, hull i ozonlaget, ble stoppet av en effektiv miljøstrategi og forbud mot farlige gasser. Likevel; selv om klimagasser kan være viktige utslag på store trusler mot miljøet, kan de ikke være vår eneste rettesnor. Miljøvern er så mye mer enn klima. Derfor er det slett ikke sikkert at regjeringens tiltak mot klimautslipp er utelukkende til befolkningens beste. Når bilavgiftene fra nyttår endres slik at dieselbiler blir billigere, vil også den lokale forurensingen øke brutalt. 51 dager i fjor var luftkvaliteten i hovedstaden helsefarlig på grunn av for mye svevestøv. Med mer diesel, blir det også mer svevestøv. Det er dette som kalles å ta to skritt fram og ett tilbake. Publisert i 29. desember 2006. Alle rettigheter forbeholdt Ny Tid og forfatteren.© Ny TidSe webartikkelen på http://ret.nu/87TpkAoB Tid for handling Nationen, 29.12.2006 07:09 Publisert på nett. Sondre Båtstrand, lokallagsleder Miljøpartiet De Grønne i Bergen Miljøvernminister Helen Bjørnøy snakker stadig bekymret om klimaendringene. Nylig sa hun på radioen at hun var så bekymret at hun lovet «tiltak». Sondre Båtstrand, lokallagsleder Miljøpartiet De Grønne i Bergen Miljøvernminister Helen Bjørnøy snakker stadig bekymret om klimaendringene. Nylig sa hun på radioen at hun var så bekymret at hun lovet «tiltak». Noe mer konkret kunne hun ikke si. Dagen etter var hun tilbake på radioen, denne gangen fordi hun åpnet opp for mobile gasskraftverk. Å bruke to milliarder kroner på innkjøp av ekstremt forurensende og lite effektive gasskraftverk, innebærer både sløsing og miljøødeleggelse. Hva med å bevilge to ekstra milliarder til energisparing og fornybar energi? Mobile gasskraftverk gir mer CO2 i atmosfæren og sur nedbør lokalt. Helen Bjørnøy virker totalt handlingslammet i sin bekymring for klimaendringene, men som kjent byr et nytt år på nye muligheter. Mitt forslag til nyttårsforsett for miljøvernministeren er enkelt: Nok prat. Det er på tide med handling. http://www.nationen.no/meninger/leserbrev/article2490338.ece© NationenSe webartikkelen på http://ret.nu/87iivQLI Nyttårstanker fra bispestolen Tønsbergs Blad, 29.12.2006 07:02 Publisert på nett. `Jeg tror vi alle ønsker at vår klode skal komme opp av sykesengen. Det haster med å få i gang behandlingen` Laila Riksaasen Dahl Biskop Julefeiringen går sin gang. Fra julaften til nyttår foregår det en prosess.`Jeg tror vi alle ønsker at vår klode skal komme opp av sykesengen. Det haster med å få i gang behandlingen` Laila Riksaasen Dahl Biskop Julefeiringen går sin gang. Fra julaften til nyttår foregår det en prosess. Fra de for oss så hellige Betlehemsmarkene med stallen som sentrum, vendes sinnet tilbake til vår verden og vår tid, og til det som preger den. En uke etter julenatt spør vi: Hva vil det nye året bringe? Hva er utfordringene i vår verden nå? Slike tanker opptar også kirkelige ledere. Tanker kommer fra en bispestol. I år føles det som om bispestolen står ved siden av en sykeseng. I sengen ligger vår klode. Den har fått pasientstatus. Feberen stiger. Vi har ant det lenge. Vi har merket det mer enn noen gang i høst. Noe er galt. Temperaturkurven har samme form som kurver som angir CO2- innholdet i atmosfæren: De er stadig stigende. Tross forsøk på begrensninger i forurensende utslipp, så går det den gale veien. Diskusjonene om klimaendringene er menneskeskapte, har stort sett stilnet. Å fordele skyld for dette, er ikke så fruktbart. Men å peke på hvem som har ansvar, kan være med på å vise vei framover. Norge har ansvar. Norge har store CO2-utslipp. Vi er en betydelig oljenasjon som tjener mange penger på dette. Dem kan vi saktens trenge. For det blir dyrt å bøte på de skadevirkningene som klimaendringene gir. Været kan ikke kjøpes for penger. Men en videre naturfiendtlig utvikling kan stoppes med penger; penger investert i å utvikle ny renseteknologi, og til å utvikle nye fornybare, ikkeforurensende energikilder. Det beror på om vi vil. Vi må. Det er denne kloden vi har. Det er denne kloden vi skal overlate til barn og barnebarn. Ødelegger vi miljøet for å gi dem den trygghet penger på bok kan gi? Skal vi trygge de neste generasjoners framtid, må vi ta vare på miljøet. Hva er Kirkens ansvar i dette? Kirken har forvaltningsansvar. Kirken vil være med og støtte arbeidet for å stoppe den negative utviklingen. Vi vil være med og rope: `Det nytter!` Vi vil støtte alle gode krefter i denne saken og være med på å gi politikere mot til å treffe nødvendige tiltak. Jeg håper på og ber om at landet vårt kan bære fram en visjon om at det går an å ta tak i og løse vår tids mest påtrengende problematikk. Jeg tror vi alle ønsker at vår klode skal komme opp av sykesengen. Det haster med å få i gang behandlingen. Vi skylder kommende generasjoner å ta tak i dette; tak som monner. Godt nytt år!© Tønsbergs BladSe webartikkelen på http://ret.nu/DZG2Lqc0 Slagmarka på Afrikas horn Bergens Tidende, 29.12.2006 06:54 Publisert på nett. Å bruka krigsherrar som brekkstang for demokratisk utvikling kan visa seg minst like farleg i Somalia som i Afghanistan. AFRIKAS HORN er eit av dei områda i verda som er mest utsette for hungerkatastrofar.Å bruka krigsherrar som brekkstang for demokratisk utvikling kan visa seg minst like farleg i Somalia som i Afghanistan. AFRIKAS HORN er eit av dei områda i verda som er mest utsette for hungerkatastrofar. Og verre vil det truleg bli. Dei utarma innbyggjarane er blant dei mest utsette for klimaendringar. Når store ressursar går med til krigføring, med fare for at også Eritrea blir trekt med i krigen i Somalia, er det duka for katastrofe. Endå ein katastrofe med omverda som evnelause vitne. Etiopia og Eritrea er fastlåste i ein utmattingskonflikt etter ein krig for krigens skuld. Somalia har vore gjennom femten års borgarkrig og har opphøyrt å eksistera som nasjon, med oppdeling langs gamle kolonigrenser og i klanområde. Krigsherrar fylte makttomromma før dei vart drivne på flukt av dei væpna styrkane til Rådet for islamske domstolar tidlegare i år. Eit religiøst diktatur viste seg i stand til å gjenreisa eit sivilt samfunn. MEN ISLAMISTANE gjenopna også den gamle konflikten mellom Etiopia og Somalia. Etiopia støtta den somaliske overgangsregjeringa som krigsherrar hadde stilt seg bak, som islamistane førde krig mot. Den nye krigen er Etiopias krig mot islamistane, men også eit indirekte oppgjer med Somalias gamle krav på etiopisk territorium i Ogaden-provinsen. Og eit indirekte oppgjer med Eritrea som har støtta islamistane, for på si side å svekka Etiopia. Islamistane har også fått støtte frå muslimske land, og jihadistar, «heilage krigarar» både frå muslimske og ikkje-muslimske land. Nye slagmarker skaper nye jihadistar som skaper nye slagmarker. Etiopia er den regionale stormakta, og har USA i ryggen. Det synest tvilsamt at Eritrea skulle våga seg på meir direkte krigshandlingar. Men Etiopia risikerer å bli ståande fast i kvikksanden i Somalia. Og USA risikerer nok ein gong å knyta sine interesser til krigsherrar som skor seg på sitt eige vanstyre. DERSOM ETIOPIA skal lykkast i å slå tilbake islamistane, må Etiopia trekkja seg ut av Somalia og det må etablerast ei ny overgangsregjering som både inkluderer respekterte klanleiarar og moderate islamistar, med påkalling av landets moderate, religiøse tradisjonar. I Somalia er det berre desse maktfaktorane som har evne til å halda restane av det sivile samfunnet saman; det vil ta lang tid å byggja demokratiske strukturar. Og tid er mangelvare på Afrikas horn.© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/hvrNhpz0 Hvileskjæråret Dn.no, 29.12.2006 06:40 Publisert på nett. 2007 kan bli de lamme enders år Palestina og Sudan, Irak og Afghanistan, europeisk grunnlov, terrortrusel, ny atomopprustning, WTO-forhandlinger og klimaendring. Verdens statsledere møter 2007 med en lang problemliste.© Dn.noSe webartikkelen på http://ret.nu/rrEugX1W Utrolig tafatt og fantasiløst Gjengangeren, 29.12.2006 05:32 Publisert på nett. Gjennom Hallingdal renner elva Hemsila som litt lenger ned skifter navn til Hallingdalselva. Hemsila var på åtti og et stykke inn på nittitallet en fantastisk ørretelv med mye og stor fisk. Sportsfiskerne valfartet dit. Gjennom Hallingdal renner elva Hemsila som litt lenger ned skifter navn til Hallingdalselva. Hemsila var på åtti og et stykke inn på nittitallet en fantastisk ørretelv med mye og stor fisk. Sportsfiskerne valfartet dit. Elveeierne og næringslivet tjente godt. Men Hemsila var ikke noen Sareptas krukke. Elva gikk tom for fisk, sportsfiskerne forsvant. Hallingdalselva var ikke noe alternativ ettersom den var utfisket. Elveeierlaget bestemte seg for å bygge elva opp igjen. Kort fortalt har de gjennom årelangt, systematisk arbeid med kultivering, restriksjoner i redskapsbruk, klare minstemål og godt vakthold klart å komme tilbake til `gode gamle dager`. Den lille elva genererer 12-14 millioner kroner i løpet av sommermånedene. Hallingdalselva er derimot som før. Oslofjorden har i likhet med Hemsila et stort potensial. I stedet for å utnytte potensial lar vi noen få yrkes og et ukjent antall fritidsfiskere ødelegge fjorden. En utrolig ressurssløsing. Vi kan lage en fjord i miljø og ressursbalanse men velger altså å la en liten `adel` styre som de vil. Hvordan kan politikere og andre forsvare å videreføre en slik politikk? Fiskeriene, også i Oslofjorden har vært tuftet på en bærekraftig utvikling. Når vi nå ser resultatene av denne politikken trekker politikerne pusten, snur seg 360 grader og sier på nytt `Nå må vi få en bærekraftig utvikling`. Henvender de seg til høyere makter? Hva er forresten en bærekraftig utvikling? Nei slutt opp med å flikke på et system som har gått ut på dato, og tenk nytt. Not, trål, garn, ruser, line og snurrvad kan man bruke andre steder i landet, men få det ut av Oslofjorden. Her kan man høste med stang og håndsnøre fra land eller fra båt til glede, hygge og nytte for titusener for ikke å si hundretusener ettersom over femti prosent av befolkningen sportsfisker. Hvordan kan man fortsatt ha tillit til en adel som til overmål har vist at de ikke er i stand til å forvalte ressursene? Hvorfor tror politikerne på påstandene om at alt skyldes sel, skarv, miljøgifter og klimaendringer? Er det greit å være ekko for den yrkesgruppen i landet hvor grådighetskulturen trolig er mest utbredt? Her trenger ikke politikerne å ta hensyn til fraflytting eller et trangt arbeidsmarked. Tradisjoner kan de, i likhet med fiskerne, glemme. Hvilken tradisjon er det moderne trålere viderefører? Startet ikke det hele med snøre og krok? Steinar Gullvåg (ap) etterlyste natur og miljøorganisasjonene, det samme gjør jeg. Må man presentere en ferdig finansieringspakke for å få dem i tale, eller må de se et stort PR potensial likt det man hadde rundt salget av Østre Bolærne før de reagerer?? Fjorden er i økologisk ubalanse jeg trodde det var nok til å trigge dem.. Knut Adolfsen, Nykirke Publisert: 29.12 03:00© GjengangerenSe webartikkelen på http://ret.nu/bBhKJMh7 2007 et enda bedre år Østlendingen, 29.12.2006 04:16 Publisert på nett. MYE UGJORT: Skal årene som kommer bli gode er det blant annet svært viktig at rike folk som oss gjør noe som monner med sitt vettløse og farlige energiforbruk - ikke minst i biltrafikken. Illustrasjonsfoto: SCANPIX 2007MYE UGJORT: Skal årene som kommer bli gode er det blant annet svært viktig at rike folk som oss gjør noe som monner med sitt vettløse og farlige energiforbruk - ikke minst i biltrafikken. Illustrasjonsfoto: SCANPIX 2007 et enda bedre år Godt nytt år er ikke noe vi nordmenn har særlig stort behov for å ønske hverandre lenger. I det store og hele blir årene i Norge bare bedre og bedre, og det er allerede fastslått at 2007 blir et nytt gullår. Dette gir oss store og stadig nye muligheter for å gjøre årene som kommer bedre for det store og trygge fellesskapet vi har som mål. Derfor skal vi glede oss til å ta fatt på et godt nytt år. Men står ikke problemene i kø da? Jo da, det gjør de. Og derfor er det så viktig at vi tar tak i de største og viktigste av dem, og at vi gleder oss over å være blant dem som har styrke og ryggrad til å ta de tyngste takene. Det kan forresten være greit å huske at mange av de problemene vi greier å gjøre store er uforståelige bagateller for folk flest her på jorden. Vi er rike og det gir oss styrke og ansvar. Vi er så rike at de aller fleste av oss har mye å gå på. Vi har mer enn nok å dele på for å løse viktige oppgaver og for å bekjempe urimelig forskjellbehandling og fattigdom her i Norge. Vi har også uvanlig mye å bidra med til det globale fellesskapet og den utviklingen som trengs der for å nå mål for materiell velstand og menneskeverd som vi for lengst har nådd og tar som en selvfølge. Vi har mye å bidra med rett og slett fordi vi på mange måter er det vi kan kalle uforskammet rike. Dessuten hviler vår rikdom på naturressurser vi ikke har skapt og som andre i stor grad har lært oss å utnytte. Disse naturressursene er dessuten globalt felleseie. Vår rikdom hviler også på at naturressursene og internasjonalt samarbeid har gjort Norge til en effektiv, svært vellykket og ikke alltid spesielt sympatisk aktør i den globaliserte økonomien - den økonomien og det systemet vi også er sterke motstandere av når det rammer oss og våre interesser. Særlig vår nære historie forteller oss at vi har hatt gode muligheter til å eksportere arbeidskraft når vi har hatt for mye av den og til å importere når vi har hatt for lite. Vi har også lært oss å holde dørene lukket, og får håpe at dette ikke gir en fortjent baksmell når vi etter hvert trenger økt innvandring for å få arbeidskraft nok. Og sjølsagt har den kontakten vi gjennom tidene har hatt med verden rundt oss også vært helt avgjørende for utviklingen både av vårt utdanningsvesen, vårt kulturliv, vårt politiske demokrati og alt dette vi regner for å være godt og norsk. Og midt oppe i alt dette vi har å glede oss over, sliter vi altså med en økende uro over de problemer menneskeskapte klimaendringer fører med seg både for fattige og rike her på jorden. Ved overgangen til et nytt år er og skal det derfor være et stort og merkbart skår i gleden for oss at vår levemåte, og særlig vårt enorme ressursforbruk, ikke kan gjøres til mønster for de milliarder av mennesker verden over som fortjener å bli løftet ut av den nød og fattigdom de lever i. Og akkurat her er det viktig at vi minner hverandre om hvilken enestående energinasjon vi er. Vi har fortsatt store forekomster av ikke fornybare energiressurser som kull, olje og gass. Vi er også rike på fornybare energikilder som vannkraft og bioenergi og godt som ubrukt energi i sol, bølger og vind. Det skal ikke stor tankevirksomheten til for å skjønne at vi, midt i vår energioverflod, har et spesielt ansvar for å utvikle metoder både for rensing og økonomisk bruk av miljøskadelige energiformer. Dessuten må det ligge en politisk hovedoppgave i å få folk til å forstå at ren og god energi er gull verd fordi den øker mulighetene for å leve videre her på kloden. Derfor kan ikke lavest mulig pris på bensin og husholdningsstrøm i Norge være hovedsaken. Sammenlignet med land det er naturlig å sammenligne oss med - blant dem verdens fattigste - er bensin og strøm til dels svært billig i Norge. Det er direkte pinlig at billigst mulig husholdningsstrøm og drivstoff til bilene våre skal være den mest salgbare saken i kampen om norske velgere. En slik politikk blir ikke mer edruelig av at den kombineres med kravet om lavere alkoholavgifter. Vi får mange bedre nye år hvis vi omsider innser at mulighetene for å leve godt her på jorden blir bedre hvis de som har best råd går med på å betale energipriser som på sikt gjør fornybar ren og miljøvennlig energi mer salgbar. Godt nytt år.© ØstlendingenSe webartikkelen på http://ret.nu/F3NzqcM Det er forskjell på bekymringer Aftenposten, 29.12.2006 00:06 Publisert på nett. Under overskriften `Vi bekymrer oss mer` refererer Aftenposten 27. desember ny statistikk om nordmenns bekymringer. I reportasjen er også professor i sosialmedisin, Per Fugelli, intervjuet. Av Lasse Pihlstrøm, cand.med.Under overskriften `Vi bekymrer oss mer` refererer Aftenposten 27. desember ny statistikk om nordmenns bekymringer. I reportasjen er også professor i sosialmedisin, Per Fugelli, intervjuet. Av Lasse Pihlstrøm, cand.med. Han uttaler at selv om bekymringer kan ha sin funksjon, har dagens samfunn passert det punktet der det blir for mye av det gode. Veien til tilfredshet og glede dreier seg ifølge professoren om å godta seg selv og omgivelsene som ufullkomne og være glad for det man har. Jeg har stor respekt for Fugelli som fagmann og samfunnsdebattant. I denne saken mener jeg imidlertid at han enten har vært altfor lettvint i sine kommentarer, eller forsvarer grovt usolidariske verdier. Det er forskjell på bekymringer. Mens de fleste årsakene til bekymring i undersøkelsen, som strømpriser og ulykker, fortoner seg som sider ved livet en gjør best i å forsone seg med, ser vi på annenplass et påfallende hederlig unntak: 64 % bekymrer seg for klimaendringer. Det er en dyp tragedie at vi mennesker ikke har større evne til å bekymre oss for alvorlige problemer når de konkrete negative konsekvensene ligger litt unna i tid eller rom. Vi tåler så inderlig vel den urett som ikke umiddelbart rammer oss selv. Klimaendringer representerer en slik urett, og likegyldigheten overfor den er med på å vedlikeholde en skadelig livsførsel som er i ferd med å få katastrofale følger både for natur og mennesker. Det er nå bred vitenskapelig konsensus om at vi må endre vårt forbruksmønster drastisk. Med mindre folk opplever en konkret bekymring for klimaendringene, vil imidlertid lite bli gjort. Denne høsten har flere bokutgivelser og forskningsrapporter gjort at temaet ikke lenger er fullt så skandaløst neglisjert i mediene som tidligere. Hvis dette får mennesker til å bekymre seg, er det på høy tid. Fugelli foreslår at vi takker Vårherre for oljen i Nordsjøen. Hvis vi har ambisjoner om å tenke lenger enn vår egen nesetipp, bør vi heller spørre oss hva vi gjør med den.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/vau1dQL4 USA erkjenner at isbjørnen er truet NRK Troms og Finnmark, 28.12.2006 16:31 Publisert på nett. Kan få stor betydning for arktisk forskning. Av Isbjørn som lever i arktiske strøk er følsom for klimaendringer. Direktør for Polarforskningsinstituttet, Jan Gunnar Winther sier til NRK at de globale klimaendringeneKan få stor betydning for arktisk forskning. Av Isbjørn som lever i arktiske strøk er følsom for klimaendringer. Direktør for Polarforskningsinstituttet, Jan Gunnar Winther sier til NRK at de globale klimaendringene merkes godt i arktiske strøk, hvor isen nå trekker seg tilbake. Slik forskningen kjenner isbjørnen i dag, er den avhengig av drivis for å overleve, sier Winther til NRK. USA snur USAs president George W. Bush erkjenner nå at menneskeskapte CO2-utslipp kan ha noe med den globale oppvarmingen å gjøre. At et land som USA nå erkjenner dette, vil gjøre at forskningen i arktiske strøk vil bli bedre etablert. En slik erkjennelse fra et land som USA kan gi mer midler til forskning rundt temaet. Utstillingsvindu Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa tidligere i dag at Svalbard kan brukes som et utstillingsvindu. Winther sier at dette er positivt. Han sier videre at det er i arktiske strøk klimaendringene skjer raskest. Om statsledere fra verden over får se på nært hold hvordan klimaendringene påvirker Svalbard, kan flere land engasjere seg. (NRK/NTB)© NRK TromsSe webartikkelen på http://ret.nu/cg4hB1e8 Her blir det bra rakett-vær VG Nett, 28.12.2006 15:55 Publisert på nett. Vått og varmt i 2007 (VG Nett) Nyttårskvelden regner bort i store deler av landet. Men i Midt-Norge kan rakett-entusiastene ta av. Av Lars Kristian Tranøy FYRVERKERI-VÆR: I fjor var det ingen problemer å se fyrverkerietVått og varmt i 2007 (VG Nett) Nyttårskvelden regner bort i store deler av landet. Men i Midt-Norge kan rakett-entusiastene ta av. Av Lars Kristian Tranøy FYRVERKERI-VÆR: I fjor var det ingen problemer å se fyrverkeriet over Rådhusplassen i Oslo. I år spøker det for bygevær og dårlig sikt. Foto: SCANPIX Indre strøk av Trøndelag, Møre og Romsdal og nordlige del av Oppland og Hedmark får nemlig de beste rakett-forholdene på nyttårsaften. - Der ser det ut til å ikke bli mye skyer og vind. Der kan det bli fint fyrverkerivær, sier vakthavende meteorolog Laila Sidselrud ved Meteorologisk institutt til VG Nett. LES OGSÅ: Men befinner du deg ikke i disse områdene når klokka slår inn det nye året spøker det for fargespillet på himmelen. Regn i nord I Nord-Norge er det stor fare for regn på søndag kveld. - Når det nærmer seg nyttårsaften og rakettoppskytning er jeg stygt redd fort at det blir bygevær i Nordland og Troms, sier Sidselrud. Også på kysten av Vest-Finnmark spøker det for byger og i Øst-Finnmark er det fare for skyer. Skal du se rakettene godt her må du bokstavelig talt helt ut på vidda. Leserne diskuterer: - På Finnmarksvidda kan det bli brukbart, mener meteorologen. Også helt i vest, øst og sør blir det trolig traurige forhold for de som vil inn i det nye året med et smell. Det vil blåse friskt på kysten av vestlandet og være fare for nedbør fra Mjøsa og sørover. - Det er litt usikkert hvor langt nedbøren kommer i løpet av kvelden. Slik det ser ut så er den omtrent i Oslo-området når rakettene skal skytes opp. Det blir nok nedbør på vestlandet og østlandet, sier meteorologen. Skal du ut på veien i nyttårshelga? Vått og varmt i 2007 Og når det gamle året er overstått venter det trolig et vått og varmt 2007. NTB har snakket med en klimaforsker og en værstatistiker om hva slags vær vi kan vente oss. Ut fra klimautviklingen og statistisk materiale over år fastslår værstatistiker Bernt Lie og klimaforsker Rasmus Benestad at sannsynligheten for temperaturer over normalen er stor. FARGESPILL: Nyttårsaftenhimmelen i Oslo ble dekket av raketter ved midnatt 2005. Foto: Lise Åserud / SCANPIXFoto: SCANPIX Benestad ved Meteorologisk institutt tror første halvår blir varmere enn normalt. For resten av året er han mer usikker. - Klimaendringene er bare en av flere faktorer som påvirker været, sier han til NTB. DISKUTER: Lie har laget en oversikt over årsmiddeltemperaturen for Oslo de 19 siste årene som viser at temperaturen stiger. I løpet av disse 19 årene er det bare 1996 som har vært kaldere enn normalt. 18 av årene har vært varmere enn normalt, og 2005 og prognosen for 2006 gir en årsmiddeltemperatur 1,7 grader over normalen. Værmannen tror 2007 blir varmere enn normalt. Varmere og varmere - Året som har gått føyer seg inn i en rekke av år med høyere temperaturer enn normalt. Også 2007 blir med stor sannsynlighet varmere enn normalt, rundt en grad varmere i første halvår, sier Lie til NTB Les også: Han sier at været kom i ulage i 1987, som var det siste i Norge med en lavere årsmiddeltemperatur enn normalt. Siden har det statistiske materialet vist en klar retning: Det blir varmere og varmere i Norge. LES OGSÅ: For nedbørens del viser statistikken at det blir stadig våtere, selv om det er store forskjeller fra det ene året til det andre. Været på VG TV VG NETT 28.12.2006© VG NettSe webartikkelen på http://ret.nu/hcOXANgQ Grønn jul - et dårlig tegn Smaalenenes Avis, 28.12.2006 15:26 Publisert på nett. Drømmen om en hvit jul forble en drøm. I Indre Østfold er det grønt rundt oss, riktig nok noe rim her og der, som en siste illusjon om hvit jul. Nattens minusgrader snus fort til plussgrader på dagtid. Drømmen om en hvit jul forble en drøm. I Indre Østfold er det grønt rundt oss, riktig nok noe rim her og der, som en siste illusjon om hvit jul. Nattens minusgrader snus fort til plussgrader på dagtid. Vi har opplevd det før, det er ikke problemet. Problemet er at grønn - eller grå - jul kommer til å bli mer og mer vanlig. Drømmen om en hvit jul kan forbli en drøm. Det er ikke bare i Indre Østfold vinteren svikter. Hadde det vært tilfelle, kunne vi helt sikkert slappet av og ventet på en normal vinter. Men overalt settes det varmerekorder, det skjer daglig. Og Europa opplever sitt varmeste år siden 1700-tallet. Den grønne julen er et dårlig tegn. Det er åpenbart en dramatisk klimaforandring på gang, i Norge og i resten av verden. Klimavariasjoner har forekommet til alle tider. I dag er verdens miljøpolitikere enige om at forandringene i stor grad er menneskeskapte. Folk som måtte tvile på det, lukker øynene for advarslene i de mange rapportene fra FNs klimapanel og fra andre kompetente forskningsmiljøer de siste årene. I Europa skjønner etter hvert også folk flest at klimaendringene er menneskeskapte. Også amerikanerne som regnes som klimaverstinger, begynner å skjønne at klimaendringene er et resultat av uvettig menneskelig aktivitet. Bush-administrasjonen holder øynene lukket for realitetene, mens flere amerikanske byer og delstater handler på egenhånd og har og vedtatt konkrete miljømål. Selv The terminator, skuespiller og California-guvernør Arnold Schwartzenegger, innfører strenge miljøkrav. Av norske politiske partier er det bare de enkleste Frp-politikerne som lar dumheten styre miljøpolitikken. Regjeringen skal om ikke lenge legge fram en klimamelding med konkrete forslag til hvordan vi skal begrense utslippet av CO2 og andre klimagasser. Vi forventer en klar melding med ambisiøse mål om betydelig reduksjon i utslippene. Noe må gjøres - og det haster. http://www.smaalenene.no/nyheter/dagens_leder/article2490348.ece© Smaalenenes AvisSe webartikkelen på http://ret.nu/iKDXhx5R 2007 kan bli enda varmere og enda våtere Fredriksstad Blad, 28.12.2006 14:15 Publisert på nett. Molde (NTB-Kjell Herskedal): 2007 vil med stor sannsynlighet føye seg inn i rekken av år med et stadig varmere klima i Norge. Værfenomenet El Nino i Stillehavet vil påvirke været mange steder på jorden første halvår,Molde (NTB-Kjell Herskedal): 2007 vil med stor sannsynlighet føye seg inn i rekken av år med et stadig varmere klima i Norge. Værfenomenet El Nino i Stillehavet vil påvirke været mange steder på jorden første halvår, kanskje også i Norge. NTB har snakket med en klimaforsker og en værstatistiker om hva slags vær vi kan vente oss i 2007. Skråsikre kan de ikke være, men ut fra klimautviklingen og statistisk materiale over år fastslår værstatistiker Bernt Lie og klimaforsker Rasmus Benestad at sannsynligheten for temperaturer over normalen er stor. Benestad er nokså trygg på at første halvår blir varmere enn normalt. For resten av året er han mer usikker. Klimaendringene er bare en av flere faktorer som påvirker været, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til NTB. Bernt Lie, som i en årrekke har forsynt Meteorologisk institutt med statistisk materiale, har laget en oversikt over årsmiddeltemperaturen for Oslo de 19 siste årene. Den forteller sitt tydelige språk om en temperatur på vei opp. I løpet av disse 19 årene er det bare 1996 som har vært kaldere enn normalt. 18 av årene har vært varmere enn normalt, og 2005 og prognosen for 2006 gir en årsmiddeltemperatur 1,7 grader over normalen. Det er mye. Klimaforskeren El Niño vil påvirke været mange steder på jorden fra nyttår til langt utpå våren. Mange mener El Niño påvirker været hos oss også. Det er ikke jeg overbevist om, sier Benestad til NTB. Klimaendringene vi har sett tydelig de siste ti årene gjør at sjansene for at det blir varmere enn normalt i Norge er større enn at det blir kaldere enn normalt. Det er ingen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte. Målingene våre viser at mengden av drivhusgassen CO2 i atmosfæren har økt med 30 prosent siden målingene startet i 1958. I tillegg har havet absorbert store mengder karbondioksid og er blitt surere, det er blitt mer støvpartikler i atmosfæren og været påvirkes av landskapsendringer som også er menneskeskapte. Det er verre å si noe om nedbør og vinder enn om temperatur. Sannsynligheten for en fuktigere vinter, vår og høst er større som følge av klimaendringene, men det er store variasjoner fra år til år. Temperaturen i havet er høyere enn vanlig. Utbredelsen av sjøisen har vært lav de siste årene. Vi antar at den blir lav i 2007 også. Det som er slående er at været er fullt av overraskelser for tiden. En tornado i London er for eksempel et helt uvanlig værfenomen, sier Benestad. Ut fra sesongvarselet blir det i alle fall varmere enn normalt så lenge vinteren varer, med temperaturer 1,5-3 grader over det normale. Statistikeren Året som har gått føyer seg inn i en rekke av år med høyere temperaturer enn normalt. Også 2007 blir med stor sannsynlighet varmere enn normalt, rundt en grad varmere i første halvår, tror værstatistiker Bernt Lie. Han sier at været kom i ulage i 1987, som var det siste i Norge med en lavere årsmiddeltemperatur enn normalt. Siden har det statistiske materialet vist en klar retning: Det blir varmere og varmere i Norge. Om nedbør og særlig vind er Lie noe mer forsiktig. Det statistiske materialet viser likevel at vi oftere og oftere får kraftige lavtrykk med vinder opp mot orkans styrke. Vi må derfor belage oss på flere illsinte lavtrykk og med materielle skader som følge av orkaner, sier Lie. For nedbørens del viser statistikken at det blir stadig våtere, selv om det er store forskjeller fra det ene året til det andre. Lie har sett på nedbøren i vår våteste by, Bergen. Normalnedbøren for Bergen i perioden 1961-1990 er 2.250 mm. De siste 15 årene, inkludert 2006, er det bare fem år som har vært våtere enn normalt. Men når det først er vått, så høljer det tydeligvis ned i bøtter og spann. Oversikten viser nemlig at gjennomsnittet for nedbør i Bergen i 15-årsperioden 1991-2005 er 2.429 mm. Dette er 8 prosent mer enn gjeldende normal. Dersom vi tar for oss bare de fem siste årene i Bergen (2001-2005) så har gjennomsnittlig nedbør i Bergen vært 2.486 mm. Det er 10,5 prosent mer enn normalen for 1961-1990, og skulle gi en god indikasjon på hvilken vei det går, sier Lie. (©NTB)© Fredriksstad BladSe webartikkelen på http://ret.nu/B2ubf0vj Nyttår ved klodens sykeleie Vårt Land, 28.12.2006 14:09 Publisert på nett. Nyttårsbrev: Biskop Laila Riksaasen Dahl tar i et nyttårsbrev opp sin bekymring for et stadig varmere klima. Bildet er fra da hun ble vigslet i 2003. (Arkivfoto: Scanpix) Biskop Laila Riksaasen Dahl mener det ikkeNyttårsbrev: Biskop Laila Riksaasen Dahl tar i et nyttårsbrev opp sin bekymring for et stadig varmere klima. Bildet er fra da hun ble vigslet i 2003. (Arkivfoto: Scanpix) Biskop Laila Riksaasen Dahl mener det ikke lenger er noe valg: En naturfiendtlig utvikling må stoppes. Geir Ole Bjartvik I år føles det som om bispestolen står ved siden av en sykeseng. I sengen ligger vår klode. Den har fått pasientstatus. Feberen stiger. Vi har ant det lenge. Vi har merket det mer enn noen gang i høst. Noe er galt, skriver Tunsberg-biskopen i et nyttårsbrev som står referert i flere Vestfold-aviser denne uken. Norsk ansvar Riksaasen Dahl peker i brevet på at Norge har ansvar for å rette opp den skjeve utviklingen. Vi har store CO2-utslipp, og tjener mange penger på olje. Dem kan vi saktens trenge. For det blir dyrt å bøte på de skadevirkningene som klimaendringene gir. Været kan ikke kjøpes for penger. Men en videre naturfiendtlig utvikling kan stoppes med penger, penger investert i å utvikle nye renseteknologi, og til å utvikle nye fornybare, ikkeforurensende energikilder, skriver hun. Tunsbergbiskopen mener det ikke finnes noen alternativer til en snuoperasjon. 'Det er denne kloden vi har' Vi må. Det er denne kloden vi har. Det er denne kloden vi skal overlate til barn og barnebarn. Ødelegger vi miljøet for å gi dem den trygghet penger på bok kan gi? Skal vi trygge de neste generasjoners framtid, må vi ta vare på miljøet, fastslår Riksaasen Dahl. Hun forsikrer at kirken vil være med og støtte arbeidet mot den negative utviklingen. 'Det nytter!' Vi vil være med og rope: «Det nytter!» Vi vil støtte alle gode krefter i denne saken og være med på å gi politikere mot til å treffe nødvendige tiltak. Jeg håper på og ber om at landet vårt kan bære fram en visjon om at det får an å ta tak i og løse vår tids mest påtrengende problematikk, heter det i brevet. Publisert: 28. Desember 2006 14:00© Vårt LandSe webartikkelen på http://ret.nu/3Crjv5u0 Rekordvarm desember Fædrelandsvennen, 28.12.2006 13:49 Publisert på nett. Aldri tidligere har desember måned vært så varm i Norge. På Sørlandet er de gamle værrekordene sprengt med flere grader. - Spennende og skremmende, mener værstatistiker Bernt Lie. KRISTIANSAND: - Noe er riv ruskendeAldri tidligere har desember måned vært så varm i Norge. På Sørlandet er de gamle værrekordene sprengt med flere grader. - Spennende og skremmende, mener værstatistiker Bernt Lie. KRISTIANSAND: - Noe er riv ruskende galt! Desembertemperaturene er mellom seks og seks og en halv grader over normalen. Og selv på fjellet er det varmt. På Hovden er gjennomsnittstemperaturen hele syv grader høyrer enn normalt. - Så varmt har det aldri tidligere vært desember, fastslår værstatistiker Bernt Lie. Hele Norge har opplevd en uvanlig en mild høst og vinter i år. Aller varmest har det vært i Lindesnes, viser nye tall fra Meteorologisk institutt. Blomstring i desember Like før jul skrev fvn.no om at I november brakte vi nyheten om og lille julaften om. Tidligere denne uken fant en av våre lesere selve symbolet på sommer - en levende Spesielt har værstasjonene langs kysten vist oppsiktsvekkende temperaturer i desember. I Lindesnes er det hittil i desember er målt en gjennomsnittstemperatur på 8,4 grader. Slår rekorden med to grader På Oksøy fyr utenfor Kristiansand er gjennomsnittet hele 7,8 grader, mens normalen for desember ligger på 2,1 grader. Dermed er den gamle rekorden, som stammer fra tropeåret 1924, slått med hele to grader. Den forrige rekordmålingen på Oksøy var på 5,8 grader. Skremmende - Spennende, og skremmende, synes Bernt Lie. - Det er alltid moro når det settes nye rekorder. Og i år er det helt vilt! Det blomstrer jo både på trær og busker. Selv er jeg ergerlig over at jeg ikke har vært på feriestedet Eigebrekk i Mandal for å se hvordan det står til med blåveisen, snøklokkene og krokusen, sier Lie. Som likevel mener medaljen har en dyster bakside. - Vi undrer og gleder oss over dette, og tenker kanskje ikke så mye på konsekvensene. Dette blir bare kuriøsiteter i forhold til de konsekvensene klimaendringen vil få, mener Lie. Mer ekstremt - De neste 30 til 50 årene vil været bli varmere, våtere og villere. Vi vil sette nye rekorder, få større nedbørsmengder og oppleve mer ekstreme høststormer. Men først og fremst blir det varmere. - Allerede neste år blir varmere enn normalt, sier Lie. Som ikke tror det blir lenge til neste rekord: - Været kom i ulage i 1987. Det var det siste året vi opplevde en lavere årsmiddeltemperatur som var lavere enn normalen. Siden har det statistiske materialet vist en klar retning: Det blir varmere og varmere i Norge. - Værgudene har pekt lang nese til dem som trodde at golfstrømmen var i ferd med å miste fart. Den susuer opp med høyere fart enn noen sinne, og gir oss mye varm og fuktig luft her i nord. Det betyr både mildt vær og nedbør, noe vi har kjent på kroppen i desember, sier Bernt Lie.© FædrelandsvennenSe webartikkelen på http://ret.nu/bB8lnrm5 Stadig varmere klima Harstad Tidende, 28.12.2006 13:32 Publisert på nett. 2007 vil fortsette med stadig varmere klima. Vi går snart inn i det nye året med en visshet om at 2007 vil bli enda varmere - og enda våtere enn tidligere år. Værfenomenet El Nino i Stillehavet vil påvirke været mange2007 vil fortsette med stadig varmere klima. Vi går snart inn i det nye året med en visshet om at 2007 vil bli enda varmere - og enda våtere enn tidligere år. Værfenomenet El Nino i Stillehavet vil påvirke været mange steder på jorden første halvår, kanskje også i Norge. Klimaforsker Rasmus Benestad er nokså trygg på at første halvår blir varmere enn normalt. For resten av året er han mer usikker. - Klimaendringene er bare en av flere faktorer som påvirker været, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til NTB. I løpet av de siste 19 årene er det bare 1996 som har vært kaldere enn normalt. 18 av årene har vært varmere enn normalt, og 2005 og prognosen for 2006 gir en årsmiddeltemperatur 1,7 grader over normalen. Det er mye. - El Niño vil påvirke været mange steder på jorden fra nyttår til langt utpå våren. Mange mener El Niño påvirker været hos oss også. Det er ikke jeg overbevist om, sier Benestad til NTB. Klimaendringene vi har sett tydelig de siste ti årene gjør at sjansene for at det blir varmere enn normalt i Norge er større enn at det blir kaldere enn normalt. http://www.ht.no/incoming/article67672.ece© Harstad TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/hAVbx4U6 Kronikk: Klimaendringer i Afrika CICERO, 28.12.2006 13:09 Publisert på nett. Tidsskriftet The Economist publiserte i desember 2004 et brev fra Tony Blair. I brevet utpekte Blair klimaendringer og bekjempelse av fattigdom i Afrika som de to viktigste sakene verden må forholde seg til i dag.Tidsskriftet The Economist publiserte i desember 2004 et brev fra Tony Blair. I brevet utpekte Blair klimaendringer og bekjempelse av fattigdom i Afrika som de to viktigste sakene verden må forholde seg til i dag. Av Tidsskriftet The Economist publiserte i desember 2004 et brev fra Tony Blair. I brevet utpekte Blair klimaendringer og bekjempelse av fattigdom i Afrika som de to viktigste sakene verden må forholde seg til i dag. Brevet påpekte ikke at Afrika også er det kontinentet som er mest sårbart for klimaendringer og at klimaendringer vil ha dramatisk påvirkning på afrikanernes levesett i tiårene som kommer. Likevel vier fagmiljøene innenfor både forskning og utvikling lite oppmerksomhet til å analysere følgene av klimaendringer i Afrika og mulighetene for tilpasning. Afrikas sårbarhet overfor klimaendringer Sammenliknet med alle andre kontinenter er Afrika spesielt sårbar overfor klimaendringer av fire grunner. For det første lever de fleste afrikanere sør for Sahara i tørre eller såkalt subhumide landbruks- og skogområder. Nyere klimamodelleringer viser at klimaendringer vil påvirke nedbørsmønsteret i disse sonene. Redusert mengde regn er varslet for økosystemene på savannene i Sahel, Øst-Afrika og på Afrikas Horn. For eksempel er gjennomsnittlig nedbørsvarsling for vestlige Sahel i seks modellberegninger av typen GCM 15 prosent reduksjon i regnmengden de neste 50 årene. Lav og upålitelig nedbørsmengde i disse regionene legger allerede store begrensninger på produksjonen i landbruket og husdyrholdet. Ytterligere nedbørsreduksjon vil ha alvorlige følger både for jordbruk og husdyrhold. For det andre er en stor del av Afrika avhengig av naturressurser både til mat og som inntekt, spesielt gjelder dette i Afrika sør for Sahara. Mens gjennomsnittlig bidrag til nasjonalprodukt fra landbruk i verden for øvrig bare er på 4,5 prosent, bidrar landbrukssektoren med 30 prosent av nasjonalproduktet i Afrika sør for Sahara. I tillegg lever over 65 prosent av befolkningen på landsbygda - og om lag 90 prosent av befolkningen på landsbygda er direkte avhengig av landbruk med naturlig tilførsel av vann for inntekter og matvaresikkerhet. Der nedbørsmengden blir lavere, vil disse menneskenes livsgrunnlag være direkte truet. For det tredje, på grunn av fattigdom og et allerede høyt press på Afrikas naturressurser, har folk svært liten kapasitet til å tilpasse seg til klimaendringer. For eksempel lever omkring 65 prosent av befolkningen i Burkina Faso og Niger under fattigdomsgrensen. Presset på dyrkbar mark er høyt over hele kontinentet - og de fleste bøndene har ikke mulighet til å øke landbruksarealet sitt dersom avlingene svikter. På grunn av utilstrekkelige muligheter for å finne arbeid utenfor landbruket, har bøndene svært få alternative muligheter for å skaffe mat og inntekter. Til sist er Afrika svært sårbart overfor klimaendringer fordi utarmingen av naturressursene som pågår i dag allerede reduserer mulighetene for at naturlige mekanismer skal kunne bidra til tilpasning til endringer i temperatur og nedbør. Det pågår helt spesifikt en progressiv utarming av landbruksområder, skoger og savanner takket være ressursforvaltning som ikke er bærekraftig. Utredningen The Global Assessment of Human Induced Soil Degradation (GLASOD) har vist at signifikant degradering av land foregår i omtrent 67 prosent av landområdene i Afrika sør for Sahara. En viktig årsak til denne utarmingen av landbruksarealer er mangel på næringsstoffer i jordsmonnet på grunn av utilstrekkelig bruk av organisk eller mineralholdig gjødsel. I tillegg er avskogingen stor, spesielt gjelder dette i tettbefolkede områder i Vest-Afrika. FAOs Global Forest Resources Assessment fra 2005 viste at skog i Afrika sør for Sahara i dag bare dekker 530 millioner hektar, sammenliknet med 710 millioner hektar i 1975. Denne pågående utarmingen av naturressurser reduserer landbrukets og skogbrukets muligheter til å ta seg inn igjen etter tørke, noe som underminerer kontinentets framtidige kapasitet til å håndtere klimaendringer ytterligere. Ikke på noe annet kontinent er disse fire årsakene til sårbarhet tydelige på samme måte som i Afrika. Mulige følger av klimaendringer i Afrika Akkurat nå er det altså stor mangel på informasjon om mulige følger av klimaendringer i Afrika. Det er fortsatt betraktelig usikkerhet omkring hvordan lokalt klima i ulike afrikanske landbruks- og skogbrukssoner vil påvirkes av endringer i de globale klimasystemene. Modellberegninger for Sahel i Vest-Afrika gir resultater fra 15 prosent økning i nedbøren til 50 prosent reduksjon, avhengig av hvilket scenario man velger. Enda større usikkerhet har vi omkring forekomst av ekstremvær, selv om noen tidlige indikasjoner sier at klimavariabiliteten kan øke, spesielt i tørre områder i Afrika. I tillegg er det vanskelig å analysere effekten av klimaendringer adskilt fra effekten av den utarmingen som skyldes ikke bærekraftig forvaltning av naturressursene. Nylig har forskning vist hvordan forvaltning av naturressurser og klimaendringer samvirker som pådrivere i endringer av økosystemer. For eksempel kan økt beitepress på landområder endre artssammensetningen i beiteområdet og dermed redusere mengden flerårig gress i forhold til ettårige gressarter. I år med normal nedbørsmengde påvirker ikke dette lokalt husdyrhold, ettersom produktiviteten til de to typene av gress er sammenliknbare med normale nedbørsmengder. Men effektene merkes i tørre år, når flerårige gressarter greier å utnytte den lave nedbørsmengden mer effektivt og tærer på næringsstoffene lagret i røttene. I tørre år produserer flerårige gressarter fortsatt et minimum av biomasse til å holde liv i lokale husdyr - mens ettårige gressarter kan bomme totalt. Dermed avgjør ressursforvaltningen hvordan plantelivet reagerer på klimaendringer. Samtidig kan tørke føre til varige endringer i vegetasjonens utbredelse og produktivitet. For eksempel kan en endring fra vegetasjon dominert av flerårige arter til vegetasjon dominert av ettårige gressarter, komme som resultat av tørke. Dermed blir det vanskelig å presentere en total indikasjon på hvordan klimaendringer vil påvirke Afrika. Effektene av tidligere tørkeperioder i Afrika gir noe innsikt i de mulige konsekvensene av tørkeperioder Disse kan inntreffe oftere som resultat av klimaendringer. Tørkeperiodene i 1973 og 1983 resulterte i at store masser av husdyr sultet og ti millioner mennesker ble rammet av hungersnød. Den lokale tørken som rammet Niger i 2005, resulterte i sult i de områdene som ble rammet, og viste at lokale økonomier fortsatt ikke kan håndtere alvorlige tørkeepisoder. Det finnes også noen tidlige resultater fra forskning, for eksempel en utredning av følgene av redusert nedbørsmengde i vestafrikanske Sahel. Ved å bruke en tilpasset, enkel modell til å kople nedbør til produksjon av gress og husdyr nord i Senegal, er det vist at en 15 prosent reduksjon i gjennomsnittlig årlig regnmengde vil redusere mulighetene til å fore husdyr med om lag 25 prosent med dagens forvaltningsregime. Dette betyr at omkring 25 prosent av befolkningen ikke lenger ville være i stand til å forsørge seg med husdyrhold i området, de ville bli nødt til å flytte til en by for å lete blant de svært sparsomme mulighetene for alternative inntekter. Det er viktig å merke seg at de mulige effektene av klimaendringer sammen med den progressive utarmingen av Afrikas naturressurser ikke kan ses isolert fra befolkningsmessige trender. I dag øker befolkningen over hele Afrika med 2,1 prosent årlig. Dagens befolkningstall for Afrika sør for Sahara er 750 millioner, men det passere én milliard innen 2020. Det er imidlertid signifikante variasjoner innenfor kontinentet. Det sørlige Afrika er hardest rammet av hiv og aids - og de fleste landene her har en befolkningsøkning på null til én prosent. Vestlige, østlige og nordlige Afrika - der presset på dyrkbar mark og naturressurser allerede er mye høyere enn i sørlige Afrika - har befolkningsvekst på to til 3,5 prosent årlig. I enkelte vestafrikanske land, som Senegal og Burkina Faso, vil befolkningen dobles innen 25 år. Så høye fødselsrater fører til økt fattigdom, spesielt fordi presset på landområder og naturressurser allerede er så høyt at områdene kun kan gi livsgrunnlag for noen få flere. Veien videre? Videre forskning er nødvendig for å forstå hvordan afrikanske områder for landbruk og skogbruk vil reagere på klimaendringer, hvordan levekårene vil bli påvirket og hvordan tilpasning kan foregå. Det er imidlertid klart at støtten til utvikling ikke kan vente på forskningsresultatene. Økonomisk utvikling, mer bærekraftig ressursforvaltning og dempet befolkningsvekst vil bidra til å redusere fattigdom og til å øke de mulighetene Afrika har til å håndtere klimaendringer. Oversatt av Jorunn Gran© CICEROSe webartikkelen på http://ret.nu/GTmyRNOd Trekkfugler nekter å reise NRK Vestfold, 28.12.2006 11:37 Publisert på nett. Trekkfuglene nekter å reise på grunn av mildværet, men hva vil skje hvis snøen kommer? Av og Monica Haldammen Linerle. Foto:Rainer Prang/NRK Alle fugler små de er, kommer nu tilbake ¦.. låter det i den kjenteTrekkfuglene nekter å reise på grunn av mildværet, men hva vil skje hvis snøen kommer? Av og Monica Haldammen Linerle. Foto:Rainer Prang/NRK Alle fugler små de er, kommer nu tilbake ¦.. låter det i den kjente barnesangen. Men det er ikke helt sikkert. Grønt gress, knopper, hestehov og andre vårtegn skaper forvirring. Men også trekkfuglene er en smule forvirret. Det milde været har bidratt til at noen trekkfugler velger å tilbringe vinteren Østafjells. Men skulle snøen komme for alvor - og det tror vel de fleste at den før eller siden gjør - kan det bli tøft å være fjærkledd. - Klimaendringer og det milde været nå påvirker faunaen. Flere og flere individer og fuglearter velger å bli igjen i stedet for å trekke til varmere strøk. Det forteller ornitolog Tom Schandy. - Mange arter kommer også tilbake tidligere enn vanlig. Klimaendringene får helt klare effekter på trekkfuglene, sier Schandy. På Linnesstranda ser Ornitolog Tom Schandy etter trekkfugler som ikke har flyttet seg til varmere strøk. Han ser flere. Og et lite stykke fra land flyter en skarv på vannoverflata mens den speider etter mat. Dersom det kommer snø vil flere arter slite. Schandy forteller at flere arter som normalt skulle være på vei til Middelhavet er observert. Linerle er for eksempel observert i området for kort tid siden. Den lever hovedsakelig av innsekter og vil neppe overleve når det kommer snø. Det er kortdistansetrekkfuglene som det fortsatt er mulig å observere nå så sent på året. Dette er fugler som stort sett ikke trekker utenfor Europa om vinteren. Tom Schandy forteller at de fleste trekkfuglene har forlatt landet, men at det altså er noen igjen. Det er ikke mulig å si om eller hvor mange som vil overleve vinteren. - Det avhenger halt klart av om de finner mat, sier Tom Schandy.© NRK VestfoldSe webartikkelen på http://ret.nu/22HcHxMz 2007 kan bli enda varmere og våtere NRK Buskerud, 28.12.2006 11:37 Publisert på nett. 2007 vil med stor sannsynlighet føye seg inn i rekken av år med et stadig varmere klima i Norge. Av Værfenomenet El Nino i Stillehavet vil påvirke været mange steder på jorden første halvår, kanskje også i Norge.2007 vil med stor sannsynlighet føye seg inn i rekken av år med et stadig varmere klima i Norge. Av Værfenomenet El Nino i Stillehavet vil påvirke været mange steder på jorden første halvår, kanskje også i Norge. NTB har snakket med en klimaforsker og en værstatistiker om hva slags vær vi kan vente oss i 2007. Varm vinter Skråsikre kan de ikke være, men ut fra klimautviklingen og statistisk materiale over år fastslår værstatistiker Bernt Lie og klimaforsker Rasmus Benestad at sannsynligheten for temperaturer over normalen er stor. Benestad er nokså trygg på at første halvår blir varmere enn normalt. For resten av året er han mer usikker. - Klimaendringene er bare en av flere faktorer som påvirker været, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til NTB. Bernt Lie, som i en årrekke har forsynt Meteorologisk institutt med statistisk materiale, har laget en oversikt over årsmiddeltemperaturen for Oslo de 19 siste årene. Den forteller sitt tydelige språk om en temperatur på vei opp. I løpet av disse 19 årene er det bare 1996 som har vært kaldere enn normalt. 18 av årene har vært varmere enn normalt, og 2005 og prognosen for 2006 gir en årsmiddeltemperatur 1,7 grader over normalen. Det er mye. Klimaforskeren - El Nino vil påvirke været mange steder på jorden fra nyttår til langt utpå våren. Mange mener El Nino påvirker været hos oss også. Det er ikke jeg overbevist om, sier Benestad til NTB. Klimaendringene vi har sett tydelig de siste ti årene gjør at sjansene for at det blir varmere enn normalt i Norge er større enn at det blir kaldere enn normalt. Det er ingen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte. Målingene våre viser at mengden av drivhusgassen CO2 i atmosfæren har økt med 30 prosent siden målingene startet i 1958. I tillegg har havet absorbert store mengder karbondioksid og er blitt surere, det er blitt mer støvpartikler i atmosfæren og været påvirkes av landskapsendringer som også er menneskeskapte. Det er verre å si noe om nedbør og vinder enn om temperatur. Sannsynligheten for en fuktigere vinter, vår og høst er større som følge av klimaendringene, men det er store variasjoner fra år til år. - Temperaturen i havet er høyere enn vanlig. Utbredelsen av sjøisen har vært lav de siste årene. Vi antar at den blir lav i 2007 også. Det som er slående er at været er fullt av overraskelser for tiden. En tornado i London er for eksempel et helt uvanlig værfenomen, sier Benestad. Ut fra sesongvarselet blir det i alle fall varmere enn normalt så lenge vinteren varer, med temperaturer 1,5-3 grader over det normale. Statistikeren Året som har gått føyer seg inn i en rekke av år med høyere temperaturer enn normalt. Også 2007 blir med stor sannsynlighet varmere enn normalt, rundt en grad varmere i første halvår, tror værstatistiker Bernt Lie. Han sier at været kom i ulage i 1987, som var det siste i Norge med en lavere årsmiddeltemperatur enn normalt. Siden har det statistiske materialet vist en klar retning: Det blir varmere og varmere i Norge. Om nedbør og særlig vind er Lie noe mer forsiktig. - Det statistiske materialet viser likevel at vi oftere og oftere får kraftige lavtrykk med vinder opp mot orkans styrke. Vi må derfor belage oss på flere illsinte lavtrykk og med materielle skader som følge av orkaner, sier Lie. For nedbørens del viser statistikken at det blir stadig våtere, selv om det er store forskjeller fra det ene året til det andre. Lie har sett på nedbøren i vår våteste by, Bergen. Normalnedbøren for Bergen i perioden 1961-1990 er 2.250 mm. De siste 15 årene, inkludert 2006, er det bare fem år som har vært våtere enn normalt. Men når det først er vått, så høljer det tydeligvis ned i bøtter og spann. Oversikten viser nemlig at gjennomsnittet for nedbør i Bergen i 15-årsperioden 1991-2005 er 2.429 mm. Dette er 8 prosent mer enn gjeldende normal. - Dersom vi tar for oss bare de fem siste årene i Bergen (2001-2005) så har gjennomsnittlig nedbør i Bergen vært 2.486 mm. Det er 10,5 prosent mer enn normalen for 1961-1990, og skulle gi en god indikasjon på hvilken vei det går, sier Lie. (©NTB)© NRK BuskerudSe webartikkelen på http://ret.nu/xKTYH9P7 Enda varmere - og enda våtere neste år Stavanger Aftenblad, 28.12.2006 11:26 Publisert på nett. 2007 vil med stor sannsynlighet føye seg inn i rekken av år med et stadig varmere klima i Norge. Værfenomenet El Nino i Stillehavet vil påvirke været mange steder på jorden første halvår, kanskje også i Norge.2007 vil med stor sannsynlighet føye seg inn i rekken av år med et stadig varmere klima i Norge. Værfenomenet El Nino i Stillehavet vil påvirke været mange steder på jorden første halvår, kanskje også i Norge. NTB NTB har snakket med en klimaforsker og en værstatistiker om hva slags vær vi kan vente oss i 2007. Skråsikre kan de ikke være, men ut fra klimautviklingen og statistisk materiale over år fastslår værstatistiker Bernt Lie og klimaforsker Rasmus Benestad at sannsynligheten for temperaturer over normalen er stor. Benestad er nokså trygg på at første halvår blir varmere enn normalt. For resten av året er han mer usikker. - Klimaendringene er bare en av flere faktorer som påvirker været, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til NTB. Bernt Lie, som i en årrekke har forsynt Meteorologisk institutt med statistisk materiale, har laget en oversikt over årsmiddeltemperaturen for Oslo de 19 siste årene. Den forteller sitt tydelige språk om en temperatur på vei opp. I løpet av disse 19 årene er det bare 1996 som har vært kaldere enn normalt. 18 av årene har vært varmere enn normalt, og 2005 og prognosen for 2006 gir en årsmiddeltemperatur 1,7 grader over normalen. Det er mye. Klimaforskeren - El Niño vil påvirke været mange steder på jorden fra nyttår til langt utpå våren. Mange mener El Niño påvirker været hos oss også. Det er ikke jeg overbevist om, sier Benestad til NTB. Klimaendringene vi har sett tydelig de siste ti årene gjør at sjansene for at det blir varmere enn normalt i Norge er større enn at det blir kaldere enn normalt. Det er ingen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte. Målingene våre viser at mengden av drivhusgassen CO2 i atmosfæren har økt med 30 prosent siden målingene startet i 1958. I tillegg har havet absorbert store mengder karbondioksid og er blitt surere, det er blitt mer støvpartikler i atmosfæren og været påvirkes av landskapsendringer som også er menneskeskapte. Det er verre å si noe om nedbør og vinder enn om temperatur. Sannsynligheten for en fuktigere vinter, vår og høst er større som følge av klimaendringene, men det er store variasjoner fra år til år. Temperaturen i havet er høyere enn vanlig. Utbredelsen av sjøisen har vært lav de siste årene. Vi antar at den blir lav i 2007 også. Det som er slående er at været er fullt av overraskelser for tiden. En tornado i London er for eksempel et helt uvanlig værfenomen, sier Benestad. Ut fra sesongvarselet blir det i alle fall varmere enn normalt så lenge vinteren varer, med temperaturer 1,5-3 grader over det normale. Statistikeren - Året som har gått føyer seg inn i en rekke av år med høyere temperaturer enn normalt. Også 2007 blir med stor sannsynlighet varmere enn normalt, rundt en grad varmere i første halvår, tror værstatistiker Bernt Lie. Han sier at været kom i ulage i 1987, som var det siste i Norge med en lavere årsmiddeltemperatur enn normalt. Siden har det statistiske materialet vist en klar retning: Det blir varmere og varmere i Norge. Om nedbør og særlig vind er Lie noe mer forsiktig. Det statistiske materialet viser likevel at vi oftere og oftere får kraftige lavtrykk med vinder opp mot orkans styrke. - Vi må derfor belage oss på flere illsinte lavtrykk og med materielle skader som følge av orkaner, sier Lie. For nedbørens del viser statistikken at det blir stadig våtere, selv om det er store forskjeller fra det ene året til det andre. Lie har sett på nedbøren i vår våteste by, Bergen. Normalnedbøren for Bergen i perioden 1961-1990 er 2.250 mm. De siste 15 årene, inkludert 2006, er det bare fem år som har vært våtere enn normalt. Men når det først er vått, så høljer det tydeligvis ned i bøtter og spann. Oversikten viser nemlig at gjennomsnittet for nedbør i Bergen i 15-årsperioden 1991-2005 er 2.429 mm. Dette er 8 prosent mer enn gjeldende normal. - Dersom vi tar for oss bare de fem siste årene i Bergen (2001-2005) så har gjennomsnittlig nedbør i Bergen vært 2.486 mm. Det er 10,5 prosent mer enn normalen for 1961-1990, og skulle gi en god indikasjon på hvilken vei det går, sier Lie.© Stavanger AftenbladSe webartikkelen på http://ret.nu/YQNUNWnR Varmere og våtere 2007 Trønder-Avisa, 28.12.2006 11:09 Publisert på nett. 2007 vil med stor sannsynlighet føye seg inn i rekken av år med et stadig varmere klima i Norge. Værfenomenet El Nino i Stillehavet vil påvirke været mange steder på jorden første halvår,Ill.foto Varmere og våtere 2007 2007 vil med stor sannsynlighet føye seg inn i rekken av år med et stadig varmere klima i Norge. Værfenomenet El Nino i Stillehavet vil påvirke været mange steder på jorden første halvår, kanskje også i Norge. NTB har snakket med en klimaforsker og en værstatistiker om hva slags vær vi kan vente oss i 2007. Skråsikre kan de ikke være, men ut fra klimautviklingen og statistisk materiale over år fastslår værstatistiker Bernt Lie og klimaforsker Rasmus Benestad at sannsynligheten for temperaturer over normalen er stor. Benestad er nokså trygg på at første halvår blir varmere enn normalt. For resten av året er han mer usikker. Klimaendringene er bare en av flere faktorer som påvirker været, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til NTB. Bernt Lie, som i en årrekke har forsynt Meteorologisk institutt med statistisk materiale, har laget en oversikt over årsmiddeltemperaturen for Oslo de 19 siste årene. Den forteller sitt tydelige språk om en temperatur på vei opp. I løpet av disse 19 årene er det bare 1996 som har vært kaldere enn normalt. 18 av årene har vært varmere enn normalt, og 2005 og prognosen for 2006 gir en årsmiddeltemperatur 1,7 grader over normalen. Det er mye. Klimaforskeren El Niño vil påvirke været mange steder på jorden fra nyttår til langt utpå våren. Mange mener El Niño påvirker været hos oss også. Det er ikke jeg overbevist om, sier Benestad til NTB. Klimaendringene vi har sett tydelig de siste ti årene gjør at sjansene for at det blir varmere enn normalt i Norge er større enn at det blir kaldere enn normalt. Det er ingen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte. Målingene våre viser at mengden av drivhusgassen CO2 i atmosfæren har økt med 30 prosent siden målingene startet i 1958. I tillegg har havet absorbert store mengder karbondioksid og er blitt surere, det er blitt mer støvpartikler i atmosfæren og været påvirkes av landskapsendringer som også er menneskeskapte. Det er verre å si noe om nedbør og vinder enn om temperatur. Sannsynligheten for en fuktigere vinter, vår og høst er større som følge av klimaendringene, men det er store variasjoner fra år til år. Temperaturen i havet er høyere enn vanlig. Utbredelsen av sjøisen har vært lav de siste årene. Vi antar at den blir lav i 2007 også. Det som er slående er at været er fullt av overraskelser for tiden. En tornado i London er for eksempel et helt uvanlig værfenomen, sier Benestad. Ut fra sesongvarselet blir det i alle fall varmere enn normalt så lenge vinteren varer, med temperaturer 1,5-3 grader over det normale Statistikeren Året som har gått føyer seg inn i en rekke av år med høyere temperaturer enn normalt. Også 2007 blir med stor sannsynlighet varmere enn normalt, rundt en grad varmere i første halvår, tror værstatistiker Bernt Lie. Han sier at været kom i ulage i 1987, som var det siste i Norge med en lavere årsmiddeltemperatur enn normalt. Siden har det statistiske materialet vist en klar retning: Det blir varmere og varmere i Norge. Om nedbør og særlig vind er Lie noe mer forsiktig. Det statistiske materialet viser likevel at vi oftere og oftere får kraftige lavtrykk med vinder opp mot orkans styrke. Vi må derfor belage oss på flere illsinte lavtrykk og med materielle skader som følge av orkaner, sier Lie. For nedbørens del viser statistikken at det blir stadig våtere, selv om det er store forskjeller fra det ene året til det andre. Lie har sett på nedbøren i vår våteste by, Bergen. Normalnedbøren for Bergen i perioden 1961-1990 er 2.250 mm. De siste 15 årene, inkludert 2006, er det bare fem år som har vært våtere enn normalt. Men når det først er vått, så høljer det tydeligvis ned i bøtter og spann. Oversikten viser nemlig at gjennomsnittet for nedbør i Bergen i 15-årsperioden 1991-2005 er 2.429 mm. Dette er 8 prosent mer enn gjeldende normal. Dersom vi tar for oss bare de fem siste årene i Bergen (2001-2005) så har gjennomsnittlig nedbør i Bergen vært 2.486 mm. Det er 10,5 prosent mer enn normalen for 1961-1990, og skulle gi en god indikasjon på hvilken vei det går, sier Lie. (©NTB)© Trønder-AvisaSe webartikkelen på http://ret.nu/E4e8PfZa Sikkerhet - og litt til Stavanger Aftenblad, 28.12.2006 07:52 Publisert på nett. Raset i Hanekleivtunnelen på E-18 har gitt mange en ny støkk, samtidig som det reiser ytterligere spørsmål ved hvorvidt sikkerheten vektlegges godt nok når slike anlegg planlegges og utføres.Raset i Hanekleivtunnelen på E-18 har gitt mange en ny støkk, samtidig som det reiser ytterligere spørsmål ved hvorvidt sikkerheten vektlegges godt nok når slike anlegg planlegges og utføres. Aftenbladet.no Les også TUNNELRAS: Vi regner med at Rennfast er tilstrekkelig sikret. Men trafikantene vil alltid spørre seg om noe slikt kan skje også her. I Rogaland er Finnfast under bygging, Ryfast under planlegging og Rogfast inne på de mer langsiktige planene. Vi er et tunnelfylke, noe som gjør at spørsmålene reises når slike ras utløses. Årsaken kjenner vi ikke ennå, men det hindrer ikke at spørsmålene reises. I NORGE er vi gode på tunneler og veianlegg. Men bruken øker, og klimaendringer kan skape nye, ytre påvirkninger på slike anlegg. Da er det en ting som gjelder: Sikkerhet kan aldri være et område hvor man forsøker å beregne seg fram til et slags minimum som kan aksepteres. Full sikkerhet - og enda litt til, må være standarden.© Stavanger AftenbladSe webartikkelen på http://ret.nu/aSRhP3ht Grunn til bekymring Romsdals Budstikke, 28.12.2006 07:43 Publisert på nett. Bjørn Torsetnes på Skaret Skisenter i går. Foto: Eirik Heen Grunn til bekymring Det norske folk er mer bekymret nå enn tidligere. I hvert fall hvis vi skal tro en meningsmåling som forsikringsselskapet Vesta har laget.Bjørn Torsetnes på Skaret Skisenter i går. Foto: Eirik Heen Grunn til bekymring Det norske folk er mer bekymret nå enn tidligere. I hvert fall hvis vi skal tro en meningsmåling som forsikringsselskapet Vesta har laget. Vi er bekymret for så mye, men mest for våre barn. Vi er også bekymret for mye som det statistisk sett er all grunn til ikke være bekymret for. Det er selvfølgelig et paradoks at verdens beste land, som til stadighet blir rikere og har større overflod, har mer og mer bekymrete innbyggere. Men det har kanskje en sammenheng. Nest øverst på lista over hva vi bekymrer oss for står klimaendringer. Ikke akkurat overraskende, og slik det ser ut i Romsdal akkurat nå; en god grunn til frykt. 2. juledag var en annen meningsmåling innom samme tema. Da var det NRK som kunne melde at seks av ti nordmenn tror de tradisjonelle vinteridrettene vil dø ut på grunn av klimaendringer. Det er i hvert fall et trist syn som møter alle som er glad i skisport, når en besøker det flotte anlegget på Skaret. Her er ikke mye som minner om romjul og vinterglede. Sett i forhold til hva noen mener blir framtidas klimaendringer, er kanskje døende skisport og grønn jul et lite problem. Men som symbol på frykten for å miste en viktig del av våre liv og vår identitet er det likevel trist hvis så skjer. Skisporten er allerede i gang med å planlegge hvordan en skal møte utfordringene som snøfattige vintrer kan by på. Det må også resten av samfunnet starte med. Så langt har vi for det meste diskutert hvordan utslipp og forurensing skal reduseres. Dessverre er det mye som tyder på at vi snarest også må planlegge hvordan vi skal tilpasse oss klimaendringene. Det er også fornuftig av utenriksminister Jonas Gahr Støre å invitere amerikanske toppolitikere til Svalbard, hvor klimaendringer vises så tydelig. For USA står alene for 25 prosent av alle klimautslipp.© Romsdals BudstikkeSe webartikkelen på http://ret.nu/Hd5RYJrR Tar tempen på jordkloden Tønsbergs Blad, 28.12.2006 07:01 Publisert på nett. BEKYMRET OPTIMIST: Biskop Laila Riksaasen Dahl ber alle tar ansvar for miljøet i året som kommer. Jordkloden må friskmeldes, mener hun. Foto Per Gilding Tar tempen på jordkloden TØNSBERG: Biskop Laila Riksaasen DahlBEKYMRET OPTIMIST: Biskop Laila Riksaasen Dahl ber alle tar ansvar for miljøet i året som kommer. Jordkloden må friskmeldes, mener hun. Foto Per Gilding Tar tempen på jordkloden TØNSBERG: Biskop Laila Riksaasen Dahl mener også Kirken må bidra for at planeten skal overleve. Vi må, sier hun. Marie Olaussen Biskopens tanker ved nyttår går i år til jordkloden. Også tidligere har hun uttalt seg i aktuelle miljøspørsmål, sist med harde krav om rensing av gasskraft fra første dag. Hun mener dette er naturlig for den øverste kirkelige ledelsen. I år føles det som om bispestolen står ved siden av en sykeseng. I sengen ligger vår klode. Den har fått pasientstatus. Feberen stiger. Vi har ant det lenge. Vi har merket det mer enn noen gang i høst. Noe er galt. Temperaturkurven har samme form som kurver som angir CO2- innholdet i atmosfæren: De er stadig stigende. Tross forsøk på begrensninger i forurensende utslipp, så går det den gale veien, skriver hun i et nyttårsbrev som ble sendt fra bispekontoret i går. Må ta ansvar Hun mener diskusjonene om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke stort sett har stilnet. Nå mener hun at de som har ansvaret for å rette opp i de feilene som er gjort, kan være med på å vise vei framover. Norge har ansvar. Norge har store CO2-utslipp. Vi er en betydelig oljenasjon som tjener mange penger på dette. Dem kan vi saktens trenge. For det blir dyrt å bøte på de skadevirkningene som klimaendringene gir. Været kan ikke kjøpes for penger. Men en videre naturfiendtlig utvikling kan stoppes med penger, penger investert i å utvikle ny renseteknologi, og til å utvikle nye fornybare, ikkeforurensende energikilder. Det haster Slik Riksaasen Dahl se det, har vi ikke lenger et valg. Vi må. Det er denne kloden vi har. Det er denne kloden vi skal overlate til barn og barnebarn. Ødelegger vi miljøet for å gi dem den trygghet penger på bok kan gi? Skal vi trygge de neste generasjoners framtid, må vi ta vare på miljøet. Hva er Kirkens ansvar i dette? Kirken har forvaltningsansvar. Kirken vil være med og støtte arbeidet for å stoppe den negative utviklingen. Vi vil være med og rope: `Det nytter!` Vi vil støtte alle gode krefter i denne saken og være med på å gi politikere mot til å treffe nødvendige tiltak. Jeg håper på og ber om at landet vårt kan bære fram en visjon om at det går an å ta tak i og løse vår tids mest påtrengende problematikk. Jeg tror vi alle ønsker at vår klode skal komme opp av sykesengen. Det haster med å få i gang behandlingen. Vi skylder kommende generasjoner å ta tak i dette, tak som monner, avslutter biskopen, og ønsker alle et godt, nytt år.© Tønsbergs BladSe webartikkelen på http://ret.nu/XALoZHHF Klare for klimatiltak Gudbrandsdølen Dagningen, 28.12.2006 05:09 Publisert på nett. Det store flertall i befolkningen er klare for å bidra til mindre utslipp av klimagasser. Nesten 70 prosent av oss er villige til å redusere bilbruken. Halvparten av oss tror at den milde høsten skyldes menneskeskapteDet store flertall i befolkningen er klare for å bidra til mindre utslipp av klimagasser. Nesten 70 prosent av oss er villige til å redusere bilbruken. Halvparten av oss tror at den milde høsten skyldes menneskeskapte klimaendringer. En grønn desember har vekket folket. Det er Norsk Respons som på vegne av Aftenposten har gjennomført meningsmålingen. Den er viktig, fordi praktisk talt hele det politiske Norge mangler initiativ og handlekraft i klimadebatten. Politikerne har manglet både vilje og mot til å komme med nødvendige, upopulære forslag. Målingen i Aftenposten kan tyde på at velgerne etter hvert vil forvente at politikere står opp og tar ansvar. Tiltakene vil koste, og prisen vil åpenbart være høyere for noen enn for andre. Av meningsmålingen kan vi lese hvordan lysten til å redusere bilbruken er størst i områdene rundt hovedstaden. Selvsagt er viljen størst i de deler av landet hvor det finnes alternative transportformer. Dette må også gjenspeiles i den politikken som skal utformes på dette området. De strengeste reguleringene må komme der hvor mobilitet ikke nødvendigvis handler om privatbilisme. Samtidig er det illusorisk å tro at ikke distriktene på en eller annen måte også må bære sin del av børa. Litt ute i det nye året, kommer den første av tre fagrapporter fra FMs klimapanel. I april kommer det en rapport om hvilke konsekvenser vi kan vente oss. Forhåndsvarslene tyder på at den siste rest av tvil om hvor vidt dette er menneskeskapt vil bli feid til side, og i mai ventes rapporten der forskerne forteller oss hva som nå må gjøres. Våre holdninger er i ferd med å endres. De varslede klimarapportene vil etter alt å dømme forsterke de holdningsendringer som vi se konturene av i Aftenpostens meningsmåling. Regjeringen må utnytte disse endringene, og samtidig bidra til at de forsterkes. Det gjør de bare ved å komme opp med tiltak som monner. Klimagasser fra flytrafikken øker mest, og tiltak for å begrense flytrafikken kan være et fornuftig sted å begynne. http://www.gd.no/meninger/leder/article2488324.ece© Gudbrandsdølen DagningenSe webartikkelen på http://ret.nu/awjnHfJ cxda Halden Dagblad, 28.12.2006 01:54 Publisert på nett. Ekstremvær! Det ble ingen hvit jul i Halden. Etter en særdeles regnfull og mild høst var det få som forventet at snøen skulle lave ned over distriktet i høytiden. For været har vært eksepsjonelt denne høsten.Ekstremvær! Det ble ingen hvit jul i Halden. Etter en særdeles regnfull og mild høst var det få som forventet at snøen skulle lave ned over distriktet i høytiden. For været har vært eksepsjonelt denne høsten. Faktisk har vi på Østlandet opplevd den varmeste høsten siden Meteorologisk Institutt startet sine målinger i 1867. I deler av fylket vårt lå normaltemperaturen hele fire grader over normalen i september, oktober og november. Høsten har ikke bare vært svært varm, men også en av de våteste i løpet av de siste 139 årene. Om få dager tar vi fatt på et nytt år. Vi skal ikke bli overrasket om også 2007 vil skille seg ut rent værmessig. Mye tyder på at klimaet forandrer seg. Været blir stadig varmere og endringene i klima setter stadig mer preg på folks hverdag. Mye nedbør har ført til flere dramatiske ras. Sist i Munkedal i Sverige hvor stor nedbørsmengder bidro til at deler av E6 raste ut. Eksperter mener at verden er på toppen av en naturlig temperatursvingning. De lærde strides om hvilket ansvar vi mennesker har for ekstremværet som viser seg i store deler av verden. Er temperaturøkningene menneskapt har vi alle et ansvar for å forsøke å begrense den så raskt som mulig. Her til lands er vi i en priviligert situasjon og har ressurser til å ruste oss mot vær og vind. Situasjonen er annerledes for milliarder av mennesker med en levestandard langt under den norske. I den forbindelse har vi alle et globalt ansvar. Vi kan alle bli mer bevisste på hvordan vår hverdag er med på å prege klimaet. Med klimaendringene friskt på minne bør vi kanskje alle dvele ved vårt eget levesett og forbruk ved inngangen til 2007. Godt nytt år!© Halden DagbladSe webartikkelen på http://ret.nu/ujPQX2CE Dette kan bli normalen Klassekampen, 28.12.2006 01:15 Publisert på nett. Gjennomsnittstemperaturen i Oslo for desember ligger i år an til å bli hele seks grader høyere enn normalt. Ifølge klimaforsker Pål Prestrud har vi ikke feiret vår siste grønne jul. DÅRLIG SKIFØRE: Det kan spøke forGjennomsnittstemperaturen i Oslo for desember ligger i år an til å bli hele seks grader høyere enn normalt. Ifølge klimaforsker Pål Prestrud har vi ikke feiret vår siste grønne jul. DÅRLIG SKIFØRE: Det kan spøke for vintersportens framtid, dersom vintrene fortsetter å være like varme som i år. Her gullvinner Harald Grønningen under NM på ski i Røros i 1961. Foto: NTB/Scanpix I Oslo er årets desembermåned seks grader varmere enn vanlig, viser tall fra Meteorologisk institutt. Middeltemperaturen for desember har ligget over gjennomsnittet hele ti ganger i løpet av de siste 15 årene. Globale og regionale trender viser at hastigheten i oppvarmingen øker. Da er det typisk at vi også ser flere og flere rekorder, sier Pål Prestrud, direktør for Cicero senter for klimaforskning en uavhengig forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo til Klassekampen. Han påpeker at man ikke kan trekke noen konklusjoner ut fra én enkelt måned, men mener dagens tall fra Meteorologisk institutt likevel føyer seg inn i et globalt mønster. Kan en slik vinter vi ser nå i år bli normalen i framtida? Ja, dette er normalen slik modellene våre forutsier. Vi vil få mildere vintre med mer nedbør. Av og til vil vi likevel få kalde vintre, slik vi for eksempel hadde i fjor. Men at rekordene slås så mye og ofte, er typisk for klimaendringer. Vi ligger langt utenfor naturlig variasjon. Dette ser vi i hele verden. Prestrud trekker fram hetebølgen i Europa i 2003 som et annet eksempel på ekstremværet vi vil se mer til i årene som kommer. Overdriver ikke 2. juledag lå det an til at middeltemperaturen for desember på Blindern skulle bli rekordhøye 3,0 grader celcius, mot normalt -3,1. Sist gang man var i nærheten av slike temperaturer, var i 1972 da var det 1,9 grader som var gjennomsnittet for årets siste måned. I år 2000 hadde man 1,2 grader. Knut Iden ved klimaseksjonen på Meteorologisk institutt sier til Klassekampen at tallene for Norge som helhet fortsatt ikke er klare, og at disse vil bli lagt frem først i begynnelsen av januar. Indikasjonene er likevel mer eller mindre entydige: Så langt i desember er gjennomsnittstemperaturen for Sola 7,5 grader, og i Bergen er den på 6,7 grader. I Bergen må man tilbake til 1930-tallet for å finne et like høyt gjennomsnitt, sier Iden. Gjennomsnittstemperaturene sammenlignes alltid med snittet for den aktuelle perioden, som måles over 30 år. Nå er det perioden fra 1961 til 1990 som legger grunnlag for sammenligningene, og Iden sier at dette er en noe spesiell periode. På 1960-tallet hadde vi flere relativt kalde år, med temperaturer under gjennomsnittet for århundret for øvrig. Det samme er tilfelle for slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet. Kan dette bety at vi rett og slett overdriver temperaturøkningen, fordi sammenligningstemperaturene er så lave? Det vi kan konstatere, er at vi de siste årene har registrert en overhyppighet av temperaturer over normalen, og dette er en positiv indikasjon på at vi har reelle og varige klimaendringer. Tallene fra Norge skriver seg inn i en global tendens. Endres først i nord I februar 2007 vil FNs klimapanel, IPCC, legge frem en ny rapport. Det er ventet at denne nok en gang vil fastslå at temperaturøkningen vi nå er vitne til, er reell, og at disse endringene kommer som en direkte konsekvens av menneskelig aktivitet. Pål Prestrud sier at det er her på den nordlige halvkulen man vil merke klimaendringene først. Dette har flere årsaker, men hovedgrunnen er at når snø og is smelter, vil det absorberes mer solenergi i jordoverflaten. Så lenge solstrålene treffer snøen og isen, blir 80 90 prosent av energien sendt direkte tilbake til sola. Men når havet er åpent, blir bare 10 20 prosent sendt tilbake. Dette påskynder oppvarmingen av jordoverflaten ytterligere, sier klimaforskeren. Gjennomsnittet som danner grunnlaget for sammenligningene, er basert på målinger i perioden 1961 1990. På begynnelsen av 1960-tallet hadde vi en nokså kald periode. Gjør ikke dette tallene vi sammenligner dagens temperaturer med unormalt lave? Dette er argumentet som blir fremsatt av klimaskeptikerne. Det er riktig at vi hadde en kjøleperiode på 1950- og 1960-tallet, og at den menneskeskapte globale oppvarmingen skjedde gjennom to perioder i det forrige århundre. Dette er komplisert, men en av flere grunner kan være at det var økt solaktivitet som var grunnen til den varme perioden på 1930-tallet. Samtidig som solens aktivitet gikk ned på 1950-tallet, flatet temperaturen ut. Solens aktivitet er den samme i dag som da, men uavhengig av dette har temperaturen på jorda steget.© KlassekampenSe webartikkelen på http://ret.nu/ieDv6bS5 Klimaløft er mulig Aftenposten, 28.12.2006 00:39 Publisert på nett. ET KLART FLERTALL i befolkningen er villig til å redusere både bilbruk og strømforbruk dersom det påvises at dette har positiv effekt på menneskeskapte klimaendringer, fremgår det av en meningsmåling fra Norsk Respons.ET KLART FLERTALL i befolkningen er villig til å redusere både bilbruk og strømforbruk dersom det påvises at dette har positiv effekt på menneskeskapte klimaendringer, fremgår det av en meningsmåling fra Norsk Respons. All oppmerksomheten om global oppvarming og klimautslipp som den milde høsten har gitt støtet til, ser ut til å påvirke folks holdninger og vilje til å endre egen adferd i mer miljøvennlig retning. Nå er det all grunn til å ta slike meningsmålinger med en klype salt. Også tidligere har vi sett hvordan fokus på miljøproblemer slår ut i ulike opinionsmålinger, mens en tilsvarende støtte til tiltak som ville gjort noe med problemene, har latt vente på seg. Det er og blir forskjell på hva vi sier vi vil gjøre på den ene side og våre faktiske handlinger på den andre. Likevel er det all grunn til å stanse opp ved målingen som vi presenterte i Aftenposten i går. En tilsvarende undersøkelse for bare ett år siden, som må antas å ha de samme svakheter hva gjelder samsvar mellom holdning og handling, viste at nordmenn tar klimaendringene svært alvorlig, men at bare et mindretall var villig til å endre egen bilbruk av hensyn til klimaet. Her ser det ut til at det har skjedd en endring. 2007 VIL STÅ i klimaendringenes tegn, både nasjonalt og internasjonalt. Allerede i februar legger FNs klimapanel frem en ny delrapport om det som faktisk skjer med drivhuseffekten, og til våren kommer ytterligere to rapporter, om konsekvensene og hva som må gjøres. Etter alt å dømme blir rapportene mer håndfaste, mer kunnskapsbaserte og mindre hypotetiske enn tidligere FN-rapporter om klimaendringene. Det kommer til å bli enda vanskeligere for politikerne å gjemme seg bak unnskyldninger om usikkerhet og uenighet blant forskerne. Alle vet at omstillingene er tunge. Effektene, både av de skadelige prosessene som pågår og av mottiltak, er skutt ut i fremtiden. Ingen påstår at klimatiltak er en grei mobiliseringssak for politikere på jakt etter kortsiktig valggevinst. Men nettopp i slike dyptgripende spørsmål er det politikernes oppgave å lede. Det kan de gjøre ved konsekvent å prioritere miljøvennlige alternativer for eksempel innen transportsektoren. UNDERSØKELSEN fra Norsk Respons tyder på at løftet for å få opinionen med seg ikke er så tungt som politikerne kanskje selv tror. Velgerne er villig til å gi sitt bidrag, men da må de også få reelle muligheter til å leve sine liv på en mer miljøvennlig måte. Det er den store, men langt fra umulige utfordringen politiske ledere må ta inn over seg, også i Norge.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/I8RfJ7gp Ingen hvit jul i Europa Demokraten, 27.12.2006 23:05 Publisert på nett. Oslo (ANB): Hele Europa etterlyser snø og kuldegrader. I Moskvas dyrehager glemmer bjørnene å gå i hi, mens skisentrene i Alpene frykter økonomisk ruin. - Jeg vil ha snø, jeg vil ha nyttårsfølelsen, klager gateselgerOslo (ANB): Hele Europa etterlyser snø og kuldegrader. I Moskvas dyrehager glemmer bjørnene å gå i hi, mens skisentrene i Alpene frykter økonomisk ruin. - Jeg vil ha snø, jeg vil ha nyttårsfølelsen, klager gateselger Viktoria Makhovskaya fra Moskva. Salget av ullvotter og sokker har stupt, og de karakteristiske pelsluene dominerer ikke lenger gatebildet. Den røde plass skulle vært hvit, elva skulle vært frosset. Selv i vanligvis iskalde Russland, lar vinteren vente på seg i år, skriver Dagsavisen. På samme tid i fjor viste gradestokken 29 minusgrader. Nå ligger temperaturen så vidt over frysepunktet. Samtidig blomstrer trærne i Sveits, og i Alpene uteblir snøen. Hele Europa etterlyser vinteren, som ser ut til å ha hoppet over kontinentet i år. Snøfrie Alper «Vår i desember», «Vinteren avlyst» skriver østerrikske aviser. I skianlegget Lofer blomstrer jordbærblomstene. Eierne fortviler. Skisentrene i Alpene merker klimaendringene på lommeboka. Snøfrie bakker gjør at turistene uteblir, og pengene likeså. Utallige lokalsamfunn er avhengige av de opptil 80 millioner skientusiaster som hvert år besøker Alpene. Nå frykter mange økonomisk ruin. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa (OECD) advarer i en ny rapport om de store økonomiske konsekvensene klimaendringene har på mange lokalsamfunn som er avhengige av snø og vinterturisme. Ifølge rapporten er Alpene spesielt utsatt for klimaendringer, og temperaturen i fjellkjeden har økt tre ganger så mye som i resten av verden de siste årene. Slutt på lån Rundt 10 prosent av de 660 store eller middelstore skisentrene i Alpene sliter økonomisk. Mange vil måtte stenge, hvis klimaendringene fortsetter. Ifølge OECD-rapporten, er alpindestinasjoner i Tyskland mest utsatt, etterfulgt av Østerrike og Italia. Sveitsiske banker har allerede sluttet å gi lån til alpinanlegg som ligger under 1.500 meter over havet. Trærne blomstrer Mens biene summer i England, har bjørnene i Moskvas dyrehage glemt å gå i hi. Moskva har sin varmeste vinter siden 1879. - Vi har observert været i Moskva i 150 år. Vi har aldri sett noe lignende, sier Dmitri Kiktyov ved Russlands meteorologiske senter. Også i Spania gjør det milde klimaet at bjørnene går ute og leter etter mat, i stedet for å sove seg gjennom vinteren. Flere av Nord-Spanias 130 brunbjørner er observert i skogene rundt Cantábrica-fjellene. Det ser ut til at spesielt binnene glemmer å gå i hi. En svale gjør ingen sommer, heter det i ordtaket. I år har svalene i England blitt værende, i stedet for å migrere til Vest-Afrika. (ANB) http://www.demokraten.no/julen2006/article2483919.ece© DemokratenSe webartikkelen på http://ret.nu/9dmkLDs0 FN legger miljødag til Tromsø Forskning.no, 27.12.2006 15:54 Publisert på nett. NTB: Hovedmarkeringen under Verdens miljødag i regi av FNs miljøorganisasjon UNEP legges til Tromsø neste år. Hovedtema for dagen er «Is som smelter». - Det er veldig stort at Norge har fått hovedmarkeringen under dagenNTB: Hovedmarkeringen under Verdens miljødag i regi av FNs miljøorganisasjon UNEP legges til Tromsø neste år. Hovedtema for dagen er «Is som smelter». - Det er veldig stort at Norge har fått hovedmarkeringen under dagen som vil bli markert i over 100 land. Vi ser tildelingen som et tegn på at Norge spiller en viktig rolle i internasjonal miljøsammenheng, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) til NTB. Arrangementene i Tromsø vil gå over tre dager. Det starter søndag 3. juni med en internasjonal gudstjeneste for alle trossamfunn i Ishavskatedralen, og fortsetter med en større klimakonferanse de to neste dagene. I tilknytning til hovedarrangementet på miljøverndagen 5. juni er det blant annet planlagt en internasjonal filmfestival der ti ungdommer får 5.000 amerikanske dollar i støtte for å lage kortfilm med klimaendringer som tema. Nordområdesatsing - Når Norge får hovedarrangementet og det legges til Tromsø, ser vi dette som et resultat av regjeringens nordområdesatsing, sier koordinator Sylvi Liljegren og Gunn Sissel Jaklin som er leder for styringskomiteen for Verdens miljøverndag. De polarvitenskapelige forskningsmiljøene ved Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø er den viktigste årsaken til at Tromsø ble valgt som vertsby. De ser det som en kjærkommen anledning til å sette internasjonal fokus på klimaendringer i nord. Det er i arktiske og antarktiske strøk utslagene blir størst. - Smelting av store ismasser er ikke bare et problem i arktiske og antarktiske strøk. Det skjer over hele verden, i Himalaya, Andesfjellene og europeiske alper. Verdens miljøverndag retter internasjonalt fokus på dette både overfor beslutningstakere og folk flest, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy til NTB. Ifølge Bjørnøy var det hard internasjonal konkurranse om arrangementet. Norge søkte med begrunnelse i at er 20 år siden Gro Harlem Brundtland la fram sin miljørapport som leder for FNs spesialkommisjon for miljø og utvikling. Klimaår Helen Bjørnøy ser på FNs miljøverndag som en svært viktig markering i et år som vil preges av at klimautfordringene settes høyt på den internasjonale dagsordenen. Forskere over hele verden er i disse dager i ferd med å avslutte forskningen for en ny klimarapport i regi av FNs klimapanel. I april vil de møtes for å jobbe ut den faglige og omfangsrike grunnlagsrapporten. Under Verdens miljødag i Tromsø vil en større konferanse over globale klimaendringer kunne bidra med innspill til den endelige synteserapporten fra FNs klimapanel. - Selv om Verdens miljødag markeres over hele verden, får Norge en viktig rolle som bidragsyter til å sette tema for dagen. Uken etter markeringen i Tromsø møtes mer enn 20 miljøvernministere for å diskutere klimautfordringene, påpeker Bjørnøy. Norske tiltak Regjeringen vil også i løpet av 2007 presentere sektorvise klimahandlingsplaner med konkrete utslippsmål. - Bak det uklare ordet sektorvise klimahandlingsplan ligger viktige tiltak der vi etter konkrete mål for hvor mye for eksempel langtransporten kan slippe ut av klimagasser, sier Bjørnøy. (©NTB)© Forskning.noSe webartikkelen på http://ret.nu/a864To4u Filmåret 2006 NRK, 27.12.2006 15:23 Publisert på nett. Totalt er 'Istid 2' den mest sette filmen på norske kinoer i 2006. Foto: 20th Century Fox Eventyr, mangfold og engasjement oppsummerer filmåret 2006. Av og Publisert Filmåret 2006 har hatt mye av alt: publikum,Totalt er 'Istid 2' den mest sette filmen på norske kinoer i 2006. Foto: 20th Century Fox Eventyr, mangfold og engasjement oppsummerer filmåret 2006. Av og Publisert Filmåret 2006 har hatt mye av alt: publikum, sjangere, nasjonaliteter og ansikter på lerretet. Med en særs filmbegeistret kulturminister som øverste beskytter kan også norske filmskapere se tilbake med stolthet på noen virkelige publikumsvinnere. Ane Dahl Torp var på alle plakater og forsider og nærmere 200.000 mennesker så filmatiseringen av Dag Solstads historie om Gymnaslærer Pedersen. Like mange så den første norske animasjonsfilmen `Slipp Jimmy fri`. Med rundt 250 000 solgte billetter både til `Olsenbanden Junior`, `Fritt vilt` og `Lange flate ballær`, kryper besøkstallene for norsk film nå opp mot svimlende 2 millioner på tampen av året. Hollywood i endring Det er likevel langt igjen før norsk film når målet om å ha en fjerdedel av markedet. Hundretusener av nordmenn forlot godstolen og DVD-en i året som gikk for å se utenlandske storselgere som `Da Vinci koden`, `Istid 2` og `Walk the Line`. Også en film om håpløs kjærlighet mellom to amerikanske menn som passet sauer, `Brokeback mountain`, vakte stor publikumsinteresse og ble dessuten belønnet med tre Oscar-statuetter. Om strømmen fra den amerikanske filmindustrien er stri, er det i alle fall i ferd med å skje noe i Hollywood, mener redaktør i filmbladet Rushprint, Kjetil Lismoen, som blant annet har merket seg at flere av de største stjernene i ferd med å prise seg ut av markedet. Det vil føre til at vi etter hvert vil få litt andre typer filmer, fordi man vil satse på folk som ikke er så store stjerner. - Det er også en tendens til at filmskaperne henvender seg direkte til Wall Street for å få finansiering, og ikke går via studioene, som alltid har laget veldig kostbare filmer. Samfunnsengasjement P2s filmmedarbeider Anne Hoff har sett flere nye tendenser i filmene som har blitt vist i 2006, men hovedtendensen er at filmskaperne nå på alvor har blitt samfunnsengasjerte, mener hun. - Vi har sett veldig mange eksempler på politiske filmer, amerikanske filmskapere har grepet fatt i amerikansk politikk, vi har fått filmer om Irak-krigen og filmer om klimaendringene. Vi ser også at dokumentaren stadig vinner terreng. Både her hjemme og internasjonalt blir dokumentarfilmen brukt til å skape debatt og kommentere den verden vi lever i. Engasjement og eksperiment I 2006 ble det produsert 21 norske filmer i et mangfold av sjangere og uttrykk, fra skrekkfilm, action og animasjon, til menneskelige dramaer og mer eksperimentelle filmer. Anne Hoffs ønsker seg enda mer av 2007, for det er fremdeles mange temaer i den norske hverdagen og virkeligheten vi kan lage gode filmer av. - Jeg håper vi får mer eksperimentering, jeg håper vi kan våge å lage sterke menneskelige dramaer og at vi får flere gode kvinneroller. Jeg håper også vi får flere samfunnsengasjerte filmer, filmer som tar opp Norge slik det ser ut i dag, filmer som handler om flerkulturelle miljøer, som handler om vårt forhold til penger og velstand, og så kunne vi kanskje trenge en politisk thriller. Kulturnytt, NRK P2, 27. desember 2006© NRKSe webartikkelen på http://ret.nu/bBjTccL9 Unngå dårlige hyttekjøp HytteMarkedet, 27.12.2006 14:39 Publisert på nett. De som har kjøpt hytte under 800 meter over havet har gjort en tabbe, mener BI-professor Jørgen Randers. Vi kan se tilbake på en historisk sett svært varm høst. Det er nå viktig å ta klimaet til betraktning vedDe som har kjøpt hytte under 800 meter over havet har gjort en tabbe, mener BI-professor Jørgen Randers. Vi kan se tilbake på en historisk sett svært varm høst. Det er nå viktig å ta klimaet til betraktning ved hyttekjøp i den norske fjellheimen, mener BI-professor Jørgen Randers. Mange nordmenn har gjort en blemme ved å investere millioner i hytter nær enkelte kjente skisteder, hevder professoren. - Det er ikke bare en mulighet for at det ikke kommer til å bli snø, det er helt sikkert at det ikke kommer til å bli snø, sier Randers til P4. - De som har kjøpt hytte under 800 meter over havet har gjort en tabbe, og den tabben kommer til å bli synlig i løpet av de neste 25 årene. Randers får støtte av sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret. - Jeg tror ikke folk tenker på klimaendringer når de kjøper hytter ennå. Men om det blir slik vinter i to-tre år, vil det nok ha betydning på lengre sikt for hvor folk kjøper hytte, sa Senneset til NA24 tidligere denne måneden. Spesielt trekker Senneset frem områder som Trysil, Hemsedal og Voss. - På hytter under 7-800 meter kan prisene falle på sikt. Men man må ha to-tre vintre på rad for at det skal ha noen klar effekt, sier Senneset til NA24. Sjeføkonomen påpeker videre at den snørike vinteren i fjor er i folks minne, og at det ikke er noen fare for prisras grunnet snømangel helt med det første. LES OGSÅ:© HytteMarkedetSe webartikkelen på http://ret.nu/gKOniE89 - KrF og Venstre er miljøpartiene Magazinet, 27.12.2006 14:38 Publisert på nett. Natur og Ungdom er skuffet over regjeringens miljøprofil og legger hovedskylden på statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Han er en bremsekloss, sier leder Bård Lahn (23). I et nyttårsintervju med NTB sier Lahn atNatur og Ungdom er skuffet over regjeringens miljøprofil og legger hovedskylden på statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Han er en bremsekloss, sier leder Bård Lahn (23). I et nyttårsintervju med NTB sier Lahn at regjeringen gjør enkelte bra tiltak for miljøet, men svikter i de store, tunge sakene. Som regjeringssjef er det tydelig at Jens Stoltenberg ikke har noe engasjement for miljø i det hele tatt. Det som kan gjennomføres uten at han blander seg inn, som krav om lavt energiforbruk i bygninger og støtte til pelletskaminer, blir bra. Men de store, tunge olje- og gassakene er det Jens som avgjør, sier Lahn. Han sier det var Jens Stoltenberg som unnlot å sette ned foten for Statoils gasskraftplaner på Mongstad, selv om han risikerte regjeringskrise på den saken. Det var også Jens Stoltenberg som stoppet satsingen på fornybar energi i form av grønne sertifikater. Som økonom ser Stoltenberg bare på hva som blir billigst på kort sikt. Men de kommende tiårene må vi redusere utslippene så kraftig at vi uansett må sette i gang tiltak som kan virke dyre i dag, sier Bård Lahn. SV-kritikk Natur og Ungdom har i høst kommet med sterk kritikk av sin gamle alliansepartner SV, mens partileder Kristin Halvorsen anklager miljøbevegelsen for å stille urimelig høye krav. Argumentet om at det ville blitt verre for miljøet hvis SV sto utenfor regjering, holder ikke. Vi må måle SV mot løftene de ga i Soria Moria-erklæringen, ikke mot en potensielt annen regjering. SV er selv ansvarlig for å ha skapt høye forventninger om en ny miljøpolitisk kurs, sier han. Han mener KrF og Venstre har overtatt SVs rolle som miljøopposisjon på Stortinget. Dagens regjeringspartier kan krangle med de forrige om hvem som har godtatt flest forurensende gasskraftverk eller økt forurensningen mest. Men vi kommer ikke videre i miljøpolitikken på den måten, sier han. Desillusjonert Den unge organisasjonslederen var til stede på klimaforhandlingene i Nairobi og kom litt desillusjonert hjem. Men han er blitt overbevist om at Norge må gå foran med tiltak som fører til reduserte utslipp av klimagasser. På lang sikt kan vi ikke kjøpe oss ut av problemet ved hjelp av utslippskvoter i utlandet, mener han. Ingen blir populær av å innføre restriksjoner på produksjon, forbruk og transport. Industrilandene venter på at de store u-landene skal forplikte seg, mens u-landene mener det er helt urimelig at de skal bære byrden for et overforbruk som skjer i de rike landene. Norge tjener penger på å eksportere olje som gir CO2-utslipp, og det gir oss et desto større ansvar, sier han. Han tror den varme høsten og vinteren har fått flere til å forstå at klimaendringene faktisk er i gang og at de har alvorlige virkninger. Sånn sett er det kanskje bra at vi ikke får hvit jul, men personlig vil jeg gjerne ha litt snø i jula. Vi kan heller ikke vente så lenge på virkningene av klimaendringene at det blir for sent å gjøre noe, sier han. Transportbehov Hvordan kan man redusere klimagassutslippene? Vi må begynne å gjøre det som tar lang tid, det vil si å redusere behovet for transport. Det må bli slutt med å plassere store kjøpesentre rett utenfor bykjernen. Da gjør man folk avhengige av bil. Det må bli billigere og bedre kollektivtransport og sterkere restriksjoner på biltrafikken i form av færre parkeringsplasser og dyrere bomringpassering, sier han. Lahn er opptatt av at det trengs en rekke forskjellige tiltak som virker sammen. Det finnes ikke en stor og endelig løsning på klimaproblemene og energikrisen. Han vil heller ikke overlate miljøpolitikken til hver av oss som enkeltindivider: Når Helen Bjørnøy ber oss ta bussen samtidig som hun går inn for forurensende gasskraftverk, da er det noe som skurrer. Da blir det vanskelig å få folk til å forstå miljørestriksjonene, sier han. ©NTB© MagazinetSe webartikkelen på http://ret.nu/dkClWynO «Is som smelter» Aftenposten, 27.12.2006 13:48 Publisert på nett. Hovedmarkeringen under Verdens miljødag i regi av FNs miljøorganisasjon UNEP legges til Tromsø neste år. Hovedtema for dagen er «Is som smelter». Bilder Prosjektkoordinator Sylvi Liljegren (til venstre) og leder forHovedmarkeringen under Verdens miljødag i regi av FNs miljøorganisasjon UNEP legges til Tromsø neste år. Hovedtema for dagen er «Is som smelter». Bilder Prosjektkoordinator Sylvi Liljegren (til venstre) og leder for styringsgruppen for Verdens miljødag, Gunn Sissel Jaklin, vil i juni ønske klimaeksperter og sentrale politikere velkommen til Tromsø. (Foto: JAN-MORTEN BJØRNBAKK / SCANPIX) Fakta FAKTA Verdens miljøverndag ble innstiftet av FNs hovedforsamling i 1972 samtidig som FNs miljøprogram (UNEP) ble etablert på en konferanse i Stockholm. Arrangeres 5. juni hvert år, og skal være ett av FNs viktigste virkemidler for å få politisk oppmerksomhet og handling i miljøspørsmål. Is som smelter - et hett tema, er slagordet for verdens miljødag i 2007. Hovedmarkeringen under Verdens miljøverndag er lagt til Tromsø, men dagen blir markert i over 100 land. Kilde: NTB - Det er veldig stort at Norge har fått hovedmarkeringen under dagen som vil bli markert i over 100 land. Vi ser tildelingen som et tegn på at Norge spiller en viktig rolle i internasjonal miljøsammenheng, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) til NTB. Arrangementene i Tromsø vil gå over tre dager. Det starter søndag 3. juni med en internasjonal gudstjeneste for alle trossamfunn i Ishavskatedralen, og fortsetter med en større klimakonferanse de to neste dagene. I tilknytning til hovedarrangementet på miljøverndagen 5. juni er det blant annet planlagt en internasjonal filmfestival der ti ungdommer får 5.000 amerikanske dollar i støtte for å lage kortfilm med klimaendringer som tema. Nordområdesatsing - Når Norge får hovedarrangementet og det legges til Tromsø, ser vi dette som et resultat av regjeringens nordområdesatsing, sier koordinator Sylvi Liljegren og Gunn Sissel Jaklin som er leder for styringskomiteen for Verdens miljøverndag. De polarvitenskapelige forskningsmiljøene ved Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø er den viktigste årsaken til at Tromsø ble valgt som vertsby. De ser det som en kjærkommen anledning til å sette internasjonal fokus på klimaendringer i nord. Det er i arktiske og antarktiske strøk utslagene blir størst. - Smelting av store ismasser er ikke bare et problem i arktiske og antarktiske strøk. Det skjer over hele verden, i Himalaya, Andesfjellene og europeiske alper. Verdens miljøverndag retter internasjonalt fokus på dette både overfor beslutningstakere og folk flest, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy til NTB. Ifølge Bjørnøy var det hard internasjonal konkurranse om arrangementet. Norge søkte med begrunnelse i at er 20 år siden Gro Harlem Brundtland la fram sin miljørapport som leder for FNs spesialkommisjon for miljø og utvikling. Klimaår Helen Bjørnøy ser på FNs miljøverndag som en svært viktig markering i et år som vil preges av at klimautfordringene settes høyt på den internasjonale dagsordenen. Forskere over hele verden er i disse dager i ferd med å avslutte forskningen for en ny klimarapport i regi av FNs klimapanel. I april vil de møtes for å jobbe ut den faglige og omfangsrike grunnlagsrapporten. Under Verdens miljødag i Tromsø vil en større konferanse over globale klimaendringer kunne bidra med innspill til den endelige synteserapporten fra FNs klimapanel. - Selv om Verdens miljødag markeres over hele verden, får Norge en viktig rolle som bidragsyter til å sette tema for dagen. Uken etter markeringen i Tromsø møtes mer enn 20 miljøvernministere for å diskutere klimautfordringene, påpeker Bjørnøy. Norske tiltak Regjeringen vil også i løpet av 2007 presentere sektorvise klimahandlingsplaner med konkrete utslippsmål. - Bak det uklare ordet sektorvise klimahandlingsplan ligger viktige tiltak der vi etter konkrete mål for hvor mye for eksempel langtransporten kan slippe ut av klimagasser, sier Bjørnøy. (© NTB)© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/X9CGd7Ef Somalierne drives på flukt VG Nett, 27.12.2006 13:23 Publisert på nett. Norsk hjelpeorganisasjon i konfliktområdet: Somalierne drives på flukt (VG Nett) Tusenvis av somaliere er drevet på flukt av krigshandlingene i landet de siste dagene. Flom gjør det vanskelig å komme seg frem og hindrerNorsk hjelpeorganisasjon i konfliktområdet: Somalierne drives på flukt (VG Nett) Tusenvis av somaliere er drevet på flukt av krigshandlingene i landet de siste dagene. Flom gjør det vanskelig å komme seg frem og hindrer nødhjelpsarbeidet. Av Mona Bristøl FLYKTER: To barn flykter fra kampene som har brutt ut mellom Somalia og Etiopia, med alle eiendelene sine med seg. Foto: AP De etiopiske luftangrepene og de økende krigshandlingene driver nå den hardt rammede somaliske befolkningen på flukt. - Det meldes fra ulike kanter, både fra vår egen organisasjon, men også fra FN-hold at mennesker hovedsakelig fra hovedstaden Mogadishu og fra Baidoa nå drives på flukt, sier Bjørg Mide, seksjonsleder for Øst-Afrika i Kirkens Nødhjelp til VG Nett. , og etiopiske jetfly krysset grensen søndag og for å hjelpe den somaliske FN-støttede overgangsregjeringen å tvinge tilbake de islamistiske styrkene. Mide forteller at organisasjonene foreløpig ikke har fått noen klar oversikt over situasjonen, men at det er snakk om store folkemengder og at det ser ut til at de trekker mot Gedo-regionen i sør. Det er i dette området Kirkens nødhjelp hovedsakelig driver sitt nødhjelps- og utviklingsarbeide i Somalia. - Krigshandlingene de siste dagene har ført til at folk føler seg utrygge, og dette i et land som har hatt krig i mange år og hvor man trodde at man kanskje nærmet seg en løsning, sier Mide. Spent situasjon Sikkerhetssituasjonen i området har vært vurdert som ustabil av det internasjonale samfunn i lengre tid. - På oppdrag for FNs Høykommisær for flyktninger, UNHCR, undersøker vi nå situasjonen for sivilbefolkningen i Gedo-regionen, sørvest i Somalia og på grensen til Kenya, sier Mide. Kirkens Nødhjelp har også kjøpt inn nødhjelpspakker for 250.000 kroner i form av tepper, telt og hygieneartikler til den internt fordrevne befolkningen i regionen. - Vi følger hele tiden den spente situasjonen. Hva vil det internasjonale samfunnet gjøre? En alvorlig regional konflikt kan bli konsekvensen. Her har vi to land som står på hver sin side i konflikten som tidligere har hatt problemer med å forholde seg til en fredsavtale. Eritrea som støtter islamistene og Etiopia som støtter den nye regjeringen, sier Mide. I tillegg til en konstant pågående krig de siste årene har landet den siste måneden blitt rammet av flom. Store nedbørsmengder i området på denne tiden av året er ifølge Mide svært uvanlig. - Flommen gjør at det blir vanskeligere for de som er på flukt å komme seg frem. Det gjør også hjelpearbeidet mye vanskeligere. Dette er en veldig spesiell situasjon. Skal klimaendringene blir en ekstra svøpe for denne befolkningen som allerede er sterkt rammet? spør Mide. Venter på døden Ifølge nyhetsbyrået AP har hundrevis av mennesker også flyktet fra den sørlige byen Jowhar, i frykt for store kamper, mens andre ikke har hatt noe valg og har blitt igjen. - Vi vet ikke hvor vi skal flykte, vi lider allerede fra oversvømmelse, sult og sykdommer. Vi venter på døden, sier Abdale Haji Ali fra Jowhar. Etter et angrep ved daggry klarte styrkene som støtter den somaliske overgangsregjeringen å presse den islamistiske geriljaen ut av den siste strategiske byen på vei til hovedstaden. Islamistene innrømmer at styrkene har tatt kontroll over den sørlige byen. - Vi har mistet byen, men vi kjemper fortsatt. Vi fortsetter vår militære tilbaketrekking, men de lider mer enn oss, sier den islamistiske kommandanten sjeik Yonis Haji Idris til nyhetsbyrået AFP. Også regjeringssiden sier de har inntatt Jowhar, som ligger cirka 90 kilometer nord for den islamistkontrollerte hovedstaden Mogadishu. - Drev terroristene tilbake - Vi har drevet terroristene og deres støttestyrker tilbake til hovedstaden. De mister kontrollen dag for dag, og Jowhar har falt i regjeringens hender. De har ingen evne til å stå imot. De løper, og lokalbefolkningen ønsker oss velkommen, sier regjeringsstyrkenes kommandant Hassan Abdulahi Jiis. Mohammed Dheere, en tidligere krigsherre som ledet byen før den ble inntatt av den islamistiske styrkene i juni, ledet de somaliske styrkene da de inntok byen. - Etipoiske styrker og Mohammed Dheere har inntatt byen, sier Abshir Ali Gabre. Dheere som hadde på seg en hvit t-skjorte hvor det stod «Jeg elsker Jowhar», hilste på innbyggerne og delte ut like t-skjorter. Den etiopiske statsministeren Meles Zenawi fortalte tirsdag ifølge ubekreftede rapporter at over 1000 mennesker var drept og over 3000 skadet siden kampene begynte julaften. VG NETT 27.12.2006© VG NettSe webartikkelen på http://ret.nu/iw0tUcG Satsing i nord Nordlys, 27.12.2006 12:48 Publisert på nett. Nordområdesatsingen er ikke bare et prosjekt for Nord-Norge. Det er et prosjekt for hele Norge og det nordlige Europa, med betydning for hele kontinentet. Ikke minst med tanke på energiforsyning og leveranser av fisk ogNordområdesatsingen er ikke bare et prosjekt for Nord-Norge. Det er et prosjekt for hele Norge og det nordlige Europa, med betydning for hele kontinentet. Ikke minst med tanke på energiforsyning og leveranser av fisk og sjømat. Selvsagt har regjeringens positive fokus på nordområdene skapt en stor entusiasme i vår nordlige landsdel. Dette skal vi bygge videre på. La meg nevne noen av hovedpunktene i regjeringens nordområdestrategi. Regjeringen vil: utøve vår myndighet i nord på en troverdig, konsekvent og forutsigbar måte. plassere Norge i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. sørge for at Norge er den fremste forvalter av miljøet og naturressursene i nordområdene. legge til rette for en videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet. bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringer, deres historie og kultur. Fellesnevneren i nordområdestrategien er kunnskapsutvikling i bred forstand. Kunnskap er selve navet i nordområdepolitikken, med forgreininger til verdiskaping, ressursutnyttelse og miljøforvaltning. Flere av prosjektene som lanseres i nordområdestrategien vil inngå i kunnskapssatsingen kalt Barents 2020. Forholdet til Russland står sentralt i vår nordområdepolitikk. Politikken overfor Russland skal være pragmatisk og samarbeidsorientert. Samtidig viker selvfølgelig ikke norske myndigheter unna å ta opp temaer som menneskerettigheter, ytringsfrihet og pressefrihet med russiske myndigheter. Det legges opp til å styrke samarbeidet med Russland om ressurs- og miljøforvaltning i Barentshavet og om energispørsmål. Samarbeidet med Russland og andre land om bekjempelse av det ulovlige fisket i Barentshavet skal også styrkes. Den største globale utfordringen i vår tid er de klimaendringene vi ser komme. Framtidige klimaendringer vil påvirke nordområdene og Arktis sterkt. I vår nordområdesatsing må vi også fokusere på klimautfordringene og hvordan vi best møter disse. http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article2484714.ece© NordlysSe webartikkelen på http://ret.nu/cd85IfV2 Vil endre isbjørnstatus Aftenposten, 27.12.2006 12:01 Publisert på nett. President George Bush vil sette isbjørnene på listen over truede dyrearter. Fakta Fakta om isbjørn: Isbjørnen regnes som et marint pattedyr siden den tilbringer mesteparten av livet på sjøisen og er en svært dyktigPresident George Bush vil sette isbjørnene på listen over truede dyrearter. Fakta Fakta om isbjørn: Isbjørnen regnes som et marint pattedyr siden den tilbringer mesteparten av livet på sjøisen og er en svært dyktig svømmer. Isbjørner lever nesten utelukkende av ringseler og storkobber. Isbjørner kan gå uten mat i opptil åtte måneder. Maksimumsvekten for voksne hanner er 800 kg, hunner veier rundt 400 kg. En isbjørn kan uten problemer vandre over 5000 km på ett år. Isbjørner er utbredt i hele det sirkumpolare Arktis. Forurensning påvirker hormonbalanse, reproduksjon og muligens dødsrate for ungene. Den eneste isbjørnbestanden det forskes på, men ikke jaktes på, er bestanden på Svalbard. Kilde: Norsk Polarinstitutt I dag legger Bush-administrasjonen frem et forslag om å plassere isbjørnen på listen over truede arter under den amerikanske Endangered Species Act, som er en lov for artsvern. 1800 arter står på listen, som kategoriserer artene som enten direkte truet (`threatened`) eller i fare (`endangered). ESA regnes som et sterkt virkemiddel for å beskytte truede arter. Finkjemmet forskning Forslaget kan få store politiske og praktiske konsekvenser, skriver. Avisen skriver at administrasjonen med forslaget erkjenner at den globale oppvarmingen faktisk er et globalt problem som kan føre til at isbjørnen utryddes. - Vi har gått gjennom all tilgjengelig data, og vi mener at sjøisen isbjørnene er avhengig av har minket. Forskere fra U.S. Fish and Wildlife Service mener isbjørnene kan være utrydningstruet allerede om 45 år, sier en kilde i det amerikanske innenriksdepartementet (Interior Department) til avisen. Kilden sier videre at det er tydelig at isen smelter fordi det har blitt varmere. Sjøisen smelter Bakgrunnen for forslaget er blant annet, som ble lagt frem i begynnelsen av november og annen klimaforskning som viser at stigende temperaturer i Arktis smelter sjøisen isbjørnene er avhengige av for å jakte på sel. I 2005 var gjennomsnittstemperaturen i Arktis åtte grader høyere enn snittet for de siste 30 årene, og. I november publiserte amerikanske forskere ved, University of Washington, og McGill University en rapport som viser at det kan være. , og i løpet av de siste fire årene er områder tilsvarende seks ganger Norges areal, som var isdekket, blitt isfritt. - Isen vil faktisk være ganske stabil frem til 2025, men så sier det bang, sier, som er en av forskerne bak undersøkelsen. Får miljø-kritikk USA er det landet i verden som har størst utslipp av CO2, og får kritikk for å ikke ta miljøtrusselen på alvor. Landet har ikke undertegnet, og har ikke vedtatt å redusere utslippene i kampen mot den globale oppvarmingen. Når Bush-administrasjonen nå konkluderer med at isbjørnens eksistens er i fare på grunn av global oppvarming, betyr det at regjeringen må ta stilling til om det bør vedtas å redusere de enorme CO2-utslippene, skriver the Washington Post. Andrew Wetzler ved the Natural Resources Defense Council er positiv til forslaget. - Det er et høyt rop om at administrasjonen erkjenner at den globale oppvarmingen virkelig skjer. Oppvarmingen truer isbjørnen og verdens økosystem, sier Andrew. Endret status Forskere fra Norsk Polarinstitutt var med på å ta stilling til isbjørnenes, som utarbeides av Verdens naturvernunion (IUCN). Rødlisten er er en oversikt over truede og sårbare arter, og isbjørnenes status er plassert i kategorien sårbar. Ifølge er det stor sannsynlighet for at bestanden vil bli redusert med minst 30 prosent i løpet av de neste 45 årene. Arten har 10 prosent sannsynlighet for å være utryddet om 100 år. Vil sulte ihjel - Det er sannsynlig at isbjørnbestanden vil gå sterkt tilbake dersom sjøisen i Arktis fortsetter og trekke seg tilbake, sier Jon Aars, isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt til Aftenposten.no. Han viser til at isbjørnen er et marint pattedyr, som er helt avhengig av sjøisen for å jakte og forflytte seg. - Forholdene kan bli svært vanskelige for isbjørnene i fremtiden. De er avhengige av sel som næring, og kan komme til å sulte, sier Aars. Forslaget om å plassere isbjørnene på ESAs liste over direkte truede arter skal ut på offentlig høring, og dersom det kommer ny forskning om klimaendringer, kan Bush-administrasjonen velge å trekke tilbake forslaget.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/D8ULunXC - Stoltenberg en bremsekloss Dn.no, 27.12.2006 11:26 Publisert på nett. Bente Bjørndal Natur og Ungdom er skuffet over regjeringens miljøprofil og legger hovedskylden på statsminister Jens Stoltenberg. - Han er en bremsekloss, sier leder Bård Lahn (23) til NTB.© Dn.noSe webartikkelen på http://ret.nu/v3Df1FIn Den gode latin kan være helt gresk Sunnmørsposten, 27.12.2006 11:25 Publisert på nett. `Det er et stort sjansespill å uttale seg om at klimaendringer vil skape økonomisk ruin, klimatisk ragnarokk, smeltende iskapper og katastrofal havnivåstigning de neste 100 år` KLIMA. På en grei måte presenterte`Det er et stort sjansespill å uttale seg om at klimaendringer vil skape økonomisk ruin, klimatisk ragnarokk, smeltende iskapper og katastrofal havnivåstigning de neste 100 år` KLIMA. På en grei måte presenterte professor Sigbørn Grønås i Sunnmørposten mandag 4. desember med overskrift` Klimagassar årsak til tempraturauke` dette som oppfattes som den gode latin i forståelsen av dagens klimautvikling. Men ser vi nærmere på forskningsrapportene bak denne forståelsen, og konklusjonene som kommer frem, kan en begynne å lure. Vi får høre at det er stor enighet blant forskerne om at CO2 er pådriveren i dagens klimabilde. Det er imidlertid ikke enighet blant forskerne om størrelsen på dette pådrivet, og med god grunn. Atmosfærens innhold. Vi vet at atmosfæren naturlig inneholder en rekke klimagasser samt vanndamp som utgjør drivhusefekten, det er enighet om den motatte innstrålingen fra solen, sattelittmålinger av den utsrålte energimengdene utenfor atmosfæren viser ca 155 W/m2 innklusiv skyer, og 125 W/m2 i klarvær (J.T.Kiehl and Kevin E.Trenberth) utfra kunskapen om mengde og absorbsjonsevnen til hver enkelt klimagass har man teoretisk beregnet seg frem til hvor stort pådriv hver enkelt gass har. Det er da usikkerhetene oppstår. Ettersom fleire av gassene absorberer i samme bølgelengde, oppstår der en viss overlapping, spesielt vanndampen som absorberer i det bredeste spekteret og som på grunn av mengdeforholdet har 5 ganger sterkere effekt som klimagass enn CO2, og absorberer i samme bølgelengde som CO2. Da oppstår spørsmålet; har disse sporgassene egentlig denne efekten som utregningene tyder på, eller er det variasjon i vanndampen som er den egentlige pådriveren? Det finnes også andre metoder som kan brukes for å måle atmosfæretransmisjonen på (Fascode). Det er de samme utgående langbølgede varmestråler som gjør det mulig å se i mørket i disse varmesøkende kameraene som er utviklet. Brukes denne metoden i en normal atmosfære over en viss horisontal avstand med forkjellige tilførsler av CO2 fra 280 ppm til over 700 ppm, er det ikke mulig å registrere noen effekt i det hele. Det er alså mulig at den gode latin egentlig er gresk. Modeller er en ting men virkligheten en annen, modellene som brukes er på ingen måte fullstendige. Vi kjenner ikke alle positive eller negative tilbakekoblinger og kan derfor ikke sette vår lit til desse. Klimamodell-eksperiment. I BBCs klimamodell-eksperiment kjøres det nå på min PC og på tusenvis av PCer over hele verden, den største moldellkjøringen som er gjort til nå. 10.000 PCer har større regnekraft en de største som brukes i andre modellkjøringer. Det er nærmere 200.000 deltagere i dette eksperimentet som går fra 1920 til 2080. Første kjøringen på min maskin kollappset i 2035, og viste da en økning på ca 3 grader. Den nye kjøringen som nå er kommet til 2015 viser nærmest ingen temperaturøkning frem til 1996, for så å øke med ca.1grad fra da til 2006, for så å flate ut igjen. Ingen vet om parameterene som puttes inn i modellene vil bli som i virkligheten. Det er derfor et sjansespill å uttale seg om økonomisk ruin, klimatisk ragnarokk, smeltende iskapper og katastrofal havnivåstigning de neste 100 år. Så veien til Det hvite hus for Al Gore kan vise seg å bli meget lang. Årsak til temperaturøkning. Hva kan så være årsaken til tempraturstigningen vi har opplevd, spesielt i Arktis? Ser vi på statestikkene, danner det seg ei eit klart bilde som følger bestemte sykluser på ca 18, 55 og 75 år. Dette som følge av månens gravitasjonspåvirkning på jordklodens hellningvinkel, den såkalte nutasjonen. Les mer om desse syklusene her: http://ansatte.hials.no/hy/ av Harald Yndestad ved høgskulen i Ålesund. Dagens klima. Hvordan passer dette i dagens klimabilde? Som vi vet så skapes vinter- og sommersesongene som følge av denne endringen i klodens hellningsvinkel mot solen, på ca 23,5 grader. På grunn av månens gravitasjonskraft påvirkes denne hellningsvinkelen gradvis over en periode på ca. 9 år, fra bunn til topp og tilbake, noe som fører til tempraturøkning hvert 18,6 år i Arktis, men med en viss treghet på grunn av masseforflyttningen i havet. Denne, skal vi kalle den månesommeren hadde sin `midtsommer` i august i år, og er nå på veg ned igjen mot `månevinter` om ca 9 år. Hvordan kan dette merkes på klimaet foruten varmepåvirkningen i Arktis? På grunn av månens gradvise påvirkning på hellningsvinkelen så fullføres denne 23,5 graders normale vinkelen ikke fulstendig. Dette betyr at den nordlige halvkule befinner seg i lengre og lengre perioder mot solen. Dette kan merkes ved at vi får tidligere vår og senere høst, nettopp det vi har sett nå. Dette kan være hovedårsaken til den globale oppvarmingen vi har hatt. Global temperatur. Den globale tempraturen ligger nå på ca. 10 grader, og vil normalt falle til 6-8 grader i løpet av desember. Den varierer med 14-15 grader i løpet av året og befinner seg ikke stabilt på ca. 15 grader som mange tror, dette fordi klodens nordlige halvdel heller mot solen sommerstid og blir sterkere oppvarmet på grunn av mer landjord der enn på den sydlige halvkule. Nå finnes det også andre naturlige pådriv som tilsammen kan påvirke klimaet, som til dømes solflekk -syklusene. Å nevne desse for CO2-tilhengerne fører straks til en bagatellisering og nedrakking på disse. Dette er lite seriøst, man kommer ikke utenom påvirkningen fra det ytre rom skal man bedre forstå klimasvingningene. Jeg ville ikke være i skoene til desse som skråsikkert står frem og uttaler seg om fremtidens klima,dersom det nå skulle vise seg at tempraturen begynner å falle, noe den faktisk har gjort fra toppåret for noen år siden og fram til i dag.© SunnmørspostenSe webartikkelen på http://ret.nu/GdOHifJE - Stoltenberg en bremsekloss i regjeringen Aftenposten, 27.12.2006 11:20 Publisert på nett. Natur og Ungdom er skuffet over regjeringens miljøprofil og legger hovedskylden på statsminister Jens Stoltenberg (Ap). - Han er en bremsekloss, sier leder Bård Lahn (23). Bilder Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom.Natur og Ungdom er skuffet over regjeringens miljøprofil og legger hovedskylden på statsminister Jens Stoltenberg (Ap). - Han er en bremsekloss, sier leder Bård Lahn (23). Bilder Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom. (Foto: ERLEND AAS / SCANPIX) I et nyttårsintervju med NTB sier Lahn at regjeringen gjør enkelte bra tiltak for miljøet, men svikter i de store, tunge sakene. - Som regjeringssjef er det tydelig at Jens Stoltenberg ikke har noe engasjement for miljø i det hele tatt. Det som kan gjennomføres uten at han blander seg inn, som krav om lavt energiforbruk i bygninger og støtte til pelletskaminer, blir bra. Men de store, tunge olje- og gassakene er det Jens som avgjør, sier Lahn. Han sier det var Jens Stoltenberg som unnlot å sette ned foten for Statoils gasskraftplaner på Mongstad, selv om han risikerte regjeringskrise på den saken. - Det var også Jens Stoltenberg som stoppet satsingen på fornybar energi i form av grønne sertifikater. Som økonom ser Stoltenberg bare på hva som blir billigst på kort sikt. Men de kommende tiårene må vi redusere utslippene så kraftig at vi uansett må sette i gang tiltak som kan virke dyre i dag, sier Bård Lahn. SV-kritikk Natur og Ungdom har i høst kommet med sterk kritikk av sin gamle alliansepartner SV, mens partileder Kristin Halvorsen anklager miljøbevegelsen for å stille urimelig høye krav. - Argumentet om at det ville blitt verre for miljøet hvis SV sto utenfor regjering, holder ikke. Vi må måle SV mot løftene de ga i Soria Moria-erklæringen, ikke mot en potensielt annen regjering. SV er selv ansvarlig for å ha skapt høye forventninger om en ny miljøpolitisk kurs, sier han. Han mener KrF og Venstre har overtatt SVs rolle som miljøopposisjon på Stortinget. - Dagens regjeringspartier kan krangle med de forrige om hvem som har godtatt flest forurensende gasskraftverk eller økt forurensningen mest. Men vi kommer ikke videre i miljøpolitikken på den måten, sier han. Desillusjonert Den unge organisasjonslederen var til stede på klimaforhandlingene i Nairobi og kom litt desillusjonert hjem. Men han er blitt overbevist om at Norge må gå foran med tiltak som fører til reduserte utslipp av klimagasser. På lang sikt kan vi ikke kjøpe oss ut av problemet ved hjelp av utslippskvoter i utlandet, mener han. Ingen blir populær av å innføre restriksjoner på produksjon, forbruk og transport. Industrilandene venter på at de store u-landene skal forplikte seg, mens u-landene mener det er helt urimelig at de skal bære byrden for et overforbruk som skjer i de rike landene. - Norge tjener penger på å eksportere olje som gir CO2-utslipp, og det gir oss et desto større stort ansvar, sier han. Han tror den varme høsten og vinteren har fått flere til å forstå at klimaendringene faktisk er i gang og at de har alvorlige virkninger. - Sånn sett er det kanskje bra at vi ikke får hvit jul, men personlig vil jeg gjerne ha litt snø i jula. Vi kan heller ikke vente så lenge på virkningene av klimaendringene at det blir for sent å gjøre noe, sier han. Transportbehov - Hvordan kan man redusere klimagassutslippene? - Vi må begynne å gjøre det som tar lang tid, det vil si å redusere behovet for transport. Det må bli slutt med å plassere store kjøpesentre rett utenfor bykjernen. Da gjør man folk avhengige av bil. Det må bli billigere og bedre kollektivtransport og sterkere restriksjoner på biltrafikken i form av færre parkeringsplasser og dyrere bomringpassering, sier han. Lahn er opptatt av at det trengs en rekke forskjellige tiltak som virker sammen. Det finnes ikke en stor og endelig løsning på klimaproblemene og energikrisen. Han vil heller ikke overlate miljøpolitikken til hver av oss som enkeltindivider: - Når Helen Bjørnøy ber oss ta bussen samtidig som hun går inn for forurensende gasskraftverk, da er det noe som skurrer. Da blir det vanskelig å få folk til å forstå miljørestriksjonene, sier han. (© NTB)© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/GUCwcUDw Stoltenberg en bremsekloss i regjeringen Byggeindustrien, 27.12.2006 11:09 Publisert på nett. Natur og Ungdom er skuffet over regjeringens miljøprofil og legger hovedskylden på statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Han er en bremsekloss, sier leder Bård Lahn (23). I et nyttårsintervju med NTB sier Lahn atNatur og Ungdom er skuffet over regjeringens miljøprofil og legger hovedskylden på statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Han er en bremsekloss, sier leder Bård Lahn (23). I et nyttårsintervju med NTB sier Lahn at regjeringen gjør enkelte bra tiltak for miljøet, men svikter i de store, tunge sakene. Som regjeringssjef er det tydelig at Jens Stoltenberg ikke har noe engasjement for miljø i det hele tatt. Det som kan gjennomføres uten at han blander seg inn, som krav om lavt energiforbruk i bygninger og støtte til pelletskaminer, blir bra. Men de store, tunge olje- og gassakene er det Jens som avgjør, sier Lahn. Han sier det var Jens Stoltenberg som unnlot å sette ned foten for Statoils gasskraftplaner på Mongstad, selv om han risikerte regjeringskrise på den saken. Det var også Jens Stoltenberg som stoppet satsingen på fornybar energi i form av grønne sertifikater. Som økonom ser Stoltenberg bare på hva som blir billigst på kort sikt. Men de kommende tiårene må vi redusere utslippene så kraftig at vi uansett må sette i gang tiltak som kan virke dyre i dag, sier Bård Lahn. SV-kritikk Natur og Ungdom har i høst kommet med sterk kritikk av sin gamle alliansepartner SV, mens partileder Kristin Halvorsen anklager miljøbevegelsen for å stille urimelig høye krav. Argumentet om at det ville blitt verre for miljøet hvis SV sto utenfor regjering, holder ikke. Vi må måle SV mot løftene de ga i Soria Moria-erklæringen, ikke mot en potensielt annen regjering. SV er selv ansvarlig for å ha skapt høye forventninger om en ny miljøpolitisk kurs, sier han. Han mener KrF og Venstre har overtatt SVs rolle som miljøopposisjon på Stortinget. Dagens regjeringspartier kan krangle med de forrige om hvem som har godtatt flest forurensende gasskraftverk eller økt forurensningen mest. Men vi kommer ikke videre i miljøpolitikken på den måten, sier han. Desillusjonert Den unge organisasjonslederen var til stede på klimaforhandlingene i Nairobi og kom litt desillusjonert hjem. Men han er blitt overbevist om at Norge må gå foran med tiltak som fører til reduserte utslipp av klimagasser. På lang sikt kan vi ikke kjøpe oss ut av problemet ved hjelp av utslippskvoter i utlandet, mener han. Ingen blir populær av å innføre restriksjoner på produksjon, forbruk og transport. Industrilandene venter på at de store u-landene skal forplikte seg, mens u-landene mener det er helt urimelig at de skal bære byrden for et overforbruk som skjer i de rike landene. Norge tjener penger på å eksportere olje som gir CO2-utslipp, og det gir oss et desto større ansvar, sier han. Han tror den varme høsten og vinteren har fått flere til å forstå at klimaendringene faktisk er i gang og at de har alvorlige virkninger. Sånn sett er det kanskje bra at vi ikke får hvit jul, men personlig vil jeg gjerne ha litt snø i jula. Vi kan heller ikke vente så lenge på virkningene av klimaendringene at det blir for sent å gjøre noe, sier han. Transportbehov Hvordan kan man redusere klimagassutslippene? Vi må begynne å gjøre det som tar lang tid, det vil si å redusere behovet for transport. Det må bli slutt med å plassere store kjøpesentre rett utenfor bykjernen. Da gjør man folk avhengige av bil. Det må bli billigere og bedre kollektivtransport og sterkere restriksjoner på biltrafikken i form av færre parkeringsplasser og dyrere bomringpassering, sier han. Lahn er opptatt av at det trengs en rekke forskjellige tiltak som virker sammen. Det finnes ikke en stor og endelig løsning på klimaproblemene og energikrisen. Han vil heller ikke overlate miljøpolitikken til hver av oss som enkeltindivider: Når Helen Bjørnøy ber oss ta bussen samtidig som hun går inn for forurensende gasskraftverk, da er det noe som skurrer. Da blir det vanskelig å få folk til å forstå miljørestriksjonene, sier han.© ByggeindustrienSe webartikkelen på http://ret.nu/raFPkG2G Nordmenn mer bekymret enn før Agderposten, 27.12.2006 08:36 Publisert på nett. Oslo (NTB): Nordmenn bekymrer seg mer enn før. Særlig er vi bekymret for barnas oppvekstmiljø og deres fremtid. Menn bekymrer seg mer enn kvinner, og personer i aldersgruppen 30-44 år er langt mer bekymret overOslo (NTB): Nordmenn bekymrer seg mer enn før. Særlig er vi bekymret for barnas oppvekstmiljø og deres fremtid. Menn bekymrer seg mer enn kvinner, og personer i aldersgruppen 30-44 år er langt mer bekymret over tidsklemma enn de som er yngre og eldre. Det viser en undersøkelse utført av Norsk Respons på oppdrag for Vesta Forsikring, skriver Aftenposten. Blant andre forhold som figurerer på bekymringstoppen er egen helse, for høyt arbeidspress og frykt for å dø eller bli lemlestet i trafikken. Frykt for klimaendringer, strømpriser og frykt for blind vold er også egnet til dypsinn, viser undersøkelsen. Professor i sosialmedisin Per Fugelli mener at vi bekymrer oss unødig mye. Han sier til avisen at kronisk bekymring er skadelig både for kroppen og for psyken. Så fikk vi én ting til å bekymre oss over. (©NTB) Beklager, ingen spørsmål tilgjengelig.© AgderpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/dDswy7ko Nordmenn mer bekymret Dn.no, 27.12.2006 05:53 Publisert på nett. NTB Nordmenn bekymrer seg mer enn før. Særlig er vi bekymret for barnas oppvekstmiljø og deres fremtid. Menn bekymrer seg mer enn kvinner, og personer i aldersgruppen 30-44 år er langt mer bekymret over tidsklemma enn© Dn.noSe webartikkelen på http://ret.nu/GUZSZCK4 Store masker gir havdager Fiskaren, 27.12.2006 05:26 Publisert på nett. Gunn Hedberg Publisert - 27-12-2006 04:00 EU-fartøy som bruker redskap med stor maskevidde får minst nedgang i havdager neste år. Spørreundersøkelse EU-kvotene Er du enig med miljøvernerne om at EU-kvotene er hasard medGunn Hedberg Publisert - 27-12-2006 04:00 EU-fartøy som bruker redskap med stor maskevidde får minst nedgang i havdager neste år. Spørreundersøkelse EU-kvotene Er du enig med miljøvernerne om at EU-kvotene er hasard med miljøet? Miljøvernerne har helt rett, dette er uansvarlig! EU er ansvarlige, det er miljøvernerne som er uansvarlige! Kunne de ikke bare møttes litt mer på midten, da? Fiskerikommissær Joe Borg sier Kommisjonen vil vedta ny gjenopprettingsplan for torsk i 2007. - Forslaget om lavere torskekvote og færre fiskedøgn var basert på et ønske om å gjenopprette bestanden av torsk, og det vil vi jobbe videre med neste år, sa Borg på den avsluttende pressekonferansen i Brussel før helgen. Store masker vinner Som Fiskaren skrev før julehelgen gikk kvoten ned 14 prosent istedenfor de foreslåtte 25 prosent. Havdagene gikk ned ti prosent for fartøy som bruker små masker i redskapen, mens de med større maskevidde bare ble skåret ned med syv prosent. Tall fra forskerne viser at to tredjedeler av all torsk som fiskes tas med små masker. - Dermed kan det skånsomme kystfisket fortsette nesten som i år. Det er et første skritt på veien, og vi håper på flere havdager for dem neste år, sier den danske fødevareministeren Hans Chr. Schmidt, som er godt fornøyd med et resultat langt fra nedgangen på 25 prosent EU-kommisjonen først foreslo. Kollega Eskil Erlandsson i Sverige er uenig med Schmidt. Sverige gikk for det opprinnelige forslaget av hensyn til torskebestanden. Erlandsson er også skuffet over at det innsatsregulerte fisket i Kattegat blir skjøvet ut til 2008. Mer utkast Sveriges Fiskares Riksförbund mener også det er ødeleggende for fiskebestandene at kvotene stadig skjæres ned uten at EU endrer selve reguleringen av fisket. - Jo lavere torskekvoten blir jo mer fisk kastes ut igjen, sier formannen Henrik Svenberg. For svenske fiskere er det først og fremst torskekvoten i Skagerrak og Kattegat som er interessant i denne runden, siden kvoten i Østersjøen allerede er satt. Samtidig kan svenske fiskere glede seg over økte eller uendrede kvoter av sei, hyse, reker og sjøkreps. Koster dyrt Svenbergs kollega i Danmark, Flemming Kristensen, er atskillig mer misfornøyd med de vedtatte kvotene. - De vil koste oss dyrt, særlig torsken. Jeg tviler på at økte priser vil kompensere nedgangen i kvoten, slik de har gjort i år. Likevel gleder Kristensen seg over at fisket etter tobis likevel ikke blir stengt etter 6. mai. I tillegg droppet EU kravet om bare ti prosent tillatt bifangst i fisket etter sild og brisling. I dag ligger mange «spøkelsesskip» i danske havner, fartøy der kvoten er ført over på andre båter. Mye taler for at EU vil tillate at disse blir hugd opp, mens fiskerne som har kjøpt kvotene deres får beholde dem. Klimaet har skylda Ifølge den engelske nettavisa fishupdate.com er britiske fiskere lite glade for avtalen. De går inn for et innsatsregulert fiske i Nordsjøen, på linje med det som er planlagt i Kattegat. Årsaken er at de små kvotene bare vil øke utkastet av fisk neste år. Mer enn 60 prosent av den britiske flåten er kondemnert de siste årene. Fiskerne mener klimaendringer mer enn hardt fisketrykk er årsaken til nedgangen i torskebestanden. Les hele saken i dagens papirutgave av Fiskaren.© FiskarenSe webartikkelen på http://ret.nu/wlNGbnax Er vi alle i eit nettverk? Hamar Arbeiderblad, 27.12.2006 05:09 Publisert på nett. Det ein før kalte slektningar, som omfatta heile registret av slektskap frå søsken via søskenbarn til tremenningar og firmenningar og slikt ein måtte søke i slektsbøker for å finne, har i dag fått fellesnemninga nettverk.FORFATTAR Alle med makt, og alle som meiner dei burde ha makt, har sitt nettverk. Ari Behn har sitt, Trond Giske har sitt, og noen gonger flyt det eine saman med det andrer. Det omfattar familen, men vel så ofte vener og kjenningar og grannar. Nettverk er eit begrep så positivt at vi må leite lenge i vokabularet for å finne maken. Det er i ferd med å avløse kjenslemessige konstellasjonar vi til no har opplevd som urokkeleg knytt til sosialt liv i kvardagsnær forstand. Vegen er stutt frå samliv og privatliv til offentleg virke og næringsliv. Det er verken ein språkleg eller faktisk sensasjon om ein snart kjem til å omtale sambuarskap og ekteskap, ja endatil farskap som nettverksbygging. På nikk For oss som framleis er usikre på om vi har tilstrekkeleg nettverk, om vi er i eit nettverk eller om vi sjøl må ta jobben med å finne oss høveleg nettverksløysing, representerer alt det som seies om nettverk i avisene (og i radio og fjernsyn som alltid diltar etter) både uro og glede. Korleis er situasjonen for oss? Vi er da iallfall på nikk med mange. Ved nærare ettertanke må vi medgi at vi nok ikkje er i det parallellogram av makt som avgjer folks skjebne. Forargeleg, naturlegvis, men trøsterikt nok unngår vi å hamne i det berykta Bermudatriangelet, der sjøl ein kjendis står i fare for å forsvinne i det store og ufatteleg ukjente. Kongrovev av innverknad Alle med makt, og alle som meiner dei burde ha makt, har sitt nettverk. Ari Behn har sitt, Trond Giske har sitt, og noen gonger flyt det eine saman med det andrer. Dei to mektige direktørane for Norsk Hydro og Statoil sit i ein kongrovev av innverknad og har spunne på sitt eige nettverk i fleire år. Det overlappar statsministeren sitt, og dermed skal det ikkje mye fantasi til for å forstå at eit lite folk som vårt, der alle kjenner alle, er velsigna med meir nettverkstilknytning per innbyggar enn noen annan nasjon vi pleier å samanlikne oss med. Jamfør norske kvinner som no på aktivt vis går inn for det nye handverket det er å tvinne, spinne og knyte sin eigne nettverk for å få rettmessig innverknad på styre og stell. Bestefedrar Eg for min del fann triveleg plassering i eit nettverk av bestefedrar som engstar seg for klimaendringar og vil ta ansvar for sine barnebarn, ei omskriving for komande generasjonar. Det er alvorleg det som skjer. Eg som fjellfolk flest er innstilt på at månadsskiftet september/oktober er høveleg overgang til vinterdekk både i fysisk og psykisk forstand, har i lang tid gått ikring i stor undring og hatt problem med å orientere meg i kalenderen. I tillegg har eg vore uroleg ved synet av gradstokken. Eg går stadig og kikkar opp i lufta og undras: Er det klimaendring på gang? Har vi gjort noe som snur oppned på klimasonene, og gjer adventen grøn? Eller er det bare eitt av desse klimatiske krumspring som også tidlegare har skapt mildver og kakelinne? Vårherres peikefinger Ver og vind er Vårherres peikefinger som fortel at vi ikkje må tru vi kan styre med alt i skaparverket etter eige forgodtbefindende, men eg skal ikkje teologisere vitenskapen og gjere meg klokare enn eg er utrusta for med langsiktige konklusjonar. Jamvel i eit nettverk av bestefedrar kan ein nå taket. Først når ein skallar oppi så det svir, blir ein påmint om at endatil i solide nettverk fins det menneskelege begrensningar. Eg legg for eksempel merke til at eg så altfor lett blir irritert ved somt av det eg oppfattar som tøv og tant. Det må vere alderen som gjer at eg bryr meg med slikt som elles bare er til å oversjå, at to unge menneske i Bergen får stipend, kr 10.000,- kvar seg, for å gjere juleshopping i London. Dei skal lære å bruke tusenvis av kroner, som om det noengong har vore særleg utfordrande som studieemne og eksamensprøve å reise gratis til London og handle til jul. Folk flest greier det med glans. PR-stunt Naturlegvis er det eit PR-stunt, og såleis ingenting å bry seg med. Men det signaliserer ein tendens eg finn plagsam, vår overdrivne tiltru til pengebruk som sunn smurning for samfunnsmaskineriet. Og det skjer samtidig som fredsprisvinnaren Muhammad Yunus står fram og fortel korleis små lån gir nok incitament til næringsvokster og kvardagstrivsel, og attpå inspirerer til så dugande hushaldering med midlane at dei fattige lånetakarane etter ei tid er i stand til å kvitte seg med lånet og framstå gjeldfrie. Og så driv den bergenske handelsnæringa rein oppfordring til lauslevnad, utan det minste streif av vondt samvit, så beskytta er dei av eit nettverk av likemenn. For seint Norges Bank har som kjent prøvd ein annan vri og sett opp renta akkurat i verste julerusjet, som om det skulle vere til gagn når folk kavar med julepapir og julebord og juleblomstrar og julegaver. Det kjem til å svi først på nyåret, og da er det for seint. Det er temmeleg ganglaust å ta til vettet når pungen er tom. Har ikkje sentralbanksjefen tilstrekkeleg nettverk? MENN MED MAKT: Dei to mektige direktørane for Hydro og Statoil sit i ein kongrovev av innverknad og har spunne eitt eige nettverk i fleire år, skriv arikkelforfattaren. På bildet Eivind Reiten (t.v.) og Helge Lund.© Hamar ArbeiderbladSe webartikkelen på http://ret.nu/1ZgUjBCU Klimakrigeren som stoler på folk Østlendingen, 27.12.2006 04:16 Publisert på nett. SETT NED FOTEN: Bård Lahn fra Vallset er leder for 5.100 Natur og Ungdom-medlemmer. Han mener at myndighetene både nasjonalt og internasjonalt må tørre å sette ned foten for å løse klimakrisen.SETT NED FOTEN: Bård Lahn fra Vallset er leder for 5.100 Natur og Ungdom-medlemmer. Han mener at myndighetene både nasjonalt og internasjonalt må tørre å sette ned foten for å løse klimakrisen. Foto: SCANPIX Klimakrigeren som stoler på folk Han startet 2006 med å bli valgt til leder for 5.100 entusiaster i Natur og Ungdom, og han avslutter året i forvisning om at klimatrusselen aldri har hatt så mye fokus som nå. Men selv om Bård Lahn fra Vallset gleder seg over at folk flest nå bryr seg om klimautfordringene verden står overfor, utpeker han med gjerne Jens Stoltenberg som miljøfiende nummer 1. Hvis noen skal ha en kaktus etter dette året, må det bli statsministeren. Vi var optimistiske etter Soria Moria-erklæringen, men gang på gang ser vi at Ap bremser viktige miljøtiltak. I tillegg er statsministeren garantisten for olje- og gassutvinning i nord. Skuffet over politikerne Er det noen politikere du er fornøyd med? Jeg er skuffet over de fleste miljøfolkene i partiene. Men miljøpolitikerne i SV, KrF og Venstre har ekte engasjement, spørsmålet er hva de får til og hva de gjør. Så langt er ikke det mye å skryte av. Du er ganske tøff med stortingspolitikerne. Blir du tatt på alvor på Løvebakken? Ja, det opplever jeg. Det er likevel litt irriterende at det stilles strengere krav til oss enn til voksne aktører. Vi må dokumentere alt vi sier, men samtidig skjerper det oss. Men har dere innflytelse? Ja. I år har vi fått til økte jernbanebevilgninger, noe vi utfordret Kristin Halvorsen på. Og vi fikk gjennomslag for forslaget om støtteordning til pelletsovner, for å nevne noe. Folk er bekymret Takket være Nairobi-konferansen og mildværet i høst lever klimadebatten godt i Norge. Hvorfor er det så viktig å redusere CO2-utslippene? Hvis vi ikke gjør det, vil vi fortsette det største eksperimentet vi noen gang har hatt på jorda. Vi vil endre temperaturen og klimaet uten å ane alle konsekvensene, men noe vet vi: Flom og oversvømmelse blir mer vanlig i noen områder, mens tørkeområdene vil få det verre. Alt i naturen henger så tett sammen, og når noe endrer seg, har vi ikke oversikten av effektene. Likevel vet vi nok til at vi må redusere utslippene i stor grad. Dette er også et spørsmål om rettferdighet, spesielt fordi fattige land blir rammet hardest av klimaendringene. Opplever du nå at folk flest er mer opptatt av klimakrisen? Ja, helt klart. Jeg treffer taxisjåfører og vanlige folk som er bekymret. Folk blir nok mer bekymret når de får konsekvensene nærmere innpå seg, slik vi har sett med mildværet. Fly mindre! Hvordan kan man løse klimakrisen? Jeg tror folk kan gjøre mye selv, men jeg tror ikke det er nok. Både nasjonale og internasjonale myndigheter må ta styring. De må legge til rette for mer miljøvennlig opptreden, men politikerne må først og fremst våge å bruke reguleringer for å endre folk. Det krever mot. Kan du gi noen konkrete eksempler på hva som må endres? Bruk mindre fly. Hvis du har planer om å bruke fly på en reise neste år, gjør heller noe miljøvennlig. Er du en gledesdreper? Nei, i Natur og Ungdom peker vi på de løsninger som finnes. Det finnes forurensningsfrie alternativer: ta toget. Men du flyr vel en del selv? Ja, det gjør jeg, og jeg beklager det. Men når vi skal til Nairobi, er dessverre fly det eneste alternativet. Tro på bioenergi Du er opptatt av alternative energikilder. Hva mener du om Eidsiva Energis planer om å bruke tre milliarder kroner på bioenergi? Dette har jeg tro på, og det er godt å se at det skjer mye i Innlandet på dette området. Men skal slike planer lykkes, må også lokalpolitikere følge opp. De kan blant annet sette krav om at nye bygg må ha vannbåren varme. Innlandet har gode forutsetninger for bruk av alternative energiformer, spesielt innenfor bioenergi. Kan du utdype det litt? Det er viktig å satse på utvikling av teknologi og nye løsninger for framtiden, basert på bioenergi og andre miljøvennlige energiformer Det kan gi lønnsom verdiskapning. Og i så måte har altså Innlandet gode naturgitte forutsetninger. I Hedmark er det mange dårlige veger, hvor mye bør myndighetene bruke på veger? Det bør ikke brukes mer, men pengene bør fordeles annerledes. Jeg vil heller bruke penger på fylkesveger, trafikksikkerhet og vedlikehold, i stedet for å kaste pengene i store motorvegprosjekter. Hva med høyhastighetstog gjennom Østerdalen? Det vil jeg kjempe for. Vi trenger alternativ til fly. Hvilket nyttårsforsett bør folk ha neste år? Gjør ditt for å redusere klimautslippene, kjør mindre bil, fly mindre, bruk mindre strøm. Og still miljøkrav til politikerne som er på valg neste år.© ØstlendingenSe webartikkelen på http://ret.nu/gtItJG0p Norges glo- bale rolle Østlendingen, 27.12.2006 04:16 Publisert på nett. «en utfordring for de fleste valgbare folkevalgte å henstille folk om å ta et globalt ansvar» Medias dekning og den politiske debatten i høst har synliggjort hvor tydelig klimatrusselen er blitt for folk.«en utfordring for de fleste valgbare folkevalgte å henstille folk om å ta et globalt ansvar» Medias dekning og den politiske debatten i høst har synliggjort hvor tydelig klimatrusselen er blitt for folk. Det er vel knapt noen andre som betviler at endringene allerede er her og at de vil fortsette i høyt tempo de neste tiårene. Likevel kan klimatrusselen resultere i en litt spesiell etisk debatt i vårt land. En rapport som Sir Nicolas Stern, tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, har utarbeidet, viser at de skandinaviske land kan bli klimavinnere. Sterns rapport viser til at en moderat temperaturheving vil være godt nytt for norsk reiseliv, som vil oppleve økt etterspørsel på bekostning av blant andre reisemål i Sør-Europa. Andre prognoser, blant annet fra Cicero, viser også at landbruket i Norge vil få så mye bedre vekstvilkår at bønder i Norge kan gå inn i en bedre økonomisk periode med klimaendringer. Isolert sett er sikkert dette riktig, men det er vanskelig å forutse hvilke effekter klimaendringer kan få for norsk økonomi alene. Store økninger i CO2-avgift kan jevne ut dette betydelig, med tanke på Norges posisjon som olje- og gassnasjon. I tillegg er de nasjonale økonomiene nå så integrert i hverandre at svak økonomisk utvikling i store deler av verden, på grunn av klimaproblemer, også vil påvirke norsk økonomi i negativ forstand. Men uansett hvordan Norge kommer ut av klimaproblemene, er hele denne problemstillingen et globalt spørsmål, og nesten bare det. Det blir etisk uansvarlig for Norge ikke å iverksette tiltak mot klimautslipp ut fra forestillingen om at vårt land kommer bedre ut av klimaproblemene. Den globale oppvarmingen er allerede merkbar for mange i andre land, og som verdensborgere i den rike delen av verden har vi et særlig ansvar for å stoppe den menneskeskapte oppvarmingen. For det er et ubestridt faktum at det er de fattigste delene av verden som vil bli hardest rammet hvis for eksempel havet stiger på grunn av polsmelting. I praktisk politikk og i et system med valg annet hvert år, er det en utfordring for de fleste valgbare folkevalgte å henstille folk om å ta et globalt ansvar, i hvert fall når det går på bekostning av ens egne goder. Hvis det blir slik at Norge på kort sikt faktisk tjener på klimaendringene, vil det bli en etisk og praktisk vanskelig oppgave å mobilisere myndigheter og enkeltmennesker til ta tydelige grep for å bremse klimaendringene. Derfor er det lov å håpe at landet kan avle langsiktige og globale politikere de neste tiårene.© ØstlendingenSe webartikkelen på http://ret.nu/ILeWfhKe Klare for miljøkutt Aftenposten, 27.12.2006 00:12 Publisert på nett. Et flertall av folket vil parkere bilen, kutte strømmen og fly mindre. Sp-velgerne er minst villige. I årevis har norske politikere unnskyldt seg med at velgerne ikke er klare for strengere miljøtiltak, og at politikereEt flertall av folket vil parkere bilen, kutte strømmen og fly mindre. Sp-velgerne er minst villige. I årevis har norske politikere unnskyldt seg med at velgerne ikke er klare for strengere miljøtiltak, og at politikere ikke kan gå lenger enn folket vil. Men den unnskyldningen holder ikke lenger. I en stor meningsmåling Norsk Respons har gjort for Aftenposten svarer hele 52 prosent av de vil gjøre noe med bilbruken dersom de får bevis på at klimaendringene er menneskeskapte. Det har hundrevis av forskningsinstitusjoner lagt frem bevis for i flere år, og neste år vil FNs klimapanel legge frem nye rapporter med tilsvarende konklusjoner. Hele 49 prosent av de spurte mener at den milde høsten i Europa skyldes menneskeskapte klimaendringer, mens 38 prosent tror det er naturlige svingninger. Bilbruken: Hele 69 prosent er villige til å endre bilbruken. 21 prosent villig til å redusere bilkjøringen er i stor grad, mens 31 prosent er litt villig. 28 prosent er uvillig. Aldri før er det registrert at så stor andel av befolkningen er villig til å redusere bilkjøringen. - Denne viljen må Regjeringen benytte seg av. Skal folk klare å kutte bilbruken må det legges til rette for det, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. - Det er Regjeringens ansvar å gjøre det mulig for folk å gjøre som de ønsker. Det må bli dyrere å forurense, og det må bli enklere og billigere med alternativ transport, sier Marius Holm, nestleder i Bellona. Villige kvinner. Bare 17 prosent av mannfolkene vil `i stor grad` kjøre mindre, mens 27 prosent av kvinnene vil. Folk som tjener under 300 000 kroner i året er mest villig, hele 28 prosent av dem reduserer gjerne bilbruken kraftig, mens tilsvarende for dem som tjener over 600 000 kroner bare er 18 prosent. Lysten er størst i Oslo og Akershus, mens den er minst på Sør- og Vestlandet. Sp-velgerne kommer på suveren jumboplass, bare 15 prosent av dem vil redusere kjøringen i stor grad, mens 17 prosent av Frps velgere svarer det samme. RVs velgere vil mest, hele 79 prosent vil kutte drastisk. Blant SV-velgere vil 35 prosent parkere bilen i stor grad. Det er imidlertid flest fra Frp som ikke vil gjøre noe med bilbruken i det hele tatt. På de neste plassene følger Krf-velgere, Høyre-velgere og Ap-velgere. Bare 15 prosent av Venstres velgere nekter å gjøre noe med bilbruken. Strømforbruket: 89 prosent av de spurte vil gjøre noe med strømforbruket dersom det bevises at klimaendringene er vår skyld. 29 prosent vil `i stor grad` gjøre noe, mens 38 prosent svarer `i noen grad`. 33 prosent av kvinnene vil trå skikkelig til, mens bare 24 prosent av mennene er villig, en lignende kjønnsforskjell viste seg for bilbrukens vedkommende. 20 prosent av mennene vil overhodet ikke gjøre noe med strømforbruket, mens 12 prosent av kvinnene svarer det samme. Også i dette spørsmålet er RV-velgerne ivrigst, mens Sps og Frps velgere er minst villige, med Venstre-velgerne hakk i hæl. Blant dem som ikke vil gjøre noe i det hele tatt stiller Frp-velgerne i en klasse for seg: Hele 30 prosent av dem vil ikke skru av en eneste lyspære av hensyn til klimaet. Flyturer: Utslipp av klimagasser fra flytrafikk vokser raskest av alle utslipp. Likevel er det her viljen til kutt er minst. 21 prosent av oss er villig til `i stor grad` å kutte ned på flyturene våre. Totalt vil 61 prosent redusere noe, mens 36 prosent ikke vil gjøre noe med antall flyturer. Av de 100 spurte vil 23 prosent av kvinnene gjerne forta skikkelig kutt i flyreisene for å redusere klimatrusselen, mens 19 prosent av mennene vil det samme. Hele 38 prosent av mennene og 34 prosent av kvinnene vil overhodet ikke fly mindre. Igjen er Sp-velgere minst villige til å bidra. Bare 16 prosent av dem vil `i stor grad` fly mindre, 18 prosent av Ap-velgerne og 19 prosent av Frp-velgerne.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/8cnfCZus Vi bekymrer oss mer Aftenposten, 27.12.2006 00:12 Publisert på nett. Mangel på tid til familie er det som har økt nordmenns bekymringer mest de siste årene. Fakta UNDERSØKELSEN Menn bekymrer seg mer enn kvinner. Personer i aldersgruppen 30 - 44 år er langt mer bekymret over mangel på tidMangel på tid til familie er det som har økt nordmenns bekymringer mest de siste årene. Fakta UNDERSØKELSEN Menn bekymrer seg mer enn kvinner. Personer i aldersgruppen 30 - 44 år er langt mer bekymret over mangel på tid til familien enn dem som er yngre eller eldre. Graden av bekymring for tidsbruk til familie øker også med inntekten. Blant folk som tjener under 300 000 kroner er det 34 prosent som bekymrer seg for dette, blant dem som tjener mer enn 600 000 kroner bekymrer 61 prosent seg over at det blir lite tid til familien Det er større bekymring for høyt arbeidspress blant ansatte i offentlig sektor enn i privat sektor. 59 prosent av de offentlig ansatte gir uttrykk for dette, mot 49 prosent blant ansatte i privat sektor. Kilde: Vesta Forsikring Våre bekymringer akkurat nå er registrert: Det dreier seg stort sett om familiære forhold, økonomi, helse og miljø. En undersøkelse utført av Norsk Respons viser at omtrent halvparten av alle nordmenn har disse bekymringene. Undersøkelsen er blitt utført også tidligere år, og årets resultater viser at vi bl.a. bekymrer oss mer for: Mangel på tid til familie og de nærmeste Egen helse For høyt arbeidspress Samtidig slår undersøkelsen fast at de yngste aldersgruppene er mest bekymret for å dø i trafikken, og for klimaendringene. Mens de eldste bekymres mest av klimaendringer, strømpriser og trafikkulykker. Professor Per Fugelli i sosialmedisin forteller at bekymringene våre har sin misjon: Hvorfor. - Bekymringer har i utgangspunktet to verdifulle funksjoner: De sikrer utvikling og forbedring i samfunnet, ved at misnøyen og bekymringene er en stimulus til å forandre på ting. Videre gjør bekymringer oss årvåkne, slik at vi unngår fare, og holder oss i live, sier Fugelli. Men det kan også bli for mye av det gode. Og det punktet mener han vi har passert i dagens samfunn. Fugelli ramser opp fire grunner til at vi bekymrer oss unødig mye: Mediene dyrker fare, og det gir et dramatisert og usant bilde av verden. De opprinnelige strukturene med stabil jobb og storfamilien er borte. Folk er mer kresne, det skal mer til for å bli fornøyd. Folk er blitt mindre religiøse. Vi får ikke lenger den beskyttelse og sjelefred religionen tidligere ga. Sunn bekymring. - Bekymringer kan være en sunn respons, som gjør at vi kommer oss ut av fare. Men hvis bekymringen er kronisk er det skadelig for kroppen og for psyken. Biomedisinsk forskning viser klart at kronisk stress skader kroppen, det øker for eksempel faren for hjerte- og karsykdommer. Vi blir altså ikke bare sure og triste, men også syke, sier han. Videre skaper overdrevne bekymringer et klima av misnøye og intoleranse i et samfunn. Fugelli fremhever muslimhets som et eksempel på dette i vårt samfunn i dag. Løsningen. Hva kan vi så gjøre for å dempe våre bekymringer i hverdagen? Ifølge professor Fugelli har de store bekymringene våre en løsning, som har sin opprinnelse i 2000 år gamle filosofiske miljøer. - En oppskrift som har hatt bærekraft i 2000 år stammer fra stoikerne, som klart og tydelig sa at det bare er en vei til tilfredshet og glede - det er å godta seg selv, omgivelsene og andre som ufullkomne skapninger. Vi må være glad for det vi har, og ikke strebe etter alt. Man må godta livet og samfunnet som et blandet regnskap, sier han. - Vi bør hver eneste kveld folde hendene og takke Vår herre, Arbeiderpartiet og oljen i Nordsjøen for at de har gitt oss livet på sølvfat. Vi lever i det tryggeste landet på det tryggeste tidspunktet i historien, det bør vi trene oss på å nyte, i stedet for å pådra oss unødvendige bekymringer og frykt, anbefaler professor Per Fugelli. Undersøkelsen er gjort for Vesta Forsikring. 1000 personer over 18 år er spurt.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/1Q55nrAZ Fant sopp første juledag Adresseavisen, 26.12.2006 19:51 Publisert på nett. - Helt sprøtt, sier Roar Hildonen og sønnen Eskil som fant førsteklasses kantarell og piggsopp på markaturen første juledag. Foto: PRIVAT Eskil Hildonen med fangsten han og faren fant 1. juledag.- Helt sprøtt, sier Roar Hildonen og sønnen Eskil som fant førsteklasses kantarell og piggsopp på markaturen første juledag. Foto: PRIVAT Eskil Hildonen med fangsten han og faren fant 1. juledag. Fakta Hildonens sopp-tips: Skulle du gjøre som Hildonen og komme over sopp på juleturen, gir restaurantmannen noen av sine beste sopp-tips her: - En sopp-panne er en enkelt og god rett. Stek soppen i godt smør eller olje, med hvitløk og biter av chorizo-pølse. Nydelig med godt brød til. - Mange spiser vilt i jula, og da passer sopp ypperlig som tilbehør. Bruk soppen som basis i en saus. Eller stek soppen i olje eller smør med sjalottløk og masse urter som persille og gressløk og server den som tilbehør til viltet. - Jeg tenkte at vi bare måtte sende inn et bilde, for dette var helt sprøtt, forteller Roar Hildonen til adressa.no andre juledag. Topp sopp Første juledag dro Hildonen og sønnen Eskil (11) ut på tur i Bymarka, i området ved Sommerseter golfbane. Vanligvis er tradisjonen å gå på skitur denne dagen, men i mangel av snø måtte far og sønn ta beina fatt. Et stykke inn på stien oppdaget de noe uvanlig. - Vi gikk og tuslet og så oss omkring. Det var helt tilfeldig at vi oppdaget den. Jeg synes jeg så noe som lignet på sopp, og så nærmere etter. Du verden, det var jo sopp! Førsteklasses traktkantarell og to stykk piggsopp. Og attpåtil var den av topp kvalitet, sier Hildonen. Roar Hildonen har vært en ivrig sopplukker i mange år, og pleier også av og til å forsyne restauranten sin, To rom og kjøkken, med selvplukket sopp. Vanligvis avslutter han soppsesongen i oktober. Da kommer frosten og gjør at soppen råtner bort. Men ikke i år. - Utrolig - Jeg har av og til funnet traktkantarell i november, etter at den første snøen har kommet. Det har vært litt eksotisk. Men å finne piggsopp nå, er helt utrolig. Det sier jo noe om hvor mildt det har blitt, sier Hildonen. Far og sønn hadde ikke med seg noe å plukke i, så de fylte hendene med sopp. Og enda var det mer sopp enn de klarte å ta med seg. Soppen ble fortært allerede på kvelden første juledag, og smakte fortreffelig, i følge Hildonen. Den første iveren over å finne sopp i desember, ble imidlertid blandet med ettertanke. - Først blir man opprømt og synes at dette var kjempeartig. Men så begynner man å tenke på klimaendringer, og tenker: var nå dette så bra? Hildonen utelukker ikke at han kommer til å ha øynene ekstra med seg når han går på neste skogtur i januar. - Men selv om det er en ny og overraskende erfaring må jeg innrømme at dette er en tid på året der jeg heller ville gått en skitur, sier Hildonen. - Helt uvanlig funn Professor i botanikk og økologi ved NTNU, Asbjørn Moen, sier at funnet til Hildonen slett ikke er hverdagskost. - Dette er helt uvanlig funn. Traktkantarellen finner vi av og til sent på høsten, men aldri så sent som dette. Også i hagen ser vi at det spirer og gror. Det har vært helt usedvanlig mildt i høst og vinter, sier Moen. - Menneskeskapte endringer - Hva skyldes dette? - Personlig er jeg overbevist om at dette er menneskeskapt. Det er naturlig med en viss variasjon, men svært mye forskning viser at klimaet er i endring, og de fleste forskere mener at dette skyldes menneskeskapte forhold. Moen forteller at det foretas flere langtidsstudier av naturen i Trøndelag, som også påviser de samme endringene. - Vi må rett og slett begynne å ta dette på alvor, og redusere utslippene våre. Et nyttårsønske fra min side er at vi må ta mer hensyn til den lille kloden vi lever på, sier Asbjørn Moen. http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article776317.ece© AdresseavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/NZ03tQl1 Kvinner tror mest på klimaendringer Aftenposten, 26.12.2006 17:31 Publisert på nett. Et stort flertall av norske kvinner tror den milde høsten skyldes menneskeskapte klimaendringer. Bilder Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, synes målingen er megetKvinner tror mest på klimaendringer Et stort flertall av norske kvinner tror den milde høsten skyldes menneskeskapte klimaendringer. Bilder Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, synes målingen er meget interessant. (Foto: SCANPIX) Så er det bevist atter en gang: Kvinner er mer bekymret for miljøtrusler enn menn. I en større meningsmåling Norsk Respons har utført for Aftenposten svarer hele 57 prosent av kvinnene at de tror den usedvanlig milde høsten skyldes menneskeskapte klimaendringer. Bare 29 prosent av kvinnene tror mildværet skyldes naturlige svingninger. Et flertall av mennene hele 48 prosent - tror mest på naturlige svingninger, mens bare 41 prosent tror på klimaendringer. Samlet svarer 49 prosent av de 1000 spurte at de tror den milde høsten skyldes klimaendringer forårsaket av menneskers utslipp, mens 38 prosent tror på helt naturlige variasjoner. Bare 13 prosent svarer at de er usikre. Les mer om resultatene fra undersøkelsen i Aftenposten onsdag. Økende interesse? I tidligere meningsmålinger om klimaendringer har andelen usikre alltid vært mye større. Dette kan bety at kunnskapen om og interessen for det som mange kaller verdens mest alvorlige miljøtrussel er sterkt økende. Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, synes målingen er meget interessant: - Dette forteller meg at folk i Norge er i ferd med å få opp øynene og er bekymret for klimatrusselen. Vi kan nok ikke slå fast med sikkerhet om høstens mildvær skyldes våre utslipp eller ei, men vi kan med stor sikkerhet slå fast at det blir mange grønne juler og milde vintre i årene fremover, sier han. Bellonas nestleder Marius Holm er begeistret: - Gledelig - Det er gledelig for oss som har jobbet med dette i så mange år at budskapet om hva som er i ferd med å skje synker inn. Det beviser at Regjeringen har alt å vinne på å endre politikken. Det skal bli spennende å se hvilke politiske partier som først gjør klimapolitikk til sin vinnersak. Holm er ikke overrasket over at kvinner er mer bekymret enn menn: - Menn er nok mer glade i bilen sin. Kvinner er mer åpne for å endre vaner. Som de viktigste omsorgspersonene har nok også kvinner større evne til å tenke på barnas fremtid, sier Holm. Aftenposten offentliggjorde nylig en undersøkelse fra sveitsiske klimahistorikere ved universitetet i Bern i Sveits som viste at høsten 2006 har vært på 500 år. Dr. Elena Xoplaki og Dr. Jürg Luterbacher slo fast at gjennomsnittstemperaturen over det europeiske kontinentet i høst har vært nesten to grader høyere enn det normale i tidsrommet september til november. Denne høsten har det sogar vært én grad varmere enn i de tidligere rekordårene 1772, 1938 og 2000. Varmerekorder Også i Norge er det satt varmerekorder i fleng i høst. I Oslo har gjennomsnittstemperaturen i høst vært 9,2 grader. Det er hele 3,3 grader varmere enn normalen. Meningsmålingen fra Norsk Respons viser altså et betydelig skille mellom kvinner og menn. Det er imidlertid små forskjeller mellom aldersgruppene. Yngre kvinner og menn er noe mer sikre på at mildværet skyldes forurensende utslipp enn eldre. Det er ingen forskjell mellom inntektsgruppene, mens folk med høy utdannelse er noe mer bekymret enn personer uten. Fagorganiserte er mer bekymret enn ikke-organiserte. Personer bosatt i Oslo, Akershus og Østlandet forøvrig er langt sikrere på klimaendringer enn folk ellers i landet. Vestledningene er delt på midten, 45 prosent tror på klimaendringer og 45 prosent tror på naturlige svingninger. Det er også små variasjoner mellom partiene: Skepsisen mot at mildværet skyldes klimaendringer er størst i Fremskrittspartiet. 45 prosent av partiets velgere tror på klimaendringer, mens 47 prosent tror på naturlige variasjoner. Men i det selvutnevnte miljøopposisjonspartiet Venstre er det heller ikke flere enn 46 prosent som tror klimaendringer har skylden. Møt Cicero-direktør Pål Prestrud klokken 10.30 om klimaendringene.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/ISrAHMv0 Ski-marerittet Trønder-Avisa, 26.12.2006 09:19 Publisert på nett. Seks av ti nordmenn frykter vinteridretten vil dø Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i framtiden. Det er en meningsmåling Norstat har gjort forSki-marerittet Seks av ti nordmenn frykter vinteridretten vil dø Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i framtiden. Det er en meningsmåling Norstat har gjort for NRK som viser at 57 prosent av alle nordmenn tror det som skjer med klimaet vil ødelegge for langrenn, hopp og de andre tradisjonelle idrettene på vinterstid. Bare 33 prosent tror at vinteridrettene vil overleve, mens ti prosent ikke har svart på spørsmålene i undersøkelsen. Kvinner er mer bekymret enn menn. 64 prosent av kvinnene tror vinteridrettene vil forsvinne, mens tilsvarende tall for menn er 50. Før jul i år har alle vinteridrettene opplevd problemer med snømangel. Til nå i sesongen er 29 av 78 renn i verdenscupen enten avlyst eller flyttet innen de tradisjonelle skiidrettene og skiskyting. Selv i hopp som er den idretten som er minst rammet av det milde klimaet i år, er fire av åtte renn flyttet. Klimaforsker Eirik J. Førland mener nordmenn har grunn til å være bekymret for de tradisjonelle norske vinteridrettene. Det vil bli veldig store skiftninger i fremtiden. Generelt vil det bli færre dager med godt skiføre, og den maksimale snødybden vil også avta, sier han til NRK. Skiforbundet innser at mildvær blir en stor utfordring de kommende årene, men skisporten mener den har løsninger. For eksempel gjennom kjølespor i langrennsløypene og innendørsanlegg, og med porselen i hoppbakkene, sier generalsekretær Kristin M. Felde i Norges Skiforbund. Hun legger til at det ikke er toppidretten hun er mest bekymret for. Det er tilbudet til skiaktivitet for barn og unge. Alle ute i lokalmiljøene som ikke kan reise og oppsøke snøen der den er sier Felde og det hun bekymrer seg mest for i en fremtid uten snø. (©NTB)© Trønder-AvisaSe webartikkelen på http://ret.nu/CNRdmk9 Nordmenn frykter for vinteridretten VG Nett, 25.12.2006 21:52 Publisert på nett. Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i framtiden. DØR UT? Det norske folk frykter at vinteridretten, her representert ved Petter Northug jr., skal forsvinne.Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i framtiden. DØR UT? Det norske folk frykter at vinteridretten, her representert ved Petter Northug jr., skal forsvinne. Foto: SCANPIX Det melder NRK.no mandag. Det er en meningsmåling Norstat har gjort for NRK som viser at 57 prosent av alle nordmenn tror det som skjer med klimaet vil ødelegge for langrenn, hopp og de andre tradisjonelle idrettene på vinterstid. Bare 33 prosent tror at vinteridrettene vil overleve, mens ti prosent ikke har svart på spørsmålene i undersøkelsen. Kvinner er mer bekymret enn menn. 64 prosent av kvinnene tror vinteridrettene vil forsvinne, mens tilsvarende tall for menn er 50. Før jul i år har alle vinteridrettene opplevd problemer med snømangel. Til nå i sesongen er 29 av 78 renn i verdenscupen enten avlyst eller flyttet innen de tradisjonelle skiidrettene og skiskyting. Selv i hopp som er den idretten som er minst rammet av det milde klimaet i år, er fire av åtte renn flyttet. Klimaforsker Eirik J. Førland mener nordmenn har grunn til å være bekymret for de tradisjonelle norske vinteridrettene. - Det vil bli veldig store skiftninger i fremtiden. Generelt vil det bli færre dager med godt skiføre, og den maksimale snødybden vil også avta, sier han til NRK. Skiforbundet innser at mildvær blir en stor utfordring de kommende årene, men skisporten mener den har løsninger. - For eksempel gjennom kjølespor i langrennsløypene og innendørsanlegg, og med porselen i hoppbakkene, sier generalsekretær Kristin M. Felde i Norges Skiforbund. Hun legger til at det ikke er toppidretten hun er mest bekymret for. - Det er tilbudet til skiaktivitet for barn og unge. Alle ute i lokalmiljøene som ikke kan reise og oppsøke snøen der den er sier Felde og det hun bekymrer seg mest for i en fremtid uten snø. © NTB 25.12.2006© VG NettSe webartikkelen på http://ret.nu/Vr6IcXOd Frykter vinteridretten vil dø Agderposten, 25.12.2006 20:19 Publisert på nett. VINTERSPORT: Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene. Illustrasjonsfoto. Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelleVINTERSPORT: Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene. Illustrasjonsfoto. Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i fremtiden, melder NRK.no mandag. Det er en meningsmåling Norstat har gjort for NRK som viser at 57 prosent av alle nordmenn tror det som skjer med klimaet vil ødelegge for langrenn, hopp og de andre tradisjonelle idrettene på vinterstid. Bare 33 prosent tror at vinteridrettene vil overleve, mens ti prosent ikke har svart på spørsmålene i undersøkelsen. Kvinner er mer bekymret enn menn. 64 prosent av kvinnene tror vinteridrettene vil forsvinne, mens tilsvarende tall for menn er 50. Før jul i år har alle vinteridrettene opplevd problemer med snømangel. Til nå i sesongen er 29 av 78 renn i verdenscupen enten avlyst eller flyttet innen de tradisjonelle skiidrettene og skiskyting. Selv i hopp som er den idretten som er minst rammet av det milde klimaet i år, er fire av åtte renn flyttet. Klimaforsker Eirik J. Førland mener nordmenn har grunn til å være bekymret for de tradisjonelle norske vinteridrettene. -Det vil bli veldig store skiftninger i fremtiden. Generelt vil det bli færre dager med godt skiføre, og den maksimale snødybden vil også avta, sier han til NRK. Skiforbundet innser at mildvær blir en stor utfordring de kommende årene, men skisporten mener den har løsninger. -For eksempel gjennom kjølespor i langrennsløypene og innendørsanlegg, og med porselen i hoppbakkene, sier generalsekretær Kristin M. Felde i Norges Skiforbund. Hun legger til at det ikke er toppidretten hun er mest bekymret for. -Det er tilbudet til skiaktivitet for barn og unge. Alle ute i lokalmiljøene som ikke kan reise og oppsøke snøen der den er sier Felde og det hun bekymrer seg mest for i en fremtid uten snø. (©NTB) Beklager, ingen spørsmål tilgjengelig.© AgderpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/vhX8VUU7 Seks av ti nordmenn frykter vinteridretten vil dø Gudbrandsdølen Dagningen, 25.12.2006 20:06 Publisert på nett. Oslo (NTB): Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i framtiden, melder NRK.no mandag. Det er en meningsmåling Norstat har gjort for NRK som viser at 57 prosent avOslo (NTB): Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i framtiden, melder NRK.no mandag. Det er en meningsmåling Norstat har gjort for NRK som viser at 57 prosent av alle nordmenn tror det som skjer med klimaet vil ødelegge for langrenn, hopp og de andre tradisjonelle idrettene på vinterstid. Bare 33 prosent tror at vinteridrettene vil overleve, mens ti prosent ikke har svart på spørsmålene i undersøkelsen. Kvinner er mer bekymret enn menn. 64 prosent av kvinnene tror vinteridrettene vil forsvinne, mens tilsvarende tall for menn er 50. Før jul i år har alle vinteridrettene opplevd problemer med snømangel. Til nå i sesongen er 29 av 78 renn i verdenscupen enten avlyst eller flyttet innen de tradisjonelle skiidrettene og skiskyting. Selv i hopp som er den idretten som er minst rammet av det milde klimaet i år, er fire av åtte renn flyttet. Klimaforsker Eirik J. Førland mener nordmenn har grunn til å være bekymret for de tradisjonelle norske vinteridrettene. (©NTB) http://www.gd.no/sport/nasjonal/article2487198.ece© Gudbrandsdølen DagningenSe webartikkelen på http://ret.nu/w02fbGpv Klimaendringer truer vintersport Fædrelandsvennen, 25.12.2006 19:10 Publisert på nett. NTB Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i framtiden. Allerede i år trues skisesongen av mildvær og snømangel. OSLO: Det kommer frem i en ny meningsmålingNTB Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i framtiden. Allerede i år trues skisesongen av mildvær og snømangel. OSLO: Det kommer frem i en ny meningsmåling Norstat har gjennomført for NRK. Undersøkelsen viser at 57 prosent av alle nordmenn tror det som skjer med klimaet vil ødelegge for langrenn, hopp og de andre tradisjonelle idrettene på vinterstid. Bare 33 prosent tror at vinteridrettene vil overleve, mens ti prosent ikke har svart på spørsmålene i undersøkelsen. Kvinner er mer bekymret enn menn. 64 prosent av kvinnene tror vinteridrettene vil forsvinne, mens tilsvarende tall for menn er 50. Snømangel gir problemer Før jul i år har alle vinteridrettene opplevd problemer med snømangel. Til nå i sesongen er 29 av 78 renn i verdenscupen enten avlyst eller flyttet innen de tradisjonelle skiidrettene og skiskyting. Selv i hopp som er den idretten som er minst rammet av det milde klimaet i år, er fire av åtte renn flyttet. Klimaforsker Eirik J. Førland mener nordmenn har grunn til å være bekymret for de tradisjonelle norske vinteridrettene. - Det vil bli veldig store skiftninger i fremtiden. Generelt vil det bli færre dager med godt skiføre, og den maksimale snødybden vil også avta, sier han til NRK. - Det finnes løsninger Skiforbundet innser at mildvær blir en stor utfordring de kommende årene, men skisporten mener den har løsninger. - For eksempel gjennom kjølespor i langrennsløypene og innendørsanlegg, og med porselen i hoppbakkene, sier generalsekretær Kristin M. Felde i Norges Skiforbund. Hun legger til at det ikke er toppidretten hun er mest bekymret for. - Det er tilbudet til skiaktivitet for barn og unge. Alle ute i lokalmiljøene som ikke kan reise og oppsøke snøen der den er sier Felde og det hun bekymrer seg mest for i en fremtid uten snø.© FædrelandsvennenSe webartikkelen på http://ret.nu/0leytnQc Seks av ti nordmenn frykter vinteridretten vil dø Bladet Tromsø, 25.12.2006 18:49 Publisert på nett. Oslo (NTB): Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i framtiden, melder NRK.no mandag. Det er en meningsmåling Norstat har gjort for NRK som viser at 57 prosent avOslo (NTB): Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i framtiden, melder NRK.no mandag. Det er en meningsmåling Norstat har gjort for NRK som viser at 57 prosent av alle nordmenn tror det som skjer med klimaet vil ødelegge for langrenn, hopp og de andre tradisjonelle idrettene på vinterstid. Bare 33 prosent tror at vinteridrettene vil overleve, mens ti prosent ikke har svart på spørsmålene i undersøkelsen. Kvinner er mer bekymret enn menn. 64 prosent av kvinnene tror vinteridrettene vil forsvinne, mens tilsvarende tall for menn er 50. Før jul i år har alle vinteridrettene opplevd problemer med snømangel. Til nå i sesongen er 29 av 78 renn i verdenscupen enten avlyst eller flyttet innen de tradisjonelle skiidrettene og skiskyting. Selv i hopp som er den idretten som er minst rammet av det milde klimaet i år, er fire av åtte renn flyttet. Klimaforsker Eirik J. Førland mener nordmenn har grunn til å være bekymret for de tradisjonelle norske vinteridrettene. (©NTB) http://www.bladet-tromso.no/ntb/article67356.ece Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler. Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte. Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.© iTromsøSe webartikkelen på http://ret.nu/Yf0Nq9N Seks av ti nordmenn frykter vinteridretten vil dø Stavanger Aftenblad, 25.12.2006 18:44 Publisert på nett. Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i framtiden, melder NRK.no mandag. NTB Det er en meningsmåling Norstat har gjort for NRK som viser at 57 prosent av alleSeks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i framtiden, melder NRK.no mandag. NTB Det er en meningsmåling Norstat har gjort for NRK som viser at 57 prosent av alle nordmenn tror det som skjer med klimaet vil ødelegge for langrenn, hopp og de andre tradisjonelle idrettene på vinterstid. Bare 33 prosent tror at vinteridrettene vil overleve, mens ti prosent ikke har svart på spørsmålene i undersøkelsen. Kvinner er mer bekymret enn menn. 64 prosent av kvinnene tror vinteridrettene vil forsvinne, mens tilsvarende tall for menn er 50. Før jul i år har alle vinteridrettene opplevd problemer med snømangel. Til nå i sesongen er 29 av 78 renn i verdenscupen enten avlyst eller flyttet innen de tradisjonelle skiidrettene og skiskyting. Selv i hopp som er den idretten som er minst rammet av det milde klimaet i år, er fire av åtte renn flyttet. Klimaforsker Eirik J. Førland mener nordmenn har grunn til å være bekymret for de tradisjonelle norske vinteridrettene. - Det vil bli veldig store skiftninger i fremtiden. Generelt vil det bli færre dager med godt skiføre, og den maksimale snødybden vil også avta, sier han til NRK. Skiforbundet innser at mildvær blir en stor utfordring de kommende årene, men skisporten mener den har løsninger. - For eksempel gjennom kjølespor i langrennsløypene og innendørsanlegg, og med porselen i hoppbakkene, sier generalsekretær Kristin M. Felde i Norges Skiforbund. Hun legger til at det ikke er toppidretten hun er mest bekymret for. - Det er tilbudet til skiaktivitet for barn og unge. Alle ute i lokalmiljøene som ikke kan reise og oppsøke snøen der den er sier Felde og det hun bekymrer seg mest for i en fremtid uten snø.© Stavanger AftenbladSe webartikkelen på http://ret.nu/ktuSJN4E Tror vinteridretten vil dø P4, 25.12.2006 18:41 Publisert på nett. P4 (Lillehammer): Seks av ti nordmenn tror klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vinteridrettene i framtiden. Det går fram av en meningsmåling Norstat har gjort for NRK.57 prosent av de spurte tror at et varmere klima vil føre til at de ulike skiidrettene vil forsvinne. 33 prosent tror vintersporten vil overleve, mens 10 prosent er usikre. Les mer... Sport© P4Se webartikkelen på http://ret.nu/uAByqmO8 Tror vintersportene vil dø NRK, 25.12.2006 14:50 Publisert på nett. Bjørn Einar Romøren, Anders Jacobsen (t.h) og Tom Hilde skuer utover Holmenkollen i sommerdrakt. Foto: Stian Lysberg Solum/Scanpix Seks av ti nordmenn tror at klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelleBjørn Einar Romøren, Anders Jacobsen (t.h) og Tom Hilde skuer utover Holmenkollen i sommerdrakt. Foto: Stian Lysberg Solum/Scanpix Seks av ti nordmenn tror at klimaendringene kommer til å ødelegge de tradisjonelle vintersportene i fremtiden. Av og Publisert I en meningsmåling Norstat har gjort for NRK svarer 57 prosent av de tror at klimaendringene vil ødelegge de tradisjonelle vintersportene. Bare 33 prosent har tro på at vintersportene vil overleve og 10 prosent svarer vet ikke. Generalsekretær Kristin Felde i Norges Skiforbund vil ha nedkjølte langrennsløyper. Foto: Berit Roald/Scanpix Kvinner er enda mer bekymret enn menn for at vinterdidrettene skal forsvinne. 64 prosent av kvinnene tror skiidrettene vil forsvinne, mens 50 prosent av mennene tror det samme. 29 av 78 avlyst Alle vinteridrettene har opplevd problemer med snømangel før jul. Så langt denne sesongen er 29 av 78 verdenscuprenn innen ski og skiskyting avlyst eller flyttet. Hopp er kanskje den vinteridretten som er minst utsatt for snømangel, men selv der er fire av åtte renn før jul flyttet på grunn av at det bare gresstuster i bakkene. Verre fremover Klimaforsker Eirik J. Førland bekrefter at nordmenn har grunn til å bekymre seg for skiidrettene. - Det vil bli veldig store skiftninger i fremtiden. Generelt vil det bli færre dager med godt skiføre og den maksimale snøødbyden vil også avta, sier han til NRK. Førland sier at det vil bli flere grønne vintere i fremtiden. Kjølespor i langrennsløypene I Skiforbundet ser man at mildvær blir en enda større utfordring i fremtiden, men de mener de har løsninger. - For eksempel gjennom kjølespor i langrennsløypene, selvfølgelig med innendørsanlegg og med porselen i hoppbakkene, sier generalsekretær Kristin M. Felde i Norges Skiforbund til NRK. Det er ikke likevel toppidretten generalsekretæren er mest bekymret for. - Det er tilbudet til skiaktivitet blant barn og unge. Alle ute i lokalmiljøene og klubbene som ikke kan reise og oppsøke snøen der den er, sier Felde om hva hun bekymrer seg mest om når det gjelder en fremtid uten snø.© NRKSe webartikkelen på http://ret.nu/NY54CTxP Norge kan bli klimavinner E24, 25.12.2006 09:24 Publisert på nett. Mange taper på global oppvarming. Men Norge kan tjene på det. Øystein Sjølie De økonomiske konsekvensene av global oppvarming kan bli alvorlige. Men noen vil tjene på et varmere vær. Det er konklusjonen i en rapport fraMange taper på global oppvarming. Men Norge kan tjene på det. Øystein Sjølie De økonomiske konsekvensene av global oppvarming kan bli alvorlige. Men noen vil tjene på et varmere vær. Det er konklusjonen i en rapport fra Sir Nicolas Stern, en av Verdensbankens tidligere sjeføkonomer, og hans team. Varmere i nord Hvis oppvarmingen blir moderat, vil noen land tjene på det. Rapporten nevner spesielt at Canada, Russland og Skandinavia vil kunne tjene på et varmere klima. Det skyldes blant annet turisme. Et varmere vær vil gjøre disse landene mer attraktive. Samtidig blir mange andre destinasjoner, blant annet i Sør-Europa, mindre attraktive. - Det samme vil nok gjelde Norge. Selv om vi har mye skibasert turisme, er det sommersesongen som er viktigst, også i Norge. Og varmere vær gjør Norge mer attraktivt som feriemål, sier Hilde Solheim, direktør i NHO Reiseliv. Flere turister Ifølge Stern-rapporten kan en temperaturøkning på 1 grad føre til 30 prosent flere turister i Russland og Canada. - Norsk reiseliv vil kanskje tjene litt på varmere klima, men det vil være en fattig trøst hvis mange land innfører begrensninger på fly og annen transport. I tillegg betyr en generell etterspørselssvikt som følge av et lavere inntektsnivå mer, sier Solheim. Ifølge rapporten som Nicholas Stern laget i oktober, vil verdensøkonomien lide tungt av en global oppvarming. Spesielt er det høyere havnivå og villere vær som blir kostbart. Rapporten anslår at inntektsnivået kan falle med mellom 5 og 20 prosent på verdensbasis dersom utslippene av klimagasser fortsetter å vokse slik de gjør nå. Landbruk Også deler av landbrukssektoren vil tjene på varmere vær. - I de områdene hvor det er lav temperatur og kort vekstsesong som er begrensende faktorer, vil avlingene øke ved varmere vær. For vår del er det særlig Nord-Norge, sier Asbjørn Torvanger, forsker ved forskningssenteret Cicero. Og produksjonsøkningen kan være betydelig. Ifølge en studie av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning i 1990 kunne veksten være 10 prosent. - Det gjelder vel å merke ved moderat oppvarming, 1-2 grader om sommeren. Jo varmere det blir, jo sterkere blir de negative konsekvensene av oppvarmingen i forhold til de positive. To stikkord er plantesykdommer og insekter, sier Torvanger. Olje Norges desidert største næring oljebransjen - kan også bli påvirket av klimatrusselen. Ifølge Stern-rapporten bør det være en CO2-avgifte på 500 kroner per tonn CO2 som slippes ut. - Det er mer enn nok olje her i verden på dagens priser. Hvis verdens land bestemmer seg for å kutte dramatisk i oljeforbruket, vil derfor oljeprisen som produsentene får, falle, sier sjeføkonom Øystein Dørum. (Denne figuren, i PDF-format, viser hvor mye olje det er i verden til ulike oljepriser.) Naturskader Den store økonomiske kostnaden ved klimaforandringer er villere vær. Ikke desto mindre har forsikringspremien ved naturskader i Norge falt de siste årene. Alle som kjøper brannforsikring må i tillegg betale naturskadepremie. I 1993 var denne premien på 0,25 promille av brannforsikringsbeløpet, fra 1. januar neste år er premien, som er lovfestet, bare på 0,11 promille. - Selv om risikoen for naturskader i verden har økt de siste årene, har vi sett lite til det i Norge, sier Stein Haakonsen, informasjonsdirektør i Norsk Naturskadepool. Skadeutbetalingene i Norge er også svært lave. Den dyreste naturkatastrofen i norsk historie, er orkanen på Nordvestlandet i 1992. Ifølge en rapport fra Vestlandsforskning var skadeomfanget på 2 milliarder kroner. Til sammenligning: under en stormen i 2000 ble det skader i Danmark for 40 milliarder kroner. Billigere i drift Stern-rapporten peker også på at landene ikke må bruke så mye energi på å varme opp bygningene ved en eventuell global oppvarming. - De klimaendringene vi ser for oss vil føre til større kraftproduksjon, sier Knut Alfsen, forskningssjef i Statistisk sentralbyrå. Alfsen ledet sekretariatet for Lavutslippsutvalget, som presenterte sin rapport i høst. Dette utvalget drøftet i liten grad økonomiske konsekvenser av global oppvarming for Norge. - Selv om det skulle skje at Norge vil tjene litt på en varmere klode, var utvalget enig om at det var moralsk uansvarlig å ikke gjøre noe her, sier Alfsen. Dette utvalget presenterte en plan for å redusere utslippene av klimagasser med mellom 50 og 80 prosent i løpet av 50 år. - Hvis resten av verden går til helvete, hjelper det lite å dyrke litt flere poteter, sier Alfsen. Til helvete Den viktigste økonomiske konsekvensen for Norge blir nok likevel indirekte. Dersom velstanden hos våre viktigste handelspartnere blir lavere, vil norsk velstand også lide. Etterspørselen etter norske eksportprodukter faller. - Vi står nok foran store utfordringer. Mesteparten av klimautslippene kommer fra energibruk, og energi er grunnleggende i et moderne land. Men energi kan hentes fra mange kilder, både rene og skitne. Og menneskehetens historie gir et godt grunnlag for å være teknologioptimist, sier Dørum. Les også E24s spaltister: Marit Arnstad med Klima som koster og Rögnvaldur Hannesson med Stern-rapporten.© E24Se webartikkelen på http://ret.nu/2qBEPpep Ingen hvit jul i Europa Helgeland Arbeiderblad, 25.12.2006 02:32 Publisert på nett. Oslo (ANB): Hele Europa etterlyser snø og kuldegrader. I Moskvas dyrehager glemmer bjørnene å gå i hi, mens skisentrene i Alpene frykter økonomisk ruin. - Jeg vil ha snø, jeg vil ha nyttårsfølelsen, klager gateselgerOslo (ANB): Hele Europa etterlyser snø og kuldegrader. I Moskvas dyrehager glemmer bjørnene å gå i hi, mens skisentrene i Alpene frykter økonomisk ruin. - Jeg vil ha snø, jeg vil ha nyttårsfølelsen, klager gateselger Viktoria Makhovskaya fra Moskva. Salget av ullvotter og sokker har stupt, og de karakteristiske pelsluene dominerer ikke lenger gatebildet. Den røde plass skulle vært hvit, elva skulle vært frosset. Selv i vanligvis iskalde Russland, lar vinteren vente på seg i år, skriver Dagsavisen. På samme tid i fjor viste gradestokken 29 minusgrader. Nå ligger temperaturen så vidt over frysepunktet. Samtidig blomstrer trærne i Sveits, og i Alpene uteblir snøen. Hele Europa etterlyser vinteren, som ser ut til å ha hoppet over kontinentet i år. Snøfrie Alper «Vår i desember», «Vinteren avlyst» skriver østerrikske aviser. I skianlegget Lofer blomstrer jordbærblomstene. Eierne fortviler. Skisentrene i Alpene merker klimaendringene på lommeboka. Snøfrie bakker gjør at turistene uteblir, og pengene likeså. Utallige lokalsamfunn er avhengige av de opptil 80 millioner skientusiaster som hvert år besøker Alpene. Nå frykter mange økonomisk ruin. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa (OECD) advarer i en ny rapport om de store økonomiske konsekvensene klimaendringene har på mange lokalsamfunn som er avhengige av snø og vinterturisme. Ifølge rapporten er Alpene spesielt utsatt for klimaendringer, og temperaturen i fjellkjeden har økt tre ganger så mye som i resten av verden de siste årene. Slutt på lån Rundt 10 prosent av de 660 store eller middelstore skisentrene i Alpene sliter økonomisk. Mange vil måtte stenge, hvis klimaendringene fortsetter. Ifølge OECD-rapporten, er alpindestinasjoner i Tyskland mest utsatt, etterfulgt av Østerrike og Italia. Sveitsiske banker har allerede sluttet å gi lån til alpinanlegg som ligger under 1.500 meter over havet. Trærne blomstrer Mens biene summer i England, har bjørnene i Moskvas dyrehage glemt å gå i hi. Moskva har sin varmeste vinter siden 1879. - Vi har observert været i Moskva i 150 år. Vi har aldri sett noe lignende, sier Dmitri Kiktyov ved Russlands meteorologiske senter. Også i Spania gjør det milde klimaet at bjørnene går ute og leter etter mat, i stedet for å sove seg gjennom vinteren. Flere av Nord-Spanias 130 brunbjørner er observert i skogene rundt Cantábrica-fjellene. Det ser ut til at spesielt binnene glemmer å gå i hi. En svale gjør ingen sommer, heter det i ordtaket. I år har svalene i England blitt værende, i stedet for å migrere til Vest-Afrika. (ANB) http://www.helgeland-arbeiderblad.no/article2483919.ece© HelgelendingenSe webartikkelen på http://ret.nu/QbxOkE4N Vêrmann i vinden Hordaland, 23.12.2006 15:16 Publisert på nett. - I våre dagar kan du telependla. Du treng ikkje alltid pendla fysisk, forklarer Paul Skeie ivrig granskande tre dataskjermar på eit lite kontor i dei tidlegare NST-lokala på Tvildemoen. På dei tre skjermane hentar 39-- I våre dagar kan du telependla. Du treng ikkje alltid pendla fysisk, forklarer Paul Skeie ivrig granskande tre dataskjermar på eit lite kontor i dei tidlegare NST-lokala på Tvildemoen. På dei tre skjermane hentar 39- åringen opp grafikk av stadig nye lågtrykk på veg innover Norskehavet. Etterfylgd av lågtrykka kjem meir mildvêr og nedbør. - Det ser ikkje ut til at me går ei kvit jol i møte, lyt vêrmannen på Voss vedgå. ALLE SNAKKAR OM vêret, men ingen gjer noko med det, seier eit ordtak. Ein som derimot arbeider med vêrselskapet i Skandinavia. I dag har dei 32 tilsette. - Mange er høgt utdanna folk. Me har matematikarar og meteorologar. Fem-seks av oss har doktorgrad, forklarer Skeie, som har tittelen Senior Research Scientist. I DAG DRIV ME utruleg vêrsensitive næringar. Anten du skal støypa utandørs eller utføra oppdrag offshore, må du ha eit vêrvindauga. Ved ei boreplattform i Nordsjøen kan bølgjene ikkje vera for høge om ein båt skal kunna utføra sitt oppdrag. I VINDEN I LEKVEBAKKEN: Paul Skeie har sin heimebase eit langt steinkast frå Vangen, og jobbkontor på Tvildemoen. Her er meteorologen på ein av dei ytterst få kvite dagane denne vinteren. Noko kvit jol ser det derimot ikkje ut til at me får. GEIR GEITLE | tekst og VIDAR HERRE | foto PAUL SKEIE ADRESSE: Lekvebakken ALDER: 39 år SIVIL STATUS: Kjærast med Grethe, har dottera Guro (13) frå eit tidlegare forhold AKTUELL: Meteorolog i Storm Weather Center som varslar vêr i vår varmaste førjolsvinter i manns minne - Difor utarbeider me varsel for båtar og plattformer om korleis dei vil bevega seg i bølgjene. Me fortel kor mykje båten vil gynga kvar veg, og kor mykje han vil gå opp og ned. Dei må finna ut kva vêr og vind kan få å seia for aktiviteten eller næringa. Kva det får å seia for kundane. - Kor sikkert kan de varsla? - Det er knytt til kor langt fram me varslar. Siste åra har me blitt fire timar betre for kvart år. Fo r k l a - ringa er m e l l o m anna gode observasjonssatelittar og meir fjernmåling. Dei treng informasjon om atmosfæren «akkurat no». Temperatur, vind og trykk. Å få startvurderinga så god som mogleg, er svært viktig for å laga eit godt varsel. ANDRE OPPDRAG Skeie har vore involvert i siste tida, er for Flyhavarikommisjonen i samband med Mehamn-ulukka. Dei driv også oppdragsforsking. Mellom anna eit prosjekt i Kina, der dei overvakar oljesøl i ei hamn, i samarbeid med eit radarfirma. - Me skal sjå om skip slepper ut olje ved uhell eller om dei gjer det med vilje, det vil seia dumpar olje. I neste steg lagar me prognosar for kvar oljesøl vil flytta seg. Eit kjekt miljøprosjekt! Nyleg var bulkaren til Kina og såg på hamna rett nord for Hongkong. I tillegg har dei mykje oppdrag offshore. Oljesektoren luktar på sjansane til å bora etter olje i nordområda, mellom anna Arktis. Her har han utarbeidd rapporten «Wind chill and Atmospheric Icing Conditions in the Barents Sea» som ligg klar på skrivebordet. - Rapporten er basert på 50 års tidsperspektiv. Men no kjem klimaendringsaspektet inn. Isen i Polhavet har smelta mykje raskare enn postulert dei siste åra, slår han uroa fast.© HordalandSe webartikkelen på http://ret.nu/EYkMvgV4 Julen og det sosiale ansvar Nordlys, 23.12.2006 14:15 Publisert på nett. Vi nærmer oss julehøytiden og enda et år er tilbakelagt. 2006 har vært et år fylt med velstand for oss i Norge, med god økonomi og økende forbruk. Samtidig ser vi tilbake på et år med kraftige klimaendringer.Vi nærmer oss julehøytiden og enda et år er tilbakelagt. 2006 har vært et år fylt med velstand for oss i Norge, med god økonomi og økende forbruk. Samtidig ser vi tilbake på et år med kraftige klimaendringer. For oss handlet det om en rekordvarm sommer og høst, mens det er i andre land de uheldige konsekvensene virkelig viser seg. I Øst-Afrika er tørke og mangel på regn i ferd med å bli mer regelen enn unntaket. Rike lands overflod og fattige lands tørke henger dessverre sammen. Forbruket vårt er i ferd med å ta kvelertak på naturens egne sykluser. For tekniske hjelpemidler i hjemmene, bilbruk, industri- og jordbruksproduksjon krever mye energi. Følgene er økte utslipp av klimagasser og oppvarming av atmosfæren - som genererer klimaforandringer. Og det er de fattigste landene i sør som blir hardest rammet i form av tørke. Framover vil vi komme til å se titalls millioner klimaflyktninger som må flykte fra sine lokalsamfunn fordi menneskeskapte klimaendringer gjør det umulig å overleve. Ifølge ledende klimaforskere vil en tredel av jorda i 2100 være ørken, hvis ikke den globale oppvarmingen stanses. Tørke vil true millioner av mennesker og være så hard og omfattende at det vil være umulig å drive jordbruk over store områder som i dag er oppdyrket. Kirkens Nødhjelp arbeider med å forhindre økt fattigdom og nød hos dem som allerede er fattige og utsatte. Dette betyr blant annet å kjempe mot likegyldighet, og påvirke dem med makt og myndighet til å arbeide for rettferdighet. Budskapet fra Betlehem i julen er at det unnselige og oversette barnet i krybben fra et lite folk i et lite land er bærer av håp og frelse for alle mennesker. Han tas imot og hylles av gjetere og fremmede. Slik er julen en høytid for småkårsfolk og dem som strever med tunge byrder - og en utfordring til sosialt ansvar og nestekjærlighet for alle oss som lever i velstand og trygghet. Julens budskap er at Gud ikke er likegyldig, men identifiserer seg fullt og helt med lidende og utstøtte mennesker. La oss sammen hjelpe hverandre ut av likegyldighet og slik gjøre Guds julehandling til vår egen. Gledelig jul. http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article2484628.ece© NordlysSe webartikkelen på http://ret.nu/VydbyeE4 Raser mot julehus og BA Bergensavisen, 23.12.2006 14:04 Publisert på nett. Kurt Oddekalv er syns julehus er idiotisk, og mener BAs julehuskonkurranse er usmakelig og miljøødeleggelse. Miljøkrigeren Oddekalv er, som han selv sier det, steik forbanna på hele konkurransen.Kurt Oddekalv er syns julehus er idiotisk, og mener BAs julehuskonkurranse er usmakelig og miljøødeleggelse. Miljøkrigeren Oddekalv er, som han selv sier det, steik forbanna på hele konkurransen. - En julestjerne i vinduet er helt greit, men det vi ser i BA om dagene er fullstendig meningsløst. Vi har miljøkrise, klimaendringer og altfor høyt energiforbruk her i landet. Denne konkurransen bidrar bare til å forverre situasjonen, sier Kurt Oddekalv. - Like forbanna så lar folk seg lure av reklamen til å kjøpe masse lys og henge dem på husene sine. Helt idiotisk. Strømforbruket fyker i været på denne tiden. - USMAKELIG - At næringslivet ikke vet bedre og lar lys og julepynt i overflod bruke energi døgnet rundt, forundrer meg ikke, selv om det er aldri så irriterende. Kjøpehelvetet eier jo ikke vett, men at BA gjør dette til en konkurranse i miljøødeleggelse, er uverdig og usmakelig. Dette ødelegger julegleden for meg, sier Kurt Oddekalv. Han mener energiforbruket må ned, og at konkurransen om årets julehus bare bidrar til det motsatte. - Dette er en konkurranse i idioti, spør du meg. Både folk og avisen må tenke seg om. BA har med dette gitt seg ut på en miljøgalskap som jeg aldri har sett maken til i avisens historie. - Dette er så usmakelig at jeg vurderer å oppsøke alle de såkalte julehusene og klippe av strømledningene deres. Det hadde vært til pass, sier Oddekalv, halvt på spøk. - MISFORSTÅTT BA-redaktør Olav Terje Bergo mener kritikken mot avisen og lyshusene er misforstått. - Det er jo mørketid. Dersom noen vil lyse opp tilværelesen vår med ekstra lys, er jo det bare flott, sier Bergo. Han mener verden står overfor langt verre problemer enn energiforbruket i norske hjem før jul. - Noen dager med ekstra lys utgjør ikke noe miljøproblem, mener BA-redaktøren. http://www.ba.no/forbruker_guider/fritid/hoytid/juletid/article2485719.ece© BergensavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/fpVrVbXR Isbrodder årets julegave Finnmarken, 23.12.2006 05:27 Publisert på nett. KIRKENES OG VADSØ: Mens salget av ski, sparker, rattkjelker og snøbrett er labert, har salget av isbrodder på Sportshjørnet i Kirkenes tatt helt av. Ekspeditør Lasse Steigavik hevder at klimaendringene merkes godt påKIRKENES OG VADSØ: Mens salget av ski, sparker, rattkjelker og snøbrett er labert, har salget av isbrodder på Sportshjørnet i Kirkenes tatt helt av. Ekspeditør Lasse Steigavik hevder at klimaendringene merkes godt på sportsbutikkene. Her hos oss selges det vanligvis vintersportsutstyr, som havner under juletreet, men med det været vi har hatt så langt i vinter kvier mange seg for å kjøpe noe man ikke får brukt på ei stund, sier han til Finnmarken. Dette bekreftes av familien Mikkelsen, som nøyde seg med å se på ski og akebrett inne på butikken. Mamma Eirin Mikkelsen har heller ikke registrert mange ønskene om verken ski, snøbrett eller rattkjelke. - Hadde snøen ligget metertykk ute, ville nok saken vært annerledes, mente hun. Salget av isbrodder har derimot vært upåklagelig og i innspurten før julaften har salget siktet seg inn mot julestjerna. - Vanligvis selger vi et og annet eksemplar til eldre folk, men nå kommer folk i alle aldre og kjøper brodder, sier Lasse Steigavik. Sportshjørnet har solgt flere hundre par brodder, og mange er det som får dem pakket inn som gaver. Rune Pedersen kjøpte to par da Finnmarken var innom, og var glad for at butikken ikke var gått fri. Slik føret er nå duger ikke annet enn brodder. Nå er jeg drittlei av å være redd for å ramle på hålka, og ser fram til å bruke broddene. Det er slett ikke bare i Kirkenes at unge og gamle sliter med å ta seg fram. I Vadsø møtte vi Arna Feldt og Randi Karstensen, som begge var engstelige for å gi seg i vei ut på isen. Kanskje noen kan skaffe damene isbrodder som en ekstra julepresang i siste liten? http://www.finnmarken.no/lokale_nyheter/article2484866.ece© FinnmarkenSe webartikkelen på http://ret.nu/30Z1dA1O Riktig god jul, Telemark! Varden, 23.12.2006 05:22 Publisert på nett. JULEGRYTE: Frelsesarmeens uegennyttige arbeid er i seg selv et julebudskap. FOTO: SCANPIX Riktig god jul, Telemark! Snart senker julefreden seg i by og grend fra fjord til fjell i Telemark.JULEGRYTE: Frelsesarmeens uegennyttige arbeid er i seg selv et julebudskap. FOTO: SCANPIX Riktig god jul, Telemark! Snart senker julefreden seg i by og grend fra fjord til fjell i Telemark. De fleste har latt seg fange av adventstidas travelhet, for vi vil jo så gjerne rekke å stelle til jul på vårt eget vis. Vi lever livene våre forskjellig. Vi har ulike verdisyn. Vi tror forskjellig. Vi lever i mange slags familieforhold. Det er mye som skiller oss, men med hvert vårt utgangspunkt fyller vi julefeiringen med verdier, lukter, lyder og smaker som bare er våre. Det er viktig at vi lager våre egne tradisjoner og skaper personlige øysamfunn med holdepunkter i et hav av påvirkninger. Samtidig vet vi at julen har dobbel bunn. Vi feirer et gledesbudskap, men ingen høytid er så sår som julen. Vi har store forventninger, men ikke alle får dem oppfylt. Mange har til gode å oppleve en fredfull julehelg. Vi har dessuten så uendelig god tid til å savne dem vi har vært vant til å feire jul sammen med, men som nå er borte. Ensomheten kan oppleves ekstra knugende fordi julen er en så utpreget familiehøytid. Det er sunt for oss å kjenne på denne dobbeltheten i julefeiringen. Vi blir rikere mennesker av å vise omtanke. Vi vokser på å sette vår egen tilværelse i perspektiv av andre menneskers livssituasjon. Samtidig er det viktig at vi evner å se ut over det private. Julen handler også om oppgaver her på jorda som er større enn oss selv. Uansett trosmessig ståsted har vi et forvalteransvar for en klode som er syk. Vi må bidra for å få klimaet under kontroll. Vi må ta vare på naturen og mangfoldet av dyr, planter og truede arter. Jorda trenger vår hjelp slik at våre etterkommere kan overleve. Over store deler av Telemark må vi i år feire en snøfri jul. Selvsagt kan vi lene oss på statistiske erfaringer om meteorologiske svingninger, men tegnene på klimaendringer begynner å bli mange. Innholdet i `Deilig er jorden` utfordres allerede av krig, sult og fattigdom. Også klimaproblemene henger som en truende sky over kloden vår. Framtidshåpet er at det ikke er for seint å gjøre noe. Det er tent stjerner før for vår jord. Skru klokka tilbake til 11. desember i år, det var en mandag. På scenen i Oslo Spektrum mellom to Hollywood-stjerner sto en liten mann, Muhammad Yunus. Han talte store ord som trollbandt tv-seere over hele verden om hvordan han nektet å være passiv tilskuer til fattigdommen, om hvordan han hjalp kvinner til å produsere seg økonomisk sterkere og om hvordan systemet med mikrokreditter har gitt millioner av mennesker et anstendig liv. Deretter så han seg om i den enorme konsertsalen og sa at med så mye plass i Bangladesh, ville vi hatt tre landsbyer her... Skru klokka enda lenger tilbake, til 1979. Da kom en vever kvinne til gamle Fornebu flyplass, barbent i sandaler for å motta Nobels fredspris i desemberkulda i Oslo. Mor Teresa var en barmhjertig samaritan i Calcuttas slum. En novemberdag i 1987 lå sykehjemsbestyrer Rachel Trovi syk og svært deprimert på sofaen hjemme i Langesund. Hun har fortalt at da talte Gud til henne. Fra den dagen startet et nytt liv i slummen i Manila på Filippinene. Med enkepensjon og en veske fylt med plaster og gasbind oppsøkte hun slumområdene, kjøpte og delte ut mat, medisiner og klær, plastret og bandasjerte rottebitt på barnas legger. De tre har vist oss at det nytter å engasjere seg. Det er fått gitt å bli som Muhammad Yunus, Mor Teresa eller Rachel Trovi - men trioen er eksempler til etterfølgelse om at vi alle kan vise medfølelse, etter vår egen beste evne. Ringe en som lengter etter kontakt. Slå av en prat med medmennesker i omgangskrets og nabolag. Spandere et smil. Putte en seddel i julegryta. Gjøre julen til et lysglimt i mørketida. God jul, Telemark! Publisert: 23.12.2006 04:30© VardenSe webartikkelen på http://ret.nu/StwWMku1 Empty Drammens Tidende, 23.12.2006 05:11 Publisert på nett. limautviklingen. Det er skummelt med klimaendringer, men jeg savner ikke å stå på ski. Hva synes du om snøens fravær? Sofie Jordheim (11), Konnerud -Veldig dumt, for da kan vi ikke gå på ski.n -Jeg er redd for klimautviklingen. Det er skummelt med klimaendringer, men jeg savner ikke å stå på ski. Hva synes du om snøens fravær? Sofie Jordheim (11), Konnerud -Veldig dumt, for da kan vi ikke gå på ski. Ingerid Jordheim (16), Konnerud -Kjipt. Det blir ikke ordentlig jul uten, og man får ikke benyttet seg av skianlegget Olov Nordstrøm (41), Nybyen -Skremmende med tanke på den globale oppvarmingen. Jeg lengter etter snøen. Ove Solli (21), Oslo -Så klart er det kjedelig. Jeg vil alltid ha snø. Det vi får nå er glatte veier.© Drammens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/Gjewe8kX Mennene som skapte oljegiganten E24, 23.12.2006 00:11 Publisert på nett. Statoils historie er også beretningen om Olje-Norge. ALF OLE ASK, Aftenpostens korrespondent, Brussel ARVE JOHNSEN. Født i 1934, utdannet jurist og Siviløkonom fra NHH. Statoil-sjef fra grunnleggelsen i 1972 frem tilStatoils historie er også beretningen om Olje-Norge. ALF OLE ASK, Aftenpostens korrespondent, Brussel ARVE JOHNSEN. Født i 1934, utdannet jurist og Siviløkonom fra NHH. Statoil-sjef fra grunnleggelsen i 1972 frem til han måtte gå av i 1988, som følge av kostnadsoverskridelsene ved Mongstadraffineriet. Jobbet i Hydro, statssekretær i Industridepartementet for Ap. (Foto: SCANPIX) HARALD NORVIK Født i 1946 utdannet siviløkonomi fra NHH. Statoil-sjef fra 1988 til han gikk som følge av overskridelser på Åsgard-feltet i 1999. Karrière som politiker for Ap. Statssekretær og direktør i Aker-gruppen før han ble Statoil-sjef. (Foto: TERJE BENDIKSBY / SCANPIX) OLAV FJELL Født i 1951 og utdannet siviløkonom. Kom til Statoil i 1999 til 2003. Gikk av etter den såkalte Iran-skandalen. Han kom fra Postbanken. Bakgrunn fra Kongsberg Våpenfabrikk, hvor han var økonomidirektør og sentral i arbeidet med akkorden for selskapet. (Foto: TOR RICHARDSEN / SCANPIX) HELGE LUND Født i 1962 og utdannet ved NHH i Bergen. Statoil-sjef i 2004. Tidligere direktør Nycomed og adm. direktør i Aker RGI. Var Kjell Inge Røkkes nærmeste medarbeider da selskapet fusjonerte med Kværner. Har jobbet som rådgiver i Høyres stortingsgruppe. (Foto: MORTEN HOLM / SCANPIX) Det begynte med en sigarkasse til å ha pengene i. I fjor leverte selskapet 30 milliarder kroner i overskudd. Etter fusjonen mellom Statoil og Hydro vil omsetningen nærme seg 500 milliarder kroner. Få har preget norsk oljealder mer enn Statoils fire toppsjefer. Ikke alle deres beslutninger har vært like kloke. I årene fremover skal høsting av norsk sokkel kombineres med prosjekter under andre himmelstrøk. Og der gjelder det å være stor for å overleve. Byggmesteren - No loss (intet tap). Det var generaldirektør Johan B. Holtes sarkastiske kommentar da Arve Johnsen formelt sa opp sin jobb i Hydro for å lede Den norske stats oljeselskap, som var Statoils fulle navn. Forholdet mellom Johnsen og Holte var ikke preget av gjensidig beundring. Hydro-sjefene ville gjøre Hydro til Norges nasjonale oljeselskap. I stedet ble de vitner til at Statoil inntok høydedragene. Ble operatør. 11 år etter oppstarten ble Statoil det første norske selskapet som fikk operatørskap. Det vil si leder for utbygging og drift av et felt på norsk sokkel, nemlig Gullfaks. - Du kan ikke lære å kjøre bil ved å sitte i baksetet, sa Johnsen, og Statoil fikk etter en dramatisk strid også overta operatørskapet på Statfjord fra Mobil. Falt i Mongstad-sprekken. Johnsen førte selskapet inn i landbasert industri og inn i bensinstasjoner, i strid med de opprinnelige intensjonene. Det var også det som ble hans bane. Statoil moderniserte Mongstad-raffineriet og kostnadssprekken førte til at han måtte gå. Arve Johnsen var sentral i utformingen av Arbeiderpartiets oljepolitikk lenge før han ble Statoil-sjef. I sin sjefstid var han flink til å bygge politiske allianser, særlig med mellompartiene. Dette irriterte ikke minst Høyre, som etter den borgerlige valgseieren i 1981 ville vingeklippe Statoil. Det skjedde ved at Statoil ikke lenger fikk lisenser i alle felt. Staten opprettet i stedet Statens direkte økonomiske engasjement i oljevirksomheten (SDØE.) Men det var likevel Statoil som ivaretok disse interessene, og solgte statens olje og gass. Slik det også er i dag. Utvikleren - En herlig gjeng med unger, brummet den mektige BP-sjefen, David Simon, godmodig. Det var under oljekonferansen på Sanderstølen i 1989 han for første gang møtte Statoils unge konsernsjef Harald Norvik og hans lederteam. Den tidligere norskgifte Simon ble en viktig alliert for Statoil og Harald Norvik. Gjennom utenlandsalliansen med BP kom Statoil inn i det som i dag er selskapets viktigste områder utenfor Norge, nemlig Aserbajdsjan og Angola. Tatt av `Åsgardsreien`. Men dette var også perioden da Statoil ble skipsrederi med Navion, etablerte petrokjemiselskapet Borealis, sammen med Hydro slaktet de oljeselskapet Saga, og konsernet passerte 100 milliarder kroner i omsetning. Det var visjonene om de teknologiske kvantesprangene som styrte selskapet. Et av dem, Åsgard-utbyggingen, ble så mye dyrere at det kostet Norvik jobben. Så mot børs. Statoil ble mindre direkte synlig i det politiske miljøet under Norvik, men det var ingen tvil om at Norvik hadde stor innflytelse over særlig utformingen av Aps oljepolitikk. Han var sosialdemokraten som innledet selskapets lange marsj mot børsen. Helt fra dag èn hadde han, sier han selv, et mål om å delprivatisere selskapet. Norvik tvilte på riktigheten av staten som eneeier for et selskap som Statoil. Men det var ikke Norvik som fikk bringe selskapet på børs, derimot var det han som i egenskap av styreformann på Oslo Børs ønsket selskapet velkommen til kapitalismens høyborg. Regnemesteren Der andre ville valgt champagne, valgte Olav Fjell brus med appelsinsmak og et glorete sugerør. Det var nemlig bevertningen da Statoil under en enkel seremoni ble notert på Oslo Børs en solfylt junidag i 2001. Nå skal det sies at Statoil-kulturen aldri har stått for fråtsing i mat og drikke. Kostnadskontroll i prosjekter har det derimot vært så som så med. Olav Fjell og hans høyre hånd, finansdirektør Inge K. Hansen, introduserte regnearket i Statoil. I tillegg gjennomførte de den største og kanskje mest vellykkede børsintroduksjonen i Norge. Men uansett - hans regime ble et overgangsregime. Politisk grønn. Olav Fjells var den første lederen i selskapet uten politisk ballast. Han var finansmannen, ikke industrialisten. Den manglende politiske fingerspissfølelsen, er et handicap i en politisert bransje med staten som eier. Den viste seg da han i et Aftenposten-intervju sa at om Norge ble med i EU eller ikke, spilte ingen rolle for Statoil som selskap. Sant, men neppe politisk klokt. Snøhvit-utbyggingen ble satt i gang under Fjell. Det er den lengste planlagte utbyggingen på norsk sokkel. Snøhvit åpner - om enn dyrere og forsinket - den norske delen av Barentshavet. Dårlig planlagt. Dersom ikke Iran-saken hadde satt en stopper for Fjells år som Statoil-sjef er det stor fare for at kostnadssprekkene på Snøhvit hadde gjort det. Særlig fordi Fjell innrømmet at prosjektet var satt i gang uten at det var godt nok planlagt. Fusjonsmakeren Da Helge Lund ble avbildet i Aftenposten hoppende over sitt skrivebord, satte de med ansvar for helse, miljø og sikkerhet i Statoil kaffen i halsen. De mente det er farlig at sjefen foretar slike sprang. Folk som ikke har vært på landslagssamling i fotball kan ende opp med sykemelding av mindre. Men Lunds hopp over skrivebordet, er mindre dristig enn det spranget han skal gjøre med Statoil. Fusjonen er det siste store strukturgrepet i Olje-Norge. Fremtiden for selskapet er utenfor Norge. Lund har allerede svidd av 12 milliarder kroner i oppkjøp i Mexico-gulfen, men har nå 150 milliarder kroner i kassen. Nå er det ikke noe BP å støtte seg til. Det norske selskapet skal konkurrere alene mot de største og beste. Med norsk etikk skal han drive forretninger i de mest korrupte land i verden. Høyre-mann. Det måtte en Høyre-mann til for å få til den fusjonen mange sosialdemokrater har drømt om. Den har gjort Lund til Norges mektigste mann. Iveren etter å nå dette har vært stor. I sluttforhandlingene spilte han vekk navnet Statoil, og ga Hydro-aksjonærene en litt for god pris. Miljøutfordringene og særlig klimaendringene, blir den store utfordringen for energibransjen. Det nye Statoil må skaffe seg en mer fremtidsrettet miljøsatsing, enn bare å forske på metoder for å rense og deponere CO2. Viktig nok, men ikke minst EU er ute etter å redusere sin avhengighet av olje og gass. De kommer til å etterspørre andre energibærere, og her ligger morgendagens utfordring for selskapet og dets ledelse.© E24Se webartikkelen på http://ret.nu/FCRt6KqM Miljøforkjemper på slump Fredriksstad Blad, 23.12.2006 00:06 Publisert på nett. TRADISJON Grønn Hverdags Anne Skauen synes jula er en ypperlig tid for å flagge miljøsaken. Ukas profil: Miljøforkjemper på slump Mon tro om det hjelper med mellomfag i russisk når man skal oversette Kyoto-avtalen ogTRADISJON Grønn Hverdags Anne Skauen synes jula er en ypperlig tid for å flagge miljøsaken. Ukas profil: Miljøforkjemper på slump Mon tro om det hjelper med mellomfag i russisk når man skal oversette Kyoto-avtalen og global oppvarming til Fredrikstadsk. Visste du at produksjonen av en mobiltelefon gir 75 kilo søppel? spør Anne Skauen (37). Kanskje er det derfor hennes eget eksemplar av arten egentlig skulle vært pensjonert, men at eieren lar den hangle videre en stund til. Den ene delen lages et sted og pakkes inn. Så fraktes den til et annet sted i verden der den pakkes ut og settes sammen. Så selges telefonen et tredje sted, og til sammen blir det 75 kilo søppel, lyder forklaringen. Anne Skauen, Grønn Hverdag Tilfeldighet Egentlig skal hun lage gavekort i julegave til ei venninne, men det går fryktelig sakte. Miljøsaken står på den verbale agendaen, og i sin jakt på å spre det glade budskapet er hun på konstant og vedvarende utkikk etter øyekontakt. Jeg vet hun er veldig glad i lysestaker og slikt, men hun har jo så mye sånt fra før. Så jeg tenkte å gi henne en piknik i Domkirkeparken i juni i stedet for å kjøpe noe på Nille, sier Skauen. Med sjokkerende lange skritt nærmer det seg ti år siden hun søkte på jobben i Miljøheimevernet, som nå har skiftet navn til Grønn Hverdag. Der jobber hun daglig med prosjekter som skal få folk til å velge miljøvennlige løsninger i hverdagen. Før hun fikk jobben hadde hun trålet rundt på Oslos universitet i mange år uten å bli verken radikal, rødstrømpe eller fanatisk miljøforkjemper. Etter cand.mag. i russisk og engelsk, litt lingvistikk og et år på BI, snublet hun over annonsen til stillingen som gjorde henne til miljøforkjemper. Det er helt tilfeldig at jeg søkte, sier hun. Og når spørsmålet kommer opp på nytt: Det var helt tilfeldig. Og ikke får jeg noe særlig bruk for russisken min heller, sier hun. Ingen ekstremist Miljøheimevernet var nemlig ikke ute etter en person med lang fartstid som ekstremist i miljøbevegelsen. De ville ha en som Anne Skauen. I denne jobben skal vi ut og snakke med folk som ikke er miljøeksperter, og vi skal oversette de store spørsmålene til noe som folk forstår, sier Skauen. Det betyr at Kyoto-avtalen, global oppvarming og CO2-verdier må brytes ned mange ganger, helt til det til slutt er konkret nok til at det angår Ola, Kari og Raymond. Nettopp derfor snakker hun om søppelproduksjon når man lager mobiltelefoner. Av samme grunn opplyser hun om at det forbrukes 1500 liter vann, 240 kilo fossilet brensel og 22 kilo kjemikalier for å lage en stasjonær datamaskin (med 17 tommers skjerm). Derfor drømmer hun om å lage en utstilling der de negative miljøkonsekvensene av folks dyre vaner blir visualisert. Og nettopp derfor sitter hun og lager gavekort som hun kan gi bort i julegave til vennene sine. Bellonas måte å frembringe budskapet på er ikke noe for meg. Jeg synes det er viktig at alle virkemidler tas i bruk for å nå målene om en bærekraftig utvikling, men jeg er mest fortrolig med å drive med informasjon på grasrotnivå slik vi gjør i Grønn Hverdag, sier hun. Juggel og sjokolade Det blir kaffepause med rettferdig kaffe. Den typen som koster en tilnærmet ubetydelig krone ekstra, men som man kan drikke med ubetalelig mye bedre samvittighet om man tenker seg om. Skauen klipper hjerter av pappen, limer litt og skriver `gavekort` med løkkeskrift på kortet. Så viser hun frem Grønn Hverdags brosjyrer trykket på resirkulert papir. Som tobarnsmor har hun ingen problemer med å identifisere seg med folk flests problemer med å endre livsstilen radikalt og dermed gjøre et helhjertet forsøk på å redde moder jord. For eksempel ville hun egentlig gi bort opplevelser i adventskalenderen til barna på ett og fem, men hun klarte det bare delvis. Den dagen jeg skulle lage kalenderen tenkte jeg på de stakkars barna mine. Jeg kan jo ikke forvente at de skal skjønne sammenhengen her, så det endte med et kompromiss. Det ble noe juggel og sjokolade, og noen opplevelser, sier hun, og forteller at slike anledninger egentlig kan være et godt påskudd til å dra på familiesvømming på Kongsten. Omtrent det samme prinsippet gjelder når hun handler. Dersom de har økologiske matvarer på min Kiwi-butikk, så handler jeg det, og kanskje spør jeg dem om å ta inn flere slike varer. Men jeg er ikke sånn at jeg kjører til en annen butikk for å handle økologisk, sier hun. Pirker i vanene Egentlig er det et paradoks at vinteren er rekordmild og alle miljøpiler peker i gal retning, mens de som jobber med miljøspørsmål er godt fornøyd med alt de oppnår. Skauen er blant de første til å innrømme dette, men hun tror miljøbevegelsen vil få mer vind i seilene i takt med at folk merker klimaendringene på kroppen. Vi prøver å pirke litt borti folks vaner, men man må også passe på hvordan man sier ting. Man kan ikke forvente at folk flest skal ha en idealistisk tilnærming til miljøutfordringene. Mange mener de gjør så godt de kan, andre gjør ingenting. Vår oppgave er å tilby konkrete tips til hva folk kan gjøre. Alt er bedre enn å gjøre ingenting, sier hun. For Skauen er juletiden et ypperlig tidspunkt å gjøre litt mer enn ingenting. Da kan man oppfordre til å handle mindre, kjøpe kvalitetsvarer som holder, handle rettferdig, kjøpe lokale varer eller gi bort opplevelser. Jeg synes tiden før jul er veldig koselig. Jula representerer noe tradisjonelt, og det er minner fra barndommen og slikt. Hvis den tiden skal koke ned til en masete og stressende tid, da har man veldig lite igjen. Derfor tror jeg man kan peke på andre ting også, sier hun. Ler meg i hjel Og Anne Skauen vet om flere paradokser. Julestress og handlepress er imidlertid ikke lenger revolusjonerende nyheter å snakke om. Fra bare å være miljøbevegelsens betegnelser på farene ved utviklingen, er det nå et tema som de fleste er kjent med, og kanskje til og med enige i. Lykken øker ikke proporsjonalt med økt forbruk. At vi har fått ordet `shoppe` inn i vokabularet på lik linje med å leke sier mye, sier hun. Likevel er det slik at de færreste klarer å følge opp og bli idealister. Selv kjenner Skauen bare `noen få` slike, og hun tror de ofte kan støte folk fra seg. Jeg hadde som mål å kjøpe økologisk ribbe fra Indre Østfold i år, men plutselig var det for sent. Noen ganger ler jeg meg i hjel av meg selv også, sier hun.© Fredriksstad BladSe webartikkelen på http://ret.nu/tcglnax 18:57 HER kommer snøen på juleaften P4, 22.12.2006 19:14 Publisert på nett. P4 (Oslo): Mange ønsker snø på julaften - men få kommer til å oppleve det i år. Hvor kommer det snø på den store dagen? Vi har svaret. Det ser veldig idyllisk ut på julekortet som står øverst i denne artikkelen.Snøen daler ned Barna leker ute og aker, snømenner bygges. Men dette er langt fra slik situasjonen er i Norge i dag. For mange er det svært viktig med snø for å få den ekte julestemningen. Men i år ser det ut til at de fleste må nøye seg enten med kunstsnø eller snø på tv' en, for over det ganske land ser det ut til å bli en brun eller grønn jul. Snø i Nord-Norge - grønt i Sør-Norge - Ja, dessverre ser det ut til at de fleste venter forgjeves dersom de skal ha snø på julaften i år, sier vakthavende meteorolog Roar Teigen ved Storm Weather Center. Bare lengst i nord er det håp om at det kan falle noen fnugg de neste dagene. - Nordland, Troms og Finnmark er vel de som har best odds for å få snø helt ned i fjæresteinene, sier meteorologen, som mener klimaendringer kan være forklaringen på at julen er så snøfattig i år. Dette gjelder også romjulen. Hvitt på bakken Men om det ikke blir snø i sør har det mange steder vært hvitt på bakken de siste dagene. Det er mild luft i høyden og når det da er kaldt i lavereliggende strøk så får vi rim på bakken. Dette er nok det nærmeste man kommer snø på julaften i år med mindre du bor lengst nord i landet. - Så i år må man nok finne på andre ting enn å ake og stå på ski mens man venter på at nissen skal komme med pakkene, sier meteoriogen til P4. Lyd Meteorolog Roar Teigen om snø på juleaften© P4Se webartikkelen på http://ret.nu/MAwpCpla Bruk forbrukermakten din Klikk.no, 22.12.2006 17:00 Publisert på nett. Av:, Glad i å shoppe - og lyst til å gjøre verden til et litt bedre sted? Som forbruker har du mer makt enn du tror - bruk den! Forbrukermakt er et nokså moderne begrep - og bygger, i følge Carin Leffler fra Framtiden iAv:, Glad i å shoppe - og lyst til å gjøre verden til et litt bedre sted? Som forbruker har du mer makt enn du tror - bruk den! Forbrukermakt er et nokså moderne begrep - og bygger, i følge Carin Leffler fra Framtiden i våre hender, på en oppfatning om at vi som forbrukere, via vår lommebok, kan påvirke atferden til ulike aktører som er involvert i produksjon, og slag av produkter og tjenester. Forbrukermakt handler derfor om å gjøre bevisste valg når du handler. Dersom du vet at jakken din er laget av trøtte barnehender som har jobbet i over 18 timer i strekk - vil du fortsatt nyte varmen den gir på en kald vinterdag? Og dersom han som har høstet kaffebønnene i kaffen din ikke får utbetalt nok lønn til å leve for - er det fortsatt en god kopp med kaffe? Vil ikke vite Poenget er at de aller fleste av oss lukker øynene for produktets historie når vi er ute på shopping. Alt vi ser er det vi har foran oss. Ikke glem at ethvert produkt har sin produksjonshistorie hvor ting som arbeidsforhold, pengefordeling og transport spiller inn. `Made in China` står det skrevet på de fleste klesplaggene du kjøper fra de store kleskjedene. Bedrifter velger ofte å produsere varene sine i lavkostnadsland som Kina, for å spare penger. Dette er ikke nødvendigvis ensbetydene med dårlige arbeidsforhold - og vi skal ikke glemme at økt produksjon skaper nødvendige arbeidsplasser som kan bety en vei ut av fattigdom for mange. Men likvel er det dessverre sånn at fabrikker i lavkostnadsland ofte har kummelige arbeidsforhold, for få ansatte - med en lønn det er vanskelig å leve av. Les også: Visste du for eksempel at joggeskoene dine sannsynligvis er produsert i et lavkostnadsland med arbeidsforhold og kjemikalier som går på helsa løs? Og at arbeidere noen steder syr klær 18 timer i døgnet med fare for å bli trakassert både fysisk og psykisk, med lønninger som gjør at de fortsetter å leve i fattigdom? I frykt for at de multinasjonale selskapene skal flytte produksjonen til andre land, underbyr myndigheter og produsenter hverandre. Slik tvinger landene hverandre til å være billigst mulig - og det betyr mindre penger til arbeiderne - færre ansatte - og dårligere arbeidsforhold. Så det er ikke sant at `lille deg` ikke kan gjøre en forskjell. At du ikke vil emigrere til et u-land for å bedrive fattigdomsbekjempelse er selvsagt greit - men den lille forskjellen du kan gjøre ved å være en bevisst forbruker - bør du koste på deg. Et stadig sterkere press fra frivillige organisasjoner og etisk bevisste forbrukere har nemlig fått mange av kleskjedene til å utvikle etiske retningslinjer, såkalt Code of Conduct. Med andre ord; det nytter! HYPERKONSUM `Shopping og forbruk i den rike verden dominerer mange menneskers sjeleliv og har erstattet det rom som tidligere var fylt av religion, familie og fellesskap`. - Christopher Flaim - president i Worldwatch Institute Slik tar du makten i egne hender Velg Fairtrade-produkter eller økologiske varer der det er mulig. Velg egg fra frittgående høns, Faretrade kaffe og blomster og økologisk produsert frukt for å nevne noe. Kjøp designklær. For å kutte ned på masseforbruket - invester heller i klær og ting du vet du kommer til å ha lenge - så du slipper å dra på shopping hver eneste måned. Designklær er dyre - men er også laget under gode arbeidsforhold. Gjør research. Sett av litt tid til å sette deg inn i produsentenes etiske retningslinjer - kjøp deretter varene fra produsenter du vet er `trygge`. Si i fra! Dersom favorittbutikken din viser seg å være en av `verstingene` - så si i fra da vel! Skriv et brev - lag en underskiftskampanje - si meningen din. Kanskje gjør venninnene dine det samme - og vips har dere gitt et viktig signal til bedriftsledelsen. Gi alternative gaver. Bursdag som jul - det gjør seg ikke å knipe inn på gavene. Men hvorfor ikke gi av din tid i steden for parfyme eller klær? Gi gavekort på barnepass - hyttetur, snømåking eller å lære en hobby. Andre miljøvennlige gaver er teater- eller kinobilletter, restaurantbesøk eller en god flaske vin til de voksne, rideleir eller kanotur for barna. Unngå å kjøpe det du eller andre ikke trenger. De fleste av oss har mer enn nok av det meste. Kjøp ikke ting som raskt går i stykker og ting som ikke kan repareres. Ikke lag mer mat enn du klarer å spise. Høst mat fra naturen når det lar seg gjøre. Unngå regnskogstømmer. Ingen kan påstå at de ikke har hørt om den katastrofale ødeleggelsen av verdens regnskoger. Likevel er det fortsatt noen som selger byggevarer i regnskogstømmer. Støtt Regnskogsfondet og ligg unna regnskog. Kjøp rettferdige, økologiske og miljøvennlige leker. Slike leker kan bestilles fra for eksempel: En del helsekostforretninger fører også slike leker. Miljømerking har nylig utarbeidet kriterier for leker, og det er godt mulig at du i løpet av 2007 vil finne miljømerkede leker i butikkhyllene. Boikott verstingene! Det finnes etisk motiverte boikottkampanjer mot en lang rekke multinasjonale selskaper. Mange av dem er drevet av organisasjoner som reagerer på enkeltsaker. På den britiske nettsiden finner du en fyldig liste over pågående boikottkampanjer. Miljøødeleggende forbruk Vi lever i et forbrukersamfunn hvor materielle ting er i fokus. `Bruk-og-kast` mentaliteten påvirker oss som mennesker - like mye som det påvirker miljøet vårt. - Forbruk trenger ikke å være ensbetydende med miljøødeleggelse, men ofte er dette tilfelle. Problemet er at veksten i økonomisk aktivitet skjer i et økologisk system som ikke vokser. Samtidig er det stadig flere som opplever udekkede materielle behov parallelt med at vi kjøper og eier mer og mer. En stadig jakt på nye, enda mer `spennende` ting gjør at vi er mer tilbøyelige til å sette ting, og ikke menneskelige relasjoner, i fokus, forteller Leffler til Klikk.no. Klimaendringene har fått mye oppmerksomhet i norske medier den siste tiden. Ikke helt ukjent er vårt økende hyperforbruk en av syndebukkene bak miljøtruslene. - En vesentlig del av miljø- og klimatruslene på kloden kan tilbakeføres til et akselerende, ikke-bærekraftig forbruk, advarer Arne Storrønningen, ansvarlig redaktør i bladet Folkevett. Fakta om klesproduksjon Ifølge nettsiden har import av klær til Norge økt med cirka. 75 prosent siden begynnelsen av 90-tallet. Bare fra 2003 til 2004 økte importen med 10 prosent. Det høye og stigende forbruket av klær henger sammen med prisutviklingen: Siden 1998 har prisen på klær sunket med 34 prosent, mens prisen på andre varer har økt med 17 prosent. Hvordan kan dette ha seg? Det meste av klesproduksjonen foregår i utviklingsland, hvor lønnsnivået er lavt og hvor arbeiderne har ingen eller få rettigheter. Når de store klesmerkene setter produksjonen ut til fabrikker, er det prisen som avgjør hvilke fabrikk de velger. Dette fører til beinhard konkurranse mellom forskjellige fabrikker og forskjellige produksjonsland en konkurranse som går ut over de som arbeider på fabrikkene. I følge Norwatch utgjør bomullsplukkerens lønn 0,087 % av utsalgsprisen, fabrikkarbeiderens lønn utgjør 0,4 prosent, 33 prosent går til merkevareselskapet bak varen og 50 prosent til kjeden og butikken. Ingen av de store merkenavnene som for eksempel H&M, Oasis, Mango og Dressmann eier fabrikkene som syr klær for dem. I stedet bestiller de produksjonen av klærne der det er billigst. Det er ikke uvanlig at kleskjeder bruker hundrevis av forskjellige fabrikker til produksjon av klærne sine. H&M fikk tidligere klær fra 1 500 fabrikker, men har etter press redusert antallet. Det sier seg selv at det er vanskelig å ha kontroll med produksjonsforholdene når antallet fabrikker er så høyt. Et stadig sterkere press fra frivillige organisasjoner og etisk bevisste forbrukere har fått mange av kjedene til å utvikle etiske retningslinjer, såkalt Code of Conduct. Kjedenes bruk av etiske retninglinjer er et lite framskritt, men langt fra stort nok. Den største hindringen i arbeidet for bedre arbeidsforhold i produksjonslandene er at merkenavnene ikke stiller krav til seg selv: De har fortsatt lav pris på produktene sine som det avgjørende kriteriet, og de har ofte korte tidsfrister, som igjen gjør at fabrikkeiere må presse arbeidsstokken til overtid og harde betingelser. Det er et vanlig problem at fabrikkeierne forfalsker dokumentasjonen som fremlegges for kjøperne. I disse shoppingville juletider finnes det kanskje også ro og tid til litt ettertanke. Og kanskje er nettopp et av årets viktigste nyttårsforsetter å bli en mer ansvarlig og reflekterende forbruker i 2007. Riktig god jul!© Klikk.noSe webartikkelen på http://ret.nu/wrM7ADi9 Like varmt som i vikingtiden Moss Dagblad, 22.12.2006 15:44 Publisert på nett. Synes du vinteren er ekstremt varm og våt? Det har du helt rett i. Ifølge værobservatør Eystein Simonsen er det aldri blitt målt så høye temperaturer i desember måned som i 2006. Sannsynligvis har det ikke vært slikeSynes du vinteren er ekstremt varm og våt? Det har du helt rett i. Ifølge værobservatør Eystein Simonsen er det aldri blitt målt så høye temperaturer i desember måned som i 2006. Sannsynligvis har det ikke vært slike vintertemperaturer i Norge siden vikingtiden. Har du lurt på hvordan våre forfedre og formødre kunne finne på å bosette seg på steder som Grønland? Vel, etter vinteren 2006/07 vil det nok virke atskillig mer forståelig. Trolig har ingen opplevd så høye desembertemperaturer på kroppen på rundt 1000 år. Eystein Simonsen, værobservatør på hobbybasis på Mosseskogen, kaller desember «spektakulær». Sommervarmen lagret i sjøen - Året begynte kjølig, og februar og mars var faktisk litt kaldere enn normalt. Men siden i sommer har det vært uvanlig høye temperaturer. Normalen vi går ut fra, er klimanormalen som brukes av meteorologer verden over, gjennomsnittstemperaturer for perioden 1961 til 1990. Den varme sommeren førte til en kraftig oppvarming av sjøen, ikke bare her, men i hele Atlanteren, og havet fungerer som kjent som et varmemagasin. Det er en del av forklaringen på den varme vinteren. Sjøtemperaturen er nå dobbelt så høy som den pleier å være, nesten åtte grader, mot fire normalt. Så kommer værsystemer og fører den varme sjølufta innover land. Lufttemperaturene for desember er historisk høye, sier Simonsen engasjert. Blaff eller varig? Han understreker imidlertid at vi ikke vet noe sikkert om hva den bakenforliggende årsaken er, og om dette bare er et blaff eller noe som vil vare ved i årene som kommer. - Temperaturkurven for de siste 20 årene har gått mye opp og ned, men totalt sett ser vi en stigende tendens. Det er pågår imidlertid fortsatt en diskusjon i fagmiljøet om hvorvidt dette er framkalt av mennesker, og om det er andre faktorer, som for eksempel aktiviteten på sola, som ligger bak disse klimaendringene, sier Simonsen. Han bekrefter at det også har vært mye våtere enn normalt. Den vanlige nedbørsmengden for desember, 60 millimeter, er forlengst passert, selv om måneden ikke er omme, og i november kom det hele 202 millimeter nedbør, mot normalt 60 millimeter. Fordelen for folk flest er mindre strømforbruk og dermed lavere regninger. Kraftselskapene får dessuten vann i magasinene igjen, slik at de kan tjene enda mer penger ved å eksportere enda mer kraft til utlandet, vil mange påpeke... http://www.moss-dagblad.no/lokalnytt/article2483060.ece© Moss DagbladSe webartikkelen på http://ret.nu/2p74vmv9 Klimaendring hett tema i 1956 Teknisk Ukeblad, 22.12.2006 15:36 Publisert på nett. Allerede i 1956 var forskere opptatt av global oppvarming og hvilke effekter den vil få. Men perspektivet var kanskje noe annerledes enn i dag. VARMERE: Senhøstes kommer den varme havstrømmen El Nino inn motAllerede i 1956 var forskere opptatt av global oppvarming og hvilke effekter den vil få. Men perspektivet var kanskje noe annerledes enn i dag. VARMERE: Senhøstes kommer den varme havstrømmen El Nino inn mot Mellom-Amerika og påvirker klimaet i Mexicogulfen, og derfor også Golfstrømmen og våre egne farvann. Foto: NASA Tekst: 22.12.2006 Les også: Flere bilder: KLIMAET ENDRES: En artikkel i Det Beste fra mars 1956 slår fast at vi går mot global oppvarming. Under en opprydding på en gammel hytte kom en utgave av Det Beste fra mars 1956, til syne. En av hovedartiklene har tittelen: - Vi går mot er varmere klima. Artikkelen slår fast at isen på polene trekker seg tilbake med mer enn 150 meter årlig. En engelsk ekspert, klimatolog Charles Ernest Pelham Brooks (1888 - 1957), mente at polarområdene hadde nådd ned til sine kritiske størrelser, hvilket vil si at de ikke lenger avkjøler uften så mye at nye snømengder kan holde tritt med snøsmeltingen. 1800 års syklus Allerede i 1955 hadde klimaendringene medført at New York hadde fått samme klima som Baltimore, rundt 200 kilometer lenger syd, hadde 100 år tidligere, og at endringene i klima fortsatte nordover i et økende tempo. Dr. Svend Fredriksen ved det arktiske instituttet i Washington fastlår at det igjen er mulig å holde kveg og sauer syd på Grønland slik vikingene gjorde, og at selen drar nordover slik at fangst syd på Grønland er vanskelig. Fredrikesn mente at hans studier viste at det varme og kalde klimaet endret seg i en syklus på1800 år, og at Grønland før siste kuldeperiode virkelig var et grønt land. Dette bekreftes av Brooks som mente at siste varmeperiode ble innledet år 200 etter Kristus, da romerike nådde sitt toppunkt. I år 100 dyrket angelsakserne vindruer i England, nordmennene befolket Island og Grønland, og de dro i vesterled til Vinland. Etter dette ble det igjen kaldere. Mindre fruktbare Allikevel er artikkelens forfattere mest bekymret for påvirkningen det varmere klima har på mennesker. Noen av opplysningene som fremkommer er at kvinner og menn i varmere klima har dårligere fertilitet og de er gjennomgående lavere. Slaktedyrene er også mindre, samt at folk tenker tregere slik at intelligenskvotienten synker. (Bekreftet av undersøkelser i sydstatene) Enda verre er det at selvmordsraten, antallet sædelighetsforbrytelser og sinnsykdom er på topp i de varmeste periodene av året, og at dette forsterkes av høye temperaturer.© Teknisk UkebladSe webartikkelen på http://ret.nu/NnIeJxqj Verre vær i vente Petromagasinet, 22.12.2006 15:26 Publisert på nett. 2006 var året da tvilen om menneskeskapte klimaendringer smeltet bort. 2007 kan bli det året vi begynner å gjøre noe med det kanskje. NTB Mange europeiske land har i 2006 opplevd sin varmeste høst siden systematiske2006 var året da tvilen om menneskeskapte klimaendringer smeltet bort. 2007 kan bli det året vi begynner å gjøre noe med det kanskje. NTB Mange europeiske land har i 2006 opplevd sin varmeste høst siden systematiske temperaturmålinger begynte på 1700-tallet. Norge er ikke noe unntak. Oslo får trolig sin varmeste desember på over 100 år. På Vestlandet står tidligere nedbørs- og temperaturrekorder for fall. Hetebølger i USA, ødeleggende flom i Øst-Afrika og en svært aktiv tyfonsesong i Øst-Asia fyller ut bildet av et klima i ulage. 2006 ligger an til å bli det sjette varmeste året siden registreringene tok til for 150 år siden, sier Verdens meteorologiorganisasjon WMO. Dermed føyer året seg inn i en urovekkende rekke: De ti varmeste årene har alle vært i løpet av siste tolv år. Trenden vil fortsette, mener klimaforskere, som tror 2007 kan overta etter 1998 som det varmeste som er registrert. Årsaken er den varme havstrømmen El Niño i Stillehavet, som vil være aktiv de første månedene av 2007. Forskeradvarsler Seriøse forskningsrapporter, den ene mer skremmende enn den andre, har kommet like tett som de unormale værhendelsene. Det store flertallet av verdens klimaforskere er nå enige om at menneskeskapte klimaendringer allerede er i gang, selv om det fortsatt er diskusjon om nøyaktig hvordan de vil slå ut i ulike områder, og hvor raskt de vil komme. Den grunnleggende enigheten i internasjonale forskningsmiljøer er så stor at det ikke lenger er mulig å bruke vitenskapelig usikkerhet som begrunnelse for ikke å gjøre noe. Selv USAs prestisjetunge nasjonale vitenskapsakademi slår fast at det er solid vitenskapelig grunnlag for å snakke om menneskeskapte klimaendringer. FNs klimapanel FNs klimapanel skal i begynnelsen av februar legge fram første del av en ny hovedrapport, som vil sammenfatte den rådende konsensus blant verdens klimaforskere. Den forrige hovedrapporten ble lagt fram i 2001. Klimapanelet konkluderte da med at klimaendringene var menneskeskapte, og at vi kan forvente en temperaturøkning på mellom 1,4 og 5,8 grader dette hundreåret. Det er ventet at FNs klimapanel nå vil skjerpe sine advarsler. Flere forskningsrapporter tyder på en sterkere temperaturøkning, og en raskere stigning i havnivået. Klimapanelet vil blant annet ta for seg virkningen av såkalte selvforsterkende mekanismer. Eksempler på slike mekanismer er at store mengder av klimagassen metan blir frigjort om tundraen i Sibir smelter, og det faktum at hvit is reflekterer mer varme enn åpent hav. Når isdekket i Arktis blir mindre, bidrar dermed det i seg selv til å akselerere oppvarmingen av overflatevannet, som igjen bidrar til at isdekket krymper enda mer, og så videre. Slike selvforsterkende mekanismer kan føre til at klimaendringene kommer raskere enn man tidligere har trodd. De gjør også klimautviklingen mindre forutsigelig. Politisk handling? Politikernes manglende evne til å møte problemene, iallfall gjennom samlet internasjonal innsats, står i sterk kontrast til de stadig klarere forskeradvarslene. FNs årlige klimakonferanse endte også i år uten målbare framskritt. USA, verdens største forurenser, nekter fortsatt å forplikte seg å kutte sine utslipp av CO2 og andre klimagasser. Andre land nøler med å iverksette tiltak som kan svekke deres konkurranseevne overfor USA. Men det er likevel tegn som tyder på at ord etter hvert resulterer i handling. Både i USA og i andre industriland er det et voksende press nedenfra for å ta klimatrusselen på alvor. Både California og en rekke amerikanske storbyer har vedtatt ambisiøse klimamål. EU varsler skjerpede målsettinger, og tiltak, når EU-kommisjonen i januar skal legge fram sin klima-hvitbok. EUs miljøkommissær Stavros Dimas sier han vil foreslå et kutt i utslippene av klimagasser på 30 prosent innen 2020. Også den norske regjeringen skal legge fram en ny klimamelding, som ifølge Miljøverndepartementet vil inneholde konkrete planer for mer enn en halvering i utslippene av CO2 og andre klimagasser i løpet av noen tiår. Da holder det ikke med generelle oppfordringer om å bruke sparedusj. Det vil også folk flest trolig ha forståelse for.© PetromagasinetSe webartikkelen på http://ret.nu/wvohoEax Falsk alarm Altaposten, 22.12.2006 15:09 Publisert på nett. Helsekontrollen i regi av NINA (Norsk institutt for naturforskning) friskmelder Finnmarksvidda. Det er en særdeles gledelig nyhet som vi nå forventer at heller ikke riksmedia ikke lar forbigå i taushet.Helsekontrollen i regi av NINA (Norsk institutt for naturforskning) friskmelder Finnmarksvidda. Det er en særdeles gledelig nyhet som vi nå forventer at heller ikke riksmedia ikke lar forbigå i taushet. For i tiden rundt årtusenskiftet var det ikke måte på hvilke skrekkscenarier som ble tegnet i aviser, radio og TV. Sentralt i bildet stor radmagre rein, ei reindriftsnæring på vei mot stupet og et økosystem som skulle bli forvandlet fra et arktisk viddelandskap til en stein og sandørken. En av de som bar fram dommedagsprofitiene for vidda og næring, og som også stilte seg bak kravet om et betydelig lavere reintall, var Altaposten. Vi erkjenner dette og tar fullt og helt ansvar for å ha vært med på å slå falsk alarm. Så langt vi nå kan se synes rapporten fra NINA å tegne en entydig positiv utvikling. Det er et paradoks så lenge at reintallet i løpet av de siste fem år har vokst til et historisk toppnivå i Vest-Finnmark med 90.000 rein - hele 30.000 flere rein enn for fem år tilbake. Forskerne har konstatert at tykkelsen av lavmattene på undersøkte områder av Finnmarksvidda under ett har økt fra 22 mm i 1998 til 28 mm i 2005. I løpet av de syv årene har også såkalte grønnbeitekomponenter i vinterbeitet hatt en økning. Inntrykket fra 1988 om hardt beitete områder på større deler av vidda får nå en langt mindre dramatisk beskrivelse. Vi vil advare sterkt mot å trekke konklusjonen at nedbeitingen i 1998 ikke hadde sammenheng med høy konsentrasjon av rein på vidda. For det er et faktum at fra «kriseåret» 1998 til ut i 2001 ble reintallet redusert fra 77.000 til 62.000 rein. Det kan ha gitt naturen drahjelp til å komme i gang med en revegitasjon. Fra da og ut har også klimaendringer, som noen også mener er menneskeskapt, gjort at Finnmark har fått mye nedbør og dermed bedrede vekstforhold. Likevel er det en oppsiktsvekkende erkjennelse når forsker Eldar Gaare nå innrømmer at han og kollegaene kan ha tatt feil når de har konkludert med at reintallet var alt for høyt. Kanskje tåler vidda i Vest-Finnmark rundt 80.000 rein, selv om myndighetene i 2002 fastsatte høyeste reintall til 64.300? Det er lett å trekke paralleller mellom den debatten vi har hatt rundt vidda og reintallet med konflikten mellom forskere og fiskere om forvaltningen av havets ressurser. I likhet med fiskerne hevder reineierne at de ut fra egen selvopplevd erfaring gjennom generasjoner har sett naturen takle overbeite. Derfor har de heller ikke kunne akseptere at forskerne og politikerne fastsatte reintallet til kun 65.000 rein i Vest-Finnmark. NINA-rapporten som nå legges på bordet viser at det er all grunn for forskerne, og kanskje også alle oss andre forståsegpåere, til å opptre med en viss ydmykhet i denne saken. Samtidig vil vi advare sterkt mot å forkaste et føre-var-prinsipp i forvaltningen av vidda. Selv med betydelig hjelp fra et endret klima mener forskerne at det fortsatt er kritisk for lavbeitet på deler av Finnmarksvidda. http://www.altaposten.no/leder/article67070.ece Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler. Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte. Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.© AltapostenSe webartikkelen på http://ret.nu/406Bj9Mh Avskjedsord fra Studenttingslederen Universitetsavisa, 22.12.2006 14:49 Publisert på nett. Leder for Studenttinget, Harris Utne, slutter ved årsskiftet. Her er hans tilbakeblikk på en aktiv periode i studentpolitikken. Da går det mot jul og et nytt år. For oss tillitsvalgte blant studentene betyr det at noenLeder for Studenttinget, Harris Utne, slutter ved årsskiftet. Her er hans tilbakeblikk på en aktiv periode i studentpolitikken. Da går det mot jul og et nytt år. For oss tillitsvalgte blant studentene betyr det at noen av oss skiftes ut. Derfor er dette siste glimt fra Studenttinget 2006. Jeg har ikke tenkt å ramse opp ting som har vært i løpet av året, men heller fokusere på to ting som har vært i 2006 men som ikke er mindre viktig i året som kommer: Campusutvikling og NTNUs ambisjoner om å bli internasjonalt fremragende. Campusutvikling Jeg tror arbeidet som har vært gjort det siste halve året med campusutvikling har hatt en avkastning som er mye mer enn bare det som går på utvikling av bygningsmasse. En har hatt en god, og svært etterlengtet, anledning til å tenke sammen på hva som er viktig for NTNU. Resultatet er de to siste styrevedtakene om premisser for videre utvikling og konkretisering av tiltakene det skal munne ut i. Som kjent fra styremøtet i mai valgte NTNU å gå videre med to-campusalternativet. I følge stemmeforklaringene fra møtet mente flertallet i styret at NTNU ville vært bedre tjent med videre utvikling basert på en encampusmodell, men den statlige finansieringen var for uavklart. Studentene mener at en encampus ville ha vært det beste for universitet på sikt. Nå har imidlertid fokus vært på å utvikle Dragvoll campus. Da er det særs viktig for studentene at de samme kravene til bedret læringsmiljø blir tatt med videre også i denne modellen. Samarbeid for studiebyen Uansett utvikling må NTNU satse hardt på et bra samarbeid med kommunen, SiT, HiST og fremfor alt de frivillige studentorganisasjonene i Trondheim. Dette må til for at NTNU og Trondheim også i fremtiden skal kunne profitere på den unike studiekulturen i byen. Dette er og blir ett av de viktigste rekrutteringsfortrinnene for å få engasjerte og kompetente søkere til universitet i fremtiden. Staten har det siste ordet Staten skal ha et siste ord i saken. La oss håpe at de behovene NTNU har og det NTNU ønsker å bidra med nasjonalt og internasjonalt blir løftet frem til noe en ønsker å satse på. Stortinget følger i hvert fall med. De vedtok å legge til en merknad i årets satsbudsjett om campusutviklingsprosjektet i Trondheim og samarbeidet mellom de store institusjonene i Trondheim. Hvorfor skal en være god? Året har vært preget av en omfattende stategiprosess. Den har vært bra forankret og produktet gir tydelig retning. Men det er ikke uproblematisk likevel. Ikke bare står en ovenfor den vanskelige fasen hvor dette skal settes ut i live. Det er også slik at ikke alle i universitetsverden synes at det å ha ambisjoner på høyeste nivå og klatre på rankinglister er noe å strebe etter. Det er noe amerikansk og unorsk over det å basere seg på sammenligning med andre fremfor gammel, norsk tradisjon med en kjenner igjen kvalitet når en ser det. Hvorfor skal en være god? Det å være eller bli internasjonalt fremragende går ut på å være god, men er det et poeng i seg selv? For meg skal NTNU være god fordi universitet bidrar til verdiskaping og fornying i det norske samfunnet som ingen andre kan. NTNU må være tydelig på samfunnsrollen i en verden der kunnskap og krav fra samfunnet øker fra alle kanter. For å klare dette må NTNU være helt i tet på de faglige spissområdene sine, og det er en på mange områder allerede. Men NTNU burde også hatt et fortrinn på mer sammensatte problemer. Arvid Hallén, adm.dir. i Forskningsrådet, hadde en kronikk i Dagbladet tidligere i høst (22.09) med tittelen Kritisk kunnskap om klimaendringer. Her var poenget at klimaforskning blir sett på som en avgrenset, naturvitenskapelig forskningsaktivitet uten at det er koblet med for eksempel samfunnsforhold, sosial- og økonomisk utvikling, næringsvirksomhet, økosystemer og helseforhold. Her burde NTNU vært på banen. Det som kan telles teller mest Tilbake til rankingslistene: Hvor lett er det å telle verdiskaping og fornying i det norske samfunnet? Telling av antall publikasjoner og avlagte studiepoeng gir produksjon innenfor et område men ikke automatisk svar på om en oppfyller rollen sin. Jeg har ikke noe imot målstyringen i seg selv, men en må være observant på at denne metoden ikke favner alt. Det blir raskt slik at det som er enklest å telle er det som teller mest. Jeg er selvsagt opptatt av at en utdanning fra NTNU skal være så god som mulig. En kan telle en utdanning så mye en bare vil, men det er til syvende og sist studentenes egen oppfattelse av studiet og de som senere får dra nytte av kunnskapen som kan si noe om dette sikkert. Takk for oss. Det var siste ord fra årets Studentting. Da vil jeg ønske alle god jul og godt nyttår! Vennlig hilsen Harris Utne Studenttingsleder NTNU 2006© UniversitetsavisaSe webartikkelen på http://ret.nu/rLjFMTk Oppsummering fra EUs miljørådsmøte i Brussel 18.12.06 ODIN Miljøverndepartementet, 22.12.2006 14:36 Publisert på nett. EUs miljøråd kom frem til politisk enighet om utkast til marin strategi direktivet på sitt møte 18. desember 2006. Miljørådet vedtok dessuten konklusjoner knyttet til arbeidet med å hindre tap av biologisk mangfold ogEUs miljøråd kom frem til politisk enighet om utkast til marin strategi direktivet på sitt møte 18. desember 2006. Miljørådet vedtok dessuten konklusjoner knyttet til arbeidet med å hindre tap av biologisk mangfold og oppfølging av klimamøtene i Nairobi. 22.12.06 Marin strategi direktivet Rådet kom frem til politisk enighet om utkast til marin strategi direktivet. Direktivets mål er å etablere et rammeverk for handling på fellesskapsnivå på havmiljøområdet for å bevare og unngå miljøødeleggelser og gjenoppbygge det marine miljø. Målet er å oppnå god miljøstatus i hvert enkelt havområde, dvs. at havet har et biologisk mangfold, at det er rent, friskt og produktivt, at det forvaltes på et bærekraftig nivå og at man bevarer muligheten for bruk og aktivitet nå og for fremtidige generasjoner. Det skal utvikles strategier for ulike havområder som vil bli jevnlig oppdatert og offentliggjort. Direktivet har hjemmelgrunnlag i artikkel 175 (1) i traktaten, som innbærer kvalifisert flertall for en rådsbeslutning. Europaparlamentet hadde sin første behandling 13.november 2006. Endelig beslutning vil tas av Europaparlamentet og Rådet gjennom medbestemmelsesprosedyren. Hindre tap av biologisk mangfold Rådets omfattende konklusjoner sender en klar beskjed om at innsatsen må styrkes for å nå EUs 2010 målsetting, og minner om enigheten om denne målsettingen i Göteborg i 2001 og som ble bekreftet i Lisboa strategien i 2005 og i EUs nye strategi for bærekraftig utvikling fra 2006. Rådet stiller seg positiv til Kommisjonens kommunikasjon Halting the Loss of Biodiversity by 2010- and Beyond; sustaining ecosystem services for human well-being som definerer de viktigste politikkområdene og de prioriterte målsettingene for 2007-2013. Rådet ber om en styrket integrering av biodiversitet og økosystem-tilnærmingen i relevante sektorer og ber medlemslandene om å bruke de mulighetene de har innenfor landbruk, skog og fiskeripolitikken for å støtte opp om målsettingen. Rådet ber Kommisjonen og medlemsstatene om rask oppfølging av handlingsplanen (EU Action Plan) og understreker betydningen av å styrke samarbeidet og koordineringen mellom Kommisjonen og medlemslandene. Rådet ber også Kommisjonen om å starte arbeidet med en langsiktig visjon for biologisk mangfold, som ramme for videre politikkutvikling. Klimaendringer Rådet vedtok konklusjoner som oppfølging av den tolvte partskonferansen til FNs klimakonvensjon (COP 12) og det andre møte for oppfølging av Kyoto-protokollen (COP/MOP 2), som fant sted i Nairobi 6.-17. november 2006. Rådet var tilfreds med Nairobi-møtet og understreker at effektene av klimaendringene trolig vil få store implikasjoner for nasjonal og global sikkerhet i lys av mer alvorlige og hyppigere naturkatastrofer, mangel på vann, tøke, sult og erosjon. Rådet ser positivt på programmet som ble vedtatt hvor man skal arbeide med effekter, sårbarhet og tilpasning til klimaendringer, enigheten som ble oppnådd om Tilpasningsfondet, enigheten om å sluttføre mandatet for videre forpliktelser for industrilandene etter 2012 og enigheten om en `workshop` om frivillige bidrag, foreslått av Russland. På tross av positiv fremdrift i Nairobi, det er likevel behov for økt innsats for å bekjempe klimaendringene. Rådet ser frem til den fjerde rapporten fra FNs klimapanel som vil presentere oppdatert informasjon om klimaendringene, dets årsaker, effekter og mulig tiltak. Det er enighet i rådet om at EU må vise sterkt lederskap for å bidra til fremgang i de internasjonale forhandlingene og for å få enighet innen 2009 om et globalt klimaregime etter 2012. I denne sammenhengen ser man frem til Kommisjonens energipakke Energy Strategy and the Climate Change Communication som skal presenteres 10.januar 2007. På bakgrunn av bl.a. disse dokumentene vil EU utarbeide sine posisjoner for å bringe de internasjonale forhandlingene videre. GMO Rådet avviste Kommisjonens forslag om å be Østerrike fjerne forbudet mot bruk og salg av to genmodifiserte maisprodukter. Unntakene er basert på artikkel 23 i direktiv 2001/18/EF. Rådet mener at de ulike jordbruksstrukturene og regionale økologiske forhold i EU bør taes med mer systematisk i vurderingen av miljørisiko ved innføring av GMO-produkter. Dette er andre gang rådet har gått imot Kommisjonens forsøk på å fjerne forbudene, men første gang etter at EU tapte GMO-saken i WTO tidligere dette året. Bare Storbritannia, Sverige, Nederland og Den Tsjekkiske Republikk støttet Kommisjonen. Kommisjonen kunne ikke si hvordan de vil følge opp saken videre, men det er lite aktuelt å bringe saken inn for domstolen.© Klima- og miljødepartementetSe webartikkelen på http://ret.nu/EepKghyY Drømmen om en hvit jul NA24, 22.12.2006 12:02 Publisert på nett. Snøen uteblir og temperaturen stiger. Skal vi deppe eller handle? Den innsmigrende (og svært salgbare) melankolien i Bing Crosbys drøm om en hvit jul er lett å forstå: Innspillingen fant sted i slutten av mai 1942.Snøen uteblir og temperaturen stiger. Skal vi deppe eller handle? Den innsmigrende (og svært salgbare) melankolien i Bing Crosbys drøm om en hvit jul er lett å forstå: Innspillingen fant sted i slutten av mai 1942. Verden var i krig, og drømmen om fredeligere tider hadde gode kår. Og utenfor var sommer og sol. Melankolien i min egen hvite juledrøm har også gode kår for tiden. Det er desember, og bakken er bar, bortsett fra et tynt lite lag med rim. Ikke det at vi ikke har hatt snøfrie vintre før også. Her er hukommelsen et upålitelig historieverk. I Oslo var julen faktisk snøfri både i 1997, 2000 og 2004. Vinter ble det likevel. Dystert bakteppe Men årets mangel på snø har et dystrere bakteppe enn før. For den britiske Stern-kommisjonens brede utredning har ryddet det meste av faglig tvil av veien: Den globale oppvarmingen som gir oss varmere, villere og våtere klima er vår egen skyld. Helt siden den industrielle revolusjonen for rundt 250 år siden har menneskeheten sluppet ut stadig større mengder karbondioksid, slik at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren nå er 50 prosent høyere enn da eventyret startet. Dette har allerede økt den globale snittemperaturen med en halv grad og vil, pågrunn av tregheter, øke den med ytterligere en halv grad de nærmeste tiårene. Dessverre stopper det ikke her. Siden CO2 «lagres» i atmosfæren i mange tiår, vil konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsette å øke selv om vi skulle klare å opprettholde dagens utslippsnivå. I 2050 blir konsentrasjonen dobbelt så høy som i før-industriell tid. Det, sier klimaforskerne, gir en sannsynlighet på 77 prosent for at den globale gjennomsnittstemperaturen vil stige med to grader innen den tid. Ekstremvær To grader høres kanskje ikke så mye ut. Men i vår fininnstilte verden er to grader mye. De biologiske, menneskelige og økonomiske konsekvensene vil være tilsvarende store. Stern-rapporten peker blant annet på reduserte jordbruksavlinger, særlig i Afrika, men også i subtropiske strøk, som Middelhavsregionen. I samme områder svekkes tilgangen på vann. I kjølvannet av dette kan man se mer hungersnød, men også flere konflikter om tilgang til vann og dyrkbart areal. Flere økosystemer og arter er truet av utryddelse. Været blir mer ekstremt, med flere orkaner, intense tørkeperioder, skogbranner og flommer. Fattige land rammes mest, både fordi jordbruket er relativt sett viktigere, og fordi de befinner seg i varmere områder i utgangspunktet. Virkningene kan dessuten være selvforsterkende, ved at tørke og avskoging reduserer jordens egen evne til å ta opp CO2, og ved at tining av Russlands permafrost kan frigi metan som øker klimagasskonsentrasjonen ytterligere. Her nordpå kan vi selvfølgelig trøste oss med at varmere vær ikke bare er til ugunst. Vilkårene for landbruket blir bedre. Fyringsutgiftene går ned. Pensjonistene trenger ikke dra til Syden i vinterhalvåret. Kanskje får vi flere turister. Men jo nærmere polene man kommer, jo større blir temperaturendringene. Om snittemperaturen stiger med 2 grader, snakker vi kanskje 3-4 grader i Norge. «Best case» Dessverre er det slik at stabilisering av utslippene på dagens nivå er «best case», og vel så det. For verdensøkonomien vokser med 4 prosent i året og vår etterspørsel etter fossilt brensel med 2 prosent. Og for sikkerhets skyld er det kull som dominerer i den mest vekstkraftige økonomien i verden i dag, nemlig Kina. Et «hold frem som du stevner»-scenario peker derfor mot en tredobling av klimagasskonsentrasjonen innen 2100, og temperaturøkninger på 4 grader eller mer. Og da er det alvor! Både fordi utviklingen kan spore av, ved at tilbakekoblingsmekanismene blir enda sterkere, og fordi helt grunnleggende forutsetninger for liv på jorden, nemlig tilgang til mat og vann, trues. Økonomiske konsekvenser Hvorfor skriver en økonom om dette? Fordi utviklingen, slik Stern-kommisjonen grundig belyser, selvfølgelig har økonomiske konsekvenser. Klimaendringene påvirker grunnlaget for bosetning, og dermed migrasjon mellom land. Jordbruksproduksjonen påvirkes, og dermed matvareprisene. Mer ekstremvær betyr høyere forsikringskostnader. Mer flom innebærer økte kostnader til flomsikring. (Med fire grader eller mer truer økt havnivå finansmetropoler som London, New York, Hong Kong og Shanghai.) I mindre skala rammer oppvarmingen omsetningen på typiske vintersportssteder, slik NA24 skrev i går, og vinterhytta som ikke ligger høyt nok til fjells vil falle i verdi. For å nevne noe. Og slike forhold påvirker hvilke land, bransjer og objekter vi skal investere i. Skal man deppe eller handle? Hva du eller 4,5 millioner landsmenn gjør har selvfølgelig ingen betydning. Du kan la bilen gå på tomgang, fly tur-retur London ukentlig og fortsette kjøpefesten som før. Nordmenn står bare for en flik av de globale utslippene. Det som betyr noe er hva USA, Kina, Russland, Japan og India (i nevnte rekkefølge) foretar seg. Disse fem slipper ut halvparten av alle utslipp i dag. Takket være Kina og Indias sterke vekst vil deres andel øke ytterligere. Trøsten Stern-kommisjonens trøst er at det er mulig å forene økonomisk vekst og miljø. Kostnaden ved å hindre ytterligere oppvarming er vesentlig lavere enn de økonomiske tap oppvarmingen ventelig vil påføre oss. Veksten må bare bli mindre energi- og karbonintensiv. Kommisjonens anbefaling er klar: Verden må bli enige om hvor mye karbon vi (klimaet) tåler, og så må karbon prises deretter. Når karbon er riktig priset i forhold til de klimatiske og økonomiske konsekvensene på lang sikt, kan folk og bedrifter opptre fornuftig i det små. Kraft vil måtte bli dyrere, transport vil bli dyrere. Dette vil stimulere folk til å velge andre løsninger, og dette vil ytterligere stimulere utvikling av ny teknologi, slik vi allerede ser i rikt monn. EU har allerede begynt med dette. Utslippskvoter tilsvarende halvparten av EUs utslipp er handlet på børs i to år. Dette utgjør mindre enn 10 prosent av de globale utslippene, men er en god begynnelse på veien mot å få til et globalt karbonmarked. Norge kan bidra ved å hekte seg på EUs kvotemarked, ved å allerede nå ta skritt i retning av å prise karbon riktig og ved å stimulere til utvikling av ny teknologi. Som stor oljeprodusent kan dette også være i vår egen interesse. Som Stern-kommisjonen påpeker har jorden mer enn nok petroleumsreserver til, gitt dagens oljepriser, å realisere klimagasskonsentrasjoner som kan gi en global klimakatastrofe. Dersom dette holder, og vi ikke lykkes i å utvikle teknologi for renere bruk av olje, vil også verdien av oljeressursene våre kunne avta. Det er faktisk mulig å bidra selv også. På www.mittklima.no kan den enkelte kjøpe `utslippskvoter` for egne flyreiser. Pengene brukes til klimaprosjekter i utviklingsland. En dråpe i havet? Selvfølgelig. Men når drømmen om en hvit jul skal realiseres, teller alle snøkrystaller med. (En betroelse til slutt: I tre år jobbet jeg deltid i platebutikk. I november og desember rullet vi ut julemusikken. Når julen endelig kom, var jeg spyferdig av Bing og hans hvite juledrøm.) Riktig god jul!© NA24Se webartikkelen på http://ret.nu/eiqt8Vj9 Ingen hvit jul i Europa Telemarksavisa, 22.12.2006 12:01 Publisert på nett. Oslo (ANB): Hele Europa etterlyser snø og kuldegrader. I Moskvas dyrehager glemmer bjørnene å gå i hi, mens skisentrene i Alpene frykter økonomisk ruin. - Jeg vil ha snø, jeg vil ha nyttårsfølelsen, klager gateselgerOslo (ANB): Hele Europa etterlyser snø og kuldegrader. I Moskvas dyrehager glemmer bjørnene å gå i hi, mens skisentrene i Alpene frykter økonomisk ruin. - Jeg vil ha snø, jeg vil ha nyttårsfølelsen, klager gateselger Viktoria Makhovskaya fra Moskva. Salget av ullvotter og sokker har stupt, og de karakteristiske pelsluene dominerer ikke lenger gatebildet. Den røde plass skulle vært hvit, elva skulle vært frosset. Selv i vanligvis iskalde Russland, lar vinteren vente på seg i år, skriver Dagsavisen. På samme tid i fjor viste gradestokken 29 minusgrader. Nå ligger temperaturen så vidt over frysepunktet. Samtidig blomstrer trærne i Sveits, og i Alpene uteblir snøen. Hele Europa etterlyser vinteren, som ser ut til å ha hoppet over kontinentet i år. Snøfrie Alper «Vår i desember», «Vinteren avlyst» skriver østerrikske aviser. I skianlegget Lofer blomstrer jordbærblomstene. Eierne fortviler. Skisentrene i Alpene merker klimaendringene på lommeboka. Snøfrie bakker gjør at turistene uteblir, og pengene likeså. Utallige lokalsamfunn er avhengige av de opptil 80 millioner skientusiaster som hvert år besøker Alpene. Nå frykter mange økonomisk ruin. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa (OECD) advarer i en ny rapport om de store økonomiske konsekvensene klimaendringene har på mange lokalsamfunn som er avhengige av snø og vinterturisme. Ifølge rapporten er Alpene spesielt utsatt for klimaendringer, og temperaturen i fjellkjeden har økt tre ganger så mye som i resten av verden de siste årene. Slutt på lån Rundt 10 prosent av de 660 store eller middelstore skisentrene i Alpene sliter økonomisk. Mange vil måtte stenge, hvis klimaendringene fortsetter. Ifølge OECD-rapporten, er alpindestinasjoner i Tyskland mest utsatt, etterfulgt av Østerrike og Italia. Sveitsiske banker har allerede sluttet å gi lån til alpinanlegg som ligger under 1.500 meter over havet. Trærne blomstrer Mens biene summer i England, har bjørnene i Moskvas dyrehage glemt å gå i hi. Moskva har sin varmeste vinter siden 1879. - Vi har observert været i Moskva i 150 år. Vi har aldri sett noe lignende, sier Dmitri Kiktyov ved Russlands meteorologiske senter. Også i Spania gjør det milde klimaet at bjørnene går ute og leter etter mat, i stedet for å sove seg gjennom vinteren. Flere av Nord-Spanias 130 brunbjørner er observert i skogene rundt Cantábrica-fjellene. Det ser ut til at spesielt binnene glemmer å gå i hi. En svale gjør ingen sommer, heter det i ordtaket. I år har svalene i England blitt værende, i stedet for å migrere til Vest-Afrika. (ANB) http://www.ta.no/Innenriks/jul/article2483919.ece© TelemarksavisaSe webartikkelen på http://ret.nu/5HXqjAQs Rasfarlig også i Vestfold Næringsavisen, 22.12.2006 11:55 Publisert på nett. 22. desember 2006 10:02 Fylker er på lista over steder hvor det kan gå ras. Veger og boligområder må sikres bedre mener geologer. Saken har fått ny aktualitet etter rasulykken på E6 ved Svinesund.22. desember 2006 10:02 Fylker er på lista over steder hvor det kan gå ras. Veger og boligområder må sikres bedre mener geologer. Saken har fått ny aktualitet etter rasulykken på E6 ved Svinesund. Klimaendringer og ekstremnedbør kan gi ras i Vestfold, skriver Sandefjords Blad. - Hvis klimaet endrer seg slik det ser ut nå, vil vi få flere skred, sier geolog Terje Bargel i Norges geologiske undersøkelse (NGU) til Aftenposten. Flere grupper med forskere fra ulike institusjoner skal nå vurdere hvilke virkninger klimaendringene har på naturfarer som skred og flom. Statens vegvesen starter på nyåret et fire år langt prosjekt. Romerike i Akershus er spesielt utsatt, men også områder i Østfold og Vestfold.© NæringsavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/mmdj3ZZU Like stor rasfare i Norge Teknisk Ukeblad, 22.12.2006 11:43 Publisert på nett. Norge er like utsatt for alvorlige jordras som Sverige. Bedre sikring av de rasfarlige områdene må skje fort, mener NGI. De har foreslått et varslingssystem for å unngå alvorlige ulykker, men får ikke gehør hosNorge er like utsatt for alvorlige jordras som Sverige. Bedre sikring av de rasfarlige områdene må skje fort, mener NGI. De har foreslått et varslingssystem for å unngå alvorlige ulykker, men får ikke gehør hos myndighetene. ALVORLIG: Jordraset tok med seg en stor bit av E6, og skapte et krater som er rundt 500 meter langt, 150 meter bredt og fem meter dypt. Foto: Aftonbladet.se Tekst: 22.12.2006 Les også: Kvikkleire og ras Leiren i utsatte områder ble dannet allerede for 10.000 - 12.000 år siden, og lå under havoverflaten under siste istid, da landisen beveget seg innover Norge. Senere har landet hevet seg, og marin leire har blitt tørt land. Marin leire omdannes til kvikkleire ved at ferskvann fra nedbør, vassdrag eller grunnvannsstrømmer vasker bort saltet som binder leirkornene sammen. Leirstrukturen blir da ustabil, og påkjenninger som sterk nedbør, erosjon langs bekker og elver, graving eller sprengning kan føre til at kvikkleiren raser ut som en tyntflytende suppe. Kvikkleireras er alltid store og omfattende, fordi det er bakovergripende ras: Dersom en leiren først begynner å rase, drar den med seg lag på lag trinnvis innover. Den norske kartleggingen av kvikkleiresoner startet etter Rissaraset i Sør-Trøndelag i 1978. Her raste 5-6 millioner kubikkmeter leire ut fra et område på 330 mål - og etterlot en skredkant på nesten to kilometer. En kvinne omkom, og 23 mennesker mistet sine hjem i raset, som er det største kvikkleireraset i Norge siden Verdal-raset i 1893. 20. juni 1996 var forrige gang vi hadde et ras veldig likt raset i Sverige onsdag. Da brakk E6 i Finneidfjord i Nordland i tre deler og 300 meter av veien forsvant ut i sjøen sjøen. En million kubikkmeter leirmasse ble revet ut i raset, hvor fire personer omkom og to bolighus og en bil forsvant i sjøen med leirmassene. Norges Geotekniske Institutt () mener sikringen av rasfarlige områder må intensiveres for å unngå jordras lignende det som tok et godt jafs av E6 sør for Svinesund onsdag. Farlig kvikkleire Vi har de samme jordartene som vårt naboland, og flere store områder med risikofylt kvikkleire. NGI har kartlagt 1500 skredfarlige steder på Østlandet og i Trøndelag. Av disse er hele 300 steder klassifisert som `mest skredfarlig`. Nord-Norge har også mye kvikkleire, men her er ikke de rasfarlige områdene kartlagt ennå. I likhet med rasstedet i Sverige, har også de skredfarlige områdene her i landet grunnforhold av kvikkleire. Menneskeskapt Kartleggingen er gjort av NGI på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (). De 300 mest skredfarlige områdene sikres nå, og da spesielt ut mot vassdrag. Dette er det NVE som tar seg av. - De fleste skred utløses av menneskelig aktivitet, så der det er fare for ras er det viktig å få sikret godt nok. I tillegg må vi hindre ny bygging i skredfarlige områder. Derfor har vi siden 2000 sendt ut kommunekart til de kommunene som er kartlagt, så de ikke setter i gang med nye byggeprosjekter i disse områdene, sier Odd Gregersen ved NGI. Store områder Svenske eksperter mener at slike ras er, og da spesielt på grunn av klimaendringene. Gregersen er enig: - Vi får stadig mer regn på grunn av klimaendringene, og rasfaren blir derfor større og større. Det er derfor jeg mener at sikringsarbeidet bør intensivers, sier han. I Norge er det Romerike, flere kommuner i Trøndelag, områder rundt Skienselven, Drammen og Lierdalen som er mest utsatt for kvikkleireras. Mangler varslingssystem Det finnes ingen varslingssystem for denne typen ras i Norge. - Vi har foreslått for myndighetene at vi skal utarbeide et slikt varslingssystem, men det er det ikke gehør for, sier Gregersen. Han håper myndighetene endrer sin oppfatning etter denne hendelsen i Sverige.© Teknisk UkebladSe webartikkelen på http://ret.nu/cH63QmQ2 Ikke hvit jul i Europa Rogalands Avis, 22.12.2006 10:29 Publisert på nett. Oslo (ANB): Det er ikke bare her det blir lite julesnø. Også i Europa er det snømangel - i Moskva har dyrehagebjørnene glemt å gå i hi. - Jeg vil ha snø, jeg vil ha nyttårsfølelsen, klager gateselger ViktoriaOslo (ANB): Det er ikke bare her det blir lite julesnø. Også i Europa er det snømangel - i Moskva har dyrehagebjørnene glemt å gå i hi. - Jeg vil ha snø, jeg vil ha nyttårsfølelsen, klager gateselger Viktoria Makhovskaya fra Moskva. Salget av ullvotter og sokker har stupt, og de karakteristiske pelsluene dominerer ikke lenger gatebildet. Den røde plass skulle vært hvit, elva skulle vært frosset. Selv i vanligvis iskalde Russland, lar vinteren vente på seg i år, skriver Dagsavisen. På samme tid i fjor viste gradestokken 29 minusgrader. Nå ligger temperaturen så vidt over frysepunktet. Samtidig blomstrer trærne i Sveits, og i Alpene uteblir snøen. Hele Europa etterlyser vinteren, som ser ut til å ha hoppet over kontinentet i år. Snøfrie Alper «Vår i desember», «Vinteren avlyst» skriver østerrikske aviser. I skianlegget Lofer blomstrer jordbærblomstene. Eierne fortviler. Skisentrene i Alpene merker klimaendringene på lommeboka. Snøfrie bakker gjør at turistene uteblir, og pengene likeså. Utallige lokalsamfunn er avhengige av de opptil 80 millioner skientusiaster som hvert år besøker Alpene. Nå frykter mange økonomisk ruin. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa (OECD) advarer i en ny rapport om de store økonomiske konsekvensene klimaendringene har på mange lokalsamfunn som er avhengige av snø og vinterturisme. Ifølge rapporten er Alpene spesielt utsatt for klimaendringer, og temperaturen i fjellkjeden har økt tre ganger så mye som i resten av verden de siste årene. Slutt på lån Rundt 10 prosent av de 660 store eller middelstore skisentrene i Alpene sliter økonomisk. Mange vil måtte stenge, hvis klimaendringene fortsetter. Ifølge OECD-rapporten, er alpindestinasjoner i Tyskland mest utsatt, etterfulgt av Østerrike og Italia. Sveitsiske banker har allerede sluttet å gi lån til alpinanlegg som ligger under 1.500 meter over havet. Trærne blomstrer Mens biene summer i England, har bjørnene i Moskvas dyrehage glemt å gå i hi. Moskva har sin varmeste vinter siden 1879. - Vi har observert været i Moskva i 150 år. Vi har aldri sett noe lignende, sier Dmitri Kiktyov ved Russlands meteorologiske senter. Også i Spania gjør det milde klimaet at bjørnene går ute og leter etter mat, i stedet for å sove seg gjennom vinteren. Flere av Nord-Spanias 130 brunbjørner er observert i skogene rundt Cantábrica-fjellene. Det ser ut til at spesielt binnene glemmer å gå i hi. En svale gjør ingen sommer, heter det i ordtaket. I år har svalene i England blitt værende, i stedet for å migrere til Vest-Afrika. (ANB) http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article2484049.ece© Dagsavisen StavangerSe webartikkelen på http://ret.nu/Dk3VT3fu Verre vær i 2007 Trønder-Avisa, 22.12.2006 10:26 Publisert på nett. 2006 var året da tvilen om menneskeskapte klimaendringer smeltet bort. 2007 kan bli det året vi begynner å gjøre noe med det kanskje. Mange europeiske land har i 2006 opplevd sin varmeste høst siden systematiske2006 var året da tvilen om menneskeskapte klimaendringer smeltet bort. 2007 kan bli det året vi begynner å gjøre noe med det kanskje. Mange europeiske land har i 2006 opplevd sin varmeste høst siden systematiske temperaturmålinger begynte på 1700-tallet. Norge er ikke noe unntak. Oslo får trolig sin varmeste desember på over 100 år. På Vestlandet står tidligere nedbørs- og temperaturrekorder for fall. Hetebølger i USA, ødeleggende flom i Øst-Afrika og en svært aktiv tyfonsesong i Øst-Asia fyller ut bildet av et klima i ulage. 2006 ligger an til å bli det sjette varmeste året siden registreringene tok til for 150 år siden, sier Verdens meteorologiorganisasjon WMO. Dermed føyer året seg inn i en urovekkende rekke: De ti varmeste årene har alle vært i løpet av siste tolv år. Trenden vil fortsette, mener klimaforskere, som tror 2007 kan overta etter 1998 som det varmeste som er registrert. Årsaken er den varme havstrømmen El Niño i Stillehavet, som vil være aktiv de første månedene av 2007. Forskeradvarsler Seriøse forskningsrapporter, den ene mer skremmende enn den andre, har kommet like tett som de unormale værhendelsene. Det store flertallet av verdens klimaforskere er nå enige om at menneskeskapte klimaendringer allerede er i gang, selv om det fortsatt er diskusjon om nøyaktig hvordan de vil slå ut i ulike områder, og hvor raskt de vil komme. Den grunnleggende enigheten i internasjonale forskningsmiljøer er så stor at det ikke lenger er mulig å bruke vitenskapelig usikkerhet som begrunnelse for ikke å gjøre noe. Selv USAs prestisjetunge nasjonale vitenskapsakademi slår fast at det er solid vitenskapelig grunnlag for å snakke om menneskeskapte klimaendringer. FNs klimapanel FNs klimapanel skal i begynnelsen av februar legge fram første del av en ny hovedrapport, som vil sammenfatte den rådende konsensus blant verdens klimaforskere. Den forrige hovedrapporten ble lagt fram i 2001. Klimapanelet konkluderte da med at klimaendringene var menneskeskapte, og at vi kan forvente en temperaturøkning på mellom 1,4 og 5,8 grader dette hundreåret. Det er ventet at FNs klimapanel nå vil skjerpe sine advarsler. Flere forskningsrapporter tyder på en sterkere temperaturøkning, og en raskere stigning i havnivået. Klimapanelet vil blant annet ta for seg virkningen av såkalte selvforsterkende mekanismer. Eksempler på slike mekanismer er at store mengder av klimagassen metan blir frigjort om tundraen i Sibir smelter, og det faktum at hvit is reflekterer mer varme enn åpent hav. Når isdekket i Arktis blir mindre, bidrar dermed det i seg selv til å akselerere oppvarmingen av overflatevannet, som igjen bidrar til at isdekket krymper enda mer, og så videre. Slike selvforsterkende mekanismer kan føre til at klimaendringene kommer raskere enn man tidligere har trodd. De gjør også klimautviklingen mindre forutsigelig. Politisk handling? Politikernes manglende evne til å møte problemene, iallfall gjennom samlet internasjonal innsats, står i sterk kontrast til de stadig klarere forskeradvarslene. FNs årlige klimakonferanse endte også i år uten målbare framskritt. USA, verdens største forurenser, nekter fortsatt å forplikte seg å kutte sine utslipp av CO2 og andre klimagasser. Andre land nøler med å iverksette tiltak som kan svekke deres konkurranseevne overfor USA. Men det er likevel tegn som tyder på at ord etter hvert resulterer i handling. Både i USA og i andre industriland er det et voksende press nedenfra for å ta klimatrusselen på alvor. Både California og en rekke amerikanske storbyer har vedtatt ambisiøse klimamål. EU varsler skjerpede målsettinger, og tiltak, når EU-kommisjonen i januar skal legge fram sin klima-hvitbok. EUs miljøkommissær Stavros Dimas sier han vil foreslå et kutt i utslippene av klimagasser på 30 prosent innen 2020. Også den norske regjeringen skal legge fram en ny klimamelding, som ifølge Miljøverndepartementet vil inneholde konkrete planer for mer enn en halvering i utslippene av CO2 og andre klimagasser i løpet av noen tiår. Da holder det ikke med generelle oppfordringer om å bruke sparedusj. Det vil også folk flest trolig ha forståelse for. (©NTB)© Trønder-AvisaSe webartikkelen på http://ret.nu/zkZ6GUdG Vekslende vær for vindkraft Statistisk sentralbyrå, 22.12.2006 10:01 Publisert på nett. Av Siden 2001 har vindkraftproduksjonen i Norge steget i raskt tempo. I 2005 utgjorde vindkraftproduksjonen 507 GWh. Det er, nesten det dobbelte av produksjonen året før og hele 19 ganger mer enn i 2001.Av Siden 2001 har vindkraftproduksjonen i Norge steget i raskt tempo. I 2005 utgjorde vindkraftproduksjonen 507 GWh. Det er, nesten det dobbelte av produksjonen året før og hele 19 ganger mer enn i 2001. Også i EU-landene blir det stadig mer vindkraft. Men det er ikke bare medvind for vindmøllene. Vindkraft utgjør fremdeles en liten del av den totale kraftproduksjonen både i Norge og EU, men er en av de raskest voksende energiformene. Sett i forhold til vannkraft er vindkraft en ny energikilde i Norge. Vindkraften ble introdusert på slutten av 1980-tallet og på begynnelsen av 1990-tallet hvor noen få vindmøller ble satt opp som prøveprosjekter. Men siden 2001 har vindkraftproduksjonen i Norge økt kraftig her til lands. I 2005 utgjorde vindkraftproduksjonen 507 GWh, noe som tilsvarer årsforbruket av strøm til om lag 28000 husholdninger. Selv om vindkraftproduksjonen har steget mye de siste årene betyr det fortsatt lite for den samlende kraftforsyningen. Veksten viser imidlertid at de økonomiske incentivene som er innført for å stimulere til mer vindkraftproduksjon har fungert. Det gis investerings og produksjonsstøtte til produksjon av vindkraft. Dette forvaltes av Enova, som er et statlig organ som blant annet har som formål å stimulere til økt bruk av fornybare energikilder i Norge. Mest vindkraft i Tyskland, Danmark og Spania Siden 1990 har EU-landene totalt sett hatt en eksplosiv vekst i vindkraftproduksjonen. I 2004 var produksjonen av vindkraft i EU nesten 60 TWh, som er 75 ganger mer enn i 1990. Den kraftige oppgangen må sees i sammenheng med at vindkraftproduksjon var lite utbredt i 1990 og utgjorde da under 1 TWh totalt i EU. Veksten har vært særlig stor i Tyskland, Danmark, og Spania, og disse landene stod for vel 80 prosent av den totale vindkraftproduksjonen i EU i 2004. Til tross for sterk vekst utgjorde vindkraft ikke mer enn knappe 2 prosent av den totale kraftproduksjonen i EU i 2004 og 0,4 prosent i Norge. Til sammenligning var de tilsvarende andelene ikke mer enn 0,03 prosent i EU i 1990 og tilnærmet lik 0 i Norge. Måleenheter for energi: 1 TWh = 1000 mill. kWh 1 GWh = 1 mill. kWh 1 MWh = 1000 kWh Prefikser: T = Tera G = Giga M = Mega k = Kilo Wh = watt-timer Politisk mål å øke produksjonen av fornybare energikilder Bruk av `rene`, fornybare energikilder er blitt mer og mer aktuelt ettersom de skadelige effektene av såkalt fossile energikilder, som olje, gass og kull er blitt mer tydelige. FN's konferanse om klimaendringer i Nairobi november 2006, satte også søkelys på dette. Vindkraft er et satsingsområde både i Norge og mange andre land fordi det er en fornybar energikilde som ikke medfører utslipp av klimagasser. Med fornybar energi mener vi energi som stadig fornyes naturlig, og som dermed ikke vil ta slutt, slik som for eksempel råolje som vi har begrensede reserver av. Det omfatter med andre ord all energi som ikke er fossil energi eller kjernekraft. EU ønsker å øke andelen fornybar energi i energiforsyningen, og har eksplisitte mål for hvor stor andel av energibruken og elektrisitetsforsyningen som skal komme fra fornybare energikilder innen EU i 2010. Vi kan dermed forvente at produksjon av vindkraft i EU også vil øke i tiden fremover. De fleste vindkraftanlegg krever imidlertid støtteordninger, og det er store subsidier som har gjort den kraftige veksten i en del land mulig. Fremtidsutsiktene i Norge usikre Myndighetenes tidligere mål for vindkraft var at produksjonen skulle øke til 3 TWh innen 2010. I statsbudsjettet for 2007 er ikke dette målet gjentatt, men det er skissert et mer langsiktig mål om at fornybar energi og energisparing til sammen skal øke med 30 TWh fra 2001 til 2016. For å få til det skal det opprettes et fond på til sammen 20 mrd kr. Avkastningen fra dette fondet, som antas å være om lag 880 millioner kr. årlig, skal brukes til økt satsing på fornybar energi og enøk. Dette fondet vil forvaltes av Enova, som i tillegg får inntekter fra et påslag på nettariffen for strøm (1 øre/kWh i 2006).Vindkraftutbygging vil trolig være viktig for å nå regjeringens mål, i tillegg til ny infrastruktur for fjernvarme og små vannkraftanlegg. Det er bred politisk enighet om at epoken med store vannkraftutbygginger er over. Det er gitt konsesjon til utbygging av en del nye vindkraftprosjekter, og ved å summere dette med vindkraftverk som er i drift får man rundt 1100 megawatt (MW), eller ca. 3 TWh produksjon per år. I tillegg til dette ble det gitt 5 nye konsesjoner i desember 2006. Om alle prosjektene som har fått konsesjon vil gjennomføres, avhenger av om det blir lønnsomt ut fra forventede kraftpriser, utbyggingskostnader og statlige støtteordninger. Det er signalisert et støttenivå på 8 øre per produsert kWh fra 2008 Dette er i om lag samme størrelsesorden som tidligere, og noe mindre enn støtten til biobasert strøm. (Jmf. St. melding nr. 11 2006-2007 fra Olje- og energidepartementet). Siden kostnader til vindkraftutbygging, deriblant priser på turbiner, har steget den siste tiden, er ikke denne støtten nok til å gjøre alle vindkraftprosjektene som har fått konsesjon lønnsomme. Energibedriftenes landsforening (EBL) har kartlagt hva enkelte potensielle utbyggere mener om støtten. Svarene fra undersøkelsen indikerer at vindkraftprosjekter tilsvarende rundt 85 prosent av kapasiteten som har fått konsesjon men ikke er bygd ut, foreløpig er lagt på is fordi lønnsomheten ikke er god nok med dagens betingelser. Stort potensial for vindkraft i Norge Norge har et stort potensial for å bygge ut mer vindkraft. Særlig langs norskekysten er det mye vind som kan utnyttes. I Norge er det meste av vindkraften lokalisert i noen få fylker. I 2005 ble rundt 47 prosent av den totale vindkraften produsert i Møre og Romsdal, mens Sør-Trøndelag stod for knapt 30 prosent. Rundt 17 prosent ble produsert i Finnmark. Nord-Norge og særlig Finnmark er et område som har et stort vindkraftpotensial. Det er beregnet at de beste vindkraftprosjektene kan drives til en kostnad på 35-40 øre/kWh, noe som er langt rimeligere enn gasskraft med CO 2 -håndtering (kilde NVE). Kostnadene ved vindkraftproduksjon er blitt betydelig redusert siden 1980-årene. Det bygges også større vindturbiner i dag enn tidligere, noe som har ført til at kapasiteten per vindmølle har steget vesentlig, fra maksimalt 0,75 megawatt i 1998, til vindmøller med 2,5 MW kapasitet i 2002. Det antas at størrelsen per vindmølle vil stige ytterligere. I praksis kan en vindmølle med 2,5 megawatt installert effekt gi rundt 7,5 GWh strøm per år ved en brukstid på 3000 timer i året. Dette dekker strømforbruket til om lag 400 husholdninger (beregnet ved et gjennomsnittlig årsforbruk på 18000 kWh per husholdning). Men også mange utfordringer Vindmøller og nødvendig infrastruktur er relativt dyrt og alle vindkraftprosjekter krever støtteordninger. Det satses primært på utbygging i områder der det er muligheter for å koble seg på eksisterende kraftlinjer, men slike linjer finnes ikke alltid i områdene hvor det blåser mye. De vindfulle områdene er ofte kuperte og lite utbygd, slik at det må bygges nye veier og kraftledninger i ulendt terreng. Det er heller ikke alltid i disse områdene at kraftbehovet er størst. Nord-Norge har f.eks. kraftoverskudd om sommeren og er i balanse om vinteren. (kilde: St.melding dok. nr 8:70 (2003:2004)) For å utnytte vindkraften må det derfor investeres i lange overføringskabler, noe som både er dyrt og innebærer mye krafttap ved overføring til forbrukerne. Vindmøller bråker også en del, og kan være forstyrrende for fugleliv, fauna og for reindriften. Mange synes vindmøller er skjemmende, og frykter at bygging og plassering kan gå utover turistnæringen. Satsing på ny vindkraftkapasitet i Norge og EU Kraftkapasiteten forteller oss hvor mye kraft vi maksimalt kan produsere i våre eksisterende anlegg. Man kan forvente at produksjonen utvikler seg i takt med kapasiteten, men det er sjelden man utnytter kapasiteten fullt ut. Vindkraft er dessuten avhengig av vind, og på grunn av det er brukstiden vanligvis under halvparten av brukstiden i et varmekraftverk, som kan produsere nesten uavbrutt. Tradisjonell varmekraft, dvs. kraft produsert av fossil brensel som olje, gass, kull, står for den største delen av strømkapasiteten i EU-landene, med knapt 60 prosent i 2004. Kjernekraft og vannkraft utgjorde henholdsvis 19 og 18 prosent hver. Kraft fra vindturbiner utgjorde om lag 5 prosent av den samlede kapasiteten i 2004, men står likevel for mye av veksten i kraftkapasiteten. Fra 2000 til 2004 steg den totale produksjonskapasiteten for strøm i EU med ca. 6 prosent, og vindkraft utgjorde halvparten av denne økningen. Tradisjonell varmekraft stod for den øvrige halvparten. Totalt utgjorde vindkraftkapasiteten i EU ca. 33 600 MW (megawatt) i 2004, som er 150 prosent mer enn i 2000. Tilsvarende tall for Norge var 152 MW i 2004, noe som er 12 ganger mer enn i 2000. Vindkraftkapasiteten i Norge har steget ytterligere etter dette. I desember 2006 var kapasiteten på vindmøller i drift steget til 325 MW, mens 105 MW var under bygging. Vindmøller som har fått konsesjon men ikke var påbegynt utgjorde 690 MW (kilde NVE). Norges energiforsyning svært strømbasert Norges energibruk er svært strømbasert sammenlignet med andre land. Vår kraftavhengighet i dag har blant annet sammenheng med at vi tradisjonelt har hatt rikelig med tilgang på rimelig vannkraft. Dette har gitt grunnlag for utbyggingen av den kraftintensive industrien, som for eksempel produksjon av aluminium og kjemiske råvarer. Lave kraftpriser har ført til at vi bruker strøm til oppvarmingsformål i langt større grad enn andre land. Av figuren som viser strømforbruk per person i ulike land / verdensdeler ser vi at Norge og Island ligger suverent på toppen når det gjelder strømforbruk per innbygger. I Norge brukes det 5 ganger mer strøm per innbygger enn i Europa totalt, og 11 ganger mer enn i verden totalt. Vi ser da på totalt strømforbruk per innbygger, det vil si ikke bare forbruk i husholdninger, men også det som går til næringsliv og annen økonomisk aktivitet. Økonomisk vekst og økende befolkning bidrar til at energibehovet i Norge stadig stiger. Derfor vil det også være behov for stadig ny energitilførsel enten via egen produksjon eller import. Hvor mye etterspørselen etter strøm vil stige fremover, kommer blant annet an på prisutviklingen på ulike typer energi, vår evne til å veksle mellom ulike energibærere og om vi greier å `effektivisere` energibruken mer. Kraftig økning i strømprisene de siste årene ser ut til å ha satt en demper på vårt strømforbruk. Økte strømpriser stimulerer både til satsing på tiltak som reduserer strømforbruket, som varmepumper, bedre isolasjon og også økt bruk av andre energikilder. Figurene ovenfor illustrerer hvordan strømprisene påvirker strømforbruket vårt. Når strømprisene var på topp i 2003 var strømforbruket per person i husholdningene på sitt laveste nivå siden 1989, med ca 7 000 kWh per person. Det har steget noe etter 2003, men er fortsatt lavere enn på midten av 1990-tallet. Oppsummering Elektrisk strøm er, og vil fortsatt i lang tid fremover være en av våre viktigste energibærere. Økende befolkning, mer boligbygging og økonomisk vekst vil sannsynligvis føre til at strømbehovet vil fortsette å øke i årene fremover. Hvor mye etterspørselen stiger vil imidlertid avhenge av blant annet energipriser, teknologisk fremgang, og rammevilkår for den kraftkrevende industrien fremover. I denne artikkelen har vi vist at vindkraft har potensial for å bidra mer til kraftforsyningen, som et alternativ eller supplement til andre kilder til elektrisitet. En stor fordel er at det ikke slipper ut klimagasser, som for eksempel kullkraftverk, gasskraftverk vil gjøre med mindre det foretas full CO 2 - rensing. Det er imidlertid også en del utfordringer ved utbyggingen av vindmølleparker, særlig i form av investeringer i nytt overføringsnett og uheldige inngrep i naturen. Ut fra dagens strømpriser og forventninger om de fremtidige strømprisene vil også produksjon av vindkraft kreve en del støtteordninger. Dette gjelder imidlertid også en del andre former for fornybar energi - og også gasskraftverk med CO 2 -rensing. Mer informasjon :, tlf. 21 09 47 43. Tabeller Tabell 2 Produksjon av vann-, varme- og vindkraft i Norge, 1990-2005. GWh Tabell 1 Produksjon av vindkraft i Norge og EU-landene 1985-2004. GWh Frigitt 22. desember 2006© Statistisk sentralbyråSe webartikkelen på http://ret.nu/0DbTcNKb Miljøvern - en ny norsk religion? Sunnmørsposten, 22.12.2006 09:52 Publisert på nett. Skrevet av: Sigbjørn Lyngstad, Sykkylven (torsdag, 21.desember 2006 16:00) UTSLIPP. Gjennom våre massemedia blir vi svært ofte foret med stoff om miljøutslipp og påfølgende antatte klimaendringer.Skrevet av: Sigbjørn Lyngstad, Sykkylven (torsdag, 21.desember 2006 16:00) UTSLIPP. Gjennom våre massemedia blir vi svært ofte foret med stoff om miljøutslipp og påfølgende antatte klimaendringer. Det hevdes at vi styrer mot store vansker for jordkloden hvis vi ikke reduserer eller helst stopper våre utslipp av klimagasser, les: CO2. Temperaturen på jorda vil stige, ismasser vil smelte og store landareal vil bli oversvømt av havet. Vi må også regne med å få oppleve det noen kaller `ekstremvær` i større grad enn hittil. Dette vil føre til mer flom og ras! Noen av våre hjemlige rikspolitikere står i fremste rekke når det gjelder denne dystre svartmalingen. Dette vårt nasjonale politiske `stormløp`, som jeg vil kalle det, begynte med tidl. statsminister Kjell M. Bondevik som gikk av med en h el regjering for å `spare miljøet` mot noen tonn CO2 fra norske gasskraftverk! Det var bedre å selge gassen til utlandet og derigjennom la andre stå for utslippet! Der har de en annen atmosfære enn oss, trodde kanskje Bondevik! Dette spillfekteriet som Bondevik praktiserte ser nå ut til i første rekke å bli ført videre av en regjeringsrepresentant fra partiet SV, miljøvernminister Helen Bjørnøy. Sammen med sin partileder virker de å være like sterke i troen og i sitt standpunkt når det gjelder gasskraftverk som Bondevik var. Vi vanlige mennesker bør ikke godta og tro på alt som blir fortalt oss fra klimaforskere, miljøværnere og våre politikere når det gjelder virkningen av klimautslippene. Vi skal også huske at svært mange vitenskapspersoner verden over langt fra er enige i det vi kan kalle`dommedagsprofetiene`. Det eksisterer altså forskjell i vurdering og syn blant fagfolk også på dette fagfeltet. Jeg nevner også at mange nasjoner/land ikke aksepterer det som Kyotoavtalen legger opp til. Blant de fremste her er USA. På et generelt grunnlag kan vel de fleste være enige om at vi bør begrense utslippene våre. Men trenger vi her i landet å gå til de ytterlighetene som vi nå legger opp til? Trenger vi å være verdensmestre i alt? Vi er jo bare 4,5 mill. mennesker her. Det vi gjør her i landet har jo så uendelig liten virkning i forhold til hva den store, store verden rundt oss gjør! Og i denne store verdenen bryr de seg ikke mye om utslipp! Derfor virker det nærmest tøvete når våre politikere og andre fremstiller det som om vi går mot jordas undergang hvis lille Norge ikke reduserer sine CO2-utslipp. Vi skal altså påføre oss store utgifter til rensing og deponering av CO2 hvis vi skal bygge gasskraftverk. Det skal vi gjøre mens andre nasjoner betrakter gasskraftverk som en renslig kraftproduksjon uten fangst og deponering av CO2! I Tyskland bygges det nå 9 stk. gasskraftverk og 10 stk kullkraftverk. Alle bygges uten CO2-rensing. (Se Polyteknisk Forening). Lignende utbygging skjer i andre europeiske land. Kina og India og andre store nasjoner med sine milliarder av mennesker er i gang med å øke sin levestandard i stor grad. Forutsetningen for en slik økning er bruk av energi og atter energi. Denne energien henter disse nasjonene fra kullfyrte varmekraftverk i første rekke. I årene som kommer vil de bygge hundretalls nye varmekraftverk, og alle vil bygges uten CO2-rensing! Hva betyr Norges rensing av sine kommende gasskraftverk i forhold til alt det ovennevnte?© SunnmørspostenSe webartikkelen på http://ret.nu/p3OvOIZ4 Kan også gå ras i Vestfold Tønsbergs Blad, 22.12.2006 09:31 Publisert på nett. VESTFOLD: Klimaendringer og ekstremnedbør kan gi ras i Vestfold. Veier og boligområder må sikres bedre mener geologer. - Hvis klimaet endrer seg slik det ser ut nå, vil vi få flere skred, sier geolog Terje Bargel iVESTFOLD: Klimaendringer og ekstremnedbør kan gi ras i Vestfold. Veier og boligområder må sikres bedre mener geologer. - Hvis klimaet endrer seg slik det ser ut nå, vil vi få flere skred, sier geolog Terje Bargel i Norges geologiske undersøkelse (NGU) til Aftenposten. Bargel leder NGUs skredlag. Han tror onsdagens skrekkscenario fra det enorme raset på E6 ved Munkedal i Sverige kan bli virkelighet i Norge også. Flere grupper med forskere fra ulike institusjoner skal nå vurdere hvilke virkninger klimaendringene har på naturfarer som skred og flom. Statens vegvesen starter på nyåret et fire år langt prosjekt. På Østlandet vil det bli større fare for leirras, likt det som gikk ved Munkedal i Sverige onsdag. Romerike i Akershus er spesielt utsatt, men også områder i Østfold og Vestfold. - Vi er noe bedre forberedt på dette enn vi er på situasjonen på Vestlandet, men det gjenstår fortsatt mye sikringsarbeid på Østlandet, sier Bargel.Han mener vi må ta høyde for de nye farene klimaendringene fører med seg når nye veier, boliger og annen infrastruktur planlegges. Svenske geologer Aftenposten har snakket med deler Bargels bekymring. De frykter at jordraset på E6 bare er et forvarsel om hva som venter oss i fremtiden. Et område på 500 ganger 200 meter raste ut. Dette tilsvarer 20 fotballbaner. Hvert døgn dundret 15000 biler forbi rasstedet Munkedal. Det kan ta nærmere et halvt år før E6 er reparert. I går var det opp til 22 kilometer lange køer ved Lysekil.© Tønsbergs BladSe webartikkelen på http://ret.nu/tcGHVaOC Ga livredning til nødhjelpen Stavanger Aftenblad, 22.12.2006 09:21 Publisert på nett. Død og lidelse, et kolossalt medietrykk og møter, møter, reiser, reiser. Men også store seire og tusenvis av liv som er reddet. Dette har vært innholdet i Jan Egelands ekstreme dager i tre og et halvt år.Død og lidelse, et kolossalt medietrykk og møter, møter, reiser, reiser. Men også store seire og tusenvis av liv som er reddet. Dette har vært innholdet i Jan Egelands ekstreme dager i tre og et halvt år. Nyhetsredaktør Egil Ø. Nærland (t.v.) overrakte i går Aftenbladets statuett til Jan Egeland. Foto: Pål Christensen Tor Dagfinn Dommersnes New York, oktober 2005: Jan Egeland har vært blant Kofi Annans aller nærmeste medarbeidere og rådgivere. Foto: Ap/Scanpix Sudan, november 2006: Jan Egeland diskuterer med lederne for Herrens motstandshær, Joseph Kony (til venstre) og Vincent Otti. Foto: Ap/Scanpix Somalia, desember 2004: Egeland snakker med hjemvendte flyktninger. Foto: Ap/Scanpix FAKTA JAN EGELAND Født: 22. november 1957. Skoler: Auglend skole, Kongsgård skole. Universitetet i Oslo. Journalist: Korte engasjement som journalist i NRK, Dagsavisen og Aftenbladet. Verv: Leder i Amnesty Norge, nestleder i Amnesty International, utenrikssjef i Norges Røde Kors, generalsekretær i Norges Røde Kors, leder for utviklingsstudier ved Henry Dunant Institute i Genève. Politiker: Medlem av Arbeiderpartiet, statssekretær i Utenriksdepartementet 1990-97. FN: Var FNs spesialutsending til Colombia 1999-2002. FNs visegeneralsekretær for humanitære saker fra 2003 til nå. Fredsmekler: Har deltatt i et titall fredsprosesser. Var en viktig person under Oslo-prosessen tidlig på 1990-tallet. PRISVINNERE Disse har fått Aftenbladets statuett de fem siste årene: 2005: Bjørn Maaseide, sandvolleyball. 2004: Gunn-Rita Dahle Flesjå, sykkel. 2003: Marit Synnøve Vea, Avaldsnes-prosjektet. 2002: Frantz Olsen, fjellentusiast. 2001: Randi Garathun-Hansen, korleder i Concentus. Prisvinner: I går mottok Jan Egeland Aftenbladets statuett for innsatsen som FNs visegeneralsekretær og koordinator for humanitært arbeid siden august 2003. - Jeg er dypt takknemlig for prisen, sier Jan Egeland. - Det er godt å vite at hjembyen legger merke til og setter pris på innsatsen min, som jo foregår langt vekke fra Stavanger. Heldigvis for det, siden det er katastrofer og menneskelige lidelser det handler om. MYE HEDER: Jan Egeland opplever et prisdryss i disse dager. Nå vet seerne til BBC, CNN, al-Jazeera og USAs største fjernsynsselskap NBC, at Jan kommer fra Stavanger og at hans humanitære engasjement ble vekket til live av internasjonalt innstilte lærere, for eksempel på Auglend skole. - Jeg kan reise så mye jeg vil rundt i verden, og bo vekke i årevis, men Stavanger vil alltid være byen min, og Viking laget! HJEM TIL MOR: Nå får Jan Egeland også tid til et førjulsbesøk hos mor Margot i Per Spelemannsvei på Auglend. På hyllen der står allerede Aftenbladets statuett, delt ut i 1993. Den gang var det faren, Kjølv Egeland, som fikk prisen for sin innsats med å gjøre Stavanger til landets oljehovedstad, sammen med Arne Rettedal og Konrad B. Knutsen. Jan Egeland er fornøyd med hva FN har maktet de siste årene. - Vi redder flere liv enn noen gang, og jeg er overbevist om at Kofi Annan er en viktig årsak til at vi nå har langt færre væpnede konflikter enn vi hadde for ti år siden. VIL REFORMERE: Men på ett punkt ser han utfordringer, og det gjelder fredsmeklingsrollen. - Vi må jo innrømme at Irak er det store nederlaget til FN de siste årene. Dersom FNs medlemsland hadde klart å bli enige, hadde vi forhindret at USA hadde invadert Irak alene. Nå ser vi resultatet, og det er forferdelig. Irak er nå den verste katastrofen i verden. Darfur er ellers blant de katastrofene som Jan Egeland utrettelig har trukket fram. Han har snakket om de glemte katastrofene, også like etter de spektakulære tragediene som tsunamien og jordskjelvet i Pakistan. TIL DISPOSISJON: Egeland har allerede hatt tre møter med FNs nye generalsekretær Ban Ki-moon, og han er bedt om å stå til disposisjon framover. - Jeg vil ha en stilling som spesialutsending, men ikke til noen spesiell konflikt. Jeg ønsker å bidra til at FNs system for konflikthåndtering og fredsmekling forbedres. Her ser jeg en klar utfordring, men det gjenstår å se om det kan kombineres med et godt familieliv. Jan Egeland er gift med Anne Kristin Sydnes, og paret har to døtre på 17 og 12 år. FAMILIEN FØRST: - Ja, for du skal jo trappe ned den internasjonale virksomheten nå? - Definitivt. Basen blir i Oslo, og familien kommer først. Deretter kommer boka som jeg nå skal skrive, så FN og deretter andre engasjement. - Det er mange som vil engasjere deg nå når du har sluttet i FN? - Svært mange. Hver dag må jeg si nei til foredrag, styreverv, medier. FREDSMEKLING: Egeland har likevel sagt ja til enkelte engasjement. Blant dem er Colombia University der han skal være i et styre som forsker i klimaendringer. Dessuten skal han være seniorrådgiver ved «Centre for Humanitarian Dialogue» i Genève. Senteret driver fredsmekling. - Ble du skuffet da du ikke ble utenriksminister i Jens Stoltenbergs regjering? - Nei. Det går ikke an å regne med en slik stilling. Ærlig talt er jeg glad for at jeg fikk stå løpet ut som FNs nødhjelpskoordinator under Kofi Annan, sier Jan Egeland.© Stavanger AftenbladSe webartikkelen på http://ret.nu/ByZPhpJe Heile Europa ventar på kvit jul Neste Klikk, 22.12.2006 09:19 Publisert på nett. Det er ikkje berre nordmenn som lengtar etter kvit jul. Over heile Europa ventar folk og dyr på snø og kuldegrader. Det er mange som ventar på snøen. (Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / Scanpix) (NPK): Den mildeDet er ikkje berre nordmenn som lengtar etter kvit jul. Over heile Europa ventar folk og dyr på snø og kuldegrader. Det er mange som ventar på snøen. (Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / Scanpix) (NPK): Den milde vinteren har ført til at bjørnane gløymer å gå i hi, trekkfuglane blir verande og store skianlegg er i ferd med å gå konkurs, melder Dagsavisen. Ifølgje ein rapport frå Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa (OECD) er alpane spesielt utsett for klimaendringane. Her har temperaturen auka tre gonger så mykje som i resten av verda dei siste åra. Dette får dramatiske konsekvensar for mange lokalsamfunn som lever av vintersport. Forskarane bak rapporten slår fast at rundt ti prosent av 600 skisentra i området slit med dårleg økonomi. Dersom ikkje klimaet endrar seg, betyr det kroken på døra for mange av alpinanlegga i alpane. - Det har aldri vore så varmt i alpane på minst 1.300 år, seier Reinhard Bohem, klimaforskar ved Institutt for meteorologi og geodynamikk i Austerrike. Han er ein av forfattarane bak ein nye EU-rapport om klimaendringar, og spår at det blir endå varmare i framtida, melder Dagsavisen. (NPK)© ABC NyheterSe webartikkelen på http://ret.nu/SD8e2DDi Mer moro med mindre Nationen, 22.12.2006 07:45 Publisert på nett. ÆRLIG TALT HÅVARD ALTERN En ubehagelig sannhet. Disse tre ordene er tittelen på et filmet foredrag av Al Gore, som var visepresident i USA i Clintons tid. Høsten 2006 har filmen vært å se på kinoer i Norge.ÆRLIG TALT HÅVARD ALTERN En ubehagelig sannhet. Disse tre ordene er tittelen på et filmet foredrag av Al Gore, som var visepresident i USA i Clintons tid. Høsten 2006 har filmen vært å se på kinoer i Norge. Den handler om menneskeskapt klimaendring, der våre utslipp av CO2 er sjølve motoren. Foredraget bygger på overveldende tydelige fakta. Noen av dem var klarlagt allerede i Gores studietid. Langt flere er avdekket langt seinere. Al Gore legger fram bevis på at menneskeskapt klimaendring ikke er en diskutabel skrekkvisjon om framtida, men noe som bevislig er i full gang. Mitt juleønske til alle dere som leser denne spalten, er at dere får en dvd med En ubehagelig sannhet, at dere ser den snart og at dere tar den på alvor. En gammel bekjent sa for flere år siden at han ikke lenger orket å være med på familiens julefeiring. Han ble alltid nedtrykt av pakkeberget under juletreet. Én av grunnene, var hva den haugen representerte helt unødvendige karbondioksidtilskudd til atmosfæren. Familien er stor og samlingstradisjonen sterk, så der i gården er det uvanlig med færre enn ti rundt bordet og treet. Hvis hver enkelt i en gruppe på ti gjennomsnittlig gir én gave til hver av de ni andre, og de fleste dessuten får litt tilsendt fra noen utenfor den indre kretsen, blir det berg av det. Når midnatt nærmet seg og deler av berget fremdeles ikke var utforsket, ble mannen årvisst intenst lei seg. Dermed var høytiden svekket både for ham og for dem som fornemmet hans dårlige humør. Tungsinnet ble forsterket av skyldfølelse. Han tilbød å bli eneboer i julehelga. Han kunne kose seg med bøker, musikk og friluftsliv, sa han, mens familien hygget seg fritt med tradisjonene, julematen og pakkeberget. Familien svarte et rungende nei takk. Gamlingen ville bli enda mye mer av en festbrems om han isolerte seg, sa familien, og ga ham to tilbud han ikke kunne avslå: En straksløsning i form av en gavefri julekveld det året. En varig løsning i form av en alternativ måte å organisere gaveutvekslinga på. Alternativet er lotteri. Nå har den nedtryktes familie flere års erfaring med alternativet. Det er et langsomt lotteri der alle gir og alle vinner én gevinst, og der alle har god tid til å følge med på hva hver enkelt får og gir. Det fungerer flott, og har raskt etablert seg som familiens tradisjon. En tradisjon som i vesentlig grad har redusert alles følelse av gaveplikt og kjøpepress. Gaveretten er ubeskåret. Alle som vil gi noen i denne familiekretsen en gave til jul, må bare gjøre det. De pakkene blir åpnet julaftens formiddag eller første juledags morgen, til stor gjensidig glede. Til sjølve kvelden har alle deltakere med seg bare én gave, det er bare denne som er obligatorisk, og alle er like spent: Hvem vinner gaven fra meg? Har jeg klart å finne på noe som er brukbart og/eller gledesbringende for alle? Hva har de andre funnet på? Når alle disse spørsmålene er besvart og spenningen utløst, er det god tid og rikelig energi til overs for spill og leik og prat. Håvard Altern har vært bonde i Modum og journalist i Bondebladet. Nå arbeider han med samlivskurs Han ble alltid nedtrykt av pakkeberget under juletreet http://www.nationen.no/meninger/gjestekommentar/article2483659.ece© NationenSe webartikkelen på http://ret.nu/HHQ0848u Kutt i norske klimagassutslipp Morgenbladet, 22.12.2006 07:14 Publisert på nett. MILJØ I Morgenbladet 15. desember uttaler de miljøpolitiske talspersonene for de tre regjeringspartiene at de ønsker Norge skal forplikte seg til å kutte klimagassutslipp med 50-80 prosent innen 2050.MILJØ I Morgenbladet 15. desember uttaler de miljøpolitiske talspersonene for de tre regjeringspartiene at de ønsker Norge skal forplikte seg til å kutte klimagassutslipp med 50-80 prosent innen 2050. Dette er litt vagt, men prisverdig, og hadde vært enda bedre var det ikke i utakt med hva de senere forskningsrapportene krever. George Monbiot argumenterer i boken Heat (2006) for at klimagassutslippene i industriland må kuttes med 90 prosent innen 2030 dersom man skal unngå at temperaturen stiger til to grader over førindustriell temperatur. Nye rapporter fra Tyndall Research Centre, med 2050 som mål, sier det samme. Helen Bjørnøy kunngjorde i Nairobi at Norge skulle gjennomføre kutt på 20 30 prosent innen 2030. I samme tale understreket hun betydningen av holde seg under tograders-grensen. Hvordan har hun tenkt dette vil skje? Forventer hun at andre land skal kutte betydelig mer enn Norge? Eller sitter hun og nileser utdaterte forskningsrapporter? Så moderate ambisjoner virker som en sikker oppskrift på ukontrollerte klimaendringer. Hvorfor opererer vi med lavere mål enn det den nyeste forskningen krever? Selvfølgelig bør målene være realistiske. En hovedstrategi innen internasjonal klimapolitikk så langt har vært å sette ambisiøse mål, og deretter unnlate å nå dem. Men hvis realisme er årsaken til at vi opererer med beskjedne kutt, er det vanskelige å forstå det som noe annet enn en innrømmelse av at vi ikke vil greie å håndtere problemet. Ser man på konsekvensene av en klimaendring er dette en utillatelig innrømmelse. Mikkel Storm Glomstein Publisert 22. desember 2006© MorgenbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/Tbq4teAf Det neste norske klimaårhundret Morgenbladet, 22.12.2006 07:13 Publisert på nett. Klimaflyktningar frå søreuropeiske ørknar? Ekstremver langs kysten? Klimaendringane er over oss. Konsekvensane i Norge vil bli dramatiske. Det er på tide å forberede seg. Av Anne Viken Snakk om ver: Ekstremver, aukaKlimaflyktningar frå søreuropeiske ørknar? Ekstremver langs kysten? Klimaendringane er over oss. Konsekvensane i Norge vil bli dramatiske. Det er på tide å forberede seg. Av Anne Viken Snakk om ver: Ekstremver, auka vind og nedbør samt stigande havnivå vil i verste fall kunne vaske bort vestlandsstrendene. Her frå Atlanterhavsvegen på Nordmørskysten mot Vevang. Foto: Kjell Herskedal/Scanpix I framtida må vestlendingar dra til Oslofjorden om dei vil sole seg på stranda. Sørlandet kan bli eit norsk Syden, med ein temperaturauke på mellom 2,5 og 5 grader både sommar og vinter. Austlandet vil bli tørt og nedbørsfattig. Myrer vil fordampe og fleire treslag kan dø ut. Varmekjære skadedyr kan innta skogane. Gradvis varmere. Dette er nokon av endringane Noreg kan stå overfor, ifølgje ein samlerapport frå Direktoratet for Naturforvaltning med tittelen Effekter av klimaendringer på økosystemer og biologisk mangfold. Direktoratet samanstiller studier om klimaeffekter i Norge, og oppsummerer dei økologiske konsekvensane av klimaendringane dei neste hundre åra. I løpet av desse åra er det venta at snittemperaturen i Norge vil stige med 2,5 til 4 grader. Verst på kysten. Vestlandskysten vil få den hardaste klimamedfarten, med rundt tjue prosent auke i nedbør innan 2050. Vindstyrken vil auke, og hyppigheita av stormar med store skadar vil stige, særleg langs kysten av Møre og Romsdal. Ekstremver, auka vind og nedbør samt stigande havnivå vil vaske bort vestlandsstrendene. I Nordsjøen vil fiskeri- og petroleumsnæringa måtte kjempe mot stadig tøffare stormar. Dagens monsterver på Vestlandet er med andre ord berre ein prøvesmak, ifølgje rapporten. Varmt i nord. Klimaforholda vil kunne påverke petroleumsnæringa i form av at effekten av ulukker vil kunne bli større, seier Linda Dalen, rådgjevar i Biomangfoldseksjonen ved Direktoratet for Naturforvaltning. Dei største endringane vil kome i vest og i nord. Temperaturstigningane vil merkast best i nord, nedbøren best i vest, og tørken best på Austlandet. Scenariet gir minst oppvarming i sørvestlege kyststrøk, og størst oppvarming i indre Finnmark. På Spitsbergen kan vi forvente oss ein auke på fem-seks grader, mot 2,3 grader på Vestlandet. 98 prosent av Norges 1627 brear kan komme til å smelte bort innan år 2100, trass i at 18 prosent av auken i nedbør er forventa å falle som snø. Nye artar vil kunne etablere seg og gi store konsekvensar for dagens økosystem. Vi ventar store temperaturendringar i arktiske strøk med auka artsmangfald, seier Dalen. For første gong sidan vikingtida finn ein blåskjel i Isfjorden på Svalbard. Ein tredjedel av Norge er arktisk. Arktisk Råd beskriv Arktis som ein diger pulsmålar for klimaendringane, som kan bli dramatiske for Norge. Golfstraumen bort? Direktoratet for Naturforvaltning sitt scenario anslår at ein dei nærmaste 60 åra vil sjå ein auke i vekstsesongen på seks veker i kyststrøka nordpå og i indre fjordstrøk på Vestlandet. I indre Finnmark og delar av Austlandet vil vekstsesongen auke med tre veker. Det varme klimaet vil gjere det meir gunstig for skadedyr, og jordbruket vil ganske snart måtte ta i bruk auka mengder pesticider for å nedkjempe skadegjerarar. Ifølgje direktoratet aukar dette faren for skadar på miljø og helse. I skogbruket kan det bli aktuelt med nye treslag, samstundes som uønska vegetasjon og skadedyr må bekjempast. Og ikkje nok med det. På sikt er ein kollaps av Den norske atlanterhavsstraumen, populært kalt Golfstraumen, eit scenario ein kanskje må vurdere. I dag bidrar straumen til å halde temperaturane i Skandinavia omtrent ti grader varmare enn gjennomsnittet for breiddegraden. Det er veldig usikkert kor mykje Golfstraumen vil bli påverka, men mange modellar antydar ein reduksjon på 25-30 prosent, noko som vil føre til at temperaturane i Norge vil stige saktare enn dei ellers ville ha gjort. Men ingenting tyder på ein dramatisk nedgang, meinar Harald Loeng, forskar ved Havforskningsinstituttet. Auka laksedød. Desemberregnet som høljar ned minnar lite om botnfrosne elvar og aukande snømengder i høgfjellet, men fakta er at ein dei nærmaste åra vil sjå auka nedbør i form av snø både i høgfjellet og i Finnmark. Dette kan gi kritiske tider for ørret. Ørretbestandane havnar her mellom barken og veden. Ei lita klimaforandring kan få store konsekvensar. Meir snø kan gi kortare vekstsesong, noko som kan påverke reproduksjon. Dette utgjer ein viss risiko for ørreten i høgfjellet, seier Linda Dalen. I tillegg vil botnfrysing av elvar i høgareliggande områder bli eit problem for bestandane. I låglandet kan stigande temperaturar bli problematisk for laksen. I lågare områder vil fråver av is frårøve villaksen skjulestader, slik at den må bruke mykje energi på å gøyme seg. Forsøk viser at slike tilhøve kan gi auka laksedød, seier Dalen. Auka nedbør. Etter kvart som temperaturane stig utover i århundret, vil det verte så varmt at den auka nedbøra som i første omgang fell som snø, kjem i form av regn. Direktoratet for Naturforvaltning skriv at den auka nedbøren vil gi utvasking av næringsstoff til vassdraga med påfølgjande algeoppvekst og fiskedød. Meir intens nedbør vil også gi utvasking av giftige tungmetall frå jord til ferskvatn. Dette vil særleg vere eit problem på Austlandet som tradisjonelt har vore mest utsett for sur nedbør. Spesielt kvikksølv vil akkumulere i ferskvassfisk og nå giftige nivå. Det finnast mykje tungmetall i jorda i Norge. Tungmetall har vore eit alvorleg ureiningsproblem, og framover kan ein få frigjort ein del av desse som til no har vore bundne, seier Dalen. Store stormar og orkanar langs kysten kan i dei neste hundre åra kome til å slynge store mengder salt og sjøvatn inn over land, noko som kan føre til at plantar og jord tørkar ut, samt at ferskvassfisken stryk med. Fritidsfisket går med andre ord ei usikker framtid i møte. Fylleslag gav dårleg fiske. I år 1599 skulda den norske presten og forfattaren Peder Claussøn på udugelige fiskarar, slagsmål, utroskap og drikking når sildefisket slo feil. Claussøn tok nok feil, men sjølv om ein i dag pløyer gjennom alt som finnast av rapportar, utgreiingar og forskingsprosjekt, finn ein ikkje forskarar som har klart å talfeste samanhengen mellom klima og havfiskebestandar. Harald Loeng meinar fiskerinasjonen Norge uansett vil vere godt rusta for klimaendringane. Den norske fiskeflåten, med store båtar og high tech-fangstutstyr, vil uansett endringar kunne følgje etter når bestandane av fisk forflyttar seg nordover. Vi har kapital til å tilpasse oss, og store båtar som kan følge etter fisken når den byter leveområde. Hadde vi måtta stake båtane våre ut frå land, ville det nok hatt større konsekvensar, meinar han. Torsk og lodde vil vandre ut av Nordsjøen og nordover, der stigande temperaturar og auka planktonproduksjon i åra framover vil kome til og tilby betre tilhøve enn ein oppvarma Nordsjø. Nye varmekjære og kommersielt utnyttbare artar som ansjos og sardin vil ta over, seier Loeng. Stressa laks. Dei som får problem grunna stigande havtemperaturar, er dei spesialtilpassa arktiske artane som ikkje lenger har noko kaldare alternativ å evakuere til lenger nord. Eit plasseringsproblem har også oppdrettstorsken, som må bli igjen langs norskekysten og dele breiddegrad med ansjos og sardin. Fiskeoppdrett er eit svart hol i klimasamanheng. Det er eit tankekors at ei så stor næring ikkje har hatt noko forskning med tanke på konsekvensar av klimaendringane. Dette er jo ei av dei store næringane som skal overta etter oljen, seier Carlo Aall, forskar ved Vestlandsforskning i Sogndal. Temperaturstiginga kan gå ut over lønsemda i næringa i Sør-Norge. I verste fall må oppdrettsanlegga flyttast nord om Stad, seier forskarkollega Kyrre Groven ved Vestlandsforskning. Oppdrettslaksen tåler ikkje meir enn 16-17 grader før den vert stressa, sluttar å ete og begynner å vekse i eit økonomisk lite gunstig tempo, seier Groven og utdjupar at ein temperaturauke på to-tre grader raskt kan bli dramatisk. Torsken, som ein håpar kan bli den neste store oppdrettsarten, er enda meir følsom for temperaturstigning enn laksen. Busetting. I tillegg kan auka nedbør med påfølgande utvasking av jord, haustflaumar og storm bli eit problem for settefiskanlegga på land og oppdrettsanlegga i fjordane. Dette vil ikkje berre gå ut over fisken, men også ha påverknad på kvar folk vil kunne busette seg dei neste hundre åra. Dette krev kommunal kartlegging av kva områder som kan nyttast til bustadar, veg og hamner. Om havet stig i tråd med FNs klimapanel sine nyaste anslag, er ein havauke på rundt 90 centimeter realistisk innan eit århundre er passert. Store utfordringar vil bli knytt til endra skredmønster. Fylkesgeologen i Sogn og Fjordane har anslått at tretti prosent av bustadane i fylket er sårbare i tilfelle jordskred, ein rastype som til no har vore lite vanleg, men som kan bli hyppigare ved fleire og meir intense regnversperiodar, seier Groven. Groven viser til ulukka i Kjøsnesfjorden i Jølster i 2004, der eit jordras gjekk utanom den vegen ras vanlegvis tek i dette området, og dermed også utanom overbygg på strekninga. Denne typen kartlegging vil stille krav til kompetanse på klimaendringar i kommunal sektor, noko kollega Aall fryktar manglar. Samfunnet utviklar seg i retning av å bli meir klimasårbart. Privatisering og offentlege nedskjeringar fører til at ein får færre folk i kommunen med kompetanse på klimafeltet, meinar Aall og peikar på auka press på kommunal sektor. Klimaflyktningar. Handlingsplanar, førebuingar og konkrete tiltak må skje på eit lokalt plan, seier Pål Prestrud, direktør ved CICERO (Senter for klimaforskning). Trass i endringane, meiner han Norge vil vere eitt av dei landa som kjem best ut av klimaendringane. Det er gjort ein del vurderingar av sårbarheit og tilpasningsmuligheter, men vi ligg etter på tidsskjema. Vil vi klare å tilpasse oss i tide? spør han og svarar på spørsmålet sjølv: Eg vil tru vi vil klare oss bra, sjølv om vi no famlar i blinde. Prestrud antar at Norge vil vere robust for klimaendringar på opp mot to til tre grader. Tippar temperaturen tre, får vi problemer. Då vil faren for ekstremsituasjonar og raske klimaendringar auke dramatisk. Det er desse klimaendringane som kan få alvorlege konsekvensar. Dei som kjem smygande vil vi lettare kunne tilpasse oss. På globalt nivå anslår ein at temperaturane vil stige med tre grader om CO2-konsentrasjonen i atmosfæren vert dobla. Dette ser ifølgje FNs klimapanel ut til å skje rundt år 2050. Ein stigning på tre grader vil endre norsk natur og levevilkår ganske dramatisk, men ting er ikkje utelukkande negative. Norsk landbruk vil kunne profittere på ei klimaendring dersom den skjer jevnt og trutt, meinar han. Ørken i Europa. I Europa vil vi sjå kraftig forørkning om temperaturen stig meir enn tre grader. Dersom forhalda for matproduksjon og levevilkår i Europa vert kraftig redusert, vil det få ringverknader for Noreg. Blant anna i form av klimaflyktningar, trur Prestrud. Under hetebølgja i 2003 måtte land som Frankrike for første gong i moderne historie importere mat. Planteproduksjonen sank med 20 til 30 prosent. Ifølgje FNs klimapanel er dette ein normalsituasjon i år 2050. Det betyr forørkning av Europa. Store områder vil tørke ut og bli ubrukelege som opphaldsstad. Har Europa kompetanse og kapital til å takle forørkning? spør Prestrud. Ein temperaturauke på to grader er svært sannsynleg. Sjansane for ein global auke på mindre enn 1,5 grader er lik null. Forskarane er ikkje i stand til å seie kor varmt det potensielt kan bli på det aller varmaste, og det er fem prosent sjanse for ein auke på seks grader. Det kan bli svært dramatisk, slår Prestrud fast. Publisert 22. desember 2006© MorgenbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/bR1oBf80 Hva blir årets bok? Morgenbladet, 22.12.2006 07:13 Publisert på nett. Miljøpolitisk sengelektyre. Bedende bokstaver. En forloren diplomat. Hvem fortjener utmerkelsen `Årets bok 2006`? Stem og bestem. Flannery Klimaboken Tim flannery Værmakerne Aschehoug Værmakerne er riktig bok til rettMiljøpolitisk sengelektyre. Bedende bokstaver. En forloren diplomat. Hvem fortjener utmerkelsen `Årets bok 2006`? Stem og bestem. Flannery Klimaboken Tim flannery Værmakerne Aschehoug Værmakerne er riktig bok til rett tid. I likhet med Tim Flannerys tidligere bøker er den medrivende og spennende, men den skiller seg ut ved sin dystre tone og entydige politiske budskap. Flannery dokumenterer ikke bare klimaendringene, men viser også noen av de lokale konsekvensene selv moderat oppvarming vil kunne skape. Flannery gir også leseren et grunnkurs i klimaforskning. Han forklarer hvilke snøballeffekter som settes i gang når det blir for mange molekyler av én type. Men aller først går han noen hundre millioner år tilbake i tid og viser hvilke enorme, langsomme krefter som gradvis frøs ned den veldige energien vi nå tiner og slipper ut i løpet av et øyeblikk. Det viktigste ved Flannerys bok er kanskje likevel den pragmatiske, konkrete diskusjonen av hva som kan hjelpe og hva som neppe hjelper. Boken egner seg like godt som saksdokument foran viktige politiske avgjørelser og som pensum eller sengelektyre. Det er få land hvor denne boken trengs mer enn her i Norge, et av verdens verste land med tanke på miljøansvarlighet Thomas Hylland Eriksen Essayisten Øyvind Rimbereid Hvorfor ensomt leve. Gyldendal Det jeg liker aller best med Øivind Rimbereids essaysamling Hvorfor ensomt leve, er at den så ettertrykkelig er på vår side. Den forteller oss at livene våre og den verden vi lever i, er full av mening og skjønnhet. Og da dreier det seg ikke om abstrakte og hinsidige idealer eller romantiske svermerier, ikke `somewhere over the rainbow`, men spredte biter og brokker, som kan dukke opp på de underligste steder. Det handler om sjokoladeklissen kjærlighet, essayet og diktet som omsorg, det episke og det topografiske diktet, utopi, stamming, jazz og ensomhet for å nevne noe. Likevel er det ikke noe smålåtent ved denne essaysamlingen, som selvbevisst stiller seg i tradisjonen fra Montaigne, Adorno, Simone Weil og Georg Johannessen, uten å gjøre skam på noen av dem. Også for Rimbereid er essayet en måte å tenke på, høyt og i dialog med andre tekster og mennesker. Nettopp dette behovet for å utforske noe gjennom tanken og samtidig gjennom språket gjør Rimbereid til en av våre mest interessante forfattere. Helge Jordheim Grenselandet Gro Dahle Huset i snøen Cappelen Med Huset i snøen har Gro Dahle oppnådd uhyre mye med helt enkle midler. En kvinne er tilbake i barndomshjemmet, og hun deler hverdagen med sin far. Sammen med henne må vi finne mening i hennes hvite univers. Hvorfor snør det hele tiden? Hvordan har hun kommet seg til huset? Hvorfor er de helt alene? Hvor gammel er hun? Og i tillegg spøker det! Romanen beveger seg i grenselandet mellom lyrisk prosa, kriminalroman, satire, spøkelsesfortelling, og selvterapi. Huset i snøen er morsom å lese, den trøster og underholder, og den har konstant en alvorlig undertone. Leker barnebokforfatteren med de voksnes bilde av døden? Eller forteller kvinnen om et overgrep? Skal vi løse en kriminalgåte? Vi sitter igjen med følelsen av å ha vært vitne til noe helt dagligdags, og noe helt utenom det vanlige. Og det er kanskje nettopp den vellykkede blandingen av de lyriske innslagene og den enkle, dels lekende, beskrivelsen av kvinnens gåtefulle hverdag, som gjør boken så spesiell. Christine Hamm Fotnotene Dag Solstad Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman Oktober Armand V. er kanskje Solstads merkeligste og mest fritt eksperimenterende roman noen gang. Når diplomaten Armand V og hans verden presenteres i ofte springende fotnoter til en annen roman (som ikke engang eksisterer), er leserne kommet mer på egen hånd enn vanlig, uten at romanen av den grunn mangler velkjent solstadsk realisme. Armand er både en kynisk spiller og det norske systemets lojale mann, også under George W. Bush, mens fotnoteromanen spiller et annet og større og enda mer intrikat spill. Via blant annet Armands forhold til den amerikanske ambassadør i London og til sin egen sønn, som drar som soldat til Afghanistan, blir Solstad politisk irriterende på en måte han ikke har vært siden 1970-tallet. Poenget er ikke de politiske standpunktene i og for seg, men hvordan romanen mediterer over litteraturens evne til å gjøre det politiske til et påtagelig trekk ved den større kulturens sensibilitet. Erik Bjerck Hagen Amerikaneren Cormac McCarthy Ikke et land for gamle menn Gyldendal Cormac McCarthy har en helt spesiell stemme, rendyrket gjennom 40 år med fremragende romankunst. I Ikke et land for gamle menn tar han nok en gang utgangspunkt i Americana, denne gangen noir-sjangeren, hvor plutselig rikdom fører hovedpersonen inn i et mareritt av flukt, trusler, vold og død. Men like mye er romanen en meditasjon over den menneskelige tilstand. Portrettene er uforglemmelige: Chigurh, leiemorderen på jakt etter pengene, er blitt en av McCarthys mest kompromissløst uhyggelige figurer hittil. Han er en goldhetens og utslettelsens filosof, en Leviatan i menneskeham, et noe nær perfekt bilde av morderen som i kjølig ro mønstrer sine hender. Hans humanistiske motpol, politimannen som forsøker å nå Chigurh igjen under blodsutgytelsene, er kanskje det hittil klareste alter ego for McCarthy selv. Han snakker om Amerika og verden i tonelaget fra McCarthys forrige roman, Byene på høysletten, bare enda skarpere, enda mer poengtert, og først og fremst enda mer inntrengende og elegisk. Lasse Midttun Vitnene Jakob Lothe og Anette Storeide (red.) Tidsvitner. Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen Gyldendal Det snakkes kanskje for ofte om `viktige` bøker. Når Jakob Lothe og Anette Storeide har intervjuet overlevende fra tyske konsentrasjonsleirer i Tidsvitner, får begrepet en helt annen tyngde. Denne boken annullerer alle grynt om at vi må legge krigen bak oss. Tvert imot er de åtte fortellingene fra fangetilværelsen åtte rop om at vi alltid skal minnes disse verste årene i den europeiske sivilisasjonens historie, da alt avvik skulle straffes, all motstand skulle knuses og et helt folkeslag utryddes fra jordens overflate. Ved at fortellingene starter før krigen og ender lenge etterpå, forteller boken også om hvem disse menneskene var og hvordan det var mulig å reise seg igjen og leve videre. Tidsvitner minner oss om at hver slik prestasjon var en liten seier over nazismen. Gjennom å la vitnene tale for seg selv, nennsomt redigert, har Storeide og Lothe dessuten løftet denne boken opp til å bli kildemateriale av høy klasse. Agnete Bruns portrettkunst er en ekstra bonus. Lasse Midttun Globalisten Ryszard Kapuscinski Reiser med Herodot Aschehoug Ryszard Kapuscinskis skrivekunst og evne til å havne i politiske omveltninger er legendarisk. I denne erindringsboken beskriver han sine aller første reiser. Alle som reiste til India i ungdommen, vil kjenne igjen den unge mannens naive opplevelse av å føle seg `trygg, ikke fremmed men besynderlig` i møte med `annerledesheten`. Grekeren Herodots 2500 gamle bok Historie var Kapuscinskis reiselektyre på disse første turene til India, Kina, Egypt, Sudan, Kongo. Han deler Herodots utferdstrang, opplevelseshunger, erkjennelsesmani, men også hans ensomhet og rotløshet. Og han søker svaret på Herodots eldgamle spørsmål: Hva forårsaker konflikten mellom øst og vest? Både Kapuscinski og Herodot er `globalister` som skildrer en verden der kulturer og sivilisasjoner eksisterer side om side, i konflikt og i gjensidig utveksling, en levende, pulserende, flerkulturell verden der ingenting er fastlagt én gang for alle. De er begge eksalterte formidlere av andre menneskers levevis. Dette er en klok bok som oppsummerer et langt livs og 2500 års erfaringer. Alf van der Hagen Journalisten Barbara Ehrenreich Lokket og lurt. På (forgjeves) jakt etter den amerikanske drømmen Oktober I en årrekke har Barbara Ehrenreich analysert det amerikanske samfunnet med skarp penn og uslitelig pågangsmot. Som de aller fremste i det journalistiske faget har hun tålt ydmykelser og nederlag, ubehag og tristesse i store porsjoner for å fortelle verden hvordan de mindre heldige har det, forrige gang i Kjøpt og underbetalt om den nyfattige amerikanske arbeideren. I Lokket og lurt. På (forgjeves) jakt etter den amerikanske drømmen, skulle Ehrenreich arbeide blant hvitsnipper, men fikk ikke engang jobb. Mesterlig snudde hun fiasko til faglig triumf ved å erstatte prosjektet med en kanskje enda mer skremmende beretning fra den mislykkede middelklasse-jobbsøkerens hverdag. Ehrenreichs odyssé gjennom fortvilelse og sjarlataneri er en amerikansk lidelsesvei med store implikasjoner for en verden hvor nettopp den amerikanske middelklassen har vært forløper, motor og målestokk i seksti år. Utryggheten, angsten og tårene i miljøer hvor flere og flere innser at det ikke finnes noen vei tilbake, gjør sterkt inntrykk. Lasse Midttun Novellisten Jan Jakob Tønseth von Aschenbachs fristelse Cappelen Jan Jakob Tønseth debuterte i 1971. Etter flere år som poet og essayist, gjorde han seg på 1990-tallet også bemerket som prosaforfatter med romantrilogien om Hilmar Iversen. Årets bok, von Aschenbachs fristelse er hans andre novellesamling, og her skriver han med en letthet bare store kunstnere er i stand til å fremvise. I løpet av drøyt hundre sider og fem noveller skifter kulissene fra Paris til Venezia, fra Spania under borgerkrigen til et nabolag i Iladalen og Kapernaum ved Gennesaretsjøen. De mange referansene til diktere og kunstnere, enten det er Charles Baudelaire, Pablo Picasso eller Thomas Mann, føles aldri påtrengende eller jålete, men inngår naturlig i den tenkning om kunst, skjønnhet, religiøse lengsler og fristelser som disse vakre novellene reflekterer og utsier noe om. Karakteristikken Salvador Dalí en gang skal ha gitt av Tønseth gjelder fortsatt: `He is nervous, sensitive and intelligent. A very good poet. A very good poet.` Gabriel Moro Lyrikeren Gunnar Wærness Hverandres Forlaget Oktober Den er liten og hvit, innholdsfortegnelsen begynner allerede utenpå omslaget, slik kan den fortone seg forsvarsløs, uten skall, uferdig. Boken heter Hverandres og er skrevet av Gunnar Wærness. Men diktene i denne samlingen har en slik kvalitet som bare stor diktning har de tilhører ingen, samtidig som de angår oss på en dyp måte. Språket kan være som et høreapparat, diktningen et forsøk på få stilt høreapparatet riktig inn, mot dette, hva skal man kalle det? Store. Under. Det første diktet påkaller bønnens diksjon: kontemplasjon, samling, oppmerksomhet. `Kjære bønn` heter diktet som ber bokstavene om å reise seg og be. Wærness' dikt er dialogiske, de tar aldri seg selv for gitt, de tviler og tror. Hvis opprinnelsen er et sted hvor jorden synger gjennom talen, nærmer diktene seg dette stedet, dette underets øyeblikk der form stiger ut av kaos og ennå ikke har rukket å bli automatikk, vane. Da jeg leste `Kjære bønn` i Hverandres, tenkte jeg: Dette har jeg lest før. Og samtidig: Disse ordene virker helt nyfødte. De reiser seg virkelig, bokstavene, og ber. Kari Løvaas Publisert 22. desember 2006© MorgenbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/9oivgI66 Ingen hvit jul i Europa Dagsavisen, 22.12.2006 04:07 Publisert på nett. Hele Europa etterlyser snø og kuldegrader. I Moskvas dyrehager glemmer bjørnene å gå i hi, mens skisentrene i alpene frykter økonomisk ruin. - Jeg vil ha snø, jeg vil ha nyttårsfølelsen, klager gateselger ViktoriaHele Europa etterlyser snø og kuldegrader. I Moskvas dyrehager glemmer bjørnene å gå i hi, mens skisentrene i alpene frykter økonomisk ruin. - Jeg vil ha snø, jeg vil ha nyttårsfølelsen, klager gateselger Viktoria Makhovskaya fra Moskva. Salget av ullvotter og sokker har stupt, og de karakteristiske pelsluene dominerer ikke lenger gatebildet. Den røde plass skulle vært hvit, elva skulle vært frosset. Selv i vanligvis iskalde Russland, lar vinteren vente på seg i år. På samme tid i fjor viste gradestokken 29 minusgrader. Nå ligger temperaturen så vidt over frysepunktet. Samtidig blomstrer trærne i Sveits, og i alpene uteblir snøen. Hele Europa etterlyser vinteren, som ser ut til å ha hoppet over kontinentet i år. Snøfrie Alper «Vår i desember», «Vinteren avlyst» skriver østerrikske aviser. I skianlegget Lofer blomstrer jordbærblomstene. Eierne fortviler. Skisentrene i alpene merker klimaendringene på lommeboka. Snøfrie bakker gjør at turistene uteblir, og pengene likeså. Utallige lokalsamfunn er avhengige av de opptil 80 millioner skientusiaster som hvert år besøker alpene. Nå frykter mange økonomisk ruin. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa (OECD) advarer i en ny rapport om de store økonomiske konsekvensene klimaendringene har på mange lokalsamfunn som er avhengige av snø og vinterturisme. Ifølge rapporten er alpene spesielt utsatt for klimaendringer, og temperaturen i fjellkjeden har økt tre ganger så mye som i resten av verden de siste årene. Slutt på lån Rundt ti prosent av de 660 store eller middelstore skisentrene i alpene sliter økonomisk. Mange vil måtte stenge, hvis klimaendringene fortsetter. Ifølge OECD-rapporten, er alpindestinasjoner i Tyskland mest utsatt, etterfulgt av Østerrike og Italia. Sveitsiske banker har allerede sluttet å gi lån til alpinanlegg som ligger under 1.500 meter over havet. - Det har ikke vært så varmt i alpene på minst 1.300 år, sier Reinhard Boehm, klimaforsker ved Østerrikes institutt for meteorologi og geodynamikk, og en av forfatterne bak en ny EU-rapport om klimaendringer. Boehm forteller om lignende varmeperioder på 1100 og 1300-tallet, men sier det er varmere nå, og at det «definitivt vil bli varmere i framtiden». I motsetning til Europa, melder Nord-Amerika om store snømengder og gode forhold. Trærne blomstrer Mens biene summer i England, har bjørnene i Moskvas dyrehage glemt å gå i hi. Moskva har sin varmeste vinter siden 1879. - Vi har observert været i Moskva i 150 år. Vi har aldri sett noe lignende, sier Dmitry Kiktyov ved Russlands meteorologiske senter. Også i Spania gjør det milde klimaet at bjørnene går ut og leter etter mat, i stedet for å sove seg gjennom vinteren. Flere av Nord-Spanias 130 brunbjørner er observert i skogene rundt Cantábrica-fjellene. Det ser ut til at spesielt binnene glemmer å gå i hi. Vanligvis går brunbjørner i hi mellom og oktober og desember, og slumrer seg gjennom vinteren til mellom mars og mai. De kan miste opptil 40 prosent av kroppsvekten gjennom vinteren. - Det er mer næringseffektivt for bjørnene å lete etter mat enn å gå i hi, sier leder av stiftelsen for brunbjørner (FOP) Guillermo Palermo til den spanske avisen El Pais. En svale gjør ingen sommer, heter det i ordtaket. I år har svalene i England blitt værende, i stedet for å migrere til Vest-Afrika. http://www.dagsavisen.no/utenriks/article2483112.ece© DagsavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/efzWxdY Geologer spår ras også i Norge Aftenposten, 22.12.2006 00:17 Publisert på nett. Ekstremnedbør forårsaket av klimaendringer vil gi flere ras i Norge. Veier og boligområder må sikres bedre, og nye utbyggingsplaner må revurderes, mener geologer. |, Munkedal/Oslo - Hvis klimaet endrer seg slik det serEkstremnedbør forårsaket av klimaendringer vil gi flere ras i Norge. Veier og boligområder må sikres bedre, og nye utbyggingsplaner må revurderes, mener geologer. |, Munkedal/Oslo - Hvis klimaet endrer seg slik det ser ut nå, vil vi få flere skred. Det er den dystre spådommen fra geolog Terje Bargel i Norges geologiske undersøkelse (NGU). Bargel leder NGUs skredlag. Han tror onsdagens skrekkscenario fra det enorme raset på E6 ved Munkedal i Sverige kan bli virkelighet i Norge også. Klimaendringer og ekstremnedbør har gjort geologene bekymret. Flere grupper med forskere fra ulike institusjoner skal nå vurdere hvilke virkninger klimaendringene har på naturfarer som skred og flom. Statens vegvesen starter på nyåret et fire år langt prosjekt. - Meteorologene sier at klimaendringene vil gi mer nedbør, særlig på Vestlandet. Nedbøren vil komme mer konsentrert, og når store mengder vann på kort tid skal ta seg til havet, vil det ta med seg overflatemasse som sand, stein og plantemateriale, sier Bargel Han tror denne typen flomras vil skje hyppigere på Vestlandet i årene som kommer. Kystnære områder i Trøndelag og Nord-Norge kan også bli mer utsatt. Rasene vil også komme på helt nye steder, noe som betyr at det er behov for nye undersøkelser av jordsmonn. - Det er ikke gjort tilstrekkelig sikringsarbeid for å møte denne faren, sier Bargel. Leirras. På Østlandet vil det bli større fare for leirras, likt det som gikk ved Munkedal i Sverige onsdag. Romerike i Akershus er spesielt utsatt, men også områder i Østfold og Vestfold. Store deler av E6 gjennom Østfold er bygd og bygges på leirgrunn. - Vi er noe bedre forberedt på dette enn vi er på situasjonen på Vestlandet, men det gjenstår fortsatt mye sikringsarbeid på Østlandet, sier Bargel. Han mener vi må ta høyde for de nye farene klimaendringene fører med seg når nye veier, boliger og annen infrastruktur planlegges. - Vi må tenke helt nytt i områder med bratt terreng på Vestlandskysten, der man kan forvente økt nedbør, sier han. Svenske geologer Aftenposten har snakket med deler Bargels bekymring. De frykter at jordraset på E6 bare er et forvarsel om hva som venter oss i fremtiden. 20 fotballbaner. Da svenske eksperter i 2000 skulle tegne ny E6 ved Munkedal, ønsket de å legge hele strekningen i en miljøtunnel nettopp fordi de visste at det var kvikkleire i grunnen. - Men vi fikk ikke lov fordi dette er et naturreservat. Vi advarte mot risikoen for ras, men omfanget av onsdagens ras kom overraskende også på oss, sier geolog Leif Gjendeby i Vägverket. Det ekstreme regnværet de siste månedene gjorde at store deler av fundamentet under den nye E6 ble stående under vann. Dette har trolig vasket ut bindestoffene og gjort fyllingene om til en suppe av kvikkleire. Et område på 500 ganger 200 meter raste ut. Dette tilsvarer 20 fotballbaner. Den svenske vestkysten. - Store jordskred er en følge av de klimaforandringene som skjer, sier professor Sten Bergström, ved Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut (SMHI). Bergström tror den svenske vestkysten vil bli ekstra utsatt. Professoren sitter i den svenske regjeringens utvalg for klima- og sikkerhetsvurderinger, og er trolig Sveriges fremste ekspert på ekstremværets utfordringer. Hvert døgn dundret 15000 biler forbi rasstedet Munkedal. Det kan ta nærmere et halvt år før E6 er reparert. I går var det opp til 22 kilometer lange køer ved omkjøringsveien ved Lysekil.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/I3gors8G Den store klimabløffen Framtiden i våre hender, 21.12.2006 18:21 Publisert på nett. Publisert 21.12.2006) Kronikk om klimapolitikk som sto på trykk i Bergens Tidende 21. desember 2006 Den store klimabløffen Av Arild Hermstad, daglig leder Framtiden i våre hender Noe er i ferd med å skje i debatten om Publisert 21.12.2006) Kronikk om klimapolitikk som sto på trykk i Bergens Tidende 21. desember 2006 Den store klimabløffen Av Arild Hermstad, daglig leder Framtiden i våre hender Noe er i ferd med å skje i debatten om klimaendringene. Regjeringen, opposisjonspartiene, de politiske journalistene og et bredt spekter av de frivillige organisasjonene innser nå at Norge bidrar og det i økende grad til at verden glir inn i en varslet klimakatastrofe. Likevel klarer ikke miljøvernministrene fra Norge og andre land å bli enige om nye forpliktelser som kan bidra til å minske utslippene. Men vi kan da gjøre utslippsreduserende tiltak her hjemme? Så langt har regjeringen og opposisjonen, med velsignelse fra oljeselskapene og deler av miljøbevegelsen, lite annet å vise til enn gasskraftverk med rensing av CO2. En slik satsing fremstilles av Bellona og andre som Norges klimagave til verden. Det som ikke sies er at de planlagte anleggene er basert på en modell der CO2 skal pumpes ned under oljebrønnene i Nordsjøen og brukes som trykkgass, det vil si pumpe opp olje som ellers hadde blitt liggende. Ekstraoljen blir ikke renset, men skal avgi sitt karbon til atmosfæren. Det vil pumpes opp 1,8 ganger så mye CO2 i form av olje som det som renses på land. Denne teknologien vil forlenge den norske fossile æra, akkurat som vedtaket om å åpne Barentshavet for petroleumsvirksomhet. Det betyr at rensingen neppe vil være et kraftfullt bidrag til en ansvarlig, norsk klimapolitikk. Jens Stoltenberg snakker av og til med begeistring om de milliardene Norge skal tjene på å pumpe opp mer olje. Den såkalte verdikjeden for CO2 er et annet ord for ekstra forurensing. Hvis rensingen ikke blir for dyr, vil ekstrainntektene også ha en annen effekt: De øker det norske forbruket. De vil innebære litt flere flyreiser, litt større hus og hytter, litt mer shopping, til dels av elektronikk som krever strøm. Så lenge verden ikke har nok miljøvennlig energi, vil enhver økning av energiforbruket forverre klimaet. Det er også en myte at Norge trenger mer kraft. I 2005 eksporterte Norge 12 TWh netto, tilsvarende 4 til 5 gasskraftverk. Energieffektiviserende teknologi har gjort at strømforbruket i norske husstander ikke har vokst på ti år. Industrien øker ikke lenger sitt strømforbruk. Det er servicenæringen som bruker mer strøm ikke minst kjøpesentrene. Og dessuten olje- og gassutvinningen. Skal Norge produsere mer strøm med forurensende gasskraft for å kunne øke petroleumsutvinningen? Kanskje, men det har lite med miljøpolitikk å gjøre. Rensing av CO2 kan bli et viktig element i en global klimapolitikk. CO2 kan injiseres, uten å øke oljeutvinningen. Det blir sant nok dyrt og det er fremdeles knyttet usikkerhet til om gassen vil kunne lagres trygt uten at den lekker ut. Men CO2-frie blir kraftverkene ikke. Det tyske Wuppertalinstituttet har beregnet at CO2-rensing med deponering på land vil med dagens beste teknologi ha en netto renseeffekt på 65 prosent. Vi må snakke om CO2-reduserende teknologi, ikke CO2-fri. Men Kina kommer til å bygge stadig flere kullkraftverk, og det er bedre at veksten i utslipp reduseres enn at den ikke gjør det. Norge kan bidra til den teknologiutviklingen men det kan vi gjøre uten å pumpe opp mer CO2 i form av olje. Det er ingen grunn til at vi skal bidra til å forlenge den fossile æraen, som snarest mulig må erstattes av en æra for miljøvennlig energi, sannsynligvis først og fremst solenergi. I Norge brukes det over tre ganger så mye offentlige midler til forskning på petroleumsutvinning som til miljøvennlig fornybar energi. Utslippene i land som Norge må drastisk ned og vi må starte nå. Fortsatt utslippsvekst, slik den norske regjering legger opp til, er kriminalitet. Den britiske Stern-rapporten antyder ikke bare hvilke astronomiske summer stø kurs -scenariet vil koste, den anslår også at én prosent av de rike landenes BNP brukt årlig til klimatiltak, vil redde oss fra økologisk og økonomisk kollaps. Verden er i krise, og vi vet det. Fienden har sant nok ikke tysk uniform. Fienden er oss selv, lengselen etter maksimal forbruksvekst, og et økonomisk system som ikke kjenner økologiske grenser. Kåre Willoch skriver: Farten mot avgrunnen øker. Det er dog en trøst, i det minste for den rike verdens vedkommende, at reisen foregår under stigende komfort. Det burde være en selvfølge at Norge med verdens høyeste BNP per innbygger (Luxembourgs BNP er statistisk oppblåst), og som tjener enorme penger på petroleumseksport avsetter 20 milliarder til klimatiltak. Denne prosenten av BNP utgjør halvparten av veksten i det private forbruket neste år, og tilsvarer Statens inntekter fra tre ukers oljeutvinning på norsk sokkel. Hvordan bruke pengene? Norge kan kjøpe CO2-kvoter i den grønne utviklingsmekanismen tilsvarende alle norske utslipp la oss være rause og ta med utenriks fly- og skipstrafikk også. Prisen vil være ca 6 milliarder som går til fornybar energi og energisparing i andre land. I teorien vil det gjøre Norge til et nullutslippssamfunn. Det vil bidra til at land i sør blir mindre avhengige av fossile energibærere, og vil trolig få en politisk funksjon det blir lettere å få med flere land i sør på en internasjonal forpliktende klimaavtale. Stadig har vi 14 milliarder til hjemlige tiltak: Energisparing, varmepumper og bioenergi for å varme opp eksisterende bygg vil kunne frigjøre 20 TWh nok til å fase ut alle danske kullkraftverk. Desstuen forskning på solcelleteknologi (som kan bli en norsk eksportartikkel), hydrogen som energibærer og bedre kollektivtransport. Ja, også forskning på CO2-rensing uten ekstra oljeoppumping. Norge bør bygge høyhastighetstog mellom Oslo og de største byene i Sør-Norge, for å få ned flytrafikken så det monner. For at en slik mobilisering skal bli mulig, må det også brukes penger på en informasjonskampanje som forklarer nødvendigheten av klimatiltak, slik at tiltakene ikke stanger mot et voksende Frp. Skal vi si 200 millioner årlig? Det tilsvarer mindre enn en prosent av det som brukes på reklame i Norge som i hovedsak har som mål å få oss til å øke klimautslippene. Større effekt enn de faktiske utslippsreduksjonene som ville utløses av et slikt klimaprogram, vil kanskje den politiske virkningen være: Norge kunne bli det første land i verden som snudde i klimapolitikken. Det er ikke sikkert at det ville gjøre et dypt og varig inntrykk på mange andre land, men det er heller ikke umulig. Av hensyn til vår egen og våre barns framtid vil det være ekstremt uansvarlig ikke å prøve. Prisen er lav. Prisen for å lure seg inn i en teknologisk mirakeltro, mens vi likevel håper på - med Stoltenbergs ord - ekstra oljemilliarder, blir høy.© Framtiden i våre henderSe webartikkelen på http://ret.nu/TOGQSE2h - Frykter ikke ras i Norge TV2 Nettavisen, 21.12.2006 15:21 Publisert på nett. Vegdirektoratet kan ikke garantere at veier i Norge ikke skal rase ut på samme måte som i Sverige, men de mener risikoen er svært liten. Det er Norge og Canada som har flest områder som er utsatt for leirras i verden.Vegdirektoratet kan ikke garantere at veier i Norge ikke skal rase ut på samme måte som i Sverige, men de mener risikoen er svært liten. Det er Norge og Canada som har flest områder som er utsatt for leirras i verden. I hele 300 områder i Norge er det stor fare for leirskred, viser nye undersøkelser som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gjort. - Ingen fare Men dette er ikke noe farlig for bilister i Norge, sier sjefsingeniør Frode Oset i Vegdirektoratet til Nettavisen. - Vi har holdt på med grunnundersøkelser i mange år, siden 50-tallet. Det er svært strenge krav til undersøkelser og kartlegging når vi prosjekterer nye veier, sier Oset. - Hva med sikkerheten på gamle veier? - Vi har systematisk vedlikehold på alle veier, og gode varslingsrutiner ved for eksempel sprekker. Vi har fagfolk i alle regioner som er eksperter på geoteknikk. Samtidig kan vi aldri gi noen garantier, men vi mener at norske bilister er trygge, blant annet fordi vi vet at de fleste kvikkleire-ras utløses av mennesker, sier Oset. Klimaendring-prosjekt Oset minner om at det går mange år mellom hver gang det går leirras i Norge. - Faren for stein eller snæras er større, og her har regjeringen satt ned en arbeidsgruppe. Oset mener at bilister også kan føle seg trygge på veiene i Norge også selv om det skulle komme for eksempel mye regn i årene framover. - Vi har startet et fireårig prosjekt som skal utrede hvordan klimaendringene vil påvirke veinettet og mulighetene for blant ras og flom, sier han. |© NettavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/BMOfU22r Må gjere meir for miljøet Unio, 21.12.2006 14:32 Publisert på nett. Her kan ein trygt snakke om sparebluss og energisparing med negativt forteikn. Slik kan det ikkje halde fram, spesielt ikkje for ein organisasjon som har mange tusen førskolelærarar, lærarar og leiarar i sin midte,Her kan ein trygt snakke om sparebluss og energisparing med negativt forteikn. Slik kan det ikkje halde fram, spesielt ikkje for ein organisasjon som har mange tusen førskolelærarar, lærarar og leiarar i sin midte, skriver redaktøren i Utdanning, Knut Hovland. På den årlege Unio-konferansen nyleg sa leiar Anders Folkestad mellom anna dette: Vi må engasjere oss i langt fleire og større saker enn vi er vant til. CO2-utslipp og klimatrugsmålet representerer sannsynlegvis den største utfordringa verda vil stå overfor i åra framover, også i vår del av verda. Her til lands trengst ei brei folkerørsle for å redusere energisløsinga og styrke miljøkampen. Eit berande prinsipp må vere at forureinaren skal betale for skadeverknadene. Miljøkampen må lønne seg, både individuelt og kollektivt. Det er altså ikkje berre lønns- og arbeidsvilkår som kallar på solidaritet, solidaritetsperspektivet utvidar seg. Det Unio-leiaren peika på, er noe som opptek alle i ei førjulstid kor det har vore langt fleire meldingar om hestehov og andre vårteikn enn om snøfall og vinterstengde vegar. Det siste har vi i skrivande stund knapt høyrd om. Nokre få trur framleis dette ikkje har noko å gjere med den moderne livsstilen vår, men dei aller fleste skjønnar at dei dramatiske klimaendringane mellom anna heng saman med auka bilbruk, ei kraftig auke i flytrafikken og generelt ei vanvittig energisløsing. Her i landet har vi eit nivå på energibruken som er meir enn dobbelt så høgt som i våre naboland, og det einaste politikarane er opptekne av, er å krangle om kor mange gasskraftverk Noreg treng i åra som kjem. Fagrørsla har av og til diskutert miljøspørsmål, men engasjementet har med respekt å melde ikkje vore i toppsjiktet. Her kan ein trygt snakke om sparebluss og energisparing med negativt forteikn. Slik kan det ikkje halde fram, spesielt ikkje for ein organisasjon som har mange tusen førskolelærarar, lærarar og leiarar i sin midte. Dei bør i staden gå føre i kampen for eit betre miljø og mindre energisløsing. Sjølvsagt er dette i første rekkje eit politisk spørsmål som må løysast i dei respektive fora nasjonalt og internasjonalt, men all erfaring syner at det hjelper med eit breit folkeleg engasjement. Det Anders Folkestad sa i foredraget på Sundvolden Hotel i Buskerud må komme heilt på topp i medvetet til både tillitsvalde og medlemer i tida som kjem. Vi kan alle bidra, faktisk kvar einaste dag.© UnioSe webartikkelen på http://ret.nu/3gK2jKpI Juleveps til baksten Bladet Tromsø, 21.12.2006 13:50 Publisert på nett. Oddbjørg Molund på Ryet i Salangen fikk en så uvanlig gjest som en veps til selskap ved julebaksten nylig. Midt i julebaksten fikk Oddbjørg Molund på Ryet i Salangen en så uvanlig gjest som en veps inn verandadøra.Oddbjørg Molund på Ryet i Salangen fikk en så uvanlig gjest som en veps til selskap ved julebaksten nylig. Midt i julebaksten fikk Oddbjørg Molund på Ryet i Salangen en så uvanlig gjest som en veps inn verandadøra. - Dette har jeg aldri hørt om før, sier professor Arne C. Nilssen ved Tromsø Museum. - Jeg var ute for å måke av verandaen. Da jeg kom inn igjen merka jeg at katta var blitt helt blitt galen. Og så hørte jeg summing. Jeg tenkte først det måtte være ei stor flue. Men det var en lys levende veps, forteller Oddbjørg Molund. Den andre vepsen - Men det er ikke første gangen det skjer heller. Niende desember skjedde akkurat det samme. En veps kom inn verandadøra. Jeg har sjekka om det er et vepsebol her et sted, men kan ikke finne noe, sier hun. - Jeg har aldri opplevd noe slikt før i desember. Dette må være helt uvanlig, sier Molund. Kristin Aamo var på besøk hos Molund etter den siste vepsen dukket opp. - Det må jo være helt uvanlig på denne tiden. Jeg har aldri hørt om levende veps i desember verker her eller hos andre, sier Aamo. - Kanskje det skyldes klimaendringene. Da den første kom inn var det jo mildt. Men da denne kom inn var det jo fem kuldegrader ute. Derfor blir jo dette veldig merkelig, sier Aamo. Ikke hørt om Folkebladet tok kontakt med professor Arne C. Nilssen ved Tromsø Museum som bekrefter at dette slett ikke er dagligdags. - Jeg fikk også en telefon fra Indre Troms der en gutt ble stukket av veps i desember. Men jeg har aldri tidligere hørt om slike tilfeller i desember, sier Nilssen. - Det er bare dronningene som overlever vinteren. Arbeidsvepsene dør. Dronninga søker lune plasser i naturen, i uthus eller i hus for å legge seg i dvale. Men det er klart at det er temperaturen som bestemmer om den våkner opp og begynner å bevege seg. Slikt sett er det ikke overraskende at det skjer med det mildværet vi har hatt i det siste, forklarer han. - Er det klimaendringene som er årsaken? - At vepsen våkner skyldes høye temperaturer. Hvis dette mildværet skyldes klimaendringene kan en jo forklare det slik. Men vi har jo alltid hatt mildværsperioder, sier Nilssen. Og dronninga den lever fortsatt. Nå i en beholder med luftehull. (folkebladet.no) http://www.bladet-tromso.no/nyttinord/article66927.ece Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler. Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte. Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.© iTromsøSe webartikkelen på http://ret.nu/pcririXj Jordras blir fremtiden Teknisk Ukeblad, 21.12.2006 12:07 Publisert på nett. Store nedbørsmengder var årsaken til at leirjorden under E6 brøt sammen i Sverige onsdag kveld. Ekspertene mener klimaendringene vil gjøre lignende ras vanlige i fremtiden. DRAMATISK: Jordraset har gitt svenskene enStore nedbørsmengder var årsaken til at leirjorden under E6 brøt sammen i Sverige onsdag kveld. Ekspertene mener klimaendringene vil gjøre lignende ras vanlige i fremtiden. DRAMATISK: Jordraset har gitt svenskene en støkk. Foto: Faksimilie, Aftonbladet.se Tekst: 21.12.2006 Et voldsomt jordras på E6 ved Munkedal i Bohuslän - rundt 80 kilometer sør for Svinesund - førte til at drøyt 50 meter av den trafikkerte veien raste sammen onsdag kveld. Venter nye ras Geoteknisk institutt i Sverige sier at flere veger i vest, og langs vassdrag ellers i Sverige, er livsfarlige. Det kan gå nye ras i flere måneder fremover. - Spørsmålet er ikke om flere veger kommer til å rase, men når. Regnet har ført til et ekstremt høyt vanntrykk i jorden, noe som reduserer jordens bæreevne og stabilitet. Samtidig har den høye vannstanden i elvene ført til at vannet har dratt med seg jord fra elvebreddene som undergraves, sier Elvin Ottosson i til svenske Aftonbladet. Leireproblem Så lenge vannstanden er høy i elvene holder vannet igjen så kantene ikke raser. Det er når det slutter å regne og elvene får lavere vannstand igjen at støtten forsvinner. Da øker i tillegg vanntrykket i jorden risikoen for ras. Det svenske skal kontrollere om det har vært feil i selve vegkonstruksjonen som har bidratt til at E6 raste sammen onsdag kveld. - Sånt kan helt enkelt skje når man bygger en veg som må krysse fjell og leire. Når det regner kan leiren bevege seg, og da blir det rasfare, sier Leif Strandberg i Vägverket region väst til. Klimaendringer øker faren Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut () mener jordskred vil bli vanligere som følge av klimaendringene. Professor Sten Bergström sier til Aftonbladet at vestkysten av Sverige sannsynligvis vil rammes hardest. De siste årene har nedbøren økt i hele Sverige, og denne trenden vil fortsette - og øke ytterligere. Da vil vestkysten få store problemer, siden det her er jordarter som tåler vann dårlig.© Teknisk UkebladSe webartikkelen på http://ret.nu/yszhZc4 - Det kommer skred i Norge også Aftenposten, 21.12.2006 11:44 Publisert på nett. Norsk geotekniker frykter at klimaendringene kan føre til flere ras på norske veier. Gårsdagens skrekkscenario fra det kan også bli virkelighet i Norge. - Skred vil komme også i Norge, sier Terje Bargel i NorgesNorsk geotekniker frykter at klimaendringene kan føre til flere ras på norske veier. Gårsdagens skrekkscenario fra det kan også bli virkelighet i Norge. - Skred vil komme også i Norge, sier Terje Bargel i Norges Geologiske undersøkelse (NGU) til Aftenposten.no. Les også: Størst risiko på Østlandet Bargel er lagleder for skredlaget til NGU og sier at det er Østlandet som har størst risiko for å bli rammet av et lignende ras med kvikkleire. - Raset i Sverige var etter all sannsynlighet et leirskred, og det er størst sjanse for dette på Østlandet. Utsatte områder er Østfold, Vestfold og Romerike, på veien ut til Gardermoen fra Oslo, sier Bargel. Bargel tror at det først og fremst er fare for mindre ras i Norge. Ingen garanti Sjefsingeniør i Vegdirektoratet, Frode Oset mener at norske veier er godt sikret for ras, men at det er umulig å garantere noe. - Vi kan ikke garantere at noe lignende ikke kommer til å skje i Norge, sier Oset til Aftenposten.no. Han mener det er strenge regler for grunnundersøkelser når veien blir bygget. - Vi har holdt på med grunnundersøkelser av vei i 50 år, og jeg kjører på veien og føler meg trygg, sier Oset. Klimaendringer øker rasfaren Klimaendringene har ført til en vinter med mye nedbør, noe som i sin tur kan føre til at rasfaren blir større. - Klimaendringene kan føre med seg mer nedbør, og nedbøren kommer i store mengder på kort tid. Vannet skaper oversvømmelse og når vannet graver i de løse massene kan dette utløse flere ras, sier Terje Bargel i NGU. Fordi klimaet endrer seg er det lett å få nye overraskelser. - Vi ser at det kan gå ras på steder der det ikke har gått ras før. Økt nedbør betyr at vi må ta en ny runde for å finne ut hvilke nye områder som er utsatt. Tar klima på alvor Statens Vegvesen tar klimaendringene på alvor, og etter nyttår starter et fire år langt prosjekt. - I utredningsprosjektet skal vi finne ut om det blir økt skredaktivitet når klimaet endrer seg. Vi skal kartlegge om det er behov for større beredskap hvis det blir flere skred, sier sjefsingeniør i Vegdirektoratet, Frode Oset.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/h1a9OMAH Kutter ut vinterdvalen Aftenposten, 21.12.2006 11:39 Publisert på nett. I det nordlige Spania har brunbjørnene kuttet ut dvale. - Enda et tegn på den globale oppvarmingen,sier forskere. I flere år har forskere observert at flere av de rundt 130 bjørnene i Cantabria-området nord i Spania erI det nordlige Spania har brunbjørnene kuttet ut dvale. - Enda et tegn på den globale oppvarmingen,sier forskere. I flere år har forskere observert at flere av de rundt 130 bjørnene i Cantabria-området nord i Spania er ute og sanker mat vinterstid. De tre siste årene har forskere aktivt fulgt spor fra en gruppe bjørner for å dokumentere den endrede atferden, skriver. Sanker mat Dyrene skulle normalt ha gått i dvale mellom oktober og desember, og starter aktiviteten igjen mellom mars og mai, men mye tyder på at mange bjørner utsetter dvalen eller kutter den ut. Forskere fra den spanske brunbjørnorganisasjonen La Fundación Oso Pardo (FOP), sier bjørnenes atferdsendring mest sannsynlig kommer av mildere vintre. - Når vinteren er mild, vil binnene med unger holde seg våkne for å sanke nøtter, kongler og bær, sier presidenten ved FOP, Guillermo Palomero, til El Pais. Lite snø Professor Juan Carlos García Cordón ved Cantabria University I Santander, knytter den den nye atferden til global oppvarming. - Det finnes lite meteorologisk data fra de høye fjellene i området. Men det har vært mindre snøfall og snøen blir ikke liggende så lenge som den pleide, sier Cordón til El Pais. Han forteller at bjørnene får en ekstra måned å lete etter mat på fordi høsten kommer senere og våren tidligere enn før. Rekordvarmt Ifølge Cordón kan ikke forskerne ikke bevise at manglende dvale kommer av global oppvarming.- Men alt tyder på det, sier han. Spanske meteorologer melder at 2006 mest sannsynlig vil bli det varmeste som noen sinne er registrert. Globalt ser det ut til at 2006 blir det sjette varmeste året som noen gang er registert siden midten av 1800-tallet. Mark Wright fra World Wide Fund for Nature (WWF) I Storbritannia sier til The Independent at endret atferd hos dyr, som det å kutte ut dvalen, er hva man kan vente ved klimaendringer. Påvirker dyrelivet - Det som er spesielt interessant, er at klimaendringene til nå har skjedd raskest ved polene og i nordlige områder. Nå ser vi eksempler på at endringene har startet lenger sør mot ekvator, sier Wright til the Independent. Han mener dette er en indikasjon på det som kommer. - De mange og raske endringene vi ser hos dyr viser at klimaendringene ikke er et naturlig fenomen. Det er ikke bare noe som påvirker været, men også dyrelivet på måter vi bare ser konturene av foreløpig, sier han.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/AOaGmLEE Fredspris for en bærekraftig utvikling Grannar, 21.12.2006 11:03 Publisert på nett. Natur- og dyrevernere har i mange år forgjeves pekt på at menneskene er i ferd med å ødelegge det biologiske mangfold som vi er avhengige av for å overleve. Tapet av biologisk mangfold skyldes hemningsløs utnyttelse avNatur- og dyrevernere har i mange år forgjeves pekt på at menneskene er i ferd med å ødelegge det biologiske mangfold som vi er avhengige av for å overleve. Tapet av biologisk mangfold skyldes hemningsløs utnyttelse av naturens ressurser i økonomisk vinnings hensikt på bekostning av det økologiske prinsipp om et nødvendig biologisk mangfold. Nå er det dokumentert fra Artsbanken at antall truede dyre- og plantearter i Norge nærmer seg 4000. Hovedårsaken til dette er tap av leveområder for ulike dyre- og plantearter grunnet menneskelig inngripen som flatehugst og motvilje mot vern av leveområder i naturen. I havet har overfiske ført til at flere fiskearter er truet, og uhemmet privat forbruk har ført til utslipp av klimagasser som forårsaker klimaendringer. Den mangel på naturens ressurser som oppstår på grunn av menneskenes profittjag, er opphav til mange kriger. De krefter som kjemper for en bærekraftig utvikling der økologiske hensyn må gå foran vekst i økonomien, bør derfor hedres med en fredspris. Det er krefter som arbeider for en bærekraftig utvikling som er morgendagens håp. Bodil Eikeset Tips en venn om denne nyheten. Til: Fra:© GrannarSe webartikkelen på http://ret.nu/gmVNjemp Julehandling Sunnmørsposten, 21.12.2006 09:51 Publisert på nett. Skrevet av: Atle Sommerfeldt, Kirkens Nødhjelp (onsdag, 20.desember 2006 09:20) JULEHILSEN. Vi nærmer oss julehøytiden og enda et år er tilbakelagt. 2006 har vært et år fylt med velstand for oss i Norge, med god økonomiSkrevet av: Atle Sommerfeldt, Kirkens Nødhjelp (onsdag, 20.desember 2006 09:20) JULEHILSEN. Vi nærmer oss julehøytiden og enda et år er tilbakelagt. 2006 har vært et år fylt med velstand for oss i Norge, med god økonomi og økende forbruk. Samtidig ser vi tilbake på et år med kraftige klimaendringer. For oss handlet det om en rekordvarm sommer og høst, mens det er i andre land de uheldige konsekvensene virkelig viser seg. I Øst-Afrika er tørke og mangel på regn i ferd med å bli mer regelen enn unntaket. Rike lands overflod og fattige lands tørke henger dessverre sammen. Forbruket vårt er i ferd med å ta kvelertak på naturens egne sykluser. For tekniske hjelpemidler i hjemmene, bilbruk, industri- og jordbruksproduksjon krever mye energi. Følgene er økte utslipp av klimagasser og oppvarming av atmosfæren? som genererer klimaforandringer. Og det er de fattigste landene i sør som blir hardest rammet i form av tørke. Framover vil vi komme til å se titalls millioner klimaflyktninger som må flykte fra sine lokalsamfunn fordi menneskeskapte klimaendringer gjør det umulig å overleve. Ifølge ledende klimaforskere vil en tredel av jorda i 2100 være ørken, hvis ikke den globale oppvarmingen stanses. Tørke vil true millioner av mennesker og være så hard og omfattende at det vil være umulig å drive jordbruk over store områder som i dag er oppdyrket. Kirkens Nødhjelp arbeider med å forhindre økt fattigdom og nød hos dem som allerede er fattige og utsatte. Dette betyr blant annet å kjempe mot likegyldighet, og påvirke dem med makt og myndighet til å arbeide for rettferdighet. Budskapet fra Betlehem i julen er at det unnselige og oversette barnet i krybben fra et lite folk i et lite land er bærer av håp og frelse for alle mennesker. Han tas i mot og hylles av gjetere og fremmede. Slik er julen en høytid for småkårsfolk og dem som strever med tunge byrder? og en utfordring til sosialt ansvar og nestekjærlighet for alle oss som lever i velstand og trygghet. Julens budskap er at Gud ikke er likegyldig, men identifiserer seg fullt og helt med lidende og utstøtte mennesker. La oss sammen hjelpe hverandre ut av likegyldighet og slik gjøre Guds julehandling til vår egen. Gledelig jul!© SunnmørspostenSe webartikkelen på http://ret.nu/XLf2Qidr Het høst skremmer snøbusiness NA24, 21.12.2006 09:28 Publisert på nett. Skihopper Morten Ågheim svever over hvite Alpetopper. OECD advarer om snøsmelting. Foto: Calle Törnström (SCANPIX) Klimaendringer truer businessen for skisteder, advarer OECD. Flere regioner i Alpene har hatt denSkihopper Morten Ågheim svever over hvite Alpetopper. OECD advarer om snøsmelting. Foto: Calle Törnström (SCANPIX) Klimaendringer truer businessen for skisteder, advarer OECD. Flere regioner i Alpene har hatt den varmeste november noensinne. Snøen har blitt mange uker forsinket og skioperatørene er bekymret. I det de første snøflakene daler over Alpene, reiser spørsmålet seg: Var denne milde høsten helt spesiell, eller den første av mange som et resultat av klimaendringer? Hvor følsom er Alpene i forhold til klimaendringer? Turistene i Alpene er en nøkkelbidragsyter til alpelandenes økonomi. Mellom 60 og 80 millioner turister og 160 millioner skidager i Frankrike, Østerrike, Sveits og Tyskland hvert år. Snøsikkert? OECD har laget en systematisk analyse av skistedene i Alpene, på tvers av land, og advarer om at klimaendringer utgjør en seriøs trussel mot snøsikkerheten i Alpene, og dermed truer økonomien til regionene som er avhengig av vinterturisme. Alpene er spesielt sårbare overfor klimaendringer og varmere temperatur. Det samme gjelder også skistedet i Norge. - Vi er helt avhengige av at vinteren går bra, sier markedssjef Odd Holde ved Hemsedal Turistkontor til NA24. Les Ingen av de skistedene NA24 har snakket med har noen plan B dersom snøen ikke kommer. - Både Hemsedal, Trysil og Voss er i faresonen, sier sjeføkonom i Prognosesenteret, Kjell Senneseth. Les Alpene merker det enda mer enn Norge. Hemsedal har vært et av svært få steder i hele Europa med snø denne høsten, og et renn ble flyttet fra nettopp Alpene til Hemsedal. - Det vil være en fordel for de anleggene som ligger høyest oppe. Men det er klart at om det blir mildere klima, blir de lavereliggende anleggene rammet først. Vi føler oss rimelig rolige, sier turistsjef i Hemsedal Gunn Eidhamar. Varmest på 500 år Årene 1994, 2000, 2002 og 2003 har vært de varmeste i Alpene de siste 500 årene. Klimamodeller viser enda større endring de neste tiårene, med mindre snø på lavere høyder og isbreer som trekker seg tilbake og permafrost som smelter høyere opp. Den norske skihøsten har også vært snøfattig, mer preget av slaps enn av pudder. 90 prosent av de større alpinskistedene har normalt nok snø til hundre skidøgn i året. De resterende ti prosent har allerede dårlige forhold. Fremtidens klimaendringer kan bety at det blir en grad varmere. I dag er det 609 av 666 skisteder med gode forhold, men da mister ytterligere hundre skisteder inntektsgrunnlaget, med to grader varmere er det bare 400 skisteder igjen, og hvis det blir 4 grader varmere, er det kun 200 skisteder som fortsatt har hundre skidager i året. Tyskland mest å miste Av landene er det Tyskland som er mest utsatt. Med bare en grad varmere klima, minker snøsikre skisteder med 60 prosent. I Østerrike kommer halvparten av turistinntektene fra skiturisme, og representerer 4,5 prosent av landets økonomi. Skioperatører har allerede begynt å tilnærme seg kortere vintersesonger, men de fleste bruker teknologiske løsninger i stedet for å endre oppførsel. Kunstsnø forbruker vann og energi og påvirker landskapet og økologien. Dekking av breene med plast kan beskytte breene og utsette snøsmelting, men vil ikke hindre breene hvis det fortsetter å være varmt. Hele OECD-rapporten blir gitt ut i februar.© NA24Se webartikkelen på http://ret.nu/OLX7vk9N Nyttårsforsett: Handling! Vesterålen Online, 21.12.2006 09:14 Publisert på nett. De fleste av oss har hørt hvordan miljøvernminister Helen Bjørnøy snakker bekymret om klimaendringene. For kort tid siden hørte jeg henne på radioen, og da hun var så bekymret at hun lovet «tiltak».De fleste av oss har hørt hvordan miljøvernminister Helen Bjørnøy snakker bekymret om klimaendringene. For kort tid siden hørte jeg henne på radioen, og da hun var så bekymret at hun lovet «tiltak». Noe mer konkret kunne hun ikke si... Dagen etter var Bjørnøy tilbake på radioen, denne gangen fordi hun åpnet opp for mobile gasskraftverk. Av: Sondre Båtstrand, talsperson Grønn Ungdom - Den: 21.12.2006 kl 8:38 Å bruke to milliarder kroner på innkjøp av ekstremt forurensende og lite effektive gasskraftverk, innebærer både sløsing og miljøødeleggelse (CO2 i atmosfæren og sur nedbør lokalt). Hva med å bevilge to ekstra milliarder til energisparing og fornybar energi? Helen Bjørnøy virker totalt handlingslammet i sin bekymring for klimaendringene, men som kjent byr et nytt år på nye muligheter. Mitt forslag til nyttårsforsett for miljøvernministeren er enkelt: Nok prat. Det er på tide med handling. Nå!© Vesterålen OnlineSe webartikkelen på http://ret.nu/b10Lpmm2 Vinteridrettene på bar bakke Romerikes Blad, 21.12.2006 07:12 Publisert på nett. Vi trenger nytenkning og helårs anlegg for å sikre vinteridrettene Det begynner å bli lenge siden begrepet `innendørshall` ble lansert i Norge. Norske skøyteløpere tapte i konkurransen medVinteridrettene på bar bakke Vi trenger nytenkning og helårs anlegg for å sikre vinteridrettene Det begynner å bli lenge siden begrepet `innendørshall` ble lansert i Norge. Norske skøyteløpere tapte i konkurransen med nederlenderne og trengte et løft. Det fikk de. Vikingskipet sto ferdig i god til før OL på Lillehammer - og Norge og Johann Olav Koss tok tre gullmedaljer på Hamar i 1994. I dag snakker man ikke lenger om `innendørshaller` i skøytesporten. Det er ikke først og fremst fordi begrepet er like upresist som `utendørshall`. Det er nå en selvfølge at seriøse, internasjonale skøytekonkurranser foregår under ellers like vilkår inne. Utendørs skøyteløp i dag virker håpløst gammeldags. I samme periode har fotballen flyttet inn. For å kunne utvikle seg, er topplagene avhengige av gode treningsforhold hele vinteren. Alle klubber med respekt for seg selv har eller er i ferd med å skaffe seg egen fotballhall. LSKs anlegg på Lillestrøm stadion skal stå ferdig i oktober neste år. I Norge var det Tromsø og Bodø/Glimt som var først ute med fullskala fotballbaner under tak. Det nordlige klimaet tvang det fram. Komikere som Øystein Sunde og Tande-P harselerte i sin tid med hvilken idrett som ville bli den neste til å trekke inn. Alpint? Hopp? Ja, snart ville vel havseilerne komme etter med krav om å flytte innendørs for å oppnå mest mulig likeverdige forhold? Siden den gang har både Japan og Dubai bygd innendørs alpinanlegg, og hoppentusiastene diskuterer heftig mulighetene for å bygge inn bakker i Norge for å skjerme hopperne for vind. I Sverige og Finland eksisterer det allerede såkalte skitunneler som sikrer langrennsfolket gode treningsmuligheter på snø hele året. Nå har både Eidsvoll og Nittedal kastet seg på i kampen for å sikre seg Norges første innendørs langrennsanlegg. Et foreløpig passivt Norges Skiforbund sitter med nøkkelen. Et slikt anlegg vil bety mye for rekrutteringen på Østlandet. Dersom klimaendringene blir varige, vil milde og snøfattige vintrer bli hovedregelen i Norge. Snøkanoner er ikke noe ukjent fenomen, men heller ikke kunstig snø kan produseres når det er varmegrader. Vi trenger nytenkning og helårs anlegg som kan sikre vinteridrettene. I motsatt fall står skisporten bokstavelig talt på bar bakke - og Norges posisjon som skinasjon vil være truet. http://www.rb.no/meninger/ledere/article2481070.ece© Romerikes BladSe webartikkelen på http://ret.nu/8gatdL68 Et varsko fra SFT Bergens Tidende, 21.12.2006 07:06 Publisert på nett. ETTER TI ÅR som sjef for Statens forurensningstilsyn (SFT) går Håvard Holm av til årsskiftet. Han ser pessimistisk på fremtiden for miljøet. Til Aftenposten sier han at SFT har minimuskler i møte med oljebransjen, ogETTER TI ÅR som sjef for Statens forurensningstilsyn (SFT) går Håvard Holm av til årsskiftet. Han ser pessimistisk på fremtiden for miljøet. Til Aftenposten sier han at SFT har minimuskler i møte med oljebransjen, og han advarer: SFT er i ferd med å bli en ufarlig sandpåstrøer. «Etter Sissel Rønbeck har det dessverre bare gått en vei. Miljøpolitikerne i alle partier og i alle regjeringer har siden slutten av 80-tallet fått for lite rom og makt». HÅVARD HOLM har i en lang periode stått sentralt i kampen mot forurensing og skadelige klimautslipp. De fleste har oppfattet SFT som en maktfaktor i miljøarbeidet, og tilsynet skulle sikre at utslipp holder seg innenfor akseptable grenser. Og mye er gjort. Gammeldags industriforurensing, av det slaget som skapte et dårlig lokalmiljø, er i hovedsak utryddet. Selv på det som er igjen av de ensidige industristedene er miljøet, målt mot sånne standarder, rent og ryddig. Men samtidig er vi blitt smertelig klar over at de skadelige klimautslippene, de som gir høyere temperatur, farlig uvær og dessuten tar fra oss julesnøen, har fortsatt å stige. Olje- og gassprodusenten Norge er på mange vis en versting når det kommer til CO2-utslipp. DENNE UTVIKLINGEN har ikke SFT kunnet gjøre noe med. Håvard Holm bruker Bibelens ligning om David og Goliat for å vise hvor ulikt styrkeforholdet er mellom SFT på den ene siden og Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet, Petoro, NVE og oljeselskapene på den andre. Ifølge Holms oppfatning er alle disse SFTs motpart, i den forstand at de har ett felles mål: Å finne og utvinne mest mulig olje og gass. Påtrengende klimaendringer er trolig det mest alvorlige - og mest akutte - miljøproblemet vi står overfor i vår tid. Vi har passert det stadiet da alvoret kunne avfeies med lettvinte henvisninger til faglig uenighet blant forskere. DA ER DET forstemmende å være vitne til at Norge er blant de land som øker sine klimaskadelige CO2-utslipp. Det er nesten utillatelig at SFT føler seg ribbet for makt og myndighet, og som ikke er i stand til å matche de tunge aktørene som drar i motsatt retning. Politikerne bør virkelig ta varskoet fra Holm alvorlig, og tenke gjennom hvorvidt vi - og miljøet - er tjent med et SFT som blir overkjørt av den mektige oljebransjen. Men vår tro på at noe drastisk skal skje, er beskjeden. Verken den sittende eller den forrige regjering har tatt alvoret innover seg. Det kan bli tøffe tak for noen hver når denne forsømmelsen skal gjøres opp for.© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/aB2ZdWxK EUs krafttak for ren energi Aftenposten, 21.12.2006 00:26 Publisert på nett. GJENNOM et internasjonalt krafttak mot energisløsing vil EU tvinge verden til en innsats mot forurensning og klimaendringer. Siktemålet er å kutte utslippene av kulldioksid med mer enn en tredjedel.GJENNOM et internasjonalt krafttak mot energisløsing vil EU tvinge verden til en innsats mot forurensning og klimaendringer. Siktemålet er å kutte utslippene av kulldioksid med mer enn en tredjedel. Dette avspeiler ikke bare at miljøvern forlengst er blitt storpolitikk. Det går også til roten av en tilstand der de europeiske industriland sammen med Japan må ta støyten når det gjelder å justere sitt produksjonsliv og sine utslipp til miljøvernets utfordringer. KLIMATRAKTATEN fra Kyoto er et bilde på disse forhold. Da denne avtalen ble inngått, stilte utslippsprodusent nummer en - USA - seg utenfor. Russland fant sin plass i baktroppen. De nye industrinasjoner i den tredje verden ble fritatt fra avtalens krav om begrensede utslipp. Begrunnelsen var innlysende: De vestlige industriland kunne ikke trekke opp stigen etter seg etter at de selv hadde vunnet velstand, og nekte u-landene å følge med inn i industrialderen. I dag bidrar de raskt voksende nye industrimakter Kina, India, Brasil og andre til å øke utslippene av kulldioksid (CO2) i et omfattende omfang, samtidig som USA overser advarslene fra sin tidligere visepresident Al Gore. Europeerne og Japan har foreløpig måttet avfinne seg med at de må dra lasset for å innfri Kyoto-avtalen. Ifølge EU-notatet som Aftenposten omtalte i går, blir det lagt opp til en energipolitikk som skal kutte utslippene av CO2 med 37 prosent. Det skal skje gjennom en rekke miljøtiltak, blant annet ved å fjerne forurensende maskiner og husholdningsapparater, og produkter som krever mye energi å lage. Til gjengjeld skal EU satse på CO2-rensing av kullkraft og nye, mer miljøvennlige kraftkilder, som biologisk drivstoff, sol, vind og jordvarme. Norge må følge et slikt regelverk gjennom EØS. Siktemålet er at en internasjonal avtale skal undertegnes innen to år, med deltagelse både av de nye industrimaktene fra den tredje verden og av USA. TYSKLAND har vært pådriver i arbeidet. Som EUs største medlem og største industrinasjon har Tyskland i mange sammenhenger vist seg som den mest miljøinteresserte av de større industrimakter. Hverken tyskerne eller de andre i EU unnslipper dilemmaene. Økonomisk vekst fortsetter å være siktemålet i alle land, mens lav eller ingen vekst oppfattes som tegn på feil kurs. `Vekst og vern` er fortsatt et motto. Vi ønsker å produsere mer, samtidig som vi skal slippe ut mindre og forurense mindre. Dette kan bare oppnås gjennom kvalitetsforbedring. Økt verdiskapning vil etter disse prinsipper bare være mulig med en uavbrutt forbedring i utnyttelsen av energi. Det blir krevende, men er tvingende nødvendig.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/JKx0JWH Hva Frp sier er ikke det de gjør Moss Avis, 21.12.2006 00:18 Publisert på nett. Carl I. Hagen har i alle år benektet at klimaendringene er menneskeskapte. Ifølge Hagen er klimaendringene bare skremselspropaganda fra klimahysterikere. Det er derfor et reelt framskritt og ganske oppsiktsvekkende atCarl I. Hagen har i alle år benektet at klimaendringene er menneskeskapte. Ifølge Hagen er klimaendringene bare skremselspropaganda fra klimahysterikere. Det er derfor et reelt framskritt og ganske oppsiktsvekkende at Frps miljøtalsmann, Ketil Solvik-Olsen, har uttalt at han tar klimaproblemet på alvor. Men kan vi tro på dette? Frp har i alle år vært opptatt av at politikk vurderes ut fra det man gjør, ikke det man sier. Og siden man ikke redder klimaet gjennom å snakke om hvor alvorlig klimaproblemet, må vi se på hva Frp faktisk gjør i klimapolitikken. Etter en rask gjennomgang av deres budsjettforslag finner jeg følgende grep som vil ha effekt på klimautslipp: Kutter alle bevilgninger til CO2-rensing av gasskraftverket på Kårstø. Gjør det mindre lønnsomt å velge drivstoffgjerrige biler. Unnta CO2-forurensing fra naturgass brukt til oppvarming for avgift. Redusert avgift ved CO2-forurensing ved forbrenning av avfall. Vesentlig lavere avgift for forurensing med bensin og diesel. Reduserte bilavgifter. Betydelige kutt i jernbaneinvesteringene. Samtlige tiltak vil medføre økte klimautslipp til dels betydelig. Skal vi lykkes med å løse verdens klimaproblemer, må vi la det lønne seg for den enkelte å gjøre klimavennlige valg og alle land i verden må bidra med sitt. Nå legger Solvik-Olsen vekt på at klimaproblemene kan løses globalt gjennom kvotekjøp. Dette er et synspunkt som kan problematiseres, men uansett er det et faktum at Frp i sitt budsjettforslag ikke legger inn en krone til ekstra kvotekjøp internasjonalt. Det ser dessverre ut til at Carl I. Hagen fremdeles har styringen på Frps klimapolitikk. Heikki Holmås (SV) stortingsrepresentant© Moss AvisSe webartikkelen på http://ret.nu/GEY44SU2 Bekymret for klimaet Fædrelandsvennen, 20.12.2006 23:57 Publisert på nett. Vegard Damsgaard De toget med fakler gjennom Markens, med krav om dyrere bensin, dyrere fly og lavere levestandard. KRISTIANSAND: - I høst har klimaendringene kommet tettere på livet. Det har vært ekstremt mildvær, manVegard Damsgaard De toget med fakler gjennom Markens, med krav om dyrere bensin, dyrere fly og lavere levestandard. KRISTIANSAND: - I høst har klimaendringene kommet tettere på livet. Det har vært ekstremt mildvær, man ser tydelig at isbreene smelter. Det må kraftige beslutninger til, sier initiativtaker Ingunn Trosby til Fædrelandsvennen. Den 41 år gamle designeren har aldri lenket seg fast til en borerigg eller betalt medlemskap i noen miljøorganisasjon. Men hun er bekymret, og mener miljøet nå fortjener en ny «røykelov» - et modig krafttak som på sikt vil bli applaudert av massene. TIDEN ER MODEN. Det spontane fakkeltoget samlet 60-70 personer i går kveld. De uttrykker det stadig flere har tenkt i høst: Tiden er i ferd med å renne ut for vår klode. - Jeg håper fakkeltoget i kveld vil bidra til økt bevissthet om at vi må gjøre vår del for at levelig klima. Hvis vi rike i Norge ikke tar vår del, hvem skal da gjøre det, spurte ordfører Jan Oddvar Skisland i sin appell utenfor Domkirken. Så la de i vei under parolene «Stans klimaendringene!», «Billigere buss og tog - dyrere bensin!», «Ja til dyrere flyreiser!», «Lavere levestandard - høyere livskvalitet!», «Gjør det lettere å ta miljøvennlige valg!», «Forbruk egen energi - bruk sykkel!» og «Bruk hodet - vi har bare en klode». - Vi trenger større bevissthet på alle plan. Politikerne må bli dristigere og gjøre upopulære vedtak. Folk flest kan bruke sykkel fremfor bil, tog i stedet for fly, og forbruke mindre, mener Ingunn Trosby. Og der vandret de gjennom Markens midt i forbrukets høytid. SKREMMENDE. - Det er veldig dramatisk egentlig. Jeg var akkurat på seminar med nordiske klimaforskere, og det de forteller er skremmende. Det går fortere enn tidligere antatt, og for hvert år som går, blir konsekvensene store, forteller miljøvernsjef Øystein Holvik fra Kristiansand kommune. Fra sin posisjon fremst i fakkeltoget snakker han om stikkordene «bilen, biffen og boligen». - Kanskje kan man klare seg med én bil i stedet for to, og spare mye både i økonomi og miljø. Men det kan bety at man må bruke buss eller sykkel en gang i mellom. Selv har Holvik montert både rentbrennende vedovn og varmepumpe i sin bolig denne høsten. Og med biffen menes at kjøttprodukter krever ti ganger så store ressurser (og klimautslipp) å fremstille, sammenlignet med kornprodukter. Han kunne like gjerne sagt ribba.© FædrelandsvennenSe webartikkelen på http://ret.nu/8mcv2h5Q Hjelper klimaforskerne Tromsøflaket, 20.12.2006 22:39 Publisert på nett. UiTs nye senter for fremragende forskning i teoretisk kjemi og beregningskjemi kan både hjelpe klimaforskerne og sette fart i utviklinga av nye medisiner. Vegar Andreassen Professor Kenneth Ruud blir leder for UiTsUiTs nye senter for fremragende forskning i teoretisk kjemi og beregningskjemi kan både hjelpe klimaforskerne og sette fart i utviklinga av nye medisiner. Vegar Andreassen Professor Kenneth Ruud blir leder for UiTs andre senter for fremragende forskning. Professor Kenneth Ruud (37) er leder for Center of Theoretical and Computational Chemistry (CTCC), det andre sentret for fremragende forskning ved Universitetet i Tromsø. Han er godt fornøyd med at hans forskergruppe har blitt plukket ut i knivskarp konkurranse med 98 andre søkere. Nå kan de se fram til en forskningbevilgning på 100 millioner kroner over de neste ti årene. Dette gir oss mulighet til å tenke langsiktig og gripe fatt i kompliserte problemstillinger, sier Ruud. Beregner klimaendringer Det nye sentret skal lage matematiske modeller basert på fysiske lover som kan beregne hvordan molekyler oppfører seg. Av og til skjer reaksjonene så fort at man ikke kan måle det eksperimentelt, eller slike målinger kan gi unøyaktige resultater. Da kan vi kanskje finne mer nøyaktige resultater gjennom en teoretisk beregning, forklarer Ruud. I klimaforskninga, for eksempel, trenger forskerne å vite hvor hurtig ozonlaget brytes ned, men hastigheten av enkeltreaksjonene som bidrar til dette kan vanskelig måles. Der kan gode teoretiske modeller bidra med mer nøyaktige resultater, fortsetter professoren. Også innen medisinsk forskning kan slike teoretiske beregningsmodeller være til stor nytte. Hvis man har et sett molekyler med mulig medisinsk virkning, så kan vi forsøke å beregne teoretisk hvilke som har effekt. Det betyr at kjemikere eller farmasøyter slipper å lage alle molekylene selv og så teste de eksperimentelt. Dermed kan vi kanskje sette fart i prosessen med å utvikle nye medisiner, uttaler Ruud. Et tredje anvendelsesområde for sentrets forskning kan være utviklinga av nye materialer og katalysatorer. Kraftige saker: Itanium2-clusteret Snowstorm ble er nå oppgradert til 2,2 Teraflop, og er et viktig redskap for kjemiforskerne. Tungregning Alle disse teoretiske beregningene skjer ved hjelp av kraftige datamaskiner, såkalte tungregnemaskiner. Ruud understreker derfor at uten UiT sin satsing på nødvendige maskiner, hadde ikke prosjektet vært gjennomførbart. Han poengterer imidlertid at selv om de kan komme fram til nøyaktige beregninger, må de fortsatt testes eksperimentelt. Ruud håper derfor at det nye sentret kan gi en tettere kobling mellom teori og modeller på den ene siden og eksperimentell kjemi på den andre. Det vil styrke begge områder, sier han. De som forsker på anvendt kjemi kan fortelle oss hvilke problemer som må løses, og vi kan forhåpentligvis bidra til å finne ei slik løsning, fortsetter Ruud. Sentret samarbeider derfor tett med Universitetet i Oslo, som nesten er som en likeverdig partner å regne, men også med både fysikk- og matematikkmiljøet ved UiT. Styrke rekrutteringa Ruuds institutt har nærmest vært kjemisk renset for studenter. Nå håper han den nye satsinga også kan bedre studenttilfanget. Jeg håper det slår positivt ut. Hvis studentene ser at det gjøres god forskning i Tromsø, trenger de ikke å dra til Trondheim eller Oslo. Ruud, sin unge alder til tross, står oppført med 153 publikasjoner og har allerede rukket å bli sitert over 2.500 ganger. Han ble professor allerede i 2002 og han er utpekt til yngre fremragende forsker av både forskningsrådet og UiT. Han er inne i to store prosjekter i regi av Norges forskningsråd og ett EU-prosjekt. Hvordan har han klart det? Jeg er godt trent fra min veileder og så må jeg vel anta at det ligger et visst talent i bunn, både når det gjelder administrering og det å forske, sier han beskjedent. Han synes også jobben som faglig leder er utfordrende. Det å kunne påvirke hvordan forskning utvikles synes jeg er ganske interessant, sier han Nå går han av som instituttleder, men får samtidig enda større ansvar som faglig leder for det nye sentret. Nå kan jeg fokusere i enda sterkere grad og dessuten bygge fra grunnen av. Det blir en spennende jobb, avslutter han. Se også:© Universitetet i TromsøSe webartikkelen på http://ret.nu/9qySxO9n Fakkeltog mot økt forbruk NRK Sørlandet, 20.12.2006 21:18 Publisert på nett. I håp om få folk til å stoppe opp litt, var det fakkeltog mot økt forbruk og for å bevare miljøet. Av og I Kristiansand var det i kveld fakkeltog for et bedre miljø. Initiativtaker Ingunn Trosby klarte å mobilisere etI håp om få folk til å stoppe opp litt, var det fakkeltog mot økt forbruk og for å bevare miljøet. Av og I Kristiansand var det i kveld fakkeltog for et bedre miljø. Initiativtaker Ingunn Trosby klarte å mobilisere et hundretalls mennesker, som ville være med på fakkeltog gjennom byens handlegater med budskapet: Stans klimaendringene! Ellers var det andre klare budskap på bannerne i fakkeltoget: `Billigere buss og tog - dyrere bensin` og `Ja til dyrere flyreiser` var noen av meldingene. Initiativtaker Ingunn Trosby Foto: Jan Jørg Tomstad/NRK Tok selv initiativet - Jeg ønsker å få folk til å tenke seg om, sier Trosby. Hun sympatiserer med blant annet Naturvernforbundet og Fremtiden i våre hender, men uten å være medlem. Derfor var kveldens fakkeltog et initiativ hun alene stod bak. Skriver brev til Bjørnøy - Det er på høy tid å gjøre noe, sier Trosby. Hun fikk støtte fra ordfører Jan Oddvar Skisland som holdt appell før fakkeltoget startet. Han uttrykte stor glede over at noen i Kristiansand var opptatt av temaet. Etter demonstrasjonen sender vi brev til miljøvernminister Helen Bjørnøy der vi sier at noe må gjøres med klimaproblemene, fortalte en svært engasjert Ingunn Trosby, mens fakkeltoget gikk sin gang blant handlende kristiansandere.© NRK SørlandetSe webartikkelen på http://ret.nu/m5K2OnB0 Klimaet i Arktis og Antarktis henger sammen Miljøjournalen, 20.12.2006 18:27 Publisert på nett. Klimaendringer i Arktis og Antarktis henger sammen. Det viser en fersk studie som blant annet forskere fra Norsk Polarinstitutt står bak. - Tidligere har forskere funnet ut at det under siste istid var ulike klimatiskeKlimaendringer i Arktis og Antarktis henger sammen. Det viser en fersk studie som blant annet forskere fra Norsk Polarinstitutt står bak. - Tidligere har forskere funnet ut at det under siste istid var ulike klimatiske variasjoner på den nordlige og sørlige halvkule. De siste resultatene fra iskjerneboringer i Antarktis viser nå at disse variasjonene ikke var uavhengige av hverandre, står det i en pressemelding fra Norsk Polarinstitutt. Direkte kobling Studien viser at selv kortere og mindre temperatursvingninger i sør var koblet direkte til de raske variasjonene i nord via endringer i Atlanterhavsstrømmen. Når det var kaldt i Antarktis, ble det varmere i Arktis - og omvendt. - Forskerne har hatt mistanke om at klimavariasjoner i nord og sør under den siste istiden har hatt en sammenheng, men aldri tidligere har det vært slått fast at klimasvingningene henger så konkret sammen, melder Norsk Polarinstitutt. 3200 meter lang iskjerne Det er det europeiske samarbeidsprosjektet EPICA (European Project for Ice Coring in Antarctica) som står bak forskningen. EPICA har tidligere hentet ut en 3200 meter lang iskjerne fra Dome C i Antarktis, men de siste resultatene er hentet fra is fra Dronning Maud Land. Norsk Polarinstitutt har vært involvert i EPICA i ti år og arbeider i dette prosjektet sammen med forskere fra Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland, Sveits, Storbritannia og Italia. Tips en venn om saken Din e-postadresse: Mottakers e-postadresse:© Natur & miljøSe webartikkelen på http://ret.nu/D5MpNkYf Satsing i nord Vesterålen Online, 20.12.2006 17:00 Publisert på nett. I begynnelsen av desember la regjeringen fram Regjeringens nordområdestrategi. Den er en konkret oppfølging av Soria Moria-erklæringen. Det er en nasjonal strategi med internasjonale ambisjoner, som dekker bådeI begynnelsen av desember la regjeringen fram Regjeringens nordområdestrategi. Den er en konkret oppfølging av Soria Moria-erklæringen. Det er en nasjonal strategi med internasjonale ambisjoner, som dekker både utenrikspolitiske og innenrikspolitiske tema. Av: Hill-Marta Solberg, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet - Den: 20.12.2006 kl 16:08 Regjeringen vil ta nordområdene mer i bruk. Vi vil skape flere arbeidsplasser, bedre miljøet, sikre norsk suverenitet i nord og bygge videre på naboskapet til de andre landene i nord, ikke minst Russland. Nordområdesatsingen er ikke bare et prosjekt for Nord-Norge. Det er et prosjekt for hele Norge og det nordlige Europa, med betydning for hele kontinentet. Ikke minst med tanke på energiforsyning og leveranser av fisk og sjømat. Selvsagt har regjeringens positive fokus på nordområdene skapt en stor entusiasme i vår nordlige landsdel. Dette skal vi bygge videre på. La meg nevne noen av hovedpunktene i regjeringens nordområdestrategi. Regjeringen vil: utøve vår myndighet i nord på en troverdig, konsekvent og forutsigbar måte. plassere Norge i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. sørge for at Norge er den fremste forvalter av miljøet og naturressursene i nordområdene. legge til rette for en videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet. bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringer, deres historie og kultur. Fellesnevneren i nordområdestrategien er kunnskapsutvikling i bred forstand. Kunnskap er selve navet i nordområdepolitikken, med forgreininger til verdiskaping, ressursutnyttelse og miljøforvaltning. Strategien legger stor vekt på å styrke kunnskapen om nordområdene. Flere av prosjektene som lanseres i nordområdestrategien vil inngå i kunnskapssatsingen kalt Barents 2020. Forholdet til Russland står sentralt i vår nordområdepolitikk. Politikken overfor Russland skal være pragmatisk og samarbeidsorientert. Samtidig viker selvfølgelig ikke norske myndigheter unna å ta opp temaer som menneskerettigheter, ytringsfrihet og pressefrihet med russiske myndigheter. Det legges opp til å styrke samarbeidet med Russland om ressurs- og miljøforvaltning i Barentshavet og om energispørsmål. Samarbeidet med Russland og andre land om bekjempelse av det ulovlige fisket i Barentshavet skal også styrkes. Den største globale utfordringen i vår tid er de klimaendringene vi ser komme. Framtidige klimaendringer vil påvirke nordområdene og Arktis sterkt. I vår nordområdesatsing må vi også fokusere på klimautfordringene og hvordan vi best møter disse. Det er viktig at vi under det norske formannskapet i Arktisk råd (2006-07) har klimaspørsmål og klimaendringer meget høyt på dagsorden.© Vesterålen OnlineSe webartikkelen på http://ret.nu/i5YD1EW IEA samarbeider med Bellona om CO 2 -håndtering Bellona, 20.12.2006 16:23 Publisert på nett. Relaterte nyheter Vedlegg Scenarier for globale CO2-utslipp(0.19MB) Bellona Notat: A Model for the CO2 Capture Potential(0.71MB) Eksterne lenker International Energy Agency Det Internasjonale Energibyrået (IEA) jobberRelaterte nyheter Vedlegg Scenarier for globale CO2-utslipp(0.19MB) Bellona Notat: A Model for the CO2 Capture Potential(0.71MB) Eksterne lenker International Energy Agency Det Internasjonale Energibyrået (IEA) jobber for å redusere globale CO 2 -utslipp, og har fattet interesse for Bellonas arbeid med CO 2 -håndtering. I forrige uke var Bellona og holdt foredrag for IEA i Paris. 20/12-2006 Det Internasjonale Energibyrået (IEA) jobber med å identifisere tiltak som kan bidra til kraftige reduksjoner i globale CO 2 -utslipp. Et aktuelt tiltak er CO 2 -håndtering, og IEA har derfor opprettet en arbeidsgruppe som skal vurdere strategier for hvordan CO 2 -håndtering kan etableres over hele verden. Bellona var invitert til forrige møte i denne arbeidsgruppen i Paris 14.-15. desember, og på dette møtet presenterte rådgiver Aage Stangeland Bellonas strategier. CO2-nøytralt Stangeland presenterte en finansiell modell som kan gjøre en CO 2 -verdikjede lønnsom. Denne modellen er for øvrig beskrevet i. Strategier for å oppnå økt aksept blant befolkningen for å etablere CO 2 -håndtering ble også diskutert. Stangeland fokuserte også på hvilke muligheter CO 2 -håndtering kan medføre. To eksempler på dette er bioenergi og hydrogenproduksjon. Bioenergi er CO 2 -nøytralt, dvs. at bruk av biodrivstoff ikke medfører netto økning i CO 2 -utslipp. Ved å kombinere bioenergi med CO 2 -håndtering kan man derfor faktisk redusere CO 2 -innholdet i atmosfæren. Ved å satse på en overgang til hydrogen som drivstoff kan man unngå CO 2 -utslipp fra transportnæringen. Dersom hydrogenproduksjon kombineres med CO 2 -håndtering vil dette bli et meget viktig klimatiltak. Ønsker samarbeid IEA mener en suksessfull etablering av CO 2 -håndtering forutsetter allmenn aksept for fangst og lagring av CO 2 blant folk flest. Dette forutsetter formidling av saklig informasjon til allmennheten, og et problem er da at forskningsresultater og annen relevant informasjon kun foreligger som vitenskaplige rapporter rettet mot forskningsmiljøer. Det er svært viktig at relevant informasjon når ut til et bredt publikum, og IEA ønsker å samarbeide med Bellona på dette området. Dette er i tråd med Bellonas strategi, og vi har i langt tid jobbet med å formidle saklig informasjon om CO 2 -håndtering. Ambisiøst IEA har i 2006 publisert nye scenarier for utviklingen i globale klimagassutslipp, der de forutsetter mer omfattende og globale virkemidler mot utslipp enn de som er på plass i dag. Analysene viser at innføring av en global CO2-pris på 25 dollar i 2030 vil stabilisere utslippene på noe under dagens nivå i 2050. Gitt den trege utviklingen i det internasjonale klimaforhandlingene kan dette virke ambisiøst, men resultatet vil være katastrofale klimaendringer. Budskapet fra IEAs scenariearbeid er egentlig enkelt. De land som tar klimaendringer alvorlig, kan ikke vente på framdrift i globale avtaler. Omfattende utslippsreduksjoner og grunnleggende endringer i energiforsyning må iverksettes nå, parallelt med økt press på de land som ikke deltar i klimaarbeidet. Må satse på tre strategier Bellona har tidligere gjennomført en som viser at CO 2 -håndtering alene kan bidra til å redusere globale CO 2 -utslipp med 37 prosent. I en ny studie har Bellona analysert IEAs scenarier, og Bellona konkluderer med at det er fullt mulig å redusere globale CO 2 -utslipp med 50-80 prosent slik som FNs klimapanel anbefaler. Dette forutsetter en kombinert satsing på 1) energieffektivisering, 2) fornybar energi og 3) CO 2 -håndtering. Denne studien kan lastes ned fra boksen til høyre. Bellona presenterte denne studien på IEAs møte, til stor interesse for møtedeltagerne. IEA var svært interessert i flere av Bellonas synspunkter og ønsker et videre samarbeid. Bellona er positive til å holde videre kontakt med IEA og mener et slikt samarbeid kan bidra til etablering av CO 2 -håndtering på et internasjonalt nivå. For å lese en mer detaljert gjennomgang av IEAs scarnioer for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene, les dr. scient Aage Stangelands paper, som ligger som en pdf-fil i boksen oppe til høyre.© BellonaSe webartikkelen på http://ret.nu/Ixg72AmA Uværssamfunn på programmet Byggeindustrien, 20.12.2006 11:30 Publisert på nett. Norsk Polarinstitutt og Husbanken regionkontor Hammerfest arrangerer 9 og 10 mai 2006 en konferanse i Tromsø om lokale klimatilpasninger i arealplanlegging og byggevirksomhet. Arktis opplever nå noen av de raskeste ogNorsk Polarinstitutt og Husbanken regionkontor Hammerfest arrangerer 9 og 10 mai 2006 en konferanse i Tromsø om lokale klimatilpasninger i arealplanlegging og byggevirksomhet. Arktis opplever nå noen av de raskeste og mest alvorlige klimaendringer på jorden. Klimaendringer vil i fremtiden ha innvirkning på boliger, det bygde miljø, infrastruktur og kommunikasjoner. Konferansen vil sette fokus på overføring av forsking til konkret handling. Målet med konferansen er å sette fokus på helhetlig planlegging og politiske prosesser i forhold til klimaendringer. Målgruppen er byggenæringa, forskings- og undervisningsmiljø, politikere og planleggere i offentlig sektor, samt andre interesserte.© ByggeindustrienSe webartikkelen på http://ret.nu/8E8ExVXy Urfolk på FNs klimakonferanse i Nairobi: Urfolks rettigheter må inn i klimakonvensjonen. Regnskogfondet, 20.12.2006 11:03 Publisert på nett. FN's klimakonferanse i Nairobi. Foto: UNFCCC - Vi er de første menneskene. Vi kjenner land, fjell, trær og elver og vi vet hvordan man tar vare på dem. Vi kan hjelpe med å minske de økende problemene med oversvømmelserFN's klimakonferanse i Nairobi. Foto: UNFCCC - Vi er de første menneskene. Vi kjenner land, fjell, trær og elver og vi vet hvordan man tar vare på dem. Vi kan hjelpe med å minske de økende problemene med oversvømmelser og tørke, sier Lucy Mulenkei fra Kenya. Gjennom Internasjonalt urfolksforum om klimaendringer, forlangte urfolkene at spørsmål om konsekvenser for urfolk av klimaendringene blir tatt opp spesielt under FN's klimakonferanse (UNFCCC) i Nairobi. De understreker at klimaendringene har store negative konsekvenser på de ømfintlige økosystemene de lever i. Forlanger deltakelse i klimaprogrammer Urfolksrepresentantene anklager arrangørene i Nairobi for å marginalisere urfolk fordi de `ikke snakker i vitenskapelige termer`. De krever også å bli akkreditert som urfolk, og ikke som `ikke-statlige organisasjoner` (NGOer). - Vi forlanger full og reell deltakelse fra urfolk i planlegging, beslutning og gjennomføring av klimaprogrammer, heter det i en uttalelse fra urfolksrepresentantene. Gruppen inkluderer bl.a. Lucy Mulenkei (Kenya), Anna Pinto (India), Joycelne Therese (Guyana), Marcial Arias (Panama), Sandy Gantide (New Zealand), Margaret Lomonyang (Uganda) og Hussein Abdullahi (Kenya). Urfolkene forlanger å få komme med sine innspill når nasjonale rapporter skal utformes, og ta del i klimarelatert teknologioverføring - for eksempel utvidet bruk av lokalsamfunnsbasert kartlegging (`community mapping`). - Alle utviklingsprosjekter i urfolksterritorier må respektere våre grunnleggende rettigheter til vårt land, territorier, vann og selvbestemmelse, i tillegg til å sikre våre kollektive rettigheter, uttaler de videre. Ny rapport om avskoging og klimagasser i Indonesia Skog, ikke minst tropisk skog der mange urfolksgrupper lever, er blitt et hett tema i klimasammenheng. Ifølge FNs klimapanel står avskoging for nesten 20 prosent av utslippene av klimagasser. I en rapport framlagt under klimakonferansen i Nairobi hevder organisasjonen Wetlands International at tallene er langt høyere enn før antatt. Organisasjonen har i rapporten `Peatland degradation fuels climate change` vurdert klimagassutslipp fra drenering og brenning av lavlandsregnskog og mener at om disse tallene regnes med står Indonesia for verdens 3. største utslipp av klimagasser. Rapporten tar for seg ødeleggelsen av lavlandsregnskogen i Indonesia, og de enorme miljøkonsekvenser dette får både for lokalbefolkningen, og regionalt og internasjonalt. Under normale forhold er torv og sumpskog fuktige og kan ikke brenne. Når områdene dreneres for hogst eller plantasjebruk, tørker torven og omfattende branner som akselererer klimagassutslippene. I Indonesia dekker disse brannene millioner av hektar og kan pågå i uke- og månedsvis. Kilder: Nation Media Wetlands.org Relaterte saker: Plantasjeeiere bak branner i Indonesia Vennligst ta med Regnskogfondet for mer informasjon: Tlf 23 10 95 00 Denne siden ble sist oppdatert 15 Nov 2006© RegnskogfondetSe webartikkelen på http://ret.nu/wogQt5lM Blandede inntrykk fra klimaforhandlingene CICERO, 20.12.2006 10:25 Publisert på nett. Det var ikke ventet store gjennombrudd under årets klimakonferanse i Nairobi. Likevel var mange skuffet over at partene ikke kom videre med å legge en tidsplan for en ny klimaavtale som skal etterfølge Kyoto-protokollen.Det var ikke ventet store gjennombrudd under årets klimakonferanse i Nairobi. Likevel var mange skuffet over at partene ikke kom videre med å legge en tidsplan for en ny klimaavtale som skal etterfølge Kyoto-protokollen. Av og - Vår primære forventning var en arbeidsplan for videre forpliktelser etter 2012 under Kyoto-protokollen, og dette fikk vi til, sier Norges forhandlingsleder Harald Dovland. Det 12. partsmøtet i FNs klimakonvensjon (COP 12) og det andre partsmøtet under Kyoto-protokollen (COP/MOP 2) ble avsluttet 17. november. FNs generalsekretær Kofi Annan innledet 15. november de såkalte høynivåsamtalene under klimakonferansen. Felles for ministrenes påfølgende taler var at de så på klimaendringer som en svært viktig problem som alle må samarbeide om å løse. Evaluering av Kyoto-protokollen Kontrasten i Nairobi var stor fra festtalene i plenumsalen til samtalene i møterommene. Siste dag av klimamøtet var samtalene konsentrert om å finne kompromisser på de viktigste forhandlingspunktene for å i det hele tatt komme i mål. Dette gjaldt særlig evaluering av Kyoto-protokollen - under protokollens artikkel 9. Både Norge og EU er blant de som har sett på denne evalueringen som en mulighet til å ta opp videre forpliktelser fordi Kyoto-protokollen ikke er tilstrekkelig for å hindre farlige klimaendringer. - Denne evalueringen var en av de sterkeste nedturene i Nairobi - da vi ble vitne til den enorme gleden folk finner i å tolke betydningen av teksten i Kyoto-protokollen uten å ta hensyn til at våre kunnskaper om klimaendringer er mye bedre i dag enn for ti år siden da protokollen ble skrevet, sier avdelingsdirektør Harald Dovland i Miljøverndepartementet som er Norges forhandlingsleder under FNs klimamøter. Mange utviklingsland frykter at de kan bli `lurt` inn i forpliktende utslippsbegrensninger. De ønsket å stenge for denne muligheten i artikkel 9 ved å bare ta en rask vurdering av Kyoto-protokollen under årets partsmøte. Flere av delegatene tolket protokollen slik at evalueringen skulle gjennomføres på det andre partsmøtet under Kyoto-protokollen. Evalueringen ble dermed gjennomført ved at delegater i en liten sal kunne si hva de ville. - Den andre evalueringen av Kyoto-protokollen skal skje på partsmøtet i 2008, og det ble besluttet at mål og innhold for denne evalueringen skal vurderes på det tredje partsmøtet i 2007, sier Dovland. Etter Kyoto - Mest skuffende er det at det er umulig å få store land med på diskusjonen om framtiden, sier Norges forhandlingsleder. Tidsplanen for en videreføring av Kyoto-protokollen ble også i år utsatt. Her har partene bare bekreftet at det ikke skal være noe gap mellom Kyoto-protokollens virkeperiode som slutter i 2012 og neste klimaavtale. - Vi fikk ingen tidsfrist for dette arbeidet, men målet om ikke å få et gap mellom Kyoto-protokollens første virkeperiode og en videreføring, står fast. Vi bør være ferdig med dette i 2009 for å unngå et gap mellom Kyoto-protokollens første og andre periode, sier Harald Dovland. Tilpasningsprogram Et arbeidsprogram for tilpasning var blant de temaene som ble ferdigdiskutert i Nairobi - etter å ha blitt besluttet opprettet i Buenos Aires i 2004. - Vi er i mål med Nairobi Work Program on Impacts, Vulnerability and Adaptation. Dette skal være til hjelp for alle land, sier Harald Dovland. Under arbeidsprogrammet ligger ulike aktiviteter som workshops og ekspertmøter som for eksempel skal gjøre det lettere for partene å vurdere sårbarhet og gi et grunnlag for beslutninger om tilpasning. Tilpasningsfondet Også beslutninger tatt i Nairobi om tilpasningsfondet blir framhevet som viktige etter årets klimamøte. Tilpasningsfondet er finansiert gjennom en prosentandel av prosjektene innenfor den grønne utviklingsmekanismen (CDM-prosjekter). Delegatene i Nairobi ble enige om prinsipper som skal styre fondet. Fondet skal hjelpe utviklingsland som er sårbare, og det er ventet at fondet skal være på beina innen utgangen av 2007. Beslutningsprosesser i fondet skal baseres på at hvert land har én stemme. Administrasjonen av fondet vil diskuteres på klimamøtene i mai 2007 - Norge mener GEF (The Global Environment Facility) er en velegnet institusjon for å administrere tilpasningsfondet, sier Harald Dovland. Den grønne utviklingsmekanismen Nairobi-møtet konstaterte at bruken av den grønne utviklingsmekanismen har økt betydelig det siste året, men at det er for få CDM-prosjekter i Afrika. I alt er 450 CDM-prosjekter satt i gang, og 1200 aktuelle prosjekter er under utvikling. - CDM må kunne karakteriseres som en suksess. Norge er opptatt av hvorvidt CO 2 -fangst og -lagring også kan bli en del av CDM-prosjektene. Vi har problemer med å forstå at dette skulle være en prinsipielt vanskelig sak, sier Dovland. - Det ble besluttet en toårig prosess med sikte på endelig beslutning på partsmøtet i 2008. Det betyr at saken ikke er endelig på plass, men den er heller ikke stoppet. Frivillige forpliktelser Under møtene i Nairobi var det vanskelig å få til samtaler om det russiske forslaget om prosedyrer for hvordan land kan påta seg frivillige forpliktelser. Russland har jobbet med dette forslaget siden partsmøtet i Montreal i fjor, men forsøk på å få inn forslaget på agendaen i Nairobi var ikke vellykkede. Utviklingslandene sier nei til forslaget, og en workshop i Bonn i 2007 skal klargjøre hva russerne egentlig er ute etter. - Frivillige forpliktelser har en forhistorie fra Kyoto, der flere hadde ønske om å få inn en artikkel i Kyoto-protokollen om slike frivillige forpliktelser, sier Harald Dovland. - Det var et av de mest intense øyeblikkene i klimaforhandlingene da forslaget om en slik artikkel falt i Kyoto. Det er derfor mange sterke følelser til denne saken, som en i utgangspunktet skulle tro var ganske enkel. Finnes det alternativer? De femten største utslippslandene står for 80 prosent av de globale utslippene. - Dersom disse kunne bli enige om framtidige reduksjoner, vil FNs klimakonvensjon være overflødig med tanke på å redde klimaet. Men en slik sammenslutning er svært lite sannsynlig i dag, sier Harald Dovland. - Vi ser ikke tegn på vilje til forpliktende samarbeid mellom disse landene. Den norske forhandlingslederen understreker at det er en kjerne av land som det er viktig å få med i det forpliktende klimaarbeidet. - USA, Kina, India, Brasil og Mexico er land vi i dag savner fullstendig i diskusjonene om utslippsforpliktelser. Og disse må være med i et forpliktende samarbeid, ikke bare ulike partnerskap slik USA har snakket mye om.© CICEROSe webartikkelen på http://ret.nu/mQAe8A0d FN løser ikke klimaproblemet CICERO, 20.12.2006 10:25 Publisert på nett. FNs klimakonvensjon er med på å forme debatten rundt klimaendringer, sette fokus på klimaproblemet og på å bidra til nasjonale tiltak. Men konvensjonen er ikke nok i seg selv til å inspirere landene til å løse selveFNs klimakonvensjon er med på å forme debatten rundt klimaendringer, sette fokus på klimaproblemet og på å bidra til nasjonale tiltak. Men konvensjonen er ikke nok i seg selv til å inspirere landene til å løse selve klimaproblemet. Av Mye arbeid legges ned på internasjonalt nivå i forbindelse med forhandlingene om Klimakonvensjonen og Kyoto-proto-kollen, men det er uvisst hvordan dette engasjementet manifesterer seg i de ulike landene. Delegater og observatører mener at endringer har funnet sted på nasjonalt nivå, og at Klimakonvensjonen har ført til at klimaproblemet står på den politiske dagsordenen i deres respektive land. Men de mener også at mange av endringene blir gjort enten som del av annen politikk, eller for å oppfylle forpliktelsene i Klima-konvensjonen - uten at dette får noen større ringvirkninger innad i landet. Effekt av konvensjonen på nasjonale tiltak I en spørreundersøkelse (se ramme) spurte forskere ved Tyndall Centre for Climate Change Research om hvilken prioritet klimaproblemet har i de respektive landene. Representanter fra de såkalte Anneks II landene - land som har forpliktelser om utslippskutt innenfor Kyoto-protokollen - svarte ikke uventet at klimaendringer har høy prioritet i deres land, men også land som ikke har forpliktelser under Kyoto-protokollen, setter klimaendring på agendaen. Dette gjelder spesielt land som har høy risiko for å bli rammet av klima- og værhendelser. Andre grunner til fokus på klimaendring er økonomiske muligheter eller høy bevissthet om miljø og klimaendringer blant befolkningen. Lav prioritet er gjerne begrunnet med at andre problemer - som for eksempel fattigdomsproblemer - blir sett på som mer pressende. Deltakerne i spørreundersøkelsen ble spurt om hvilken påvirkning de mente Klimakonvensjonen har på regjeringens politikk og hvilke tiltak som er blitt tatt i bruk. Mange svarte at prosessen med å rapportere sin nasjonale klimapolitikk og utslipp til Klimakonvensjonen hadde vært med på å øke kunnskapsnivået innen statene og hjulpet til med å sette fokus på håndtering av klimautfordringene. Fire typer virkemidler ble nevnt som eksempler på politiske tiltak som er kommet i gang: strategier, økonomiske virkemidler, regulering og frivillige avtaler. Av virkemidlene var det økonomiske insentiver, som for eksempel avgift på utslipp, som ble brukt oftest. Respondentene sa de vanskelig kunne trekke direkte sammenheng mellom Klimakonvensjonen og disse tiltakene. Andre faktorer som har bidratt til at tiltak har blitt satt i verk, er press fra befolkningen samt sosiale og økonomiske hensyn. For eksempel er hensynet til luftkvalitet i storbyer en pådriver for å oppmuntre bruk av gass som brensel i stedet for kull, noe som samtidig reduserer utslipp av klimagasser. Utløsende drivere og effekter Mange faktorer påvirker politikk på nasjonalt nivå og bare noen blir trukket frem her. På spørsmål om hvordan Klimakonvensjonen, samt andre faktorer, har vært drivere for å utforme politiske tiltak, svarte flere at deres respektive land føler et moralsk ansvar for å oppfylle de internasjonale avtalene de har sluttet seg til, i tillegg til et internasjonalt press på å føye seg etter forpliktelsene. Mange land ser fordeler for den nasjonale økonomien ved å bruke mekanismene under Kyoto-protokollen, som for eksempel såkalt felles gjennomføring (JI). Utvikling av ny teknologi, for eksempel utnytting av fornybare energikilder, kan ha økonomiske gevinster for næringslivet og de kan bidra til å innfri forpliktelsene. I tillegg til politiske og økonomiske hensyn oppga respondenter at en viktig pådriver er observerte endringer i klimaet og å det oppleve ekstremværhendelser. For respondenter fra land tilsluttet Alliance of Small Island States (AOSIS) var dette en spesielt relevant problemstilling. I disse landene skaper orkaner og stigende havnivå store problemer, og er pådriver for politisk handling. Flertallet av de som ble intervjuet svarte at konvensjonen har ført til endringer i landet deres gjennom: rapportering av nasjonal politikk og utslipp av klimagassutslipp, utvikling av organisasjonsstruktur som kan stå for gjennomføring av forpliktelsene årlige konvensjonskonferanser og IPCC rapporter øker profileringen av temaet plikt til å innordne seg forpliktelsene i Klimakonvensjonen Klimakonvensjonen leder både direkte og indirekte til endringer på nasjonalt nivå. Forpliktelser gjennom konvensjonen har ført til nye regler, nye organisasjoner og til at nasjonal handling finner sted. Indirekte bidrar Klimakonvensjonen til å forme debatten rundt klimaendringer og til å opprettholde den høye profilen til temaet. Konvensjonen er altså med på å sette i gang prosesser rundt klimaendringer, men det finnes ingen indikasjon på at konvensjonen fører til en løsning på klimaproblemet. Les mer: Tompkins, E., & Amundsen, H. (2006). Perceptions of the effectiveness of the United Nations Framework Convention on Climate Change in prompting behavioural change : Tyndall Centre for Climate Change Research, Working Paper 92.© CICEROSe webartikkelen på http://ret.nu/5crKukyO Sikkerhet i nordområdene Forskning.no, 20.12.2006 09:37 Publisert på nett. Menneskelig sikkerhet i Nord-Norge er knyttet til miljø og energi. Økt olje- og gassvirksomhet i nordområdene kan få stor betydning for folks sikkerhet. Det kan klimaendringer også. Frykten for terror, forfølgelse,Menneskelig sikkerhet i Nord-Norge er knyttet til miljø og energi. Økt olje- og gassvirksomhet i nordområdene kan få stor betydning for folks sikkerhet. Det kan klimaendringer også. Frykten for terror, forfølgelse, sult, vold, miljøødeleggelse, naturkatastrofer og identitetskrise er viktige elementer i begrepet menneskelig sikkerhet. Mens tradisjonelle sikkerhetsbegreper fokuserer på diplomatisk usikkerhet mellom statene, er menneskelig sikkerhet forankret i individuelle opplevelser. Menneskelig sikkerhet i Nord-Norge er knyttet opp til energisikkerhet, miljøsikkerhet og ressursforvaltning. - Forskning på menneskelig sikkerhet i nordområdene kan vise oss hva som utgjør premissene for menneskelig usikkerhet i en fredssone. I tillegg kan den vise oss hvor vi kan finne og skape sikkerhet, sier førsteamanuensis i statsvitenskap Gunhild Hoogensen. Hoogensen leder forskningsprosjektet The impact of oil and gas activity on peoples in the Arctic, som er en del av den norske satsningen i Det internasjonale polaråret. Krig er ikke det eneste som skaper usikkerhet. - Ofte kan staten være en del av usikkerhetsmomentet. Myndighetene kan for eksempel si ja til olje- og gassutvinning uten å ta menneskelige hensyn, påpeker hun. Én arktisk identitet? Hoogensen forteller at det finnes forskjellige måter vi skaper sikkerhet rundt oss på, til tross for statens innfall. Når det blir tydelig at staten ikke kan skape sikkerhet for alle kan individene selv skape egne sikkerhetssoner. Nordområdene er i særstilling da det her ikke er snakk om én stat mot en annen. Det er snakk om et område med 8 nasjoner, som alle har regjeringene sine sør for de arktiske områdene. - Ikke hele Norge er en del av det arktiske samfunnet. Hva skiller så det arktiske samfunnet fra det nasjonale samfunnet? - Mange i Nord-Norge har en identitet som er knyttet til Nord-Norge, og det finnes fortsatt en oss mot dem -holdning i forhold til andre nordmenn. Identitet knyttes til hva de definerer oss som, like mye som til hvordan vi definerer oss selv på, forteller Hoogensen. Klimaendringer og identitet Også klimaendringer kan ha betydning for våre forestillinger om egenidentitet. - Identitet er veldig knyttet til lokalitet. Vi er vant til vær, ski, bær, rein, fisk. Hvis klimaendringene fører til at dette endres må hele vår identitet endres. Et resultat av dette kan være økt usikkerhet. Klimaendringer kan ha stor betydning for våre forstillinger om egenidentitet. Et eksempel er ifølge Hoogensen inuittene i Canada. Etter at det ble påvist miljøgifter i deres tradisjonelle mat måtte inuittene forandre hele sitt kosthold. Fordi disse miljøgiftene kunne føre til kreft, neurologiske skader og være dødelige for barn frarådet regjeringa inuittene å spise blant annet selspekk. - Nå måtte inuittene forholde seg til markedsøkonomien, mens de før kunne fange maten sin selv. Det de lærte av dette var at de ikke var en dominerende gruppe. Særlig menn ble påvirket av dette, og selvmordsraten blant menn ble veldig høy. Mange har nå gått tilbake til de gamle matvanene sine. - Det er viktig å spørre menneskene som bor i nordområdene om hvordan de opplever sin egen sikkerhet. Det er ikke alltid slik at den akademiske og politiske tolkningen av sikkerhet og usikkerhet samsvarer med opplevelsen av sikkerhet hos folk flest, forteller Hoogensen. Talerør for naturvitere Førsteammanuensis Gunhild Hoogensen. (Foto: Maja Sojtaric) Polarårprosjektet som Hoogensen leder er en samfunnsvitenskapelig tilnærming til klimaforskning og olje- og gassvirksomhet. Forskere som driver på med naturvitenskap føler ofte at de har problemer med å videreformidle sine resultater til forvaltere og allmennhet, mener hun. - Med en gang en økonom i Storbritannia roper opp om hvilke konsekvenser global oppvarming vil få for vår økonomi innser regjeringene at dette er et problem. Samtidig har naturvitere et problem med å slippe til. Også hvem våre regjeringer er villige til å høre på er et spørsmål om menneskelig sikkerhet. - Vi som driver på med statsvitenskap har fordelen av å snakke politikernes språk. Forhåpentligvis kan vi gjennom dette prosjektet tolke det som skjer med miljøet i nordområdene til det språket som brukes i politiske kretser, sier Hoogensen. Hvem eier hva? Usikkerhet i nordområdene knyttes til eierskap av naturressursene som olje og gass. Polarårprosjektet skal fokusere på forskjellige påvirkninger som olje- og gassvirksomhet i Norge og Nordvest-Russland kan ha på folks sikkerhetsoppfatninger. - Vi har tilgang til olje og gass, som er en knapp ressurs av betydning for hele verden. Usikkerhetsmoment kan oppstå hvis man ikke avklarer hvilke land som har eierskap over disse ressursene. - De utfordringene vi har i nordområdene i forbindelse med miljø, klima og sikkerhet, er viktig for hele verdens sikkerhet. Som en av mine kolleger sier: Arktis er kanarifuglen i gruven, sier Hoogensen og sikter til en gammel gruvetradisjon hvor en kanarifugl ble tatt med ned i gruven. Hvis kanarifuglen døde av kullosforgiftning var det på tide for menneskene å komme seg ut. Det er likevel ikke bare negative opplevelser som fremheves gjennom forskning på menneskelig sikkerhet. Muligheter i Nord og positive anledninger til utvikling bør ifølge Hoogensen også forskes på. - For forskere er det også viktig å få fram det som gjør at folk har det trygt og godt, ikke bare det som truer dem, avslutter Hoogensen.© Forskning.noSe webartikkelen på http://ret.nu/28fwhY1n Julegave til energiforskning Petromagasinet, 20.12.2006 08:43 Publisert på nett. Nordisk Energiforsknings styre har besluttet å tilby totalt 100 millioner i finansiering til 16 nye nordiske energiforskningsprosjekter. Prosjektene er sammensatt av forskningsmiljøer fra hele Norden, samt Baltikum ogNordisk Energiforsknings styre har besluttet å tilby totalt 100 millioner i finansiering til 16 nye nordiske energiforskningsprosjekter. Prosjektene er sammensatt av forskningsmiljøer fra hele Norden, samt Baltikum og Nordvest Russland, og representerer en viktig del av Nordens bidrag til en europeisk strategi for bærekraftig, konkurransedyktig og sikker energiforsyning, skriver norden.org Tematisk dekker prosjektene områdene: Effekter av klimaendringer på energisystemet Integrasjon av energimarkedene Fornybare energiteknologier Energieffektivitet Hydrogensamfunnet Den totale prosjektporteføljen er verdt over 100 millioner kroner, hvor Nordisk Energiforskning står for 86,5 millioner. Planlagt oppstart for prosjektene er i løpet av januar 2007. Nordisk Energiforskning, som er opprettet av Nordisk Ministerråd, kommer til å ha en ny utlysning i 2008.© PetromagasinetSe webartikkelen på http://ret.nu/sM6A4guI Fredspris for bærekraftig utvikling Nationen, 20.12.2006 08:24 Publisert på nett. Bodil Eikeset, Oslo Natur- og dyrevernere har i mange år forgjeves pekt på at menneskene er i ferd med å ødelegge det biologiske mangfold som vi er avhengige av for å overleve. Tapet av biologisk mangfold skyldesBodil Eikeset, Oslo Natur- og dyrevernere har i mange år forgjeves pekt på at menneskene er i ferd med å ødelegge det biologiske mangfold som vi er avhengige av for å overleve. Tapet av biologisk mangfold skyldes hemningsløs utnyttelse av naturens ressurser i økonomisk vinnings hensikt på bekostning av det økologiske prinsipp om et nødvendig biologisk mangfold. Nå er det dokumentert fra Artsbanken at antall truede dyre- og plantearter i Norge nærmer seg 4000. Hovedårsaken til dette er tap av leveområder for ulike dyre- og plantearter, grunnet menneskelig inngripen som flatehogst og motvilje mot vern av leveområder i naturen. I havet har overfiske ført til at flere fiskearter er truet, og uhemmet privat forbruk har ført til utslipp av klimagasser som forårsaker klimaendringer. Den mangel på naturens ressurser som oppstår på grunn av menneskenes profittjag, er opphav til mange kriger. De krefter som kjemper for en bærekraftig utvikling der økologiske hensyn må gå foran vekst i økonomien, bør derfor hedres med en fredspris. Det er krefter som arbeider for en bærekraftig utvikling som er morgendagens håp. http://www.nationen.no/meninger/leserbrev/article2479719.ece© NationenSe webartikkelen på http://ret.nu/9YlA9O39 Ønsker bred miljøallianse Magazinet, 19.12.2006 14:54 Publisert på nett. Stadig flere kristne i USA krever at myndighetene skal ta klimapolitikken mer alvorlig. - Det er spennende, sier KrFs Line Henriette Holten Hjemdal som merker en bevisstgjøring også i kristne miljøer her hjemme.Stadig flere kristne i USA krever at myndighetene skal ta klimapolitikken mer alvorlig. - Det er spennende, sier KrFs Line Henriette Holten Hjemdal som merker en bevisstgjøring også i kristne miljøer her hjemme. - Diskusjon om at klimautfordringene er menneskeskapte må definitivt være over. All dokumentasjon tyder på at nettopp det skjer, sier KrFs miljøpolitiske talskvinne, Line Henriette Holten Hjemdal, med klar adresse til FrP som i Magazinet Riktignok utelukket ikke FrPs miljøtalsmann, Ketil Solvik-Olsen, at klimaendringene kunne være et resultat av CO2-utslipp, men FrP-eren sa også han trodde det var like mye andre ting som kunne påvirke klimaet. - Nå må vi brette opp skjorteermene ikke bare én gang, men både to og tre ganger for å gjøre noe for miljøet. De utfordringene vi stå overfor er enorme, sier Holten Hjemdal som nå oppfordrer FrP til å bli med på laget for å gjøre noe for miljøet. Skuldertrekk KrF har kommet på offensiven i miljøspørsmålet med Holten Hjemdal i miljøkomiteen på Stortinget. Kanskje man også kan si at hun har fått god hjelp av miljøvernminister Helen Bjørnøy som ikke har gjort jobben godt nok, en oppfatning som for øvrig deles av mange i Norge. En meningsmåling utført for ukebrevet Mandag Morgen, viser at bare to av hundre mener miljøvernminister Helen Bjørnøy gjør en god jobb. SVs knefall i spørsmålet om rensing av gasskraftverk først etter 2014 er trolig en viktig årsak til misnøyen. Mange miljøbevisste velgere har friskt i minne Kjell Magne Bondeviks avgang som statsminister på gasskraftverksaken i 2000. Det har utvilsomt gitt KrF større troverdighet i miljøsatsingen. Men for at partiet skal få full uttelling i miljøspørsmålet må også alle de kristne miljøene se nødvendigheten av satsingen. Det er ingen hemmelighet at mange trakk på skuldrene da Den norske kirke kastet seg inn i spørsmål om oljeboring og gasskraftverk på slutten av 90-tallet. Men miljøbevisstheten er i ferd med å ta seg opp i kristne miljøer, også internasjonalt. `Det er spennende å se at stadig flere kristne i USA krever at også USA skal ta klimapolitikken mer alvorlig. Jeg er glad for å se stadig flere grønne menigheter her i Norge. Og jeg er glad for at kirken har tatt tak i spørsmål om forvaltning av rikdom og naturressurser,` skriver Holten Hjemdal i en kronikk i dagens Magazinet. Forvalteransvar Den teologiutdannede stortingsrepresentanten gjør miljøet til en del av forvalteransvaret. `KrFs utgangspunkt er kristne grunnverdier som menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar,` skriver hun. - I kristne frikirkemiljøer har det vært mye flåsing med kirkens miljøengasjement, Holten Hjemdal? - Ja, men jeg vet at biskopene som er engasjert i miljøspørsmålet har et ekte engasjement. Biskopene Olav Skjevesland og Odd Bondevik har et grunnleggende engasjement for dette, sier Holten Hjemdal til Magazinet. En av de som engasjerte seg tidlig i spørsmålet er avtroppende kirkerådsleder Thor Bjarne Bore. - Det å ta vare på skaperverket er en oppgave som vi alle har, også vi kristne. Det ligger i skapelsesbretningen om at Gud skapte jorden vår og at vi har et ansvar i forhold til å bevare den. Jeg syntes det ligger i sakens natur at den verden han har gitt oss, den vil han at vi skal ta vare på, sier Bore som peker på en rekke områder som det nå må arbeides med. Han vil ikke hovere over at kristne miljøer også utenfor statskirken kommer etter. - Kunne det ikke være fristende å hilse dem velkommen etter? - Nei, her tror jeg mange av oss har mye å forbedre oss på. Det viktige er nå å se det overordnede i dette: Gud har skapt verden og han vil at vi skal ta vare på den. Jeg tror det er mange ulike lag og organisasjoner nå tar ansvar og jeg tror ikke noen behøver å stå frem og påstå at man er mer prektig en andre, sier han og oppfordrer alle til å gjøre litt. Det handler om at alle tar i et tak, sier Bore til Magazinet. Flere engasjerte Holten Hjemdal sier til Magazinet at hun merker at stadig flere kommer på banen. - Jeg opplever at miljøengasjementet kommer sterkere inn i de kristne miljøene. Så det er ikke bare blant taxisjåførene klima er et tema, smiler hun. - Det er ikke nok å bare legge om til mer miljøvennlig teknologi, men vi må også ha mer miljøvennlig drivstoff. Derfor har vi i KrF foreslått å bruke mer biogass som drivstoff. Transportsektoren er nok en av de største utfordringene i forhold til en bærekraftig utvikling av kloden vår. I dag går utfordringene her på fire områder, ifølge miljøpolitikeren: Man må gjøre noe med prisen på teknologien som gjør det mulig å kjøre på biobrensel. Man må friste folk over på denne typen teknologi, for eksempel med gratis bompenger og gratis parkering. Det må gjøres noe med tilgangen på drivstoff. Staten bør gå foran og i stor utstrekning kjøpe denne type kjøretøy. Ønsker bred allianse I Stortinget har FrP vært det partiet som har stått lengst unna å ville gjøre noe med miljøet. Men Holten Hjemdal vedgår at hun har sett en viss bevegelse i FrP i forhold til at vi står overfor menneskeskapte klimautfordringer. - Men beklageligvis synes jeg budsjettdebattene og innleggene vi nylig hadde i Stortinget var et steg tilbake, sier hun. I debatten ville ikke FrPs miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen bruke ord som menneskeskapte klimautfordringer. - Jeg tror vi trenger brede allianser i miljøspørsmålet. Vi har nemlig god tradisjon for å få til det på viktige områder i politikken, sier Holten Hjemdal som mer høres ut til å ville lokke FrP enn å komme med en skjennepreken. - Klimapolitikk er noe som kanskje vil oppta folk i mange hundreår frem i tid og ikke bare i et femtiårsperspektiv slik som i pensjonsspørsmålet, sier hun vel vitende om at Norge er en liten brikke i den store sammenhengen. Men Norge kan likevel bidra vesentlig i den store sammenhengen gjennom teknologi. - I tillegg til å redusere egne utslipp, kan vi hjelpe andre land til å redusere sine utslipp. Det kan vi gjøre gjennom å utvikle ny teknologi innen og gjennom kjøp av klimakvoter. Regjeringen bevilget dessverre for lite forskningsmidler. For vår del ønsket vi å bruke mer penger på dette i årets budsjett, sier KrF-talskvinnen. - Vi får nemlig ikke gjort noe med klimautfordringene om vi ikke får renseteknologien på plass. Forskning er første steg på veien mot bedre teknologi. Det være seg om det er innenfor gass, kull eller thorium, avslutter Holten Hjemdal.© MagazinetSe webartikkelen på http://ret.nu/h38SPStN Havet - den største trusselen På Høyden, 19.12.2006 12:14 Publisert på nett. Et høyere havnivå kan utgjøre den største trusselen ved den globale oppvarmingen vi er inne i, skriver Sigbjørn Grønås. Av Sigbjørn Grønås, professor i meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB.Et høyere havnivå kan utgjøre den største trusselen ved den globale oppvarmingen vi er inne i, skriver Sigbjørn Grønås. Av Sigbjørn Grønås, professor i meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB. Om en ikke regner med bidrag fra smelting av de store iskappene ved polene, anslås økningen i havnivået til 30-40 cm per hundreår i gjennomsnitt for en tid framover, vesentlig på grunn av at havet utvider seg når det varmes opp. Dette er trolig ikke avskrekkende tall for vårt land, men skremmende med tanke på mange flate områder i verden. Flere klimaforskere finner det imidlertid sannsynlig at Grønlandsisen, som alene utgjør 7 m i havets nivå, kan smelte på sikt om ikke den globale oppvarmingen dempes. Forskere ved NASA, USA, mener således at om ikke dagens markante økning i utslippene av klimagasser stoppes innen ti år, kan vi ikke unngå en stigning i havets nivå på langt over en meter per hundreår. Havets nivå stiger allerede litt år for år og stigningen er økende. Gjennom de siste ti år økte den gjennomsnittlige vannstanden cirka 3 mm per år. Største bidraget til økningen skyldes at havet ekspanderer når det varmes opp. Observasjoner viser at temperaturen i verdenshavene har økt ned til dyp på minst 3000 m. Havet har slik tatt til seg det meste av den ekstra varmen som er tilført klimasystemet ved økt menneskeskapt drivhuseffekt. Det nest største bidraget skyldes smelting av snø og isbreer. Her skilles det mellom smelting av isbreer utenfor polområdene og smelting fra de store iskappene ved polene. Av isen over polområdene er det isen på Grønland og i Vest-Antarktis som i første omgang kan smelte. Foreløpig tilsvarer smeltingen fra disse områdene bare omtrent en halv millimeter i havets nivå per år. Anslag for økning i havnivået i tiden som kommer regnes ut på grunnlag av global oppvarming beregnet i klimamodeller. Anslagene varierer naturlig nok noe etter det scenariet fra FNs klimapanel IPCC som legges til grunn for framtidig utslipp av klimagasser, men ikke svært mye. Scenariet med størst reduksjon av utslippene gir cirka 30 cm hevning i havnivået de neste hundre år, dvs. en fortsettelse av den takten som observeres i dag. Et scenario uten reduksjoner i de globale utslippene de første 50 årene, gir omtrent 20 cm større økning. Jeg vil tro at det mest sannsynlige anslaget er en hevning mellom 30 og 40 cm. Ekspansjon av havet vil stå for cirka to tredeler av økningen. Dagens anslag spriker mindre enn anslagene IPCC ga i sine rapporter fra 2001 og er også litt mer moderate. Selv om konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren stabiliseres på et visst nivå innen 2100, vil økningen i havets nivå øke ytterligere i flere hundre år på grunn av langsom temperaturøkning i havet. Avhengig av stabiliseringsnivået for klimagassene kan økningen til sammen bli rundt en meter over denne tiden. Anslagene over har ikke med bidrag fra eventuell smelting fra de store iskappene i polområdene. Enkle overslag basert på målinger gjennom de siste ti årene antyder at anslagene må økes med cirka 20 prosent om smelting fra iskappene på Grønland og Vest-Antarktis tas med. Men enkle anslag om dette kan vise seg å være helt urealistiske. Paleoklimatologene som studerer fortidens klimaendringer, finner at under den siste mellomistid, for cirka 125 000 år siden, var global temperatur cirka en grad høyere enn i dag og havnivået mellom 4 og 6 m høyere. Det fins selvsagt usikkerhet i slike anslag, dvs. at tallene kan være både mindre og større enn anslått. Videre finner en at det meste av økningen i havnivået kom fra smelting av isen på Grønland. Om takten i dagens observerte økning i global temperatur fortsetter i hundre år, blir oppvarmingen 2 grader. Da blir global temperatur etter alt å dømme høyere enn i siste mellomistid da store deler av Grønlandsisen smeltet. Videre finner paleoklimatologene at for 3 millioner år siden var global temperatur cirka 2 til 3 grader høyere enn i dag og havnivået mellom 25 og 35 m høyere. Anslagene for økning i global temperatur for de neste hundre år varierer naturlig nok etter scenariene for utslipp. IPCCs scenario med mest radikal reduksjon i utslippene gir en økning på 1,7 grader, altså litt under dagens observerte økning. Om økningen i utslippene derimot fortsetter som nå i 50 år til, anslås økningen i global temperatur å bli 3 grader eller mer. Mange mener at et utslippsscenario mellom disse to scenariene er det mest sannsynlige. Det gir en temperaturøkning mellom to og tre grader, dvs. en global temperatur som trolig blir som for 3 millioner år siden da smeltingen i polområdene var så stor. Den paleoklimatologiske forskningen tilsier altså at den globale oppvarmingen på sikt kan gi langt høyere havnivå enn i overslagene uten smelting fra de store iskappene ved polene. Vi vet ikke når hevingen i vannstanden eventuelt kan komme. I tidligere tider har vi eksempler på at oppvarmingen og hevingen av havnivået kom samtidig, og vi har eksempler på at hevingen kom flere hundre år etter oppvarmingen. Siste gang store iskapper kollapset var for 14 000 år siden da havnivået i gjennomsnitt økte med en meter per 20. år gjennom flere hundreår. Meningene er delte om smelting av de store iskappene vil få betydning de første hundre år. Den kjente forskeren James Hansen, NASA, USA, mener havnivået vil øke med en meter fram til 2100 om ikke klimautslippene reduseres drastisk. Hansen og hans medarbeidere ved NASA, USA, er forskerne som sterkest har pekt på faren for at iskapper som Grønlandsisen kan smelte (se artikkel av Grønås i Cicerone 5/2006). Denne forskningsgruppen mener at storstilt smelting av Grønlandsisen kan settes i gang for all global oppvarming større enn 1 grad de neste hundre år. Merk at en grads oppvarming er mindre enn det noen av IPCCs utslippscenarier vil gi. Forskerne mener derfor at verden må gå inn for radikale reduksjoner i utslippene slik at oppvarmingen bare blir 1 grad, dvs. en demping av den takten i temperaturøkningen som observeres i dag. NASA finner at en oppvarming på bare 1 grad vil kreve at veksten i utslippene, som i dag er over 2 prosent i året på global basis, må stoppes innen ti år. Dette representerer en formidabel utfordring for verdenssamfunnet og en skjerping i forutsetningene som Lavutslipputvalget la til grunn for deres forslag til tiltak for å redusere utslippene i vårt land med 50 til 80 prosent innen 2050. (Kronikken sto først på trykk i BT 16.12.06)© På HøydenSe webartikkelen på http://ret.nu/IZMdq7u Må gjere meir for miljøet Utdanning, 19.12.2006 10:09 Publisert på nett. - Her kan ein trygt snakke om sparebluss og energisparing med negativt forteikn. Slik kan det ikkje halde fram, spesielt ikkje for ein organisasjon som har mange tusen førskolelærarar, lærarar og leiarar i sin midte,- Her kan ein trygt snakke om sparebluss og energisparing med negativt forteikn. Slik kan det ikkje halde fram, spesielt ikkje for ein organisasjon som har mange tusen førskolelærarar, lærarar og leiarar i sin midte, skriver redaktøren i Utdanning. Av Knut Hovland På den årlege Unio-konferansen nyleg sa leiar Anders Folkestad mellom anna dette: â Vi må engasjere oss i langt fleire og større saker enn vi er vant til. CO2-utslipp og klimatrugsmålet representerer sannsynlegvis den største utfordringa verda vil stå overfor i åra framover, også i vår del av verda. Her til lands trengst ei brei folkerørsle for å redusere energisløsinga og styrke miljøkampen. Eit berande prinsipp må vere at forureinaren skal betale for skadeverknadene. Miljøkampen må lønne seg, både individuelt og kollektivt. Det er altså ikkje berre lønns- og arbeidsvilkår som kallar på solidaritet, solidaritetsperspektivet utvidar seg.â Det Unio-leiaren peika på, er noe som opptek alle i ei førjulstid kor det har vore langt fleire meldingar om hestehov og andre vårteikn enn om snøfall og vinterstengde vegar. Det siste har vi i skrivande stund knapt høyrd om. Nokre få trur framleis dette ikkje har noko å gjere med den moderne livsstilen vår, men dei aller fleste skjønnar at dei dramatiske klimaendringane mellom anna heng saman med auka bilbruk, ei kraftig auke i flytrafikken og generelt ei vanvittig energisløsing. Her i landet har vi eit nivå på energibruken som er meir enn dobbelt så høgt som i våre naboland, og det einaste politikarane er opptekne av, er å krangle om kor mange gasskraftverk Noreg treng i åra som kjem. Fagrørsla har av og til diskutert miljøspørsmål, men engasjementet har - med respekt å melde - ikkje vore i toppsjiktet. Her kan ein trygt snakke om sparebluss og energisparing med negativt forteikn. Slik kan det ikkje halde fram, spesielt ikkje for ein organisasjon som har mange tusen førskolelærarar, lærarar og leiarar i sin midte. Dei bør i staden gå føre i kampen for eit betre miljø og mindre energisløsing. Sjølvsagt er dette i første rekke eit politisk spørsmål som må løysast i dei respektive fora nasjonalt og internasjonalt, men all erfaring syner at det hjelper med eit breit folkeleg engasjement. Det Anders Folkestad sa i foredraget på Sundvolden Hotel i Buskerud må komme heilt på topp i medvetet til både tillitsvalde og medlemer i tida som kjem. Vi kan alle bidra, faktisk kvar einaste dag.© UtdanningSe webartikkelen på http://ret.nu/Tkg60OSF Fredspris for en bærekraftig utvikling Tidens Krav, 19.12.2006 09:01 Publisert på nett. Natur- og dyrevernere har i mange år forgjeves pekt på at menneskene er i ferd med å ødelegge det biologiske mangfold som vi er avhengige av for å overleve. Tapet av biologisk mangfold skyldes hemningsløs utnyttelse avNatur- og dyrevernere har i mange år forgjeves pekt på at menneskene er i ferd med å ødelegge det biologiske mangfold som vi er avhengige av for å overleve. Tapet av biologisk mangfold skyldes hemningsløs utnyttelse av naturens ressurser i økonomisk vinnings hensikt på bekostning av det økologiske prinsipp om et nødvendig biologisk mangfold. Nå er det dokumentert fra Artsbanken at antall truede dyre- og plantearter i Norge nærmer seg 4.000. Hovedårsaken til dette er tap av leveområder for ulike dyre- og plantearter, grunnet menneskelig inngripen som flatehugst og motvilje mot vern av leveområder i naturen. I havet har overfiske ført til at flere fiskearter er truet, og uhemmet privat forbruk har ført til utslipp av klimagasser som forårsaker klimaendringer. Den mangel på naturens ressurser som oppstår på grunn av menneskenes profittjag, er opphav til mange kriger. De krefter som kjemper for en bærekraftig utvikling der økologiske hensyn må gå foran vekst i økonomien, bør derfor hedres med en fredspris. Det er krefter som arbeider for en bærekraftig utvikling som er morgendagens håp. Bodil Eikeset http://www.tk.no/meninger/leserbrev/article2477509.ece© Tidens KravSe webartikkelen på http://ret.nu/wO4LjwUT Idrettens miljøansvar Hamar Arbeiderblad, 19.12.2006 05:01 Publisert på nett. Idrettens organisasjoner møter og involverer de fleste barn og unge, og har derfor et særlig ansvar som verdiformidler og å vise miljø- og klimaansvar. Idrettsbygg og anlegg, transport til og fra trening og stevner,trening og arrangementer gir store miljøutfordringer knyttet til energibruk og forurensning, avfall, vannforbruk, kjemikaliebruk m.v. I Norge har vi i idretten vært altfor dårlig til å ta opp idrettens miljøutfordring i idrettens utdanningssystem og i praktisk handling. Under Lillehammer '94 ble miljø tatt på alvor, og det fikk positive konsekvenser. Blant annet ble det Olympiske Charter endret slik at Miljø kom inn som en tredje dimensjon i tillegg til Sport og Kultur, og senere leker har måtte forholde seg til strenge miljøkrav. Norges Idrettsforbund har riktignok fått utformet sin Agenda 21, men den må følges opp. Idrettens miljøansvar Idretten er en viktig formidler av sentrale verdier. Da er det viktig at de unge møter en idrett som tar miljøansvar i daglig drift og tilrettelegging. Dette har med holdninger å gjøre, og holdninger som læres skjer best i ung alder Ser vi på de utfordringer (utslag av klimaendringer) som våre vinteridretter nå står over for, har heldigvis sentrale idrettsledere begynt å reagere. En av dem, skitrener Audun Svartdal, har i media tatt til orde for at idretten nå må komme på banen og ta ansvar for miljø og klima. I de fleste idrettslag har dette svært lav prioritet, eller er helt uten fokus. Hvis for eksempel Norges Idrettsforbund (NIF) kunne opprette et nettsted som lister ideer og ulike eksempler på hva som kan gjøres og vise til praktiske erfaringer og resultater, så kunne dette være til stor hjelp. NIF bør gå gjennom sitt utdanningssystem med tanke på å revidere og forsterke miljøprofilen. Det samme gjelder høgskoler og universitet som gir idrettsfaglig utdanning. Giske som pådriver Idrettsminister Giske bør komme på banen med konstruktive forslag eller tiltak for at idretten skal ta sitt miljøansvar. Her er det snakk om å få til samspill mellom politikere, næringsliv og idrettens organisasjoner. Det er ulike strategier som departement og idrettens organisasjoner sammen kan utvikle for å lykkes i denne satsingen. Spennende blir det å se i hvilken grad dette blir synlig i de sektorvise handlingsplanene for miljø og klima som regjeringen skal presentere til våren. En enkel og billig måte å komme i gang på for en klubb, er å få gjennomført en miljøanalyse av klubb eller arrangement med tanke på sertifisering som Miljøfyrtårn, (se www.miljofyrtarn.no). Grønn profil Med den store mediefokus som Norge og norsk idrett har, bør miljøprofilen komme sterkt fram, og Norge bør bli i front her. En lur måte å komme et skritt videre på er å lage miljø- og klimaregnskap for klubb eller arrangement, og hva dette koster. Det finnes verktøy for slike regnskap. Ikke bare forbund som er tilknyttet NIF har et ansvar, men også de som ikke er tilsluttet, for eksempel Norges bilsportforbund. Hva med å kreve at bilene i Rally WC i 2009 skal gå på biodrivstoff eller hydrogen? Hva med CO2-nøytrale eller klimanøytrale mesterskap? Rally Norway 2007 har mulighet for å ta de første skritt i denne bilsportens miljø- og klimautfordring. Framtidige norske arrangører av internasjonale mesterskap og World Cups må holde miljøfanen høyt, mye høyere enn vi har opplevd til nå. Forhåpentlig får vi også snart se noen av våre profilerte enerne i norsk idrett stå fram og utfordre sin idrett på miljø og klimatrusselen. De er rollemodeller for våre barn og unge, og bør være seg det bevisst. La oss i innlandet fronte idrettens miljøprofil. Vi har unike muligheter i lokalt arbeid, og ved arrangementer som Rally VM, World Cup på ski og skøyter, Birkebeinerarrangementene osv. RALLY: Hva med å kreve at bilene i Rally WC i 2009 skal gå på biodrivstoff eller hydrogens, skriver innsenderen.© Hamar ArbeiderbladSe webartikkelen på http://ret.nu/DltjkkyL Varm vinter i vente Dagsavisen, 19.12.2006 04:07 Publisert på nett. Januar, februar og mars ligger an til å bli to og en halv grad varmere enn normalt. Selv ikke de tre kjøligste vintermånedene holder seg kalde denne sesongen. Det blir varmere enn normalt over hele landet.Januar, februar og mars ligger an til å bli to og en halv grad varmere enn normalt. Selv ikke de tre kjøligste vintermånedene holder seg kalde denne sesongen. Det blir varmere enn normalt over hele landet. Temperaturen på Østlandet kommer til å avvike mest fra normalen, melder Meteorologisk institutt i sitt sesongvarsel for januar, februar og mars. Mild havluft Deler av Østlandet får mest sannsynlig to og en halv grad høyere temperatur enn det som har vært normalt i disse månedene helt fra 1961 til 1990. I de indre strøkene av landet blir det opptil to grader varmere enn vanlig, ifølge sesongvarselet. Heller ikke i kystområdene blir vinteren helt til å kjenne igjen. Der ligger gjennomsnittstemperaturen an til å havne én grad over normalen. Det er tilførsel av mild havluft som skaper de unormalt høye temperaturene, forklarer meteorolog Jan-Erik Johnsen ved Meteorologisk institutt. - Dette har vi opplevd i hele høst, med lavtrykk over Norskehavet, sier han. - Uvanlig Hvis prognosene slår til, er det grunn til å heve øyenbrynene, mener Johnsen. - Hvis deler av Østlandet får to og en halv grad over normalen, er det et ganske stort avvik. Et slikt gjennomsnitt er ganske uvanlig. Enda voldsommere er temperaturavvikene i deler av Finland, de baltiske stater og Vest-Russland. Der kan temperaturen bli mer enn tre grader høyere enn normalt. Hyppigere mildværsinnslag kan gi problemer spesielt for skogbruket, bemerker meteorologen. Når det ikke er tele i bakken, kan det bli vanskelig å ta i bruk skogsmaskinene. Det er nokså stor usikkerhet knyttet til sesongvarselet, understreker han. - Men noen ganger treffer vi ganske bra, og foreløpig ser det ut til at det forrige varselet stemmer forholdsvis godt. Kan komme snø Mildværet trenger ikke å bety at vi går en snøfattig vinter i møte, for sesongvarselet sier ingenting om nedbørsmengden. - Vi har vanligvis en del minusgrader i disse månedene, så om temperaturen øker med to grader i noen av vintermånedene, behøver ikke det være til hinder for at vi kan få snøfall, sier Johnsen. Varselet viser dessuten bare gjennomsnittstemperaturen, og det kan komme skikkelige vinterdager innimellom. En del av temperaturavvikene kan tilskrives menneskeskapte klimaendringer, ifølge Johnsen. - Det er håpløst å skulle skille ut hva som skyldes menneskelig aktivitet og hva som er naturlige temperaturvariasjoner. Men noe av denne temperaturøkningen kan tilskrives menneskelig aktivitet. http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2476982.ece© DagsavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/brUBLPpd Øst-Afrika rammes av flom Kirkens Nødhjelp, 18.12.2006 23:52 Publisert på nett. 300.000 mennesker er berørt av flommen og mange har mistet livet. Det kraftige regnværet fortsetter og det forventes at tallet på rammede kommer til å øke i hele Øst-Afrika, men særlig i Kenya, Somalia og Etiopia.300.000 mennesker er berørt av flommen og mange har mistet livet. Det kraftige regnværet fortsetter og det forventes at tallet på rammede kommer til å øke i hele Øst-Afrika, men særlig i Kenya, Somalia og Etiopia. Befolkningen i nordøstlige Kenya er hardt rammet av store flommasser og hundretusener er blitt hjemløse. - Faren for vannbårne sykdommer, epidemier og sult er overhengende og det må en større arbeidsinnsats til for å hindre en katastrofe, sier vanningeniør Kim Rudolph-Lund i Kirkens Nødhjelp beredskapsstyrke. Somaliske flyktninger Rudolph-Lund ledet undersøkelsen av den humanitære situasjonen for de flomrammede i Kenya på vegne av Det internasjonale Kirkens Nødhjelp (ACT). Dadaab, som ligger i Garissa distrikt i nørdøstlige Kenya, har tre flyktningleire som er tilholdstedet for oppimot 160.000 mennesker. Leirene ble etabler i 1991/92 da mange mennesker flyktet fra nabolandet Somalia til Kenya. Muslimske somalier utgjør 97 prosent av befolkningen i leirene. - Store deler av leirene ble oversvømmet etter at kraftige regnskyll fikk elver og dammer til å svømme over. 3000 mennesker er blitt flyttet til høyere liggende områder i leirene, og vi regner med at dersom regnet fortsetter, må 25.000 til flyttes, sier Rudolph-Lund. Oversvømmelsene har gjort store skader. Ikke bare er familiene blitt hjemløse, men latriner er også oversvømmet og utgjør en reel fare: - For å hindre vannbårne sykdommer må det bygge flere og dypere latriner, og sørge for at brønnvannet ikke blir forurenset, sier Rudolph-Lund. Klimaendringer Siden begynnelsen av året har den pågående konfliktet i Somalia ført til at leirene har tatt i mot 32.000 nye flyktninger. Enkelte dager har det kommet 1000 mennesker daglig. Kraftige regnskyll og flom har gjort veiene i distriktet uframkommelige, og flyktninger sitter værfaste på somalisk side av grensen. I begynnelsen av desember hentet FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) 400 flyktninger på grensen mellom Somalia og Kenya til flyktningleirene i Dadaab. De hadde ventet på hjelp i over to måneder. - Dette er fjerde gang siden 1991 at regionen blir hardt rammet av flom. Dette må sees i sammenheng med de unormalt lange tørkeperiodene som igjen må sees i sammenheng med klimaendringer. Regntiden er blitt uforutsigbar og de kraftige regnskyllene blir for brutale for den skrinne jorda som ikke klarer å absorbere vannmassene, sier Rudolph-Lund. Kontakt: Kim Rudolph-Lund, mob: 930 54 452 Kari Øyen, programkoordinator, mob: 958 03 734 Marianne Preus Jacobsen, pressekontakt, mob: 932 424 73© Kirkens NødhjelpSe webartikkelen på http://ret.nu/ORf4txna Konkurrerer med klimategninger Framtid i Nord, 18.12.2006 17:14 Publisert på nett. Barn i hele verden inviteres til å delta i en tegnekonkurranse om klimaendringer, som for eksempel kraftige orkaner. Vinneren kåres i Tromsø. Alle barn mellom 6 og 14 år kan delta i konkurransen, som forøvrig arrangeresBarn i hele verden inviteres til å delta i en tegnekonkurranse om klimaendringer, som for eksempel kraftige orkaner. Vinneren kåres i Tromsø. Alle barn mellom 6 og 14 år kan delta i konkurransen, som forøvrig arrangeres av United Nations Environment Programme (UNEP). - Eksempler på klimaendringer kan være ekstremt kalde eller ekstremt varme vintre og sommere, større flommer, tsunamier, mer vind og kraftigere orkaner, skriver Sylvi Inez Liljegren, prosjektkordinator Verdens miljøverndag 2007 i en pressemelding. Vinneren kåres på Verdens miljøverndag 5. juni 2007, som da markeres i Tromsø. Innsendte bidrag må være UNEP i hende innen 31. desember. Tromsdeltakere skal i likhet med resten av landet sendet sine tegninger til UNEP Regional Office for Europe 15 Chemin des Anémones, Châtelaine-Genève 1219 Chatelaine, Geneva SVEITS http://www.framtidinord.no/nyheter/article66506.ece Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler. Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte. Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.© Framtid i NordSe webartikkelen på http://ret.nu/IkTryFsX Konkurrerer med klimategninger Harstad Tidende, 18.12.2006 17:06 Publisert på nett. Barn i hele verden inviteres til å delta i en tegnekonkurranse om klimaendringer, som for eksempel kraftige orkaner. Vinneren kåres i Tromsø. Alle barn mellom 6 og 14 år kan delta i konkurransen, som forøvrig arrangeresBarn i hele verden inviteres til å delta i en tegnekonkurranse om klimaendringer, som for eksempel kraftige orkaner. Vinneren kåres i Tromsø. Alle barn mellom 6 og 14 år kan delta i konkurransen, som forøvrig arrangeres av United Nations Environment Programme (UNEP). - Eksempler på klimaendringer kan være ekstremt kalde eller ekstremt varme vintre og sommere, større flommer, tsunamier, mer vind og kraftigere orkaner, skriver Sylvi Inez Liljegren, prosjektkordinator Verdens miljøverndag 2007 i en pressemelding. Vinneren kåres på Verdens miljøverndag 5. juni 2007, som da markeres i Tromsø. Innsendte bidrag må være UNEP i hende innen 31. desember. Tromsdeltakere skal i likhet med resten av landet sendet sine tegninger til UNEP Regional Office for Europe 15 Chemin des Anémones, Châtelaine-Genève 1219 Chatelaine, Geneva SVEITS http://www.ht.no/incoming/article66506.ece© Harstad TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/LkXUhGc Glade for åpen veiforbindelse Lofotposten, 18.12.2006 15:08 Publisert på nett. Innbyggerne på Vikten i Flakstad er glad for at veien ble åpnet mandag. - Kjempegreier. Vi har følt oss litt innestengt, sier Roell Ingvaldsen. Sammen med sønnen Jacob Ingvaldsen hadde han tatt turen ut til rasstedetInnbyggerne på Vikten i Flakstad er glad for at veien ble åpnet mandag. - Kjempegreier. Vi har følt oss litt innestengt, sier Roell Ingvaldsen. Sammen med sønnen Jacob Ingvaldsen hadde han tatt turen ut til rasstedet mandag formiddag for å overvære avgjørelsen til geologene fra Statens vegvesen. Klokken tolv kom beskjeden til entreprenør Ståle Holdal Maskin og Transport om å starte arbeidet med å rydde veien. De to geologene Anders Aal og Viggo Aronsen kom fra Bodø mandag morgen, og undersøkte området ved rasstedet i en times tid. - Vi har ingen betenkeligheter med å åpne veien i dag, sier Viggo Aronsen etter å ha kommet ned fra fjellet. - Ikke lidd nød Roell Ingvaldsen setter pris på endelig å få veiforbindelse etter fem veiløse dager. - Vi har ikke lidd noen nød. Jeg synes flere medier har overdrevet situasjonen når det ble snakk om å sørge for matforsyninger. Folk har gått forbi raset til fots og dratt til butikken eller arbeid. Men det er jo ikke en stein som har rørt seg siden torsdag, og slik sett kunne veien blitt åpnet tidligere, sier han. - Frykter dere nye ras med mildværet som er meldt midt i uka? - Ja, selvfølgelig. Men jeg tror ikke det kommer mer akkurat her. Steinen som skulle komme, har kommet. Derimot er hele fjellet langs veien ut til Vikten rasfarlig, sier Ingvaldsen. Kan bli stengt på nytt Viggo Aronsen utelukker ikke at veien til Vikten kan bli stengt på nytt. - Kommer det mye regn på torsdag, vil vi vurdere en kortere stengning for å se an forholdene. Skjer det ingenting, vil vi åpne veien igjen, sier han. Aronosen hadde helst sett at mildværet fra sist uke hadde holdt seg. - Da kunne de løse blokkene ha arbeidet seg nedover. Nå har alt frosset fast, sier han. - Kunne ikke veien vært åpnet tidligere? - Mesteparten av raset gjorde seg ferdig torsdag og fredag, men ikke alt. Vi vurderte hele tiden situasjonen opp imot at et helt lokalsamfunn var isolert, men fire dager er lite i en erosjonsprosess, sier han. Aronsen tror lofotinger må forvente mer stein- og jordras i framtida. - At vi får steinsprang i stedet for snøras er et resultat av klimaendringene, sier han. http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article2476527.ece© LofotpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/fraSw6Sh Finsk kjernekraft skal redde Norden E24, 18.12.2006 11:10 Publisert på nett. Finlands nye atomreaktor skal produsere like mye strøm som 6000 vindmøller. E24 Finland bygger for tiden et kjernekraftverk i Olkiluoto i sør-Finland. Når kraftverket står ferdig i 2011 vil det produsere like mye strømFinlands nye atomreaktor skal produsere like mye strøm som 6000 vindmøller. E24 Finland bygger for tiden et kjernekraftverk i Olkiluoto i sør-Finland. Når kraftverket står ferdig i 2011 vil det produsere like mye strøm som 6000 vindmøller, skriver Dagens Næringsliv. Den halvstatlige kraftgiganten Fortum står for 25 prosent av investeringen, mens en sammenslutning av kraftkrevende industri spytter i 57 prosent. Det kraftverket som bygges nå vil koste 25 milliarder kroner. - I Norden har energi vært et konkurransefortrinn for industrien. Nå ser vi at prisene i markedet øker og utjevnes mellom Norden og Europa. Hos oss er det derfor industrien selv om har løftet frem atomkraftprosjektene, sier Carola Tier-Lehtinen til Dagens Næringsliv. Flere nyheter på E24. Billig strøm Kostnadene ved å produsere strøm i nye kjernekraftverk er mellom 35 og 40 øre. Det er betydelig billigere enn kostnadene i gasskraftverk som må rense eksosen for CO2. Ifølge Tier-Lehtinen mener finske myndigheter at sikkerheten ved avfallsbehandlingen er god nok, men hun forstår at mange er bekymret. - Spørsmålet er om det ikke er mer etisk for de neste generasjonene å lagre atomavfall enn å produsere energi gjennom fossilt brennstoff som bidrar til alvorlige klimaendringer, sier hun. Les også Rögnvaldur Hannessons kommentar: Atomkraft ved Oslofjorden© E24Se webartikkelen på http://ret.nu/uarcNI Leder: Nordstrands Blad, 18.12.2006 10:54 Publisert på nett. Tidenes kjøpefest Denne uken er siste innspurt i tidenes kjøpefest. Bankkortene har gått varme i flere uker allerede, men nå topper det seg i den store finalen. Lørdag er det slutt for denne gang.Tidenes kjøpefest Denne uken er siste innspurt i tidenes kjøpefest. Bankkortene har gått varme i flere uker allerede, men nå topper det seg i den store finalen. Lørdag er det slutt for denne gang. Tidenes kjøpefest er ikke bare en myte, det er rene tall for pengene. Julehandel er i statistisk forstand meromsetning i desember sammenlignet med de andre månedene. 2.700 kroner per person er handels- og servicenæringens egne anslag for julehandelen i år. 12,5 milliarder kroner legges på handledisken, på toppen av det vi ellers bruker penger til å handle for i en vanlig måned. De fleste norske barn kan glede seg over en `haug` med julegaver, og 96 prosent får minst seks julegaver hver de fleste får enda flere. Vi får mindre tid til hverandre på grunn av julehandelen i desember, mange får flere gaver enn de klarer å sette pris på, og økonomien til mange husholdninger blir sterkt preget av julehandelen i flere måneder etterpå. Det er ingen som ønsker seg en jul uten gaver og glade barn. Men det må være lov å kunne revurdere sin holdning til kjøpefesten både i desember og resten av året. Det kommer stadige nye tv-er, pc-er og spillkonsoller på markedet. Men hver familie må ikke alltid ha det siste innen alt. Og noen ganger kan det kanskje være lurt om flere går sammen om en gave, istedenfor at barna skal rive av papiret på 20 presanger som i verste fall er glemt igjen allerede i januar. Bare den gavepapirmengden som fyller opp søppeldunkene etter julekvelden er et miljøproblem i seg selv, siden dette papiret som oftest er uegnet for resirkulering. Vanskelig privatøkonomi er som nevnt også en negativ sideeffekt av kjøpefesten. Dessuten så er det store forbruket vårt, som altså topper seg denne uken, også en del av det som driver CO2-utslippene oppover. Både i form av bilbruk, flyturer på juleshopping og all energi som brukes til å lage, holde julegavene i gang og til slutt håndtere det som avfall. Det er nå stor enighet blant de fleste klimaforskere om at vi er inne i en menneskeskapt klimaendring. En jul uten snø er ikke noen ensidig indikasjon på dette, særlig med tanke på forrige vinters snømengder. Men klimaforskerne er uansett enige om at CO2-utslippene må ned hvis ikke negative klimaendringer skal bli varige. Da er det kanskje på tide å sette på bremsene, og hver enkelt må i så fall starte med egen familie. Det er ikke snakk om å utradere julekosen, men heller tenke seg om en ekstra gang før neste kjøpefest er over oss igjen. Alt trenger ikke bli større og dyrere år for år. Publisert: 18.12 06:00, Sist endret: 18.12 10:12© Nordstrands BladSe webartikkelen på http://ret.nu/pgw1bKey Tilbakeblikk på 2006 Teknisk Ukeblad, 18.12.2006 08:00 Publisert på nett. Teknisk Ukeblads journalister oppsummerer noen av sakene som har preget teknologiåret 2006. Noe har vært positivt og hyggelig, noe har overrasket og noe har vært langt fra normalt. MOT NORMALT: Sommeren var rekordvarmTeknisk Ukeblads journalister oppsummerer noen av sakene som har preget teknologiåret 2006. Noe har vært positivt og hyggelig, noe har overrasket og noe har vært langt fra normalt. MOT NORMALT: Sommeren var rekordvarm og knusktørr, noe som bidro til kraftkrise. Høsten har vært veldig regnfull, og nå er kraftprisene halvert. Uansett må nordmenn justere sitt kraftforbruk. Foto: Colourbox 18.12.2006 Flere bilder: TOMT- IKKE TØMT: Selv om det er veldig lite vann i magasinene, er det nok til å forsyne hele Norge med elekstrisitet til langt ut på våren. I tillegg kan vi importere kraft. Det er ikke kraftkrise - men det kan bli priskrise for husholdninger og næringsliv. Ved Gravatnet i Vest-Agder advares det om variabel vannstand. Foto: Asbjørn Goa Kraftkrise og klima 11. januar kom det en pressemelding fra Statnett om kraftsituasjonen i Midt-Norge. Der ble det slått fast at dagens kraftsystem ikke vil kunne betjene behovet for kraft i regionen. Dermed fikk begrepet kraftkrise sitt definitive gjennombrudd. Nå snakkes det om kraftunderskuddet i Midt-Norge som om det var krisen i Midtøsten eller Irak-krisen. Om kraftunderskudd kan kalles en krise, er jammen ikke lett å si. Definisjonen på en krise er `akutte vanskeligheter`, og 9 TWh kraftunderskudd innen 2010 bør absolutt by på problemer. Pressemeldingen fra Statnett var startskuddet på en av de viktigste debattene i Norge i år. I løpet av sommeren ble vannmagasinene nærmest tømt. En knusktørr ettersommer og tidlig høst fikk kraftprisene til å fly i taket og folk til å frykte en kald vinter. Også kom klimakrisen. Regn, regn og atter regn. Paraplymakerene kan smile om kapp med elforbrukerne. Klimaendring ser ut til å gjøre vinteren mild og våt. Karftprisene peker nedover mens regnmåleren og gradestokken går motsatt vei. OLE KETIL HELGESEN Året da alle skulle ha teknologer Økt aktivitet i Nordsjøen, store prosjekter i data/telesektoren samt offentlig sektor og et overopphetet byggemarked har for alvor støvsugd markedet etter sivilingeniører og ingeniører. Så hett har markedet vært at flere opplever å bli betalt for å skifte jobb. Å være ettertraktet gir en god følelse og høyere lønn. I Stavanger kommune frykter de nå at flukten fra kommunal sektor til private jobber i olje- og byggebransjen tvinger kommunen til å måtte kjøpe private tjenester for å få jobbene gjort. Unge nyutdannete teknologer kan velge og vrake i tilbud og da står sjelden offentlig sektor øverst på ønskelista. Mangelen på kompetanse fører til økt fokus på framtidige behov, både for de som trenger arbeidskraften og for de som utdanner den. VESLEMØY NESTVOLD Den nye solkongen Datoen er 9. mai. Bedriften med det tidsriktige navnet Renewable Energy Corporation, REC, går på børs. Fram i sola stiger Erik Thorsen, sjef i et internasjonalt storkonsern som folk flest knapt visste eksisterte. Siden har han konstant vært i rampelyset. Bildet media tegner trer stadig tydeligere frem; Norge har fått en ny industri - produksjon av silisium og solceller. Grunnlaget ble lagt av Alf Bjørseth som etablerte Scanwafer på 90-tallet. TU kronet ham til Norges solkonge allerede i 2001. Bjørseth valgte imidlertid å abdisere i fjor høst. Han er gründer til fingerspissene, og er nå på god vei til å bygge opp et nytt rike; Norsun. FINN HALVORSEN Fregattkrangel I Bergen står fremdeles flere fregattmoduler klare til levering, men det spanske verftet Navantia, som skal bruke dem i ferdigstillelsen av forsvarets nye fregatter, nekter å ta i mot dem. Direktør Magnus Stangeland ved Bergen Yards skylder på pengekrangel mellom forsvaret og spanjolene. Forsvaret sier det ikke har noe med dem å gjøre, fordi dette handler om en avtale mellom verftene. Navantia sier at det ikke er noe problem. Imens taper BMV millioner på at modulene støver ned hos dem. Aldri har jeg vært borti en sak der partene har så forskjellig utgangspunkt og så forskjellig syn på en konflikt. Spennende for en journalist, men vanskelig for dem som står midt oppe i det. CAMILLA AADLAND Klimaet er på alles lepper I ettertid vil jeg huske 2006 best som det året selv George Bush snakket om klimaendringer. Spørsmålet er hvordan vi om 20 år vil se på klimadiskusjonene vi hadde i 2006. Vil vi si `..ja, det trodde vi den gang..` - for i 2026 vet vi bedre hvordan det går. Men hva bommet vi på? Var klimadebatten kun èn av utallige `hyper` - glemt noen år etter fordi faren viste seg overdrevet? Vil vi prate stygt om opinionen og makthaverne, som i 2006 så klimaendringene, men unnlot å gjøre noe? Eller vil teknologiutviklingen ha løst problemet lettere enn vi trodde? Med dagens manglende vilje til å justere energiforbruk eller bruke penger til å løse problemet, håper jeg endelig det siste er riktig. Hvis ikke naturen da selv ordner opp. TOMMY RUDIHAGEN Valget mellom pest og kolera Ved årets utgang skjelver byggenæringen i buksene med tanke på nye forskrifter som skal tre i kraft ved årsskiftet. Forslaget har vært kjent lenge, høringsrunden har vært omfattende. Forskriftene blir strenge, selv om sist kjente utkast er mildere enn det som først ble lagt på bordet. Hele leddet fra utførende til myndigheter erkjenner at dagens forskrifter ikke blir fulgt. Dermed oppstår et problem: Den reelle skjerpingen blir større enn den formelle. Hvem skal sørge for at de nye forskriftene blir oppfylt når selv de gamle ikke blir oppfylt? Næringen varsler økt omfang av byggskader. Da står myndighetene overfor valget mellom pest og kolera: Akseptere kostbare skader eller akseptere at forskriftene ikke følges. JOACHIM SEEHUSEN CO 2 -rotet Året 2006 huskes for da regjeringen bidro til den allmenne forvirring i klima- og CO 2 debatten. Først bevilges 700 millioner kroner til et fangstanlegg for CO 2 som skal settes i drift på Kårstø i 2009.Deretter bevilges atskillig mer for å utvikle en brukbar renseteknologi for energiverket på Mongstad, fordi regjering, Statoil og det statlige ekspertorganet Gassnova, mener at det ikke finnes tilgjengelig teknologi før i 2011. Kyoto-målene er så langt unna at et nytt klimamål tvinges fram - to-graders målet. Klimaet skal ikke endres ut over to grader ift. førindustriell tid. Når var det.? Da vikingene herjet var gjennomsnittstemperaturen mer enn to grader høyere enn i dag. Imens skuffer regjeringen inn rekordinnntekter fra fossile brensler. ANDERS STEENSEN Korrupsjonen tok uskylden 2006 var året da uskylden til ingeniører og deres bedriftsledere forsvant. Foruten avsløringene rundt Undervisningsbygg i Oslo kommune, Ullevål Sykehus og Ski kommune, er det spesielt Siemens-saken som har utmerket seg. Ledere i Siemens Business Services, konserndirektør Per Otto Dyb og styreformann Hans Lødrup i Siemens Norge politietterforskes. Resultatet kan bli bøter eller fengsel i inntil tre år. I tyske Siemens AG har politiet hatt flere razziaer etter at 1,6 milliarder kroner er brukt til korrupsjon. Hvorfor må suksessrike Siemens i det hele tatt bruke skitne knep, korrupsjon og økonomisk triksing? Svaret vil de ikke gi. Men grådighet og dårskap kjenner ingen grenser. Og det er synd - fordi denne type korrupsjon ødelegger ingeniørers renommé ute i samfunnet. TROND HEGGELUND Stadig bedre chips Årets største datahendelse var at Intel tok tilbake ledertrøya i datakraft. Det var jo nesten ufattelig at selskapet så lenge trodde at større klokkefrekvens var det eneste saliggjørende. Da prosessorprodusenten AMD så tydelig viste at bedre arkitektur og flere prosessorkjerner var fremtiden, gikk det omsider opp for giganten at lillebror AMD hadde rett. Først fikk de orden på arkitekturen gjennom Core-prosessoren, så reviderte de den med en enda bedre arkitektur; Core 2. Og så tar de fordundre meg et stikk til nå mot slutten av året og dytter to Core 2 Duo-prosessorer inn i samme brikken, og vips; vi har fått en brikke med fire kjerner. Dette betyr enda raskere datamaskiner, minst et halvår før jeg trodde det ville skje. ODD RICHARD VALMOT Full rulle inn i fremtiden I mylderet av 3000 teknologistudenter befinner jeg meg på en fullblods racerbane i Sør-Frankrike i mai i år. Men det er alt annet enn svidd gummi og en eim av høyoktan eksoslukt som skaper et pulserende liv. Ei heller et kresent motorpublikum som er ute etter fartsfylte opplevelser. Likevel er det en happening fylt av spenning, forventninger - og kloke hoder. For Shell Eco-marathon er et billøp for innovative teknologistudenter fra hele verden, som først og fremst, konkurrerer for at bilindustrien skal komme i mål i fremtiden. I så måte er teknologien kommet et godt stykke på veien, for i årets Shell Eco-marathon greide den franske vinnerbilen det kunststykket å kjøre utrolige 2885 kilometer på en liter etanol! TRULS TUNMO Realfag frem i lyset Endelig har matematikk og realfag kommet frem i lyset etter flere år i dårlige kår. I år for første gang på lenge, økte antallet søkere til ingeniørstudiene. I flere år har realfagene blitt stemoderlig behandlet. Den internasjonale PISA-undersøkelsen viser at norske 15-åringer ikke bare er dårlig i mattematikk og naturfag. De lærer faktisk mindre nå enn for bare noen år siden. I norsk skole har det vært viktigere å leke og lese enn å regne. Realfagene har vært oppfattet som et nerdefag, som mange lærere nesten strøk i på lærerskolen. Kampen om de kloke hodene hardner til. Gjennomsnittsalderen for teknologiutdannete stiger. Dette bekymrer både fagmiljøene og norsk industri. Nå ser vi de første positive resultatene, men vi er langt fra mål. MONA SPRENGER Forskning via satelitter Den japanske solsatellitten Hinode skal de neste årene gi svar på en rekke spørsmål om solens prosesser, og Norge spiller en svært viktig rolle i dette spennende prosjektet. De fleste dataene fra Hinode lastes ned av Kongsberg Satellite Services på Svalbard. De kan laste ned data ved samtlige 15 passeringer, noe som firedobler mengden av vitenskapelig informasjon fra satellitten - i forhold til om dataene skulle lastes ned i Japan. Hinodes eneste komplette datasenter i Europa er lokalisert ved Universitetet i Oslo. Arkivet mottar rundt 14 GB data fra Hinode hver dag, og 4.6 TB årlig i fire år. På disse fire årene forventer datasenteret, som har tre ansatte på heltid, å lagre 12 millioner observasjoner. Hinode er et viktig kapittel i solforskningen. Et kapittel som aldri ville blitt det samme uten norsk deltakelse. MONA STRANDE Heftig debatt på TU.no Teknisk Ukeblads nettutgave tu.no fikk leserrekord 13. januar i år: 18.000 unike lesere på en og samme dag. Årsak: Sex. Rundt 12-13.000 av brukeren kom kun for å lese om en Sintef-blunder. En masseutsendt e-post fra Sintef førte til at 220 kvinner fikk intime opplysninger om sitt sexliv blottlagt. Mest kommentert og debattert er sakene på TU.no om TV 2-serien Skaperen, der flere lesere bidro med nye opplysninger om tvilsomme sider ved konkurransen. Saklige og usaklige kommentarer fikk vi også på saken 28. juni om at nordmenn egentlig stammer fra Afrika. Det ble harselert både over at dette var gammelt nytt og at det var sludder og vås. TORE STENSVOLD© Teknisk UkebladSe webartikkelen på http://ret.nu/rG0S5MWe Blåveisbarn i desember Tønsbergs Blad, 18.12.2006 07:16 Publisert på nett. BLOMSTERBARN: Andreas (3) og Marie (5) Tveter fant blåveis i Essoskogen rett før jul. Foto: Linn Huynh Mathisen Andreas (3) og Marie (5) Tveter, fant blåveis i Essoskogen rett før jul. Foto: Linn Huynh MathisenBLOMSTERBARN: Andreas (3) og Marie (5) Tveter fant blåveis i Essoskogen rett før jul. Foto: Linn Huynh Mathisen Andreas (3) og Marie (5) Tveter, fant blåveis i Essoskogen rett før jul. Foto: Linn Huynh Mathisen Blåveisbarn i desember TØNSBERG: Dette må vel kunne kalles et markant bevis på klimaendring, sier bestefar Trond Barth Andersen. Linn Huynh Mathisen I helgen fant familien Tveter tre små blåveis da de var ute på tur i Essoskogen ved Slagen. Litt rart, sier Marie (5). Mens barna hoppet og sang om julenissen, skinte sola på blåveisen i skogbunnen. Vårsol, kjentes det ut som, sier mamma Astrid Tveter. Likevel tror ikke Marie at hun vil finne flere blomster før til våren.© Tønsbergs BladSe webartikkelen på http://ret.nu/7rT2ll7b Hetere klimapolitikk i USA Forskning.no, 18.12.2006 05:01 Publisert på nett. Mange forskere har lenge vært enige om at mennesker har ansvar for deler av klimaendringene. Nå har selv gjenstridige republikanere erkjent problemet. Noe holder på å skje, også med det politiske klimaet i USA.Mange forskere har lenge vært enige om at mennesker har ansvar for deler av klimaendringene. Nå har selv gjenstridige republikanere erkjent problemet. Noe holder på å skje, også med det politiske klimaet i USA. I utgangspunktet har republikanerne tradisjonelt vært mot strengere miljølover. Da George W. Bush drev valgkamp før presidentvalget i 2000, pekte han på CO2 som et område der man trengte å gjøre noe. Men det endret seg med en gang han inntok Det hvite hus. Da giret han ned forventningene, sier professor William Shaffer. Purdue-professoren tilbringer et sabbatsår på Institutt for sammenliknende politikk ved UiB og har dermed fått betrakte den siste utviklingen i amerikansk politikk på god avstand. Demokratene har lengst miljøtradisjon Samtidig har den kanskje mest dramatiske utviklingen i klimapolitikken i USA skjedd i California, under den republikanske guvernøren Arnold Schwarzenegger, fortsetter Shaffer. Den tidligere Hollywood-stjernen som nylig tok gjenvalg, og som selv liker å kjøre bensinslukende monsterbiler, har kjempet gjennom strenge utslippstak for CO2. Og han har fulgt dem opp, med tiltak som slett ikke bare er «smoke and mirrors» altså spill for galleriet, sier Shaffer. Arnold Schwarzenegger Det er nok ikke ren altruisme som ligger bak. Men selv om du kan hevde at Schwarzenegger bare tilpasser seg det politiske miljøet han lever i, skal han i alle fall ha honnør for at han faktisk responderer. Delstater som går foran Og han er heller ikke enestående blant republikanerne. New York-guvernør George Pataki har sammen med guvernører i seks nabostater, gått inn for strengere tak på CO2-utslipp enn det den føderale regjeringen har gått inn for. Det er to grunner til at dette er oppsiktsvekkende. For det første har Det republikanske partiet, litt forsiktig sagt, vært relativt fritt for de miljøpolitiske fyrtårnene. Det er kanskje urettferdig å male med for bred pensel, men det er nok riktig å si at demokratene har en lengre tradisjon for å sette miljøet på den politiske dagsorden, medgir Shaffer. For det andre hevder mange at krefter nært knyttet til Det republikanske partiet har drevet en organisert desinformasjonskampanje. De ville skape en forestilling om at det fortsatt var uenighet blant forskerne om at vi virkelig står overfor menneskeskapte klimaendringer. Fortsatt nede på listen Men betyr det at vi står overfor en massiv kursendring i USA? Vil de snu og ratifisere Kyoto-protokollen og bli et miljøpolitisk fyrtårn for resten av Vesten? Det er kanskje å ta hardt i, skal vi tro Shaffer. Han tror miljøpolitikk fortsatt vil være et stykke ned på prioriteringslistene for amerikanske rikspolitikere i alle fall i forhold til presidentvalget i 2008. Hvis Irak fortsatt er på dagsorden, vil nok det dominere den utenrikspolitiske debatten. Og innenriks vil nok økonomi og helsepolitikk få mest oppmerksomhet, hevder Shaffer. Slutter å si at jorden er flat Orkanen Katrina økte amerikanernes bekymring for klimaendringer. Foto: NOAA (Foto: NOAA) Det amerikanske publikumet blir imidlertid stadig mer opptatt av klimaendringene. Ikke minst i kjølvannet av den katastrofale orkansesongen i 2005, der den verste stormen, Katrina, tok livet av minst 1800 mennesker og ødela verdier for over 81 milliarder dollar. Da blir det stadig vanskeligere å avvise disse problemene. Et stort antall evangeliske kristne grupper har dessuten gått sammen og sagt at dette utgjør et stort problem. - Dette er grupperinger som utgjør rundt 20 prosent av den republikanske velgermassen. Slikt må republikanerne forholde seg til. Folk er faktisk såpass opplyste at de klarer å finne ut av sakene på egenhånd hvis de får nok informasjon. Det vet politikerne, sier Shaffer. Og da er det grenser for hvor lenge man kan gå rundt og hevde at jorden er flat, ler han. Lenker Denne artikkelen er en nedkortet versjon.© Forskning.noSe webartikkelen på http://ret.nu/78u1rBdn Broen som ingen får se Aftenposten, 18.12.2006 00:22 Publisert på nett. Den forbinder ingenting og vil kanskje aldri mer bli sett av mennesker. Selv Leonardo da Vinci ville nok hatt problemer med å forestille seg at dette skulle bli resultatet av hans skisse. Bilder Vebjørn Sands andreDen forbinder ingenting og vil kanskje aldri mer bli sett av mennesker. Selv Leonardo da Vinci ville nok hatt problemer med å forestille seg at dette skulle bli resultatet av hans skisse. Bilder Vebjørn Sands andre Leonardo da Vinci-bro er bygget i Antarktis. Den første går over E18 i Ås. (Foto: NILS LUND) Fakta GLOBALT PROSJEKT Globalt kunstprosjekt organisert som en ideell stiftelse, der målet er å bygge syv broer på syv kontinenter. Grunnlaget er en skisse av Leonardo da Vincis fra 1502. Målet er å `skape et globalt nettverk av permanente broer som uttrykker Leonardos universalitet og inspirerer til utvikling av menneskets evner gjennom observasjon, mestring og en dyp respekt for naturen.` Vebjørn Sand er kunstnerisk leder og ser prosjektet som sitt kunstneriske hovedverk. Han bruker 20 prosent av tiden sin på det. Prosjektet har en kunstnerisk produsent/kurator ansatt på nær full tid og har opplevd interesse fra en rekke byer i ulike land. I Texas var byggestart planlagt for en ny bro, da orkanen Katrina kom og tok med seg de budsjetterte pengene. I Des Moines i Iowa var også alt klart for bygging da en ny byggekomité kom inn og mente at den 500 år gamle bro-ideen så `for moderne ut`. Sand snakker nå med kinesiske myndigheter om en mulig oppføring til verdensutstillingen i 2010. Denne merkelige og spektakulære historien begynner 27. oktober i år, rundt hjørnet fra Saga kino. Sand er passe lei av rabalderet rundt maleriet hans av kjøpmann Stein Erik Hagen. I kinoens reklamekasse kommer han over Aftenpostens intervju med Al Gore fra 7. september. Den tidligere amerikanske presidentkandidaten er blitt miljøpropell. Gore mener nordmenn har et spesielt ansvar. Vi har en egen evne til å være moralsk visjonære, mener han. Vi, som pumper opp CO2-produserende olje fra Nordsjøen, må tenke helhetlig på kloden og vise verden veien frem. Nordmannen Vebjørn Sand leser hva Al Gore sier og kjenner hvordan hans helt personlige visjoner formelig bygger seg opp mens han leser intervjuet. Han kaster seg inn i en drosje og kjører ned til avisen og får tak i et eget eksemplar. - Plutselig fikk jeg veldig lyst til å reise til Antarktis. Jeg hadde tenkt det ville ta meg 50 år å få opp en bro der nede, men plutselig så jeg at jeg kunne bygge den nå, og at den kunne bli en påminnelse om de menneskeskapte klimaendringene. Antarktis er som et barometer for verdens klima. Hvis denne broen smelter, vil Europa ligge under havet. Slik illustrerer den de utfordringene vi står overfor, og behovet for å tenke helhetlig. Sand har gjort det til sitt livsprosjekt å reise syv broer på syv kontinenter. Alle sammen skal baseres på Leonardo da Vincis røffe, men revolusjonerende skisse av en 240 meter lang bro over det Gyldne Horn i Istanbul. Hastverk. Foreløpig er bare én av broene bygget. Det er på tide med en ny. Vebjørn Sand setter i gang som bare han kan. Kunstneren har tjent bra med penger på oljemaleriene sine, og organiserer i ekspressfart deltagelse på Ivar Tollefsens klatreekspedisjon som er på vei til Antarktis. Han får tak i ekspedisjonsdeltagere som vil jobbe frivillig med byggingen, men noen hundre tusen kroner må han legge i potten selv. Et verksted i Fredrikstad går straks i gang med å lage svære aluminiumsformer til selve broen. Disse seks delene sendes med budfirma i en kjempekasse til Sør-Afrika. Sand selv står i New York og maler. Kunstneren møter kassen i Cape Town. Her parlamenterer han med tollere og russiske flyvere i en uke, før alt blir plassert inn i et lastefly og fløyet ned på det islagte kontinentet. Fra en russisk base flyr de videre i et lite fly inn til skyggen av Ulvetanna og Arnesteinen - norske fjell inne på gudsforlatte Dronning Maud Land. Ekspertise. Sand har rådført seg med en glasiolog på forhånd. Det holder ikke å bygge i snø eller vanlig is. For å styrke brostrukturen må blåis hugges ut i en iskløft 200 meter lenger ned. En klatrer hengt i en trinse løper nedover en loddrett vegg mens blåisen som skal ligge i formen heises opp i tønner. Mennene arbeider flittigere enn Karius og Baktus, de hugger is dag og natt, det er et kappløp: De har fem dager fra de lander til flyet henter dem igjen. 18 svære tønner med håndhakket blåis må til for å fylle formen til den 17 meter lange broen. Etterpå ser de at det uthugde området på bunnen tilfeldigvis har fått form som et hjerte. På grunn av ødeleggende stråling og svakt ozonlag blir de etter et par dager helt oppsvulmet av blemmer i ansiktet og må jobbe med masker. Med seks primuser og 70 liter bensin tiner de vann som helles over isen. Vannet fungerer som mørtel, som et lim mellom blåisklumpene. Sakte fryser brolegemet sammen. Men vil det holde? Grepet. - Vi ante ikke om den kom til å holde seg oppe. For sikkerhets skyld tok vi masse bilder med formene på plass. Det var utrolig nervepirrende å fjerne dem. Jeg gråt da vi tok dem av og broen sto der ved siden av Arnesteinen. Formene i dette fjellet var den direkte inspirasjonen til Isslottet i Holmenkollen, som senere ble videreført i Keplerstjernen på Gardermoen. Jeg har ikke grått så mye siden jeg var barn som da jeg så broen stå der ved siden av fjellet. Nå har renessansen kommet til Sydpollandet, tenkte jeg. Inspirasjon. Renessansegeniet Leonardo da Vinci brukte en helt ny matematikk med to parabler som lener seg mot hverandre for å skape det voldsomme brospennet i skissen sin. I Arnesteinen gjenoppdaget Sand geometriske grunnformer som i sin tid ble beskrevet i antikken. De samme formene jobbet han med i timene på Steinerskolen som liten. - Nå var det akkurat som de to formene fra antikken og renessansen møtte hverandre. Vi som var der omfavnet hverandre og danset rundt som unger. Det var som om vi sto og så på en mening som ble skapt av broens form. Rett etter at bildene er tatt må karene hive seg inn i flyet og reise tilbake til Norge. Her landet kunstverkets foreløpig eneste publikummere, byggerne selv, for fire dager siden. Det kan ta mange år før noen kommer tilbake til stedet og ser om broen fortsatt står. Da Sand var på det samme stedet og malte i 1993, hadde ingen vært der siden 1956. - Der er litt gåtefullt at den står der uten at noen kan se den. Den skal stå der som en påminnelse og et symbol på den store klimatrusselen vi står overfor. Vebjørn Sands bro over E18 i Ås fra 2001 har skapt oppmerksomhet verden over. Det siste året har han vært i Kina, Tyrkia og rundt i USA for å snakke om prosjektet. I Norge er han en kontroversiell figur fordi han maler i en klassisk stil fra en annen tidsalder. Han er ikke helt akseptert av det etablerte kunstmiljøet, men har utført spektakulære installasjoner finansiert av næringslivet og har vist Leonardo-prosjektet på Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst. Ute går det bedre. Nå stilles Sands modell av Leonardo da Vinci-broen ut i det meget prestisjetunge Victorian Albert Museum i London. Utstillingen ble åpnet av den britiske kulturministeren og står til 7. januar. - Leonardobro-prosjektet har gradvis blitt anerkjent i de aller tyngste fagmiljøene. Jeg har aldri stilt ut på så høyt nivå som på Victorian Albert før. Her hjemme er jeg milevis unna et slikt nivå. Det er sikkert 20 år til jeg får en utstilling i regi av Nasjonalmuseet, sier Sand.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/su115sDs Alle isbjørnbestandene truet VG Nett, 16.12.2006 09:31 Publisert på nett. En fersk rapport fra World Conservation Unions (IUCN) slår fast at isbjørnbestandene er dramatisk truet som følge av den globale oppvarmingen. PÅ TYNN IS: Isbjørnene, som primært lever av sel, mister jaktmulighetene nårEn fersk rapport fra World Conservation Unions (IUCN) slår fast at isbjørnbestandene er dramatisk truet som følge av den globale oppvarmingen. PÅ TYNN IS: Isbjørnene, som primært lever av sel, mister jaktmulighetene når isen forsvinner, og går en farlig tid i møte. Foto: HO/EPA Av Gunhild Oland Nedrelid I 2001 var det én isbjørnbestand som avtok i antall. I dag avtar antallet i hele fire bestander, og en femte vil sannsynligvis avta innen ti år. - Med denne rapporten får vi de første faktiske bevisene på at klimaendringene går ut over isbjørnene, sier en bekymret Rasmus Hansson, leder i WWF. Når isen forsvinner, mister isbjørnene jaktmulighetene og dør ut. Bare i løpet av de siste ti årene har is tilsvarende seks ganger Norges areal smeltet bort i Arktis. Rasende fort - Det er en utvikling som går rasende fort. I verste fall kan isbjørnene dø ut innen 2050 hvis vi ikke klarer å gjøre noe effektivt med klimagassutslippene. Det skal ikke mer til enn én ekstremt isfattig sommer før store deler av isbjørnbestanden sulter i hjel. Allerede sommeren 2007 kan bli en katastrofe hvis ikke det er kaldt nok, advarer Hansson. IUNC, som også styrer den internasjonale Rødlista over truede arter, har først og fremst studert isbjørnbestandene som befinner seg i Hudson Bay og det sørlige Beaufort-havet. Dette er store bestander på rundt 935 og 1500 dyr som har gått ned med henholdsvis 22 og 17 prosent i løpet av de siste tyve årene. Bestanden avtar - Foreløpig gjøres det lite tellinger i Barentshavet. Men vi vet at isutbredelsen i Barentshavet avtar kraftig hvert år, noe som fører til at også bestandene her avtar, sier Hansson. WWF mener nå at alle naturinngrep i isbjørnens leveområder, som blant annet oljevirksomhet, må avvises. - Isbjørnen tåler ingen ekstra belastninger. En effektiv global klimapolitikk som kutter de globale og norske klimagassutslippene med 30 prosent innen 2020, og 70-80 prosent innen 2050, må til for å redde isbjørnen. VG 16.12.2006© VG NettSe webartikkelen på http://ret.nu/XnLMv7aZ Husker du? Nationen, 16.12.2006 09:06 Publisert på nett. ÆRLIG TALT AKSEL NÆRSTAD Jeg forteller av og til selvlagde eventyr til barnebarnet på fire. Vi har mange kosestunder der vi snakker om det meste, og der virkelighet, drømmer og eventyr glir over i hverandre.ÆRLIG TALT AKSEL NÆRSTAD Jeg forteller av og til selvlagde eventyr til barnebarnet på fire. Vi har mange kosestunder der vi snakker om det meste, og der virkelighet, drømmer og eventyr glir over i hverandre. Kanskje roter jeg til barnesinnet med å fortelle om dyr som snakker, om tryllestaver og at vi kan fly. Men hun får jo det samme inn gjennom tegnefilmer og blader, så litt eventyr fra eller til kan vel ikke skade. Likevel lurer jeg av og til på hva hun tror er virkelig og hva som er fantasi. Tror hun kanskje det bare er noe jeg finner på når jeg forteller om at vi gikk på ski lenge før jul da jeg var barn? Opplevelse av tid endrer seg både med årene og ut i fra situasjoner. Da jeg vokste opp, snakket foreldrene mine mye om Krigen - med stor K. For meg som er født sju år etter Freden - med stor F, kunne de like gjerne ha snakket om den første i stedet for den andre verdenskrigen, eller hundreårskrigen på 1300- og 1400-tallet. Det var uansett noe som hadde skjedd i en fjern fortid, noe som ikke hadde noe med mitt liv å gjøre. Kanskje blir mine fortellinger om skiturer i desember og hvit jul, det samme for barnebarnet mitt. For hennes barn, mine oldebarn som jeg forhåpentligvis lever lenge nok til å treffe, vil kanskje historiene om snø i Oslo-området og skiturer i marka, oppleves på samme måten - enten som fantasi eller noe som hadde skjedd for lenge, lenge siden, i en tid uten noen forbindelse til deres liv. Igjen har heldigvis klimaspørsmål fått oppmerksomhet. Kanskje blir det bare et blaff igjen, slik som det var for en del år siden. Det er jo vanskelig å ta globale problemer inn over seg. For politikere blir det ekstra vanskelig å snakke om klima, for enten må de jo si rett ut at de gir f&, eller så må de jo gjøre noe som monner. Når klimaforskerne sier rike land som Norge, må kutte CO2-utslippene med 90 prosent i løpet av 25 år, blir det liksom ikke særlig handlekraftig å snakke om at vi må oppfylle forpliktelsene i Kyoto-protokollen med «bare» en prosent økning for Norge i perioden 1990-2012. Når fakta viser at de norske CO2-utslippene har økt med 25 prosent fra 1990 til nå, blir det jo ikke lettere å snakke om klimapolitikk for politikere som har latt det skje. Jeg savner snøen, og synes det vil være trist om barnebarna og seinere oldebarna mine ikke får oppleve skikkelige snøvintre, med godt skiføre, kalde kinn og knitring under støvlene når en går på tørr nysnø. Men klimaendringene får alvorligere konsekvenser enn det. Sulten og naturkatastrofene kommer til å øke. Det internasjonale risinstituttet mener verdens risavlinger vil reduseres med 15 prosent for hver grad gjennomsnittstemperaturen stiger. Studier viser at med den forventede temperaturstigningen i årene framover, vil mellom 15 og 37 prosent av alle verdens plante- og dyrearter være utryddet i 2050. Det er sikkert at klimaendringene vil føre til økt hyppighet av naturkatastrofer som tørke, flom og orkaner. Millioner av mennesker vil bli rammet, og de fattigste rammes hardest. Matproduksjonen i tropiske strøk vil sannsynligvis reduseres. Riktignok vil klimaendringene kunne føre til økt matproduksjon i tempererte strøk som Norge, men for flertallet av befolkningen i verden og flertallet av de fattige, vil situasjonen bli verre. Vi vet ikke når de små endringene slår over i store. Vel, vi ser jo når den siste dråpen får det til å renne over i glasset, men når fører klimaendringer til mer dramatiske endringer enn at skiføret på Østlandet uteblir i desember? Tørke ødela kornavlingene i store deler av verden i år. Skjer det samme neste år, kan det for første gang på mange tiår bli reelt matunderskudd i verden. Vi kan ane konsekvensene av klimaendringene på lang sikt. Husker du da det var snø til jul? Og husker du da politikerne snakket om å være føre var? Aksel Nærstad er utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet Vi kan ane konsekvensene av klimaendringene på lang sikt. Husker du da det var snø til jul? http://www.nationen.no/meninger/gjestekommentar/article2473063.ece© NationenSe webartikkelen på http://ret.nu/R7BDo94c Havet - den største trusselen Bergens Tidende, 16.12.2006 08:25 Publisert på nett. Et høyere havnivå kan utgjøre den største trusselen ved den globale oppvarmingen vi er inne i, skriver Sigbjørn Grønås. Sigbjørn Grønås, professor i meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB.Et høyere havnivå kan utgjøre den største trusselen ved den globale oppvarmingen vi er inne i, skriver Sigbjørn Grønås. Sigbjørn Grønås, professor i meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB. Om en ikke regner med bidrag fra smelting av de store iskappene ved polene, anslås økningen i havnivået til 30-40 cm per hundreår i gjennomsnitt for en tid framover, vesentlig på grunn av at havet utvider seg når det varmes opp. Dette er trolig ikke avskrekkende tall for vårt land, men skremmende med tanke på mange flate områder i verden. Flere klimaforskere finner det imidlertid sannsynlig at Grønlandsisen, som alene utgjør 7 m i havets nivå, kan smelte på sikt om ikke den globale oppvarmingen dempes. Forskere ved NASA, USA, mener således at om ikke dagens markante økning i utslippene av klimagasser stoppes innen ti år, kan vi ikke unngå en stigning i havets nivå på langt over en meter per hundreår. Havets nivå stiger allerede litt år for år og stigningen er økende. Gjennom de siste ti år økte den gjennomsnittlige vannstanden cirka 3 mm per år. Største bidraget til økningen skyldes at havet ekspanderer når det varmes opp. Observasjoner viser at temperaturen i verdenshavene har økt ned til dyp på minst 3000 m. Havet har slik tatt til seg det meste av den ekstra varmen som er tilført klimasystemet ved økt menneskeskapt drivhuseffekt. Det nest største bidraget skyldes smelting av snø og isbreer. Her skilles det mellom smelting av isbreer utenfor polområdene og smelting fra de store iskappene ved polene. Av isen over polområdene er det isen på Grønland og i Vest-Antarktis som i første omgang kan smelte. Foreløpig tilsvarer smeltingen fra disse områdene bare omtrent en halv millimeter i havets nivå per år. Anslag for økning i havnivået i tiden som kommer regnes ut på grunnlag av global oppvarming beregnet i klimamodeller. Anslagene varierer naturlig nok noe etter det scenariet fra FNs klimapanel IPCC som legges til grunn for framtidig utslipp av klimagasser, men ikke svært mye. Scenariet med størst reduksjon av utslippene gir cirka 30 cm hevning i havnivået de neste hundre år, dvs. en fortsettelse av den takten som observeres i dag. Et scenario uten reduksjoner i de globale utslippene de første 50 årene, gir omtrent 20 cm større økning. Jeg vil tro at det mest sannsynlige anslaget er en hevning mellom 30 og 40 cm. Ekspansjon av havet vil stå for cirka to tredeler av økningen. Dagens anslag spriker mindre enn anslagene IPCC ga i sine rapporter fra 2001 og er også litt mer moderate. Selv om konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren stabiliseres på et visst nivå innen 2100, vil økningen i havets nivå øke ytterligere i flere hundre år på grunn av langsom temperaturøkning i havet. Avhengig av stabiliseringsnivået for klimagassene kan økningen til sammen bli rundt en meter over denne tiden. Anslagene over har ikke med bidrag fra eventuell smelting fra de store iskappene i polområdene. Enkle overslag basert på målinger gjennom de siste ti årene antyder at anslagene må økes med cirka 20 prosent om smelting fra iskappene på Grønland og Vest-Antarktis tas med. Men enkle anslag om dette kan vise seg å være helt urealistiske. Paleoklimatologene som studerer fortidens klimaendringer, finner at under den siste mellomistid, for cirka 125 000 år siden, var global temperatur cirka en grad høyere enn i dag og havnivået mellom 4 og 6 m høyere. Det fins selvsagt usikkerhet i slike anslag, dvs. at tallene kan være både mindre og større enn anslått. Videre finner en at det meste av økningen i havnivået kom fra smelting av isen på Grønland. Om takten i dagens observerte økning i global temperatur fortsetter i hundre år, blir oppvarmingen 2 grader. Da blir global temperatur etter alt å dømme høyere enn i siste mellomistid da store deler av Grønlandsisen smeltet. Videre finner paleoklimatologene at for 3 millioner år siden var global temperatur cirka 2 til 3 grader høyere enn i dag og havnivået mellom 25 og 35 m høyere. Anslagene for økning i global temperatur for de neste hundre år varierer naturlig nok etter scenariene for utslipp. IPCCs scenario med mest radikal reduksjon i utslippene gir en økning på 1,7 grader, altså litt under dagens observerte økning. Om økningen i utslippene derimot fortsetter som nå i 50 år til, anslås økningen i global temperatur å bli 3 grader eller mer. Mange mener at et utslippsscenario mellom disse to scenariene er det mest sannsynlige. Det gir en temperaturøkning mellom to og tre grader, dvs. en global temperatur som trolig blir som for 3 millioner år siden da smeltingen i polområdene var så stor. Den paleoklimatologiske forskningen tilsier altså at den globale oppvarmingen på sikt kan gi langt høyere havnivå enn i overslagene uten smelting fra de store iskappene ved polene. Vi vet ikke når hevingen i vannstanden eventuelt kan komme. I tidligere tider har vi eksempler på at oppvarmingen og hevingen av havnivået kom samtidig, og vi har eksempler på at hevingen kom flere hundre år etter oppvarmingen. Siste gang store iskapper kollapset var for 14 000 år siden da havnivået i gjennomsnitt økte med en meter per 20. år gjennom flere hundreår. Meningene er delte om smelting av de store iskappene vil få betydning de første hundre år. Den kjente forskeren James Hansen, NASA, USA, mener havnivået vil øke med en meter fram til 2100 om ikke klimautslippene reduseres drastisk. Hansen og hans medarbeidere ved NASA, USA, er forskerne som sterkest har pekt på faren for at iskapper som Grønlandsisen kan smelte (se artikkel av Grønås i Cicerone 5/2006). Denne forskningsgruppen mener at storstilt smelting av Grønlandsisen kan settes i gang for all global oppvarming større enn 1 grad de neste hundre år. Merk at en grads oppvarming er mindre enn det noen av IPCCs utslippscenarier vil gi. Forskerne mener derfor at verden må gå inn for radikale reduksjoner i utslippene slik at oppvarmingen bare blir 1 grad, dvs. en demping av den takten i temperaturøkningen som observeres i dag. NASA finner at en oppvarming på bare 1 grad vil kreve at veksten i utslippene, som i dag er over 2 prosent i året på global basis, må stoppes innen ti år. Dette representerer en formidabel utfordring for verdenssamfunnet og en skjerping i forutsetningene som Lavutslipputvalget la til grunn for deres forslag til tiltak for å redusere utslippene i vårt land med 50 til 80 prosent innen 2050.© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/tBavdrec Dei nye klimavinnarane Hallingdølen, 16.12.2006 05:24 Publisert på nett. Adventstida ser mange som ein sjelstilstand eller heilag tid for kontemplasjon og omtanke. Så lat oss tenkje tanken om det kan gå for god fisk om fokus frametter einsidig kjem til å liggja på det sakrale.Adventstida ser mange som ein sjelstilstand eller heilag tid for kontemplasjon og omtanke. Så lat oss tenkje tanken om det kan gå for god fisk om fokus frametter einsidig kjem til å liggja på det sakrale. I alle høve fekk mange av oss i år ein mild og regnfull haust: NRK Opplandsnytt melde 28.11.06 at det i Hedmark/Oppland har vore rekordvarmt. Det er meir i vente for europearen om me skal tru US Departement of Agriculture. Ifølgje institusjonen har ørkenspreiinga også nådd kontinentet vårt: Medan den globale oppvarminga fører med seg meir regn til Nord-Europa, har Spania, Portugal, Hellas og for ein del Frankrike tatt til å tørka ut. I mellomtida fyrer i Stillehavet « gamle, gode» El Nino opp under orkankjelen for å gjera klimaet heilt uregjerleg for amerikanarane. Kva med oss her heilt aust i Atlanteren? Uttørkinga er ei følgje av pågåande klimaendringar, godt hjelpt av uklok forvalting tå vassressursane, seier Tore Furevik til bladet Natur& miljø 4/06, forskar ved Bjertnes senter for klimaforsking i Bergen. Ein lyt spørja: kva blir dei økologisk/økonomiske konsekvensane av overforbruket tå vatn i det intensive jordbruket i verdsdelen vår som når elles tankane går til dei store brannane i Sør-Europa? Vidare, kva med dei vidstrekte utbyggingane i områda rundt Middelhavet som ventar på solhungrige nordmenn med krav til symjebasseng og golfbaner? Nordmenn som får tilbod om heller anonyme hotell eller kunstige landsbyar Kreta-kysten rundt, der det knapt bur ein ekte kretenar? Striden for eit betre klima og godt ferskvatn som er i gang, kor gode eller dårlege ser utsiktene ut? Den globale oppvarminga fordeler vatnet slik at dei som har mest, får mest: siste tjue åra har nedbøren her i nord auka med 20%. Medan det årlege regnfallet på den iberiske halvøya nord for elva Tagus er redusert frå 1355 til 700 mm på 30 år. Klimaforskarane fortel at trenden i sør vil forsterke seg i tiåra som kjem: dei forskotterer ei halvering tå nedbøren dei første 60-70 åra. Massevandring Demografien i dette bilsetet handlar mykje om mogelege massevandringar nordetter frå Sør- og Søraust-Europa, ikkje berre frå Nord-Afrika. Materielt, økonomisk og kulturøkologisk rår det liten tvil om dei menneskelege kostnadene: Som ei følgje tå degraderinga av ver, vasspegelen og landområde, kan sjøl tilhøva i land som Ungarn, Bulgaria, Romania og Moldova bli så nær så kritiske. Konsekvensane tå denne sør-nordstraumen, der folkemassane sørpå flyktar frå tapet av vegetasjon, vatn og husdyr, kort sagt det ein til vanleg elles ser som god økologi, kan me koma til å merke politisk og sosialt urovekkjande og vel så det her oppe i dei subpolare stroka. Dette trøkket vil kunne utgjera eit heilt anna press på dei europeiske kjerneområda/Vest-Europa enn i dag. Rimeleg snøgt kan fokuset, uansett kva for parti me stemmer på, bli stelt overfor eit komplett oppgjer med den tilsynelatande ufeilbarlege eurosentrismen det politisk-filosofiske og unionistiske grunnlaget for EUs tankemodell for verdsdelen vår i dag. I så måte er det vel i kampen for tilværet berre den menneskelege fantasien som set grenser: På vandring Det å førestelle seg dei reelt føreståande scenaria i det talen går om heile nasjonar på marsj. Eller statlege oppløysingar, allehande aggresjonar, mafioso og krigar i ein konstant kringdans. I verste fall kan me, som følgje tå dei økonomiske, klimatiske og dermed økologiske overordna omkalfatringane i Europa, bli vitne til at kontinentet vårt lik ein magnet som alt i alt dreg til seg massevandringar innom tre verdsdeler. Vil me stå att med det uløyselege paradokset at me mellom- og nordeuropearar like fullt kan bli taparar trass i at fleire her heime i dag trur me vil bli klimavinnarane? Jo Jacobsen, kulturøkolog© HallingdølenSe webartikkelen på http://ret.nu/n8WHepsc Grønn desember - en politisk utfordring Varden, 16.12.2006 05:21 Publisert på nett. Det er desember: Grønne plener, pollen i lufta, trekkfuglene har ikke reist, men rødstrupen synger og kommer på fuglebrettet, isbreene smelter og bjørnen ligger ikke i hiet. Dette er ikke den tradisjonelle kakelinna.Det er desember: Grønne plener, pollen i lufta, trekkfuglene har ikke reist, men rødstrupen synger og kommer på fuglebrettet, isbreene smelter og bjørnen ligger ikke i hiet. Dette er ikke den tradisjonelle kakelinna. Det oppleves behagelig å gå ut på en grønn plen i 10 varmegrader i stedet for å stolpe ut i snø i 10 sure kuldegrader. Men, vi bor i Norge, og vi vet at både dyr og planter i norsk natur, er tilpasset en vinter med tele i jorda og et beskyttende søndekke. Plantene trenger vinterens hvileperiode, og dyrene er tilpasset til å overleve i norsk vinter. Skal vi da ønske oss at vi får et klima som fører til grunnleggende endringer av livsforholdene for planter og dyr i norsk natur fordi det kan være behagelig å slippe snømåking, eller må vi innse at de klimaendringene som vi nå opplever kan få katastrofale konsekvenser for den hårfine balansen i naturen? Venstre mener det siste. Det er nå bred enighet blant alle seriøse klimaforskere over hele verden om at det vi nå opplever er konsekvenser av menneskenes utslipp av klimagassen CO². Lavutslippsutvalget ledet av professor Jørgen Randers konkluderer med at Norge kan redusere utslippene av klimagasser med 50-80 prosent innen 2050, og at dette er både nødvendig, mulig og ikke urimelig dyrt. Kostnadene ved ikke å gjøre noe med årsakene til klimaproblemene vil trolig bli mye større i 10-årene framover. Nesten alle politiske partier tar utgangspunkt i grunnleggende økonomiske sammenhenger i sin økonomiske politikk. Venstre mener at vi også i miljøpolitikken må ta utgangspunkt i grunnleggende økologisk kunnskap om den hårfine og sårbare balansen i naturen. Det er utrolig kunnskapsløst når sentrale politikere på Stortinget hevder at problemet med global oppvarming ikke er menneskeskapt fordi hele 95 prosent av CO² i atmosfæren kommer fra naturen selv, og vi bare står for 5 prosent av CO²- utslippene. De har ikke forstått at naturen alltid har vært i en hårfin balanse mellom opptak og produksjon av CO². Den mengden CO² som naturen selv har produsert er balansert med at naturen har tatt opp like mye. Det er som en skålvekt med 100 kg på hver skål. Den er i balanse. Legger du 5 kg mer på den ene siden blir ubalansen svært synlig. Miljøproblemer som for eksempel oljeforurensning reagerer alle på når vi ser fuglene dø i oljesølet, og innser at her må det settes i verk tiltak. Klimaendringene hadde lenge en helt annen karakter av `usynlighet.` Nå ser vi det daglig på termometeret og kjenner det bokstavelig talt på kroppen. Usynligheten er der ikke lengre. Hvor lang tid skal det gå før alle politiske partier innser at handling er nødvendig? En illustrasjon på den farlige usynligheten: Tenk deg en dam der det vokser en vannlilje. Vannliljen har den egenskapen at den fordobler sin overflate hvert døgn, og den vil dekke, og dermed kvele, dammen i løpet av 30 døgn. Hvilket døgn er dammen halvdekt? Det ser ganske ufarlig ut når dammen bare er halvdekt! Venstre har `førevar-prinsippet` som utgangspunkt for sin miljøpolitikk. Det må nå settes i verk langsiktige tiltak før `dammen er halvdekt.` Ola Nesland, Politisk nestleder i Telemark Venstre Publisert: 16.12.2006 04:30© VardenSe webartikkelen på http://ret.nu/9ZyH4h9I Isbjørnene trues TV2 Nettavisen, 16.12.2006 04:58 Publisert på nett. Samtlige isbjørnbestander er truet av den globale oppvarmingen. De dramatiske opplysningene om tilstanden for verdens isbjørner kommer frem i en ny rapport fra World Conservation Unions, skriver VG.Samtlige isbjørnbestander er truet av den globale oppvarmingen. De dramatiske opplysningene om tilstanden for verdens isbjørner kommer frem i en ny rapport fra World Conservation Unions, skriver VG. Ifølge rapporten avtar antallet isbjørner nå i fire av fem isbjørnbestander, og den siste vil sannsynligvis begynne å utvikle seg i samme retning innen en tiårsperiode. - Med denne rapporten får vi de første faktiske bevisene på at klimaendringene går ut over isbjørnene, sier Rasmus Hansson i WWF til avisen. Isbjørnbestandene i Hudson bay og det sørlige Beaufort-havet minker med så mye som 17-22 prosent i året. |© NettavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/DBFhzJw9 En innsats for ren energi Bellona, 15.12.2006 12:16 Publisert på nett. Statoils anlegg på Mongstad (Foto: Statoil) Relaterte nyheter Vedlegg CO2-håndtering på Mongstad kan bane vei for kraftig reduksjon i globale CO2-utslipp(0.03MB) Bellona er svært opptatt av at CO2-prosjektet på MongstadStatoils anlegg på Mongstad (Foto: Statoil) Relaterte nyheter Vedlegg CO2-håndtering på Mongstad kan bane vei for kraftig reduksjon i globale CO2-utslipp(0.03MB) Bellona er svært opptatt av at CO2-prosjektet på Mongstad lykkes, og jobber på flere ulike måter for å støtte prosjektet. I Brussel jobber våre rådgivere med å knytte norsk satsing på CO2-rensing til EUs politikk på området, og for å overbevise kontrollorganet ESA og Europakommisjonen om at Mongstad representerer et viktig foregangsprosjekt. 15/12-2006 Et kraftverk med CO2-håndtering på Mongstad vil bli en milepæl for produksjon av ren energi. Som et foregangsprosjekt i kampen mot global oppvarming kan Mongstad-prosjektet få enorm betydning. For Bellona er det derfor viktig at prosjektet lykkes. Krafttak i EU EU har, ved hjelp av Bellona, kommet fram til at det bør kunne fanges og lagres 30 milliarder tonn CO2 i EU innen 2050. Dette målet, som Bellona jobbet seg fram til for EU gjennom sitt arbeid i Teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP), innebærer mer enn en halvering av dagens utslipp. Europakommisjonen jobber med å komme fram til lovverk som skal sørge for at vi kan lagre CO2 på en stabil, sikker og langsiktig måte. Kommisjonen ser også på hvilke økonomiske rammevilkår som er nødvendig for at kraftproduksjon med CO2-håndtering skal lønne seg. Hensikten er at det skal bli billigere å håndtere CO2 enn å slippe den ut. EU kommer antagelig til å satse på tolv demonstrasjonsprosjekter for CO2-rensing i Europa fram til 2020. Det skal også snart legges fram planer for at alle nye fossilt fyrte kraftverk som bygges etter 2020 må ha CO2-håndtering, og eksisterende anlegg må etterinstallere CO2-renseanlegg inne 2050. Denne strategien vil bli presentert av Europakommisjonen 10. januar 2007. Spekulasjoner Et CO2-renseanlegg skal, ifølge den avtalen den norske regjeringen presenterte i oktober i år, etableres i Statoils planlagte gasskraftverk på Mongstad innen utløpet av 2014. Det har vært spekulasjoner om EFTA-avtalens overvåkingsorgan, ESA, kan komme til å stoppe Mongstad-prosjektet. Bellona tror ikke det vil skje. Men at ESA ønsker å undersøke prosjektet nærmere, i lys av statsstøttereglene, må man regne med. Det er standard prosedyre. Den norske stat må på sin side vise at Mongstad ikke `overfinansieres`, og få fram at prosjektet har en felleseuropeisk interesse. Rent hydrogen I samarbeid med en advokat fra Advokatfirmaet Hjort har Bellona oppsøkt både ESA og Europakommisjonen for å diskutere Mongstad-prosjektet. Vi har oversatt avtalen mellom staten og Statoil, slik at Kommisjonen skal få en større innsikt og bedre forståelse av prosjektet. For Bellona er det viktig at CO2-håndtering kan bidra til ren hydrogenproduksjon i store mengder, noe som lenge har vært en klar europeisk målsetning. I dag produseres mye hydrogen på en måte som gjør at det slippes ut klimagasser. Men ren hydrogenproduksjon er målet. En transportsektor som bruker hydrogen vil bare slippe ut vanndamp, ingen klimagasser. Bedre og billigere CO2-håndtering I tråd med en rekke ledende institusjoner og forskningsmiljøer i verden mener Bellona at de globale klimaproblemene må møtes med tre virkemidler: bruk av fornybar energi, energieffektivisering og CO2-håndtering. De to første klarer ikke å ta opp kampen mot klimaendringene alene, derfor vil CO2-håndtering bli et viktig tiltak for å møte klimautfordingene. Bellona ønsker en bred etablering av CO2-håndtering over hele verden. For at dette skal kunne gjennomføres må kostnadene relatert til CO2-håndtering reduseres. Mongstad-prosjektet vil gi verdifull erfaring med CO2-håndtering og dermed bidra til utvikling av bedre og billigere CO2-teknologi. Et vellykket CO2-håndteringsprosjekt på Mongstad kan derfor bidra til en raskere og bredere implementering av CO2-håndtering internasjonalt, noe som igjen vil bidra til betydelige reduksjoner i globale CO2-utslipp. I boksen oppe til høyre finner du vedlegget `CO2-håndtering på Mongstad kan bane vei for kraftig reduksjon i globale CO2-utslipp`, som er en mer detaljert gjennomgang av hvordan Mongstad-prosjektet kan behandles i ESA. Artikkelen er skrevet av rådgiver i Bellona Europa, Paal Frisvold.© BellonaSe webartikkelen på http://ret.nu/CkuxApNQ Her er flere skibøker til jul TV2 Nettavisen, 15.12.2006 11:37 Publisert på nett. Kjetil Høye Sviland Her er bøkene skientusiasten bør få til jul. Nettavisen har lest seg gjennom tilbudene. Også skientusiaster gleder seg jul, men akkurat nå tror jeg de fleste som elsker ski, gleder seg ennå mer tilKjetil Høye Sviland Her er bøkene skientusiasten bør få til jul. Nettavisen har lest seg gjennom tilbudene. Også skientusiaster gleder seg jul, men akkurat nå tror jeg de fleste som elsker ski, gleder seg ennå mer til det blir ordentlig vinter her i landet. Om det er en konsekvens av den varslede klimaendringene, eller en tilfeldighet, skal ikke jeg si. Men det er et sørgelig faktum, at det ligger svært lite snø i norske alpinanlegg for tiden. Derfor kan det være en god ide å ønske seg bøker om ordentlig vinter til jul. Den siste tiden er det kommet flere bøker som kan havne høyt på ønskelista til skientusiaster. `Toppturer i Norge`, utgitt av skibladet `Fri Flyt`, er det nok mange erfarne ski kjørere som ønsker seg. Hele landet er blitt gjenomgått i jakten etter topper som egner seg for alpine utflukter. Her dreier det som om turer utenom oppmerkede løyper og behagelige heiser. Mange i nord Du bør kunne en del om skredfare og ski sikkerhet for å legge ut på mange av de anbefalte turene. Dette understrekes også i boka. Det som er litt morsomt med boka, er at turen som først får oppmerksomhet, er de som er lengst unna Oslo. Her har de fulgt oppfordringene fra Regjeringen, om å fokusere på nordområdene. Og det er nok ingen tvil om at mange av de mest spektakulære turene en kan gjøre med ski på beina her i landet, finns i de nordligste fylkene. Av de 133 turene som beskrives, er turen ned fra Gaustatoppen, 1883 moh, den som ligger nærmest hovedstaden. En av gründerne bak `Fri Flyt`, nå redaksjonsleder i Dagbladet, Eivind Eidslott har skrevet boka `Skiguide til Norge`. Det har i mange år eksistert guide bøker til mange europeiske og amerikanske anlegg. Men de norske anleggene har ikke vært samlet sammen i en bok. Ikke før Eidslott ble sendt ut av Kagge forlag for å lage en komplett guide til norske skianlegg. Passer alle Denne boka kan passer både for barnefamilien som er på jakt etter slake bakker og entusiasten som vil finne anlegget med mest høydemeter. Hvis ikke Norge er spennende nok for den du skal glede med en gave, kan jeg anbefale `ADAC SkiGuide Alpen`. Dette er boka som fikk meg til å ønske at jeg hadde fulgt litt bedre med i tysktimen. ADAC er en slags tysk utgave av NAF, men i tillegg til å ta seg av bilistenes ve og vel, er de opptatt av å hjelpe tyskere på ferie. Det har resultert i en nesten 900 siders guide spekket med tysk grundighet om europeiske alpinanlegg. Finne lykken Her står det som er verdt å vite om alt fra det ukjente tyske anlegget Zwischen Bad Hindelang und Mittelberg til antallet preparerte løyper i Chamonix. Her kan en lese til øyet blir stort og vått, mens en finner det ene drømmereisemålet etter det andre. Vil du gi bort noe som er mer en reiseskildring, kan en boken `Hvite drømmer` fra Glittertind forlag være en aktuell. Håvard Lium, Pål Preede Revheim, Marthe Bliksøen og Freddy Mandfloen har skrevet bok fra en tur i Jotunheimen - Sunnmørsalpene - Lyngsalpene. I perioden mars til mai i år dro de for å finne pudderlykken. Her kan en lære hvordan en skal gjøre det samme, og lese om alt fra livet i telt til jakten på stadig bedre nedkjøringer i tre av Norges flotteste fjellområder. Forhåpentligvis vil vinteren være over oss for fullt, lenge før alle disse bøkene er lest fra perm til perm. |© NettavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/ilkkz1et Som julekvelden på kjærringa Hotell- og Restaurantarbeideren, 15.12.2006 11:05 Publisert på nett. Det kommer til å komme snø i år eller neste år helt sikkert. Mnage venter på at denne spådommen skal gå i oppfyllelse. Rundt i landet går mange med høyt blodtrykk og betydelige skrekksenarier i drømmene.Det kommer til å komme snø i år eller neste år helt sikkert. Mnage venter på at denne spådommen skal gå i oppfyllelse. Rundt i landet går mange med høyt blodtrykk og betydelige skrekksenarier i drømmene. Flere hundre millioner er investert i norske vintersports anlegg de siste åra. Mange planlegger store hotellutbygginger og ønsker å være med på verdens reiselivsboom. Sjelden har vi vel sett maken til interesse for at snøen ikke kommer mange steder i landet. Jeg kan faktisk huske det motsatte også at man forbannet hvor mye snø det hadde kommet. Men uansett den kommer spørsmålet er bare når. Et viktigere spørsmål er: hvorfor kommer ikke snøen? Er det klima endringer eller er det naturlige variasjoner?. I deler av Alpene er sesongen blitt opp til 30 dager kortere de siste årene. Mange mener at økningen i ekstremvær er betydelig. Men er ikke dette deilig da kanskje vi i framtiden kan komme til å selge turer til Costa del Oslo. Skal fagforeningen være opptatt av været å nå da spør du sikkert? Skal vi begynne å vedta resolusjoner om mer snø? Nei da det skal vi ikke, men vi skal være opptatt været ikke om det blir fint eller ei, men hva det får å si for våre medlemmer. Hvis klima endringene er reelle vil det får betydning for deg. Hvis sesongene blir kortere blir det mindre arbeid. Forsetter utviklingen blir inntjeningen mindre og derved jobb tryggheten dårligere. I tilegg og kanskje viktigere mange mennesker vil kunne oppleve å få hele livsgrunnlaget sitt revet bort. Kamerater ved middelhavet kan oppleve at det blir for varmt for turistene å reise dit. I disse landene står reiselivet for opp mot 30 % av verdiskapningen. Det foregår et betydelig arbeid, bla i EU for å skaffe mer kunnskap om klimaendringenes betydning for reiselivet. Vi gjør klokt i å følge dette arbeidet og skaffe oss kunnskap. Det er lite vi kan gjøre alene men vanligvis kommer snøen som julekvelden på kjærringa den gjør nok det i vinter også spørsmålet er bare hvor lenge vi må vente. God Jul grønn eller hvit.© Hotell- og RestaurantarbeiderenSe webartikkelen på http://ret.nu/nFmqLFjA Fredspris for bærekraftig utvikling Vesterålen Online, 15.12.2006 10:54 Publisert på nett. Natur- og dyrevernere har i mange år forgjeves pekt på at menneskene er i ferd med å ødelegge det biologiske mangfold som vi er avhengige av for å overleve. Tapet av biologisk mangfold skyldes hemningsløs utnyttelse avNatur- og dyrevernere har i mange år forgjeves pekt på at menneskene er i ferd med å ødelegge det biologiske mangfold som vi er avhengige av for å overleve. Tapet av biologisk mangfold skyldes hemningsløs utnyttelse av naturens ressurser i økonomisk vinnings hensikt på bekostning av det økologiske prinsipp om et nødvendig biologisk mangfold. Av: Bodil Eikeset, Oslo - Den: 15.12.2006 kl 10:27 Nå er det dokumentert fra Artsbanken at antall truede dyre- og plantearter i Norge nærmer seg 4000. Hovedårsaken til dette er tap av leveområder for ulike dyre- og plantearter grunnet menneskelig inngripen som flatehugst og motvilje mot vern av leveområder i naturen. I havet har overfiske ført til at flere fiskearter er truet, og uhemmet privat forbruk har ført til utslipp av klimagasser som forårsaker klimaendringer. Den mangel på naturens ressurser som oppstår på grunn av menneskenes profittjag, er opphav til mange kriger. De krefter som kjemper for en bærekraftig utvikling der økologiske hensyn må gå foran vekst i økonomien, bør derfor hedres med en fredspris. Det er krefter som arbeider for en bærekraftig utvikling som er morgendagens håp.© Vesterålen OnlineSe webartikkelen på http://ret.nu/1kI7Czsk Blir det hvit jul i Indre Østfold? Smaalenenes Avis, 15.12.2006 10:25 Publisert på nett. Øsende, pøsende regn. Høye temperaturer og spirende knopper. Desember måned har vært rekordmild til nå. Får Indre Østfold snø til jul? Om en drøy uke er det jul, med nisser, juletrær, ribbe, pakker og alt som hører til.Øsende, pøsende regn. Høye temperaturer og spirende knopper. Desember måned har vært rekordmild til nå. Får Indre Østfold snø til jul? Om en drøy uke er det jul, med nisser, juletrær, ribbe, pakker og alt som hører til. Men en vesentlig ting mangler for at vi skal få den ekte og ultimate julestemningen: Snø. Sanger som `Bjelleklang` og `White Christmas` gir liksom ikke den helt riktige feelingen når plenene ute er grønne som aldri før og regnet pøser ned i bøtter og spann. Man blir nesten litt irritert. Vil Kong Vinter legge sitt hvite teppe over oss, eller må vi innse at han kanskje ikke kommer? For tidlig å si - Å si noe om hvit jul i Østfold kan vi ennå ikke, sier Ole Nielsen ved Meteorologisk Institutt. Han forteller at instituttet genererer månedsvarsler for tre måneder framover i tid, men disse værvarslene sier bare noe om gjennomsnittstemperaturen de kommende månedene, og kan ikke brukes til å si noe om jula. Så om folk kan belage seg på å ta fram skia i julehøytiden, eller rett og slett la dem bli værende i garasjen, er ennå ikke lett å si. - I hele høst har vi hatt sørlig vind over mesteparten av landet, noe som har gitt mildt og fuktig vær, forklarer han. Skal det komme snø i Østfold eller ellers på Østlandet, må vi ha en annen retning på luftstrømmen. - Nordavind vil gi lavere temperatur, minusgrader, men ingen snø. Vind fra nordøst eller øst øker mulighetene for at det kan komme hvit nedbør, opplyser meteorologen. Klimaendringer For tiden pågår det store debatter om det milde været vi nå opplever er menneskeskapt. Gjennom hele høsten har temperaturene ligget over normalen i hele Norge. - De pågående klimaendringene vil gi oss mildere vintre i gjennomsnitt. Forskerne mener at det vil bli lengre mellom hver vinter med mye kulde og snø. Men den høsten vi har hatt i år er den femte mildeste siden år 1900, noe som viser at det har vært enda mildere tidligere, påpeker Nielsen. Værvarslet for en uke framover i tid viser at temperaturene vil falle mot midten av uka, med lite eller ingen nedbør. Værvarslet for julaften og romjula er ennå ikke klart, men fortsetter trenden i samme spor som nå, så ser det grønt ut... http://www.smaalenene.no/magasinet/jul/article2471265.ece© Smaalenenes AvisSe webartikkelen på http://ret.nu/xByIbxQI Norge har en offensiv utenrikspolitikk Norge IDAG, 15.12.2006 10:17 Publisert på nett. Norges utenrikspolitiske tradisjon har bestandig vært basert på en humanistisk tradisjon, på sammenhenger og helhet, og vi har hatt en tverrpolitisk enighet i de store sakene. I noen av de mest sentrale utfordringeneNorges utenrikspolitiske tradisjon har bestandig vært basert på en humanistisk tradisjon, på sammenhenger og helhet, og vi har hatt en tverrpolitisk enighet i de store sakene. I noen av de mest sentrale utfordringene som det gripes tak i fra regjeringens og regjeringspartienes side, har vi en slik enighet. FN-sporet har alltid vært det viktigste internasjonale sporet for Norge. Regjeringens budsjett for 2007 har på nytt dreid vår hovedsatsing i retning av et styrket FN, samtidig som vi bidrar til å effektivisere og styrke verdensorganisasjonen. Norge er et lite land i antall innbyggere, men i internasjonal politikk er vi ikke noen småstat. Norges rolle i det internasjonale samfunn ligger ikke i muskler og fysisk eller økonomisk makt, men i den humanisme, de prinsipper og den kvalitet vi kan levere. Derfor kan Norge ta viktige initiativ som det vi har gjort i utviklingspolitikken, i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og i Nordområdene. Senterpartiet er godt fornøyd med at regjeringen så tydelig har lagt vekt på disse grunnleggende og historiske linjer i Norges utenrikspolitikk også i utenriksbudsjettet for 2007. De utenrikspolitiske linjene har avspeilet, og bør etter Senterpartiets mening fortsatt avspeile, hvem vi samhandler med. I symmetriske forhold som i polområdene og i forhold til EU og Europa kan og skal vi dra nytte av våre fortrinn til beste for befolkning, miljø og framtidige generasjoner. Utviklingslandene, spesielt Afrika og andre netto matimporterende land, og land som er råvareavhengige; bør få ensidig nytte av Norges utenrikspolitikk, våre bistandsressurser og våre erfaringer dersom de er ønsket. Det betyr selvfølgelig ikke at ikke Norge har fordel av samhandlingen, men vi kan ikke anta at samarbeidet bidrar til økonomiske fordeler i Norge på kort sikt. Soria-Moria erklæringen sier at vi skal øke bistanden ut over 1% av BNP i løpet av perioden. Vi er ikke helt der ennå, men vi er nå oppe i 0,97% og Norges bidrag til det internasjonale samfunnet har aldri vært høyere enn det vi har lagt opp til i 2007. Senterpartiets verdier internasjonalt, som i Norge, er knyttet til levende demokratier, råderett over ressurser, rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning, handlingsrom til å føre en egen, aktiv næringspolitikk, og handlingsrom til en offensiv velferds-, fordelings- og miljøpolitikk. Vi forutsetter at andre land skal ha de samme rettigheter og muligheter som vi har hatt og som vi ønsker å bevare. Vi vet hva som har skapt velferd og velstand i Norge; vi har hatt en politisk styring av landet for nasjonsbygging og fordeling og bosetting i hele landet, vi har sterke produsenter og grûndere og sterke organisasjoner som har kjempet for at veksten skulle fordeles jevnt. Derfor er det avgjørende at økonomisk støtte fra Norge ikke betinger liberalisering, avregulering og privatisering. Vi må legge til grunn at ethvert land vil finne sin egen vei og sin egen hastighet hvormed de kan utvikles. Her er det demokratiet og menneskerettighetene på alle plan som vil være byggesteinene, både i fredsarbeid, nasjonsbygging og kampen mot korrupsjon. Fokus på investeringer og tilrettelegging for utenlandsinvesteringer alene har ikke styrket produksjonskapasiteten og den langsiktige sysselsettingen i de fattigste landene, spesielt Afrika sør for Sahara. Derfor er jeg fornøyd med at en samlet komité står bak at vi i 2007 skal styrke fokus på produksjon og sysselsettingseffekt i næringsstrategien for utviklingsland. Statistikken viser at på tross av at de minst utviklede landene har toll- og kvotefri adgang til Norge, så har det bare i begrenset grad økt norsk import fra disse landene. Fra 2004-2005 var den største økningen når det gjelder kjøtt bare 4.5% økning, 133 tonn. Forklaringen er ikke overraskende. Skal en handle må en ha varer og tjenester å selge, og skal en kunne produsere langsiktig er de nære markedene sentrale. Derfor er vi fornøyd med at regjeringen støtter utviklingslandenes krav om rett til politisk handlingsrom, og til å beskytte nasjonale markeder. Senterpartiet er også fornøyd med at vi har en samlet komité som ønsker et økt fokus på handlingsplan for jordbruk i bistanden. Spesielt i Afrika er den overveiende del av de fattigste kvinner i jordbruksområder, og det er også disse som råkes hardest av klimaendringer og tørke. Når det ikke er livsgrunnlag på bygda, trekker folk til byene til enda mer fattigslige kår. Derfor er det grunn til å ha som mål å styrke landbruksproduksjon og styrke organisering av bønder, landarbeidere og jordløse. Norsk næringsliv har viktig kunnskap og viktige erfaringer som det kan dras nytte av. For Senterpartiet er det imidlertid også viktig at vi har en åpenhet om resultatene av vår næringsrettede bistand, som av alle andre sektorer i bistanden og i samfunnet. Derfor må vi evaluere ressursstrømmene i støtten vi gir til næringsutvikling i utviklingsland, slik at vi kan se hva som blir igjen og blir skapt i de land og regioner vi søker å hjelpe, og eventuelt hvor mye som ender opp i Norge og norsk næringsliv igjen. Når det gjelder næringsutvikling i utviklingsland er det effekten i mottakerlandet som må få telle og vi må vite om det virker. Det er ofte kledelig å være beskjeden, men det er lov å være litt stolt også når vi får meldinger fra hele verden at den rødgrønne regjeringen har gjort et banebrytende vedtak i å slette illegitim gjeld knyttet til Skipseksport-kampanjen. Dette har vært en svart flekk i norsk bistandspolitikk. Det er godt at dette nå er historie. Stort. repr. Alf Ivar Samuelsen, Sp 15.12.2006 08:35© Norge IDAGSe webartikkelen på http://ret.nu/XjNFPgQz Stor auke i varme julereiser Neste Klikk, 15.12.2006 09:05 Publisert på nett. Klimaendringane dempar ikkje reiselysten hos nordmenn. Stadig fleire set kursen mot sydlegare breiddegrader, sol og varme i jula. Nordmenn set kursen mot sydlegare breiddegrader i jula. (Illustrasjonsfoto: Håkon MosvoldKlimaendringane dempar ikkje reiselysten hos nordmenn. Stadig fleire set kursen mot sydlegare breiddegrader, sol og varme i jula. Nordmenn set kursen mot sydlegare breiddegrader i jula. (Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix) (NPK): Vårt Land melder at Star Tour i år har 10-15 prosent auke på sine julereiser samanlikna med i fjor. Salet av pakketurar hos selskapet er denne jula dobbelt så stort som for to år sidan. Julereiser hos Apollo i år ein auke på 30 prosent. Salssjefen i selskapet, Erik Haug, karakteriserer reiselysta som enorm. - Det er det beste julesalet vi har hatt i manns minne minne, seier han til Vårt Land. Ifylgje avisa reiser rundt 60.000 nordmenn på chartertur til varmare strøk i jula. Etterlyser samanheng Framtiden i Våre hender oppmodar dei reisande til å tenkja gjennom samanhengen mellom flytrafikk og endringane i klimaet og til å betala for CO -utslepp ein påfører klimaet når ein reiser med fly. Sidan april i år har folk kunna gjera dette på nettstaden mittklima.no, men så langt har berre om lag 800 personar nytta seg av ordninga. Det utgjer ifylgje Vårt Land berre 0,7 promille av flytrafikken i november med SAS Braathens og Norwegian. (NPK)© ABC NyheterSe webartikkelen på http://ret.nu/AyReQBz Populært med klimakutt Norges Naturvernforbund, 15.12.2006 02:35 Publisert på nett. Norges Naturvernforbund har i løpet av kort tid solgt klimakutt for over 300 tonn CO 2. Videre har GRID-Arendal og reisebyrået HRG Nordic Grimstad sammen med Naturvernforbundet lansert en bedriftsavtale om klimakutt.Norges Naturvernforbund har i løpet av kort tid solgt klimakutt for over 300 tonn CO 2. Videre har GRID-Arendal og reisebyrået HRG Nordic Grimstad sammen med Naturvernforbundet lansert en bedriftsavtale om klimakutt. Og nå vurdere regjeringen å kompensere for sine flyreiser. Det er blitt populært med klimakutt! Tidligere i høst lanserte Norges Naturvernforbund nettsiden. Der kan du kalkulere hvor mye klimagasser du slipper ut, lese tips om hvordan du kan minske dem og kjøpe reduksjoner i verdens -utslipp. Pengene går til klimaprosjekter i land i fattigere deler av verden. Mange kjøper nå klimakutt i julegave. - Mange har så langt kjøpt klimakutt i julegave, og vi håper enda flere vil følge etter, enten ved å kjøpe klimakutt som gave, eller for å kompensere for egne utslipp av klimagasser. Uansett er det viktig og bra at folk velger å støtte et konkret arbeid mot klimaendringer, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Torsdag denne uka lanserte Norges Naturvernforbund, GRID-Arendal og reisebyrået HRG Nordic Grimstad et samarbeid om kjøp av klimakutt for bedrifter. GRID-Arendal blir første bedrift til å kompensere for sine utslipp fra flyreiser. - Vi ønsker å gå foran med et godt eksempel og oppfordrer alle andre bedrifter til å gjøre det samme. Å kompensere for utslippene av klimagasser bør være en del av alle bedrifters samfunnsansvar, sier direktør Peter Prokosch, fra GRID-Arendal. Torsdag kom det også fram at regjeringen nå vurderer å kompensere for alle sine flyreiser. I Storbritannia har regjeringen et slikt system. En liknende ordning i Norge ville måtte kompensere for departementenes rundt 20 000 flyreiser i året. - Vi er glade for at regjeringen nå ser på hvordan dens drift kan gjøres på en mest mulig miljøvennlig måte. Politikerne har et spesielt ansvar både for å legge tilrette for utslippsreduksjoner og gå foran med et godt eksempel, sier Lars Haltbrekken. Også globalt ventes en stor økning i frivillig reduksjon av klimagass-utslipp. Det er nylig anslått at en på denne måten vil kunne redusere utslippene med 400 millioner tonn CO 2 i året innen 2010. Dette tilsvarer nesten ti ganger Norges totale CO 2 -utslipp. Ja, jeg vil gjerne lese mer om hvordan jeg kan støtte Norges Naturvernforbunds klimaarbeid Tips noen du mener bør lese denne saken! Din e-postadresse: Mottakers e-postadresse:© Norges NaturvernforbundSe webartikkelen på http://ret.nu/m82PgJRt Kappløp om krillen Dag og Tid, 15.12.2006 00:53 Publisert på nett. Aker-konsernet og andre storfiskar er glupske på krillen i Antarktis. Er det nok krill til både Røkke og pingvinane? Krillen kring Antarktis er sjølve fundamentet for økosystemet i Sørishavet: Det vesle krepsdyret erAker-konsernet og andre storfiskar er glupske på krillen i Antarktis. Er det nok krill til både Røkke og pingvinane? Krillen kring Antarktis er sjølve fundamentet for økosystemet i Sørishavet: Det vesle krepsdyret er føde for fisk, sel, pingvinar og kval. Krillen finst i enorme mengder, og er av dei siste store biologiske ressursane i havet som ikkje har vore hausta i stor skala av menneske. Men det kan endre seg raskt. Fiskeoppdrettsnæringa i verda har eit skrikande behov for fôr til fiskeoppdrett. Dessutan er ein ny teknikk for krillfangst utvikla av Aker-konsernet: No skal krillen nærmast bli støvsuga om bord. Forventningane til krillfangsten er store. Selskapet Aker Biomarine, som skal drive både fangst og foredling, blir av somme analytikarar verdsett til seks milliardar kroner. Av krillen vil Aker Biomarine produsere fiskefôr til oppdrettsnæringa, kosttilskot for menneske og kanskje farmasøytiske produkt. Selskapet har lisens til å fange 100.000 tonn krill med skipet «Saga Sea» i den sesongen som no er i gang, og ønskjer i framtida å hauste over dobbelt så mykje. Aker Biomarine har tinga eit nytt krillskip til nærare ein milliard kroner. Fleire andre norske selskap har òg meldt seg interesserte i krillressursane. Ervik Marine Services har til liks med Aker fått lisens til å fiske. Sjølv om dei fleste forskarar meiner det er nok krill til alle i Antarktis, har det heva seg ein del åtvarande røyster blant miljøforkjemparar rundt i verda: Dei meiner krillfangsten er altfor dårleg regulert. - Dårleg kontroll - Kontrollen med krillfisket er i dag minimal. Vi ønskjer å sjå ein god, lokal kontroll med all krillfangst i Antarktis på plass innan 2008, seier Cliford Curtis på telefon frå Washington. Curtis leier eit initiativ kalla Antarctic Krill Conservation Project - eit prosjekt for bevaring av krillbestanden, starta og finansiert av den velgjerande Pew-stiftinga i USA. Og nett krillplanane til Aker Biomarine var ein hovudgrunn til at prosjektet hans vart starta, fortel Curtis. - Den nye teknologien til Aker, som skal gjere det mogleg for eitt skip å fange 120.000 tonn krill på ein sesong, var ein grunn til at vi tok dette initiativet. Den andre grunnen var at krill blir stadig meir brukt som fôr i fiskeoppdrett, og det kan bli eit trugsmål mot bestanden. Den årlege krillfangsten i Antarktis er i dag berre kring 100.000 tonn, som er lite i høve til den totale bestanden. Det internasjonale organet CCMLAR, som regulerer fiske og fangst i Antarktis, tillèt eit uttak av opptil 4,9 millionar tonn krill. Om det blir hausta meir enn 620.000 tonn i eitt område, skal ein ta grep for å sikre at fangsten blir geografisk fordelt. Det finst ingen nasjonale kvotar, så her er det om å gjere å vere først til mølla. Cliford Curtis vedgår at krillbestanden slett ikkje er i noka krise i dag. - Det stemmer at ein i dag fangar berre ein liten del av krillbestanden. Men med det sårbare økosystemet i Antarktis er det ekstremt viktig å vere føre var. Vi synest ikkje eingong at uttaket bør kome opp i 620.000 tonn, så lenge det ikkje er skikkelege kontrollmekanismar på plass. Curtis viser til at krillbestanden alt kan vere dramatisk redusert på grunn av klimaendringar, slik ein britisk studie frå 2004 tyder på. - Det kan òg skje at bestanden i einskilde område blir overfiska, med store følgjer for dyrelivet lokalt. Da er det ikkje så viktig kor mange prosent av den totale krillbestanden ein tek ut. Den store, internasjonale interessa for krillfangsten i Antarktis er ei kjelde til uro for Curtis. - Det hastar å få på plass eit skikkeleg kontrollregime. Mange store aktørar er klare til å gå inn i dette fisket. Ikkje uroleg - Eg ser ikkje grunn til å vere særleg uroleg for krillbestanden i dag, seier Svein Iversen. Han er forskar ved Havforskingsinstituttet, og norsk representant i CCMLAR. - Har ein i dag nok kunnskap om krillbestanden til å seie kva som er eit fornuftig uttak? - Vi meiner grensa ved 620.000 tonn er i tråd med føre-var-prinsippet. Men vi har langt mindre datagrunnlag her enn for til dømes fiskestammar i Nordsjøen. Det kan vere problematisk å auke fangsten på ein art langt nede i næringskjeda. Men vi meiner det er tilstrekkeleg med krill til å fiske på. - Ein britisk studie hevdar at krillbestanden er redusert med 80 prosent på 30 år, grunna klimaendringar? - Det finst mange spekulasjonar om storleiken på bestanden. Estimata for heile Antarktis varierer frå 100 millionar tonn til 500 millionar tonn, seier Iversen. - Bør følgje med - Det er ikkje så stor grunn til uro for krillen slik ting ser ut no. Det blir ikkje teke ut svært store volum i dag eller dei næraste åra, seier Gunnar Album ved Barentshavkontoret til Naturvernforbundet. - Men det er to ting å vere merksam på. Det eine er at forvaltningssystemet er ganske grovmaska, og kvotane dekkjer svært store område. Så sjølv om ein haustar lite krill i høve til totalbestanden, kan det bli eit problem om ein tek ut for mykje lokalt, seier Album. - Det andre er at oppdrettsnæringa i verda nærmar seg taket for kor mykje fiskeolje og mjøl ein klarer produsere. Ein kan ikkje rekne med å få særleg mykje meir ut av bestandane av dei fiskeslaga ein haustar av i dag. Difor er krill i ferd med å bli meir interessant som råstoff for fôrproduksjon. Det er grunn til å følgje godt med, og få eit kontrollregime på plass før det blir mykje press på krillen. Les fleire saker om dette emnet i papirutgåva© Dag og TidSe webartikkelen på http://ret.nu/hwh0TIij Miljøpolitikk i støpeskjeen Aftenposten, 13.12.2006 00:20 Publisert på nett. `Bløff`, sa den forrige lederen i Senatets miljøkomité om global oppvarming. Den nye lederen vil kjempe for sterke reduksjoner i utslipp. , Washington Bilder Senator Barbara Boxer akter å vekke USA til en ny`Bløff`, sa den forrige lederen i Senatets miljøkomité om global oppvarming. Den nye lederen vil kjempe for sterke reduksjoner i utslipp. , Washington Bilder Senator Barbara Boxer akter å vekke USA til en ny miljøpolitikk. (Foto: TOBY TALBOT / AP) USA står for verdens klart største utslipp av klimagasser, men president George W. Bush har med varm støtte fra Kongressen konsekvent nektet å følge andre land i kampen for å redusere utslippene. En årsak til det er senator James Inhofe, som de siste seks årene har ledet miljøkomiteen i Senatet, et av Kongressens to kamre. Inhofe avviser fullstendig tanken om at menneskeskapt forurensning spiller noen rolle i den globale oppvarmingen, en kobling han kaller `den største bløffen som det amerikanske folk noen gang er blitt utsatt for`. Inhofe mener klimaendringene i stedet skyldes en naturlig syklus. Som leder av miljøkomiteen har han hatt mulighet til å blokkere lovforslag fra dem som ønsker at USA skal forplikte seg til å redusere utslippene. Helomvending. Demokratene vant mellomvalget den 7. november, og det betyr også at partiet fra nyttår vil overta lederverv i alle komiteer i Kongressen. Og den nye lederen i Senatets miljøkomité kunne ikke vært mer ulik sin forgjenger. Senator Barbara Boxer er innvalgt fra California, den delstaten i USA som har landets absolutt strengeste regime for utslipp av klimagasser. For delstater kan nemlig forplikte seg, selv om den nasjonale politiske ledelsen ikke gjør det. California har forpliktet seg til å kutte sine utslipp med 25 prosent innen 2020. Boxer gjør ingen hemmelighet av at det er hennes mål å få godtatt en lov som forplikter hele USA til det samme. Klar tale. - Vi vil sende et signal til verden. Reelle mål, reelle prosentsatser. Vi skal endelig gjøre denne komiteen til en miljøkomité, ikke en anti-miljøkomité, sier hun. Det er likevel et spørsmål hvor mye Boxer kan klare å få gjennomført. Senator Inhof vil fortsatt sitte i komiteen, og det samme vil en rekke andre sterke motstandere av lovgivning som begrenser utslipp. - Det er god grunn til optimisme, men selv med betydelige endringer i Kongressen så er det grenser for hva som er oppnåelig, sier visepresident Betsy Loyless i miljøorganisasjonen National Audubon Society. Kan det gjennomføres? Utslipp fra biler er en viktig sak, og miljøvernere ønsker i det minste at bilindustrien blir presset til å lage biler som bruker mindre drivstoff. Og der kan lovgiverne møte nok et hinder. Den nye lederen av miljøkomiteen i Kongressens andre kammer, Representantenes hus, har allerede sagt han ønsker å gjennomføre en høring om global oppvarming. Men ettersom John Dingell er fra Michigan, hjemsted for USAs bilindustri, frykter mange at han vil stille seg i veien for tiltak som kan gå ut over arbeidsplasser i hjemstaten. Samtidig har senator John McCain, som regnes å være en sannsynlig republikansk presidentkandidat i 2008, varslet at han vil støtte lovforslag som begrenser utslipp av klimagasser, og det samme har flere andre republikanere. Norsk lærdom. McCain var sammen med andre amerikanske politikere invitert av Norge til Svalbard for å se klimaendringene på nært hold for noen år siden, og har siden vært en sterk støttespiller av å begrense utslipp av klimagasser. Men uansett hva som skjer i Kongressen, så må også presidenten i USA undertegne et vedtatt lovforslag for at det skal bli satt ut i livet. Og George W. Bush har ikke markert seg som noen miljøverner i sine seks første år i Det hvite hus. Er det grunn til å tro at han vil forandre mening? Intern kvotehandel. Det virker svært usikkert, men noen republikanske rådgivere mener Bush kan støtte en nasjonal begrensning av klimautslipp hvis det også blir innført et regime for kvotehandel internt i USA. - Presidenten har antydet at en markedsbasert begrensning er et av hans alternativer. Og det er ganske høyt på listen også, det er på annenplass, sier Tucker Eskew, en republikansk konsulent og tidligere rådgiver for Det hvite hus. Men det gjenstår å se om annenvalget vinner frem.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/Cocl7nER Balanse mellom vekst og vern Aftenposten, 13.12.2006 00:07 Publisert på nett. Børge Brende skriver i artikkelen `Nifs miljøadvarsel` 7. desember om klimaendringene. Mang en aktivist vil nok tenke: `Endelig, Brende!`. På rasjonell basis er debatten om klimaendringer over.Børge Brende skriver i artikkelen `Nifs miljøadvarsel` 7. desember om klimaendringene. Mang en aktivist vil nok tenke: `Endelig, Brende!`. På rasjonell basis er debatten om klimaendringer over. Spørsmålet er nå hvordan vi reagerer. Vi må sikre energitilførselen og konkurranseevnen, samtidig som en hindrer klimaendringene. Dette krever en smidig balanse mellom vekst og vern. Vekst/vern-konflikten har til tider lammet den politiske handlingsevnen, så også i Brendes tid. Statoil og statens engasjement på Mongstad samt Nordområdestrategien, er eksempler på hvordan hensynene kan balanseres samtidig som en handler. Slike prosjekter baner også vei: I fremtiden må enhver industri også være en miljøindustri. Brende søker globalt lederskap for å møte miljøutfordringene. Like viktig er den nasjonale handlekraften. Så er spørsmålet om høyresiden vil finne en balanse mellom vekst og vern, eller om det burde stå `nifs miljøadvarsel` på valgprogrammet deres. Karin Yrvin, stortingsrepresentant (Ap)© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/wob5PLOg Ekstrem varme i Trøndelag Adresseavisen, 12.12.2006 23:59 Publisert på nett. Varmebølgen over Trøndelag de fire siste ukene slår alle tidligere rekorder. Foto: GEIR TØNSET Det er uvanlig lite snø i fjellet i år. Dette bildet er fra Røros. Relatert Trolig er temperaturavviket som er målt sidenVarmebølgen over Trøndelag de fire siste ukene slår alle tidligere rekorder. Foto: GEIR TØNSET Det er uvanlig lite snø i fjellet i år. Dette bildet er fra Røros. Relatert Trolig er temperaturavviket som er målt siden midten av november det høyeste som noen gang er målt i landsdelen for et så langvarig tidsrom. Adresseavisen har sammenlignet temperaturmålingene på Værnes og Røros med normaltemperaturen dag for dag. Resultatet er oppsiktsvekkende. Røros: Åtte grader varmere På Røros ligger gjennomsnittstemperaturen for perioden 17. november til 11. desember, altså nærmere fire uker, hele 8,1 grader over det normale. Gjennomsnittstemperaturen har vært pluss 0,8 grader. Den skulle ha vært minus 7,3 grader. Enkelte dager har døgntemperaturen vært mer enn tolv grader over det normale for årstiden. Avviket fra normaltemperaturen har svingt mellom 3,7 og 12,1 grader over det normale. I mindre enn en tredjedel av dagene har døgntemperaturen ligget under null grader, mens det normale er døgntemperaturer mellom minus 5,6 og minus 8,6 grader. Værnes: 6,6 grader varmere Trenden er nøyaktig den samme på Trondheim Lufthavn Værnes. Her er gjennomsnittstemperaturen 5,8 grader, mot normalt minus 0,8 grader, altså et avvik på 6,6 grader. På Værnes tilsvarer døgntemperaturen for tidsrommet 16. november til 11. desember normaltemperaturen for 17. oktober, mens gjennomsnittstemperaturen på Røros for samme tidsrom tilsvarer døgntemperaturen for 22. oktober. Med andre ord er høsten forskjøvet mellom en og en halv og to måneder. Dersom et så stort temperaturavvik hadde forekommet de to siste ukene av juli og de to første ukene av august (varmeste tiden av året) ville gjennomsnittstemperaturen gjennom hele døgnet på Værnes ligget på 20,6 grader. Tilsvarende tall for Røros ville være 19,4 grader. Tegn på global oppvarming Varmebølgen som hele Europa har opplevd i høst er tegn på global oppvarming, mener direktør Pål Prestrud ved CICERO, senter for klimaforskning. - Man skal være forsiktig med å knytte enkelthendelser til langsiktige klimaendringer, men høstens varmebølge er akkurat slik global oppvarming vil arte seg. Det vil fortsatt være stor variasjon i forhold til temperaturer og normaler, men trenden vil være at vinterhalvåret blir mindre kaldt og sommerhalvåret varmere. Mesteparten av den globale oppvarmingen vi opplever nå er menneskeskapt, sier Pål Prestrud. Han sammenligner høstens varmebølge med hetebølgen Europa opplevde sommeren 2003. - Den gangen lå gjennomsnittstemperaturen mellom fire og fem grader over det normale i tre måneder, noe som det i utgangspunktet var en sjanse på 1 til 40¿000 på at kunne skje, sier Pål Prestrud. Oftere ekstremvær Klimaet de neste tiårene vil være preget av stadig oftere ekstremtemperaturer og nedbør og avvik fra normalen. - Innimellom vil det forekomme normale år, og også kaldere år, men trenden går mot et generelt varmere klima. Dette skyldes blant annet at drivhusgassene har sørget for å varme opp havvannet de siste 20 årene. Selv om utslippet av klimagasser opphørte i dag, ville havvannet fortsatt være så varmt i flere tiår fremover at det vil fortsette å påvirke klimaet i varmere retning, sier Pål Prestrud. Varmere høst og vinter Cicero-forskeren får støtte fra Meteorologisk institutt. - Temperatureksemplene fra Trøndelag er et godt eksempel på hvordan klimaet vil utvikle seg de neste tiårene. Sommeren vil strekke seg lenger inn i høsten og høsterne og vintrene vil bli varmere, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt. Han peker på at mangelen på snø forsterker temperaturøkningen. - Snødekket mark gjemmer bedre på kulden enn bar mark, sier Ketil Isaksen. http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article770946.ece© AdresseavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/9VjunkjL Nettmøte om klimaendringer Adresseavisen, 12.12.2006 20:32 Publisert på nett. Høstens rekordhøye temperaturer skyldres global oppvarming, mener klimaforskere. Foto: Steinar Fugelsøy Onsdag 13. desember kl. 12.00 - 13.00 svarer klimaforsker Rasmus Benestad, Meteorologisk Institutt på dine spørsmålHøstens rekordhøye temperaturer skyldres global oppvarming, mener klimaforskere. Foto: Steinar Fugelsøy Onsdag 13. desember kl. 12.00 - 13.00 svarer klimaforsker Rasmus Benestad, Meteorologisk Institutt på dine spørsmål om klimaendringer på nettmøte på adressa.no Du kan sende inn dine spørsmål allerede nå. Still spørsmål til nettmøtet Tittel: Skriv ditt spørsmål her (maks 2000 tegn): Fornavn: Etternavn: Nick: http://www.adressa.no/meninger/nettmoter/article770827.ece© AdresseavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/W6keApGQ Statssekretær Barth Eide på PES-konferansen i Porto ODIN Forsvarsdepartementet, 12.12.2006 14:38 Publisert på nett. Statssekretær Espen Barth Eide deltok på Party of European Socialists (PES) kongress i Porto 7.-8. desember, hvor han ble gjenvalgt som presidiemedlem (vise-president). Den danske sosialdemokraten Poul Nyrup RasmussenStatssekretær Espen Barth Eide deltok på Party of European Socialists (PES) kongress i Porto 7.-8. desember, hvor han ble gjenvalgt som presidiemedlem (vise-president). Den danske sosialdemokraten Poul Nyrup Rasmussen ble gjenvalgt som leder av PES. Howard Dean (Presidenten i Det demokratiske partiet i USA) og statssekretær Espen Barth Eide. Dean var offisiell gjest på kongressen i forbindelse med raskt voksende forbindelser mellom de amerikanske Demokratene og sosialdemokratene i Europa. 32 partier og 27 medlemsland var representert på kongressen. Norge var representert ved Espen Barth Eide, Anniken Huitfeldt, Olav Akselsen, Marit Nybakk og María Hevzy. Hovedtemaene på kongressen var et nytt sosialt Europa, energi og klimaendringer. Statssekretæren innledet på et fringe meeting om situasjonen i Midtøsten. Kongressen var tungt representert av partiledere og statsledere fra hele Europa. José Sokrates, José Luís Zapatero, Romano Prodi, Boris Tadic, Helle Thorning-Schmidt og Ségolene Royal var blant dem som bidro på kongressen. I tillegg deltok Howard Dean fra Demokratene i USA. Samarbeidet mellom Demokratene i USA og de euroepiske sosialdemokratene har blitt stadig tettere de siste årene. Dean understreket behovet for et tettere og mer respektfullt partnerskap over Atlanterhavet enn det som har preget Bush-perioden, og håpet det nye Demokratiske flertallet i Kongressen og Senatet vil bidra til dette. Den norske delegasjonen hadde også et bilateralt møte med delegatene fra det libanesiske PSP, ledet av Walid Jumblat, hvor man diskuterte utviklingen i Libanon. PSP har 15 % av plassene i parlamentet, det vil si 18 representanter.© ForsvarsdepartementetSe webartikkelen på http://ret.nu/BDCFq5v Gi en geit til jul Romsdals Budstikke, 12.12.2006 14:02 Publisert på nett. NYTTIG GAVE: Med humor og konkrete gaver skal givergleden før jul økes. Kirkens Nødhjelp tilbyr denne julen både geiter og kyllinger som et symbolsk eksempel på hva dine julegavedonasjoner går til. (Foto: Heidi B.NYTTIG GAVE: Med humor og konkrete gaver skal givergleden før jul økes. Kirkens Nødhjelp tilbyr denne julen både geiter og kyllinger som et symbolsk eksempel på hva dine julegavedonasjoner går til. (Foto: Heidi B. Bye) Fakta: Gaver med god samvittghet på kjøpet: Norges Naturvernforbund Hos Norges Naturvernforbund kan du betale for familie og venners miljøsynder. Ved å kjøpe klimakutt sørger du for reduksjon av klimautslipp i fattige land som kompensasjon for eget utslipp. Ett tonn CO2 koster 200 kroner. Naturvernforbundet selger også ulltepper, sekker, termoser, kniver, fuglekasser og mye annet som kan være kjekt på turer i skog og mark. www.naturvern.no Redd Barna Har julekort, og julegaver i form av pengebidrag til Redd Barnas arbeid. Du kan også støtte ved å kjøpe Redd Barnas julegavepapir som finnes i ARK sine butikker. Reddbarna.no Kirkens Nødhjelp Tilbyr geiter, kyllinger, grønnsakshager, vannpumper, sportsutstyr og symaskiner til mennesker i fattige land. Den du gir gaven på vegne av må nøye seg med et kort. www.gaversomforandrerverden.no Utviklingsfondet Tilbyr `klima-julegaver`, det vil si at dine penger går til selvhjelpsprosjekter for småbønder i U-land slik at de kan takle klimaendringene. For 200 kroner skal du visstnok få 500 trær, en hel liten skog. www.u-fondet.no Grønn Hverdag Grønn Hverdag tilbyr gavekort på tid og opplevelser til 50 kroner. Tiden og opplevelsene kommer selvfølgelig i tillegg. www.gronnhverdag.no Amnesty International Norge Tilbyr medlemskap i julegave, hvor mottaker får velkomstpakke med jule- og nyttårshilsen fra Amnesty International Norge på vegne av deg. www.amnesty.no Kirkens Bymisjon Hos Kirkens Bymisjon kan du kjøpe suppeporsjoner, middager, kaffe og julegaver til dem som måtte trenge det mer enn din egen familie. På deres sider kan du også kjøpe julekort, oppskriftsbøker og jule-CD med Ole Paus for å støtte organisasjonens arbeid. www.bymisjon.no UNICEF På UNICEF sine hjemmesider kan du kjøpe mange klassiske juleprodukter som stearinlys, julepynt og julekort. I tillegg kan du kjøpe enkelte klær på Cubus hvor ti kroner av hvert solgte plagg går til UNICEF, du kan kjøpe IKEA-kosedyr til inntekt for UNICEF og Mia Gundersens singel til inntekt for UNICEFS `Sammen for barn - sammen mot AIDS`-kampanje. www.unicef.no Frelsesarmeen På sin nettside selger Frelsesarmeen julegryte, lysestaker, årets juleplate med Christian Ingebrigtsen og mye mer. I tillegg kan du selvfølgelig putte noen kroner på julegrytene som i disse dager er plassert landet over. Frelsesarmeen.no Røde Kors Hos Røde Kors kan du bestille julegavekort hvor giversummen går til vanskeligstilte barn og voksne i Norge og utlandet. www.julegavermedmening.no Gi en geit til jul Ideelle organisasjoner går stadig nye veier for at dine julegavekjøp skal komme dem til gode. FRELSE: Frelsesarmeen assosieres ofte med julegryta, og på organisasjonens hjemmeside kan du bestille julepakke i gave, inneholdende nettopp en julegryte. Det er tid for dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet fordi du allerede før julaften har klart å stappe innpå altfor mange kilo ribbe og riskrem. Dårlig samvittighet fordi du vet at du også i år vil stappe julepapir i søpla i mengder tilsvarende en liten regnskog. Og dårlig samvittighet fordi du aner at små barnenever sannsynligvis har hatt noen små fingre med i spillet for å skaffe billige julegaver til deg og dine. Heldigvis tilbyr en rekke ideelle organisasjoner gaver med god samvittighet på kjøpet. Vi har merket at det er økt etterspørsel etter alternative julegaver. Mange leter etter gaver til `den som har alt`, forteller leder for kommunikasjon- og innsamlingsavdelingen i Kirkens Nødhjelp, Leila Valvik Raustøl. At nordmenn har for mye, mens mange andre har for lite, har skapt marked for nettsteder som julegavermedmening.no, juledonasjoner.com og julegeit.no. Kirkens Nødhjelp kan i år tilby blant annet geiter, kyllinger og symaskiner på sine julenettsider, som konkrete eksempler på hva dine julegavepenger går til. Jula er en viktig tid for organisasjoner som oss, og det er en utfordring å finne kreative løsninger som gir folk lyst til å støtte. Gaver som kan stå for noe konkret og som i tillegg har humor, er en trend flere internasjonale organisasjoner har benyttet seg av med stort hell, forklarer Valvik Raustøl. Også Utviklingsfondet er bevisst hvordan de stimulerer folks giverglede. Det er viktig å få en emosjonell krok som folk henger seg på. Vi hadde faktisk også tenkt på dette med geiter, men Kirkens Nødhjelp kom oss i forkjøpet, så vi har klima-julegaver i stedet. Klima er jo noe mange er opptatt av for tidne, og klimaendringer har store konsekvenser for mange i fattige land. Utviklingsfondet jobber med konkrete prosjekter på landsbygda som skal begrense skadevirkningene av klimaendringer., opplyser kommunikasjonssjef i Utviklingsfondet, Tone Dalen. Så gjenstår det å se om det er du som får en klimakvote eller geit til jul.© Romsdals BudstikkeSe webartikkelen på http://ret.nu/Zxpc4jwL Forbereder seg på sørpeskred Moss Dagblad, 12.12.2006 13:46 Publisert på nett. Klimaendringene påvirker vegnettet. Statens vegvesen varsler sørpeskred, i stedet for snøskred, og hyppigere flomskred. - Vi får mer nedbør, høyere temperatur, mindre frost og mer uvær. Dette får konsekvenser forKlimaendringene påvirker vegnettet. Statens vegvesen varsler sørpeskred, i stedet for snøskred, og hyppigere flomskred. - Vi får mer nedbør, høyere temperatur, mindre frost og mer uvær. Dette får konsekvenser for vegnettet og trafikken, slik som skred og flom. Det må vi gjøre noe med, sier prosjektleder Gordana Petkovic i Statens vegvesen til Vegen og vi. Nå starter Statens vegvesen et forskningsprosjekt for å få oversikt over konsekvenser og tiltak. - Værdata holder ikke - Vi må se på alt fra prosjektering til vedlikehold, som for eksempel om dreneringen er godt nok dimensjonert for det nye klimabildet slik at vannet ledes vekk uten å gjøre skade. Kanskje vi må velge andre konstruksjonsløsninger og eller endre våre vedlikeholdsrutiner, sier Petkovic. De vegene som er rassikret, er nødvendigvis ikke tilstrekkelig sikret i framtida. - Vi kan ikke basere oss utelukkende på historiske værdata og registreringer av hendelser. Disse må tolkes kritisk. Klimaendringer kan påvirke skredmønsteret, opplyser Gordana Petkovic. Skredrisiko Vegvesenet vil også se på hvor høy skredrisiko de kan akseptere og under hvilke forhold vegen kan holdes åpen før det blir helt nødvendig å stenge den. Jernbaneverket, Meteorologisk institutt, NTNU, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norges Geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er blant dem som deltar i Vegvesenets prosjekt. (ANB) http://www.moss-dagblad.no/lokalnytt/article2462128.ece© Moss DagbladSe webartikkelen på http://ret.nu/fimjN9Rt Dyster framtid Romsdals Budstikke, 12.12.2006 13:45 Publisert på nett. MENNESKENES BARN: Skrekkvisjon på den mest mulig realistiske måten. (Alle foto: Filmweb) Fakta: `Menneskenes barn` USA, 2006 Originaltittel: `The Children of Men` Regi: Alfonso Cuarón Skuespillere: Clive Owen, JulianneMENNESKENES BARN: Skrekkvisjon på den mest mulig realistiske måten. (Alle foto: Filmweb) Fakta: `Menneskenes barn` USA, 2006 Originaltittel: `The Children of Men` Regi: Alfonso Cuarón Skuespillere: Clive Owen, Julianne Moore, Michael Caine. Handling: Storbritannia 2027. Det er nesten 19 år siden et barn sist ble født. Den tidligere aktivisten Theo (Clive Owen), har sklidd inn i likegyldighetens verden. Da dukker gamlekjæresten Julian (Julianne More) opp, og kidnapper ham inn i en varebil. Hun ber ham om hjelp til å skaffe noen overflytningspapirer for en ung innvandrerkvinne ved navn Kee (Claire-Hope Ashitey), slik at hun kan fraktes ut av landet. For Kee er mirakuløst nok gravid. Norsk sensur: Fra 15 år Norsk premiere: 8. desember Dyster framtid Det ser ikke lyst ut når krystallkula byttes ut med film for å spå menneskehetens framtidige skjebne. `Menneskenes barn` er vinterens bidrag til genren for post-apokalyptisk film. Året er 2028. Verden er blitt et sted hvor ingen mennesker lenger kan få barn, så den endelige undergangen kan synes farlig nær. Regissør Alfonso Cuarón som tidligere har laget `Og mora di også` og `Harry Potter og fangen av Azkaban` sier det var viktig for ham at `Menneskenes barn` skal framstå som realistisk. Når du begynner å snakke med designerne om å lage en film som er satt til fremtiden, blir alle fort litt for engasjerte og begynner å tenke på filmer som `Blade Runner, sier Cuarón til filmnettstedet Moviehole. For uinnvidde:`Blade Runner` (1982) er for mange selve Klassikeren blant de post-apokalyptiske filmene. Regissør Ridley Scott sparte ikke akkurat på effektene, der flygende biler manøvrerer seg mellom enorme skyskrapere opplyst av blinkende neonlys, i en skrekkvisjon av Los Angeles anno 2019. Også jeg liker virkelig `Blade Runner`, tilkjennegir Cuarón. Men stilen i `Menneskenes barn` måtte være anti-Bladerunner. Den teknologiske utviklingen som skildres måtte holdes på et minimum. Bilene ser for eksempel nesten helt vanlige ut, nevner Cuarón. KLIMAKRISE: `The Day After Tomorrow` (2004) serverer en spådom om hvordan naturen går berserk på grunn av for mye forurensning. Frykt og fantasi Science fiction-genren er generelt preget av ekstremt høyteknologiske påfunn påfunn som gjerne ikke har vist seg å slå til i virkeligheten. Det er morsomt at vi har begynt å `ta igjen` flere av de fremtidsfilmene som er laget. Sett i ettertid er de artige historiske dokumenter som sier noe om hvilke forestillinger man har hatt om hvordan det ville se ut i vår tid, påpeker filmviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Ove Solum. Slike spådommer har ofte rot i en eller annen form for virkelighet, selv om den lett blir tøyd litt lenger enn man har fornuftig grunnlag for å si. Ta for eksempel temaet i `Menneskenes barn` økt infertilitet så er dette et problem som 1) blir diskutert seriøst i dag, og 2) dras mye lenger i filmen enn man har vitenskapelig belegg for, sier Solum. Populærkulturelle filmer tar gjerne pulsen på det som står i avisene. De gjenspeiler og spekulerer ofte i det vi frykter mest, som fremtidige katastrofer fundert i klimaendringer. `The Day After Tomorrow` (2004) er et eksempel på en såkalt Global Warning film, hvor man har forestilt seg hvordan det kan gå dersom klimaspådommene slår til, poengterer Solum. Happy ending Å fremstille fremtiden på film er langt fra et nytt fenomen. Allerede i mediets spede barndom ble teknologi og det ukjente til et tema. Man kan trekke trådene helt tilbake til 1902 og `Reisen til månen`, hvor noen vitenskapsmenn møter en rekke utenomjordiske vesener av både den snille og den slemme sorten, forklarer Solum. Men den virkelige forløperen til dagens dystopiske filmer er Fritz Langs `Metropolis` (1927). Den skildrer hvordan et framtidens industrisamfunn leder til avhumanisering og fremmedgjøring. Heldigvis pleier menneskets undergang på film å ende med at ting løser seg i større eller mindre grad, slik at vi ikke må gå fullstendig demotivert ut av kinosalen. Det kommer gjerne et håp mot slutten, poengterer Ove Solum. Helten i filmen klarer seg i hvert fall. Slik han pleier å gjøre det i Hollywood.© Romsdals BudstikkeSe webartikkelen på http://ret.nu/z9PQ1Jj5 Hva kan det være med været? Byavisa, 12.12.2006 11:07 Publisert på nett. KLIMAENDRINGER : Desember byr på mild fønvind og sommerføre. Hva er det egentlig som skjer? - Hva er det vi står overfor, høgskolelektor ved HiNT på Levanger Per Aunet? Vi snakker om verdens aller største problem.KLIMAENDRINGER : Desember byr på mild fønvind og sommerføre. Hva er det egentlig som skjer? - Hva er det vi står overfor, høgskolelektor ved HiNT på Levanger Per Aunet? Vi snakker om verdens aller største problem. Tidligere våpeninspektør i Irak Hans Blix, fortalte verden at det er en ting han frykter mer enn masseødeleggelsesvåpen og terrorisme, nemlig global oppvarming. Ikke bare er dette verdens største miljøutfordring, men vi kan heller ikke klare å løse problemer som sult og dyp fattigdom dersom vi ikke klarer å løse klimaproblemet. - Det er ikke lenger kald krig fra øst som er trusselen, men en snikende varme fra alle kanter, sier Aunet. Temperaturen på kloden øker raskere enn forskerne har forventet, og endringene skjer aller raskest i Arktis. Dette kommer fram av en helt fersk rapport fra den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA. Når permafrosten smelter velter metangass ut fra myrene, en drivhusgass som er 20 ganger verre enn CO2. Dette er bare én av de sjølforsterkende mekanismene vi ikke kan gjøre noe med. Allerede er det varmere enn det noen gang har vært siden den siste istida tok slutt for 12000 år tilbake, og forskerne påpeker at hvis utviklingen fortsetter, vil vi få det varmeste klimaet kloden vår har hatt på 1 million år. Storbritannias meteorologiske institutt hevder at i løpet av dette århundret vil inntil en tredel av jordas overflate være forvandlet til ørken. En kan ikke forestille seg hva dette vil innebære for matproduksjon og flyktningestrømmer. Ifølge Røde Kors var det allerede for 10-15 år siden flere miljøflyktninger i verden enn mennesker på flukt på grunn av krig og politisk forfølgelse, forteller Aunet. Bærekraftig utvikling skal imøtekomme dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine: Vi må kunne se våre etterkommere i øynene i dag, og helst også om ti, tjue og tretti år. De store avtalene som skal til for å snu den gale utviklingen, må gjøres gjennom FN, EU og andre. - I Norge bør vi etterleve Kyotoavtalen, hvor det var avtalt en økning i klimagassutslippene på 1% fra 1990 til 2010, mens vi nå har økt med 9%! Hvilken anseelse får landet både miljøpolitisk, utenrikspolitisk og på andre måter hvis vi ikke gjør tilnærmelsesvis det vi burde i henhold til internasjonale miljøforpliktelser, spør Aunet. Det foreligger forslag fra Lavutslippsutvalget til en rekke tiltak som kan kutte utslippene av klimagasser med 50-80% innen 2050. Første punkt er en kampanje med spredning av informasjon om problemet, og om hva som kan gjøres. For å klare å innfri punktene på lista er vi avhengige av at politikerne og absolutt alle innser den reelle trusselen. Hva kan hver enkelt av oss bidra med? Hver for oss må vi huske at nok er nok, og nok er best, og i hverdagen huske at alt det beste i livet faktisk er gratis. Det folk flest ønsker seg mer av, er tid til hverandre. Uansett hva reklameguruene måtte forsøke å innbille oss; vi trenger ikke flere nisser på dopapiret, og vi blir ikke lykkeligere av å ha ting som vi etterhvert skysser på søppelfyllinga. Dessuten er det å bruke elektrisitet til oppvarming omtrent like lurt som å bruke trestjerners konjakk til å vaske garasjegolvet. 77 prosent av energien som brukes i norske husholdninger er elektrisitet, mens andelen i Danmark er 20 prosent, i Finland 26 prosent og i Nederland 14 prosent. Til å dekke oppvarmingsbehov brukte Norge i 1998 hele 66 prosent elektrisitet, mens Finland brukte 14 prosent og Danmark 6 prosent. - Vi må tenke energiøkonomisering, samt bruke alternative energikilder som bioenergi, bølger, vind og sol, mener Per Aunet. Visepresident Al Gore uttalte at det er vår mulighet til å leve på jorda som står på spill. Han trekker paralleller mellom Churchills advarsler mot nazismens framgang i Tyskland på 1930-tallet og klimaforskernes advarsler idag. - Verden hørte ikke på Churchill dengang, og den hører ikke på klimaforskere idag. Kanskje blir det våre barnebarn som får den store sorgen når klimaproblemene virkelig tar tak, også i vår del av verden. Eller kanskje ikke; hvis du, jeg og resten av menneskeheten tar problemet på alvor. Nå.© ByavisaSe webartikkelen på http://ret.nu/NhOw4eT0 Julenissen husløs i 2040 Bergensavisen, 12.12.2006 10:42 Publisert på nett. Det blir ikke mye grunn til å rope ho-ho på Nordpolen i 2040. Den sommeren er så å si det som er av is borte vekk, frykter amerikanske klimaforskere. I dag blir en dyster studie, laget av en forskergruppe fra NationalDet blir ikke mye grunn til å rope ho-ho på Nordpolen i 2040. Den sommeren er så å si det som er av is borte vekk, frykter amerikanske klimaforskere. I dag blir en dyster studie, laget av en forskergruppe fra National Center for Atmospheric Research (NCAR), University of Washington og McGill University, presentert i tidsskriftet Geophysical Research Letters. De amerikanske klimaforskerne melder at isen i Arktis kommer til å smelte så raskt at havområdet vil være bortimot isfritt sommeren 2040. SKJER RASKERE Forskerne har analysert hvilken effekt utslippene av drivhusgasser har på Arktis. På supercomputere har de testet ulike scenarier for hvor mye is det vil være i Polhavet i måneden september fremover. Og smeltingen skjer raskere enn man hadde forespeilet seg. - Vi har allerede observert stor reduksjon i sjøisen, men forskningen vår antyder at reduksjonen de neste tiårene kan bli mye mer dramatisk enn det som har skjedd så langt, uttaler forsker Marika Holland ved NCAR, det nasjonale senteret for atmosfæriske studier, til senterets nettsted. I løpet av noen tiår eller tidligere viser modellsimuleringen til forskerne at polisen kommer til å krympe inn med to tredeler. Arktis kan være helt fri for sjøis på sensommeren dersom ikke utslippene av klimagasser blir merkbart redusert. ISFRITT I ARKTIS Modellen forskerne har brukt har tatt utgangspunkt i at utslippene av klimagasser fortsetter i dagens takt. I 2040 vil det bare være permanent sjøis langs nordkysten av Grønland og Canada. Mesteparten av det arktiske havbassenget vil være isfri i september måned dette året. Den raske utviklingen mener forskerne kan forklares med at det blir mindre is i en stadig varmere verden. Åpent hav tar opp mer sollys enn is. Dermed vil dette forsterke oppvarmingen. Globale klimaendringer påvirker også havstrømmene og vil føre havstrømmer med varmere vann til Arktis. Forskerne har en trøst: - Forskningen vår viser at det fortsatt er mulig å redusere skadevirkningene, sier Holland til nettstedet. Det betyr at utslippstakten av karbondioksyd og andre klimagasser må senkes. Forrige måned dekket området som var frosset i Arktis to million kvadratkilometer mindre enn det som har vært det historiske gjennomsnittet. - Det er et område på størrelse med Alaska, sier isekspert Mark Serreze til BBC. http://www.ba.no/nyheter/article2463954.ece© BergensavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/D0ZMf8Vk På tide å spille litt på lag med naturen? Dagsavisen, 12.12.2006 05:14 Publisert på nett. Er vi blitt så moderne at vi har glemt at vi er en del av naturen? Tatt i betraktning den siste tidens «nyheter» om klimaendringer og dets konsekvenser for miljøet synes det meg å være lite fokus på sammenhengen mellomEr vi blitt så moderne at vi har glemt at vi er en del av naturen? Tatt i betraktning den siste tidens «nyheter» om klimaendringer og dets konsekvenser for miljøet synes det meg å være lite fokus på sammenhengen mellom disse problemene, menneskenes virksomhet på jorda og vårt forhold til naturen. Jeg savner derfor en bredere debatt om dette. Kan teknologi løse de miljøutfordringene vi står overfor? Hjelper det for eksempel å vri forbruket mot miljømerkede produkter og Fair Trade, eller er det volumet som må ned? Jeg lurer på om frihets- og rettighetstankegangen står så sterkt i vårt individualiserte samfunn at det mest ubehagelige for mange i dag er tanken på at noen andre skal sette grenser for vår livsutfoldelse, vår frihet eller rett til å leve som vi ønsker. At vi derfor protesterer på at noe eller noen skal kunne begrense vår bilbruk, våre innkjøp eller våre flyreiser? Er det ikke slik at utøvelse av egen frihet kan begrense andres frihet? At vår selvnytende behovstilfredsstillelse kan gå på bekostning av medmenneskelighet, ansvar og solidaritet? Det kan se ut som vi noen ganger glemmer at vår livsutfoldelse er avhengig av naturen og at vår velstand er bygget på den. Naturen gir oss gratis (økosystem)tjenester, men kanskje det forutsetter at det økologiske systemet er i balanse? En balanse flere forskere frykter at vi er i ferd med å forrykke kraftig. Det globale miljøet er et område som ut fra sakens natur krever en helhetlig tankegang. Sammenhengen mellom miljø og vår fysiske og psykiske helse er ikke nødvendigvis like åpenbar. Mennesket er en del av naturen, så vidt jeg vet er vi også natur. Men jeg er redd det er en tanke, eller snarere følelse, som står stadig fjernere fra oss. Jeg har inntrykk av at det også innen psykologien den siste tiden har vært et økende fokus på begreper som livsbevissthet og behov for stillhet og oppmerksomt nærvær i en travel hverdag. Dette ser jeg som positivt og en viktig nøkkel for bedre helse, og kanskje også miljø. Kan det tenkes at behovet for stadig nye ting, nye kostbare og ressurskrevende opplevelser, høyere status og så videre vil avta noe hvis vi klarer å være mer til stede i eget liv? Jeg tror det er en klar sammenheng mellom vårt (manglende) forhold til naturen og økt forekomst av stress og stressrelaterte livsstilssykdommer. Og når jorda, eller kroppen, gir oss klare indikasjoner på stress, bør vi, slik jeg ser det, forsøke å fokusere mer på årsakene, se sammenhenger, og ikke bare drive symptomlindring. Christine Winge Strandmann http://www.dagsavisen.no/debatt/mom/article2461256.ece© DagsavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/JVddTwlT I år kjøper vi «riktige» julegaver Dagsavisen, 12.12.2006 04:06 Publisert på nett. Dette blir en grønn jul i dobbelt forstand. Salget av miljøvennlige og veldedige gaver går til himmels. Silkeputer, julekort og pyntegjenstander laget av fattige i sør fyller hyller og benker i Frelsesarmeens butikkDette blir en grønn jul i dobbelt forstand. Salget av miljøvennlige og veldedige gaver går til himmels. Silkeputer, julekort og pyntegjenstander laget av fattige i sør fyller hyller og benker i Frelsesarmeens butikk Sally Ann på Majorstua i Oslo. Bare i Bangladesh er 400 mennesker sysselsatt for å levere varer til Sally Ann og en butikk i hjemlandet. Mange kunder kommenterer at de er lei kjøpepresset, forteller butikkleder Ingrid Elisabeth Hagen. Hun er brennsikker på salgsrekord denne jula. «Alle» vil ha geit - Vi sammenligner dag mot dag, og det er flere mennesker i butikken nå enn i fjor. En stor del av våre kunder er opptatt av å kjøpe gaver der de kan bidra til noe godt samtidig, sier Hagen. Bare siden starten av november har nordmenn kjøpt personlige klimakvoter for nesten 200 tonn CO2 hos Norges Naturvernforbund. Da lanserte forbundet kvoter som kompenserer for CO2-utslippet ditt, som årets julegave. Mange nordmenn kommer til å få ei geit eller en kyllingflokk i julegave i år. På halvannen måned har vi på nettsiden til Kirkens Nødhjelp kjøpt 5.885 geiter og 5.930 kyllingflokker som går til folk i u-land. Så mye som 2,6 millioner kroner har vi betalt for geiter, kyllinger, vannpumper, sportsutstyr og symaskiner siden 1. november. Og mye av dette er julegaver: Bare siden midten av forrige uke har vi handlet for en halv million kroner. Tenker miljø - Salget har gått over all forventning, sier Leila Valvik Raustøl, leder for kommunikasjons- og innsamlingsavdelingen i Kirkens Nødhjelp. Tidligere års veldedige julegaver fra organisasjonen har ikke vært i nærheten av å selge til millioner. Raustøl tror vi er påvirket av miljøbølgen. - Det snakkes mye om klimaendringene. Det er nå ikke bare en liten gruppe som snakker om det. Vi vet at hvis det ikke skjer endringer i verden, går det ille med oss alle. Nordmenn er fortsatt preget av givertrangen etter tsunamien i romjula 2004, tror Raustøl. Det har også vært få skandaler der organisasjoner er blitt knepet i å bruke de innsamlede pengene på noe annet enn det de skulle, påpeker hun. - Den nye generasjonen trenger dessuten ikke flere bruksting. Den synes det er helt greit å gi penger til gode formål. En større bevissthet på globalt nivå er nok på frammarsj, sier Raustøl. Stadig flere bedrifter dropper gaver til de ansatte eller kutter ut julebordet. I stedet gir de penger til Frelsesarmeen. - Unike produkter Den største salgssuksessen hos Sally Ann i år er engler fra Kenya som er laget av barken fra banantrær, forteller butikksjef Ingrid Elisabeth Hagen. Bestillingen av englefigurene i fjor jul brødfødte fem familier i Nairobi i et halvt år. Nina Furunes (26) har allerede handlet på Sally Ann fire-fem ganger i år, men regner med å bruke mer penger i jula. - Her finner jeg unike produkter med god kvalitet, samtidig som det går til en god sak, sier Furunes som ikke regner med å blakke seg i dag. - Heldigvis er det ganske billig her, smiler hun. Under armen har hun en håndlaget kurv og julepynt som skal gå til onkel og tante i Brønnøysund. Hun utelukker ikke at resten av familien kan vente seg et håndskåret kort eller triangulære figurer under juletreet. - Vi får se. De englene er jo også ganske fine da, sier Furunes. http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2462794.ece© DagsavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/Aq0XU61v Heteste høst siden 1500-tallet Aftenposten, 12.12.2006 00:33 Publisert på nett. Jo, det har vært snøfritt før. Jo, man kunne plukke roser i Norge i januar en vinterdag på 50-tallet. Jo, milde vinterdager har det alltid vært. MEN: Denne høsten er Europas mildeste på 500 år!Jo, det har vært snøfritt før. Jo, man kunne plukke roser i Norge i januar en vinterdag på 50-tallet. Jo, milde vinterdager har det alltid vært. MEN: Denne høsten er Europas mildeste på 500 år! Bilder Snømann på bar bakke i Sør-Tyskland. På skikurs-senteret i Ruhpolding er det bare plastsnømenn som overlever den milde vinteren. (Foto: DIETHER ENDLICHER / AP / SCANPIX) Fakta TØRT OG VARMT 2003 var den varmeste sommeren i Europa på 500 år. De siste ti somrene har vært de varmeste på 500 år i Storbritannia. 2004 - USA opplevde den verste tørken på 500 år. Globalt sett har det 20. århundre vært det varmeste på 500 år. Sjekk distrikt: Den oppsiktsvekkende oppdagelsen kommer fra sveitsiske klimahistorikere ved universitetet i Bern i Sveits. Dr. Elena Xoplaki og Dr. Jürg Luterbacher som offentliggjør sine funn i det vitenskapelige tidsskriftet Nature. To grader varmere. De to slår fast at gjennomsnittstemperaturen over det europeiske kontinentet i høst har vært nesten to grader høyere enn det normale i tidsrommet september til november. - Denne høsten har det sogar vært én grad varmere enn i de tidligere rekordårene 1772, 1938 og 2000, sier Eelena Xoplaki til Nature. - En eksepsjonelt varm høst i en region eller to beviser svært lite. Men nå skjer det samme over hele Europa, fra Island til Hellas, sier Luterbacher. Den tyske gjennomsnittstemperaturen har i høst vært 12 varmegrader, det er hele 3,2 grader varmere en gjennomsnitts- temperaturen fra 1960 til 1990. Klimaforsker Reinhard Böhm ved Østerrikes sentralinstitutt for meteorologi og geodynamikk offentliggjorde nylig en undersøkelse som viser at det nå er varmere i Alpene enn det har vært på hele 1300 år. Munkebøker. Forskerne ved Universitetet i Bern har ledet et samarbeidsprosjekt mellom institutter og universiteter fra hele Europa. Klimautviklingen i høstmånedene er frem til nå mye dårligere gransket enn svingningene om vinter, vår og sommer. Forskerne har samlet all tenkelig tilgjengelig informasjon og funnet systematiske temperatur-nedtegnelser helt fra 1659. Flere steder finnes målinger med termometer helt tilbake til 1700-tallet, men slike data er først og fremst tilgjengelig fra de siste 160 årene. For tiden videre tilbake til 1500-tallet er det brukt andre kilder, som for eksempel flere hundre år gamle nedtegnelser fra munker rundt i Europas mange klostre. Eystein Jansen er professor og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Han har stor tillit til funnene fra Bern: - De har brukt mange år på å bygge opp en stor database og publisert viktig materiale. Dette er det beste som finnes, og er høyst sannsynlig korrekt, sier Jansen. Han sier at også temperaturer for Sør-Norge er tatt med i beregningen. - Så den milde høsten er ingen tilfeldighet? - Nei, det de har funnet ut i Bern passer meget godt med beregningene av hvordan menneskeskapte klimaendringer vil slå til. Vi er nok også inne i en periode med naturlig høye temperaturer i Atlanterhavet. Når det svinger ned igjen, kan det hende vi vil oppleve endel år med svakere vekst i temperaturøkningen. - Skeptikerne til at dette skyldes våre utslipp, svarer jo med at det var milde vintere på 1970-tallet også? - Ja, og det stemmer. Det har alltid vært enkelte milde år, men det vi nå ser er en opphopning av rekordår. Ser vi på de mildeste og mest nedbørsrike vintrene i Norge, har alle, bortsett fra 1918, vært de siste 20 årene. Vi bryter rekorder hele tiden. Det forteller mye om at noe unaturlig skjer, sier Jansen. Ny rapport kommer. Han er en av Norges fremste klimaforskere og leder den gruppen forskere i FNs klimapanel (IPCC) som gransker fortidsklimaet, altså slik det var før den moderne meteorologien kom skikkelig i gang for 150 år siden. I februar neste år kommer IPCC med en ny vitenskapelig rapport: - Jeg kan ikke si så mye ennå. Konklusjonene vil ikke bli så veldig annerledes enn de har vært til nå. Men de vil være mye tydeligere, mye sikrere. Vi observerer jo klimaendringer overalt. Det er den store forskjellen, sier han.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/LCziJHHf Forsker på veier og vær Stavanger Aftenblad, 11.12.2006 20:17 Publisert på nett. Klimaendringene påvirker veinettet. Nå starter Statens vegvesen et forskningsprosjekt for å få oversikt over konsekvenser og tiltak. Aftenbladet.no Riksvei 503 forbi Gloppedalsura var lenge svært utsatt for ras.Klimaendringene påvirker veinettet. Nå starter Statens vegvesen et forskningsprosjekt for å få oversikt over konsekvenser og tiltak. Aftenbladet.no Riksvei 503 forbi Gloppedalsura var lenge svært utsatt for ras. Foto: Pål Christensen - Vi får mer nedbør, høyere temperatur, mindre frost og mer uvær. Dette får konsekvenser for vegnettet og trafikken, slik som skred og flom. Det må vi gjøre noe med, sier prosjektleder Gordana Petkovic i Statens vegvesen til Vegen og vi. Veger som tåler vann - Vi må se på alt fra prosjektering til vedlikehold, som for eksempel om dreneringen er godt nok dimensjonert for det nye klimabildet slik at vannet ledes vekk uten å gjøre skade. Kanskje vi må velge andre konstruksjonsløsninger og eller endre våre vedlikeholdsrutiner, sier Petkovic. Bedre beredskap er også noe som skal ses på i det nye prosjektet. - Vi må se på hvor høy skredrisiko vi kan akseptere og under hvilke forhold vegen kan holdes åpen før det blir helt nødvendig å stenge den. Og hvis en veg må stenges på grunn av ras og flom, hvor fort kan vi ta i bruk andre vegruter eller kanskje gjenopprette en fergeforbindelse? Dette er også noe vi vil se nærmere på, sier Petkovic.© Stavanger AftenbladSe webartikkelen på http://ret.nu/r37AdeUK Vil lage mer værbestandige veier TV2 Nettavisen, 11.12.2006 19:15 Publisert på nett. Statens vegvesen vil lage veier som er bedre rustet mot dårlig vær. Klimaendringene påvirker vegnettet. Nå starter Statens vegvesen et forskningsprosjekt for å få oversikt over konsekvenser og tiltak.Statens vegvesen vil lage veier som er bedre rustet mot dårlig vær. Klimaendringene påvirker vegnettet. Nå starter Statens vegvesen et forskningsprosjekt for å få oversikt over konsekvenser og tiltak. - Vi får mer nedbør, høyere temperatur, mindre frost og mer uvær. Dette får konsekvenser for veinettet og trafikken, slik som skred og flom. Det må vi gjøre noe med, sier prosjektleder Gordana Petkovic i Statens vegvesen til Vegen og vi. Ifølge Petkovic vil forskerne se på alt fra prosjektering til vedlikehold, som for eksempel om dreneringen er godt nok dimensjonert for det nye klimabildet. Kanskje kan det også bli snakk om andre konstruksjonsløsninger eller mer vedlikehold. Vurderinger av hvordan beredskapen kan bli bedre hører også med i prosjektet. - Vi må se på hvor høy skredrisiko vi kan akseptere og under hvilke forhold veien kan holdes åpen før det blir helt nødvendig å stenge den. Og hvis en vei må stenges på grunn av ras og flom, hvor fort kan vi ta i bruk andre veiruter eller kanskje gjenopprette en fergeforbindelse? Dette er også noe vi vil se nærmere på, sier Petkovic. Petkovic forventer andre typer skred, mer sørpeskred i stedet for snøskred, og hyppigere flomskred. De vegene som er rassikret er nødvendigvis ikke tilstrekkelig sikret i framtida. Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Jernbaneverket, Meteorologisk institutt, NTNU, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norges Geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). |© NettavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/4R7pzKIG Det er miljøet, din dust! Økonomisk Rapport, 11.12.2006 17:56 Publisert på nett. Europa har fått selvtilliten tilbake. Seks år etter at texaneren George W. Bush red inn i Washington som ny amerikansk president er EU inne i en økonomisk og politisk forvandling som savner sidestykke.Europa har fått selvtilliten tilbake. Seks år etter at texaneren George W. Bush red inn i Washington som ny amerikansk president er EU inne i en økonomisk og politisk forvandling som savner sidestykke. Mens Bush etter nederlaget i kongressvalget i november kan se frem til to år med politisk gjørmebryting med demokratene, er europeerne opptatt med lyse samarbeidsvisjoner med seg selv og resten av verden Situasjonen var en ganske annen ved årtusenskiftet i 2000. USA strålte rikt og bekymringsløst i verden. EU strevde med den nyfødte euroen som falt og falt mot amerikanske dollar. Det indre markedet fungerte tregt i en jungel av byråkrati. Politikere og økonomer overgikk hverandre i dommedagsprofetier om problemene som ville oppstå hvis de nye medlemslandene fra det kommunistiske Øst-Europa slapp inn i EU-klubben. Men alt som kunne gå galt gjorde ikke det. Seks år senere er østutvidelsen en suksess som har gitt en vitamininnsprøytning til europeisk økonomi. Fleksibel og billig arbeidskraft holder inflasjonen og renten nede. Euroen er stabil og dollaren er svak. Det indre marked begynner å virke på stadig flere områder. Veksten i eurosonen er på over to prosent, mens den amerikanske oppgangen flater ut. Hadde dette vært mulig uten USA under Bush? Ja, sikkert, men presset fra den egenrådige supermakten satte en støkk i europeerne. De kunne ikke lenger skjule seg i frakkeskjøtene til supermakten. De måtte gjøre noe for å holde følge med det økonomiske og politiske råkjøret fra USA. Økonomisk hadde 1990-tallet vært en eneste lang amerikansk suksesshistorie, mens europeerne strevde med å holde følge. Selv de store europeiske landenes valutaer gikk under for spekulantbølger. Store deler av industrien ble bygget ned eller arbeidsplassene flyttet til Øst-Europa og Kina. Gamle stormakter som Tyskland, Frankrike og Storbritannia fomlet da krigene brøt ut på Balkan, og de måtte ha hjelp fra storebror USA for å slokke dem. Så mange lo da EU-landenes stats- og regjeringssjefer møttes i Lisboa i mars 2000 for å vedta en strategi med det mål å gjøre EU til verdens mest konkurransekraftige økonomi innen 2010. EU konkurransedyktig? Denne oppgangen skulle samtidig være kunnskapsbasert, bærekraftig og ha en sosial dimensjon. Politikerprat, trodde mange, men EU har faktisk kommet et langt stykke på vei. Målet i 2010 er skjøvet ut i tid, men målet om å skape et Europa som er annerledes og bedre enn USA, Kina, Russland og India står ved lag. For mens bulldozer Bush har skaffet seg stadig nye fiender over hele verden, reiser EU-kommisjonens president José Manuel Barroso rundt og forteller vennlig om det europeiske samarbeidets vei. Gjensidig samarbeid og solidaritet mellom små og store land. Økt velstand med sosial markedsøkonomi. Overnasjonalt hensyn til miljø og felles utvikling av ny energi. Det er modeller som har slått an i Sørøst-Asia, Midtøsten og Latin-Amerika. EU er heller ingen smågutt lenger i internasjonal sammenheng. Etter utvidelsen med 10 land i 2004 og de to nye medlemmene Romania og Bulgaria fra neste år, teller EU snart 500 millioner innbyggere - mot USA som nylig passerte 300 millioner. Gjennomsnittlig er europeerne fattigere, men den raske veksten etter utvidelsen mot Øst-Europa gjør at skillet kan bli mindre med årene. Men det er ikke nødvendigvis i folkemengde og økonomisk tyngde at EU vil spille sin viktigste rolle internasjonalt. Det er som innovator av systemer for samarbeid. Bush ville være best i kampen mot terrorisme og lykkes ikke helt med det. Han ble for brå i nærkontakt med andre nasjoner. EU har hatt mer suksess med sin mer lavmælte form for samarbeid. Uten våpen og trusler, men med økonomiske lokkemidler, har EU bygget allianser med Kina, India, Latin-Amerika, Afrika, Midtøsten og Russland. Men det viktigste område der EU for tiden setter dagsordenen, er miljø. Flere og flere land innser nå at kampen mot klimaendringer kan være mer dramatisk for deres innbyggere enn risikoen for terror. Næringslivet har for lengst oppdaget frykten for følgene av store klimaendringer. Bøndene og matindustrien frykter for sine avlinger. Forsikringsbransjen er redd for naturkatastrofer. Men en endring i måten vi produserer og forbruker på kan også gi vekst. Stadig flere i bilbransjen i Europa håper en omstilling til miljøvennlige motorer kan gi bransjen det løftet den har ventet på det siste tiåret. Mange i energibransjen ser muligheter for kostnadsreduksjoner ved rensing, energisparing og ny teknologi. Rensing av CO2 har gitt europeerne et forsprang i utviklingen av markeder for kvotehandel. USA har forsøkt å skvise ut mer olje, gass og kull fra noen av jordskorpens minst trivelige steder ved å blande seg inn politisk og militært. Bushs kriger og konflikter har fått oljeprisen til å stige i været og bli der. Det har gjort alternative energikilder mer konkurransedyktige, og det er nettopp europeerne som har tatt seg inn i dette markedet. Kanskje hadde mye vært annerledes hvis miljømannen og presidentkandidaten Al Gore hadde vunnet presidentvalget i 2000. For mens Midtøsten blør på grunn av kampen om olje og innflytelse under hans gamle rival George W. Bush, snurrer europeernes vindmøller traust i Nordsjøens kulingkast. Europa er verdens ledende vindmølleprodusent. Solceller fyller tak etter tak i Sør- og Mellom-Europa. 2006 var året da Europa overtok ledelsen i utviklingen av solcelleteknologi og gikk forbi både Japan og USA i installert kapasitet. Tyskland, Østerrike, Hellas og Spania var ledende, og boomen er ventet å fortsette til Italia og Frankrike. Årsaken er samordnede EU-regler for støtte til solutbygging. Norske REC er en av dem som profiterer på boomen. Orkla og Hydro har fulgt etter. Miljø er det nye «godordet» i europeisk politikk. Den gamle politiske reven, Storbritannias statsminister Tony Blair, har gjort klimapolitikk til sin nye fanesak på tampen av karrieren. Den tyske kansleren Angela Merkel vil også ha miljø øverst på dagsordenen når Tyskland overtar formannskapet i EU og G8 neste år. Den tidligere miljøministeren har lenge vært en pådriver for å kombinere økologi og økonomi. Bli ikke overrasket om populisten George W. Bush i sine siste år ved makten tar et blikk over dammen for å få inspirasjon til å pusse på sitt ettermæle. For han har neppe glemt at da hans far George Bush tapte valget i 1992 ble hans politiske gravstein «It’s the economy, stupid!». Bush senior hadde snakket for mye om krig i Irak og for lite om økonomi. Sønnen George W. har snakket for mye om terror i Irak og for lite om miljø. Kanskje hadde han noe å lære av europeerne likevel. For nå er det miljøet, din dust!© Gründer Økonomisk RapportSe webartikkelen på http://ret.nu/CMpguXWd Klima og sosialt Europa DNA, 11.12.2006 15:49 Publisert på nett. Marit Nybakk og Anniken Huitfeldt. Hovedtemaene på PES-kongressen som ble holdt i helga, var et nytt sosialt Europa og energi og klimaendringer. Arbeiderpartiet har deltatt i arbeidet med begge de omfattende rapporteneMarit Nybakk og Anniken Huitfeldt. Hovedtemaene på PES-kongressen som ble holdt i helga, var et nytt sosialt Europa og energi og klimaendringer. Arbeiderpartiet har deltatt i arbeidet med begge de omfattende rapportene som ble lagt fram. Party of European socialists (PES) holdt sin kongress i Porto i Portugal. Det var tung representasjon av partiledere og statsledere fra hele Europa. José Sokrates, José Luís Zapatero, Romano Prodi, Boris Tadic, Helle Thorning-Schmidt og Ségolene Royal var blant dem som bidro på kongressen. I tillegg deltok Gordon Brown fra Demokratene i USA. Olav Akselsen fra Arbeiderpartiet holdt tale til kongressen om energi og klimaendringer. PES-leder Poul Nyrup Rasmussen holdt åpningstalen på kongressen. Han fokuserte på at nasjonalstaten ikke er tapt, men at man trenger en ny venn, og denne er å finne i det europeiske fellesskap. - Vi må ivareta alle de tre nivåene framholdt han, både det lokale, nasjonale og det regionale nivået er viktig i utformingen av et mer sosialt Europa. Rasmussen understreket også behovet for å få fram flere kvinner på ledernivå. Segolene Royal, den nyvalgte presidentkandidaten for det franske Sosialistpartiet, hadde fokuset på behovet for å forene det økonomiske og det sosiale for å kunne sikre en god utvikling. For henne er det to mål som er i fokus, sosial endring i Frankrike og sosial endring i Europa. Hun understreket også behovet for å komme tilbake til forhandlingsbordet når det gjelder en europeisk grunnlov og mente at Tysklands lederskap i EU forhåpentlig vil bidra til dette. Royal uttrykte at hun ønsker at Frankrike kan spille en viktig rolle i det arbeidet. Midtøsten stod også sentralt i de mange kongresstalene. Ap-delegasjonen som besto av Espen Barth-Eide, Anniken Huitfeldt, Olav Akselsen, Marit Nybakk og María Hevzy, hadde også et bilateralt møte med delegatene fra det libanesiske PSP, ledet av Walid Jumblat. PSP har 18 representanter i parlamentet, 15 prosent av det totale antallet. Jumblat formidlet sitt syn på utviklingen i Libanon. Slik han vurderer det har Syria bestemt seg for at den libanesiske regjeringen skal falle sammen. Den danske sosialdemokraten Poul Nyrup Rasmussen ble gjenvalgt som leder av PES. Alle medlemsland har visepresident, og Ap er representert av Espen Barth-Eide fortsetter på vegne av Arbeiderpartiet. Mer på PES sin hjemmeside Skriv ut Lukk vinduet© ArbeiderpartietSe webartikkelen på http://ret.nu/iE2GchZ1 Svanemerket klima Miljømerking, 08.12.2006 08:08 Publisert på nett. Alle produkter og tjenester merket med Svanen krever lite energi - og gir dermed lavere utslipp av klimagasser. Hvorfor påvirker du klimaet med de daglige valgene dine? Fordi klimaendringer er nært knyttet til økendeAlle produkter og tjenester merket med Svanen krever lite energi - og gir dermed lavere utslipp av klimagasser. Hvorfor påvirker du klimaet med de daglige valgene dine? Fordi klimaendringer er nært knyttet til økende energiforbruk. Svanen stiller krav til energiforbruk energieffektivitet energikilder. Miljømerking premierer også bruk av fornybare råvarer og gjenbruk. Derfor er miljømerkede produkter og tjenester gode klimavalg som bidrar til å redusere utslippene av CO2 og andre klimagasser. I tillegg sender du et tydelig signal til produsentene om at det lønner seg å ta miljøansvar. Energi og klimagasser Økende behov for energi bidrar til økende utslipp av CO2. En stor andel av energiproduksjonen i verden i dag foregår ved forbrenning av såkalt fossilt brensel - som olje, kull og gass. Denne fossile forbrenningen gir utslipp av CO2 - en av de gassene som bidrar til drivhuseffekt, til global oppvarming og til klimaendringer. Selv om elektrisitet i Norge stort sett produseres fra vannkraft, bidrar også norske produkter med klimautslipp gjennom råvareutvinning, produksjonsledd og transport. Det er derfor Miljømerking stiller klimakrav i dokumentasjonsprosessen for Svanen. Også når tjenester som hoteller eller dagligvareforretninger søker om lisens for Svanen, krever Miljømerking kraftig reduksjon i energiforbruket.© MiljømerkingSe webartikkelen på http://ret.nu/EVaTqNpZ Hestehov i desember Avisa Nordland, 08.12.2006 07:41 Publisert på nett. MELØY:: Hun hadde vanskelig for å tro hun så riktig. Men jo da, det gule Renate Bunes Pettersen fikk øye på i mørket bak Meløy kulturhus var hestehov. Det skjedde 6. desember! - Det er både morsomt og urovekkende, sierMELØY:: Hun hadde vanskelig for å tro hun så riktig. Men jo da, det gule Renate Bunes Pettersen fikk øye på i mørket bak Meløy kulturhus var hestehov. Det skjedde 6. desember! - Det er både morsomt og urovekkende, sier 20-åringen fra Saltstraumen, som til daglig jobber som lærling ved Meløy videregående skole i Glomfjord. - Det er artig å finne hestehov i desember, men man begynner å lure på hva det er som skjer, sier Bunes Pettersen. Bekymringsfullt. Det var på slutten av arbeidsdagen onsdag at Renate sammen med Iselin Larsen Myhre (18) gikk en tur bak Meløy kulturhus, som ligger vegg i vegg med skolen. I mørket fikk hun plutselig øye på noe gult. - Da vi forsto at det var hestehov, tenkte vi at dette går ikke an, smiler de to jentene. Sju friske hestehov har nå fått plass på skolens personalrom. Og flere kan det bli. - Det er planter med flere skudd langs veggen. Det er helt utrolig, sier Renate og legger til. - Men skyldes dette den globale oppvarmingen, er det kanskje mer bekymringsfullt. Lurt. Paul Aspholm er økolog og jobber med klima og frenologi ved Bioforsk Jord og miljø på Svanhovd, en avdeling til Universitetet for miljø og biovitenskap. Han er ikke overrasket. - Det er ikke normalt at hestehoven kommer så tidlig, men man bør ikke være overrasket. Vi må regne med å oppdage flere unormale ting i naturen, sier Aspholm. Han forklarer hestehovens tidlige gjenkomst med frosten tidligere i vinter etterfulgt av høye temperaturer. - Plantene tror vinteren er over. Men for å drive de biologiske prosessene helt ut er plantene avhengig av lys. Uten lys og kanskje frost i januar vil plantene tappes for energi og slites ut. For hestehoven vil dette få konsekvenser først over år. Verre er det med rosene. De vil få problemer allerede til våren, sier Aspholm. Svingninger. Den største utfordringen for plantelivet er ifølge Aspholm ikke klimaendringene, men svingningene. - De store variasjonene i klima er det verste. Vi ser at kystklima endrer seg i en retning, mens det hundre meter opp endrer seg i en annen retning. Noen steder fører dette til at vekstsesongen starter tidligere, mens det andre steder fører til kortere sesong. Dette har både positive og negative konsekvenser. Eksempelvis er det bra for jordbruket at man slipper frostskader. Verre er det med de store nedbørsmengdene som kan skade jorda, sier Aspholm. Han mener endringene ikke bare er menneskeskapt. - Det skyldes også naturlige reaksjoner i naturen. Men vi mennesker bør uansett være forsiktige. http://www.an.no/nyheter/article2456801.ece© Avisa NordlandSe webartikkelen på http://ret.nu/hH5NdRFa Kom i julestemning! Romerikes Blad, 08.12.2006 07:11 Publisert på nett. Heller ikke neste uke er det meldt snø. Men i stedet for å klage over manglende julestemning, kan du gjøre noe med det. Å gjøre noe med snømangelen, det er ikke så lett. Og klimaendringer er heller ikke endret tilbake iHeller ikke neste uke er det meldt snø. Men i stedet for å klage over manglende julestemning, kan du gjøre noe med det. Å gjøre noe med snømangelen, det er ikke så lett. Og klimaendringer er heller ikke endret tilbake i en håndvenning, selv om du lufter raskt og effektiv, sykler istedetfor å kjøre bil og sorterer søpla di. Men det er en del ting du kan gjøre som gir nesten umiddelbar effekt. Pynt til jul: Kjøp et lite plastjuletre som du kan ha på rommet ditt. Pynt det med lys og julepynt, og gjør det koselig. Du kan også henge opp julestjerne, eller sette opp en lysestake i vinduet ditt for å få et skikkelig julepyntet rom. Ellers kan du pynte ved å sette opp små figurer eller bilder. Uansett hvordan du gjør det er det fint å se at det er jul rundt seg. Hør på julesanger: Her er det viktig at du ikke bare hører på Mariah Careys jule-pop, men også de gamle koselige artistene som Nat King Cole, og Elvis Presley. Det kan også være verdt å høre på de norske julesangene, Alf Prøysen har noen bra noen. Det er først da man kommer i virkelig stemning. Juleringetoner på mobilen er også flott, enten som ringetone eller alarmklokke. Da husker du på at det snart er jul hver gang telefonen din ringer. Vask: Mange forbinder lukten av grønnsåpe med julen, og det er for så vidt veldig praktisk at det er sånn. På denne måten slår du nemlig to fluer i en smekk. Du får vasket og ryddet samtidig som du påkaller stemningen hos deg selv. Det er nemlig viktig å ha det fint rundt seg når det er jul. Lag personlige julegaver: Det er utrolig hyggelig å lage julegaver, og ingenting er bedre å få enn en julegave det er tydelig at noen har jobbet med for å gi deg. Det er viktig at det er tydelig at gaven er personlig, og ment til akkurat deg. Det er nemlig disse gavene man husker i ettertid, og tar var på for alltid. Se en julefilm: Ingenting gir mer julestemning enn å se `Alene hjemme`, `Polarekspressen` eller `Grinchen`. Og ja, du har sikkert sett de 12-14 ganger før, og kan alle replikkene på rams, men disse filmene er en nødvendighet for mange, og hjelper garantert på julestemningen. Kjøp snøspray: I disse varme desemberdagene er snø en mangelvare. Kjøp derfor en snøspray som du kan spraye vinduene dine med. Vi er klar over at dette er en fattig erstatning for den ekte varen, men en spray skaper fantastisk stemning, i alle fall fram til vi får snø på ordentlig. Bak julekaker: Lukten er viktig for julestemningen. Hva lukter vel bedre i huset enn pepperkaker, kokosmakroner og krumkaker. I tillegg smaker det helt fantastisk! Bak derfor julekaker sammen med gode venner, og spis masse. Her er det viktig at du spiser både av deigen, og av selve kakene. Dra på juleshopping: Gjør juleshoppingen koselig sammen med gode venner. Det er lurt å dra bare to eller tre, ellers kan det fort bli mye styr. I tillegg er det alltid fint å gjøre noe koselig i sammenheng med julehandelen. Man kan dra ut å spise, gå på kafé, eller kanskje på kino? Følg med på jule-tv. Det har i løpet av de siste årene dukket opp flere juleprogrammer som faktisk er ganske morsomme. I tillegg til den tradisjonelle barne-tv på NRK, har også TV2 og TV Norge kommet med egne julekalendere som det kan være verdt å teste. Finn en serie du liker, som du kan følge med på gjennom hele desember. http://www.rb.no/zoom/article2456292.ece© Romerikes BladSe webartikkelen på http://ret.nu/eUcqQLDV Det løsner for jernbanen Gjengangeren, 08.12.2006 05:37 Publisert på nett. Regjeringen øker jernbaneinvesteringene neste år med 50 %. Det tidligere så lunkne Høyre har lagt fram et visjonsprosjekt for en høyfartsring i Sør-Norge som vil nå ¾ av landets befolkning med et tilbud som vilRegjeringen øker jernbaneinvesteringene neste år med 50 %. Det tidligere så lunkne Høyre har lagt fram et visjonsprosjekt for en høyfartsring i Sør-Norge som vil nå ¾ av landets befolkning med et tilbud som vil konkurrere ut flyet. Det er interessant å merke seg at Høyfartsringen vil betjene mye av det samme markedet som Norsk Banes Haukelinett. Jeg vil også rose Siv Jensen for at hun går inn for at det skal utredes en høyfartsbane mellom Oslo, Bergen og Stavanger. Jeg tror hun har skjønt noe om grunnleggende om hvilke muligheter som ligger i jernbanen. Derfor bør det ligge godt til rette for et bredt samarbeid framover slik at landet kan få et nytt effektivt og bærekraftig transporttilbud. Og det haster med å dreie samfunnet inn på en bærekraftig kurs. Budskapet fra Al Gores `En ubehagelig sannhet` er at vi må handle nå for å avverge svært ubehagelige klimaendringer i vår levetid. Klimaendringene er ikke lenger en fjern trussel; de kan observeres av alle jorda rundt. Riktignok er det de fattigste landene, særlig Afrika, som får merke følgene best, og på kort sikt tjener Norge på økte klimagassutslipp, men etter hvert vil også vi tape. Dette bekreftes av rapporten den britiske økonomen Nicolas Stern har utarbeidet på oppdrag fra Storbritannias regjering. Foreløpig vil nødvendige klimagasskutt koste oss noen få prosent av BNP. Lar vi være å handle vil verdensøkonomien settes kraftig tilbake. Norge har den høyeste andelen innenlandske flyginger i Europa. Oslo Bergen er Europas 5. mest trafikkerte rute. Fly over så korte avstander er dyrt, ineffektivt og dårlig for miljøet. Høyfartstog bruker under 3/4 av den energien flyet trenger, og det er enklere å framstille fornybar energi til tog enn til fly. Flyet bygger heller ikke opp noe nettverk av reisetilbud mellom storbyene. Ved å kombinere trafikken mellom Oslo-Bergen-Stavanger-Kristiansand og Haugesund kan vi få et trafikksterkt høyfartsnett med et årlig inntektspotensial på over 4,5 mrd. Med andre ord bør vi investere slik at vi hjelper oss sjøl samtidig som vi viser solidaritet med resten av verden. Kjell Erik Onsrud, leder av For Jernbane Publisert: 08.12 03:00© GjengangerenSe webartikkelen på http://ret.nu/7S9k2gGx Hvem sa at vi ikke kunne forandre været? Hamar Arbeiderblad, 08.12.2006 05:30 Publisert på nett. Fra tidenes morgen har vi trodd at det ikke gikk an å forandre været. Men nå har vi gjort det. FNs klimapanel slår fast at den globale oppvarmingen i løpet av de siste 50 år er skapt av mennesker.Hvis utslipp og oppvarming får fortsette i samme tempo, vil vi i tillegg kunne omforme både natur og økonomi. ANNE-LISE BAKKEN, AP-POLITIKER, HAMAR Hvis ikke kommuner og fylkeskommuner følger opp med miljøtiltak, vil ikke regjeringen komme i mål med sin ambisiøse utslippsplan, og Norge forblir en nasjon som roper mer enn den bidrar i klimakampen. Der det før var en halv meter snø og 18 kuldegrader denne årstida, leser vi om forekomsten av fersk reddik. I stedet for vinter, er det grønnsakinnhøsting i Engerdal, selv om kalenderen sier 26. november. Når gresset gror og trærne spirer, tvinges Meteorologisk institutt til å starte pollenmåling. Det er fire måneder tidligere enn vanlig. Været har forandret seg, og vi har skylda. Mange synes det er fint Det er ikke til å komme fra at mange synes det er fint med snøfrie veier og varmegrader på denne tida. Vi slipper å irritere oss over dårlig brøyting og manglende strøing, og det er lettere å ta seg fram langs veier og på fortau. Boligene trenger nesten ikke oppvarming, og strømregninga blir mindre enn fryktet. Men hva med konsekvensene på lengre sikt? Lederen for Regjeringens Lavutslippsutvalg, Jørgen Randers, ser det slik: Når folk flest jubler over det milde været, er det sånt som gjør at jeg ikke får sove om natten. Større ras- og flomfare FNs Klimapanel (IPCC) slår nå ettertrykkelig fast at den globale oppvarmingen de siste 50 år er menneskeskapt. Temperaturen stiger og utslippene av klimagasser øker i hele verden. Dette betyr fortsatt vekst av drivhusgasser i atmosfæren og betydelige temperaturøkninger som gjør at havet stiger. Globale klimaendringer medfører alvorlige konsekvenser for natur og miljø og får store økonomiske ringvirkninger. Regionale forandringer i temperatur og nedbør vil endre vilkårene for jordbruket. Mer ekstremvær vil gi større ras- og flomfare. Tiltak for et klimavennlig Norge De norske utslippene har økt med nesten 10 prosent fra 1990 fram til i dag. Vi slipper faktisk ut mer CO2 pr. hode enn de fleste andre land. Regjeringen sier at utslippene må reduseres med to tredeler innen 2050. Derfor er det denne høsten presentert 15 tiltak for et klimavennlig Norge. Tiltakene spenner fra bedre informasjon til skjerpede krav når det gjelder miljøvennlig transport, renere oppvarming og alternativ kraftproduksjon. Alle oppfordres til å kjenne sitt ansvar og gi sitt bidrag. Å tenke globalt og handle lokalt må bli mer enn et slagord hvis vi de neste 50 år skal klare å bringe jorda tilbake til sitt naturlige kretsløp. Kommuner må følge opp Alle norske kommuner må ta miljøutfordringene langt alvorligere enn de til nå har gjort, og det må gjenspeiles i konkrete planer og økonomiske opplegg. Etter påtrykk fra Natur- og ungdom og AUF har Hamar Arbeiderparti fremmet forslag om kommunal støtte til rentbrennende ovner i budsjett- og økonomiplan for Hamar kommune. Dette er bare en begynnelse. I tillegg må Hamar, som andre kommuner, stille mye strengere miljøkrav, for eksempel til alternativ oppvarming ved bygging av nye boligkompleks og til bedre kollektivtilbud. Hvis ikke kommuner og fylkeskommuner følger opp, vil ikke regjeringen komme i mål med sin ambisiøse utslippsplan, og Norge forblir en nasjon som roper mer enn den bidrar i klimakampen. Velgervinden Opinionen er ferd med å vende seg mot de politikere som nekter å tro på FNs klimapanel med de 2000 fremste forskerne i verden. USAs president, George W. Bush, er en som nøler. I USA har orkanen Katarina bokstavelig talt blåst i gang en ny miljøbølge, og meningsmålinger viser at tre av fire vil ha større innsats mot klimaproblemene. Delstater og byer har erklært at de vil gjøre det Bush-administrasjonen ikke vil, nemlig å slutte seg til Kyoto-avtalen om kutt i CO2-utslipp. I California har Arnold Schwarzenegger blitt en miljøpolitisk actionhelt med en drastisk plan for å få ned utslippene i delstaten. Her hjemme har Fremskrittspartiet vært blant de sterkeste motkreftene mot å gjøre noe med klimaproblemene. Det kan komme til å endre seg når også Frp oppdager at folk flest er blitt mer opptatt av klimaet og velgervinden blåser i en annen retning. Nå kan vi slutte å spørre om hvorfor alle prater om været, men ingen gjør noe med det. Etter at disse fakta kom på bordet, blir spørsmålet i stedet: Hva vil vi gjøre - i politikken, i næringslivet og hver enkelt av oss? KLIMAFORANDRINGER: Ola Steine høstet i slutten av november tre kasser med knasende gode gulrøtter på gården Bø0 i Ringebu. Artikkelforfatteren er opptatt av at været har forandret seg og at vi sjøl har skylda.© Hamar ArbeiderbladSe webartikkelen på http://ret.nu/TFJDbkXS Hele saken Valdres, 08.12.2006 00:51 Publisert på nett. Slik er det over store deler av Norge, bortsett fra helt i nord. Også i mellom-Europa er det snøfritt. Men i Nord-Amerika er det full vinter. I øyeblikket kan svært mange amerikanske destinasjoner lokke med gode forholdSlik er det over store deler av Norge, bortsett fra helt i nord. Også i mellom-Europa er det snøfritt. Men i Nord-Amerika er det full vinter. I øyeblikket kan svært mange amerikanske destinasjoner lokke med gode forhold for vinteridrett. Tanker ­ Man gjør seg naturligvis noen tanker om klimaendringene og været, når det er så ekstremt som det har vært de siste ukene. Jeg har vært så heldig at jeg har fått mange hopp i Lysgårdsbakkene, men nå er det slutt. Det er ikke mulig å hoppe der nå om dagen, sier Nermoen, som nylig er kvitt en forkjølelse som satte ham litt tilbake i uttaksrennet til B-verdenscupen. ­ Vi hadde et uttaksrenn 23. november, og da var formen heller dårlig. Jeg slet både i bakken og i løypa. Jeg ble nummer åtte, og måtte vært blant de fire, fem beste for å ha fått med meg verdenscupstarten i B-gruppa i Steamboat Springs denne helga, forklarer Nermoen. Skværet opp Jonas Nermoen har hatt en annerledes høst. Mediefokuset på landslagsvrakingen til Vancouver-OL i 2010 har naturlig nok satt preg på hverdagen en viss periode. ­ Det har vært en viss krisemaksimering, og jeg vet at både B-trener Kristian Hammer og hovedtrener Bård Jørgen Elden har fått en del pepper, sier Nermoen, som ikke aner når det blir sesongdebut. Det kan bli både på den ene og den andre sida av nyttår. Jonas har blitt en bedre kombinertløper, og mener at han har forbedret seg på alt foran denne sesongen. Likevel mener han at han har en veg å gå før han kan kalle seg 24-timersutøver. Førsteårs senior Å være førsteårs senior blir en stor overgang for Etnedal skilags store profil, som sammen med Thomas Kjelbotn, Joakim Aakvik og Torkil Rasmussen Aam tok bronse i lagkonkurransen under sist års junior-VM i Kranj. ­ Jeg håper ikke dette blir noen mellomsesong, men på mange måter kan man vel kalle det noe slikt. Målsettingen er å gjøre det best mulig i norgescupen samt norgesmesterskapet, samtidig som jeg håper å få med meg noen renn i B-verdenscupen, sier Jonas, som allerede i fjor debuterte der. ­ Som førsteårs senior er det lett å bli gående litt i bakevja, men jeg skal gjøre alt jeg kan for å prestere. Det er det det handler om. Landslag og uttak bryr meg midt i reva, sier friskusen, som nå har begynt på idrett grunnfag ved Høgskolen i Lillehammer. Sitat. «Det har vært en viss krisemaksimering, og jeg vet at både B-trener Kristian Hammer og hovedtrener Bård Jørgen Elden har fått en del pepper» Tekstutdrag Jonas har blitt en bedre kombinertløper, og mener at han har forbedret seg på alt foran denne sesongen. Likevel mener han at han har en veg å gå før han kan kalle seg 24-timersutøver.© ValdresSe webartikkelen på http://ret.nu/26o5bSP1 Ber ordførerne i Vesterålen si nei til olje Vesterålen Online, 08.12.2006 00:37 Publisert på nett. Årsmøtet i Nordland Natur og Ungdom krever at havområdet utenfor Lofoten og Vesterålen vernes mot oljevirksomhet. Klimahensyn og fiskerispørsmål er mer enn grunn god nok, sies det. Av: Knut Ivar Aarstein - - Vi kan rettÅrsmøtet i Nordland Natur og Ungdom krever at havområdet utenfor Lofoten og Vesterålen vernes mot oljevirksomhet. Klimahensyn og fiskerispørsmål er mer enn grunn god nok, sies det. Av: Knut Ivar Aarstein - - Vi kan rett og slett ikke akseptere at Norges mest klimaforurensende næring, oljeindustrien får tilgang til enda flere områder, sier Elin Østvik, som er sekretær for Nord-Norge Natur og Ungdom. - Vi oppfordrer ordførerne i Nordland til å si nei til oljevirksomhet utenfor kysten av Lofoten og Vesterålen, sier hun til Vesterålen Online. Hun mener at man må ta klimaendringene på alvor, og sette inn begrensninger. - Det er lokalvalg til høsten, advarer hun. Og ber ansvarlige politikere om å tenke seg nøye om fremover. - Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. Den siste måneden har uvanlig høye temperaturer over hele landet tydelig vist at klimaet allerede er i endring. Skal vi kunne håpe på hvit jul i framtida, haster det å redusere klimagassutslippene, sier Østvik til VOL. Hun forteller at det likevel ikke er milde vintre i Norge som er den mest alvorlige konsekvensen av klimaendringene. Det er de fattige landene som vil rammes hardest av økende ekstremvær, havstigning og tørke. FNs klimaforskere sier at utslippene av farlige klimagasser må reduseres med 60-80 % på verdensbasis, forteller Elin Østvik. - Oljeindustrien er den klart største klimaforurenseren i landet. Nå må utslippene reduseres, og oljevirksomheten begrenses. Det er umoralsk å fortsette å leve av olje og gass når vi ser hvor dramatiske konsekvenser klimaendringene har både i Norge og resten av verden, sier hun. - Norge må i årene som kommer gjøre seg mindre avhengig av olje- og gassproduksjon, ikke øke eksporten av klimaforurensning. Derfor må det ikke åpnes nye områder for oljevirksomhet. Havområdet utenfor Lofoten og Vesterålen, som i dag er lukket for oljevirksomhet, må gjøres til et varig petroleumsfritt område. Et så sårbart område som dette må ikke slippes fritt for oljeindustrien, avslutter Elin Østvik.© Vesterålen OnlineSe webartikkelen på http://ret.nu/GspSqAbH Skremt av klimaforandringene Aftenposten, 07.12.2006 20:00 Publisert på nett. Statsminister Jens Stoltenberg og toppene i Hydro og Statoil uttrykte frykt for klimaendringene på Desemberkonferansen i Kristiansund torsdag. Bilder ¿ Vi må utvikle en politikk der vi ikke må velge mellom politikk ogStatsminister Jens Stoltenberg og toppene i Hydro og Statoil uttrykte frykt for klimaendringene på Desemberkonferansen i Kristiansund torsdag. Bilder ¿ Vi må utvikle en politikk der vi ikke må velge mellom politikk og miljø, sier Jens Stoltenberg. (Foto: Terje Bendiksby/SCANPIX) Både Stoltenberg og oljelskapstoppene brukte tid på forholdet mellom olje- og gassvirksomheten og den globale oppvarmingen i sine innlegg på konferansen. Statsminister Jens Stoltenberg sa at vi aldri har hatt så høye temperaturer i september, oktober og november som i år. Klimaforandringene merker alle, og de må tas på alvor. Må forenes - Vi må utvikle en politikk der vi ikke må velge mellom politikk og miljø. Energi og miljø må forenes, sa Stoltenberg. Han sa at alvorlige miljøutfordringer er løst før, som sur nedbør og blyforgiftning. - Vi skal løse problemene knyttet til drivhuseffekten med ny teknologi også og på den måten forhindre global oppvarming, sa han. Stoltenberg var helt klar på at Kyoto-avtalen må følges. Han pekte på det kommende gasskraftverket på Mongstad som et norsk pionerprosjekt. - Sett nok - Vi har sett nok, sa konsernsjef Helge Lund i Statoil og sa at klimaforandringene må oljeselskapene ta hensyn til. - Trykket mot oss vil bare øke. Vår utfordring må være å bli ledende på renseteknologier, sa han. Statoil deltar for tiden i fem CO2-prosjekter. Det gjelder Snøhvit, Sleipner, Mongstad og Halten - i tillegg til et prosjekt i Algerie. Lunds mål er å utvikle teknologier som kan gjøre god miljøpolitikk til god forretning. - Økende bekymring Konsernsjef Eivind Reiten i Hydro mener det er en utfordring å balansere balansen mellom miljø og utvikling. - Bekymringen knyttet til klimaendringen er sterkt økende, og jeg sier ikke dette for å være politisk korrekt. Klimaforandringene påvirker våre arbeidsbetingelser og forretningsmuligheter, sa Reiten. Også Aker-sjefen, Leif-Arne Langøy, snakket om klimautfordringene knyttet til olje- og gassindustrien. - Vi skal gjøre CO2-fangst til industri. Ingen andre har samme mulighet som oss til å gripe muligheten til å utvikle kompetanse og produkt for CO2-rensing. Teknologien kan vi selge til resten av verden. Derfor er vi i gang med dette arbeidet, sa Langøy. (© NTB)© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/2zAWLHLe - Arktis isfritt i 2080 TV2 Nettavisen, 07.12.2006 18:46 Publisert på nett. Klimaendringene kan føre til at hele Arktis kan bli isfritt om sommeren innen 2080, viser datamodeller. Modellene viser en drastisk nedsmelting av polarisen dersom utslippene av klimagasser fortsetter, skriverKlimaendringene kan føre til at hele Arktis kan bli isfritt om sommeren innen 2080, viser datamodeller. Modellene viser en drastisk nedsmelting av polarisen dersom utslippene av klimagasser fortsetter, skriver tidsskriftet der Spiegel. -Hvis klimasystemet utvikler seg som fysikken viser i dag, kan sommerisen i Arktis forsvinne innen 2080, sier forskeren Eberhard Fahrbach fra Alfred Wegener-instituttet i Bremerhaven. Instituttet er ett av 45 forskningsinstitutter som deltar i det internasjonale forskningsprosjektet «Damokles» (Developing Arctic Modelling and Observing Capabilities for Longterm Environmental Studies). Dør ut FNs klimapanel har tidligere advart om enda raskere smelting av polarisen. For næringslivet kan smeltingen åpne nye skipsruter i sommermånedene. Samtidig kan flere dyrearter dø ut som følge av endringene. Forskere fra 12 land deltar i Damokles-prosjektet. Blant instituttene som er med, er norske Cicero. Ved hjelp av bøyer som flyter med havstrømmene under vann vil forskerne måle kritiske faktorer som temperatur, istykkelse og saltinnhold i vannet. Åtte grader varmere Under klimakonferansen i Nairobi i høst advarte miljøvenminister Helen Bjørnøy om at gjennomsnittstemperaturen i Arktis allere er åtte grader høyere enn snittet for de siste 30 årene. -Sist sommer var smeltingen av sjøis enormt. Du kan bruke båt til Nordpolen i august og september. Forskerne trodde ikke dette skulle skje før i midten av dette århundret, sa Bjørnøy ifølge Aftenposten. |© NettavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/6s5rUBq0 Snøfritt om 20 år? Romerikes Blad, 07.12.2006 18:35 Publisert på nett. VARM JUL: Svenske meterologer har dårlige nyheter til alle som må ha en hvit jul for å komme i stemning. Om 10-20 år vil du kunne spise norske nypoteter til ribba, og skiturer blir noe vi husker fra gamle dager.VARM JUL: Svenske meterologer har dårlige nyheter til alle som må ha en hvit jul for å komme i stemning. Om 10-20 år vil du kunne spise norske nypoteter til ribba, og skiturer blir noe vi husker fra gamle dager. I hvert fall hvis tv-værmann Pär Holmgren har rett. Han sier til Expressen at snøgrensa flytter seg nordover. - Det kan godt hende at vi har kalde vintre også om 10-20 år, men statistisk sett, vil de bli færre, mener han. Utviklingen tror han skyldes en kombinasjon av naturlige klimaendringer og den menneskeskapte drivhuseffekten. http://www.rb.no/zoom/article2456263.ece© Romerikes BladSe webartikkelen på http://ret.nu/hNcw0osD Rødlista viktig også i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 07.12.2006 15:23 Publisert på nett. Norsk Rødliste 2006 som Artsdatabanken la fram 6. desember 2006, bør være et viktig dokument for alle samfunnssektorer. Det sa direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning under pressekonferansen som bleNorsk Rødliste 2006 som Artsdatabanken la fram 6. desember 2006, bør være et viktig dokument for alle samfunnssektorer. Det sa direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning under pressekonferansen som ble avholdt i forbindelse med lanseringen av ny Norsk Rødliste 2006. Oslo og Akershus har et svært rikt biologisk mangfold. Rødlista vil være et viktig verktøy for å ta vare på artsmangfoldet i de to fylkene i årene som kommer. Rødlista er en oversikt over norske arter som står i fare for å dø ut i tiden som kommer. Artsdatabanken har hatt en rekke ekspertkomiteer i arbeid for å vurdere tilstanden til i alt 18 500 arter. 3 886 av artene har fått plass i rødlista. 1 988 av dem er vurdert til å være truet. Sammen med klimaendringer, er arealendringer den største trusselfaktoren i forhold til biologisk mangfold i Norge i dag. Oslo og Akershus er en region med sterk vekst og store arealbruksendringer. Utfordringene med å ivareta sjeldne og truede arter er derfor store i regionen. Les mer Les mer om biologsk mangfold på Se også oversikt over naturtyper og arter i Oslo og Akershus som er registrert i kartdatabasen (for å få opp faktaarkene må pop-upblokkeringen må være slått av i nettleseren) (07.12.2006)© Fylkesmannen i Oslo og AkershusSe webartikkelen på http://ret.nu/IlodbdZm Aktuelt nå: Er du bestemor eller bestefar,støtt klimaoppropet Framtiden i våre hender, 07.12.2006 14:10 Publisert på nett. Publisert 14.11.2006) Besteforeldre krever en ansvarlig klimapolitikk! Våre barnebarns velferd og trygghet står på spill. Skriv under oppropet. Opprop: Menneskeskapte klimaendringer er i ferd med å gi ugjenkallelige Publisert 14.11.2006) Besteforeldre krever en ansvarlig klimapolitikk! Våre barnebarns velferd og trygghet står på spill. Skriv under oppropet. Opprop: Menneskeskapte klimaendringer er i ferd med å gi ugjenkallelige skader på livsmiljøet. Utviklingen har altfor lenge gått i feil retning, med et stadig økende utslipp av klimagasser. Mottiltakene har vært tafatte og ineffektive. Slik kan det ikke fortsette! Våre barnebarns velferd og trygghet står på spill! Lavutslippsutvalget har vist at norske utslipp kan reduseres betydelig. Regjeringen må snarest følge opp dette arbeidet. Behovet for mer energi kan ikke gå foran den langt viktigere oppgaven å redusere klimautslippene. Det må utarbeides en forpliktende handlingsplan, slik at: · framtidsansvar vektlegges framfor kortsiktige økonomiske mål · de store utslippene fra anleggene på norsk sokkel reduseres · den stadige økningen i fly- og biltrafikken snus · det virkelig satses på energisparing og ikke-forurensende oppvarming · innsatsen innen klimaforskning og teknologiutvikling forsterkes · det iverksettes en omfattende og vedvarende klimavettkampanje · og slik at Norge med tyngde kan stille krav internasjonalt Vi krever: En troverdig klimapolitikk basert på anbefalingene fra FNs klimapanel. Det kan innebære vanskelige omstillinger, inkludert restriksjoner på vårt personlige forbruk. Det vil vi selvsagt akseptere for våre barnebarns skyld, og så lenge byrdene blir rettferdig fordelt. Vi etterlyser : Politikere fra alle partier som med mot, alvor og energi går løs på vår tids største etiske og globale utfordring. Klimaproblemet er voksende. Det haster! Våre barnebarn kan ikke vente! Hermod Skånland (tidligere sentralbanksjef) Hans Martin Seip (professor/klimaforsker) Sigbjørn Grønås (professor/klimaforsker) Kåre Willoch (tidligere statsminister) Per Kleppe (tidligere finansminister) Reiulf Steen (tidligere partileder og statsråd) Rakel Surlien (lagdommer, tidligere miljøvernminister) Kjellbjørg Lunde (utdanningsdirektør, tidligere nestleder i SV) Ole D. Hagesæther (biskop) Finn Wagle (biskop) Ebba Haslund (forfatter) Inge Eidsvåg (lektor/forfatter) Erik Dammann (forfatter) Anne Skranefjell (formidlingsdirektør) Er du bestemor eller bestefar og vil støtte oppropet kan du gjøre det på skjemaet under Initiativtaker: Halfdan Wiik Pressekontakt: Arild Hermstad, daglig leder Framtiden i våre hender tlf. 98 03 67 62 Kampanjen drives av Framtiden i våre hender© Framtiden i våre henderSe webartikkelen på http://ret.nu/a4jlP2ce Vår felles Moder Jord Grannar, 07.12.2006 11:11 Publisert på nett. Det er vel knapt eit samtaleemne som er meir vanleg mellom folk flest enn været. For kva skulle ein elles innleia med ved tilfeldige møte med personar ein kjenner. Været er det sentrale for oss alle. Alle slags vær.Det er vel knapt eit samtaleemne som er meir vanleg mellom folk flest enn været. For kva skulle ein elles innleia med ved tilfeldige møte med personar ein kjenner. Været er det sentrale for oss alle. Alle slags vær. Me kan ikkje leva utan vær. «Alle snakkar om været, men ingen gjer noko med det» - heiter det så sant i eit kjent munnhell. Diktaren Olav Vik har mellom anna skrive ein fabel om været. Om då den «friske brisen» brått vart sjuk og døydde. Inne i Hardangefjorden. Utanfor Ulvik. Og han skriv om gravferda der alle dei kjente vindane-, sure og varme og kalde- møtte fram i gravferda for å ta avskjed med ein kjær ven. Dette er berre nærast overskrifta til ein fantasifull fabel som berre Olav Vik kunne det. Kanskje han tenkte på klimaendringar då han skreiv denne fabelen. Ja, kanskje? I dag opplever heile verda at det ikkje er «normalt» lenger når det gjeld klimaet. Og då må ein minnast moromannen Leif Juster med sitt kjente innslag - ei av perlene i norske underhaldning - «mot normalt». Dei seinare åra har nemleg ikkje vore normale når det gjeld klima. Ikkje minst forskarar har vore opptekne med det fenomenet. Me har sett på TV kva følgjene av smelting av is og snø kan føra til med flaumar og øydeleggingar av landskap, bygningar, dyr og verst av alt menneskeliv. Me kan sjå kva enorme stormar som fer av garde opptil 300 km i timen fører til og som raserar alt som står i vegen når dei først slær seg laus. Det ser ut som om ei atombombe skulle ha herja med landskapet, bygningar og skog - alle ting. Også menneskeliv går tapt. Isbrear smeltar og trekk seg tilbake frå det normale - isen i Arktis smeltar, og det er spådd at havnivået vil stiga fleire meter i løpet av kanskje hundre år - «og då vil det truleg ikkje bli gløymt». Det vil kunna gjera millionar av «strandsitjarar» til flyktningar. Og temperaturendringar som kan turka ut jord og skog som fører til ørkendanning. Opptil 40 prosent av dyreartene kan døy ut. Det er noko galt med klimaet og det skuldast menneskeskapte handlingar, seier forskarar. Nei, seier andre, dette er normalt «Les berre om kloden si historie, ikkje berre det som gjeld istider». Men nå har forskarar talt. Den såkalla «Stern-rapporten» som er lagt fram talar sitt tydelege språk. Og det manglar so visst ikkje kompetanse. Ein rapport som gir verda ein frist på 50 år - kanskje - til å «rette oppatt alle feil i frå i går» som Prøysen har sagt det - endå til i visa «Du ska få en dag i mårå». Dersom «Stern-rapporten», og andre liknande rapportar, og den faktiske tilstanden ikkje vert teken alvorleg, kan det gå skikkeleg gale med denne kloden vår - den einaste me har. For rapportane er visst ikkje akkurat noko hyggeleg lesnad. Den ropar eit varsko til først og fremst topp-politikarane i verda, men sjølvsagt også til alle andre dødelege på kloden. Det gjeld nemleg livet på jorda og menneska sin lagnad i framtida. «Ingen kan spå om fremtiden, men jeg er veldig redd at barna våre skal få et miserabelt liv om vi ikke klarer å stoppe den globale oppvarminga», har den australske klimaforskaren Flanney sagt. Menneska må endra sitt tilhøve til forbruk - eit forbruk som synes å ta helt av - noko som pengegaloppen generelt og pengegaloppen i «den søde juletid» fortel oss om. I dag skal all produksjon og alt forbruk utvikla seg ustoppeleg av di velstandsgaloppen i dei rike landa har dårlege og ingen bremser lenger. Men det er von - seier forskarane - om ein kan bruka økonomien som bremse til å få veksten redusert med 20 prosent. Dette må dei rike og andre land bli samde om, og ikkje minst miljøverstingar som m.a. Noreg er med sin rike produksjon av olje og gass. Det kostar å vera kar, og det er grunn til å minna om Arne Garborg sine ord: «Akta dykk for pengane». Me har sett ein grådigheitskultur som går over alle støvelskaft her i vårt land - og den er liten i høve til «dom store». Det er alvorleg fordi forskarrapportar fortel oss at me kan få tilstandar som ikkje er godt å tenkja på. Kanskje det kan vera det rette tidspunkt nå mot julehøgtida å minna om andre verdiar enn «gull i munn», nemleg rein natur, reint vatn og rein luft som kan bli mangelvare dersom me ikkje er villige til å tenkja nytt. Dette ansvaret kviler på alle menneske på jorda, men først og fremst topp-politikarane. Kanskje dette bør vera den viktigaste tanken hos oss alle - og haldning når ein går mot overflodas feiring. God jul. Endre Heggen Tips en venn om denne nyheten. Til: Fra:© GrannarSe webartikkelen på http://ret.nu/LozoGLgL Sikkerhet i nordområdene Tromsøflaket, 07.12.2006 10:50 Publisert på nett. Økt olje- og gassvirksomhet i nordområdene kan få stor betydning for folks sikkerhet. Det kan dramatiske klimaendinger også. Maja Sojtaric Krigshandlinger fører ofte til at individene opplever usikkerhet.Økt olje- og gassvirksomhet i nordområdene kan få stor betydning for folks sikkerhet. Det kan dramatiske klimaendinger også. Maja Sojtaric Krigshandlinger fører ofte til at individene opplever usikkerhet. Men det er ikke nødvendigvis slik at et land må være i krig for at usikkerhet skal oppstå. Her et bilde fra kampene rundt Stalingrad under Andre verdenskrig. International Polar Year - prosjektet The impact of oil and gas activity on peoples in the Arctic har fått bevilget seks millioner kroner fra Norges forskningsråd til å forske på menneskelig sikkerhet i nordområdene. Prosjektet skal avvikles ved hjelp av en ekspertgruppe med forskere fra syv forskjellige land. Det er viktig å spørre menneskene som bor i nordområdene om hvordan de opplever sin egen sikkerhet. Det er ikke alltid slik at den akademiske og politiske tolkningen av sikkerhet og usikkerhet samsvarer med opplevelsen av sikkerhet hos folk flest, forteller Gunhild Hoogensen, som leder forskningsprosjektet og er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. De utfordringene vi har i nordområdene i forbindelse med miljø, klima og sikkerhet, er viktig for hele verdens sikkerhet. Som en av mine kolleger sier: Arktis er kanarifuglen i gruven. Hvem eier hva? Prosjektet skal fokusere på forskjellige påvirkninger som olje- og gassvirksomhet i Norge og Nordvest-Russland kan ha på folks sikkerhetsoppfatninger. Vi har tilgang til olje og gass, som er en knapp ressurs av betydning for hele verden. Usikkerhetsmoment kan oppstå hvis man ikke avklarer hvilke land som har eierskap over disse ressursene, forteller Hoogensen. Det er ikke bare negative opplevelser som fremheves gjennom forskning på menneskelig sikkerhet. Muligheter i Nord og positive anledninger til utvikling skal også forskes på. - For forskere er det også viktig å få fram det som gjør at folk har det trygt og godt, ikke bare det som truer dem. Usikkerhet i en fredssone Naturkatastrofer som tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004 bidrar til individuelle opplevelser av usikerhet. Frykten for terror, forfølgelse, sult, vold, miljøødeleggelse, naturkatastrofer og identitetskrise er viktige elementer i begrepet menneskelig sikkerhet. Mens tradisjonelle sikkerhetsbegreper fokuserer på diplomatisk usikkerhet mellom statene, er menneskelig sikkerhet forankret i individuelle opplevelser. Menneskelig sikkerhet i Nord-Norge er knyttet opp til energisikkerhet, miljøsikkerhet og ressursforvaltning. Forskning på nordområdene kan vise oss hva som utgjør premissene for menneskelig usikkerhet i en fredssone. I tillegg kan den vise oss hvor vi kan finne og skape sikkerhet. Ofte kan staten være en del av usikkerhetsmomentet. Myndighetene kan for eksempel si ja til olje- og gassutvinning uten å ta menneskelige hensyn, sier Hoogensen. Hun forteller at det finnes forskjellige måter vi skaper sikkerhet rundt oss på, til tross for statens innfall. Når det blir tydelig at staten ikke kan skape sikkerhet for alle kan individene selv skape egne sikkerhetssoner. Én arktisk identitet? Nordområdene er i særstilling da det her ikke er snakk om én stat mot en annen. Det er snakk om et område med 8 nasjoner, som alle har regjeringene sine sør for de arktiske områdene. Ikke hele Norge er en del av det arktiske samfunnet. Hva skiller så det arktiske samfunnet fra det nasjonale samfunnet? Mange i Nord-Norge har en identitet som er knyttet til Nord-Norge, og det finnes fortsatt en oss mot dem holdning i forhold til andre nordmenn. Identitet knyttes til hva `de` definerer oss som, like mye som til hvordan`vi` definerer oss selv på, forteller Hoogensen. Klimaendringer og identitet Klimaendringer kan ha stor betydning for våre forstillinger om egenidentitet. Identitet er knyttet til en lokalitet og dens særegenheter. Man kan ikke snakke om klimaendringer uten å snakke om deres innflytelse på samfunnet. Ikke minst kan klimaendringer ha betydning for våre forestillinger om egenidentitet. Identitet er veldig knyttet til lokalitet. Vi er vant til vær, ski, bær, rein, fisk. Hvis klimaendringene fører til at dette endres må hele vår identitet endres. Et resultat av dette kan være økt usikkerhet. Et eksempel er ifølge Hoogensen inuittene i Canada, som etter at det ble påvist miljøgifter i deres tradisjonelle mat måtte forandre hele sitt kosthold. Fordi disse miljøgiftene kunne føre til kreft, neurologiske skader og være dødelige for barn frarådet regjeringa inuittene å spise blant annet selspekk. Nå måtte inuitene forholde seg til markedsøkonomien, mens de før kunne fange maten sin selv. Det de lærte av dette var at de ikke var en dominerende gruppe. Særlig menn ble påvirket av dette, og selvmordsraten blant menn ble veldig høy. Mange har nå gått tilbake til de gamle matvanene sine. Talerør for naturvitere Prosjektleder Gunhild Hoogensen. Foto: Maja Sojtaric Prosjektet om menneskelig sikkerhet skal avvikles i nært samarbeid med naturvitenskapelige forskere, blant annet Geir Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt. Prosjektet er en samfunnsvitenskapelig tilnærming til klimaforskning og olje- og gassvirksomhet. Våre stipendiater skal blant annet tolke naturvitenskapelige forskningsresultater i et samfunnsvitenskapelig perspektiv, forteller Hoogensen. Forskere som driver på med naturvitenskap føler ofte at de har problemer med å videreformidle sine resultater til forvaltere og allmennhet, mener hun. Med engang en økonom i Storbritannia roper opp om hvilke konsekvenser global oppvarming vil få for vår økonomi innser regjeringene at dette er et problem. Samtidig har naturvitere et problem med å slippe til. Også hvem våre regjeringer er villige til å høre på er et spørsmål om menneskelig sikkerhet. Vi som driver på med statsvitenskap har fordelen av å snakke politikernes språk. Forhåpentligvis kan vi gjennom dette prosjektet tolke det som skjer med miljøet i nordområdene til det språket som brukes i politiske kretser, avslutter Hoogensen.© Universitetet i TromsøSe webartikkelen på http://ret.nu/wgk7Bs9c Tar julelunsjen ute Tønsbergs Blad, 07.12.2006 10:36 Publisert på nett. GODT I SOLVEGGEN: Folk sitter fortsatt utendørs på restauranten og spiser, til tross for at datoen er 6. desember. Ragnhild Grøtterød (til venstre) og Eli Aunemo koser seg i sola, men ser ikke bort fra at det vedvarendeGODT I SOLVEGGEN: Folk sitter fortsatt utendørs på restauranten og spiser, til tross for at datoen er 6. desember. Ragnhild Grøtterød (til venstre) og Eli Aunemo koser seg i sola, men ser ikke bort fra at det vedvarende mildværet kan være et tegn på skumle klimaendringer. Foto: Anne Charlotte Schjøll Tar julelunsjen ute TØNSBERG: Etter mye grå himmel og nedbør fortsatte mildværet med sol og nesten vindstille onsdag. Da var det ikke så rart at noen falt for fristelsen til å innta julelunsjen utendørs. HELT FANTASTIK: Rollef Hobæk har tatt turen fra Kongsberg og synes det er helt fantastisk å kunne ta en kaffekopp ute i solvarmen på Brygga i desember i sin opprinnelige hjemby. Foto: Anne Charlotte Schjøll Det må være en av tidenes lengste og mildeste kakelinner som er over oss. Men mistanken om at det er noe mer, at det er noe alvorlig galt med klimaet, har nok slått ned i mange av oss. Selv om vi kan nyte varmegradene i øyeblikket. På en av restaurantene på brygga satt noen damer og spiste lunsj sammen. Ute. Litt glass, litt varmeovn, litt tak. Men likevel, det var utendørs lunsj 6. desember. - Det er jo så varmt! Vi fant ut at det var bedre å sitte her ute og nyte sola, forteller Ragnhild Grøtterød. Men både hun og de andre damene var helt på det rene med at det kanskje ikke er bare positivt at temperaturen er så høy over så lang tid - på denne tiden av året, på våre nordlige breddegrader. - Jeg synes det er litt skummelt. Når vi nesten ikke har hatt en frostnatt engang, sier Eli Aunemo. Men slike tanker overskygget ikke for opplevelsen av å kunne sitte ute og kose seg. - Vi sitter her i stedet for å dra hjem og bake, fleiper Aunemo, og damene ler. Ingen av dem har opplevd noe lignende på denne tiden av året før. På en annen bryggerestaurant sitter Rollef Hobæk ute og koser seg med kaffe. - Jeg ringte akkurat hjem til kjæresten på Kongsberg og fortalte at nå sitter jeg på brygga i Tønsberg og drikker kaffe i solvarmen. Det er helt fantastisk, sier Hobæk, som opprinnelig er fra Tønsberg og har tatt turen til `Solkysten` for å besøke familie på Veierland. Men det er mange som savner kuldegrader og snø. Blir det jul i Norge uten? Spørsmålet kan også stilles slik: Blir det mest komfortabelt å ta julemiddagen ute på verandaen i år?© Tønsbergs BladSe webartikkelen på http://ret.nu/Rly1tzo Mobile gasskraftverk en provokasjon Nationen, 07.12.2006 08:25 Publisert på nett. `Det eneste forsvarlige på bakgrunn av klimakrisen er å si ja bare til mobile biokraftverk` Statnett vil kjøpe tre mobile gasskraftverk. Meldingen kommer midt i en intens klimadebatt, med en gryende forståelse blant`Det eneste forsvarlige på bakgrunn av klimakrisen er å si ja bare til mobile biokraftverk` Statnett vil kjøpe tre mobile gasskraftverk. Meldingen kommer midt i en intens klimadebatt, med en gryende forståelse blant folk flest om at vi er nødt til å legge om livsstilen, fly mindre, kjøre mindre og i det hele tatt forbruke mindre. Denne erkjennelsen er nødvendig for at politikerne skal ta grep som bremser den globale oppvarmingen. Denne innsikten er en kapital som politikerne risikerer å skusle bort om de gir grønt lys for mobile gasskraftverk i Midt-Norge. De oppleves som en provokasjon mot folk som forsøker å endre sin livsstil i hverdagen. Det er tungindustrien som sluker kraft i Møre og Romsdal, mens folk flest i fylket er norgesmestre i å spare strøm. Mobile gasskraftverk er ment som en nødløsning for å forhindre en akutt kraftkrise i Midt-Norge neste år. Men hvem tror på at kraftverkene blir satt inn bare i akutte kriser, når de først er på plass? Mobile gasskraftverk er dyre og gir dyr kraft. For de to milliardene kraftverkene vil koste, kunne mye gjøres for å løse den varslede energikrisa i Midt-Norge: Oppgradere vannkraftverk, utbedre nettet, satse på fornybar energi. Statnett hevder at to av de tre mobile kraftverkene også vil kunne bruke biodrivstoff, og slik bli nesten forurensningsfrie. Dersom dette er reelt og ikke bare kosmetikk for bedre å selge gasskraftideen, er dette en sjanse regjeringen må gripe, for ikke å miste all troverdighet i klimadebatten. Det er Statens forurensningstilsyn SFT og Miljødepartementet som har siste ord i spørsmålet om utslippstillatelse. Det eneste forsvarlige på bakgrunn av klimakrisen er å si ja bare til mobile biokraftverk. Innvendingen er usikre leveranser av biodrivstoff. Men det problemet er lite i forhold til det som skjer med verdens klima. Denne høsten burde ha vist oss at gasskraft uten rensing er å spille hasard med framtida på kloden. Selv SV har motvillig åpnet for mobile gasskraftverk. Det spekuleres i om partiet får Trillemarka som medisin for å bedre en matt miljøprofil. Men det er klimaendringene som er den virkelig dramatiske miljøtrusselen. Mobile kraftverk på biodrivstoff i stedet for gass vil være en langt større miljøseier enn en osteklokke over Trillemarka. http://www.nationen.no/meninger/leder/article2454672.ece© NationenSe webartikkelen på http://ret.nu/Gdv2UnIj Jorda har feber - hva gjør du? Nordlys, 07.12.2006 08:13 Publisert på nett. Vi må aldri glemme at vi som enkeltindivider har unike muligheter for å påvirke samfunnets miljøbelastning. Det er absolutt mulig å redusere klimagassutslippene. Alle i Nord-Norge kan bidra til det.Vi må aldri glemme at vi som enkeltindivider har unike muligheter for å påvirke samfunnets miljøbelastning. Det er absolutt mulig å redusere klimagassutslippene. Alle i Nord-Norge kan bidra til det. Det handler om å endre vaner og være en mer miljøbevisst borger. Sammen er vi sterke! I oktober la det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget fram sin oppskrift på hvordan Norge kan redusere sine klimagassutslipp med to tredeler innen 2050. Hovedkonklusjonen er at det er nødvendig, gjennomførbart og økonomisk overkommelig å redusere utslippene. Norske klimagassutslipp har steget jevnt og trutt de siste årene. Det er usikkert hvor stor andel av utslippene som kommer fra privatpersoner, men det er ingen tvil om at andelen er stor. Bilkjøring, mat- og forbruksvaner er de viktigste kildene til klimagassutslipp fra private husholdninger - også hos oss i Nord-Norge. Jorda har feber! Global oppvarming er en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Det er våre utslipp av karbondioksid, CO2, og andre klimagasser som fører til endringer i klimaet. Gjennomsnittstemperaturen kan øke dramatisk hvis vi ikke reduserer våre utslipp. En av konsekvensene kan bli mer ekstremt vær. Orkaner, hetebølger, flom, tørke, voldsomme snøfall og havnivåstigning kan føre til tap av liv. Klimaendringene kan skade natur, dyreliv, menneskers helse og eiendom - og true velferd og sikkerhet. Som en storeksportør av olje og gass har Norge et spesielt ansvar i det internasjonale klima- og miljøarbeidet. Det er ikke lenger tvil om at klimaendringene er menneskeskapte. Filmen til Al Gore «En ubehagelig sannhet», flere bøker utgitt i det siste og forskere på Polarinstituttet dokumenterer dette meget godt og grundig. Alle våre eiendeler har forårsaket utslipp av klimagasser. For eksempel sofaen du sitter i og leser denne kronikken, har gjennom måten den har blitt produsert på, bidratt til utslipp. Transport av materialer til møbelfabrikk, transport til butikk og transport hjem til deg, gir også klimautslipp. I tillegg blir det utslipp når sofaen kasseres. S om du ser, er det mange faktorer som spiller inn. I framtida vil det kanskje stå CO2-utslipp ved siden av prisen på varen. Det vil lette hverdagen for oss forbrukere. For i dag er det ikke alltid lett å velge riktig vare. Lokalt engasjement Tromsø og Troms har fulgt opp med lokale handlingsplaner for klimagasser og energi som politikerne har sagt ja og amen til. I Tromsø er visjonen en fossilfri kommune. Men er det samsvar mellom teori og praksis? Grønn Hverdag utfordrer den politiske ledelsen i Tromsø og Troms til å ta tak i disse vedtatte planene for å komme fra ord til handling. Min ærbødige påstand er: Alternative og kreative energiløsninger vil bidra til både et bedre miljø og næringsutvikling. Ryk og reis! La oss begynne med transporten. Dette er noe som berører alle og en av oss. Vi er på farten stadig vekk. Men hvordan forflytter vi oss? I Tromsø har NAF og Grønn Hverdag startet en kampanje for å få flere unger til å gå til skolen. «Beintøft» er en suksess! Flere barn går i stedet for å bli kjørt. Lærerne er superfornøyde fordi ungene er mer opplagte og lærevillige. Foreldrene har begynt å gå til jobben i stedet for å ta bilen. Tenk også hvilken helsegevinst dette blir Schrøder! At 11 skoler konkurrerer om å bli beste gåskole, er storartet. Neste steg er å kåre beste «gåbedrift». Hvem blir med? Og hva med å gå sammen til treninga? Energisk! Hvordan vi varmer opp våre hjem, betyr også noe for klimaet. Vet vi egentlig hvor for eksempel Troms Kraft henter strømmen fra. Kan det være fra kullkraftverk i Russland? Mange i Nord-Norge tyr til vedfyring og det er bra for miljøet. Vi bruker en fornybar ressurs som vi kan hente ut i nærområdet. Utslipp av klimagasser og energibruk henger sammen. Når vi bruker mindre energi, blir det som regel mindre klimagassutslipp. Ved å bruke mindre energi, kan vi oppnå: Mindre lokal forurensning Bedre inneklima Bedre økonomi både for bedrifter og husholdninger Mindre klimagasser Å redusere energibruk gir en vinn-vinn situasjon, hvor vi får mange positive gevinster. Dette kommer altfor dårlig fram i debattene om klimaspørsmål. At redusert energibruk skal ha negative konsekvenser, virker uforståelig. Godt miljøvalg! De færreste av oss tenker daglig på at alt vi kjøper har en påvirkning på vårt globale klima. Det har det! Men for oss forbrukere er det ikke lett å vite hvilke valg en skal ta når en står stresset i butikken med to skrikerunger rundt seg og ei utålmodig kjerring. Men det er da du skal se etter miljømerkede produkter som er på full fart inn i både dagligvarebransjen - og heldigvis kommer andre bransjer etter. Du kan ha gjort et bra miljøvalg hvis du kjøper disse produktene merket med: Svanemerket - en felles miljømerkeordning for nordiske land: www.svanemerket.no. Blomsten - opprettet av EU-kommisjonen. Et tilsvarende miljømerke som Svanemerket. Bra Miljöval (falkemerke) -administreres av den svenske Naturskyddsföreningen, som også har utviklet kriteriene for å oppnå merket. Se: www.snf.se/bmv/ Ø-merket, som viser at maten er produsert økologisk. Se www.debio.no Hva nå? For å få gjennomført konkrete tiltak er det viktig at de ulike partene i samfunnet bidrar sammen. Her er mulighetene store. I det videre arbeidet er det viktig at aktører innen næringslivet og det offentlige kommer på banen. Men vi må aldri glemme at vi som enkeltindivider har unike muligheter for å påvirke samfunnets miljøbelastning. Tenk hvis alle i Nord-Norge bruker ti prosent mindre bensin fordi vi kjører mer økonomisk og bevisst. Lett litt på gasspedalen! Det betyr omtrent 70.000.000 kilo (70 millioner) mindre CO2 utslipp. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt! Til sammen blir det en meget stor effekt. http://www.nordlys.no/debatt/kronikk/article2454596.ece© NordlysSe webartikkelen på http://ret.nu/cxCPItHp Provosert av at rovdyr regnes som truet Nationen, 07.12.2006 07:53 Publisert på nett. Sauebønder reagerer kraftig på at ulv, bjørn og jerv er oppført på den nye lista over truede arter i Norge. Disse rovdyrene må fjernes fra lista, mener Norsk Sau og Geit. NATURVERN OPPDAL/AURSKOG.Sauebønder reagerer kraftig på at ulv, bjørn og jerv er oppført på den nye lista over truede arter i Norge. Disse rovdyrene må fjernes fra lista, mener Norsk Sau og Geit. NATURVERN OPPDAL/AURSKOG. - Det er utforståelig at ulven er plassert på en liste over arter som kan bli helt borte i løpet av 10 år, og meningsløst at forskerne slår fast at bestandene av jerv og bjørn kan være utryddet i løpet av 20 år, sier leder iNorsk Sau og Geit, Odd Embret Risan. Han viser til at det i Norge i dag er mye mer jerv enn Stortinget har vedtatt, med ynglinger som ligger nesten 50 prosent over bestandsmålet. Beitebruk redder arter - Bjørn og ulv med samme gener finnes det da også tusenvis av i nabolandene våre Sverige, Finland og Russland. At disse dyreartene er rødlisteført, som henholdsvis sterkt og kritisk truet, blir helt feil, framholder Risan. Han reagerer også på at landbruk og skogbruk blir presentert som betydelige årsaker til at arter forsvinner. - Forskere har før slått fast at en rekke planter og mikroorganismer blir borte dersom skogspleie og beitebruk forsvinner. Et omfattende husdyr- og skogbruk er rett og slett med på å opprettholde det biologiske mangfoldet i naturen vår, sier Risan. 3785 arter truet Artsdatabanken la i går fram den såkalte Rødlista over truede arter. Den viser at 3785 plante- og dyrearter er utryddingstruet. Dette er 813 flere enn for åtte år siden da den forrige Rødlista ble presentert. - Vi har økt utvalget fra 13.000 til 18.500 arter, og tar denne gang livet i havet med i vurderingen. Artsdatabanken har ikke grunnlag for å si at utviklingen er dramatisk. I 1998 kom 20,9 prosent av de vurderte artene med på lista, denne gangen regnes 21,0 prosent av artene som utrydningstruet, sier direktør Ivar Myklebust i Artsdatabanken til NTB. Seks av sju arter (85 prosent) av artene på Rødlista trues av ulike arealendringer/arealbruk som utbygging, jordbruk og skogbruk. - Forurensning og klimaendring er årsak til rødlisting for 6 prosent av artene, mens 1 prosent trues av beskatning, sier Myklebust. Direkte truet Blant de mest kjente som har fått kategoriseringen direkte truet, finner vi fjellrev, grønlandshval og ulv. Ål og pigghå er blant de marine artene som listes opp som direkte truet. I tråd med vurderingene fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES) er også kysttorsken ført opp som en «svært truet bestand». - Dette gjelder spesielt i områder utenfor Mørekysten. Kysttorsken må ikke forveksles med torskebestanden i Barentshavet som har en bærekraftig gytebestand, sier Myklebust. - Villet politikk Om lag halvparten av artene som nå står på Rødlista har enten høy, eller ekstrem risiko for å dø ut i løpet av 100 år eller mindre. Verdens Villmarksfond (WWF) mener dette er resultatet av en villet politikk. - Vi investerer systematisk i ødeleggelse av natur gjennom nedbygging, uvettig skogsdrift og overfiske, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF. http://www.nationen.no/nyheter/article2454666.ece© NationenSe webartikkelen på http://ret.nu/q6if7aIr Frp-forskning Klassekampen, 07.12.2006 00:55 Publisert på nett. Flere steder i Nord-Europa og Sibir raver søvndrukne bjørner rundt, usikre på om de skal legge seg for vinteren eller holde seg våkne til våren. Bjørnene som dropper vintersøvnen vil sikkert bli ganske humørsyke nesteFlere steder i Nord-Europa og Sibir raver søvndrukne bjørner rundt, usikre på om de skal legge seg for vinteren eller holde seg våkne til våren. Bjørnene som dropper vintersøvnen vil sikkert bli ganske humørsyke neste sommer, men det er ikke det største problemet med klimaendringene. De siste årene har vi opplevd vekselvis varme vintre, varme høstsesonger og andre uvanlige værfenomener. Den som benekter at klimaet er i ferd med endre seg, har et forklaringsproblem. Den som igjen nekter for at menneskeskapte utslipp av klimagasser er årsaken, er på tynn is. Like fullt tar Norges største... Flere steder i Nord-Europa og Sibir raver søvndrukne bjørner rundt, usikre på om de skal legge seg for vinteren eller holde seg våkne til våren. Bjørnene som dropper vintersøvnen vil sikkert bli ganske humørsyke neste sommer, men det er ikke det største problemet med klimaendringene. De siste årene har vi opplevd vekselvis varme vintre, varme høstsesonger og andre uvanlige værfenomener. Den som benekter at klimaet er i ferd med endre seg, har et forklaringsproblem. Den som igjen nekter for at menneskeskapte utslipp av klimagasser er årsaken, er på tynn is. Like fullt tar Norges største parti, Frp, jobben som partiet for «klimaskeptikerne». På NRKs debattprogram Standpunkt tirsdag kveld stilte blant andre Trond Birkedal, leder for Fremskrittspartiets ungdom (FpU), og han ble flere ganger konfrontert med dette av Høyres Børge Brende. Birkedal var svært unnvikende da Brende spurte om Frp støtter hovedkonklusjonene fra FNs klimapanel, forskerpanelet med mer enn 2000 ledende klimaforskere over hele verden. Disse er med ytterst få unntak samstemte i sin konklusjon om at menneskeskapte utslipp av klimagasser øker temperaturen på jorda. Birkedal sa at han «kan ikke svare ja eller nei» på om han er enig i virkelighetsbeskrivelsen FNs klimapanel gir. De videre utsagnene fra Birkedal er imidlertid enda mer oppsiktsvekkende og bør følges opp: Han uttalte at «FNs klimapanel er ikke en ensidig, entydig greie. Det er altså folk som er uenige og ledende forskere i FNs klimapanel som er uenige i konklusjonene [ ]». Her bør Birkedal følge opp med å navngi den ledende forskeren. Det er riktignok fra tid til annen noe kritikk mot panelet fra enkelte forskere. Gjennom årene har imidlertid stadig flere kritikere blitt inkludert i panelet. Og resultatet har i ettertid faktisk vært at hovedkonklusjonene har blitt styrket! Det er intet mindre enn en skandale at Norges største parti avviser at menneskeskapte utslipp øker temperaturen på jorda. Enda verre er det at sentrum-venstrekoallisjonen på Stortinget og i regjeringen ikke har klart å gjøre klima til en vinnersak for seg. Hvis skremmebildet er «Jensen-regjeringen» fra 2009 burde jobben for de rødgrønne være lett når de en gang skaffer seg en politik for kraftige kutt i norske klimautslipp.© KlassekampenSe webartikkelen på http://ret.nu/y3pS1cCF Kostbart å redde artene Aftenposten, 07.12.2006 00:07 Publisert på nett. Helen Bjørnøy gir klar beskjed til resten av Regjeringen: Skal vi unngå at tusenvis av arter dør ut, må hun ha mye, mye mer penger i årene fremover. , Trondheim Bilder Bestanden av kysttorsk nord for 62.Helen Bjørnøy gir klar beskjed til resten av Regjeringen: Skal vi unngå at tusenvis av arter dør ut, må hun ha mye, mye mer penger i årene fremover. , Trondheim Bilder Bestanden av kysttorsk nord for 62. breddegrad betraktes i nest verste truet-kategori, `sterkt truet`. (Foto: SCANPIX) I går fikk miljøvernministeren den nye rødlisten fra den statlige Artsdatabanken som viser at 3785 norske arter er i faresonen. For 285 av dem er situasjonen kritisk. Det er minst femti prosent sjanse for at de er utdødd om ti år. - Hvor alvorlig synes du dette er, Bjørnøy? - At listen er så omfattende gir stor grunn til bekymring, - Hvem har skylden? - Jeg vil ikke fordele skyld, men dette viser at vi trenger en virkelig styrket politikk for å hindre at disse artene forsvinner for godt. Vi trenger både mer vern og bedre skjøtsel av de områdene vi allerede har vernet. Det er tap av leveområder som er viktigste grunn til at artene er truet, sier Bjørnøy. - Hvorfor gjør også denne Regjeringen da så lite. Norge bruker småpenger i forhold til Sverige både på skjøtsel, vern og kartlegging av hvilke arter vi egentlig har? - Vi har sagt, og vi mener virkelig at dette skal være et prioritert område for Regjeringen. På budsjettet for neste år styrker vi arbeidet med kartlegging og overvåking med 9,4 millioner kroner. Men jeg er veldig klar over at dette bare er et første lite skritt. Skal vi klare å holde løftet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, må det et stort løft til. Dette handler om økonomi. Det trengs betydelig mer penger, sier hun. - Svenskene har invitert oss med på sitt artsprosjekt. Skal vi bli med dem, trengs selvsagt større norske bevilgninger. Vil du takke ja eller nei til den invitasjonen? - Jeg vil ikke forskuttere, men jeg har bedt Sverige om hjelp til å evaluere Norges miljøinnsats. Det arbeidet blir ferdig til våren. Og den rapporten kan bli en viktig drahjelp for å få økt innsatsen i Norge for biologisk mangfold. - Forskerne bak rødlisten slår fast at tap av leveområder er viktigste årsak til at så mange arter er truet. Hvorfor har vi vernet så lite riktig natur i Norge? - Jeg tror det handler mye om en gjengs norsk oppfatning av at vi har så mye uberørt natur. Vi tar naturen for gitt. Det synet må vi endre. Vi har vernet altfor lite, og har en stor jobb foran oss. Det er dessuten viktig å forstå at hverken klimapolitikk eller naturvern bare er miljøministerens ansvar. Alle sektorer må tungt på banen. Landbruk, fiskeri, næring, kommunal og flere andre departementer må prioritere vern og skjøtsel for at vi skal lykkes, sier Helen Bjørnøy. Innsats for 0,2 prosent. Under rødlistefremleggelsen i Trondheim advarte direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning om at trusselbildet raskt kan forverres ytterligere. - Klimaendringer er en trusselfaktor i sterk fremmarsj. I forrige rødliste var den ikke engang med som kategori. Fremover vil den bli en stadig større trussel mot artsmangfoldet. Det viser at det ikke bare er miljøforvaltningens ansvar å hindre at arter dør ut, sa Sollie, og poengterte sterkt at innsatsen må økes kraftig dersom 2010-målet skal kunne nås. - I dag brukes 95 prosent av midlene vi har til rådighet for å ta vare på truede arter til en rettet innsats mot 0,2 prosent av artene. Det trengs store bevilgninger for å klare at vi skal klare en innsats mot alle de andre artene, sa hun. Pensjonister. Artsdatabankens direktør Ivar Myklebust var i går forsiktig med å si noe om hva politikerne bør gjøre. - Vår jobb er å formidle kunnskap. Det gjør vi nå. Dette er den grundigste vurderingen av norske arter som noensinne er gjort. At 21 prosent har havnet på rødlisten, er i seg selv ikke sjokkerende høyt. Norge er ikke verre enn andre land, sa han. Men Myklebust vil så gjerne ha mer forskning. Bare 18 500 av Norges antatt 60 000 arter er vurdert. Han skal lage ny rødliste om fire år, men er bekymret.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/vefLmiR3 Foredrag om klimaendringer fredag 8. desember ved Nalan Koc Norsk Polarinstitutt, 06.12.2006 23:24 Publisert på nett. På ungdomshuset Tvibit i Tromsø. Sist endret: 06/12/2006 Inger Lise Næss Professor Nalân Koç er maringeolog og forsker ved Norsk Polarinstitutt og forsker på klimaendringer i det arktiske havet.På ungdomshuset Tvibit i Tromsø. Sist endret: 06/12/2006 Inger Lise Næss Professor Nalân Koç er maringeolog og forsker ved Norsk Polarinstitutt og forsker på klimaendringer i det arktiske havet. Hun skal fortelle hvordan dagens situasjon er i forhold til klimaendringene, hva vi kan forvente i framtiden og hvilken innvirkning dette vil ha på miljøet. Jo mer vi vet om disse endringene, jo bedre tiltak kan vi sette i verk. Foredraget holdes i rammen av prosjektet NUFF Global (Nordisk Ungdoms Filmfestival) som jobber med unge filmskapere fra hele verden om temaet klimaendringer. Filmene som lages skal vises under NUFF 2007 i Tromsø 1. 10. juni 2007. Menneskeskapte klimaendringer er den største utfordringen mennesker står overfor i dag, og spesielt ungdommer vil måtte håndtere konsekvensene i framtiden. Alle er velkommen, og adgang er gratis! Fredag 8. desember 2007 Kl 14:00 på ungdomskulturhuset Tvibit© Norsk PolarinstituttSe webartikkelen på http://ret.nu/jYAGuKIb Artsdatabanken søkbar på nett Norges Jeger- og Fiskerforbund, 06.12.2006 19:30 Publisert på nett. Artsdatabanken la i dag fram Norsk Rødliste 2006. En ekspertkomite har vurdert 18.500 arter, der 3.886 har havna i rødlista, og 1.988 anses som direkte trua. Rødlista kan være ammunisjon til vernesida i den betenteArtsdatabanken la i dag fram Norsk Rødliste 2006. En ekspertkomite har vurdert 18.500 arter, der 3.886 har havna i rødlista, og 1.988 anses som direkte trua. Rødlista kan være ammunisjon til vernesida i den betente Trillemarka-striden, som har fått tredve nye argument for et utvida vern. Rødlista er en oversikt over norske arter som står i fare for å dø ut. Rødlista gir kunnskap om hvor alvorlig situasjonen er for enkelte arter, og er derfor en viktig del av naturforvaltningas grunnlag når de vurderer hvilke tiltak som skal sette i verk. Rødlista gir også annen viktig kunnskap ved at den angir hvorfor artene er trua. - Som en del av Rødlisteprosjektet er det utvikla en database som inneholder all informasjonen i Rødlista. Der finner du også all dokumentasjon som ligger til grunn for vurderingene for hver enkelt art, opplyser nettredaktør Skjalg Woldstad i Artsdatabanken. Her kan du søke på. Arealbruk og klimaendringer - Norsk Rødliste 2006 bør være et viktig dokument for alle samfunnssektorer. Dokumentet vil være ei rettesnor i arbeidet for å hindre at norske arter dør ut. Dersom arbeidet skal lykkes, må alle sektorer bidra, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning. Arealendringer er den viktigste enkeltårsaken til at arter er ført opp som trua i den nye rødlista. Klimaendringer er en annen trusselfaktor på sterk fremmarsj. - Begge disse truslene viser at det ikke kan være miljøforvaltningens ansvar alene å hindre at arter dør ut. Oversikten peker på fysiske inngrep, skogbruk, jordbruk og beskatning av ressursene i havet som sentrale påvirkningsfaktorer. Uten innsats fra sektorene som har ansvaret for disse påvirkningene, er det umulig å forhindre at nye arter blir trua, sier Sollie til. Rett inn i Trillemarka Dette griper direkte inn i den politisk betente striden om Trillemarka: Ifølge er over 30 av de ny artene på Rødlista 2006 funnet i skogsområdet mellom Sigdal og Numedal. Dette kommer i tillegg til de 90 artene som allerede er funnet i barskogområdet. Flere av artene i Trillemarka finnes bare her i hele Norge, og er sjeldne ellers i Europa. Det gjelder flere arter sopp som bor i døde trær, men også lav og insekter. Åsgeir Størdal© Norges Jeger- og FiskerforbundSe webartikkelen på http://ret.nu/Tk9SV3kV Klimakampanje - skriv under! Kirkens Nødhjelp, 06.12.2006 17:11 Publisert på nett. De menneskeskapte klimaendringene skyldes først og fremst de valgene vi i velstående land i nord tar - ikke minst gjennom vårt høye forbruk av olje og gass. Likevel er det særlig mennesker i fattige land som rammes.De menneskeskapte klimaendringene skyldes først og fremst de valgene vi i velstående land i nord tar - ikke minst gjennom vårt høye forbruk av olje og gass. Likevel er det særlig mennesker i fattige land som rammes. Derfor må norsk klimapolitikk bli bedre! Bli med på Kirkens Nødhjelps klimakampanje og skriv under på dette oppropet. Kirkens Nødhjelp vil overlevere underskriftene til statsministeren på verdens miljødag 5. juni i 2007. Jeg mener at: 1) Norge må redusere utslipp av klimagasser nå! Minst halvparten av Norges Kyoto-forpliktelser må tas nasjonalt. 2) Norsk bistandspolitikk må prioritere virkninger av klimaendringer i fattige land. 3) Norge må arbeide aktivt for en koalisjon av ansvarlige land som sammen forplikter seg til utslippskutt!© Kirkens NødhjelpSe webartikkelen på http://ret.nu/NquFTP2u Sverige tror ikke på oss Aftenposten, 06.12.2006 16:28 Publisert på nett. Sverige har tatt konsekvensen av sine kunnskapshull: Hundrevis av millioner kroner brukes på artskartlegging. I Norge brukes knapt en krone. Svenskene tror ikke at Norge ikke har råd. Forskerne tror det er nærmere 60Sverige har tatt konsekvensen av sine kunnskapshull: Hundrevis av millioner kroner brukes på artskartlegging. I Norge brukes knapt en krone. Svenskene tror ikke at Norge ikke har råd. Forskerne tror det er nærmere 60 000 arter i Norge. En tredel av dem er ikke funnet. Hvert år tråler entusiaster norsk natur på jakt etter blomster, lav, fluer og biller. Det gjør de også i Sverige. Men det er én stor forskjell: Nesten uten unntak er de norske `jegerne` hobbybiologer, privatpersoner som har fått en voldsom interesse for eksempelvis blomsterfluer, og bruker helger og ferier til å lete opp nye arter. Det brukes knapt en krone på profesjonell nyleting i Norge. Slik var det også i Sverige. Men i 2002 fikk den svenske ArtDatabanken i oppdrag fra Riksdagen å gjøre noe med saken. Artene skal finnes, de skal kartlegges og det skal skapes et nasjonalt referanseverk som skal beskrive alle Sveriges arter. Jobben skal ta 20 år. Riksdagen har lovet å bevilge pengene som trengs. Fra 2002 til 2004 ble det brukt 400 millioner kroner. Neste år er det avsatt nesten 50 millioner svenske kroner. Torleif Ingelög leder prosjektet. - For Sverige er det ubegripelig at det brukes så lite penger i Norge. At dere ikke har råd, biter ikke på oss, det tror vi rett og slett ikke på. Vi snakker jo egentlig om små summer. Men kunnskapen er meget viktig. Bare når vi kjenner artene, kan vi vite hvordan naturen skal forvaltes. Dette blir enda viktigere i årene fremover, hvor klimaendringer vil påføre nye forandringer, sier han. Ingelög sier hele det svenske samfunnet er svært positive til jobben som nå gjøres. - Alle har glede av at vi har korrekt kunnskap, av at det hverken overdrives eller undervurderes hvordan artenes status er. Jeg har et stort ønske og håp om at Norge kan bli med og samarbeide om å bygge opp og utgi det store verket om Skandinavisk natur. Det blir lettere å få forståelse for naturvern når vi vet hva vi har. Interessen for artene våre øker med mengden kunnskap. Den svenske artssjefen har en pekefinger til å komme med overfor Norge: - Norge har vernet svært lite skog. Dere er faktisk et av de land i Europa som har vernet minst. Hvert land er nødt til å ta ansvar for sine egne arter, og at Norge som verdens rikeste land kommer dårligst ut, kan dere ikke være bekjent av. Ingelög sier han ser med undring på debatten om Trillemarka. - Jeg har selv vært der. Her har Norge faktisk et skandinavisk verneansvar. Han tilføyer: - Men husk, vern er ikke alltid det samme som å la naturen ligge helt urørt. Gjennom artsprosjektet får vi vite stadig mer om at natur må vernes på ulikt vis. Noe natur skal bare få være i fred, annen natur må skjøttes på en spesiell måte for at verneverdien skal beholdes.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/ryDtMu3S Tror snøvintre tar slutt Aftenposten, 06.12.2006 16:28 Publisert på nett. Om 20 år kan svensker og nordmenn ha glemt hvordan man går på ski og bygger snømann. Da vil klimaendringene ha skapt et permanent snøfritt Skandinavia, tror den svenske fjernsynsmeteorologen Pär Holmgren.Om 20 år kan svensker og nordmenn ha glemt hvordan man går på ski og bygger snømann. Da vil klimaendringene ha skapt et permanent snøfritt Skandinavia, tror den svenske fjernsynsmeteorologen Pär Holmgren. Bilder Tar klimaendringene knekken på slike vintre? (Foto: Gunnar Lier/SCANPIX) Sjekk En dyster første del av desember med øsregn og flere plussgrader har fått avisen Expressen til å spørre Holmgren om de hvite vintrene noen gang kommer tilbake. Svaret er nedslående for folk som liker snø. - Snøgrensen er ett av de tydeligste eksemplene på at vi er i ferd med å få et varmere klima, mener Holmgren. Denne grensen flytter seg ubønnhørlig nordover, og setter stolte skitradisjoner i fare. - Det kan godt hende at vi får kalde vintre om 10 til 20 år, men statistisk sett vil de bli færre, tilføyer meteorologen. Det er først når det er kaldt at snøen blir liggende, men uten snø blir det heller ikke riktig kaldt, forklarer han. Pär Holmgren er så sikker på hvilken vei det går, at han kommer med en konkret spådom: Vasaloppet vil neppe overleve sitt hundreårsjubileum i 2022. Les også: Sjekk (© NTB)© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/Bzdd1fy 3785 arter truet av utryddelse Aftenposten, 06.12.2006 16:28 Publisert på nett. 18 500 arter er vurdert i den nye Rødlisten - oversikten over truede og sårbare arter. For over 40 000 er situasjonen ukjent. Norge bruker nemlig bare småpenger på kartlegging av naturen. Bilder KYSTTORSKEN, STERKT18 500 arter er vurdert i den nye Rødlisten - oversikten over truede og sårbare arter. For over 40 000 er situasjonen ukjent. Norge bruker nemlig bare småpenger på kartlegging av naturen. Bilder KYSTTORSKEN, STERKT TRUET For første gang er også fisk og annet liv i havet utenfor Norge med på en truetliste. Bestanden av kysttorsk nord for 62. breddegrad havnet øyeblikkelig i kategorien sterkt truet. En av Norges viktigste matressurser er med andre ord truet av utryddelse i løpet av de neste tiårene. Ål og pigghå er kritisk truet. Tilsammen er 456 arter som lever ved strendene og langs kysten og 152 arter som lever i havet ført opp på listen. (Foto: HALLGEIR VÅGENES/VG) Forskernes dom er nådeløs: Samtidig som politikerne krangler så busta fyker om hvor mye av naturskogen i Trillemarka og andre barskogteiger som skal vernes, er altså Norge i ferd med å miste store deler av artsrikdommen - små og store arter som tilsammen utgjør økologien og mangfoldet i naturen vår. Hovedårsaken er tap av leveområder! Bare en tredel vurdert. Sjokktallene Aftenposten presenterer i dag er fra den nye såkalte Rødlista, oversikten over truede og sårbare arter, fra Artsdatabanken i Trondheim. Listen ble forrige gang revidert i 1998. Ny liste offentliggjøres i ettermiddag. Artsdatabanken har, siden den ble opprettet i januar 2005, jobbet på spreng for å hente inn og samordne informasjon om landets arter fra de biologiske miljøene. 23 ekspertkomiteer har vært i sving og klart å vurdere tilstanden til ca. 18 500 norske arter. Forskerne har identifisert drøyt 40 000 arter i Norge, men for mer enn halvparten har man ikke nok kunnskap til å vurdere om de er truet eller ikke. Forskerne vet dessuten at det i tillegg er flere tusen arter flere enn dette her i landet - de antar at det i Norge lever nærmere 60 000 arter. Men en tredjedel av disse er altså ikke engang oppdaget, har ikke fått navn, og man aner ikke noe som helst om tilstanden deres. Bortsatt fra en ting: De har alle en unik plass i naturen. Dør én ut, forsvinner én brikke, én byggekloss. Noen vil vi kanskje ikke merke at forsvinner, andre kan få uante konsekvenser for økologien. Dette innebærer at landets fremste biologer ikke har mulighet til å vurdere mer enn en knapp tredjedel av norske arter. Kunnskapshullene er enorme. I 1998 ble 3062 arter rødlistet. Det har altså vært en betydelig økning, selv om tallene ikke kan sammenlignes direkte med årets, blant annet fordi flere arter er vurdert i år og man har bedre kunnskap om mange arter. 84 er utdødd. Men hva er så status for de 18 500 artene som er vurdert? Jo, 21 prosent av alle vurderte arter på fastlandet og i havområdene har havnet på rødlisten - i en av seks kategorier. Enten som utdødd, kritisk truet, sterkt truet, sårbare, nær truet eller i kategorien datamangel, som gis til arter som med stor sannsynlighet er truet, men som man har for lite kunnskap om til å vurdere til en bestemt rødlistekategori. 33 prosent av de vurderte artene på Svalbard havnet på listen. Selve rødlisten inneholder tilsammen 3886 arter. 84 av disse har forskerne konstatert at allerede er utdødd i løpet av de siste 200 årene. I tillegg inneholder rødlisten 17 arter i en helt ny kategori kalt livskraftig. Dette er arter som finnes i forholdsvis rikt monn her i landet, men som ellers i verden er truet av utryddelse. Norge har et helt spesielt verdensansvar for disse artene, som omfatter blant annet ekorn og hyse. For én prosent av de norske truede artene lever mer enn halvparten av verdens samlede bestand i Norge. Ål og lomvi. Hvis disse og de utdødde trekkes fra, står vi altså igjen med 3785 arter som i ulik grad er truet her i landet. For de 285 artene som er vurdert etter IUCNs (Den internasjonale naturvernorganisasjonens) kriterier for å være kritisk truet, er det femti prosent sjanse for at er helt borte i løpet av de neste ti årene. Eksempler på arter i denne gruppen er fjellrev, grønlandshval, ulv, lomvi, ål, pigghå og blomsterplantene rød skogfrue og marinøkkel. I et noe lengre perspektiv kommer 764 arter i kategorien sterkt truet. Rent statistisk er det ca. 20 prosents sjanse for at disse er helt bort fra norsk natur i løpet av de neste 20 årene. Her finnes kjente arter som bjørn, jerv, hubro, vepsevåk, gjørs, edelkreps og plantene skjeggklokke, dunmjølke og myrsildre. Forskerne har også vurdert at bestanden av torsk nord for 62. breddegrad er sterkt truet. Sykdom og innavl. En art blir ikke karakterisert som utryddet før siste eksemplar er borte. Forskerne vet imidlertid at for flere av de kritisk truede artene er det kanskje for sent med redningsoperasjoner. I flere år har myndighetene brukt store beløp i et forsøk på å redde fjellreven, men arten gjør knapt fremskritt. Årsaken er at når det blir for få av en art, blir den svært sårbar for naturlige svingninger, sykdom og ikke minst genetisk innavl. Det er mange årsaker til at en art blir truet og rødlistet, ofte spiller flere faktorer inn. Men hele 85 prosent av artene på årets liste er der på grunn av tap av leveområder - eller endret arealbruk, som det heter på fagspråket. Det betyr at den naturtypen de trenger for å leve, forsvinner. Og det er ikke vernet store nok områder i Norge til at de kan overleve. Forurensning og klimaendringer har foreløpig kun skyld i seks prosent. Man antar at klimaendringer vil bli en langt større årsak fremover. Det kan bli katastrofe for mange arter som fra før er truet på grunn av arealmangel. Bare én prosent av artene er truet som følge av beskatning, altså jakt, fangst og fiske. Men, dette er arter som betyr mest for oss mennesker - som eksempelvis fiskearter. Og selvsagt er det vi mennesker som er skyld i de aller fleste truslene. Noen ganger indirekte, med diffus forurensning og utbygginger. Andre ganger mer direkte. Et eksempel er skogranke. I rødlisten skriver forskerne rett ut at `Den tåler en del forstyrrelse, men går tilbake eller ut ved flatehugst, trolig på grunn av uttørking. Skog i brattlendte kløfter hugges fortsatt med statlig tilskudd i Norge`.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/zrAaIGIF Oppskrift på en nyhet Aftenposten, 06.12.2006 16:26 Publisert på nett. EN AKTIVISTS HVERDAG. Det siste året har jeg solgt våpen på gaten, bodd i en fontene og vasket Finansdepartementet for hånd. Alt for å få norske medier til å bry seg om viktige saker. SILJE M. B.EN AKTIVISTS HVERDAG. Det siste året har jeg solgt våpen på gaten, bodd i en fontene og vasket Finansdepartementet for hånd. Alt for å få norske medier til å bry seg om viktige saker. SILJE M. B. ANDER, Aktivist WTO OG KLIMAKRISE. For et år siden begynte jeg nemlig å jobbe som kommunikasjonskonsulent i ungdomsorganisasjonen Changemaker. Jeg fant fort ut at den urettferdige patentavtalen i WTO og nord-sør-perspektivet i klimadebatten ikke er oppskriften på å få medieoppmerksomhet. Det gjelder nemlig å følge ingrediensene til punkt og prikke. Tilspissing og forenkling. For hva gjør en hendelse til en nyhet? Lærebøker i journalistikk avslører at kriteriene er aktualitet, vesentlighet, identifikasjon, sensasjon og konflikt. I 1978 skrev Gudmund Hernes om begrepet medievri. Hernes' poeng var at informasjonsoverfloden førte til at mediene kjempet for oppmerksomhet og utviklet strategier for å vinne lesere. Nyhetskriterier som polarisering, tilspissing og forenkling stammer fra tankegangen om medievri, det er det som skaper saker som selger. Hernes påstår at hele samfunnet vrir seg etter medienes regler. En debatt om nyhetskriteriene gjelder derfor langt utover mediehusenes vegger. Er kriteriene gode nok? Gir de oss et reelt og vesentlig bilde av virkeligheten? Gir de oss nyheter som opplyser, engasjerer og utfordrer? Oppskriften på en mediesak. Ut fra nyhetskriterier og min egen erfaring som journalist og kommunikasjonskonsulent, vil jeg si at oppskriften på en nyhet, og dermed på å få medieoppmerksomhet, er omtrent slik: En rykende fersk nyhet Tre knivsodder nærhet En tydelig konflikt To doser polarisering Så mange kjendiser som mulig En rykende fersk nyhet. Det er ingen nyhet at en hund biter en mann, men når mannen biter hunden, kvalifiserer det til å være en nyhet, står det i flere lærebøker i journalistikk. Og det er jo klart at publikum bør høre om Nord-Koreas første prøvesprengning og angrepet på World Trade Center. Det er aktuelt, det er nytt, og det er vesentlig. Men, er det ikke like viktig at det dør tusen barn under 15 år av AIDS-relaterte sykdommer hver dag? Det er ikke nytt at mødre sulter, at barn må være soldater i krig eller at korrupte statsledere lever fett på fattiges bekostning, men det er like urettferdig som at nesten 3000 dør i et terrorangrep på USA. Mediene skriver helst om det sensasjonelle. Dessverre er ikke menneskers daglige lidelse sensasjonelt. Tre knivsodder nærhet. Mottoet til Romerikes Blad er `Det viktigste i verden skjer der du bor`, og dette er også et av de nyhetskriteriene som hindrer oss i å få informasjon om hva som skjer i resten av verden. Så klart jeg setter pris på å få vite om at rushtrafikken på E6 ut av Oslo står bom stille, slik at jeg kan velge å kjøre en annen vei. Men store oppslag om at en mann i desperasjon knivstakk sin tidligere kone foran øynene på deres seksåring, har ingen relevans for meg, selv om nyheten er sensasjonell og skjer i Norge. Da er den kraftige økningen i antallet politiske drap på Filippinene mer interessant. Et annet nyhetskriterium er identifikasjon. Mennesker liker å lese om mennesker og å kjenne seg igjen i situasjoner. Men er en familietragedie i en norsk bygd mer interessant enn 60 filippinske ofre? Jeg er sikker på at dyktige journalister som vrir saker i den ene eller annen retning også kunne lagd nære saker om fjerne temaer. En tydelig konflikt. Vi orker sjelden å se filmer, lese bøker eller høre radiodokumentarer uten konflikter. Konflikter er grepet i enhver dramaturgi, det drar handlingen videre og får oss til å ville se hva som skjer. Tydelige konflikter skapes enklest når en tilspisset problemstilling elskes av noen, hates av andre. Nyansert fremstilling er lite egnet til å skape konflikt. Når vi ikke presenteres for ulike sider av saken, bidrar konfliktfokusering til å skape skjev virkelighetsfremstilling og fiendebilder. Verden er ikke svart-hvit, men medienes trang til dramaturgi presser virkeligheten inn i mediedefinerte rammer. Det er ikke gitt hvem som er skurk eller helt i Irak-krigen. Det er ikke gitt om Israel eller Palestina har `rett`. Virkelighetens konflikter har ikke eventyrlignende helteskikkelser. Baserer vi vår forståelse av verden ut fra mediene, kan vi lett tro det er slik. To doser polarisering. Mediene er ikke stedet for nyansert diskusjon. Temperatur og konflikt blir tydeligst når vi på forhånd vet at det er umulig for debattantene å bli enige, når personene som sitter i studio kommer fra lengst til venstre og lengst til høyre. Da NRK 1s debattprogram `Standpunkt` skulle ha diskusjon om klimaendringer i høst, fikk de ingen norsk faglig skolert klimaskeptiker i studio. De måtte ty til den danske forskeren Bjørn Lomborg, og som det står på NRKs egne nettsider er han `ganske alene i forskermiljøene om å mene at klimagassutslippene ikke får katastrofale følger`. Lomborg var representert ved et fotografi på skjermen mens han deltok i debatten over telefon, noe TV-folk vet ikke er god TV. I motsetning til Lomborg er tusen forskere i FNs klimapanel entydige i sin konklusjon om at klimaendringer er en reell trussel for menneskelig sikkerhet. NRK `Standpunkt`s polariserte debatt avsporer og skygger for den virkelige utfordringen: Hva gjør vi med klimaendringene? Så mange kjendiser som mulig. På Oslo-trikken ser vi plakater med påskriften: `Veldig mange kjendiser var på ett sted på én gang!` Med denne reklamen tar Dagsavisen kjendisfascinasjonen på kornet. Det er ingen tvil om at kjendisstoff selger. Side etter side brukes på Stein Erik Hagens og Mille-Marie Treschows storbryllup på Fritzøehus og Siv Jensens fete boligsalg. Hvis man vil ha VG, P4 eller TV Norge på kroken, er det bare å starte ringerunden: Hvilken kjendis kan vi få med oss til å fronte denne saken? Å alliere seg med kjendiser er et velkjent grep, for eksempel i innsamlingsaksjoner. `Kjendisen hjelper gatebarna` het en sak under TV 2s fadderaksjon `Ei hand å holde i`. Er det ikke et faresignal når saker om menneskelig nød og brudd på menneskerettighetene ikke er verdifulle nok til å få medieoppmerksomhet før man får en kjendis med på laget? Kriteriene skygger for saken. Nyheter er salgsvare og redaksjoner følger `oppskriften` for å selge produktet sitt. Som forvaltere av den offentlige debatt har de stor definisjonsmakt, og ingrediensene de blander sammen for å lage en nyhet, er ikke hemmelige. Oppskriften er kjent, og den brukes av kilder så vel som av journalister. Dessverre skygger kriteriene altfor ofte for selve saken, og opplagstall blir viktigere enn sann og nyansert fremstilling av hendelser over et bredt perspektiv. Så, kjære medieforvaltere, mediebrukere og medieutnyttere. Ikke konsentrer dere om fengende overskrifter i fete typer og frekke bokstavrim fulle av konflikter og tilspissede poenger. Vær tøffere! Verden stopper ikke ved svenskegrensen. Verden er nyansert og mangfoldig. Den kan ikke formidles korrekt gjennom snevre regler og oppskrifter. Akkurat som det finnes ulike oppskrifter på gode supper, finnes det flere oppskrifter på gode nyheter. Dagbladet og VG stuper i opplag. Det er godt mulig at publikum fortsetter å kjøpe norske aviser hvis de blir mer opplyst og engasjert av å lese dem. Det er sjelden tilfelle i dag. Silje M.B. Ander (25) er utdannet journalist og jobber som kommunikasjonskonsulent i Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/o2Q5Nd77 Truede fiskearter på ny rødliste Norges Naturvernforbund, 06.12.2006 16:23 Publisert på nett. Noen av våre mest kjente marine arter er ført opp på den nye lista. Det gjelder blant annet kysttorsk nord 62 breddegrad, torsk i Skagerrak, Nordsjøtorsk, hummer, lomvi, ål, uer, kveite, tobis, blålange og pigghå.Noen av våre mest kjente marine arter er ført opp på den nye lista. Det gjelder blant annet kysttorsk nord 62 breddegrad, torsk i Skagerrak, Nordsjøtorsk, hummer, lomvi, ål, uer, kveite, tobis, blålange og pigghå. - Dette er konsekvensen av for stort fiskepress og annen menneskelig påvirkning av havmiljøet, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. - Det er all grunn til å slå alarm når flere av de svært viktige arten for norske fiskerier er truet, fortsetter Lars Haltbrekken. - Norges Naturvernforbund forutsetter at det iverksettes en rekke tiltak for å gjenoppbygge disse artene og sørge for at de kommer seg ut av rødlisten. Handling på mange fronter er påkrevd. Her må alt fra overfiske til klimaendringer håndteres, avslutter Haltbrekken. Les mer om noen av de truete artene lenger nede på denne siden. Les tidligere saker om den nye rødlista: Mer informasjon om noen av de mest kjente artene Kysttorsk - Gadus morhua Torsk er en art de fleste langs kysten har et forhold til. Den kan bli opp i mot 2 m lang og veie nærmere 90 kilo, men det er svært sjelden i våre dager. Atlantisk torsk er delt inn i mange separate bestander som har liten eller ingen innblanding. Skreien, eller barentshavtorsken er verdens største torskebestand, men mindre kjent er det at det finnes egne, lokale bestander av fjordtorsk, samt svært kystnære bestander som i en samlebetegnelse kalles kysttorsk. Siden 2004 har det internasjonale havforskningsrådet anbefalt full stans i alt fiske på kysttorsken nord for 62 breddegrad og i tillegg stopp i alt fiske av nordsjøtorsk. I 2006 er gytebestanden den laveste som noensinne er observert. Rekrutteringen har avtatt kontinuerlig i perioden fra 1996 til 2006, og er på et faretruende lavt nivå. Likevel er fangsten av kysttorsk langt over kvoten på 21.000 tonn. Det taes i tillegg betydelige kvanta i turistfiske og fritidsfiske, og dette øker usikkerheten i absoluttnivået av bestand og beskatning. Hummer - Homarus gammarus Hummer er vanlig fra Den engelske kanal til Nord-Norge. Tysfjord er nordligste område med levedyktige bestander. I Norge har bestanden har hatt en jevn reduksjon fra slutten av 1940-tallet. Hummerbestanden er på et historisk lavmål. I all hovedsak skyldes dette overfiske, ulovlig fiske og mangelfull forvaltning. Norskekysten har potensial til å ha en stor hummerbestand, men manglende forvaltningstiltak har medført et overfisk og en dramatisk reduksjon i bestanden. Lomvi - Uria algae De siste tiårene har det skjedd store endringer i bestandsstørrelsene på noen av våre viktigste sjøfuglarter, og mange arter er nå i rekordlave antall. Dette gjelder spesielt den nordnorske lomvibestanden, den nordnorske underarten av sildemåka og skagerrakbestanden av fiskemåke. I tillegg er ternene på Sør- og Vestlandet i svært dårlig forfatning. For lomvi er tilstanden til de nordnorske bestandene svært alvorlig etter mange år med sterk tilbakegang. Hekkebestanden er på 10-50% av hva den var på begynnelsen av 1980-tallet. I 1965 var det 200 000 lomvi i Finmark. I dag teller bestanden kun ca 5 000, noe som tilsvarer en nedgang på 98 prosent i løpet av 40 år! Hvis den negative trenden fortsetter er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål før arten forsvinner som hekkefugl i mange fuglefjell langs norskekysten. Sjøfugler har sen kjønnsmodning, lever lenge og får få unger, og dette gjør sjøfuglene spesielt sårbare for menneskelige påvirkninger, slik som overfiske, miljøgifter og klimaendringer. Ål Rekrutteringen er historisk lav. Truet av overfiske og annen menneskelig aktivitet. Fiskes av norske fiskere i hovedsak langs Skagerrak, der det brukes åleruser som også fangster store mengder små kysttorsk. Uer - Sebastes Det finnes tre typer uer i norske farvann, vanlig uer og snabeluer gyter langs kysten av Nordland og Troms og lever i Barentshavet og ved Svalbard. Uer lever på veldig dypt vann, helt ned til 1000 meter. Uerbestanden er på et historisk lavmål og har rekrutteringssvikt. Det har vært anbefalt stopp i alt direktefisk på uer og snabeluer. Men det fiskes mye uer i bifangst i andre fiskerier. I tillegg er det et direktefiske på uer i kystflåten. Det tas årlig rundt 15.000 tonn med vanlig uer og snabeluer til sammen i Barentshavet. Norge tar det aller meste av dette. Uer er en langlivet art og blir gytemoden først ved 12-15 års alder. Dette gjør det svært sårbar for fiske. Det tillates i Norge et direkte fiske på uer, trass i forskernes anbefaling om at alt direkte fiske bør stanses. I tillegg tas det en god del uer som bifangst i trålfisket etter sild og kolmule. Det direkte trålfiske etter uer har vært stengt siden 2003, men likevel tillates det at trålflåten kan ha opptil 15% uer som bifangst. Det finnes noen begrensninger på hvor det kan fiskes og uerfisket har vært stengt i en periode på våren. Kveite - Hippoglossus hippoglossus Kveita er den største beinfisken vi finner i Nord-Atlanteren. Hunnene kan bli over 3,5 m lange og veie nærmere 300 kg. Hannene blir opptil 50 kg. Alderen kan bli mer enn 50 år. Når kveiten er ung holder den til på grunt vann langs kysten. De større kveitene lever gjerne på dypt vann fra 300-2000 m dyp. Kveita er en dyktig svømmer som gjerne er på jakt i de frie vannmasser. Den bruker lang tid på å bli kjønnsmoden (vanligvis 12-13 år) og er derfor utsatt for overfiske. På grunn av sin høye alder har stor kveite mye miljøgifter som dioksin og dioksinliknende PCB. Et annet navn på kveiten er hellefisk (hellig fisk), og dette symboliserer dens betydning for kystbefolkningen. Den har vært en viktig ressurs langs kysten i lang tid, og har alltid hatt høy markedspris. Men på 1930-tallet var det et enormt fiske på kveiten og bestanden gikk betydelig ned. Etter det har den ikke klart å ta seg opp igjen. Kveita er en ettertraktet sportsfisk både for nordmenn og turister, og hvert år taes det fangster av store kveiter. Dessverre har det blitt mindre kveite de siste årene. Tobis / Havsil - Ammodytes marinus Tobis er det man i fiskeriene kaller `industrifisk` som kvernes opp til fiskemel og brukes til blant annet å fore oppdrettslaks. Tobis brukes ikke direkte for menneskelig konsum. Tobis er en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen og en svært viktig matkilde for en rekke sjøfuglarter og fisk høyere oppe i næringskjeden. Tobisen spiser dyreplankton, og fisken blir igjen spist av andre fisk som torsk, hvitting, hyse, sei, sild, makrell og ulike flatfisker. Som en av de mest tallrike og utbredte fiskeslagene i Nordsjøen, spiller tobisen en helt sentral rolle som bindeledd mellom planktonsamfunnet og høyere trofiske nivåer, der mange av våre mest populære matfisker befinner seg. På den måten bidrar tobisen til å overføre energi i økosystemet. Tobisen er også en av yndlingsfiskene til lundefugl og andre sjøfugler. Fisket etter tobis har blitt stoppet de siste årene, da bestanden har totalt kollapset. Det er nå kun få plasser igjen i norsk sone hvor tobisen gyter. Flere gamle gytefelter er nå helt forlatt av tobisen. Dette gjør bestanden svært sårbar for fiskepress. Men fra fiskerinæringen er det et kontinuerlig påtrykk om å gjenåpne fisket. Hvis fisket gjenåpnes vil vi aldri kunne gi tobisen sjansen til å vokse opp og spre seg til de områdene hvor den historisk har forekommet. Både i åpne havområder og i kystområdene. Vi må gi tobisen tid til å reetablere seg i større deler av norske havområder og bestanden må bygges opp til et svært robust nivå før det i hele tatt bør diskuteres å gjenåpne fisket. Tobis er en alt for viktig nøkkelart for økosystemet i havet til å brukes som fiskemel, når dette er på bekostning av fisker høyere oppe i næringskjeden og for sjøfugl. Øyepål - Trisopterus esmarkii Øyepål er en liten torskefisk som vi i hovedsak finner i den nordlige delen av Nordsjøen. De lever et kort liv på opp til 3 år og blir sjelden over 20 cm. Øyepål er viktig mat for en rekke fiskearter, slik som torsk, hyse, sei og makrell. Øyepål er en stimfisk. Øyepålen er betraktet som en `industrifisk` der den brukes til produksjon av fiskemel og fiskeolje. Det har til tider vært et stort direktefiske på øyepål. I tillegg tas det mye som bifangst under kolmulefisket. Det har de siste årene vært en kraftig rekrutteringssvikt på øyepål og gytebestanden er på et kritisk nivå. Blålange - Molva dypterigia Blålangen kan bli over 30 år, og da kan den veie opp i 15 kilo og være 1,5 meter lang. Den blir kjønnsmoden i 6-7 årsalderen. Den lever på svært dypt vann fra Marokko til den sørvestlige delen av Barentshavet. Landingene av blålange har gått ned siden det direkte fisket begynte på 1980-tallet. Pigghå Pigghå tas i hovedsak som bifangst i linefiske, men det foregår noe direktefiske med garn i Skagerrak og i området rundt Oslofjorden. Det er pr 20. november landet 661, 95 tonn pigghå i 2006. Bestanden er sent kjønnsmoden og har lang reproduksjonstid (24 mnd). Pigghå vurderes som en truet art, med risiko for utryddelse. Tips en venn! Din e-postadresse: Mottakers e-postadresse:© Norges NaturvernforbundSe webartikkelen på http://ret.nu/lvBDNpCd Norske arter trues av tafatt politikk Natur og Ungdom, 06.12.2006 16:23 Publisert på nett. I dag lanserte Artsdatabanken den reviderte rødlista for trua arter. Nå er tallet på kartlagte arter i Norge som er inne på lista 3785. Dette tilsvarer 21 prosent av alle artene som er vurdert.I dag lanserte Artsdatabanken den reviderte rødlista for trua arter. Nå er tallet på kartlagte arter i Norge som er inne på lista 3785. Dette tilsvarer 21 prosent av alle artene som er vurdert. Natur og Ungdom ser på situasjonen som svært kritisk, og krever at regjeringen nå retter inn en betydelig innsats for å redde naturen. - Rødlista må få innvirkning på politikken den rød-grønne regjeringen fører. Vern av Trillemarka er den første saken der Stoltenberg og co får mulighet til å vise at de har tatt innover seg den nye kunnskapen om den alvorlige situasjonen for Norges natur, sier Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom. Konsekvensene for artsmanfoldet som følge av klimaendringene forventes å bli enorme i framtida. Men i dag er hele 85 prosent av de trua artene trua som følge av naturødeleggelse og tap av leveområder. Dårlig forvaltning av naturen, lite kunnskap om sårbare dyr og planter og lite barskogvern er noen av årsakene til at norsk natur blir stadig mer trua. - Av artene på Rødlista er 285 kritisk truet, det vil si at det er 50 prosent sjanse for at de er helt borte i løpet av ti år. Denne alvorlige situasjonen er et resultat av at bevaring av naturmangfoldet ikke har vært prioritert politikk. Senest i statsbudsjettet for 2007 er det kuttet i midlene til skogvern, og bare satset småpenger på forvaltning av verneområder. Natur og Ungdom forventer nå at regjeringa tar et skikkelig løft for naturmangfoldet, sier Lahn. Nye arter som har kommet inn på Rødlista er blant annet kysttorsken, som kategoriseres som sterkt trua. Sjøfuglen lomvi, som har vært trua siden seint på 80-tallet, har nå 50 prosent sjanse for å overleve lenger enn ca 50 år fram i tid. Av rovdyra er det ulven som er mest trua av utrydning, og det er i følge Artsdatabanken minimum 50 prosent sjanse for at arten vil være utdødd i Norge om 20 år. For mer informasjon, kontakt: Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom - tlf 41 44 59 67 Elisabeth Sæther, fagmedarbeider - tlf 97 52 79 54 Solveig Firing Lunde, fagmedarbeider i Natur og Ungdom - tlf 411 070 23 Les mer:© Natur og UngdomSe webartikkelen på http://ret.nu/JUTJ8bhP Flere tusen arter er i faresonen Adresseavisen, 06.12.2006 15:41 Publisert på nett. På den nye som Artsdatabanken presenterte idag står 3886 arter. Av disse er 285 kritisk truet, og kan være utryddet i løpet av få år. Foto: Glen Musk Dramatisk fall: Direktør Ivar Myklebust i Artsdatabanken med enPå den nye som Artsdatabanken presenterte idag står 3886 arter. Av disse er 285 kritisk truet, og kan være utryddet i løpet av få år. Foto: Glen Musk Dramatisk fall: Direktør Ivar Myklebust i Artsdatabanken med en utstoppet lomvi fra samlingene hos Vitenskapsmuseet. Lomvien er fra 1905, da arten var tallrik. Nå er den kritisk truet. Foto: Jon Østeng Hov Fjellreven er blant de aller mest truede artene, som står i fare for å dø ut i løpet av kort tid. Fakta Dette er Rødlisten Rødlisten er en oversikt over utdødde arter, truede arter og arter som i nær framtid kan bli truet. Listen som ble presentert onsdag, omfatter 3.886 arter. Siden år 1800 er 84 arter utdødd fra norsk natur. I Norge kjenner vi til 40.000 arter. Av disse er 18.500 vurdert opp imot Rødlisten. De øvrige 21.500 artene er det for lite kunnskap om forekomst og dialogisk systematikk (taksonomi) til å vurdere. Det er flest biller (802 arter), sopp (744 arter), sommerfugler (430 arter) og karplanter (384 arter) på Rødlisten. Av de mest kjente artene finner vi 78 fugler, 44 fisk, 31 pattedyr og 5 reptiler og amfibier. Rødlisten er et viktig kunnskapsgrunnlag og verktøy for naturforvaltningen, men også et viktig oppslagsverk for allmennheten. Lista er for første gang utarbeidet av Artsdatabanken som for snart to år siden ble etablert i Trondheim som et uavhengig statlig fagmiljø. 23 ekspertkomiteer har arbeidet med lista. Den nye Rødlisten erstatter listen fra 1998. Disse artene er truet I den nye er 285 dyrearter kategorisert som «kritisk truet». Det betyr at det er 50 prosent sjanse for at de er utryddet om ti år. De mest kjente kritisk truede dyreartene er fjellrev, grønlandshval, ulv, lomvi, ål, pigghå, rød skogfrue og marinøkkel. «Sterkt truet» er merkelappen på 764 arter der sjansen er 20 prosent for at de forsvinner i løpet av 20 år. Brunbjørn, jerv, hubro, vepsevåk, heilo, gjørs, edelkreps, skjeggklokke, dunmjølke, myrflangre, svartkurle og myrsildre, er alle sterkt truet. 939 «Sårbare arter» løper en 10 prosents risiko for å være utryddet om 100 år. Gaupe, oter, isbjørn, hvalross, steinkobbe, hønsehauk, snøugle, dvergspett, storlom, lunde, stor salamander, havsil, asp, uer, håbrann, hornulke, norsk malurt, søstermarihånd og smalmarihånd, er alle «sårbare» på Rødlisten. Nasjonal kunnskapskilde Artsdatabanken i Trondheim ble opprettet i 2005. Den er en statlig institusjon som har som viktigste oppgave å forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om arter og naturtyper. Artsdatabanken er underlagt Kunnskapsdepartementet. Administrativ er Artsdatabanken en del av NTNU. - Dette er den første rødlisten som har en egen kategori for arter som er kritisk truet. Det er derfor nytt at 285 arter er vurdert til å være på randen av utryddelse i Norge, sier direktør Ivar Myklebust i Artsdatabanken. - Hvorfor blir arter truet? - Den viktigste årsaken er omdisponering av areal og naturinngrep. Sjøfuglene er sårbare for effektene av overfiske. Bestanden av lomvi har stupt dramatisk fordi småfisk som lodde, sil og tobis har blitt sterkt redusert. Det er også verdt å merke seg at seks prosent av artene på rødlisten er truet på grunn av klimaendringer og forurensning, sier Myklebust. Ekspertkomiteer Arbeidet med rødlisten er utført av 23 ekspertkomiteer. De har vurdert tilstanden til ikke mindre enn 18 500 arter, eller litt under halvparten av de ca. 40 000 kjente artene i Norge. De øvrige er ikke vurdert på grunn av kunnskapsmangel. Vurderingene har munnet ut i en prognose for artenes risiko for å dø ut i Norge. Ekspertene vurderer i alt 1988 av artene på rødlista som kritisk truet, sterkt truet eller sårbare. Med på listen er også arter som har dødd ut i Norge, og arter som kan bli truet dersom bestandene fortsetter å gå ned. Den gamle listen er fra 1998. - Dokumentasjonen om artene på rødlisten har aldri vært så grundig og omfattende som nå. Dette bør også bidra til å gjøre denne listen mindre kontroversiell enn de foregående, sier Myklebust. Truet på matfatet For første gang er fisk, koraller, alger, sjøstjerner og andre arter fra marint miljø vurdert i rødliste-sammenheng. Bestanden av kysttorsk nord for 62. breddegrad vurderes som sterkt truet. - Vi snakker om matfatet utenfor kysten av Midt-Norge. Forskerne mener overfiske er årsaken til at bestanden har kommet i en slik situasjonen. Også torskebestandene i Skagerak og Nordsjøen er truet, mens det står bra til med bestanden i Barentshavet. Den kommersielt viktige fiskearten uer er vurdert som sårbar. - Dette betyr at fisket må begrenses? - Det er ikke vår oppgave å vedta og iverksette tiltak. Artsdatabanken legger frem kunnskapsgrunnlaget, og så får andre avgjøre om tiltak er nødvendig. Det følger et stort ansvar med å legge frem rødlistene fordi tiltakene kan få konsekvenser både for enkeltpersoner og næringsliv, sier Myklebust. Tallrik, men truet Den nye rødlisten er ikke direkte sammenlignbar med de foregående fordi forskerne har tatt i bruk nye, internasjonale kriterier i sine vurderinger. Artene kommer på rødlisten på grunn av en negativ bestandsutvikling, fordi leveområdene reduseres eller de er naturlig sjeldne. Listen skal gi en mest mulig realistisk vurdering av sannsynligheten for at en art kan dø ut. - Også arter som er tallrike kan stå på rødlisten hvis de har hatt en kraftig tilbakegang. Når en bestand kommer under et visst nivå, er det vanskelig å motvirke fortsatt nedgang. På rødlisten står også arter som naturlig er sjeldne og som derfor er sårbare for menneskelig aktivitet, sier Myklebust. Havørn På rødlisten fra 1998 er havørnen klassifisert som hensynskrevende. En positiv bestandsutvikling gjør at arten ikke står på den nye rødlisten. Positiv har utviklingen vært også for hvitryggspetten. Den er flyttet ned fra kategorien sårbar til kategorien nær truet fordi bestanden er større enn forskerne tidligere har trodd. - Noen arter er rødlistet selv om de lever i livskraftige bestander i Norge. Årsaken er at artene står på den globale rødlisten. Dette gjelder for eksempel bever, ekorn og hyse, sier Myklebust. Ambisiøst mål Regjeringen har vedtatt at tapet av biologisk mangfold i Norge skal stoppes innen 2010. Neste oppdatering av rødlisten er også planlagt til dette året. - Rødlisten viser at mange arter er i faresonen, men jeg kan ikke med utgangspunkt i listen si om regjeringens mål blir nådd. Men målet er uten tvil ambisiøst, sier Myklebust. Et spesielt problem er at en del av ekspertisen her i landet er «utrydningstruet». Det blir stadig vanskeligere å finne eksperter som kan artsbestemme sjeldne småkryp, insekter og andre organismer. - Gjenkjenning og klassifisering er ikke et høyt prioritert fagområde. Jeg bruker å si at fagekspertisen på god gammeldags artsbestemmelse er i ferd med å bli pensjonert, sier Myklebust. http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article767668.ece© AdresseavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/MaONwMkZ - Rødlista viktig for alle samfunnssektorer Direktoratet for naturforvaltning, 06.12.2006 14:26 Publisert på nett. â Norsk Rødliste 2006â som Artsdatabanken la fram i dag bør være et viktig dokument for alle samfunnssektorer. Det sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning. Dokumentet vil være en rettesnor iâ Norsk Rødliste 2006â som Artsdatabanken la fram i dag bør være et viktig dokument for alle samfunnssektorer. Det sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning. Dokumentet vil være en rettesnor i arbeidet for å hindre at norske arter dør ut. Dersom arbeidet skal lykkes, må alle sektorer bidra, sier Sollie. Rødlista er en oversikt over norske arter som står i fare for å dø ut i tiden som kommer. Artsdatabanken har hatt en rekke ekspertkomiteer i arbeid for å vurdere tilstanden til i alt 18 500 arter. 3 888 av artene har fått plass i rødlista. 1 988 av dem er vurdert til å være truet. - Rødlista gir oss kunnskap om hvor alvorlig situasjonen er for enkelte arter, og er derfor en viktig del av vårt grunnlag når vi vurderer hvilke tiltak som skal sette i verk. Men rødlista gir også annen viktig kunnskap ved at den sier noe om hvorfor arter er truet. Dette er kunnskap alle samfunnssektorer bør bite seg merke i, sier Janne Sollie. En trusselfaktor som utmerker seg som spesielt dominerende i dag er arealendringer. Dette kan for eksempel være naturinngrep som stykker opp leveområdene til enkelte arter, og dermed gjør dem mer sårbare. Arealendringer er den viktigste enkeltårsaken til at arter er ført opp som truet i den nye rødlista. Klimaendringer er en trusselfaktor på sterk fremmarsj. I forrige rødliste var den ikke en gang med som egen trusselkategori. I tida som kommer vil klimaendringene stadig bli en større trussel mot artsmangfoldet. - Begge disse truslene viser med all tydelighet at det ikke kan være miljøforvaltningens ansvar alene å hindre at arter dør ut. Oversikten Artsdatabanken presenterer peker på fysiske inngrep, skogbruk og jordbruk som sentrale påvirkningsfaktorer som bidrar til at arter er truet. Beskatning av ressursene i havet er en annen. Uten innsats fra sektorene som har ansvaret for disse påvirkningene, er det umulig å forhindre at nye arter blir truet, eller å berge allerede truede arter i Norge, sier DN-direktøren. Norske myndigheter har som mål at tapet av biologisk mangfold skal stanses innen 2010. Med mer enn 3 800 arter listet opp, viser rødlista oss at innsatsen må økes dersom 2010-målet skal nås, ifølge Sollie. - I dag er det slik at 95 prosent av midlene vi har til rådighet for å ta vare på trua arter går til innsats rettet mot 0,2 prosent av artene. Skal vi gjøre en innsats rettet mot alle de andre artene som også er truet, trengs det store bevilgninger. Kontaktperson: Direktør Janne Sollie, tlf. 73 58 05 00 (a), 90 98 63 54 Les også: på på på Sist oppdatert: 06.12.2006© Direktoratet for naturforvaltningSe webartikkelen på http://ret.nu/1PnM6Niy - Ikke dramatisk utvikling NRK, 06.12.2006 13:06 Publisert på nett. Artsdatabanken har ikke grunnlag for å kalle den økte lista over utrydningstruede dyrearter for dramatisk. Av Artsdatabanken har satt 3.785 arter på den såkalte Rødlista over planter og dyr som er utryddingstruet.Artsdatabanken har ikke grunnlag for å kalle den økte lista over utrydningstruede dyrearter for dramatisk. Av Artsdatabanken har satt 3.785 arter på den såkalte Rødlista over planter og dyr som er utryddingstruet. Dette er 813 flere enn for åtte år siden da den forrige Rødlista ble presentert. Like stor andel - Vi har økt utvalget fra 13.000 til 18.500 arter, og tar denne gang livet i havet med i vurderingen, sier direktør Ivar Myklebust i Artsdatabanken til NTB. Men Artsdatabanken har ikke grunnlag for å si at utviklingen er dramatisk. - I 1998 kom 20,9 prosent av de vurderte artene med på lista, denne gangen regnes 21,0 prosent av artene som utrydningstruet, sier Myklebust. Den viktigste årsaken til at nye dyrearter kommer på oversikten over truede og sårbare dyrearter, er at de har for liten plass og er fratatt sine leveområder. Seks av sju arter av artene på Rødlista trues av ulike arealendringer som utbygging, jordbruk og skogbruk. - Forurensning og klimaendring er årsak til rødlisting for seks prosent av artene, mens en prosent trues av beskatning, sier Myklebust. - Skandaløs kartlegging - Norges dårlige innsats på kartlegging av arter er en skandale, sier forbundsleder Finn Roar Bruun i Naturviterforbundet. Han mener at kartlegging av arter, deres biotoper og deres plass i økologien må profesjonaliserers, intensiveres og målrettes. - Norge er blitt et u-land i miljøsammenheng. Vi mangler kartlegging av artene vi skal verne og forvalte, samtidig som naturviterkompetanse reduseres i stat og kommune. Det er denne kunnskapen som etterspørres i mange verne- og forvaltningssaker, sier han. - Den virkelige skandalen ligger i den dårlige innsatsen Norge gjør for å kartlegge de artene vi ikke vet noe om. Av et beregnet antall på 60 000 har man bare kunnet vurdere 18500. Resten vet man for lite om og 20 000 har man ikke registrert engang, sier Bruun. Direkte truet Blant de mest kjente som har fått kategoriseringen direkte truet, finner vi fjellrev, grønlandshval og ulv. Ål og pigghå er blant de marine artene som listes opp som direkte truet. I tråd med vurderingene fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES) er også kysttorsken ført opp som en «svært truet bestand». Fjellrev er kategorisert som direkte truet. Foto: Statskog /Scanpix - Dette gjelder spesielt i områder utenfor Mørekysten. Kysttorsken må ikke forveksles med torskebestanden i Barentshavet som har en bærekraftig gytebestand, sier Myklebust. Systematisk ødeleggelse Om lag halvparten av artene som nå står på rødlista har enten høy, eller ekstrem risiko for å dø ut i løpet av 100 år eller mindre. Verdens Villmarksfond (WWF) mener dette er resultatet av en villet politikk. - Vi investerer systematisk i ødeleggelse av natur gjennom nedbygging, uvettig skogsdrift og overfiske, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF. Redningsaksjon Kravet fra WWF er at regjeringen starter en redningsaksjon for å sikre leveområdene. Det er godt kjent hvor de truede dyreartene har sine leveområder. Mange av artene på rødlista lever i skogsområder, og er direkte truet av skogsdrift. Regjeringen diskuterer i disse dager om ett av de største naturskogområdene i Sør-Norge - Trillemarka i Buskerud - skal vernes. - Dette vil være et viktig skritt for de over 100 skoglevende truede artene som finnes i dette skogsområdet. Regjeringen må sikre vern av hele Trillemarkaområdet, sier Hansson. Dette er Rødlista Rødlista er en oversikt over utdødde arter, truede arter og arter som i nær framtid kan bli truet. Listen som ble presentert onsdag, omfatter 3.886 arter. Siden år 1800 er 84 arter utdødd fra norsk natur. I Norge kjenner vi til 40.000 arter. Av disse er 18.500 vurdert opp imot Rødlista. De øvrige 21.500 artene er det for lite kunnskap om forekomst og dialogisk systematikk (taksonomi) til å vurdere. Det er flest biller (802 arter), sopp (744 arter), sommerfugler (430 arter) og karplanter (384 arter) på Rødlista. Av de mest kjente artene finner vi 78 fugler, 44 fisk, 31 pattedyr og 5 reptiler og amfibier. Rødlista er et viktig kunnskapsgrunnlag og verktøy for naturforvaltningen, men også et viktig oppslagsverk for allmennheten. Lista er for første gang utarbeidet av Artsdatabanken som for snart to år siden ble etablert i Trondheim som et uavhengig statlig fagmiljø. 23 ekspertkomiteer har arbeidet med lista. Den nye Rødlista erstatter listen fra 1998. (NTB - NRK)© NRKSe webartikkelen på http://ret.nu/oVUKLn9b 3785 arter truet av utryddelse Gårdsplassen.no, 06.12.2006 12:06 Publisert på nett. 0 arter er vurdert i den nye Rødlisten oversikten over truede og sårbare arter. For over 40.000 er situasjonen ukjent. Norge bruker nemlig bare småpenger på kartlegging av naturen. Listen har ikke vært revidert siden0 arter er vurdert i den nye Rødlisten oversikten over truede og sårbare arter. For over 40.000 er situasjonen ukjent. Norge bruker nemlig bare småpenger på kartlegging av naturen. Listen har ikke vært revidert siden 1988, men en ny liste offentliggjøres onsdag ettermiddag. Den viser at det er dramatiske endringer på gang i norsk natur, skriver Aftenposten.3.785 planter og dyr er truet av utryddelse, og for 285 av disse er situasjonen kritisk.For disse 285 artene, som er vurdert etter IUCNs (Den internasjonale naturvernorganisasjonens) kriterier for å være kritisk truet, er det femti prosent sjanse for at de er helt borte i løpet av de neste ti årene. Eksempler på arter i denne gruppen er fjellrev, grønlandshval, ulv, lomvi, ål, pigghå og blomsterplantene rød skogfrue og marinøkkel.Årsakene er tap av leveområder som følge av utbygging, tømmerhogst, moderne landbruk og drenering av myrer. Klimaendring og forurensning er kun skyld i en liten brøkdel.© Gårdsplassen.noSe webartikkelen på http://ret.nu/CYU1MIIE Føre var E24, 06.12.2006 11:28 Publisert på nett. `Springflo blir det normale`, var en av hovedsakene fra NRKs nettsider tirsdag ettermiddag. Saken var produsert av distriktskontoret i Sogn og Fjordane, og ga klar beskjed om et av de lokale skrekkscenarioene som`Springflo blir det normale`, var en av hovedsakene fra NRKs nettsider tirsdag ettermiddag. Saken var produsert av distriktskontoret i Sogn og Fjordane, og ga klar beskjed om et av de lokale skrekkscenarioene som menneskeskapte klimaendringer kan forårsake: Det kan bli vått, veldig vått, i mange kjellere fremover. Torbjørn Røe Isaksen Men i dag har vi ikke noe annet valg enn å følge den sikreste kunnskapen vi har. Det er selvfølgelig trist hvis vi ikke få hvit jul lenger, og det er trist hvis vi får våte kjellere, men dette er bare toppen av isfjellet. Hvis de verste dommedagsscenarioene slår til, anslår FN at verden kan få opptil 50 millioner klimaflyktninger, mennesker i den fattige verden som får hus og hjem rasert av ustabilt vær og økende vannstand. Det gjelder å holde hodet kaldt og hjertet varmt, også i debatten om menneskeskapte klimaendringer. En del kritikere, særlig i Fremskrittspartiet (som bruker nesten hele klimakapittelet i sitt program på å argumentere mot at menneskene har påvirket klimaet), ynder å fokusere på usikkerheten som hviler over forskningen rundt klimaendringer. Det er bare en hypotese, og det er ikke bevist, sier de. Det stemmer selvfølgelig. I likhet med så å si alle vitenskapelige sannheter som vi omgir oss med, er menneskeskapte klimaendringer bare en hypotese. På samme måte som Darwins evolusjonsteori, eller store deler av kvanteteoriene. Men det er en hypotese som styrkes av empirien, og som det store flertallet av forskere er enige om at har noe for seg. Derfor er prinsippet for meg ganske enkelt, det handler om å være føre var. Hvis teorien stemmer vil det få katastrofale følger, og det er bedre å sette i verk effektive tiltak tidlig enn sent. En ny rapport levert til den britiske statsministeren Tony Blair Stern-rapporten - argumenterer også for at tiltak som iverksettes tidlig er rimeligere for samfunnet enn om de gjøres senere. Likevel er det grunn til å advare mot klimapopulisme. Kortsiktighet og enkelhet passer dårlig på store politiske utfordringer. Vår generasjon har et dilemma. Takket være globalisering, handel og liberalisering er vi den første generasjonen som har en reell sjanse til å utrydde fattigdom. Vi kan gjøre noe med at 20.000 barn dør av sult hver dag, at 12 millioner mennesker dør hvert år fordi de ikke har tilgang til rent vann, at 1,2 milliarder mennesker lever på under 1 dollar om dagen. Mange land er allerede i gang, og særlig har Kina og India gått foran og redusert antallet som lever i absolutt fattigdom dramatisk. Men en slik utvikling krever også energi, til dels mye energi. Foreløpig er den billigste energikilden vi kjenner fossilt brennstoff. Samtidig skal vi altså hindre global oppvarming som følge av menneskeskapte klimautslipp. Vi skal bruke mer energi for å utrydde fattigdom, men hindre de negative følgene av fossilt brennstoffer. Sett i et slikt perspektiv, er det åpenbart at de virkelig store løsningene dreier seg om ny teknologi og forskning; om å finne den neste energikilden etter fossilt brennstoff. For et slikt massivt prosjekt er det bare et system som fungerer: Markedsøkonomien. Politikken må sette mål, finne effektive virkemidler og så la markedet gjøre jobben. Denne løsningen ligger mange år frem i tid, og før den tid har vi ikke råd til å la være å drive en aktiv klimapolitikk både i stort og smått. I det store må Norge jobbe aktivt for å få på plass et internasjonalt kvotesystem og en forpliktende avtale som kan tre i kraft etter Kyoto- avtalen. I det små kan vi gjøre enda mer. Vi kan satse på alternativ energi, vi kan sikre at nybygg har de høyeste miljøstandarder, vi kan vri skattene fra røde til grønne avgifter (samtidig som vi setter skattene ned), vi kan oppmuntre til flere ferger og busser på gass, vi kan bygge ut småkraftverk for å utnytte resterende kapasitet i vannkraften og vi kan fortsette å utvikle rensing av gassen vår og arbeidet med CO2-injisering på norsk sokkel. For å nevne noe. Det er godt mulig at kritikerne om 150 år har rett, og at den vitenskapelige teorien om menneskeskapte klimautslipp blir falsifisert. Det har skjedd før med teorier som har hatt massiv oppslutning i det vitenskapelige samfunnet. Men idag har vi ikke noe annet valg enn å følge den sikreste kunnskapen vi har. Les også Marit Arnstads kommentar: Klima som koster Les også Rögnvaldur Hannessons kommentar: Stern-rapporten© E24Se webartikkelen på http://ret.nu/G5PMcSfk Åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg: Besteforeldre krever en ansvarlig klimapolitikk! Kraftnytt.no, 06.12.2006 11:21 Publisert på nett. Som engasjerte besteforeldre er vi sterkt bekymret for den ukontrollerte globale oppvarmingen, og for den klimaframtid som våre barnebarn går i møte, skriver bestforeldrene som krever at vi får en storsatsing påSom engasjerte besteforeldre er vi sterkt bekymret for den ukontrollerte globale oppvarmingen, og for den klimaframtid som våre barnebarn går i møte, skriver bestforeldrene som krever at vi får en storsatsing på energisparing og CO2-nøytral oppvarming. Signalene er at vi er i ferd med å kjøre klimaet i grøften på en måte og med en grundighet som menneskelig sivilisasjon ikke har opplevd før. Ja, jeg vil våge påstanden at vi nå, i vår tid, med relativt åpne øyne (men med fokus på helt andre sider av tilværelsen), er i ferd med å ødelegge, i det minste forringe kraftig, det miljøet vår sivilisasjon er fundamentalt avhengig av. (Forskningssjef Knut H. Alfsen, klimatidsskriftet Cicerone nr. 3/06), På de aller fleste områder har utviklingen gått i feil retning: Flere forurensende gassturbiner på sokkelen, økende biltrafikk, økende flytrafikk, et generelt økende forbruk. Behovet for mer energi har fått lov å gå foran den langt viktigere oppgaven å redusere klimagassutslippene. Mottiltakene har vært helt utilstrekkelige og politikken har manglet den helhetlige utforming og retning som må til hvis den farlige utviklingen skal snus. De menneskeskapte klimaendringene reiser fundamentale etiske spørsmål om vårt ansvar for langsiktige konsekvenser av våre kortsiktige valg. Som besteforeldre har vi vært altfor tause altfor lenge. Vi er skribenter, universitetsansatte, biskoper, tidligere politikere og kulturarbeidere. Vi har skrevet under på et opprop fra organisasjonen Framtiden i våre hender, og oppfordrer alle andre besteforeldre til å gjøre det samme. Vi kan ikke lenger se på at vanetenking og politiske feilprioriteringer setter våre barnebarns liv og helse på spill! Klimaproblemet er globalt og ingen nasjon kan løse det alene. Men klimaproblemet kan heller ikke løses uten at hver nasjon gjør sin del av jobben. Norske utslipp av klimagasser ligger nå ca 9 prosent høyere enn i 1990. Vi krever: En troverdig, ærlig og realistisk klimapolitikk basert på anbefalingene fra FNs klimapanel. Det kan komme til å innebære vanskelige omstillinger, inkludert begrensninger i vårt personlige forbruk. Det vil vi selvsagt akseptere for våre barnebarns skyld. Soria Moria-erklæringen viser vilje til å vektlegge klima. I forbindelse med Nairobi-konferansen har miljøvernministerens tale vært tydelig og klar, selv om resultatet av forhandlingene var magert. Igjen har vi sett hvor tungt det er å komme videre i arbeidet med gjensidige klimaforpliktelser FN-landene mellom. Initiativet fra Norge og Sverige for å samle de mest villige miljøvernministrene i verden til et spesialmøte neste år er et riktig og viktig skritt. Det internasjonale samfunn trenger handling ikke bare forhandlinger. Vi er derfor svært glade for utredningen fra Lavutslippsutvalget, som har vist at samlede norske utslipp kan reduseres betydelig, med inntil 80 prosent innen 2050. Norge har fått muligheten for å framstå som et forbilde i klimapolitikken. Kostnadene behøver heller ikke å bli så store. Det må snarest utarbeides en forpliktende, sektorovergripende handlingsplan, slik at: de store utslippene fra anleggene på norsk sokkel reduseres forurensningen fra fly- og biltrafikk begrenses så det monner pris- og avgiftspolitikken konsekvent stimulerer lavutslippsalternativer vi får en storsatsing på energisparing og CO2-nøytral oppvarming innsatsen innen klimaforskning og teknologiutvikling blir forsterket Regjeringens avtale med Statoil kan etter manges mening komme til å bety mye for utvikling av en bedre renseteknologi og lagring av CO2. Men en slik avtale betyr ikke at vi kan minske vår innsats på andre områder av klimapolitikken. Det må iverksettes en omfattende og vedvarende klimavettkampanje, slik at hele befolkningen kan trekkes med i en dugnad for å trygge vår felles framtid. Som olje- og gasseksportør har Norge et særlig ansvar for internasjonalt klimapolitisk engasjement. For å nå Norges mål i Kyotoavtalen må kjøp av utslippskvoter i utlandet bare supplere innenlandske tiltak. Skal vi med tyngde kunne stille krav og gå i bresjen for nye og mer ambisiøse klimaavtaler, må vi snu utviklingen her hjemme og sørge for reelle reduksjoner av våre egne klimagassutslipp. På dette grunnlag ønsker vi regjeringen lykke til i klimapolitikken. Forskningen viser at det haster! Vi er overbeviste om at politikere som med mot, alvor og energi går løs på vår tids største kollektive utfordring, også vil vinne folkets respekt og tillit. Moralsk sett finnes det ikke noe annet mulig valg: Våre barnebarns framtid, velferd og trygghet er jobb nummer én. Kåre Willoch (tidligere statsminister) Per Kleppe (tidligere finansminister) Hermod Skånland (tidligere sentralbanksjef) Reiulf Steen (tidligere partileder og statsråd) Rakel Surlien (lagdommer, tidligere miljøvernminister) Kjellbjørg Lunde (utdanningsdirektør, tidligere parlamentarisk leder) Hans Martin Seip (professor/klimaforsker) Sigbjørn Grønås (professor/klimaforsker) Ole D. Hagesæther (biskop) Finn Wagle (biskop) Ebba Haslund (forfatter) Inge Eidsvåg (lektor/forfatter) Erik Dammann (forfatter) Initiativtaker til kampanjen er Halfdan Wiik (bibliotekar) CO2-lagring/-rensing: energieffektivisering se enok: klima: kvotehandel (se også klima): kyoto-avtalen:© Kraftnytt.noSe webartikkelen på http://ret.nu/3P6KSw6f Er det snart tomt der oppe? Bergens Tidende, 06.12.2006 11:07 Publisert på nett. Ti nye våte dager med torden, melder meteorologen. Kan det være mulig? Værmannen humrer. Han har en ørliten gladmelding på lur. Pål Engesæter - Er det ikke snart tomt der oppe i himmelen, spør småungene.Ti nye våte dager med torden, melder meteorologen. Kan det være mulig? Værmannen humrer. Han har en ørliten gladmelding på lur. Pål Engesæter - Er det ikke snart tomt der oppe i himmelen, spør småungene. - Ja, en skulle kanskje tro det, men det er en evig runddans, vet du. Ikke noe vann forsvinner fra kretsløpet. Noen steder er det ekstremt tørt og noen steder, som i Bergen, er det ekstremt vått. Med klimaendringene som nå er på gang frykter en at dette vil bli enda verre, forklarer meteorolog Roar Hansen i Storm Weather Center, så pedagogisk han kan. Han forstår trolig at selv for en sindig harding, begynner det nå å bli nok av fuktige gaver fra himmelen. Ti nye søkkvåte døgn - Hva hadde du å melde, sa du? - De neste ti døgnene blir våte. Det er grunn til å tro at vi får mellom 150 og 200 millimeter nedbør disse dagene, melder Hansen. Til klokken 07.00 i morges var det kommet ned 155,4 millimeter med regn i Bergen til nå i desember. Normalen for hele desember er 235 millimeter. Rekorden ble satt i desember i 2004. Den er på 568 millimeter. I desember i fjor kom det bare ned 211 millimeter i regnbyen. - Med 150 - 200 millimeter de neste dagene, er det grunn til å tro at vi passerer 300 millimeter halvveis ut i desember, sier meteorologen. Torden og brak - Ja, det blir torden også. Vi hadde et lite brak i natt. Det ustabile været skaper fare for torden og lyn. Men en dag skiller seg ut. Lørdagskvelden og tidlig på søndag ser det ut som om det ikke blir regn og torden. En pitteliten gladmelding med andre ord. Det er fare for opplett vær på lørdag kveld. Noen stakkars små timer til å tørke opp. I alle fall utenfor kroppen. Sjekk værmeldingen der du bor.. Og så en ny saftig storm På søndag er det klart for et nytt kraftig lavtrykk. Inn fra Island kommer et kraftig lavtrykk, det måler 930 hPa ved Island. Vinden er på grensen mellom storm og orkan. Når det kommer inn over Vestlandet på søndag er det som sørlig storm. Etter hvert dreier stormen mot sørvest. Da blir det vått, vått og torden. Nyt været på våre webkamera.© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/g1QYpL3y Det har klikket for været Østlandets Blad, 06.12.2006 10:13 Publisert på nett. ÅS: Hadde novemberværet blitt sendt til mental sjekk, er det stor sannsynlighet for at det hadde stått på venteliste til Folloklinikken. For her er det lite som minner om det normale. Temperaturene ligger nærmere ei gråÅS: Hadde novemberværet blitt sendt til mental sjekk, er det stor sannsynlighet for at det hadde stått på venteliste til Folloklinikken. For her er det lite som minner om det normale. Temperaturene ligger nærmere ei grå fellesferieuke enn en frisk førjulsvinter. Middeltemperaturen ved den meteorologiske målestasjonen i Ås var 4,1 grader, og den er oppe og snuser på gamle rekorder. -Siden målingene startet her i Ås i 1874, har det bare to ganger vært varmere denne måneden. I 1899 ble middeltemperaturen målt til 4,3 grader, mens det høyeste tallet har vi fra år 2000. Da var middeltemperaturen oppe i 5,6 grader, forteller ledende forskningsteknikker Signe Kroken, som tar seg av målingene. Normaltemperaturen er regnet ut til 0,9 grader. Hvorfor det blir varmere, kan ikke Kroken svare på. Den høyeste temperaturen som ble målt i Ås i november var 12,4 grader, mens den laveste var minus 7,9. Vi hadde noen småkalde dager i begynnelsen av måneden, men så steg det raskt over frysepunktet. Våtere Du har ikke drømt at det har regnet mye. For å være helt nøyaktig kom det 185,1 millimeter nedbør i november, og her ligger normalen på 79 millimeter. Men det var likevel langt igjen til rekorden. Den ble satt i 2000 med hele 310,7 millimeter nedbør. Årets tall legger seg inn på fjerdeplass på den historiske statistikken fra 1874. Varmere Det er mye snakk om klimaendringer, og tallene fra målestasjonen i Ås viser at desember er blitt varmere. Normaltemperaturen vi forholder oss til er gjennomsnittet fra de 30 årene fra 1961 til 1990. Der er middeltemperaturen for desember minus 3,4 grader, mens den i fjor ble målt til minus 1,9 grader.© Østlandets BladSe webartikkelen på http://ret.nu/45f4CvY6 Besteforeldre i miljøkamp Sunnhordland, 06.12.2006 09:56 Publisert på nett. NÅR BESTEFORELDRE engasjerer seg, må det bli resultat av det. I alle høve når det er høgt respekterte og engasjerte personar det er snakk om. Naturvernaren Halfdan Wiik på Stord har teke eit initiativ til klimaoppropNÅR BESTEFORELDRE engasjerer seg, må det bli resultat av det. I alle høve når det er høgt respekterte og engasjerte personar det er snakk om. Naturvernaren Halfdan Wiik på Stord har teke eit initiativ til klimaopprop for besteforeldre. Han har fått med seg kjende og markerte personar som Kåre Willoch og Per Kleppe, Reiulf Steen, Kjellbjørg Lunde, Ole D. Hagesæther og fleire. Lista veks dag for dag. MÅLET for dei engasjerte besteforeldrene er at den landsomfattande aksjonen dei har sett i gang skal få politikarane til å skjøna at klimaendringane er deira ansvar. -Eg gjer det for barnebarnet mitt og for alle andre barnebarn. Me besteforeldre har ganske langsiktige perspektiv når det gjeld handlingane våre, seier Wiik til Sunnhordland. ME VIL tru at det er nett dette med langsiktig perspektiv som har fått så mange med så ulik bakgrunn til å slutta opp om Wiik sitt initiativ. Det er personar som har levd eit langt og aktivt liv. Og dei har innsikt på mange område. Dei ser at det må gjerast endringar, og dei vel ein måte å seia frå om dette på som det står respekt av. Dette vil verta ein aksjon som går inn i soga som ein av dei store, og me vil tru at han også vil gi resultat. JORDKLOTEN vår har feber, vert det sagt. Ja, det kan sjå slik ut i dag med det uvanlege veret me har hatt i det siste, og som skal vara. Også det er med på å vekka folk. Det skal ikkje vera slik, og vert det verre må noko gjerast! - Og noko vert gjort! Det vert arbeidd intenst med å redusera uheldige utslepp, og det vert arbeidd for å finna nye reine energikjelder samstundes som ein jobbar intenst med å finna ut korleis ein kan nytta dei ureinande utsleppa på ein nye måte. NÅR SÅ `bestane` dyttar på, må det gjera inntrykk også på politikarar og dei som driv med utbygging. For det er ikkje berre snakk om at det er politikarane som skal leggja premissane. Det er vel så viktig at dei som byggjer ut tek signala på alvor, dei har større mogleikar til å påverka utviklinga enn dei fleste. Og me har den tiltru til industrien og kraftleverandørane at også dei har som mål å finna dei best mogelege løysingar for framtida. Godt dytta på av `klimabestar`.© SunnhordlandSe webartikkelen på http://ret.nu/j9gDH8pT Interkommunalt friluftsråd Nordlys, 06.12.2006 09:54 Publisert på nett. Balsfjord formannskap vedtok 3. november å etablere interkommunalt friluftsråd sammen med Tromsø, Karlsøy og hele Nord-Troms-regionen. Jeg ser med spenning fram til hva dette rådet vil bruke som definisjon påBalsfjord formannskap vedtok 3. november å etablere interkommunalt friluftsråd sammen med Tromsø, Karlsøy og hele Nord-Troms-regionen. Jeg ser med spenning fram til hva dette rådet vil bruke som definisjon på friluftsliv anno 2006, og hvilke prioriterte oppgaver som vil stå øverst på dagsordenen. Dette sett i sammenheng med dagens store nasjonale og internasjonale diskusjonsemne - menneskeskapte klimaendringer og holdninger i forhold til våre utslipp av klimagasser. «Nær-friluftsliv» med utgangspunkt i bærekraftige norske tradisjoner, eller «fjern-friluftsliv» med utgangspunkt i kostnadsbasert utstyr, og med nødvendige klimagassutslipp som en del av utøvelsen? Våre barn og barnebarn går ei heller usikker framtid i møte med mulige store restriksjoner på bruk av blant annet fossilt brennstoff. Dagens norske voksengenerasjon lever på forbrukstoppen, og bør derfor være varlig med å etablere enda flere lite bærekraftige miljøtrender. Vi bør vel ikke sende enda flere regninger til våre barn og barnebarns barn? http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article2452839.ece© NordlysSe webartikkelen på http://ret.nu/SRhuZqgU Sykehusutviklingen på Helgeland Rana Blad, 06.12.2006 09:53 Publisert på nett. Ser for meg kirurgen ved lokalsykehuset i Mosjøen rusle omkring på sin «vurderingsberedsvakt» med henda på ryggen og rynker i panna så hatten snart kan skrus på. Henda på ryggen fordi vurderingsberedsvakt nærmest betyrSer for meg kirurgen ved lokalsykehuset i Mosjøen rusle omkring på sin «vurderingsberedsvakt» med henda på ryggen og rynker i panna så hatten snart kan skrus på. Henda på ryggen fordi vurderingsberedsvakt nærmest betyr «se, men ikke røre». Rynker i panna fordi han lurer på hvilken stillingsannonse han skal velge å søke på (som kan sikre at han fortsatt er godkjent kirurg om 10 år). Imens sitter de tause strategene i Helse Nord på sine kontorer i Mosjøen, Mo i Rana og Tromsø og humrer over egen velykkethet :Strategien lykkes! Fra tre sykehus, til to sykehus, til ett sykehus! Det er veien Helse Nord staker ut, men «prosessen» utformes bak lukkede dører og gjennomføringen preges av stillhet om ikke brysomme folkeaksjoner blander seg inn. Så har prosessen noe til felles med klimaendringene: det går fortere enn det vi trodde! For spikre må slås inn før et nytt veisystem på Helgeland tømres fast. Det haster for Helse Nord. De avgjørende grep må være gjort på Helgelandssykehehusets avdelinger før veisystemet endres. For det er vanskeligere å bygge opp igjen det som er rivd ned. Og når nye veier på Helgeland er blitt noe mer enn streker på et kart, vil kanskje flere oppdage at Mekka på Helgeland ikke ligger i utkanten nordover. Kanskje strategenes stillhet og hastverk også skyldes rapport 1 fra Helse Nord (2003) hvor det blant annet konkluderes slik om framtidige sykehustjenester på Helgeland: Dersom man ønsker 1 institusjon med akuttberedskap er Vefsn den mest sentrale dersom man kun legger demografiske forhold og transportavstander til grunn, Sandnessjøen nest best og Rana den minst gunstige plasseringen. En åpen prosess med offentlige diskusjoner om veien fra tre til ett sykehus ville kunne bli plagsom for «helsestrategene» i dette perspektivet. Bedre å tie i hjel det som skjer, så dør motstand etter hvert ut! Mulig det på sikt er nok med ett fullverdig sykehus på Helgeland, men det vil uansett forbli behov for mer enn et sted med akuttfunksjoner. Det er som kjent flere steder på Helgeland med næringsliv som av sikkerhetsmessige hensyn (for de ansatte) bør ha akuttjenester i nærheten.Dessuten bor det som kjent folk i utkanter både på øyer, i innland og og sørligst på Helgeland og det er jo greitt om et liv eller to kan reddes av og til. Veien til det framtidige sykehustilbudet på Helgeland må være åpen og demokratisk. Ikke en blindvei hvor bare veggen kan møtes. Kanskje tiden er inne for at folkeaksjonen (som har gjort og gjør en glimrende jobb) nå bør konsentrere seg om å få sykehusene tilbake til folkevalgt styring? For landet har i noen år høstet erfaring med et sykehusvesen kledd som statlige foretak. Praksis har vist to ting: (1) Organisering av sykehus som statlige foretak, fører til at sentrale politikere (inkl. regjering) fraskriver seg ansvar. Med henda på ryggen og tankene i sofaen kan de registrere (2) at helseplager blir som varer i en ferskvaredisk på Rema: styrt av markedskrefter både hva angår pris og tilgjengelighet - og ledet av personer blottet for empati og samfunnsansvar. Morten Isaksen http://www.ranablad.no/debatt/article2452867.ece© Rana BladSe webartikkelen på http://ret.nu/sXfLDfQs Russisk rulett med oljefondet som revolver Vesterålen Online, 06.12.2006 09:18 Publisert på nett. Finansminister Kristin Halvorsen er i vinden for tida, men ikkje berre fordi ho gjer ein god jobb. Denne gongen er det på grunn av dei uetiske og urettferdige investeringane til Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet).Finansminister Kristin Halvorsen er i vinden for tida, men ikkje berre fordi ho gjer ein god jobb. Denne gongen er det på grunn av dei uetiske og urettferdige investeringane til Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet). Changemaker og 6 000 nordmenn reagerar sterkt på at våre pengar vert investert i klimaverstingselskap, og krev at Halvorsen skal trekke desse investeringane og heller investere i fornybar energi. Av: Frikk Hugo Bø Nesje, Klimapolitisk utval, Changemaker - Den: 6.12.2006 kl 8:13 Oljen vår sikrar ikkje berre at vi har nok til salt i maten, men også pepar, rosmarin, ja, til og med safran. Men det du kanskje ikkje har tenkt på er kva vi investerar pengane vi tenar på oljeverksemda i. Det viser seg at vi har plassert store pengebeløp i utanlandske selskap som driv med det same som oss. Dei skapar klimaproblem i staden for å løyse dei. Dette gjer Noreg til ein dobbel klimaversting. Ein kan med andre ord seie at Noreg spelar russisk rulett med Oljefondet, og dette fører til at verda vert stadig varmare, våtare og villare enn før. Og i dette tilfellet er det nok ikkje like lett som i reklameverden, der ein berre treng å ta ein kopp Ali kaffi for at alt skal bli bra igjen. No kjem vi inn på det urettferdige i saka. Det at oljen vert utvinnen i Nord, medan konsekvensane skjer i Sør. Klimaendringane kjenner dessverre ingen landegrenser, og det er eit faktum at land i Sør ikkje har same økonomiske og geografiske grunnlag til å beskytte seg mot klimaendringar som oss i Noreg. Statistikken har mange ansikt: Stillehavsøyane synk i havet. Samstundes er det så tørt i Kenya at til og med kamelane tørstar i hel. Medan land som Nederland har råd til å beskytte seg mot klimaendringane. Det er ifølge FN fleire som flyktar på grunn av klimaendringar enn krig og konflikter. Det å tenke på at Oljefondet investerar i klimaverstingselskap gjer meg kvalm. Eit av dei klaraste eksempla på klimaverstingselskap er verdens største oljeselskap ExxonMobil. Selskapet som eig blant anna Esso her til lands, har vi nordmenn spytta inn nesten seks milliardar kroner i. Changemaker kallar ExxonMobil ein klimaversting fordi selskapet i tillegg til å skape klimaendringar berre brukar 19 øre av kvar hundrelapp dei tenar på forsking og endå mindre til forsking på fornybar energi. Ikkje nok med det. Selskapet og andre amerikanske klimaverstingselskap som Noreg totalt har investert over 33 milliardar kroner i, sår i tillegg tvil om menneskeskapte klimaendringar. Desse selskapa har gjeve pengar til eit amerikansk forskingsinstitutt som har brukt pengane til å lage reklamefilmar. Reklamefilmane seier indirekte at utslepp av for mykje karbondioksid ikkje skadar omverda. Dette er som å hevde at det er plass til sju personar i eit tomannstelt. Reklamefilmen «We call it life» (www.cei.org) gjekk på amerikansk fjernsyn i mai i år. Slike investeringar er eit klart brot på Oljefondets etiske retningslinjer. Ifølge Oljefondets etiske retningslinjer (5.1) skal ikkje pengar investerast slik at dei utgjer ein uakseptabel risiko for å medverke til uetiske handlingar. Changemaker meinar at det å medverke til klimaendringar er ei uetisk handling. Med eit slikt standpunkt medverkar desse investeringane i tillegg både til krenkelsar av grunnleggande humanitære prinsipp og grove krenkelsar av menneskerettane. Changemaker har starta ein kampanje der vi oppfordrar nordmenn til å kreve at deira del av Oljefondet, verdt 300 000 kroner, skal investerast i fornybar energi framfor klimaverstingar. Så langt har kampanjen blitt støtta av 6 000 nordmenn og den tidlegare amerikanske visepresidenten Al Gore. Changemaker krev at finansminister Kristin Halvorsen droppar dei uansvarlege investeringane, og heller investerar pengane i selskap som løyser klimaproblema. I fornybar energi. For verdas urettferd er skapt av menneske, og kan difor også fjernast av menneske!© Vesterålen OnlineSe webartikkelen på http://ret.nu/arUGYOxu 3.785 arter truet av utryddelse Vårt Land, 06.12.2006 08:52 Publisert på nett. Truet art: Lomvien er en av 285 arter som er kritisk truet av utryddelse. Dette eksemplaret var blant en flokk på mellom 1500 og 2000 som i fjor feilnavigerte og havnet i Oslofjorden. (Foto: Scanpix) 18.500 arter erTruet art: Lomvien er en av 285 arter som er kritisk truet av utryddelse. Dette eksemplaret var blant en flokk på mellom 1500 og 2000 som i fjor feilnavigerte og havnet i Oslofjorden. (Foto: Scanpix) 18.500 arter er vurdert i den nye Rødlisten oversikten over truede og sårbare arter. For over 40.000 er situasjonen ukjent. Norge bruker nemlig bare småpenger på kartlegging av naturen. Listen har ikke vært revidert siden 1988, men en ny liste offentliggjøres onsdag ettermiddag. Den viser at det er dramatiske endringer på gang i norsk natur, skriver Aftenposten. Kritisk situasjon 3.785 planter og dyr er truet av utryddelse, og for 285 av disse er situasjonen kritisk. For disse 285 artene, som er vurdert etter IUCNs (Den internasjonale naturvernorganisasjonens) kriterier for å være kritisk truet, er det femti prosent sjanse for at de er helt borte i løpet av de neste ti årene. Lomvi og marinøkkel Eksempler på arter i denne gruppen er fjellrev, grønlandshval, ulv, lomvi, ål, pigghå og blomsterplantene rød skogfrue og marinøkkel. Årsakene er tap av leveområder som følge av utbygging, tømmerhogst, moderne landbruk og drenering av myrer. Klimaendring og forurensning er kun skyld i en liten brøkdel. (©NTB) Publisert: 06. Desember 2006 08:35© Vårt LandSe webartikkelen på http://ret.nu/i1rmjVRa 3785 arter truet av utryddelse Trønder-Avisa, 06.12.2006 08:25 Publisert på nett. UTRYDNINGSTRUET: Det er 50 prosent sjanse for at ulven er helt borte i løpet av de neste ti årene. 3785 arter truet av utryddelse 18.500 arter er vurdert i den nye Rødlisten oversikten over truede og sårbare arter.UTRYDNINGSTRUET: Det er 50 prosent sjanse for at ulven er helt borte i løpet av de neste ti årene. 3785 arter truet av utryddelse 18.500 arter er vurdert i den nye Rødlisten oversikten over truede og sårbare arter. For over 40.000 er situasjonen ukjent. Den uavklarte situasjonen for over 40.000 skyldes at Norge bare bruker småpenger på kartlegging av naturen. Rødlisten har ikke vært revidert siden 1988, men en ny liste offentliggjøres onsdag ettermiddag. Den viser at det er dramatiske endringer på gang i norsk natur, skriver Aftenposten. 3.785 planter og dyr er truet av utryddelse, og for 285 av disse er situasjonen kritisk. For disse 285 artene, som er vurdert etter IUCNs (Den internasjonale naturvernorganisasjonens) kriterier for å være kritisk truet, er det femti prosent sjanse for at de er helt borte i løpet av de neste ti årene. Eksempler på arter i denne gruppen er fjellrev, grønlandshval, ulv, lomvi, ål, pigghå og blomsterplantene rød skogfrue og marinøkkel. Årsakene er tap av leveområder som følge av utbygging, tømmerhogst, moderne landbruk og drenering av myrer. Klimaendring og forurensning er kun skyld i en liten brøkdel. (©NTB)© Trønder-AvisaSe webartikkelen på http://ret.nu/9zDVRV4E Løvsprett og grønn eng i desember Helgeland Arbeiderblad, 06.12.2006 08:06 Publisert på nett. På Tjøtta var årets november 2,2 grader varmere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Ikke rart at selja spretter og enga er grønn på gården til Ole Nilssen utenfor Sandnessjøen. - Nei, dæven, se det spretter i Helvete,På Tjøtta var årets november 2,2 grader varmere enn gjennomsnittet de siste ti årene. Ikke rart at selja spretter og enga er grønn på gården til Ole Nilssen utenfor Sandnessjøen. - Nei, dæven, se det spretter i Helvete, gliser Ole Nilssen. Han tar oss med til et område på Hamnes i Alstahaug som har fått sitt stygge tilnavn fordi snøskavlene og uværet til vanlig er en stor utfordring. Men 5. desember i år er det fremdeles grønt på enga, og jammen er det antydning til nye blader på selja som vokser i grøftekanten. Tårnet på Stokka måler temperaturen til åtte varmegrader i samme tid som Ole Nilssen observerer disse vårlige tilstandene. - Det er veldig uvanlig at enga i Helvete er grønn på denne tida. Jordene kunne hatt godt av en frostperiode nå. Tele er en fordel for veksten til neste år fordi frosten sprenger opp det vi har kjørt sammen om sommeren, sier Ole Nilssen. - Ekstremt Ved Bioforsk Tjøtta, ei drøy mil unna Hamnes, er FOU-leder Ronald Bjøru bekymret for den stadig økende temperaturen. Klimastasjonen på Tjøtta har dokumentert at årets november var 2,2 grader varmere enn gjennomsnittet de siste ti år. I tillegg opplyser Bjøru at tempen i november var tre grader høyere enn snittet de siste 30 årene. - Det er mye når plantene skal avslutte fotosyntesen og forberede seg på vinteren. Dette er ganske ekstremt, sier Bjøru. Han forteller videre at målinger gjort av Meteorologisk institutt på Blindern viser at de fire varmeste høstene i Norge siden 1816, fordeler seg i perioden 1999-2006. - Det er veldig flott med godvær, men de aller fleste er enige om oppvarming gir stor usikkerhet på sikt. Det er uheldig at det kommer mildvær igjen etter den første frosten. Da får vi ikke avsluttet veksten, sier Ronald Bjøru. Sterke grep Han frykter videre at stadig varmere vær fører til flere skadedyr, plantesykdommer, ugress og erosjon. - Det kan også bli mer vanlig med isbrann og andre overvintringsskader. Jeg opplever at bøndene er veldig opptatt av klimaendringene. Mange er bekymret. Å slå fast at dette er menneskeskapt blir som å sprenge åpne dører. Det viktigste poenget er å gjøre noe med blant annet utslippet av miljøgasser. Det må tas sterke grep, sier Bjøru. Sjefens hans, Håkon Sund, mener at klimaendringene på sikt vil skape mangel på produksjonsjord. - Dette slår jo ut globalt, og man mister store produksjonsarealer i deler av verden. Det kan medføre at det blir bruk for arealer som i dag oppfattes som marginale, sier Håkon Sund. Frykter sopp Gårdbruker Ole Nilssen håper at telen snart finner veien ned i jorda, slik at enga får sin hvileperiode. - Hvis ikke kan det bli fare for angrep av sopp, og det er ikke bra for avlingen. Sopp dreper gresset, sier Nilssen. Han forteller at varmen fører til behov for ekstra lufting i fjøset, og han har merket at siloen mugner i kantene. Positive følger er selvfølgelig at hageblomstene fremdeles lever, og at bonden kan sykle til fjøset. - Det er veldig sjelden at mildværet er så langvarig. Vi har jo opplevd svært varme enkeltdager tidligere. Blant annet har julaften vært varmere enn Sankthansaften her på Hamnes, men det er sikkert 20 år siden, sier Nilssen. Ved Meteorologisk institutt i Tromsø forsøker førstekonsulent Stein Erik Øines å roe ned folks bekymringer. Han mener at vintervarmen i sør-Norge er mye mer ekstrem enn i nord. - Slike mildværsperioder forekommer år om annet. Men november i Nord-Norge var faktisk varmere i både 2001 og 2003, sier Øines til Helgeland Arbeiderblad. http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article2452171.ece© HelgelendingenSe webartikkelen på http://ret.nu/huMYlCHX Gratispassasjeren Norge På Høyden, 06.12.2006 07:55 Publisert på nett. Professor Sigve Tjøtta er skeptisk til tiltakene norske myndigheter foreslår for å få ned CO2-utslippene. Norge er ikke noe klimapolitisk foregangsland. Vi blir det heller ikke om vi fortsetter å la norsk industriProfessor Sigve Tjøtta er skeptisk til tiltakene norske myndigheter foreslår for å få ned CO2-utslippene. Norge er ikke noe klimapolitisk foregangsland. Vi blir det heller ikke om vi fortsetter å la norsk industri slippe å betale for sine karbonutslipp, subsidierer kraftkrevende industri og gir støtte til fornybar elektrisitet, tvert om, sier han. (Foto: Lars Holger Ursin) Vindkraft vil bli subsidiert dersom regjeringen får det som den vil. Det synes ikke Tjøtta er spesielt lurt. Subsidier forkludrer den informasjonen som ellers ligger i prisen, sier han. Han mener samfunnskostnadene av CO2-utslippene bør reflekteres i energiprisen, gjerne ved en global karbonskatt, eller gjennom et marked for CO2-utslippskvoter. (Foto: Istockphoto.com) Økonomiprofessor Sigve Tjøtta advarer mot å subsidiere energiproduksjon fra fornybare energikilder, slik regjeringen foreslår i en ny Stortingsmelding. Norge er ikke noe energipolitisk foregangsland. Og vi blir det heller ikke, om vi gjennomfører dette, sier han. Av Lars Holger Ursin Dersom vi går ut fra at global oppvarming er et problem, og at for høye CO2-utslipp er en viktig årsak, må vi informere folk om de reelle kostnadene dette medfører, sier Tjøtta. Enten du driver fabrikk i Kina eller kjører bil i Norge, bør kostnadene ved karbonutslippene du forårsaker, reflekteres i prisen du betaler for energi. For at energiprisene skal gi mest mulig korrekt innformasjon om dette, bør det arbeides for å få til en felles global karbonprising, slik Stern-rapporten foreslår, sier Tjøtta. Stern-rapporten (se egen sak) kom ut 30. oktober i år, og har vakt stor oppsikt fordi den fra et økonomisk perspektiv skisserer hva som kan skje dersom klimaendringene får fortsette ufortrødent. I den foreslås det at minst 1 prosent av hele verdens bruttonasjonalprodukt vies til å få ned CO2-utslippene, og at karbonprising er et godt alternativ for å nå det målet. Industrien bør ikke fritas Karbonprising kan man gjennomføre på to måter: Enten ved å bygge opp et system med utslippskvoter, der land som ikke bruker sine kvoter kan selge dem til land som trenger mer. Et alternativ, er å innføre en karbonskatt, der alle som slipper ut CO2 eller andre drivhusgasser må betale en sum per tonn utslipp. I Norge har vi allerede en slags versjon av det siste alternativet: CO2-avgiften. Og det er bra, men det som ikke er så bra, er at den opererer med forskjellige avgiftsnivåer: Oljeselskapene betaler én avgift for utslipp på sokkelen, bileiere betaler en annen over bensinprisen, og til slutt har du industrien, som er fritatt. Igjen reflekterer ikke prisen på industriproduktene de kostnadene CO2-utslippene har for samfunnet. Argumentet er at utenlandsk industri, som norsk industri konkurrerer med, heller ikke betaler noen slik utgift. Og det er et forståelig argument. Men hvis det fører til at vi fritar industrien, løser vi heller ingen problemer, sier Tjøtta. Globale problem krever global handling Men en slik flat CO2-skatt vil jo i utgangspunktet treffe skjevt. Enkelte lokalsamfunn i Norge er bygget opp rundt kraftkrevende industri, og mange forbrukere i utkantstrøk er avhengige av høyere energiforbruk enn man kanskje er i byene i Sør-Norge. Hvorfor skal de ta belastningen for det som egentlig er et kollektivt problem? Det er en forståelig og relevant innvending, men du svarer egentlig på ditt eget spørsmål. Kjernen i dette er jo at det er et kollektivt, globalt problem. Hvis global oppvarming er et globalt problem, krever det globale løsninger. Og disse bør først og fremst bakes inn i det internasjonale avtaleverket, sier Tjøtta. Tjøtta og Stern snakker her om en oppfølgingsavtale etter den mye omtalte Kyoto-protokollen. En utfordring i en slik avtale, er å få avtalepartnerne til å forplikte seg til alle å betale det samme for karbonutslippene. Hvis ikke, vil den ikke fungere, mener Tjøtta: Subsidier forkludrer Dersom alle land gjør som Norge, og lar industrien slippe å betale for de reelle karbonkostnadene, vil vi få argumentene i retur. Da greier vi ikke å få redusert karbonutslippene, sier han. Stern-rapporten foreslår også å effektivisere energimarkedene, slik at folk og bedrifter i sine beslutninger skal få en mest mulig korrekt informasjon om kostnadene ved energiproduksjon og skadene ved karbonutslipp. Men i stedet vil regjeringen stadfeste «Norges posisjon som en ledende nasjon innen utviklingen av fornybar energi», slik olje- og energiminister Odd Roger Enoksen hevder, ved å subsidiere sol-, vann- og vindkraft. Det er, i følge Tjøtta, stikk i strid med anbefalingene i Stern-rapporten. Men kan du ikke snu på det, og si at du i stedet for å øke prisene på forurensende kraft, heller senker dem på kraft som ikke forurenser? Nei, for da reflekterer ikke prisen de faktiske kostnadene ved energien, tvert om: Den informasjonen som ligger i prisen, blir forkludret. Dersom alle land følger Norges eksempel om å subsidiere fornybar energi, vil prisen bli ytterligere forkludret. Derfor finner du få samfunnsøkonomer, om noen i det hele tatt, som er tilhengere av slik subsidiering, sier Tjøtta. Holdningskampanjer til ingen nytte Han viser til et annet problem velkjent problem ved subsidier, at de vrir konkurransen: Når du lager et slikt system, lager du et regelverk over hvem som får støtte og ikke. Du risikerer da å kibbe ut aktører som faller utenfor dette regelverket, selv om de kanskje har bedre løsninger på det opprinnelige problemet. En oppfølgingsavtale av Kyoto bør derfor følge Stern-rapporten sine råd om å effektivisere energimarkedene og inneholde forbud mot slike støtteordninger som energiministeren argumenterer for, sier Tjøtta. Tjøtta er opptatt av informasjonen i prisen, og informasjon er noe det norske Lavutslippsutvalget også er opptatt av. De foreslår derfor å informere allmennheten gjennom en langsiktig klimavettkampanje. Lavutslippsutvalget, som ble nedsatt av regjeringen for å finne måter Norge kan halvere sitt CO2-utslipp innen 2050, har en slik informasjonskampanje som sitt første hovedtiltak. Kan ikke en slik kampanje være en like effektiv informasjonskanal for folk og bedrifter? Spørsmålet er om slike kampanjer virker. Forskning tyder på at de er lite egnet til å få folk til å endre atferd. Ta oljekrisen i 1973, for eksempel: Oljeselskapene forsøkte å få folk til å senke forbruket sitt gjennom en informasjonskampanje. Det fungerte ikke. Da prisene skjøt i været, derimot, skjedde det noe: Bilkjøperne begynte å foretrekke biler som brukte mindre drivstoff. Dermed begynte bilprodusentene å utvikle biler med lavere forbruk, forklarer Tjøtta. Han mener dette er et godt eksempel på hvordan prising er en mer effektiv informasjonskanal. Karbonprising er god forretning Å arbeide for å droppe subsidier på fornybar energi og innføre en felles CO2-pris, kan dessuten være gode forretninger også for produsenter av fornybar elektrisitet. Dersom for eksempel kullkraftprodusenter i Danmark må regne inn en CO2-skatt i prisene sine, vil kraften deres bli vesentlig dyrere. Dersom de da blir utkonkurrert av andre kraftleverandører, må de legge ned. Men da har du faktisk oppnådd det du var ute etter: Å senke CO2-utslippene, sier Tjøtta. En viktig utfordring i en etterfølger til Kyoto-avtalen, blir å få til en effektiv karbon- og energiprising innenfor rammen av frivillige, internasjonale avtaler. Slike avtaler må baseres på frivillighet, slik blir det så lenge vi ikke har effektive internasjonale institusjoner som kan håndheve bindende avtaler, sier Tjøtta. Kast gratispassasjeren av toget Da blir det viktig å overkomme gratispassasjerproblemet: at land høster av at andre bidrar til å redusere karbonutslipp, samtidig som de ikke bidrar selv. I en slik situasjon er det viktig at nasjonal politikk går i samme retning som Stern-rapporten argumenterer for, sier Tjøtta. Da skulle man kanskje tro at det ikke skal så mye til for å bli et foregangsland internasjonalt. I alle fall ikke for et rikt land som Norge. Men Tjøtta advarer mot å få noen illusjoner i den retning: Det er vi ikke. Og vi blir det heller ikke om vi fortsetter å la norsk industri slippe å betale for sine karbonutslipp, subsidierer kraftkrevende industri og gir støtte til fornybar elektrisitet, tvert om. Vi setter oss heller godt til rette i gratispassasjersetet. Hvis alle land skulle gjort som Norge, skjer det ikke noen reduksjon av CO2-utslippet, sier Tjøtta.© På HøydenSe webartikkelen på http://ret.nu/woCD8LEl 3.785 arter truet av utryddelse Neste Klikk, 06.12.2006 07:32 Publisert på nett. 18.500 arter er vurdert i den nye Rødlisten - oversikten over truede og sårbare arter. For over 40.000 er situasjonen ukjent. Norge bruker nemlig bare småpenger på kartlegging av naturen. Foto: Scanpix Oslo (NTB):18.500 arter er vurdert i den nye Rødlisten - oversikten over truede og sårbare arter. For over 40.000 er situasjonen ukjent. Norge bruker nemlig bare småpenger på kartlegging av naturen. Foto: Scanpix Oslo (NTB): Listen har ikke vært revidert siden 1988, men en ny liste offentliggjøres onsdag ettermiddag. Den viser at det er dramatiske endringer på gang i norsk natur, skriver Aftenposten. 3.785 planter og dyr er truet av utryddelse, og for 285 av disse er situasjonen kritisk. For disse 285 artene, som er vurdert etter IUCNs (Den internasjonale naturvernorganisasjonens) kriterier for å være kritisk truet, er det femti prosent sjanse for at de er helt borte i løpet av de neste ti årene. Eksempler på arter i denne gruppen er fjellrev, grønlandshval, ulv, lomvi, ål, pigghå og blomsterplantene rød skogfrue og marinøkkel. Årsakene er tap av leveområder som følge av utbygging, tømmerhogst, moderne landbruk og drenering av myrer. Klimaendring og forurensning er kun skyld i en liten brøkdel. (©NTB)© ABC NyheterSe webartikkelen på http://ret.nu/ZpFqk1H Mildeste november siden 1867 Tønsbergs Blad, 06.12.2006 07:05 Publisert på nett. HELT FEIL: Det er flere paraplyer enn toppluer å se midt på Torvet i julestria. Foto: Per Gilding Mildeste november siden 1867 TØNSBERG: Novemberværet var det mildeste og våteste på 100 år. Desember lover ikke mye bedre.HELT FEIL: Det er flere paraplyer enn toppluer å se midt på Torvet i julestria. Foto: Per Gilding Mildeste november siden 1867 TØNSBERG: Novemberværet var det mildeste og våteste på 100 år. Desember lover ikke mye bedre. - Langs kysten i Vestfold har novembertemperaturene vært de høyeste siden målingene startet i 1867, sier meteorolog Bengt Michelsen i Cirrus Weather Center på Nøtterøy. Middeltemperaturen for måneden, målt ved Cirrus' værstasjon på Verdens Ende (se link fra www.tb.no), var hele 8,2 grader. Den høyeste temperaturen i november var 14,7 grader; målt den 6. november. Laveste temperatur var -1,4 grader, målt uka før. November har også vært en ekstremt våt måned. Ifølge statistikken fra Meteorologisk institutt har det ikke regnet mer siden 1900, kun med unntak av november 2000. Ved værstasjonen på Tjøme ble det målt 71 millimeter nedbør i november. Men jeg vet det har kommet atskillig mer lenger innover land, sier Michelsen. Ikke hvit jul Sjansene for hvit jul er svært små. Det tør meteorologen spå, selv om tre uker er et veldig langt langvarsel. - Det blir fortsatt mildt. Selv om temperaturen kan gå noe ned blir det ikke det vi kaller vintervær, sier Michelsen. De nærmeste ti dagene vil lavtrykkene fortsette å komme innover fra vest. Det blir fortsatt vind fra sør, og fortsatt høy vannstand, selv om vi neppe kommer opp på nivået med det som var under orkanen Gudrun i januar i fjor. - Vinden kommer opp i kuling, men heller ikke mer, sier Michelsen. Menneskeskapt Selv om noen meteorologer fortsatt tviholder på at det har vært temperatursvingninger siden tidenes morgen, mener Michelsen at det vi nå ser er en klimaendring. - Det er så store avvik fra det normale at ikke alt kan tilskrives svingninger. Dette skyldes klimagasser, mener han. Dette skyldes klimagasser Meteorolog Bengt Michelsen© Tønsbergs BladSe webartikkelen på http://ret.nu/jL15FEnt 3.785 arter truet av utryddelse Byggaktuelt, 06.12.2006 06:04 Publisert på nett. 0 arter er vurdert i den nye Rødlisten oversikten over truede og sårbare arter. For over 40.000 er situasjonen ukjent. Norge bruker nemlig bare småpenger på kartlegging av naturen. Årsakene er tap av leveområder som0 arter er vurdert i den nye Rødlisten oversikten over truede og sårbare arter. For over 40.000 er situasjonen ukjent. Norge bruker nemlig bare småpenger på kartlegging av naturen. Årsakene er tap av leveområder som følge av utbygging, tømmerhogst, moderne landbruk og drenering av myrer. Klimaendring og forurensning er kun skyld i en liten brøkdel. (©NTB)© Bygg FaktaSe webartikkelen på http://ret.nu/jskg55qG Tar Stoltenberg klima-ansvar? Dagbladet, 06.12.2006 05:44 Publisert på nett. Statsminister Stoltenberg har hittil ført en effektiv miljøstrategi: I den rødgrønne regjeringen er miljøvern ikke Arbeiderpartiets ansvar, men SVs problem. Onsdag 06.12.2006, MILJØVERN HANDLER om vilje til politiskStatsminister Stoltenberg har hittil ført en effektiv miljøstrategi: I den rødgrønne regjeringen er miljøvern ikke Arbeiderpartiets ansvar, men SVs problem. Onsdag 06.12.2006, MILJØVERN HANDLER om vilje til politisk lederskap. Miljøtiltak utfordrer gamle politiske og økonomiske vaner, og det finnes alltid mange med innflytelse som bekjemper nye miljøkrav fordi de vil ha det som de har det. Miljøvern krever vilje til å ta parti for langsiktig riktige løsninger og vilje til å sloss politisk for å drive dem gjennom. Denne politiske kampviljen hadde Arbeiderpartiet da de gjennomførte store sosiale og politiske reformer etter krigen og etablerte norsk miljøforvaltning og miljølovgivning fra 1970. Nå krever klimaproblemet et like klart lederskap, i Norge og internasjonalt. Klimaproblemet vil vise hvilke politikere som gjemmer seg bak kortsiktige vanskeligheter, og hvilke som vil sloss for det alle vet er nødvendig. Disse ordene ligner selvfølgelig kampretorikk fra,70-tallet, men er vanskelige å unngå: For noe må faktisk gjøres. DET NORSKE Lavutslippsutvalget har gjort grunnarbeidet for de rødgrønne. Denne genistreken fra siste Bondevik-regjering har levert en gryteklar oppskrift på ansvarlig norsk klimapolitikk. Ikke bare det; meldingen fra det blårussdominerte utvalget, med oljedirektører, teknologi- og økonomiprofessorer, har troverdighet helt inn i de mest innbitt økonomistiske miljøer: Kraftige klimatiltak lønner seg. Nå. Statsminister Stoltenberg har hittil ført en effektiv miljøstrategi: I den rødgrønne regjeringen er miljøvern ikke Arbeiderpartiets ansvar, men SVs problem. Når regjeringen Stoltenberg prioriterer, er det ikke miljø som vinner. Imens tårner vitenskapelig dokumentasjon og konkrete løsningsalternativer seg opp til en uomgjengelig konklusjon: Miljøutfordringene krever rask og reell politikkendring. Ikke bare politisk og moralsk, men også økonomisk er det nå urasjonelt å somle mer. Men hittil har statsministeren vært demonstrativt uvillig til å vise lederskap gjennom tilstrekkelige miljøforpliktelser, selv overfor vår tids viktigste miljøproblem, klimaendringene. DA UTSENDINGENE fra all verdens regjeringer avsluttet Nairobi-toppmøtet om oppfølging og videreutvikling av Kyotoprotokollen, applauderte ingen andre enn de selv. Norges delegasjon fortjener ros for igjen å ha gjort en god innsats for å bringe litt konstruktiv bevegelse inn i konferansens sneversynte kaos. Men det nyttet lite i havet av velkledde delegater som målbevisst saboterte framtiden til menneskene de representerte. Alle var skjønt enige om at klimaproblemet nå er dypt alvorlig, men ingen ville gjøre noe med det. Da Norges regjering skulle fortelle toppmøtet hva vårt land ville bidra med, slo vår utsendte statsråd følge med sine kolleger: Norge «vil ta sin del» av klimaforpliktelsene - men ville ikke klargjøre hva det skal bety. Rett etter Nairobimøtet slapp Regjeringen utkastet til sin nye Nordområdestrategi. Den innledes slik: «Å møte utfordringer og muligheter i nordområdene er Norges viktigste strategiske satsing i årene som kommer». Strategiens framtidshåp er selvfølgelig tuftet på oljeeventyret som skal komme i nord. Lenger bak i det 30-siders dokumentet om denne Norges viktigste satsing, vises det imidlertid også til «en alarmerende endring i det arktiske klimaet» som vil «få konsekvenser både for miljøet og for livsgrunnlaget til menneskene i regionen». At det er direkte sammenheng mellom oljeeventyr og klimadrama, nevnes ikke, men Regjeringen vil møte det alarmerende klimaproblemet med forskning, overvåking, overholdelse av Norges minimale Kyoto-forpliktelser (som vi ligger an til ikke å overholde), samt å «være pådriver» for en klimaavtale etter Kyoto. Og mens norsk energidebatt runger av entusiastiske krav om nye gass- og kullkraftverk, byr Regjeringens nord-områdestrategi på følgende kraftsats for å møte utfordringene i den del av verden som blir hardest rammet av varmere vær: «Klimaendringene vil på sikt kunne kreve nye nasjonale strategier for forvaltning av nordområdene». Slik taler en regjering som ikke orker å gjøre noe akkurat i dag. NORDOMRÅDESTRATEGIEN kan altså forspille enda en sjanse til å ta det politiske ansvaret klimautfordringene faktisk krever. Neste mulighet kommer med Regjeringens melding om sektorvise klimahandlingsplaner. Her er tenkingen helt riktig: Miljøverndepartementet styrer verken dagens klimagassutslipp eller investeringene som bestemmer hvor mye vi slipper ut i morgen. I en effektiv klimapolitikk må Finans-, Olje og Energi-, Nærings-, Fiskeri- og Landbruksdeparetemenet sette egne grenser og bruke egne tiltak og penger til å oppnå klimamål. Slike sektorvise klimahandlingsplaner er en av anbefalingene i Lavutslippsutvalgets hasteliste. Det er prisverdig at Regjeringen allerede har innhentet innspill fra mange interessegrupper. Med sedvanlig unntak for olje- og gassindustrien, har næringslivets representanter bidratt med oppløftende og ambisiøse ideer. Dette er aktører som har forstått at det er premier å hente for dem som er først ute med å tilby energieffektive lavutslippsløsninger til kundene. I JUNI 2007 daler Gro Harlem Brundtland ned i Tromsø for å kaste glans over Norges markering av FNs miljøverndag. Det er mange og berettigede meninger om Brundtland i norsk politikk, men hun kan gi oss enda en klimasjanse. Hun har evnet å plassere overordnede miljøspørsmål på den norske og internasjonale dagsorden. Som få andre satte hun politisk kraft bak miljøspørsmål og åpnet bakrommet for en mengde tiltak og prosesser som i ettertid er blitt tidsskiller i miljøpolitikk og miljøforvaltning. Harlem Brundtland kan hjelpe en rødgrønn regjering med våt lunte til å sette et tidsskille i norsk klimapolitikk - om hun og regjeringen vil. Verdens forskere er enige om at klimaendringene kan få - og allerede får - dramatiske konsekvenser for livet på jorda. Som verdens tredje største eksportør av olje og gass tjener Norge seg søkkrik på denne utviklingen. Når Norge samtidig har som politisk strategi å bygge internasjonal troverdighet ved å være foregangsnasjon innen miljøforvaltning, burde regnestykket være enkelt. Norge må være en av veiviserne i klimapolitikken. Vi må bruke det neste året både til å meisle ut vår egen, banebrytende klimapolitikk og til å bygge samarbeid med andre ansvarsbevisste nasjoner som for eksempel Tyskland og Storbritannia. Lavutslippsutvalgets oppskrift er en gavepakke til en regjering med ambisjoner om et historisk ettermæle. Hvis Arbeiderpartiet tillegg blåser liv i sin gamle forandringskraft, kan 2007 bli året da Norge tar ansvar for mer enn vårt eget fett. Det ville være bra for alle. TIPS EN VENN Tips på mobil Send gratis tips til mobiltelefon.© DagbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/JSr2x4dg 3.785 arter truet av utryddelse Harstad Tidende, 06.12.2006 04:15 Publisert på nett. Listen har ikke vært revidert siden 1988, men en ny liste offentliggjøres onsdag ettermiddag. Den viser at det er dramatiske endringer på gang i norsk natur, skriver Aftenposten. 3.785 planter og dyr er truet avListen har ikke vært revidert siden 1988, men en ny liste offentliggjøres onsdag ettermiddag. Den viser at det er dramatiske endringer på gang i norsk natur, skriver Aftenposten. 3.785 planter og dyr er truet av utryddelse, og for 285 av disse er situasjonen kritisk. For disse 285 artene, som er vurdert etter IUCNs (Den internasjonale naturvernorganisasjonens) kriterier for å være kritisk truet, er det femti prosent sjanse for at de er helt borte i løpet av de neste ti årene. Eksempler på arter i denne gruppen er fjellrev, grønlandshval, ulv, lomvi, ål, pigghå og blomsterplantene rød skogfrue og marinøkkel. Årsakene er tap av leveområder som følge av utbygging, tømmerhogst, moderne landbruk og drenering av myrer. Klimaendring og forurensning er kun skyld i en liten brøkdel. (©NTB) http://www.ht.no/ntb/article64571.ece© Harstad TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/icbYnAaP Tror vi er kvitt snøen om 20 år Sunnmørsposten, 05.12.2006 19:59 Publisert på nett. Om 20 år kan svensker og nordmenn ha glemt hvordan man går på ski og bygger snømann. Da vil klimaendringene ha skapt et permanent snøfritt Skandinavia, tror den svenske fjernsynsmeteorologen Pär Holmgren.En dysterOm 20 år kan svensker og nordmenn ha glemt hvordan man går på ski og bygger snømann. Da vil klimaendringene ha skapt et permanent snøfritt Skandinavia, tror den svenske fjernsynsmeteorologen Pär Holmgren.En dyster første del av desember med øsregn og flere plussgrader har fått avisen Expressen til å spørre Holmgren om de hvite vintrene noen gang kommer tilbake. Svaret er nedslående for folk som liker snø. Snøgrensen er ett av de tydeligste eksemplene på at vi er i ferd med å få et varmere klima, mener Holmgren ifølge tirsdagsutgaven av Expressen. Denne grensen flytter seg ubønnhørlig nordover, og setter stolte skitradisjoner som det svenske Vasaloppet i fare. Det kan godt hende at vi får kalde vintre om 10 til 20 år, men statistisk sett vil de bli færre, tilføyer meteorologen. Det er først når det er kaldt at snøen blir liggende, men uten snø blir det heller ikke riktig kaldt, forklarer han. Pär Holmgren er så sikker på hvilken vei det går, at han kommer med en konkret spådom: Vasaloppet vil neppe overleve sitt hundreårsjubileum i 2022.© SunnmørspostenSe webartikkelen på http://ret.nu/hXr0M4aL Tjuvstarta Polaråret på Polardagen NGU, 05.12.2006 19:29 Publisert på nett. Polaråret har tjuvstarta! Forskingsprosjekta i det to år lange Polaråret vart nyleg presentert på ein konferanse på Lillestrøm. NGU leier eitt av de største Arktis-prosjekta. POLARDAGEN: Professor Jon Landvik vedPolaråret har tjuvstarta! Forskingsprosjekta i det to år lange Polaråret vart nyleg presentert på ein konferanse på Lillestrøm. NGU leier eitt av de største Arktis-prosjekta. POLARDAGEN: Professor Jon Landvik ved Universitetet for miljø- og biovitskap på Ås, presenterte det NGU-leia prosjektet SciencePub under Polardagen nyleg. Noregs forskingsråd har løyvd til saman 288 millionar kroner til polarforsking dei neste fire åra - med eit atterhald om løyvingane på statsbudsjettet for 2008-2010. Midlane er delt ut til i alt 26 prosjekt. Allereie i 2007 er det sett av 80 millionar statlege kroner til norsk forsking i polare strøk. MANGE: Over 150 personar var møtt fram på Polardagen for å høyre om prosjekta som er gitt polarstøtte. Løyse klimagåta - Dette er vår generasjon sin moglegheit til å løyse klimagåta, seier professor Øystein Hov, som leiar i den norske komiteen for Polaråret. Det internasjonale polaråret tek til 1. mars og er eit intensivt og tverrfagleg forskingsprogram. 50.000 forskarar frå til saman 60 land skal gjennomføre forsking som ingen nasjon kan finansiere eller gjere aleine. Ein møtestad Forskar Eiliv Larsen ved Noregs geologiske undersøking (NGU) leier SciencePub, eitt av dei store Arktis-prosjekta. Til saman ni institusjonar er med i dette samarbeidet, som skal sjå på naturlege klima- og miljøendringar i Arktis og menneska si tilpassing til desse endringane. - SciencePub skal vere ein møtestad for kunnskapstørste. Vi legg stor vekt på at forskinga skal kome allmennheita til gode, seier professor Jon Landvik ved ein av dei samarbeidande institusjonane, Universitetet for miljø- og biovitskap på Ås. NGU er også representert i Polaråret med eit prosjekt på permafrost, som blir leia av førsteamanuensis Hanne H. Christiansen ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Betre varsel av vær To-tredjedelar av dei statlege midla til Polaråret går til forsking innafor meteorologi og klima. - Polaråret har mellom anna som mål å få klarere svar på koplinga mellom klimaendringar og naturfenomen som Golfstrømmen. Samstundes skal værvarsla forbetras, seier direktør Arvid Hallén i Noregs forskingsråd på deira heimesider. Forskingsrådet planlegg også å bruke 28 millionar kroner ekstra på tiltak for rein formidling og utdanning. Halvparten av pengane er avsett i ein konkurransebasert utlysing. Til Antarktis Forskingsrådet melder at førebuingane med logistikk til Polaråret allereie er i gang. I oktober klappa den russiske isbrytaren Ivan Papanin til kai i Oslo for å laste. Tidleg i desember kom den fram til Antarktis med 1000 tonn utstyr, blant anna slede og beltevogner, kraftverk til Troll-stasjonen, utstyr til ein ny satellittstasjon og til ein belgisk ekspedisjon. Dette er fjerde gong verdas forskarar samlar seg for å gje polarforskinga eit løft. Første gong var i 1882-83. Den gongen deltok 12 nasjonar, mens det allereie er meir enn 60 land som er med denne gongen. Det siste Polaråret vart halde i 1957-58. Her er alle prosjekta© NGUSe webartikkelen på http://ret.nu/oMiecmQO Svensk meteorolog tror snøvintre tar slutt VG Nett, 05.12.2006 18:45 Publisert på nett. Om 20 år kan svensker og nordmenn ha glemt hvordan man går på ski og bygger snømann. SNØFATTIG: Slik så det ut i alpinanlegget Hafjell ved Lillehammer i går. Den svenske fjernsynsmeteorologen Pär Holmgren tror snøen erOm 20 år kan svensker og nordmenn ha glemt hvordan man går på ski og bygger snømann. SNØFATTIG: Slik så det ut i alpinanlegget Hafjell ved Lillehammer i går. Den svenske fjernsynsmeteorologen Pär Holmgren tror snøen er helt borte om 20 år. Foto: Geir Olsen Da vil klimaendringene ha skapt et permanent snøfritt Skandinavia, tror den svenske fjernsynsmeteorologen Pär Holmgren. Sjekk været -! En dyster første del av desember med øsregn og flere plussgrader har fått avisen Expressen til å spørre Holmgren om de hvite vintrene noen gang kommer tilbake. Svaret er nedslående for folk som liker snø. - Snøgrensen er ett av de tydeligste eksemplene på at vi er i ferd med å få et varmere klima, mener Holmgren ifølge tirsdagsutgaven av Expressen. Denne grensen flytter seg ubønnhørlig nordover, og setter stolte skitradisjoner som det svenske Vasaloppet i fare. - Det kan godt hende at vi får kalde vintre om 10 til 20 år, men statistisk sett vil de bli færre, tilføyer meteorologen. Det er først når det er kaldt at snøen blir liggende, men uten snø blir det heller ikke riktig kaldt, forklarer han. Pär Holmgren er så sikker på hvilken vei det går, at han kommer med en konkret spådom: Vasaloppet vil neppe overleve sitt hundreårsjubileum i 2022. © NTB 05.12.2006© VG NettSe webartikkelen på http://ret.nu/kysXB3Yi Svensk meteorolog tror snøvintre tar slutt Bergens Tidende, 05.12.2006 18:27 Publisert på nett. Om 20 år vil klimaendringene ha skapt et permanent snøfritt Skandinavia, tror den svenske fjernsynsmeteorologen Pär Holmgren. En dyster første del av desember med øsregn og flere plussgrader har fått avisen ExpressenOm 20 år vil klimaendringene ha skapt et permanent snøfritt Skandinavia, tror den svenske fjernsynsmeteorologen Pär Holmgren. En dyster første del av desember med øsregn og flere plussgrader har fått avisen Expressen til å spørre Holmgren om de hvite vintrene noen gang kommer tilbake. Svaret er nedslående for folk som liker snø. - Snøgrensen er ett av de tydeligste eksemplene på at vi er i ferd med å få et varmere klima, mener Holmgren ifølge tirsdagsutgaven av Expressen. Denne grensen flytter seg ubønnhørlig nordover, og setter stolte skitradisjoner som det svenske Vasaloppet i fare. - Det kan godt hende at vi får kalde vintre om 10 til 20 år, men statistisk sett vil de bli færre, tilføyer meteorologen. Det er først når det er kaldt at snøen blir liggende, men uten snø blir det heller ikke riktig kaldt, forklarer han. Pär Holmgren er så sikker på hvilken vei det går, at han kommer med en konkret spådom: Vasaloppet vil neppe overleve sitt hundreårsjubileum i 2022. (© NTB)© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/fxSJUuvt Snøen som falt i fjor Dn.no, 05.12.2006 18:21 Publisert på nett. NTB Regn, regn og atter regn. De snøfylte vintrene kan ta slutt, skal man tro en svensk meteorolog. Foto: Embret Sæter Om 20 år kan svensker og nordmenn ha glemt hvordan man går på ski og bygger snømann.© Dn.noSe webartikkelen på http://ret.nu/3q4xXwqw Advarer mot bygging nær sjøen P4, 05.12.2006 17:07 Publisert på nett. P4 (Kristiansand): Klimaforskere advarer nå mot å bygge for nær sjøen. Grunnen er spådommene om høyere vannstand og mer ekstremvær som følge av klimaendringene. Forsker Jonas Vevatne ved Universitetet i Oslo sier til Drammensvannstanden kan øke fem til seks meter på et hundre år. Han ber kommuner lage risiko- og sårbarhetsanalyser av hvilke områder som er utsatt for ras, flom og vannstigning. Lyd© P4Se webartikkelen på http://ret.nu/VQDMAWNa Er dyrene blitt klimaville? Bergens Tidende, 05.12.2006 15:53 Publisert på nett. Fuglene synger om morgen. Hoggormen er ute på tur og bjørnen nekter å gå i hi. Er det gått helt i ball for dyrene? Pål Engesæter I forrige uke møtte Marius (9) og Thomas Frotjold Valdersnes (11) en lys levende hoggormFuglene synger om morgen. Hoggormen er ute på tur og bjørnen nekter å gå i hi. Er det gått helt i ball for dyrene? Pål Engesæter I forrige uke møtte Marius (9) og Thomas Frotjold Valdersnes (11) en lys levende hoggorm på Radøy. Datoen var 30. november, og ormen krøp like trappen til huset der de bor, skriver Strilen i dag. - Bare to ganger siden 1953 er det meldt om orm så sent på året i Hordaland, sier konservator Ingvar Byrkjedal ved Bergen Museum til Strilen. Orm og padde skal sammen bo -Det er ikke vanlig med orm på denne tiden. Dette er dyr som har vekselvarme og dermed er avhengig av temperaturen. Er temperaturene høye kan de bli aktive, forklarer Byrkjedal til bt.no. Byrkjedal tipper at all nedbøren har ført til at vinterbolet til ormen kan ha blitt oversvømmet. Da prøver ormen å kreke seg vekk. Når forholdene i bolet endrer seg, kan ormen flytte på seg. Bolene ligger om lag en meter nede i jorden. Bolene må være frostfrie, men ikke for tørre. Ofte bor det mange ormer sammen. Også padder kan bo i samme bol, forteller konservatoren. Fuglene synger -Hva med at folk melder om fuglesang om morgenen? -Det kan godt hende. Enkelte fugler synger om vinteren. Rødstrupen kan for eksempel begynne å synge midt på nettene. De er gradvis blitt vanligere som overvintrere. Blir de utfordret i sitt område av naboen, kan de synge en trudelutt. De unytter kunstig lys som gatelykter. Områder med godt arbeidslys kan være attraktive. Det forsvares med nebb og klør og sang, forklarer Byrkjedal. At flere arter overvintrer kan henge sammen med kunstig lys, men det kan også henge sammen med klimaendringer. Flere fuglearter ankommer tidligere om våren. Det er en vanlig oppfatning at dette henger sammen med klimaendringer. Bjørnen vaser rundt Byrkjedal har også hørt rykter om at det er bjørner som ikke går i hi. Han har hørt om bjørner i Sibir som vaser halvørskene rundt om vinteren uten å gå i hiet på tross at det var kaldt. Her er det en del individuell variasjon. Det lyktes ikke bt.no å komme i kontakt med bjørneforskere i dag. Vil du vite mer om rovdyrsforskning. Prøv NINAs database for rovviltspørsmål. Og at klima endre seg: Sjekk Syndflod over Bergen© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/gQ21O3h0 Gjelsten er klimaoptimist TV2 Nettavisen, 05.12.2006 15:53 Publisert på nett. Kjetil Høye Sviland Bjørn Rune Gjelsten tror ikke hytteprisene vil rase på Hafjell på grunn av endringer i været. Gjelsten Holding har solgt over 50 hytter og 30 leiligheter med miljøprofil i alpinanlegget de sisteKjetil Høye Sviland Bjørn Rune Gjelsten tror ikke hytteprisene vil rase på Hafjell på grunn av endringer i været. Gjelsten Holding har solgt over 50 hytter og 30 leiligheter med miljøprofil i alpinanlegget de siste årene. - Jeg tror foreløpig ikke at vi står ovenfor klimaendringer som gjør at Hafjell ikke kommer til å være en vinterdestinasjon i årene som kommer, sier Gjelsten. Vi vurderer selvfølgelig endringer i miljøet før vi starter store prosjekter. Men foreløpig har vi ikke nok kompetanse om klimaendringer, til å kunne se at det ikke er lurt å investere i f. eks Hafjell sier han. Det dreier seg om store summer når vi investerer, derfor holder vi oss til etablerte fakta som er kvalitetssikret fortsetter han. Bjørn Rune Gjelsten Viktig å ta vare på vegetasjonen Likevel er Gjesten opptatt av miljø. De som kjøpte hytte eller leilighet i prosjektet Lunnstaden måtte godta at de måtte gjøre en ekstrainvestering i varmepumpe. - Vi ville at alle enhetene i prosjektet skulle varmes opp av jordvarme, selv om det betyr en ekstra kostnad på 100-200 tusen kroner. Jeg tror vi var de første som tok sånne hensyn i fjellheimen, sier han. Vi valgte også å være så skånsomme som mulig med vegetasjonen i forbindelse med utbyggingen. Blant annet kuttet vi færre trær enn normalt og sprengte mindre fjell en vi pleier. Best i klassen Han mener de har fått veldig bra tilbakemeldinger på miljøsatsningen. Arkitekter, kommuner og fylkeskommuner er nysgjerrige på det vi har gjort der opp. - Til og med konkurrenter tar kontakt for å få vite mer om miljøsatsningen, sier Bjørn Rune Gjelsten. Større problem andre steder Men han er sikker på at det må en dramatisk miljøendring til, før Hafjell slutter å være et vintersportssted. - Det er nok steder hvor det er mer marginale forhold for vinteraktiviteter, som kommer til å få merke en klimaendring først, avslutter han. Her finner du mer informasjon om Gjestens prosjekt på Hafjell. |© NettavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/BtH8pcUa Regjeringens arbeid for økt samfunnssikkerhet ODIN Olje- og energidepartementet, 05.12.2006 14:43 Publisert på nett. Foredrag av Statsråd Odd Roger Enoksen - Markering av avslutning av prosjekt Risikoklassifisering av skredfarlige kvikkleireområder NGI, 5. desember 2006 Regjeringens arbeid for økt samfunnssikkerhet Soria Moria: leggerForedrag av Statsråd Odd Roger Enoksen - Markering av avslutning av prosjekt Risikoklassifisering av skredfarlige kvikkleireområder NGI, 5. desember 2006 Regjeringens arbeid for økt samfunnssikkerhet Soria Moria: legger vekt på: samfunnssikkerhet dreier seg om å ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner. Dette inkluderer håndtering og oppfølging av utilsiktede og tilsiktede hendelser mot samfunnsstrukturer og den enkelte borger. Samfunnet vårt er sårbart fordi svikt i en funksjon kan gi svikt på andre områder. Utilsiktede hendelser kan være ras, flom og andre naturkatastrofer, men også større ulykker, branner, eller andre kriser. Regjeringen mener vår viktigste oppgave er å forebygge. Forebygge mot uheldige konsekvenser av tilsiktede og utilsiktede hendelser. Også av kritiske funksjoner som berører disse eks veier, strømkabler, vannledninger etc. For å kunne forebygge og være føre var må vi ha tilstrekkelig kunnskap om fareelementene og ha vurdert konsekvensene ved ulike farer. Ved å identifisere fare kan risiko også identifiseres og dimensjoneres. Det gir et nødvendig grunnlag for riktig beslutning/handling. Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, skal de håndteres raskt og effektivt. Samordning og koordinering av innsatsen er viktig for å øke samfunnets evne til å kunne håndtere kriser, ulykker og andre ekstraordinære situasjoner. Må prioriteres i offentlig og privat sektor. Det er enighet om at det vil bli endringer i klimaet. Klimaendringer angår oss alle. Klimaendringer kan føre til flere og verre utilsiktede naturhendelser. Dette har betydning for samfunnssikkerheten. Jeg bruker ofte NVE-siden, med daglig oppdaterte kart viser snø, vær, vann og klima for Norge. Scenariene her om klimaendringer viser for eksempel forventet økning i nedbør i Norge i prosent 100 år frem i tid. Det er opp mot 30 % forventet økning enkelte steder langs kysten. I Soria Moria er regjeringen enig om: klimaendringer er en av de største miljøutfordringene menneskeheten står overfor. Hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres, skaper vi uopprettelige miljøproblemer. Regjeringen prioriterer arbeidet med å begrense utslippene av klimagasser høyt. I tillegg til å redusere klimautslipp må hele det norske samfunnet i større grad må forberedes på å leve med klimaendringer. Økt rasfare som følge av økt nedbør og klimaendringer må kartlegges, og hensynet til å redusere konsekvensene av klimaendringer må ligge til grunn i statlig og kommunal planlegging. Faresonekartlegging handler om å identifisere areal som er fareutsatt. NVE, NGI, NGU og andre samarbeider om metoder for å identifisere areal utsatt for ulike typer farer; flom og ulike typer skred. Formidling av fagkunnskap om fare er helt sentralt for arealforvaltere og innbyggere. Det er flere aktører og myndigheter som har en rolle i forebygging og beredskap ved naturskader. Tiltakshaver kan pålegges å utføre sikringstiltak i direkte tilknytning til tiltaket. Kommunen er lokal myndighet og har ansvar for å sikre en forsvarlig bruk og vern av arealer og bygninger innen kommunens grenser etter plan og bygningsloven. Fylkesmannen kan fremme innsigelse mot bygging i fareutsatte områder, og har en viktig rolle med beredskap og samordning. På nasjonalt nivå har ulike departementer ulike roller som nasjonalt støtteapparat for eksempel setter de krav til planlegging og arealbruk, er rådgiver til kommunene, er overordnet beredskapsmyndighet, og gir støtte til sikring og gjenoppbygging. Det er ulike virkemidler tilgjengelig for å forebygge mot naturskader: Forskning og kartlegging for å øke kunnskapen. Beredskapsplanlegging og øvelser. Arealdisponering for å sikre forsvarlig arealbruk. Sikring mot hendelser.           Regjeringen har satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe mellom departementene som skal fremskaffe nødvendig grunnlagsmateriale for å kunne ta stilling til omfanget av behovet for statlig engasjement innen store fjellskred. Gruppen skal også vurdere tiltak for bedre koordinering av statens innsats når det gjelder alle typer ras og skred samt behovet for eventuelle juridiske eller organisatoriske endringer. OED - ansvar for: sikre samfunnet mot fare og skade i vassdrag gjennom sikringstiltak, pålegg om beredskapsplaner og internkontroll. Relevante hendelser er dambrudd, flom og vassdragsrelaterte skred. NVE har en aktiv rolle med å redusere risiko mot naturskader; - fra innspill til kommuneplan til å gjennomføre sikringstiltak der sikkerheten ikke er tilfredsstillende for eksisterende bebyggelse: NVE gir bistand til kommunenes arealplanlegging gjennom råd, retningslinjer og farekart. NVE har innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven i vassdragsrelaterte saker og kan gi innsigelse mot bygging i faresoner og der vassdrag blir berørt. NVE kartlegger i samarbeid med NGI og NGU fare for flom og skred, og disse kartene brukes i arealplanleggingen. NVE utfører i samarbeid med berørte kommuner detaljerte undersøkelser for å dokumentere risikoen. NVE bistår med sikring mot flom og skred, gjennom faglig og økonomisk bistand og praktisk gjennomføring. NVE bistår under faresituasjoner med råd og tiltak for å hindre tap av liv og skade på verdier. I tillegg har NVE ansvaret for den nasjonale flomvarslingstjenesten. Regjeringens arbeid for økt samfunnssikkerhet dreier seg om sikkerhet for helse, miljø og materielle verdier. Vi må jobbe på flere områder samtidig. Hovedutfordringen = hindre tap av liv. Verne om helse, miljø og materielle verdier i forbindelse med kriser og ulykker. Vi ønsker bedret trygghet for landets innbyggere. For å få til dette må vi fokusere på å forebygge. Vi må få til samordning i alle ledd for å ha god beredskap. Kunnskap er grunnlaget for alt vi gjør. Best mulig kunnskap er avgjørende for det videre arbeidet. Jeg vil følge dette arbeidet framover, og vil løpende vurdere behovet for mer kapasitet og økte bevilgninger.© Olje- og energidepartementetSe webartikkelen på http://ret.nu/MOMk76us Klimaendringer truer hyttepriser HytteMarkedet, 05.12.2006 14:11 Publisert på nett. Hytter i Hemsedal, Trysil, Voss og Kvamskogen kan bli mindre verdt om snøen uteblir. NA24 har intervjuet sjefsøkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret. Senneset forteller til nettstedet at klimaendringer vil haHytter i Hemsedal, Trysil, Voss og Kvamskogen kan bli mindre verdt om snøen uteblir. NA24 har intervjuet sjefsøkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret. Senneset forteller til nettstedet at klimaendringer vil ha betydning for hytteprisene i områder som Trysil, Hemsedal og Voss. Om snøen uteblir, blir det mindre attraktivt å eie hytte i områdene. - Jeg tror ikke folk tenker på klimaendringer når de kjøper hytter ennå. Men om det blir slik vinter i to-tre år, vil det nok ha betydning på lengre sikt for hvor folk kjøper hytte, sier Senneset. Klimaendringer har medført høyere temperaturer. I følge nettstedet har EU et mål om at det ikke blir varmere enn to grader de neste tiårene. Det nettstedet imidlertid ikke nevner, er at det temperaturøkningen også kan føre til mer snø. Senneset påpeker at den snørike vinteren i fjor er i folks minner, og at det ikke er noen fare for prisras grunnet snømangel helt med det første. - På hytter under 7-800 meter kan prisene falle på sikt. Men man må ha to-tre vintre på rad for at det skal ha noen klar effekt, sier økonomen til NA24.© HytteMarkedetSe webartikkelen på http://ret.nu/QkUE1X1k - Rammer ikke skientusiastene TV2 Nettavisen, 05.12.2006 13:01 Publisert på nett. Du skal ikke lide for snømangelen i alpinsentrene. Prisene på heiskort kommer ikke til å endres, ihvertfall ikke ennå. Markedsjef på Hafjell, Lars Thomas, avviser at snømangelen skal gi dyrere priser på heiskort når deDu skal ikke lide for snømangelen i alpinsentrene. Prisene på heiskort kommer ikke til å endres, ihvertfall ikke ennå. Markedsjef på Hafjell, Lars Thomas, avviser at snømangelen skal gi dyrere priser på heiskort når de først åpner. - Her er det ingen krise, vi har hatt grønt oppunder jul før vi. Prisene på dagskort har økt fra 295 kroner til 310 kroner fra i fjor, men vi kommer ikke til å sette opp prisene på grunn av snømangel og at heisene står. Den nye gondolen vår går også for full maskin, sier Thomas til Nettavisen. Siste utvei På Norefjell er det heller ikke snø og alle de elleve heisene står foreløpig stille. Daglig leder Bjørn Viker forteller at eventuelle tap som følge av manglende drift ikke skal få konsekvenser for skientusiastene. - Det siste vi kommer til å gjøre er å ramme forbrukerne med dyrere heiskort. Været er en ting vi ikke får gjort noe med, og det er klart at hvis dette været skal trekke ut lenge så vil det få konsekvenser for selskapet. Men vi vil nødig la dette gå utover gjestene våre, det er absolutt siste utvei, understreker han. - Vi hadde planer om å åpne her for tre dager siden, men vi håper ihvertfall på kulde før jul, sier han videre. Ingen krise på Voss Daglig leder i Voss Fjellheiser, Gösta Storbacka, har ikke fått kalde føtter ennå. - Her på Voss åpner vi normalt sett 2. juledag, så her er det ingen krise i før jul ihvertfall, sier Storbacka til Nettavisen. - Men det er klart at hvis dette mildværet fortsetter i litt lengre perspektiv vil nok mange norske alpinsentre få store problemer. Flere alpinsentre i Sverige investerer nå voldsomt i snøkanoner og hvis disse klimaendringene som vi ser i dag blir vedvarende må nok norske anlegg også investere i dette i mye større grad. Det er klart at disse er dyre og noen må betale for det, men alternativet er nok å ikke selge heiskort i det hele tatt, påpeker Storbacka. |© NettavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/Poe4WBx2 Lar klimaproblemene i fred Bellona, 05.12.2006 12:27 Publisert på nett. Relaterte artikler Ekstern lenke Regjeringens nordområdestrategi Klimaendringene i nord får etter Bellonas mening skuffende lite oppmerksomhet i regjeringens nordområdestrategi. Oppmerksomheten rettes mot utvinning avRelaterte artikler Ekstern lenke Regjeringens nordområdestrategi Klimaendringene i nord får etter Bellonas mening skuffende lite oppmerksomhet i regjeringens nordområdestrategi. Oppmerksomheten rettes mot utvinning av mer olje og gass. 05/12-2006 I de kommende årene er det forventet at globale klimaendringer vil føre til store lokale miljøendringer i nordområdene, og det arktiske økosystemet er særlig sårbart for disse endringene. Økosystemets evne til å takle klimaendringene er avhengig av at den samlede effekten av øvrig menneskelig påvirkning reduseres. Regjeringens nordområdestrategi vitner om at regjeringen fortsatt ikke har tatt alvoret i situasjonen inn over seg. Mer forurensing Regjeringens nordområdestrategi handler først og fremst om utbygging av ny forurensende virksomhet, nemlig petroleumsvirksomhet, og ikke på en reduksjon av den nåværende forurensningen. - En slik prioritering vil bidra til økt negativ påvirkning i området, og de marine nordområdene blir mer sårbare for de kommende klimaeffektene. I tillegg til et manglende helhetlig perspektiv i forhold til klima, inneholder strategien dessuten få konkrete tiltak for å begrense annen menneskelig påvirkning, som overfiske, spredning av fremmede arter og etablering av introduserte arter, sier marinbiolog og Bellona-rådgiver Maria Fossheim. Uheldig Regjeringen hevder at den `vil styrke utviklingen av kunnskap om klimaendringer og hvilke utfordringer dette representerer i nordområdene`. En utredning om konsekvensene for miljøet og naturressursene i nord av menneskeskapte klimaendringer planlegges sluttført i 2009. - Med en dokumentert temperaturstigning i Arktis som er dobbelt så rask som resten av verden, er det uheldig å vente til 2009 før man diskuterer eventuelle tiltak for å begrense effektene av denne temperaturstigningen. Kunnskapsinnhenting, innsikt og overvåking er bra, men vi trenger også tiltak som begrenser effektene av klimaendringene, sier Fossheim.© BellonaSe webartikkelen på http://ret.nu/wdu0KQ5p Kunnskap står sentralt i nordområdestrategien Utdanning, 05.12.2006 12:16 Publisert på nett. I â Regjeringens nordområde­strategiâ som ble lagt fram fredag, heter det at kunnskap er navet i satsingen. Norge har ambisjoner om å være i front internasjonalt når det gjelder forskning- og kunnskapsutvikling i detteI â Regjeringens nordområde­strategiâ som ble lagt fram fredag, heter det at kunnskap er navet i satsingen. Norge har ambisjoner om å være i front internasjonalt når det gjelder forskning- og kunnskapsutvikling i dette området. Av William Gunnesdal Universitetet på Svalbard er tiltenkt en viktig rolle i den arktiske forskningen. (Foto: William Gunnesdal) Strategimeldingen har bred omtale av kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling. Det et flere motiveringen for en slik satsing. Næringsutvikling står sterkt her, spesielt i tilknytning til de antatte store olje- og gassressursene i nord. Også videreføring av samarbeidet med Russland om forvaltningen av fiskeressursene er et viktig arbeidsfelt. De klimaendringene som en forventer i nær framtid, vil i første omgang gjøre størst utslag i de polare områdene. I det internasjonale polaråret, som starter 1. mars 2007 og vil vare til 1. mars 2009, vil Norge spille en ledende rolle - det er regjeringens ambisjon. I denne forskningssatsingen vil det delta 60 nasjoner der i alt 50.000 forskere er involvert. Lav forskningsinnsats i nord Forskning finansiert av næringslivet i Nord-Norge ligger per innbygger på 30 prosent av nivået ellers i landet. Dette skyldes spesielt av man mangler â bedriftslokomotiverâ i nord. I meldingen slås det fast vi at man i nord har et godt utbygd universitets- og høgskolesystem. Disse institusjonene vil spille en viktig rolle når det gjelder kompetanseoppbygging i denne delen av vårt kongerike. Regjeringen vil også styrke utdannings- og forskningsvirksomheten på Svalbard. Her ligger forholdene godt til rette for klimaforskning og overvåking av det marine, terrestiske og atmosfæriske miljø. Målet er å legge infrastrukturen til rette slik at en kan få flere studenter og forskere til Svalbard. Ved siden av kulldrift og reiseliv skal forskning være en hovedaktivitet på øygruppen. Arktisk universitet (UArtic) representerer et samarbeid mellom cirkumpolare høyere utdanningsinstitusjoner, om lag et hundre i tallet, og av disse er ca. et dusin norske. Gjennom lærerutveksling og etablering av et masterprogram vil en styrke dette samarbeidet. Russland sentral samarbeidspartner Det er allerede etablert et bredt samarbeid med Russland innen forskning og utdanning. Regjeringen ser det som viktig å videreføre og videreutvikle samarbeidet mellom skoler i Finnmark og Nordvest-Russland, der utveksling av elever og lærere inngår. Også skoler i Troms fylke skal involveres. (I avisa Nordlys leser vi at Finnfjordbotn videregående skole i Midt-Troms skal opprette et internasjonalt gymnas (IB) der det skal avsettes plasser til russiske elever. I dette skolesamarbeidet skal miljøproblematikk spesielt vektlegges. Et viktig tema i meldingen er urfolksspørsmål. Regjeringen vil bidra til at det utvikles felles standarder i forhold til urfolk når deg gjelder økonomisk virksomhet i nordområdene. Målet er at urfolkene skal ha en sterk posisjon og rolle i utviklingen av deres egen situasjon.© UtdanningSe webartikkelen på http://ret.nu/DEczslf0 Bestefarsbiskoper krever klimakrafttak fra Jens Vårt Land, 05.12.2006 11:44 Publisert på nett. Bestefar og Bjørgvin-biskop Ole D. Hagesæther er sterkt miljøengasjert. En av sakene han kjemper for er at togreisen til Oslo kan kortes drastisk ned for å få bukt med den svært forurensende flytrafikken mellom byene.Bestefar og Bjørgvin-biskop Ole D. Hagesæther er sterkt miljøengasjert. En av sakene han kjemper for er at togreisen til Oslo kan kortes drastisk ned for å få bukt med den svært forurensende flytrafikken mellom byene. (Foto: VL Arkiv) 13 kjente bestefedre ber statsminister Jens Stoltenberg redde fremtiden for barnebarna. På lista er biskopene Ole D. Hagesæther og Finn Wagle. Christian Bjørke Bestefedre kan mer enn å fortelle eventyr. 13 bestefedre, med tidligere statsminister Kåre Willloch og tidligere finansminsister Per Kleppe i spissen, retter nå en inntrengende appell til statsminister Jens Stoltenberg om å ta klimaendringene på alvor. Som engasjerte besteforeldre er vi sterkt bekymret for den ukontrollerte globale oppvarmingen, og for den klimaframtid som våre barnebarn går i møte, skriver pressgruppen. ! Oppropet fremføres i samarbeid med Framtiden i våre hender (FIVH) Jobb nummer én Bestefedrene krever at store utslipp fra norsk sokkel reduseres, at trafikken bremses, at vi får storsatsing på CO2-nøytral oppvarming, at klimaforskningen styrkes og at politikken stimulerer lavutslippsalternativer. Vi er overbeviste om at politikere som med mot, alvor og energi går løs på vår tids største kollektive utfordring, også vil vinne folkets respekt og tillit. Moralsk sett finnes det ikke noe annet mulig valg: Våre barnebarns framtid, velferd og trygghet er jobb nummer én, heter det i oppropet. Disse har skrevet under: Kåre Willoch (tidligere statsminister) Per Kleppe (tidligere finansminister) Hermod Skånland (tidligere sentralbanksjef) Reiulf Steen (tidligere partileder og statsråd) Rakel Surlien (lagdommer, tidligere miljøvernminister) Kjellbjørg Lunde (utdanningsdirektør, tidligere parlamentarisk leder) Hans Martin Seip (professor/klimaforsker) Sigbjørn Grønås (professor/klimaforsker) Ole D. Hagesæther (biskop) Finn Wagle (biskop) Ebba Haslund (forfatter) Inge Eidsvåg (lektor/forfatter) Erik Dammann (forfatter) Publisert: 05. Desember 2006 11:33© Vårt LandSe webartikkelen på http://ret.nu/pZVUsoV I svarte adventa Nordlys, 05.12.2006 11:23 Publisert på nett. Adventsstjernene er kommet opp, julegrana er tent i mange tettsteder og julelys pryder hus både her og der. Alt er som det skal være på denne tida, nesten. Men hvor blir det av snøen? Mildværet de siste ukene har gjortAdventsstjernene er kommet opp, julegrana er tent i mange tettsteder og julelys pryder hus både her og der. Alt er som det skal være på denne tida, nesten. Men hvor blir det av snøen? Mildværet de siste ukene har gjort mørketida enda mørkere, og de uvanlig høye temperaturene gjør også at mange blir mørkere i hu med tanke på klimaendringer. Samtidig har vi fått vite at julehandelen kommer til å øke igjen, og slå alle tidligere rekorder. Dermed kommer også de vanlige advarslene fra organisasjoner som «Framtiden i våre hender» om at vi må dempe kjøpehysteriet til jul. Vi må bruke mindre penger og velge miljøvennlige julegaver. Mindre forbruk betyr indirekte mindre produksjon, mindre transport og dermed også mindre utslipp av klimagasser. Det er ikke noe galt med ei slik oppfordring. Fråtseri og overdrevet forbruk er ikke positivt i noe henseende. Problemet med oppfordringa er at den er nytteløs. Den har liten virkning på hva folk gjør, og enda mindre virkning på miljøet. Jo da, det er mange som snakker om å bremse på forbruket, men det skjer ikke i praksis. «I år skal vi ikke kjøpe så mange julegaver, og vi skal i hvert fall ikke kjøpe dyre gaver», proklamerer vi på forhånd. Men når julaften kommer så sitter vi der og ser på en gavehaug som er akkurat like stor, eller enda litt større, enn den var i fjor. Nei, skulle du ha sett. En grunn til at det blir slik er at vi ikke vil skuffe noen, og ikke vil risikere å havne i forlegenhet ved at vi gir små gaver til andre mens vi får dyre og fine gaver tilbake. Her er det en balanse som må opprettholdes, og dersom ikke alle begrenser seg like mye blir det slett ingen koselig julekveld. Derfor garderer vi oss ved å legge oss på det vanlige nivået, selv om vi aldri så mye sukker og stønner og veiver med moralske pekefingre om hvor nøkterne vi skal være i år. Den gode nyheten er at vi egentlig ikke trenger å plage oss med dette. Det er ikke julehandelen som tar knekken på miljøet. Det er bare en symbolsak. Så lenge vi har kjøpekraft, så kjøper vi. Det er derfor vi kalles forbrukere. Om vi - mot alle odds - faktisk skulle klare å legge bånd på forbruket til jul, så betyr bare det at vi har mer penger å bruke etterpå. Så da blir det kanskje ekstra mange raketter til nyttår i stedet, eller et nytt møblement ut på vinteren. Dermed er den eventuelle miljøgevinsten borte igjen, så det er liten grunn til å pine seg gjennom en asketisk jul og tro at man er med på å redde verden. Det er i det hele tatt urealistisk å tro at klimaendringene skal bremses merkbart gjennom at vi reduserer vårt private forbruk. Folk i den vestlige verden gir ikke frivillig avkall på sin levestandard, og politikere som vil ta fra folk levestandarden med tvang (f.eks gjennom kraftig økning av skatter og avgifter) blir ikke sittende lenge som politikere. Det blir derfor i stor grad bare en unødvendig avsporing av saken å fokusere på forbruket i husholdningene. Det som virkelig kan monne for å få ned klimagassutslippene, er å få fram alternative energikilder og utvikle ny teknologi. Få bilene til å gå på noe annet enn bensin og diesel, få vekk utslippene fra industrien og gjør noe med flytrafikken. Det har lenge vært syslet med slike ting, men det har vært altfor puslete og gått altfor sakte. Innsatsen må forsterkes radikalt, både gjennom det offentlige og ved å få med det private næringslivet. En viktig forutsetning er at det må gjøres lønnsomt å satse på det alternative og miljøvennlige. Det må lønne seg økonomisk å erstatte olje og gass med fornybar energi. Her trykker nok skoen en hel del, ettersom oljeindustrien har stor makt og stadig vil utvinne nye områder. For oljenasjonen Norge blir dette et ekstra stort dilemma. Det er ikke lett å si nei til hånda som gir oss så mye rikdom, men det er kanskje på tide at vi nå ser oss om etter andre hender. Ei jul uten snø vil være trist, men slapp av - det er fortsatt lenge igjen og sjansen for å få hvit jul er stor. Det er jo heller ikke slik at alt mildvær skyldes klimaendringer, så vi skal ikke bli like svarte til sinns som det er ute akkurat nå. Vi kan være rimelig sikre på at julenissen kommer med mange gaver i år også, og det skal vi bare glede oss over. Det som er viktig er at han kommer med reinsdyr og slede, og ikke med jetfly. http://www.nordlys.no/debatt/kommentar/article2450637.ece© NordlysSe webartikkelen på http://ret.nu/rL0CLFRu - Bedre med rødgrønt Telemarksavisa, 05.12.2006 11:10 Publisert på nett. SKIEN: Det er langt bedre med en rødgrønn regjering enn en blågrønn. Det synes i alle fall landbruksminister Terje Riis-Johansen, som har vært med på begge deler. - Det er ingen tvil. Det er en helt annen stemning iSKIEN: Det er langt bedre med en rødgrønn regjering enn en blågrønn. Det synes i alle fall landbruksminister Terje Riis-Johansen, som har vært med på begge deler. - Det er ingen tvil. Det er en helt annen stemning i partiet med denne samarbeidsregjeringen enn da vi samarbeidet i regjering med Høyre, sier landbruksministeren. Og han burde vite hva han prater med. For i det blågrønne regjeringsprosjektet var han politisk rådgiver for finansminister Gudmund Restad. - Den gangen, under Bondevik, var det ekstrem dårlig stemning i partiet. Nå virker det vanvittig bra, sier han. MILJØDEBATTEN KOMMER Dagens klimaendringer tror statsråden vil føre til en langt større miljødebatt i årene framover. - Jeg tror den kommer til å ta av. Det er bare å se ut på været så skjønner vi jo at noe må skje. Jeg tror derfor miljøfokuset vil bli mye større enn det er i dag. Og jeg tror vi vil få en miljørevolusjon. Vi er nødt til å få det. Det er jo bare å se på gradestokken så skjønner man det. - Og det vil være fokus på de gode og smarte løsningene. Ny teknologi. Derfor har vi også lagt lista høyt for å finne gode løsninger på rensing av CO2. For vi er nødt til å gå foran, finne løsningene, sier han. At det blir gass til Grenland ser det også ut til at statsråden er rimelig sikker på. - Jeg skjønner godt de som er utålmodige. Men det er en god prosess for tiden. Jeg er derfor relativ rolig. Vi er på rett spor i forhold til det å få til noe som vil være svært viktig for regionen vår, sier landbruksminister Terje Riis-Johansen. HAR LEVERT VARENE Riis-Johansen mener også at regjeringen i løpet av det året som har gått langt på vei har levert varene innenfor flere viktige områder. - Jeg tror ikke det er så mange rundt om i kommunene som kan si at vi ikke har levert. Summen av bedre skatteinngang og budsjettet har gitt en helt annen hverdag for kommunene. - Og før valget så var det ikke et møte i Senterpartiet uten at det ble snakket om samferdsel. Og vi er den første regjeringen som oppfyller målsettingen i Nasjonal Transportplan. - Og også på kulturområdet har vi klart å gjøre mye bra, allerede, sier han. FYLKER ELLER REGIONER Et av de store offentlige debattene framover kan bli debatten om regioner kontra dagens fylkeskommuner. Terje Riis-Johansen røper at den debatten starter fredag. - Regjeringen legger fram meldingen om innholdet i regionenes oppgaver fredag. - Det jeg kan si er at det blir endringer, tydelige endringer. Men i og med at den kommer fredag så er det ikke så mange lekkasjene jeg kan gi, sier han. - Det som er sikkert er at responsen ute vil være forskjellig. Mange har store forventninger til store endringer. Andre ønsker å beholde dagens situasjon. Så det vil ikke bli en unison jubel. Men det kan bli en god og sunn debatt. - Telemark med det samarbeidet som fylket har vært med på de siste årene er i alle fall godt rustet, sier landbruks- og matministeren. http://www.ta.no/nyheter/grenland/article2450960.ece© TelemarksavisaSe webartikkelen på http://ret.nu/yGrO4wOf Bestefar Willoch til pumpene NA24, 05.12.2006 11:05 Publisert på nett. Foto: Berit Almendingen (TV 2 Nettavisen) Kåre Willoch og 13 andre kjente besteforeldre har sendt brev til statsministeren. - Klima eller penga Været kan ruinere deg - Kriser er børsdynamitt Frykter klima mer enn rentaFoto: Berit Almendingen (TV 2 Nettavisen) Kåre Willoch og 13 andre kjente besteforeldre har sendt brev til statsministeren. - Klima eller penga Været kan ruinere deg - Kriser er børsdynamitt Frykter klima mer enn renta En rekke kjente besteforeldre krever en ansvarlig klimapolitikk. Besteforeldrene, med Kåre Willoch, tidligere finansminister Per Kleppe og tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland i spissen, er svært bekymret for den globale oppvarmingen og for klimaet barnebarna går i møte. Brev til Jens Nå har de skrevet brev til statsminister Jens Stoltenberg hvor de krever at regjeringen snarest utarbeider en forpliktende klimahandlingsplan. - De menneskeskapte klimaendringene reiser fundamentale etiske spørsmål om vårt ansvar for langsiktige konsekvenser av våre kortsiktige valg. Vi kan ikke lenger se på at vanetenking og politiske feilprioriteringer setter våre barnebarns liv og helse på spill, skriver de. Besteforeldrene har skrevet under et opprop fra Framtiden i våre hender. - Reduser utslipp Besteforeldrene krever at store utslipp fra norsk sokkel reduseres, at trafikken bremses, at vi får storsatsing på CO2-nøytral oppvarming, at klimaforskningen styrkes og at politikken stimulerer lavutslippsalternativer. Foto: NASA Goddard Space Flight Center Image SA Goddard Space Flight Center Image - En ansvarlig klimapolitikk kan komme til å innebære vanskelige omstillinger, inkludert begrensninger i vårt personlige forbruk. Det vil vi selvsagt akseptere - for våre barnebarns skyld, skriver besteforeldrene. De mener politikere som våger å gå løs på denne utfordringen, vil vinne folkets tillit. Disse har signert brevet: Kåre Willoch (tidligere statsminister) Per Kleppe (tidligere finansminister) Hermod Skånland (tidligere sentralbanksjef) Reiulf Steen (tidligere partileder og statsråd) Rakel Surlien (lagdommer, tidligere miljøvernminister) Kjellbjørg Lunde (utdanningsdirektør, tidligere parlamentarisk leder) Hans Martin Seip (professor/klimaforsker) Sigbjørn Grønås (professor/klimaforsker) Ole D. Hagesæther (biskop) Finn Wagle (biskop) Ebba Haslund (forfatter) Inge Eidsvåg (lektor/forfatter) Erik Dammann (forfatter) Halfdan Wiik (bibliotekar/initiativtaker)© NA24Se webartikkelen på http://ret.nu/mymvdMri Mildvær truer hytteprisene Gudbrandsdølen Dagningen, 05.12.2006 10:37 Publisert på nett. Det kan bli mindre attraktivt å ha hytte i Hafjell og andre fjellområder hvis vintrene blir snøfattige i årene som kommer. LILLEHAMMER: - Jeg tror ikke folk tenker på klimaendringer når de kjøper hytter ennå.Det kan bli mindre attraktivt å ha hytte i Hafjell og andre fjellområder hvis vintrene blir snøfattige i årene som kommer. LILLEHAMMER: - Jeg tror ikke folk tenker på klimaendringer når de kjøper hytter ennå. Men om det blir slik vinter i to-tre år, vil det nok ha betydning på lengre sikt for hvor folk kjøper hytte, sier sjeføkonom Kjell Senneseth i Prognosesenteret til NA24. Gondol uten bakke Siste fredag åpnet Hafjell sin nye gondolbane til 100 millioner kroner, men ingen av anleggets nedfarter er åpne på grunn av snømangel. I morgen kommer de første engelske turistene til Hafjell - til grønne bakker og et stengt skianlegg. Effekt over tid Sjeføkonom Kjell Senneseth spår at hytteprisene i lavtliggende ski- og hyttesteder som Hafjell, Hemsedal, Trysil og Voss vil falle i løpet av årene som kommer. - På hytter under 7-800 meter kan prisene falle på sikt. Men man må ha to-tre vintre på rad for at det skal ha noen klar effekt, sier økonomen til NA24. http://www.gd.no/nyheter/article2450739.ece© Gudbrandsdølen DagningenSe webartikkelen på http://ret.nu/53ornvSP Besteforeldre krever en ansvarlig klimapolitikk! Framtiden i våre hender, 05.12.2006 10:02 Publisert på nett. Publisert 04.12.2006) Åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg. Som engasjerte besteforeldre er vi sterkt bekymret for den ukontrollerte globale oppvarmingen, og for den klimaframtid som våre barnebarn går i møte. Publisert 04.12.2006) Åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg. Som engasjerte besteforeldre er vi sterkt bekymret for den ukontrollerte globale oppvarmingen, og for den klimaframtid som våre barnebarn går i møte. Signalene er at vi er i ferd med å kjøre klimaet i grøften på en måte og med en grundighet som menneskelig sivilisasjon ikke har opplevd før. Ja, jeg vil våge påstanden at vi nå, i vår tid, med relativt åpne øyne (men med fokus på helt andre sider av tilværelsen), er i ferd med å ødelegge, i det minste forringe kraftig, det miljøet vår sivilisasjon er fundamentalt avhengig av. (Forskningssjef Knut H. Alfsen, klimatidsskriftet Cicerone nr. 3/06) På de aller fleste områder har utviklingen gått i feil retning: Flere forurensende gassturbiner på sokkelen, økende biltrafikk, økende flytrafikk, et generelt økende forbruk. Behovet for mer energi har fått lov å gå foran den langt viktigere oppgaven å redusere klimagassutslippene. Mottiltakene har vært helt utilstrekkelige og politikken har manglet den helhetlige utforming og retning som må til hvis den farlige utviklingen skal snus. De menneskeskapte klimaendringene reiser fundamentale etiske spørsmål om vårt ansvar for langsiktige konsekvenser av våre kortsiktige valg. Som besteforeldre har vi vært altfor tause altfor lenge. Vi er skribenter, universitetsansatte, biskoper, tidligere politikere og kulturarbeidere. Vi har skrevet under på et opprop fra organisasjonen Framtiden i våre hender, og oppfordrer alle andre besteforeldre til å gjøre det samme. Vi kan ikke lenger se på at vanetenking og politiske feilprioriteringer setter våre barnebarns liv og helse på spill! Klimaproblemet er globalt og ingen nasjon kan løse det alene. Men klimaproblemet kan heller ikke løses uten at hver nasjon gjør sin del av jobben. Norske utslipp av klimagasser ligger nå ca 9 prosent høyere enn i 1990. Vi krever: En troverdig, ærlig og realistisk klimapolitikk basert på anbefalingene fra FNs klimapanel. Det kan komme til å innebære vanskelige omstillinger, inkludert begrensninger i vårt personlige forbruk. Det vil vi selvsagt akseptere for våre barnebarns skyld. Soria Moria-erklæringen viser vilje til å vektlegge klima. I forbindelse med Nairobi-konferansen har miljøvernministerens tale vært tydelig og klar, selv om resultatet av forhandlingene var magert. Igjen har vi sett hvor tungt det er å komme videre i arbeidet med gjensidige klimaforpliktelser FN-landene mellom. Initiativet fra Norge og Sverige for å samle de mest villige miljøvernministrene i verden til et spesialmøte neste år er et riktig og viktig skritt. Det internasjonale samfunn trenger handling ikke bare forhandlinger. Vi er derfor svært glade for utredningen fra Lavutslippsutvalget, som har vist at samlede norske utslipp kan reduseres betydelig, med inntil 80 prosent innen 2050. Norge har fått muligheten for å framstå som et forbilde i klimapolitikken. Kostnadene behøver heller ikke å bli så store. Det må snarest utarbeides en forpliktende, sektorovergripende handlingsplan, slik at: de store utslippene fra anleggene på norsk sokkel reduseres forurensningen fra fly- og biltrafikk begrenses så det monner pris- og avgiftspolitikken konsekvent stimulerer lavutslippsalternativer vi får en storsatsing på energisparing og CO2-nøytral oppvarming innsatsen innen klimaforskning og teknologiutvikling blir forsterket Regjeringens avtale med Statoil kan etter manges mening komme til å bety mye for utvikling av en bedre renseteknologi og lagring av CO2. Men en slik avtale betyr ikke at vi kan minske vår innsats på andre områder av klimapolitikken. Det må iverksettes en omfattende og vedvarende klimavettkampanje, slik at hele befolkningen kan trekkes med i en dugnad for å trygge vår felles framtid. Som olje- og gasseksportør har Norge et særlig ansvar for internasjonalt klimapolitisk engasjement. For å nå Norges mål i Kyotoavtalen må kjøp av utslippskvoter i utlandet bare supplere innenlandske tiltak. Skal vi med tyngde kunne stille krav og gå i bresjen for nye og mer ambisiøse klimaavtaler, må vi snu utviklingen her hjemme og sørge for reelle reduksjoner av våre egne klimagassutslipp. På dette grunnlag ønsker vi regjeringen lykke til i klimapolitikken. Forskningen viser at det haster! Vi er overbeviste om at politikere som med mot, alvor og energi går løs på vår tids største kollektive utfordring, også vil vinne folkets respekt og tillit. Moralsk sett finnes det ikke noe annet mulig valg: Våre barnebarns framtid, velferd og trygghet er jobb nummer én. Kåre Willoch (tidligere statsminister) Per Kleppe (tidligere finansminister) Hermod Skånland (tidligere sentralbanksjef) Reiulf Steen (tidligere partileder og statsråd) Rakel Surlien (lagdommer, tidligere miljøvernminister) Kjellbjørg Lunde (utdanningsdirektør, tidligere parlamentarisk leder) Hans Martin Seip (professor/klimaforsker) Sigbjørn Grønås (professor/klimaforsker) Ole D. Hagesæther (biskop) Finn Wagle (biskop) Ebba Haslund (forfatter) Inge Eidsvåg (lektor/forfatter) Erik Dammann (forfatter) Initiativtaker til kampanjen er Halfdan Wiik (bibliotekar)© Framtiden i våre henderSe webartikkelen på http://ret.nu/KOnJv6Nl Gigantisk norsk vannfunn i Afrika Stavanger Aftenblad, 05.12.2006 09:41 Publisert på nett. Norsk kunnskap ligger bak oppsiktsvekkende funn av et enormt, dyptliggende grunnvannsmagasin i Tanzania. Vannmengdene anslås foreløpig til minst seks ganger Mjøsas. Odd Pihlstrøm Grunnvanns-funnet i Tanzania erNorsk kunnskap ligger bak oppsiktsvekkende funn av et enormt, dyptliggende grunnvannsmagasin i Tanzania. Vannmengdene anslås foreløpig til minst seks ganger Mjøsas. Odd Pihlstrøm Grunnvanns-funnet i Tanzania er enestående og åpner muligheter til å finne tilsvarende, hittil ukjente ferskvannsressurser i mange av verdens tørre områder. Her fra bôringen av det første 600 meter dype testhullet ved Kimbiji. Brønnen har en diameter på en halv meter. Foto: Ruden/Agwa AGWA AS NYETABLERT: Stiftet i 2005. Styreleder: Lars Anders Myhre. Daglig leder Finn Erik Skaar. Spisskompetanse: Fridtjov Ruden. Foreløpig kontaktadresse: IVAR IKS ved sjefingeniør Sven Olav Yndestad. FORMÅL: Være bindeledd i kompetansenettverk for kartlegging, forvaltning og utnyttelse av dype grunnvannsressurser i ulike deler av verden. EIERE: Vannteknologi-selskapet Enwa AS, IVAR IKS (Interkommunalt vann-, avløps- og renovasjons- selskap), IRIS AS (tidligere Rogalandsforskning) og Lyse Energi AS. NETTVERK: Nært samarbeide mellom Agwa, Niva (Norsk institutt for vannforskning) og Norconsult. Referansegruppe med representanter fra flere olje- og entreprenør-selskaper. FAKTA OM VANN: Begrenset: Bare 2,5 prosent av klodens vann er ferskt. Av dette er over 70 prosent bundet i isbreer og permanent snødekke. Grunnvann: Forsyner om lag en tredjedel av verdens befolkning. Overforbruk er blitt et utbredt og alvorlig problem, særlig i Kina, India, på den arabiske halvøy, i USA og Mexico. FN-mål: Halvere andelen av verdens befolkning uten tilgang til trygt drikkevann innen 2015. Innebærer at minst 270.000 nye personer hver dag hver må få tilgang på rent drikkevann. Vannknapphet: Ved tilgang på mindre enn 1000 kubikkmeter perperson/år (FN-definisjon). I 2050 vil i verste fall 7 milliarder mennesker i seksti land, i beste fall 2 milliarder i 48 land, ha vann-knapphet, ifølge FN-anslag. En 600 meter dyp testbrønn ved Kimbiji sørøst for Tanzanias hovedstad Daar es Salam bekrefter teorien om en gigantisk ferskvannsforekomst i sedimentære bergarter i området. Vannet befinner seg i en svær akvifer (vannførende lag) med forgreininger under bunnen av Det Indiske hav. Akviferen kan inneholde ferskvann helt ned til 1500 meters dyp. Formasjonen rommer sannsynligvis mange hundre kubikk-kilometer med vann. 1 kubikk-kilometer er 1 milliard kubikkmeter. 1 kubikkmeter er 1000 liter. Mjøsa inneholder til sammenlikning 30 kubikk-kilometer. ENESTÅENDE: Funnet er svært oppmuntrende for et vannfattig Tanzania, mener styreleder Lars Anders Myhre i Stavangerbaserte Agwa AS (Active Ground Water Management), som nå samordner grunnvanns-prosjektet. - Vi snakker om vannmengder som kan forsyne Daar es Salam med 3 millioner innbyggere i overskuelig framtid. Funnet er også særdeles oppmuntrende for oss som har trodd på slike dype grunnvannsmuligheter. Vi kommer nå til å se nærmere på andre steder i verden med liknende geologiske strukturer, sier Myhre, som selv er geolog. Bakgrunnen for Tanzania-prosjektet er et oppdrag Norconsult fikk tildelt av vannverket i Daar (Dawasa) i samarbeid med Verdensbanken. Selve bôringen utføres av et tanzaniansk-iransk konsortium. Aftenbladet omtalte prosjektet sist vinter og i vår. STOR REKKEVIDDE: Konseptet er utviklet av hydrogeolog Fridtjov Ruden ved Norsk institutt for vannforskning (Niva). Ruden er nå rådgiver for Agwa. Han tror det finnes mange tilsvarende gigantforekomster med ferskt grunnvann på store dyp i mange av klodens kystområder. Der det til overmål er vannmangel. Og hvor klimaendringer kan forverre forsyningssituasjonen. Ruden påpeker at grunnvann på store dyp i liten grad er regnet med i overslagene over tilgjengelige ferskvannsressurser. - Mye tyder på at vi etter hvert kan snu opp- ned på en del forestillinger om hvor det er vann i verden, sier en entusiastisk Ruden om mulighetene som åpner seg i lys av prosjektet ved Daar es Salam. NYE BÔRINGER: Vannet i den første prøvebrønnen i Tanzania er ferskere jo dypere man kommer. På 600 er saltinnholdet på linje med norsk drikkevann. Målinger viser at magasinet står under artesisk trykk. Dette bekrefter mating fra høyereliggende områder inne i landet, sier Ruden. Kapasiteten og vannkvaliteten skal nå undersøkes nærmere. Samtidig skal det bôres to nye testhull for å få bedre oversikt over utbredelsen av de underjordiske vannressursene. - Men alt tyder på at det dreier seg om en enorm grunnvannsforekomst også i verdensmålestokk, mener Agwas daglige leder Finn Erik Skaar, som har bakgrunn fra oljå. Skaar har tidligere blant annet vært Norsk Hydros letesjef for petroleum sør for Sahara og Norad-tilknyttet rådgiver for tanzanianske oljemyndigheter. VÅTE DRØMMER: Og det er nettopp bôredata fra oljeindustrien, sammenholdt med geologisk kunnskap, som nå har gitt uttelling. Dette er utgangspunktet når Agwa AS i Stavanger nå skal bygges opp til å bli knutepunktet i et kompetansenettverk med kartlegging, forvaltning og utnyttelse av dype grunnvannsressurser som forretningsidé. Aftenbladet vet at flere oljeselskaper nå er interessert i å posisjonere seg mot slike muligheter, fordi det vil handle om å bruke seismiske og geologiske data, bôrekompetanse og erfaringer med reservoar-modellering og simulering på et nytt område. En kritisk utfordring blir å sikre at leting og utnyttelse av grunnvann på «oljemåten» blir bærekraftig og ikke gir rovdrift.© Stavanger AftenbladSe webartikkelen på http://ret.nu/hJh9HXCP Drammen under vann om 100 år? P4, 05.12.2006 09:28 Publisert på nett. Innen 100 år kan store deler av Drammen stå under vann. P4 (Kristiansand): Dette kan ramme Bjørn Rune Gjelstens planer om en kunstig fjordby på Lierstranda med blant annet 1000 leiligheter omkranset av vannkanaler,nytt fotballstadion og hotell. Det er din og min skyld, skriver Drammens Tidende med henvisning til forurensning og klimaendringer. Ifølge klimaforskere kan både Lierstranda, store deler av Drammen og andre området rett ved fjorder og elver kunne stå under vann. Les mer... Nyheter© P4Se webartikkelen på http://ret.nu/nD0L26B9 Ny flo i formiddag - Men det verste er over VG Nett, 05.12.2006 09:10 Publisert på nett. VG Nett) Rundt klokken 10.45 tirsdag formiddag vil en ny flotopp nå Vestlandskysten. Likevel tror meteorologene at det ikke blir like ille som i går kveld. Av Jostein Matre VANN: Sjøen gikk over bryggekanten i Bergen iVG Nett) Rundt klokken 10.45 tirsdag formiddag vil en ny flotopp nå Vestlandskysten. Likevel tror meteorologene at det ikke blir like ille som i går kveld. Av Jostein Matre VANN: Sjøen gikk over bryggekanten i Bergen i går kveld. Foto: Camilla Smistad Tofterå Klokken 22 i går kveld var vannstanden i Rett nok er det åtte centimeter under det som blir regnet som ekstremt høy vannstand, men likevel gikk vannet over bryggekanten. - Det blir nok ikke like ille i dag. Vannet kan komme opp mot bryggekanten, men det verste er trolig forbi for denne gang, opplyser meteorolog ved Storm Weather Center, Olav Krogsæter, som påpeker at det tross alt gikk bra også i går. Vi er likevel inne i en uværsperiode nå, og selv om stormen Oda har gjort fra seg sitt verste, må vi forvente mer lavtrykk fremover. - Det har vært lavtrykk på lavtrykk i en måneds tid nå, og vi venter et nytt kraftig lavtrykk på torsdag. Trolig slipper vi unna den voldsomme vinden, men opp mot stiv kuling må vi regne med, sier Krogsæter. Han påpeker at vi så langt denne vinteren har unngått de helt ekstreme stormene, men at det derimot har vært jevnt dårlig vær. Ikke meldt om store skader De fleste slapp relativt lett fra gårsdagens varslede stormflo. Det er ikke kommet meldinger om store skader fra noen sted. HAUGESUND: Båtene gikk nesten på land på grunn av det høye vannet i Haugesund i går. Foto: Anders Larse Som i Bergen gikk vannet over bryggekanten i Haugesund i går. - Det var rett før båtene kom opp på land. Det har vært et skikkelig ufyselig vær her i dag, fortalte haugesunderen Anders Larsen til VG Nett sendt i går kveld. Likevel hadde ikke brannvesenet i Haugesund fått meldinger om problemer i forbindelse med springfloden. I Vågen i Stavanger sentrum var sjøvannstanden ved 22-tiden i går 65 centimeter høyere enn normalt. Likevel slapp bygningene unna med skrekken. I dag er det ventet regnvær inn fra sør, men ikke så mye vind som i går. Menneskeskapt Uværet vi opplever nå er et resultat av klimaendringene, både av de naturlige klimavariasjonene og den globale oppvarmingen. Sannsynligvis må vi forvente lignende ekstreme værforhold også i framtiden. - Det som nå skjer er en effekt av både naturlige klimavariasjoner og den globale oppvarmingen. De to prosessene forsterker hverandre, sier professor Helge Drange ved Nansensenteret og Bjerknessenteret i Bergen. Han sier det også fra et vitenskapelig ståsted er naturlig å knytte de mange temperaturrekordene og andre værfenomener den siste tiden til den menneskeskapte oppvarmingen av kloden. Selv om ikke Norge vil bli hardest rammet, vil klimaendringene få store konsekvenser også på våre trakter. - Vi må belage oss på kortere vintrer, og ditto lengre nedbørsrike høstsesonger. Folk som bor vestpå må dra høyere til fjells og reise lenger for å være sikker på skiføre, sier Drange til Bergens Tidende, ifølge NTB. VG NETT 05.12.2006© VG NettSe webartikkelen på http://ret.nu/6rHlaDQy 2006 et varmt år, men ikke varmest Petromagasinet, 05.12.2006 08:43 Publisert på nett. 2006 føyer seg inn i rekken av unormalt varme år, men vil trolig ikke bli rekordvarmt. NTB Grønne plener og mild bris i desember bidrar ikke akkurat til julestemning. Høsten og tidligvinteren har vært unormalt varm over2006 føyer seg inn i rekken av unormalt varme år, men vil trolig ikke bli rekordvarmt. NTB Grønne plener og mild bris i desember bidrar ikke akkurat til julestemning. Høsten og tidligvinteren har vært unormalt varm over hele Europa. Isen i Arktis sank til et rekordlavt nivå i sommer. Men den milde høsten til tross: 2006 vil trolig havne bak både 1998 og 2005 i konkurransen om å bli det varmeste året siden pålitelige temperaturmålinger tok til i 1860-åra. 2006 vil ligge helt i toppen. Men på grunn av perioder med kjølig vær tidligere i år vil det ikke slå tidligere rekorder, sier den britiske klimaforskeren David Viner. Heller ikke klimaforskerne i den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA regner med at 2006 blir varmere enn 2005 og 1998. FNs meteorologiorganisasjon WMO vil ikke rangere 2006 før de legger fram sine oppdaterte temperaturoversikter 14. desember. WMO sier de ti årene 1996-2005, med unntak av 1996, er de varmeste årene siden målingene begynte. 2006 vil etter alle solemerker, eller alle gradestokker, havne blant de ti varmeste. De aller fleste forskere mener oppvarmingen skyldes menneskeskapte klimaendringer, forårsaket av CO2-utslipp fra brenning av kull, olje og gass.© PetromagasinetSe webartikkelen på http://ret.nu/woc60tfR Bare uvær i sikte Fredriksstad Blad, 05.12.2006 08:42 Publisert på nett. Bergen (NTB): Stormen Oda kommer neppe alene. Vi er inne i en uværsperiode som kan komme til å vare lenge, mener metrologene. Ett ekstremuvær følges nemlig gjerne av flere. Verken meteorologene i Storm ellerBergen (NTB): Stormen Oda kommer neppe alene. Vi er inne i en uværsperiode som kan komme til å vare lenge, mener metrologene. Ett ekstremuvær følges nemlig gjerne av flere. Verken meteorologene i Storm eller Værvarslinga på Vestlandet er i stand til å se noen som helst lysning så langt meteorologenes øyne kan se. Lenger fram enn en uke tør de ikke spå med sikkerhet, men inntil da blir det sterk vind og regn, regn og atter regn. Ett ekstremvær åpner gjerne for et annet som følger samme banen, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til Bergens Tidende. Det er som å gi grønt lys. Vi har sett flere eksempler på at når det først kommer et ekstremuvær, går det ikke lang tid før det neste er på vei i akkurat den samme retningen, sier Benestad. Uværet vi opplever nå er et resultat av klimaendringene, både av de naturlige klimavariasjonene og den globale oppvarmingen. Sannsynligvis må vi forvente lignende ekstreme værforhold også i framtiden. Det som nå skjer er en effekt av både naturlige klimavariasjoner og den globale oppvarmingen. De to prosessene forsterker hverandre, sier professor Helge Drange ved Nansensenteret og Bjerknessenteret i Bergen. Han sier det også fra et vitenskapelig ståsted er naturlig å knytte de mange temperaturrekordene og andre værfenomener den siste tiden til den menneskeskapte oppvarmingen av kloden. Selv om ikke Norge vil bli hardest rammet, vil klimaendringene få store konsekvenser også på våre trakter. Vi må belage oss på kortere vintrer, og ditto lengre nedbørsrike høstsesonger. Folk som bor vestpå må dra høyere til fjells og reise lenger for å være sikker på skiføre, sier Drange til Bergens Tidende (©NTB)© Fredriksstad BladSe webartikkelen på http://ret.nu/F3Hg4BIY Drammen under vann om 100 år? Byggaktuelt, 05.12.2006 08:28 Publisert på nett. Innen de neste 100 årene kan store deler av Drammen, Lierstranda og andre områder ved fjorden under vann. Det er din og min skyld. UNNGÅ BYGG I VANNKANTEN. Forsker Jonas Vevatne presiserer at det i dag er vanskelig åInnen de neste 100 årene kan store deler av Drammen, Lierstranda og andre områder ved fjorden under vann. Det er din og min skyld. UNNGÅ BYGG I VANNKANTEN. Forsker Jonas Vevatne presiserer at det i dag er vanskelig å slå fast akkurat hvor mye havnivået vil stige dette århundret. Han mener likevel utbyggere og kommunene som gir grønt lys til boligutbygging må ha klimaendringene i bakhodet.© Bygg FaktaSe webartikkelen på http://ret.nu/ciTQ1KAa Homovennlige unge i Brasil Blikk, 05.12.2006 08:02 Publisert på nett. En undersøkelse bestilt av BBC World Service har kartlagt holdninger og meninger hos unge mellom 15 og 17 år i utvalgte byer i verden. I Rio i Brasil svarer 74 prosent at de er for like rettigheter for homoer ogEn undersøkelse bestilt av BBC World Service har kartlagt holdninger og meninger hos unge mellom 15 og 17 år i utvalgte byer i verden. I Rio i Brasil svarer 74 prosent at de er for like rettigheter for homoer og heteroer, mens bare 36 prosent i London mener det samme. Reidar Engesbak [Tirsdag 05. desember 2006] Spørsmålene i BBCs undersøkelse inkluderer temaer som klimaendring, terrorisme og homoseksualitet. Et av spørsmålene som ble stilt var om homofile burde få samme rettigheter som heteroseksuelle. Totalt 47 prosent svarte nei, mens 37 prosent støttet like rettigheter for homofile. I London var 36 prosent av de 313 personene som deltok i spørreundersøkelsen for like rettigheter. 39 prosent var imot. Rio var byen hvor flest av de som deltok i undersøkelsen var positive til like rettigheter for homofile og heterofile. 74 prosent av de spurte svarte at de var for like rettigheter. New York kom på andre plass med 67 prosent og Dehli på tredje med 51 prosent for like rettigheter. Dehlis 51 prosent er interessant i og med at India fortsatt kriminaliserer homoseksualitet. Resultatet fra Rio tyder på et mer tolerant samfunn i Sør-Amerika, hvor adopsjonsrettigheter og partnerskap for homofile har blitt innført i enkelte områder. Den største motstanden mot homofili fant man på det afrikanske kontinentet. I Lagos, Nigeria, svarte 86 prosent nei til like rettigheter og de spurte i Nairobi i Kenya landet på 81 prosent. Totalt 3 050 personer i alderen 15 til 17 år, bosatt i London, New York, Rio, Delhi, Moskva, Kairo, Bagdad, Lagos, Nairobi og Jakarta, deltok i undersøkelsen til BBC World Service.© BlikkSe webartikkelen på http://ret.nu/X55ZxT9j Flom kan bli helt normalt Bergensavisen, 05.12.2006 07:54 Publisert på nett. Gårsdagens uvanlig høye vannstand kan bli vanlig om 70-100 år. Og i formiddag er det meldt ny springflo Det er forsker Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret som kommer med de systre spådommene til BA.Gårsdagens uvanlig høye vannstand kan bli vanlig om 70-100 år. Og i formiddag er det meldt ny springflo Det er forsker Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret som kommer med de systre spådommene til BA. HAVET STIGER Også i dag er det meldt om springflo, der vannet kan stå nesten like høyt som i går. Stigningen i vannstanden skyldes utelukkende at havet varmes opp. Når vann øker i temperatur, øker også volumet. Skrekkscenariet er at grønnlandsisen smelter. Da vil havet stige syv meter. Dette var et scenario som fra forskerhold tidligere ikke ble tatt alvorlig. Nå diskuteres dette seriøst. - Skulle isen smelte fra toppen og ned, ville det tatt flere tusen år. Men på noen målepunkter viser det seg at isen sklir ut i havet med to- og tredoblet hastighet. - Dette kan skyldes at man har fått elver under isen, som gjør at den sklir lettere. Det kan ikke utelukkes at det er dette som skjer, dette diskuteres kraftig blant forskerne nå, sier Sorteberg. Klimaendringene kan ikke stoppes, mener forskeren. TA GREP - Nå er det er bare snakk om hvor fort de skal gå. Målet må være å ta grep for å sinke prosessen og unngå de verste scenariene. - Jeg er glad det endelig er blitt såpass mye oppmerksomhet rundt klimaendringene. Det er på tide, mener Sorteberg. http://www.ba.no/nyheter/article2450289.ece© BergensavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/0Rp83tz1 Uværet vil vare NA24, 05.12.2006 06:59 Publisert på nett. Foto: Gorm Kallestad/SCANPIX Det ene uværet tar det andre. Drittvær truer hytta di Regn med regn - 2007 starter med varmebølge - Skittent, skadelig og dyrt Hverken meteorologene i Storm eller Værvarslinga på VestlandetFoto: Gorm Kallestad/SCANPIX Det ene uværet tar det andre. Drittvær truer hytta di Regn med regn - 2007 starter med varmebølge - Skittent, skadelig og dyrt Hverken meteorologene i Storm eller Værvarslinga på Vestlandet er i stand til å se noen som helst lysning så langt meteorologenes øyne kan se. Lenger fram enn en uke tør de ikke spå med sikkerhet, men inntil da blir det sterk vind og regn, regn og atter regn. - Ett ekstremvær åpner gjerne for et annet som følger samme banen, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til Bergens Tidende. Han forteller at når det først kommer et ekstremuvær, går det ikke lang tid før det neste er på vei i akkurat den samme retningen. Uværet vi opplever nå er et resultat av klimaendringene, både av de naturlige klimavariasjonene og den globale oppvarmingen. Sannsynligvis må vi forvente lignende ekstreme værforhold også i framtiden.© NA24Se webartikkelen på http://ret.nu/uj7AcPIL Mer uvær i vente Fædrelandsvennen, 05.12.2006 06:47 Publisert på nett. Ett ekstremvær kommer sjelden alene, mener meterologene, som melder mer regn over hele landet. BERGEN: Stormen Oda kommer neppe alene. Vi er inne i en uværsperiode som kan komme til å vare lenge, mener metrologene.Ett ekstremvær kommer sjelden alene, mener meterologene, som melder mer regn over hele landet. BERGEN: Stormen Oda kommer neppe alene. Vi er inne i en uværsperiode som kan komme til å vare lenge, mener metrologene. Ett ekstremuvær følges nemlig gjerne av flere. Verken meteorologene i Storm eller Værvarslinga på Vestlandet er i stand til å se noen som helst lysning så langt meteorologenes øyne kan se. Lenger fram enn en uke tør de ikke spå med sikkerhet, men inntil da blir det sterk vind og regn, regn og atter regn. - Ett ekstremvær åpner gjerne for et annet som følger samme banen, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til Bergens Tidende. - Det er som å gi grønt lys. Vi har sett flere eksempler på at når det først kommer et ekstremuvær, går det ikke lang tid før det neste er på vei i akkurat den samme retningen, sier Benestad. Skyldes klimaendringer Uværet vi opplever nå er et resultat av klimaendringene, både av de naturlige klimavariasjonene og den globale oppvarmingen. Sannsynligvis må vi forvente lignende ekstreme værforhold også i framtiden. - Det som nå skjer er en effekt av både naturlige klimavariasjoner og den globale oppvarmingen. De to prosessene forsterker hverandre, sier professor Helge Drange ved Nansensenteret og Bjerknessenteret i Bergen. Han sier det også fra et vitenskapelig ståsted er naturlig å knytte de mange temperaturrekordene og andre værfenomener den siste tiden til den menneskeskapte oppvarmingen av kloden. Selv om ikke Norge vil bli hardest rammet, vil klimaendringene få store konsekvenser også på våre trakter. - Vi må belage oss på kortere vintrer, og ditto lengre nedbørsrike høstsesonger. Folk som bor vestpå må dra høyere til fjells og reise lenger for å være sikker på skiføre, sier Drange til Bergens Tidende© FædrelandsvennenSe webartikkelen på http://ret.nu/rvSFh3pO - Et resultat av klimaendringene Bergens Tidende, 05.12.2006 06:44 Publisert på nett. Uværet vi nå opplever er resultat av klimaendringene. Vi må forvente denne type værsituasjoner stadig oftere i fremtiden, sier professor Helge Drange. Atle Andersson - Det som nå skjer er en effekt av både naturligeUværet vi nå opplever er resultat av klimaendringene. Vi må forvente denne type værsituasjoner stadig oftere i fremtiden, sier professor Helge Drange. Atle Andersson - Det som nå skjer er en effekt av både naturlige klimavariasjoner og den globale oppvarmingen. De to prosessene forsterker hverandre, sier professor Helge Drange ved Nansensenteret og Bjerknessenteret i Bergen. Oppvarming Han sier det også fra et vitenskapelig ståsted er naturlig å knytte de mange temperaturrekordene og andre værfenomener den siste tiden til den menneskeskapte oppvarmingen av kloden. Selv om ikke Norge vil bli hardest rammet, vil klimaendringene få store konsekvenser også på våre trakter. Drange er bekymret for Bryggen i Bergen. - Springfloen vi hadde mandag kveld blir normalsituasjonen når vannstanden stiger med 30-60 cm utover i dette århundret. På toppen av dette får vi altså de jevnlige springfloene med forhøyet vannstand på rundt en halv meter. Dette er ganske alvorlige fremtidsutsikter, sier Drange. Vestlandet ligger lagelig til for enda mer uvær i fremtiden. - De intense lavtrykkene blir enda mer intense, varsler Drange. Vi må også belage oss på kortere vintrer, og ditto lengre nedbørsrike høstsesonger. - Folk som bor vestpå må dra høyere til fjells og reise lenger for å være sikker på skiføre, sier Drange. Kortere vintrer - Hva er utsiktene for dem som har investert millioner i nye skiheiser på for eksempel Voss? - Jeg pleier å si det sånn; jeg vil heller investere pengene mine i Helly-Hansen enn i et alpinanlegg på Voss. Vintersesongene i fremtiden blir kortere, og for skisentre som trenger forutsigbarhet for å overleve ser det dystert ut mange steder. Snøkanoner trenger jo også nokså lave temperaturer for å produsere snø, sier Drange. Han er heller ikke særlig optimistisk på Kvamkogens vegne. Drange understreker at vi også i fremtiden vil oppleve noen skikkelige snøvintre, men de blir unntakene fra regelen. Forskningslederen merker en voldsom økning i interessen for klimaspørsmål. - Det har skjedd på veldig kort tid. Folk er blitt mye mer bevisst. Mediene er full av stoff om vær og klima og har et klart budskap. Al Gore-filmen har betydd en del og selv blir jeg nå invitert til styremøter i store selskaper for å fortelle om klimatrusselen, forteller Drange.© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/fcbxnJi6 Drittvær truer skiparadisene NA24, 05.12.2006 06:20 Publisert på nett. Tourism Whistler) - Både Hemsedal, Trysil og Voss er i faresonen, sier sjeføkonom. Fjellhyttene kan blir mindre verdt. Regn med regn is vil redde verden - Klima eller penga Været kan ruinere deg Av Denne snøtommeTourism Whistler) - Både Hemsedal, Trysil og Voss er i faresonen, sier sjeføkonom. Fjellhyttene kan blir mindre verdt. Regn med regn is vil redde verden - Klima eller penga Været kan ruinere deg Av Denne snøtomme desembermåneden kan være et forvarsel om hva som venter oss. Været kan blåse hytteverdien rett vest. - Jeg tror ikke folk tenker på klimaendringer når de kjøper hytter ennå. Men om det blir slik vinter i to-tre år, vil det nok ha betydning på lengre sikt for hvor folk kjøper hytte, sier sjeføkonom Kjell Senneseth i Prognosesenteret til NA24. Under 700 meter Nesten hele landet mangler snø, til tross for at vi har begynt å gumle pepperkaker og tenne julegraner. Klimarapporter melder om varmere vær. EU har et mål om at det ikke blir varmere enn to grader de neste tiårene, men det mener mange forskere er for optimistisk. Det er faktisk fare for at tregrensen kryper oppover. - På hytter under 7-800 meter kan prisene falle på sikt. Men man må ha to-tre vintre på rad for at det skal ha noen klar effekt, sier økonomen. Han mener folk husker den snørike vinteren ifjor for godt til at hytteprisene skal endre seg ennå. Fra Alpene til Hemsedal Også i Hemsedal er det foreløpig fryd og gammen. Super G-rennet for damer har akkurat blitt flyttet fra fasjonable St. Moritz til det norske fjellet. Det er ikke snø nok i Alpene. - Det bekrefter at vi har gode forhold. Vi er bare lykkelige over å få en god start på sesongen, og synes det er leit at andre sliter, sier turistsjefen i Hemsedal, Gunn Eidhamar, til NA24. Hun forteller at de ikke er bekymret for fremtiden i dalen. - Det vil være en fordel for de anleggene som ligger høyest oppe. Men det er klart at om det blir mildere klima, blir de lavereliggende anleggene rammet først. Vi føler oss rimelig rolige, sier Eidhamar. - Hemsedal ikke fredet Hemsedølene bør ikke føle seg for trygge, skal vi tro økonomen. - Hemsedal er ikke fredet. Det ikke spesielt høyt, selv om de synes det selv. Jeg tror de er i faresonen. Også Trysil er i faresonen. Kvamskogen, bergensernes favorittskisted, ligger tynt an. Det gjør også Voss, hvis de ikke gjør noe med anlegget snart, sier Senneseth. Han holder en knapp på Beitostølen, som er et relativt snøsikkert sted. - Ingen steder er fredet, men steder som ligger over 850-900 meter, slik som Beitostølen, vil nok holde i mange år til. 800 meter vil nok holde for min generasjon, men er ikke like sikkert for din, sier Senneseth. Ville på snaufjellet Han tenkte seg nøye om da han selv nettopp kjøpte hyttetomt. - Det tenkte jeg over, ja. Jeg har akkurat kjøpt tomt og skulle helst hatt på snaufjellet, men det ble for dyrt. Jeg måtte ned i skauen. Men det ligger på 850 meter på Norefjell. Jeg tror det varer ut min tid. Jeg er snart 60, men jeg vet ikke om mitt nyfødte barnebarn får like stor glede av det om femti år, mener Senneseth. Imens kan Hemsedal glede seg over å ha bedre vær enn i Alpene. - Om du får noen gode snøuker før jul, går det fort på bunnlinja, sier Eidhamer.© NA24Se webartikkelen på http://ret.nu/3tYWx9zM Bare uvær i sikte VG Nett, 05.12.2006 06:09 Publisert på nett. ..men 2006 blir trolig ikke rekordvarmt Stormen Oda kommer neppe alene. Vi er inne i en uværsperiode som kan komme til å vare lenge, mener metrologene. Ett ekstremuvær følges nemlig gjerne av flere...men 2006 blir trolig ikke rekordvarmt Stormen Oda kommer neppe alene. Vi er inne i en uværsperiode som kan komme til å vare lenge, mener metrologene. Ett ekstremuvær følges nemlig gjerne av flere. MER UVÆR: Stormflo ved fisketorget i Bergen etter at stormen `Inga` skapte oversvømmelser flere steder i landet i fjor. Foto: Scanpix. Verken meteorologene i Storm eller Værvarslinga på Vestlandet er i stand til å se noen som helst lysning så langt meteorologenes øyne kan se. Lenger fram enn en uke tør de ikke spå med sikkerhet, men inntil da blir det sterk vind og regn, regn og atter regn. Ekstremvær i kø - Ett ekstremvær åpner gjerne for et annet som følger samme banen, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til Bergens Tidende. - Det er som å gi grønt lys. Vi har sett flere eksempler på at når det først kommer et ekstremuvær, går det ikke lang tid før det neste er på vei i akkurat den samme retningen, sier Benestad. Uværet vi opplever nå er et resultat av klimaendringene, både av de naturlige klimavariasjonene og den globale oppvarmingen. Sannsynligvis må vi forvente lignende ekstreme værforhold også i framtiden. - Det som nå skjer er en effekt av både naturlige klimavariasjoner og den globale oppvarmingen. De to prosessene forsterker hverandre, sier professor Helge Drange ved Nansensenteret og Bjerknessenteret i Bergen. - Menneskeskapt Han sier det også fra et vitenskapelig ståsted er naturlig å knytte de mange temperaturrekordene og andre værfenomener den siste tiden til den menneskeskapte oppvarmingen av kloden. Selv om ikke Norge vil bli hardest rammet, vil klimaendringene få store konsekvenser også på våre trakter. - Vi må belage oss på kortere vintrer, og ditto lengre nedbørsrike høstsesonger. Folk som bor vestpå må dra høyere til fjells og reise lenger for å være sikker på skiføre, sier Drange til Bergens Tidende 2006 ikke rekord 2006 føyer seg inn i rekken av unormalt varme år, men vil trolig ikke bli rekordvarmt. Den milde høsten til tross: 2006 vil trolig havne bak både 1998 og 2005 i konkurransen om å bli det varmeste året siden pålitelige temperaturmålinger tok til i 1860-åra. -2006 vil ligge helt i toppen. Men på grunn av perioder med kjølig vær tidligere i år vil det ikke slå tidligere rekorder, sier den britiske klimaforskeren David Viner. Heller ikke klimaforskerne i den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA regner med at 2006 blir varmere enn 2005 og 1998. Blant de ti varmeste FNs meteorologiorganisasjon WMO vil ikke rangere 2006 før de legger fram sine oppdaterte temperaturoversikter 14. desember. WMO sier de ti årene 1996-2005, med unntak av 1996, er de varmeste årene siden målingene begynte. 2006 vil etter alle solemerker, eller alle gradestokker, havne blant de ti varmeste. De aller fleste forskere mener oppvarmingen skyldes menneskeskapte klimaendringer, forårsaket av CO2-utslipp fra brenning av kull, olje og gass © NTB 05.12.2006© VG NettSe webartikkelen på http://ret.nu/hoskt49k Fram med krigstypene Vårt Land, 05.12.2006 06:04 Publisert på nett. Denne artikkelen burde ikke stått her. Lars Halvor Magerøy Værsaker er ikke akkurat den kritiske presses tour de force. Nå-kommer-go´været-til-DEG-sakene brukes vanligvis for å trekke opp lesertallene når agurkene er påDenne artikkelen burde ikke stått her. Lars Halvor Magerøy Værsaker er ikke akkurat den kritiske presses tour de force. Nå-kommer-go´været-til-DEG-sakene brukes vanligvis for å trekke opp lesertallene når agurkene er på sitt grønneste. Men nå trenger ikke lenger en skrikende gul sol på forsiden bety gla´-sak. De store løssalgsavisene har de siste dagene servert oss værstoff av en annen skuffe, og trykket store artikkelserier om klimakrisen. Mest trykk er det i VG. Avisen tenker lokalt og konsentrerer seg om nasjonale symboler. Isbreene smelter, operaen kan ende under vann, og romantiserte dyrearter som villrein og moskus forsvinner med snølyktene og julestemningen. Den snøløse førjulen er samtaleemne nummer én i norske kantiner om dagen, og avisenes motivasjon trenger ikke stikke dypere enn et ønske om å være en del av lunsjpraten. Miljøbevisstheten forhindrer dem i hvert fall ikke i å trykke glossy omtale av nye bilmodeller og billige flyreiser noen sider lenger bak. Men den tabloide interessen for klima er like fullt den beste miljønyheten på lenge. Norske avislesere har lenge kunnet lese lange og kunnskapsrike klimaartikler i kommentator- og lederspaltene, og under vignetter som «innsikt» og «bakgrunn». Vi har sett reportasjer fra oversvømte rismarker og smeltende breer når nyhetsoppdateringen er over og «søndagsrevyen fortsetter med disse sakene». Man kan bli klok av slikt. Men man kan også lene seg tilbake etterpå og glede seg til å fly til Istanbul for å shoppe julegaver. Skal vi unngå å forandre kloden til det ugjenkjennelige, må klimadebatten over i andre kanaler. Fra bakgrunn til forgrunn, til den normale nyhetsstrømmen. Dit folk merker det og dit avgjørelser tas. Noe er i ferd med å skje. Etter å ha latt seg underholde av katastrofefilmen The day after tomorrow for noen år siden, samler kinogjengere seg nå for å se dokumentarversjonen Al Gores En ubehagelig sannhet. Den er både mer nøktern og mer skremmende. Næringslivstopper fikk svettetokter da den tidligere verdensbankøkonomen Nicolas Stern skisserte opp hva regningen for unnlatenheten vil komme på. Og den nye tabloide klimainteressen er heldigvis ikke et særnorsk fenomen. Men fortsatt er det politikken som er nøkkelen. Og holder vi oss til Norge, virker det som Jostedalsbreen forsvinner raskere den økonomiske vanetenkningen. Klimatrusselen er ny, universell og langsiktig. Kombinasjonen gjør den vanskelig å håndtere for politikere som er vant til kjente, sektorinndelte problemstillinger og fireårsperioder. Hadde forsvarsekspertene vært samstemte om at Norge sto overfor en militær invasjon om førti år, ville vi snudd samfunnet opp ned på en femøring, bygget internasjonale allianser og endevendt statsbudsjettet. Ingen vet nøyaktig hvordan klimaendringene vil slå ut for Norge eller andre land, men får pessimistene rett, blir det ikke særlig mye triveligere enn en krig. Livet som okkupert provins kan være å foretrekke fremfor tomme hav, jevnlige flommer og en golfstrøm på avveie. Likevel bygger vi økonomien vår på klimatisk livsfarlig oljevirksomhet, og bruker småpenger til å motvirke skadevirkningene. Nær fremtid vil vise hvor langt disse tankemønstrene kan strekkes. Derfor er klimaspørsmålet også en test for demokratiet, både dets ledere og velgere. Skyldes folkestyrets urokkelighet i vår del av verden det ideologiske grunnlaget, eller at demokrati henger nøye sammen med velstandsutvikling og økt levestandard? Vil vi stemme på politikere som vil at vi skal ha det kaldere i stua og reise sjeldnere til syden? I så fall må debatt og bevissthet om klima bli en del av velgernes hverdag, og offentligheten må behandle farene med alvoret og hastverket de fortjener. Vi trenger Kristin Halvorsens faste hånd, ikke Helen Bjørnøys milde formaning om å reise mindre med fly og bil enn hun gjør selv. Debatten må flyttes fra Miljøverndepartementet til Finansdepartementet. Fra de frivillige organisasjonene til de multinasjonale selskapene. Og den må føres med krigstyper på forsidene, ikke bare her i kommentarspaltene. Lars Halvor Magerøy er journalist i Vårt Lands samfunnsavdeling Publisert: 05. Desember 2006 06:00© Vårt LandSe webartikkelen på http://ret.nu/7qpbYw8W Klima «sannheten» om FrP? Dagbladet, 05.12.2006 05:44 Publisert på nett. Ketil Solvik- Olsen Klimapolitisk talsmann, FrP Tirsdag 05.12.2006, KLIMA: Bjørn Brunstad og Frederic Hauge har gjennom innlegg i Dagbladet (hhv 18/11 og 17/11) forsøkt å hevde sin egen «klimastatus» ved å rakke ned påKetil Solvik- Olsen Klimapolitisk talsmann, FrP Tirsdag 05.12.2006, KLIMA: Bjørn Brunstad og Frederic Hauge har gjennom innlegg i Dagbladet (hhv 18/11 og 17/11) forsøkt å hevde sin egen «klimastatus» ved å rakke ned på andres klimapolitikk. Jeg har ingen interesse av å konkurrere med profesjonelle miljøaktivister som Hauge om å være mest bekymret for klimaendringer. Derimot er det på sin plass å korrigere den fremstilling Hauge og Brunstad gir av FrPs syn på klimaendringer. FrP tar klimaproblematikken på alvor, men vi tar avstand fra den politiske korrekthet som påtvinges debatten. Vår uttrykte skepsis til noen av miljøvernernes bastante dommedagsprofetier innebærer ikke at vi fornekter problemstillingen. FrP ser selvsagt at CO2 er en klimagass, men det må være lov å påpeke uenigheten om hvor store temperatureffekter man får ved å øke CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. FrP mener klimaendringer er en alvorlig utfordring, men vi misliker en debatt hvor alle spesielle meterologiske hendelser (flom, storm, etc.) plutselig kun tilskrives menneskeskapte CO2-utslipp. FRP MENER NÅ, i likhet med hva vi sa da Stortinget behandlet klimameldingen i 2002, at vi må forske mer for å forstå hendelser, årsaker og konsekvenser vedrørende klimaendringer. Samtidig vil vi investere i forskning og utvikling av ny teknologi for å rense utslipp fra dagens energi- og industriaktivitet. Vi er positive til prosessene rundt CO2-prosjektene på Mongstad og Tjeldbergodden. Der skal man gjøre grundig forarbeid og drive teknologiutvikling før man tar en endelig investeringsbeslutning rundt CO2-verdikjeden. FrP deler derimot ikke Hauges blinde tro på at man bør bygge CO2-rensing i Norge for enhver pris. FrP legger stor vekt på en kost/nytte-vurdering i forhold til miljøtiltak, som ved annen bruk av statlige midler. Hvis man vil redusere globale CO2-utslipp, så er det smartere å rense kullkraftverk i Kina enn relativt rene gasskraftverk i Norge. Det handler jo ikke om hvor mange kroner man putter i prosjektene, men hvor god effekten blir. DERFOR ER FRO meget skeptiske til det hastverksarbeidet som gjennomføres rundt bygging av CO2-renseanlegg på Kårstø. Det blir et utrolig kostbart klimaprosjekt, med liten miljøeffekt, og energiminister Enoksen innrømmer at teknologien i liten grad vil anvendes andre steder. FrP vil jobbe videre for å finne de gode miljøtiltakene. Vi vil jobbe for gode internasjonale avtaler som begrenser skadelige utslipp, men er kritisk til Kyotoavtalen. Dessuten vil FrP utvikle andre energialternativer på mer langsiktig basis. Vårt initiativ rundt thorium er et slikt eksempel. Vi lytte til forskere og fagfolk med ulike synspunkt - det styrker debatten. Kostbare avgjørelser må fattes på saklig grunnlag, ikke basert på skremselspropaganda og synsing. TIPS EN VENN Tips på mobil Send gratis tips til mobiltelefon.© DagbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/4xUf0png Drammen under vann om 100 år? Drammens Tidende, 05.12.2006 05:17 Publisert på nett. UNDER VANN. Klimaendringer gir høyere temperaturer og dermed smelter isen på særlig Grønland fortere enn antatt. Det betyr at havnivået vil stige. Forskere sier det ikke er usannsynlig at havnivået stiger med fem-seksUNDER VANN. Klimaendringer gir høyere temperaturer og dermed smelter isen på særlig Grønland fortere enn antatt. Det betyr at havnivået vil stige. Forskere sier det ikke er usannsynlig at havnivået stiger med fem-seks meter i løpet av 100 år. Kartet over Drammen viser hvor høyt vannet vil stå dersom havnivået stiger med seks meter. KARTGRUNNLAG: Drammen kommune Drammen under vann om 100 år? Innen de neste 100 årene kan store deler av Drammen, Lierstranda og andre områder ved fjorden under vann. Det er din og min skyld. MARIANNE HEIMDALmarianne.heimdal@dt.no Ta en kikk ut av vinduet. Noe som minner om vinter og julemåneden desember? I Drammens-området var det bar bakke og 8,4 varmegrader midt på dagen i går. Helt supert, gliser de med snøskrekk. Men klimaforskerne er bekymret. For når isene ved polene begynner å smelte i rekordfart, er det et tegn på at noe er fryktelig galt. Og vi mennesker må ta på oss en stor del av skylden for klodens hetetokter. -Vi kommer ikke bort fra at utslippene våre av forurensede klimagasser har påvirket temperaturøkningene, sier førstekonsulent Stein Kristiansen ved klimadivisjonen ved Meteorologisk institutt. HAVET STIGER. Kjendisinvestor Bjørn Rune Gjelstens og hans Gjelsten Holding planlegger en kunstig fjordby på Lierstranda med blant annet 1000 leiligheter omkranset av vannkanaler, nytt fotballstadion og hotell. Mesteparten av den nye bydelen skal bygges på nytt land. Det vil si at deler av fjorden fylles opp med masser. Ifølge klimaforskere er det imidlertid ikke usannsynlig at området der det planlegges et byggeprosjektet til seks milliarder kroner etter hvert blir svært så fuktig. Innen 100 år vil Lierstranda, store deler av Drammen og andre området rett ved fjorder og elver kunne stå under vann. For globalt ventes temperaturene å stige mellom to og tre grader de neste femti årene. Og når landisen smelter, stiger havnivået. -Så langt har vi trodd at det vil ta tusenvis av år før Grønlandsisen smelter. Men smeltehastigheten på Grønland er doblet bare i løpet av de siste fem årene. Et verst tenkelig scenario er at 20 prosent av Grønlandsisen og fem prosent av Antarktis smelter i løpet av 100 år. I så fall vil havnivået stige med fem-seks meter i denne perioden, sier forsker Jonas Vevatne (bildet) ved Cicero- Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. UNNGÅ BYGG I VANNKANTEN. Forsker Jonas Vevatne presiserer at det i dag er vanskelig å slå fast akkurat hvor mye havnivået vil stige dette århundret. Han mener likevel utbyggere og kommunene som gir grønt lys til boligutbygging må ha klimaendringene i bakhodet. For i årene fremover kan vi her i nord vente oss et varmere klima med mer intens regnskyll, mer flom, flere jordras og sannsynligvis høyere havnivå. -Det er viktig at kommunene lager gode risiko- og sårbarhetsanalyser som kartlegger hvilke områder som er utsatt for ras, flom og havnivåstigning også som følge av klimaendringene, mener Vevatne. -Det sikreste er selvfølgelig å unngå og bygge i områder utsatt for fare, men dilemmaet er at mange av de mest risikoutsatte eiendommene også er de mest attraktive og sentrumsnære, legger Vevatne til. ADVARER. Forsker Jonas Vevatne ved Cicero -Senter for klimaforskning mener utbyggere og kommunen må ta høyde for klimaendringene når de planlegger store utbygginger, særlig i området som er utsatt for ras, flom, springflo og økt havnivå. FOTO: PRIVAT© Drammens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/f47Y0IZX Lillehammers arrangørgull Gudbrandsdølen Dagningen, 05.12.2006 05:11 Publisert på nett. Superlativene satt løst i etterkant av helgas verdenscuprenn i Lillehammer og på Sjusjøen. Alle involverte parter fikk på nært hold følge med på den nesten utrolige innsatsen som ble levert fra dugnadsarbeidere i alleSuperlativene satt løst i etterkant av helgas verdenscuprenn i Lillehammer og på Sjusjøen. Alle involverte parter fikk på nært hold følge med på den nesten utrolige innsatsen som ble levert fra dugnadsarbeidere i alle ledd av organisasjonen. Kai Korsen, leder i arrangementskomiteen, Olaf Pedersen, daglig leder i Lysgårdsbakkene og Mathias Neraasen, daglig leder for anlegget i Natrudstilen, har alle hatt med seg en profesjonell og entusiastisk skare av medarbeidere som har levert en innsats som vakte berettiget oppsikt. Lillehammers posisjon som arrangør og destinasjon for vintersport har vunnet seg ytterligere status som kvalitetsmerke. Ikke bare sier dette noe om evnen til å legge til rette rent praktisk i anleggene. Forutsetningen for at dette lar seg gjennomføre er for eksempel også en holdning fra mange arbeidsgivere i Lillehammer-området til å legge til rette for at egne medarbeidere kan ta seg fri, ta avspasering, til å ta ferie når det virkelig gjelder. Et arrangement som det vi hadde i helga er det derfor et helt distrikt som står bak - nå som før. Desto mer underlig er det at en angivelig profesjonell søkerby om et OL utelater koblingen til Lillehammer når det spørres etter det norske folkets mening om hvilket søkeralternativ som betraktes som det beste nasjonale kortet å stille med. Utelatelsen av Lillehammer som kvalitetsmerke kan ikke ha annen hensikt enn å forsøke å manipulere med folks preferanse blant alternativene Oslo/Lillehammer, Tromsø og Trondheim. Knapt noen kan i dag komme forbi det faktum at Lillehammer som vintersportssted er det som holder Norge inne som en forutsigbar arrangørby. Og med utsikter til ytterligere klimaendringer vil det framstå som høyst merkverdig om ikke idretten og myndighetene legger forholdene til rette for videre og forutsigbar drift av toppanlegg nettopp i Lillehammer og nærområdene. Alle som har en finger med i det idrettspolitiske spillet vet selvsagt hva alt dette handler om. Også det er Lillehammers styrke. http://www.gd.no/meninger/leder/article2449266.ece© Gudbrandsdølen DagningenSe webartikkelen på http://ret.nu/KlNhgL4 Strengere regler for Science-publisering Forskning.no, 05.12.2006 05:01 Publisert på nett. Forskningsjukset til den sør-koreanske stamcelleforskeren Woo Suk Hwang har ført til at tidsskriftet Science vil innføre strengere regler for publisering. Nå skal alle artikler som presenterer oppsiktsvekkende funn,Forskningsjukset til den sør-koreanske stamcelleforskeren Woo Suk Hwang har ført til at tidsskriftet Science vil innføre strengere regler for publisering. Nå skal alle artikler som presenterer oppsiktsvekkende funn, eller som kommer til å få stor medieoppmerksomhet, granskes grundigere enn andre artikler før de eventuelt publiseres. I januar 2006 trakk Science to artikler produsert av Hwang. En granskingskomité har analysert hvordan Science behandlet de to artiklene. I tillegg har komiteen kommet med forslag til endringer i rutiner. Basert på tillit Komiteen fastslo at Science hadde opptrådt helt i tråd med sine egne rutiner. De hadde faktisk lagt ned større innsats på å forsikre seg om at forskningen var god, enn det som var vanlig. Problemet var at dette ikke er godt nok for dagens situasjon. Rutinene til Science har vært basert på tillit. Science antar at artiklene de mottar er produsert og skrevet på ærlig vis. Komiteen mener at Science må være mer kritiske til artikler de vurderer for publisering. Prestisje lokker til fusk Både Science og Nature har fått en spesiell status. Publisering i disse tidskriftene gir høyere prestisje enn andre tidskrifter. Prestisjen kan være et incentiv til ikke å følge reglene. Dette er et problem som har stor påvirkning for all vitenskap. Tillit til forskning er essensielt, og både Science og Nature representerer det beste innenfor vitenskapelig publisering. Strengere rutiner Komiteen mener at ingen sett av prosedyrer kan være fullstendig immune til intendert fusk. De foreslår følgende nye endringer for publikasjonsrutiner som kan bidra til å avdekke fusk: det må utvikles en prosedyre for å identifisere høy-risiko-publikasjoner. det må utvikles en metode for å klargjøre bidrag og rolle for alle forfattere og medforfattere det må publiseres mer primærdata for å forsikre at relevant informasjon er tilgjengelig for fagfeller som skal vurdere artikkelen og lesere Science må samarbeide med andre prestisjetunge tidsskrifter, som for eksempel Nature, for å etablere felles standarder. Knut Ruyter mener at dette er veldig bra. - Særlig klausulet om medforfattere, sier han. Ruyter er sekretariatsleder i den nasjonale forskningsetiske komité for medisin, NEM. Høyrisikopublikasjoner Artikler om klima kan være en type høy-risiko artikler. (Foto: Hemera) Forskning i høy-risiko-kategorien vil være oppsiktsvekkende funn eller funn som kommer til å få stor medieoppmerksomhet. Det vil for eksempel være innenfor området klimaendringer og folkehelse, og spesifikke tema innenfor bioteknologi og nanoteknologi. Det er viktig at publikasjoner som har potensial for å tiltrekke seg oppmerksomhet, blir nøye undersøkt med hensyn til feil, mistolkninger, uredelighet og ren fusk. - Dette vil være vanskelig å lage en sikkerhetsmekanisme for høyrisiko-publikasjoner, men det er nok nødvendig, sier Ruyter. Krever mer dokumentasjon Science er allerede i gang med å utvikle kriterier for en slik risikovurdering. Forfattere kan i fremtiden bli spurt om å legge ved informasjon om de enkeltes rolle i arbeidet. Det kan også være behov for at de legger ved rådata, bilder eller annet materiale. Dette vil kun gjelde en liten andel av artiklene som velges ut for publisering. Både granskingskomiteen og redaktøren av Science, Donald Kennedy, innser at dette vil være tidkrevende og kostbart, i tillegg til at det kan føre til konflikter med forfatterne. Jukset i to artikler Den kjente stamcelleforskeren dr. Woo Suk Hwang har innrømmet at han hadde fabrikkert data i en artikkel om stamcellestudier. I tillegg har et undersøkelsesgruppe fra Seoul National University avslørt at Hwang og hans team faktisk hadde jukset med resultatene i to artikler produsert i den tiden Hwang var ansatt ved universitetet. Den 12. januar 2006 trakk Science begge artiklene. Les mer: Science:© Forskning.noSe webartikkelen på http://ret.nu/QeywFgfF Besteforeldre krever en ansvarlig klimapolitikk Aftenposten, 05.12.2006 00:04 Publisert på nett. Som engasjerte besteforeldre er vi sterkt bekymret for den ukontrollerte globale oppvarmingen, og for den klimafremtid som våre barnebarn går i møte. Av Kåre Willoch (tidligere statsminister), Per Kleppe (tidligereSom engasjerte besteforeldre er vi sterkt bekymret for den ukontrollerte globale oppvarmingen, og for den klimafremtid som våre barnebarn går i møte. Av Kåre Willoch (tidligere statsminister), Per Kleppe (tidligere finansminister), Hermod Skånland (tidligere sentralbanksjef), Reiulf Steen (tidligere partileder og statsråd), Rakel Surlien (lagdommer, tidligere miljøvernminister), Kjellbjørg Lunde (utdanningsdirektør, tidligere parlamentarisk leder), Hans Martin Seip (professor/klimaforsker), Sigbjørn Grønås (professor/klimaforsker), Ole D. Hagesæther (biskop), Finn Wagle (biskop), Ebba Haslund (forfatter), Inge Eidsvåg (lektor/forfatter), Erik Dammann (forfatter), Halfdan Wiik (bibliotekar/initiativtager) I FEIL RETNING. `Signalene er at vi er i ferd med å kjøre klimaet i grøften på en måte og med en grundighet som menneskelig sivilisasjon ikke har opplevd før. Ja, jeg vil våge påstanden at vi nå, i vår tid, med relativt åpne øyne (men med fokus på helt andre sider av tilværelsen), er i ferd med å ødelegge, i det minste forringe kraftig, det miljøet vår sivilisasjon er fundamentalt avhengig av.` (Forskningssjef Knut H. Alfsen, klimatidsskriftet Cicerone nr. 3/06) På de aller fleste områder har utviklingen gått i feil retning: Flere forurensende gassturbiner på sokkelen, økende biltrafikk, økende flytrafikk, et generelt økende forbruk. Behovet for mer energi har fått lov å gå foran den langt viktigere oppgaven å redusere klimagassutslippene. Mottiltakene har vært helt utilstrekkelige, og politikken har manglet den helhetlige utforming og retning som må til hvis den farlige utviklingen skal snus. Fundamentale spørsmål. De menneskeskapte klimaendringene reiser fundamentale etiske spørsmål om vårt ansvar for langsiktige konsekvenser av våre kortsiktige valg. Som besteforeldre har vi vært altfor tause altfor lenge. Vi er skribenter, universitetsansatte, biskoper, tidligere politikere og kulturarbeidere. Vi har skrevet under på et opprop fra organisasjonen Framtiden i våre hender, og oppfordrer alle andre besteforeldre til å gjøre det samme. Vi kan ikke lenger se på at vanetenkning og politiske feilprioriteringer setter våre barnebarns liv og helse på spill! Klimaproblemet er globalt og ingen nasjon kan løse det alene. Men klimaproblemet kan heller ikke løses uten at hver nasjon gjør sin del av jobben. Norske utslipp av klimagasser ligger nå ca. 9 prosent høyere enn i 1990. Vi krever: En troverdig, ærlig og realistisk klimapolitikk basert på anbefalingene fra FNs klimapanel. Det kan komme til å innebære vanskelige omstillinger, inkludert begrensninger i vårt personlige forbruk. Det vil vi selvsagt akseptere - for våre barnebarns skyld. Spesialmøte. Soria Moria-erklæringen viser vilje til å vektlegge klima. I forbindelse med Nairobi-konferansen har miljøvernministerens tale vært tydelig og klar, selv om resultatet av forhandlingene var magert. Igjen har vi sett hvor tungt det er å komme videre i arbeidet med gjensidige klimaforpliktelser FN-landene imellom. Initiativet fra Norge og Sverige for å samle de mest villige miljøvernministrene i verden til et spesialmøte neste år, er et riktig og viktig skritt. Det internasjonale samfunn trenger handling - ikke bare forhandlinger. Vi er derfor svært glade for utredningen fra Lavutslippsutvalget, som har vist at samlede norske utslipp kan reduseres betydelig, med inntil 80 prosent innen 2050. Norge har fått muligheten for å fremstå som et forbilde i klimapolitikken. Kostnadene behøver heller ikke å bli så store. Det må snarest utarbeides en forpliktende, sektorovergripende handlingsplan, slik at: De store utslippene fra anleggene på norsk sokkel reduseres. Forurensningen fra fly- og biltrafikk begrenses så det monner. Pris- og avgiftspolitikken konsekvent stimulerer lavutslippsalternativer. Vi får en storsatsing på energisparing og CO2-nøytral oppvarming. Innsatsen innen klimaforskning og teknologiutvikling blir forsterket. Fellesdugnad. Regjeringens avtale med Statoil kan etter manges mening komme til å bety mye for utvikling av en bedre renseteknologi og lagring av CO2. Men en slik avtale betyr ikke at vi kan minske vår innsats på andre områder av klimapolitikken. Det må iverksettes en omfattende og vedvarende klimavettkampanje, slik at hele befolkningen kan trekkes med i en dugnad for å trygge vår felles fremtid. Som olje- og gasseksportør har Norge et særlig ansvar for internasjonalt klimapolitisk engasjement. For å nå Norges mål i Kyotoavtalen må kjøp av utslippskvoter i utlandet bare supplere innenlandske tiltak. Skal vi med tyngde kunne stille krav og gå i bresjen for nye og mer ambisiøse klimaavtaler, må vi snu utviklingen her hjemme og sørge for reelle reduksjoner av våre egne klimagassutslipp. På dette grunnlag ønsker vi Regjeringen lykke til i klimapolitikken. Forskningen viser at det haster! Vi er overbevist om at politikere som med mot, alvor og energi går løs på vår tids største kollektive utfordring, også vil vinne folkets respekt og tillit. Moralsk sett finnes det ikke noe annet mulig valg: Våre barnebarns fremtid, velferd og trygghet er jobb nummer én.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/Y8NT4EdS - Slutt på hvit jul TV2, 04.12.2006 17:04 Publisert på nett. Av Linn Bøhler I fremtiden kan du bare drømme om en hvit jul. Sjekk været der du bor! I fremtiden er det fare for at det ikke blir snø til jul. (Scanpix) SUPERSØK: Været akkurat nå NYTTIG: Få været på mobil Bing CrosbyAv Linn Bøhler I fremtiden kan du bare drømme om en hvit jul. Sjekk været der du bor! I fremtiden er det fare for at det ikke blir snø til jul. (Scanpix) SUPERSØK: Været akkurat nå NYTTIG: Få været på mobil Bing Crosby drømte en gang i tiden om en «White Christmas». I fremtiden må du også stole på drømmene dine. TV-meteorologen Pär Holmgren sier nemlig til svenske Aftonbladet at det milde desemberværet blir normalt i fremtiden. - Akkurat nå synes vi det er helt sykt, men i fremtiden kan det her bli normalt, sier tv-meteorologen Pär Holmgren til Aftonbladet. Nissen må få jul Vakthavende meteorolog Olav Krogsæter ved Storm Weather Center er enig med svensken. - Det ser jo sånn ut, at hvit jul bare blir noe man drømmer om. Det har ikke vært så mye hvit jul de siste 10 årene. I hvert fall ikke i lavlandet, sier meteorolog Olav Krogsæter i Storm Weather Center til Nettavisen. Meteorologen spår at allerede om 20 år, så blir nissen nødt til å sette igjen sleden hjemme, eller gjøre den om til en kjerre. Hvit jul kommer trolig bare til å bli noe vi husker og drømmer om. - Da kommer det vi opplever nå til å være helt normalt desembervær, sier meteorolog Holmgren. Høsten 2006 har vært ekstremt varm, og den svenske tv-meteorologen tror at neste år kan bli enda varmere. - Mye tyder på at 2007 kommer til å bli det varmeste året siden temperaturmålingene startet, forteller meteorolog Holmgren. Les også: Historisk snøfattig land - Han referer jo bare til kjente fakta, så det er ikke noe spesielt han sier. Det er jo noe som alle meteorologer har lest, så det er kjent for alle meteorologer. Det er ikke noe han har fra seg selv, sier meteorolog Krogsæter. Klimaendring Det kan bli kalde vintre i fremtiden også, men det er ingen tvil om at den globale temperaturen stiger. - Naturlige variasjoner i været kommer fortsatt til å kunne gi Skandinavia kalde vintre i fremtiden, men det er ikke lenger noen tvil om at den globale temperaturen stiger, skriver Aftonbladet. Meteorolog Krogsæter mener at det fortsatt vil bli kalde og snørike vintre i fremtiden. - Klimaprognosene viser at det skal bli mildere framover. Men det er ikke dermed sagt at det alltid blir mildt, men det kan jo bli sjeldnere hvit jul, sier meteorolog Krogsæter. Hvem har skylda? Krogsæter er enig i at den globale temperaturen stiger, men han mener diskusjonen egentlig dreier seg om hvem som har skylda. - Ja, det er helt klart at den globale temperaturen stiger. Men diskusjonen går på hvor mye som er naturlig og hva som er menneskeskapt. Mye tyder på at menneskene har mye av skylden, sier meteorolog Krogsæter. TV- meteorologen er selv bekymret for klimaendringen. - Ja, det må man være. Men det viktige er at uroen leder til konstruktive forslag, som at Volvosjefer vil øke bensinskatten, sier meteorolog Holmgren. Meteorolog Krogsæter bekymrer seg også for klimaendringen. - Ja, bekymra og bekymra. Man skal jo egentlig ta vare på jorden best mulig da. Men det klarer ikke vesten med den levestandarden som vi har. Jeg tviler på at vi i vesten vil forandre oss noe særlig. Det er jo penger som styrer det meste, sier meteorolog Krogsæter. For sent Krogsæter er redd vi ikke oppdager katastrofen før det er for sent. - Jeg tror ikke man ser det før det er for sent, og sånn er det jo gjerne med katastrofer at man ikke ser det før det er for sent, sier meteorolog Krogsæter. Meteorolog Krogsæter mener politikerne må ta hovedansvaret, for at befolkningen engasjerer seg. - Det skal mye til at vi frivillig går ned på levestandarden vi har. Alle har et ansvar, men politikerne har det største ansvaret. Hvis det blir engasjement på grasrota, så kan det gå an å forandre på dette. Ta bussen, gå eller sykle istedenfor å bruke bilen, sier meteorolog Krogsæter. Ekstremvarsel Historisk snøfattig land© TV2Se webartikkelen på http://ret.nu/6eA1aUe0 Merkel satser på nordområdene TV2 Nettavisen, 04.12.2006 15:28 Publisert på nett. og Tyskland vil samarbeide med Norge om miljøforskning i nord, sier forbundskansler Angela Merkel. Mandag møtte Merkel statsminister Jens Stoltenberg i Berlin. - Vi deler bekymringene ang klimaendringen.Vi håper vi kan utvikle miljøteknologi sammen i nord for å redusere utslippene, sier Stoltenberg til Nettavisen. Norge og Tyskland vil trappe opp forskningssamarbeidet omkring endringer av drivhuseffekten og temperaturendringer. Merkel og Stoltenberg diskuterte også energi (se egen sak). Stoltenberg ønsket tyske selskaper velkommen til å delta i utviklingen av CO2-rensende teknologi på gasskraftverket på Mongstad. Han inviterte også tyske selskaper til å delta i utviklingen av isgående fartøyer som kan brukes i nord. Afghanistan De to statsministrene diskuterte også FN-operasjonen i Libanon, og Nato-styrkene i Afghanistan. -Vi er veldig enige i at det som haster nå er å få i gang en sivil innsats og gjenoppbygging av Afhanistan, sier Stoltenberg. I likhet med Norge har Tyskland sin innsats konsentrert i Nord-Afghanistan. Under Nato-toppmøtet i Riga i forrige sa Angela Merkel at det ikke er aktuelt å sende tyske soldater til Sør-Afghanistan. Dete gjentok hun overfor Stoltenberg. - Det er ingen endringer der. Tyskland konsentrer sin innsats i nord. Det gjør også Norge, sier han. |© NettavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/X26wuF1J Maraton for polarforskere På Høyden, 04.12.2006 14:46 Publisert på nett. Den norske innsatsen spenner vidt fra naturvitenskap til samfunnsforhold og humanistiske fag. Vi har forskning i havet, på isen og i atmosfæren Nikolai Østgaard ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB, presenterteDen norske innsatsen spenner vidt fra naturvitenskap til samfunnsforhold og humanistiske fag. Vi har forskning i havet, på isen og i atmosfæren Nikolai Østgaard ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB, presenterte prosjektet IPY-ICESTAR under IPY-konferansen i Lillestrøm (Foto: Toril Berle Schalck) - Det er et fåtall av land som er med i IPY som har en så sterk satsing som Norge, fastslo leder av den norske IPY-komitéen, Øystein Hov, under den smekkfulle polardagen på Lillestrøm. Av Toril Berle Schalck Polaråret innebærer en 25 prosents økning av den polare forskningen på landsbasis. Torsdag i forrige uke møttes de norske forskerne som vil delta i IPY, til oppstartskonferanse i Lillestrøm der de presenterte sine forskningsprosjekter. Med 29 presentasjoner i løpet av en dag, var det litt av et maratonløp det var lagt opp til. Et fem minutters innslag til hvert prosjekt var alt det ble tid til. Et annet viktig formål med samlingen i Lillestrøm var nettverksbygging mellom forskerne slik at de kan dra veksler på hverandres kompetanse i den videre polarforskningen. - Den norske innsatsen spenner vidt fra naturvitenskap til samfunnsforhold og humanistiske fag. Vi har forskning i havet, på isen og i atmosfæren, sier Øystein Hov. Fem av IPY-prosjektene er UiB-ledet. I tillegg bidrar flere av forskerne fra UiB i prosjekter som er ledet av andre forskningsmiljø. Prosjekter ledet av UiB: BIAC: Bipolar Atlantic Circulation. Forskningsleder Tor Gammelsrød, Geofysisk institutt. Mesteparten av det kalde og tunge vannet som fyller opp 80 prosent av verdenshavene blir dannet i det bipolare Atlanterhavet. Aller tyngst blir vannet som blir dannet på kontinentalsokkelen i Arktis og Antarktis. BIAC vil studere prosesser som fører til dannelsen av dette vannet og kartlegge områder der denne prosessen er mest effektiv og studere effekten på den bipolare Atlantiske Thermohaline Sirkulasjonen (THC). ICEHUS II: The Ice Age Development and Human Settlement in Northern Eurasia. Forskningsleder: John-Inge Svendsen, Institutt for geovitenskap. De skal studere miljøendringer i Barents-Kara-havregionen i sen Kvartær tid, og se på hvordan istidsmennesket invaderte det nordlige Russland. Continuous seismic Reflection profiling buoys A future direction for marine geophysical exploration of the Artic Ocean. Forskningsleder: Yngve Kristoffersen, Institutt for geovitenskap. Ønsker å utvikle teknologi for kostnadseffektiv utforskning av havbunnen i Polhavet med hensyn til palae-oseanografi, spesielle geologiske hendelser, grunnlagsdata for vitenskapelige boringer og kartlegging av vanndyp. DOC-turnover in polar microbial food webs: Leder: Tron Frede Thingstad, Institutt for biologi. Formålet er å finne ut mer om hvilke konsekvenser klimaendringer har på de mikrobielle næringskjedene De skal studere hvordan bakterier påvirkes av endringer av karbon og nitrogen i havet. IPY-ICESTAR: Interhemispheric Conjugacy Effects in Solar-Terrestial and Aeronomy Research: Forskningsleder Nikolai Østgaard, Institutt for fysikk og teknologi. Solvinden overfører energi til magnetsofæren både i sør og i nord. Geomagnetiske forstyrrelser resulterer i et voldsomt nordlys og store strømsystemer i nord og i sør. Ved hjelp av bakkedata og satellittdata fra begge halvkuler vil de finne ut hva som bestemmer i hvilken grad disse fenomenene er forskjellige i de to halvkuler og hvordan de påvirker atmosfæren.© På HøydenSe webartikkelen på http://ret.nu/CEB8TLBG Hva skjer a? Telen, 04.12.2006 14:10 Publisert på nett. GRØNT GRESS OG JULELYS: Notodden torg 4. desember 2006: 8 varmegrader og grønt grass i parken. Bare julegrana varsler at det går mot jul. Hva skjer a? Vi skriver 4. desember, og det er åtte varmegrader på Notodden.GRØNT GRESS OG JULELYS: Notodden torg 4. desember 2006: 8 varmegrader og grønt grass i parken. Bare julegrana varsler at det går mot jul. Hva skjer a? Vi skriver 4. desember, og det er åtte varmegrader på Notodden. På torget sloss julegrana mot grønt gress for å overbevise folk om at det faktisk går mot jul. Har naturen gått helt av skaftet? Tekst: Knut H. Slettemo Rundt om i Telemark kan folk fortsatt stelle i hagen, og langtidsvarselet tyder på at vi fortsatt kan se langt etter Kong Vinter. Høsten 2006 ble den varmeste på svært lang tid. Månedstemperaturen for Norge som helhet var i november 2,8 °C over normalen. Langs kystområdene av Telemark og nabofylkene var novembertemperaturen den desidert høyeste som er registrert, siden målingene startet i 1867. Lindesnes fyr satt sågar ny norgesrekord for høyeste middeltemperatur i november med et snitt på 9,2 grader. Masse regn I tillegg har vi fått masse regn. Månedsnedbøren for Norge som helhet var 140 % av normalen. Det er den fjerde mest nedbørrike for Norge siden 1900. Sunnhordland fikk den mest nedbørrike siden 1900 med over 200 % av normalen. Østfold, Agder, samt store deler av Østlandet og Vestlandet fikk den nest mest nedbørrike, bare overgått av 2000. Pollenvarsel Som om ikke det var nok, så er pollensesongen allerede i gang. I dag, mandag 4. desember, settes pollenfella i gang på Blindern i Oslo. Dette er tre måneder før tiden. Det er hasselen som er plagsom allerede nå. Den er kun avhengig av temperatur for å blomstre, og fant sannsynligvis ideelle forhold i slutten av november. Dermed starter pollenfangsten i dag. Klimaendringer? Hva tror du den milde høsten skyldes? Er det bare tilfeldige klimaendringer eller er det menneskeskapte endringer vi nå ser konturene av? Si din mening! Skriv inn valideringskoden til venstre i boksen under Jeg har lest og akseptert www.telen.nos regler for kommentarer. Kommentarer (0)© TelenSe webartikkelen på http://ret.nu/Fo16gnhN Ungdom utfordrer Nordlands-politikerne om olje Natur og Ungdom, 04.12.2006 12:19 Publisert på nett. Pressemelding fra Nordland Natur og Ungdom Ungdom utfordrer Nordlands-politikerne om olje 04.12.2006 - Bli med oss og arbeid for et petroleumsfritt område utenfor Lofoten og Vesterålen! Oppfordringen går til ordførerePressemelding fra Nordland Natur og Ungdom Ungdom utfordrer Nordlands-politikerne om olje 04.12.2006 - Bli med oss og arbeid for et petroleumsfritt område utenfor Lofoten og Vesterålen! Oppfordringen går til ordførere og politiske partier i Nordland fra Nordland Natur og Ungdom, som har vært samlet til seminar og årsmøte i Kabelvåg denne helga. Lørdag ble Vågan-ordfører Hugo Bjørnstad utfordret personlig da han besøkte seminaret. Oljeindustrien er den største klimaforurenseren i Norge, med ca 1/3 av Norges samlede CO 2 -utslipp.Norsk oljevirksomhet må derfor ta sin del av skylda for det ekstreme mildværet og snømangelen vi opplever over hele landet i disse dager. Nordland Natur og Ungdom mener at det viktigste Nordland-politikerne kan gjøre for å ta klimaendringene på alvor, er å stoppe en utvidelse av den forurensende oljevirksomheten til nye havområder utenfor Lofoten og Vesterålen. - Norsk oljevirksomhet er medskyldig i klimaendringene som allerede er i gang rundt oss. Det viktigste vi kan gjøre for klimaet er å slutte å dele ut nye områder til oljeselskapene. Derfor håper vi at Nordlands-politikerne vil bli med oss og arbeide for et petroleumsfritt område utenfor Lofoten og Vesterålen, sier Joakim Tetlie, nestleder i Nordland Natur og Ungdom. Lørdag fikk Natur og Ungoms seminar besøk av ordfører i Vågan, Hugo Bjørnstad (Ap). Han fikk en klar og tydelig oppfordring om å bli med i arbeidet mot økt oljevirksomhet utenfor Nordlands-kysten da han ble servert et symbolsk `siste torskemåltid`. - I tillegg til å skape klimaendringer, er oljeindustrien en trussel mot de fornybare fiskeressursene langs kysten vår. Vi håper vi aldri får oppleve å spise `det siste torskemåltid`, derfor vil vi ha havet utenfor Lofoten og Vesterålen som et petroleumsfritt område, sier Joakim Tetlie. Han og resten av Nordland Natur og Ungdom håper politikerne i Nordland vil ta klimaendringer og miljø på alvor, og at de lover å arbeide mot oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen i sine valgprogram foran valget til neste år. Mer informasjon: Joakim Tetlie, nestleder i Nordland NU: 95257709 Elin Østvik, regionsekretær for Natur og Ungdom i Nord-Norge: 47245324 Vedlagt ligger et bilde av Bård Lahn, Hugo Bjørnstad og fylkesnestleder Joakim Tetlie som spiser â Det siste torskemåltidâ. Klikk for større bilder: Bildene kommer opp i egne vindu© Natur og UngdomSe webartikkelen på http://ret.nu/onxHZe6G - På ett år er nordområdene blitt en ny dimensjon ved norsk utenrikspolitikk. Senterpartiet, 04.12.2006 11:25 Publisert på nett. - I løpet av det siste året er nordområdene plassert på Europa-kartet. Utenlandske beslutningstakere har fått øynene opp for at nordområdene har betydning langt ut over Norges grenser, sier utenriksminister Jonas Gahr- I løpet av det siste året er nordområdene plassert på Europa-kartet. Utenlandske beslutningstakere har fått øynene opp for at nordområdene har betydning langt ut over Norges grenser, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Den internasjonale interessen for nordområdene dreier seg om de levende marine ressursene i Barentshavet, den globale klimautfordringen som kommer tydelig til uttrykk i arktiske strøk, og om russiske og norske petroleumsressurser i Barentshavet. Og det er stigende oppmerksomhet om at det unike miljøet i nord og økosystemene som produserer de levende ressursene må bevares for kommende generasjoner. - Vårt budskap er at norsk forvaltning og invitasjon til samarbeid er en forutsetning for stabil og bærekraftig utvikling i nordområdene, sier Jonas Gahr Støre. Under presentasjonen av regjeringens nordområdestrategi i Tromsø 1. desember rettes søkelyset mot en ny dimensjon i norsk utenrikspolitikk. Den nye dimensjonen består i økt aktivitet og sterkere strategisk fokus for å ivareta velkjente norske interesser, utvikle samarbeidet med Russland og vinne gjennomslag for betydningen av ansvarlig ressursforvaltning og innsats for å ta vare på miljøet og møte klimaendringene. Nordområdesatsingen innebærer også at vi i større grad evner å se disse spørsmålene i sammenheng når vi fører vår utenrikspolitikk i forhold til andre land og i internasjonale fora. Regjeringens nordområdestrategi fastslår at langsiktighet og forutsigbarhet er viktige kvaliteter ved norsk nordområdepolitikk. Samtidig med at vi øker satsingen, skal Norge være til å kjenne igjen i nord. Regjeringen vil ivareta norske interesser gjennom tilstedeværelse og aktivitet. - Ved å være til stede, hevde suverenitet og utøve myndighet, gjør Norge det klart at internasjonale og nasjonale forpliktelser tas på alvor. Forsvarets, politiets og påtalemyndighetens tilstedeværelse i nord er derfor fortsatt meget viktig, sier utenriksminister Støre. Folk-til-folk-samarbeidet er en viktig del av norsk nordområdepolitikk. Helse, utdanning, kultur, idrett, barne- og ungdomsarbeid og frivillighet utgjør sentrale komponenter i dette samarbeidet, blant annet gjennom utvidede kontakter til Russland. Ved at folk finner sammen i felles aktivitet på disse områdene skapes det forståelse og tillit som fremmer stabilitet og utvikling i nord. Strategien legger opp til at Barentssamarbeidet fortsatt skal spille en viktig rolle når det gjelder å skape møteplasser og nettverk for folk i nordområdene. Forholdet til Russland står sentralt i nordområdepolitikken. Russland er inne i en rivende økonomisk utvikling. Endringene i russisk politikk, økonomi og samfunnsliv påvirker ikke målene for norsk politikk, men vi må følge utviklingen og tilpasse våre virkemidler. Politikken overfor Russland skal være pragmatisk, interessebasert og samarbeidsorientert. - Norge vil fortsette å ha en klar stemme i forhold til utviklingen av det russiske demokratiet, respekten for menneskerettighetene og ytringsfriheten. Også her skal vi være til å kjenne igjen, sier utenriksministeren. Det legges opp til å styrke samarbeidet med Russland om bl.a. ressurs- og miljøforvaltning i Barentshavet og om energispørsmål. Samarbeidet med Russland og andre land om bekjempelse av det ulovlige fisket i Barentshavet skal også styrkes. I strategien lanseres det et utvekslingsprogram for russiske studenter og et forslag om etablering av en økonomisk og industriell samarbeidssone som skal omfatte både norsk og russisk territorium i grenseområdene i nord. I tillegg varsles det ny innsats for å lette grensepassering mellom Norge og Russland uavhengig av forslaget om en sone.© SenterpartietSe webartikkelen på http://ret.nu/NrkfI7gu - Etterisolering bedre enn varmepumper Vesterålen Online, 04.12.2006 11:19 Publisert på nett. Norske boligeiere tror etterisolering av boligen er det mest effektive energisparingstiltaket. Lavenergipærer og sparedusj er det liten tro på. Av: Nyhetsbyrået Desken - Den: 4.12.2006 kl 10:20 Det viser enNorske boligeiere tror etterisolering av boligen er det mest effektive energisparingstiltaket. Lavenergipærer og sparedusj er det liten tro på. Av: Nyhetsbyrået Desken - Den: 4.12.2006 kl 10:20 Det viser en landsdekkende undersøkelse som boligmagasinet Vi i Villa har gjennomført blant boligeiere i Norge. Undersøkelsen tok for seg huseieres holdninger til energiøkonomisering. - Folk er opptatt av isolering og gjenbruk av energi, til tross for mye omtale av alternative oppvarmingskilder denne høsten, sier Bård Bjerkaker, kommunikasjonsansvarlig i Enova. - Resultatene fra denne undersøkelsen stemmer bra overens med våre egne undersøkelser. Effektive strømkutt Ifølge undersøkelsen er syv av ti opptatt av energiøkonomisering og 68 prosent sier at de tror enøktiltak gir merkbare utslag i privatøkonomien. 29 prosent mener etterisolering av boligen er det mest virkningsfulle tiltaket, mens 26 prosent har mest tro på å installere varmepumpe. Å montere termostat og å skru av lys og varme i rom som ikke er i bruk er også populære tiltak. - Enova har en firedelt tipsplan. Førsteprioritet er å redusere behovet for energi, ved for eksempel å etterisolere. Neste trinn er å gjenbruke energien. Deretter oppfordrer vi til strømstyring som for eksempel nattesenking av innetempertur. Det siste trinnet er å ta i bruk alternative oppvarmingskilder, sier Bjerkaker. Undersøkelsen viser også at folk tror det gir begrenset gevinst å montere lavenergipærer, fotoceller på utelys og å trekke ut støpselet til elektriske apparater som ikke er i bruk. Bevisste nordmenn Undersøkelsen bygger på en hypotese om at nordmenn ikke har tro på enøktiltak. - Vårt inntrykk av folks holdninger til enøk samsvarer godt med resultatet fra undersøkelsen. Folk ser ut til å ha blitt mye mer bevisst på enøktiltak de siste par årene, blant annet i takt med fokus på klimaendringer og økte strømpriser, sier Bjerkaker. Undersøkelsen ble gjennomført fra april til oktober i år. Annonser [Les mer] Hus, hjem og eiendom© Vesterålen OnlineSe webartikkelen på http://ret.nu/rFh6ClkE To klimaer for vår tid Nationen, 04.12.2006 08:26 Publisert på nett. Erik B. Næss er ingeniør innenfor fagområdet rensing av industrielle avgasser `Vår tilværelse er blitt energi-ineffektiv i en grad som har berøvet oss en bærekraftig utvikling` Global oppvarming er et blitt et hyppigErik B. Næss er ingeniør innenfor fagområdet rensing av industrielle avgasser `Vår tilværelse er blitt energi-ineffektiv i en grad som har berøvet oss en bærekraftig utvikling` Global oppvarming er et blitt et hyppig tema i mediene. På tampen av oktober kom tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, Sir Nicholas Stern med en 700 siders rapport om klima og økonomi og en oppfølging kom med stor, internasjonal konferanse i Nairobi nå i november. Noe konkret kom ikke ut av den, og man kan fristes til å tro at temaet bare krisemaksimeres når det ikke reelt sett rager himmelhøyt over alt annet på den politiske dagsorden. Ulike årsakssammenhenger kan være såvel spekulative som komplekse, men kanskje det kan være på tide med noen utdypninger rundt status og utvikling, selv om slike er like lite oppbyggende lesning som det er å se Al Gores ubekvemme film. Begrepet klima forbinder vi naturlig nok med værlaget. Men, vi har også et økonomisk klima, som har utviklet seg over et par hundre år frem til dagens liberalt stemplede globaliserte kapitalregime med høye krav til avkastning. Det tør være åpenbart at det er dette som er den underliggende drivkraft for klimaendringene. Bruk av ordet drivkraft kan i dette henseende sies å være noe misvisende, idet et pengeregime alene ikke inneholder noen iboende egenskap som bevirker noen som helst form for vekst. Enhver vekst, også den som gir seg uttrykk i BNP og trer frem som velferdsstatens produkter og tjenester, kan bare skje som funksjon av ytelse, eller arbeid - begrepet økonomen Adam Smith benyttet. Penger bare utløser forbruk av ytelser, en drivkraft som er av definert naturvitenskapelig karakter. Det er et tankekors at økonomi ikke er en slik vitenskap, men at verden styres etter ulike ideologier og økonomiske teorier. Forholdet til naturlovene, de reelle betingelser for vår eksistens, er aldri blitt gitt tilstrekkelig oppmerksomhet. Hva er så penge r egentlig? «Tørka svette», skal ha vært Martin Tranmæls oppfatning. En tidligere finansminister ga i et NRK1-program nylig uttrykk for at penger kunne man få nok av, for dem var det bare å trykke. En spøk kanskje, men allikevel et faktum som finansielt politisk virkemiddel; les inflasjons- og rentepolitikk. Hva reflekterer så penger i et marked? Kjøpekraft selvfølgelig. Det er verdt å merke seg at ordet er todelt, og viser til begrepet kraft som multiplisert med tid gir oss et annet begrep, energi. Kjøpekraft utløser alltid et energiforbruk og har i seg selv opprinnelig oppstått som en funksjon av biologisk betinget energiomsetning. I den «rike» del av verden er kjøpekraften ikke lenger biologisk betinget, men en funksjon av et høyt energiforbruk. Det er ingrediensen som får verdensøkonomien til å virke som den gjør, ved et enormt forbruk av ikke fornybare fossile ressurser. Disse energikilder utgjør en ressurs som er å betrakte som et kjemisk bankinnskudd skapt over noen milliarder «lysår» med biter av det elektromagnetiske strålingsspekter fra sola. Det kan settes tall på fossil og fornybar energi, men det er uinteressant når vi skal se på de etablerte prinsipper for den ukritiske bruk av den fossile biten. Økonomene har definert de ulike former den foreligger i som en vare, men med henvisning til fagområdets egne definisjoner er det beviselig nettopp ikke en vare. Den bejublede kapitalistiske modellen, nå «liberal» og globalisert, har i seg store krav om avkastning. Forvaltningen av vårt oljefond, nå trygt betegnet pensjonsfond, er intet unntak. Det investeres i finansmarkedene som noen aktører gjerne omtaler som finansindustrien. Men hvor kommer avkastningen fra? Bare fra biosfæren, og bare ved ytterligere energiforbruk som inngår i alle former for aktiviteter og som i sum utgjør våre levevilkår. Kort må det konkluderes med at vi har endt opp med et pengeregime som er 100 prosent avhengig av fossil energi for i det hele tatt å virke. Dette økonomiske klima har påvirket det metrologiske, angivelig ved utslipp av CO2. CO2 er blant livets byggestener. CO2 skal nå utgjøre 0,037 prosent av atmosfæren og er, i likhet med metan, et produkt av nedbrytningsprosesser hvor forbrenning inngår, inkludert vår, ved 370C. Å rense avgassene fra et varmekraftverk for CO2 er komplisert. Ikke bare er utstyret kostbart målt i penger, men viktigere; det er også kostbart målt i energiforbruk. De påtenkte gasskraftverk i Norge vil bestå av en gassturbin og en dampturbin. Underlagt termodynamikkens lover opererer et slikt kraftverk med en virkningsgrad på cirka 60 prosent. Utrustet med et avskillingssystem for CO2 vil virkningsgraden synke med cirka 20 prosent, til cirka 50 prosent. Det vil si at henholdsvis 40 prosent og 50 prosent av den kjemiske varmeverdien går tapt. Hvor går den tapt? Virkningsgraden på forbrenningsmotorer og dampmaskiner er i prinsippet avhengig av omgivende temperatur. For en dampturbin blir lavtrykkssiden kjølt, og kjølemediet er i praksis kaldt sjøvann. For hver 60 MWh elektrisk energi generert går cirka 40 MWh i sjøen som et varmetilskudd til et kystfarvann hvor temperaturen allerede stiger som funksjon av klimabetingelser. Ved CO2 absorpsjon, desorpsjon og komprimering, går ytterligere 20 prosent tapt til sjøen og omgivelsene forøvrig. Alibiet for det hele er å gjøre CO2 til en verdikjede ved å injisere den under høyt trykk (flytende) i oljebrønnene for å øke utvinningen. Vi har hørt lite om at CO2 er en reaktiv substans som ganske umiddelbart først vil reagere med vann i reservoaret og dernest blant annt kalkforbindelser. Hva skjer da med trykket? CO2-håndtering er blitt et forretningsområde med kjøp og salg av utslippskvoter. Ytterligere avgiftsregimer er varslet, og med klimatrusselen hengende over hodet vil de fleste være villige til å betale. Man minnes skjærsilden og de klingende mynter og er fristet til å tenke at CO2 er blitt alibiet, avlaten man trenger for å få maksimalt ut av «markedet». I det økonomiske klima har temperaturen også økt, idet jakten på avkastning er høyere enn noensinne i et regime som konsentrerer makt og rikdom med finansreglenes perpetuum mobile-effekt som instrument. Det er patetisk å høre påstander om at Norge vil bli enda rikere, når vi blir verdensmestere på en renseteknologi som skal bli eksportvare. Politikere med varierende politisk legning synes fra tid til annen å mene at alle problemer kan løses ved å utvikle mer teknologi. Teknologier har uten unntak den egenskap tilfelles at de krever energi for å virke. Å bruke teknologi som medisin, betyr bruk av mer av det samme som har brakt oss inn i det klimauføre vi skal befinne oss i. Vår virkelighet er naturvitenskapelig betinget, og den viktigste faktor er drivkraften i det hele. Energibalanse er alle arters reelle betingelse for eksistens og vår art er intet unntak. Vår tilværelse er blitt energi-ineffektiv i en grad som har berøvet oss en bærekraftig utvikling. En forståelse eller erkjennelse av at bruk av fossile ressurser er å sammenligne med et kollektivt narkotikum, vil være nødvendig for å finne frem til den riktige medisin. http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article2448177.ece© NationenSe webartikkelen på http://ret.nu/bLa4IHK Endret klima krever nye planteslag Gårdsplassen.no, 04.12.2006 07:43 Publisert på nett. London (NTB): Det må utvikles nye planteslag tilpasset et endret klima dersom en skal unngå hungersnød i fattige utviklingsland, mener et globalt nettverk av landbruksforskere. - Vi snakker om en enorm utfordring, om åLondon (NTB): Det må utvikles nye planteslag tilpasset et endret klima dersom en skal unngå hungersnød i fattige utviklingsland, mener et globalt nettverk av landbruksforskere. - Vi snakker om en enorm utfordring, om å hindre omfattende hungersnød i utviklingsland, sier Louis Verchot fra et forskningssenter i Kenya til BBC. Problemet med å finne planteslag som kan tilpasses et endret klima er en av de viktigste utfordringene for landbruksforskere i det globale CGIAR-nettverket, som møtes til nettverkets årlige samling i Washington denne uka. CGIAR er et nettverk av ledende forskningsinstitusjoner med oppgave å utvikle og forbedre landbruket i utviklingsland. Nye undersøkelser viser at mange av de vanligste eksisterende plantesortene vil ha vanskelig for å overleve større endringer i nedbør eller temperatur. En til nå upubliserte CGIAR-rapporter spår for eksempel en kraftig reduksjon i produksjonen både av hvete og ris i Asia. Rett nok kan klimaendringene gi større produksjon av matvarer i strøk som i dag er for kalde til for eksempel å dyrke hvete, men det vil på langt nær veie opp produksjonsfallet i tropisk strøk, mener CGIAR. Utviklingen av plantevarianter som kan tåle høyere temperaturer eller mer tørke blir dermed en helt sentral oppgave for CGIAR-nettverket i åra framover, mener Louis Verchot. I dette arbeidet bør en også bruke genmodifisering, selv om denne teknologien er omstridt, mener han. - Jeg kan forstå motstanden mot genmodifisering. Men i utviklingsland har vi å gjøre med en krisesituasjon, og da må vi bruke de redskapene som er tilgjengelige, sier han. (©NTB)© Gårdsplassen.noSe webartikkelen på http://ret.nu/aWoyPSMR Aktiviteter i strandsonen Østlands-Posten, 04.12.2006 07:35 Publisert på nett. Med tanke på klimaendringene, skulle det ikke forundre meg om forsikringsselskapene allerede har sikret seg mot å erstatte kommende skader på bygg i strandsonen, skriver Trygve Ballari i denne kommentaren.Med tanke på klimaendringene, skulle det ikke forundre meg om forsikringsselskapene allerede har sikret seg mot å erstatte kommende skader på bygg i strandsonen, skriver Trygve Ballari i denne kommentaren. Få saker skaper en hetere debatt enn planer om etablissementer i strandsonen. Dess nærmere sjøen slike planer fødes, dess hetere blir debattene. Hva som avgjør om en plan blir iverksatt eller ikke, er i det vesentlige avhengig av hva slags hensyn man tar til næringsvirksomhet, grunneierforhold, naturvern, rekreasjonsområder eller nasjonale føringer. Men også friheten til å bygge hvor en vil komme sterkere inn etter hvert. Det gjelder å ha innflytelse på de instanser som forvalter nøklene for å få gjennomslag. Et moment ser imidlertid ut til å være totalt fraværende både i de nasjonale føringene og i kommunale reguleringsplaner; konsekvensene av klimaendringer. I 70-åra begynte allmennheten å bli kjent med begrepene «hull i ozonlaget» og global oppvarming. Vi ble også kjent med at våre aktiviteter, særlig bruken av energi, var med på å skape klimaødeleggende gasser. Det var til å smile av når vintrene i nord hadde nesten sammenhengende frostdager fra og med oktober til og med mai. I Sør Norge tedde somrene og vintrene seg som de alltid hadde gjort. Konsekvensene av klimaendringene hadde tidshorisonter på 50 til 100 år eller mer. Utover forskerne, var det bare «fantaster» innenfor miljøbevegelser og desslike som tok dette alvorlig. De fleste voksne mente nok de ikke ville få oppleve klimaendringer i sin levetid. De siste 10 årene har nok gitt de fleste noe å tenke på. Årstidene ter seg ikke som før. Forskerne forutså mildere vintre, flere stormer og mer fuktighet. Nå sier de samme forskningsmiljøene at klimaendringene har akselerert mye fortere enn man trodde. Man tror også at dette vil fortsette i et akselerende tempo. Man forutser værtyper som til nå har vært forbeholdt andre himmelstrøk. Flere stormer, kraftigere nedbør, varmere havvann m.v.. Is på fastland vil smelte, det samme vil pol-isen. Issmeltingen vil føre til høyere vannstand i havet og dermed en endret strandsone. Med de erfaringene vi nå har, er det kanskje lurt og ikke bare smile av hva forskerne mener vil komme. Og da er jeg tilbake til etablissementer i strandsonen. Hva om forskerne også denne gangen får rett, hvem har da ansvaret dersom bygninger i fjæra blir skadet av havvann og stormer? Det skulle ikke forundre meg om forsikringsselskapene allerede har sikret seg mot å erstatte slike skader. Hvem har da erstatningsansvar? Vil det bety noe hva reguleringsmyndighetene har godtatt? Vi får håpe forskerne tar feil, men tør vi nok en gang håpe på det? http://www.op.no/kommentarer/article2447887.ece© Østlands-PostenSe webartikkelen på http://ret.nu/LIO193Xj NM-nei ga tunnelsyn Tønsbergs Blad, 04.12.2006 07:04 Publisert på nett. KANON IDÉ: Tom Horntvedt og Stokke fikk et skudd for baugen da NM 2009 glapp. Men nå sysles det med en kanon-idé. Arkivfoto: Svein André Svendsen NM-nei ga tunnelsyn STOKKE: Et NM-nei fra skiforbundet stopper ikkeKANON IDÉ: Tom Horntvedt og Stokke fikk et skudd for baugen da NM 2009 glapp. Men nå sysles det med en kanon-idé. Arkivfoto: Svein André Svendsen NM-nei ga tunnelsyn STOKKE: Et NM-nei fra skiforbundet stopper ikke Stokke i å tenke stort. Nå har Tom Horntvedt og Co begynt å lufte tankene om en skitunnel. - Det burde ligge en skitunnel i Østlandsområdet, og hvorfor skulle den ikke ligge her? Derfor har vi så smått begynt å kikke på hvilke muligheter vi har for å realisere denne drømmen, ser Tom Horntvedt. Nei gir tid - Foreløpig er det på pratestadiet, og vi har ikke noen konkrete planer å vise til. Men siden vi ikke fikk ski-NM i 2009, heller, blir det jo bedre tid til å sysle med slike tanker utover nå. Kanskje kan vi få litt fortgang i det? - Folk synes jo vi er litt smågale her oppe, uansett, men i forhold til klimaendringene blir jo et slikt anlegg mer og mer aktuelt. Tenk å kunne tilby folk muligheten til å gå på ski under gode forhold hele året, uansett vær ute, sier han. Det er i tilfelle et stort prosjekt. - Dette må bli en kommersiell sak, med kostnad på 70-80 millioner. Og den skal driftes. I Torsby er tunnelen 1,3 kilometer lang i en rundløype, og etter 1,3 kilometer kan en snu og gå tilbake, slik at en får litt variasjon terrengmessig. Vi burde satse på noe tilsvarende, sier Horntvedt, som vet at det arbeides med tunnelplaner i Oslo-området. - Skal vi få til noe, må det handles raskt. I løpet av to-tre år bør den ligge der, for det er trolig bare rom for en slik tunnel på Østlandet. Tunnelen kan egentlig ligge hvor som helst. Men for å få den til å gå rundt økonomisk, må en tenke på hvordan en best skal utnytte energien, med kjøling inn og varme ut. Den bør altså ligge nær bygninger som skal varmes opp. I tillegg bør det også være gode parkeringsmuligheter og kort vei til innlosjering, sier Tom Horntvedt. Starter med en fleip Det var på slutten av fredagens gravøl-samling Horntvedt kom med den første antydningen om skitunnelen. Den kom i litt fleipete form, men mye av det som skjer i Stokke IL starter akkurat sånn. Med en fleip. - Jo, det stemmer. Å lage snø med snøkanoner startet sånn i sin tid, og det samme var tilfellet da vi for første gang begynte å tenke på å arrangere NM. I begynnelsen var det helt utenkelig, men det ble raskt en realitet, både med kunstsnø og å søke NM, sier han. Uansett NM eller ikke vil Stokke også fortsette arbeidet med å gjøre Storås til landets beste skianlegg og et senter for regionen. - Vi skal utvide snøproduksjonsmulighetene i traseen for å kunne øke løypelengden fra 1,7 kilometer til 3,7 kilometer. Det arbeidet starter til våren. Videre skal vi bygge arenahus/skihytte oppå det eksisterende garasjebygget, sier Tom Horntvedt.© Tønsbergs BladSe webartikkelen på http://ret.nu/fMQ8PHBO Norsk-russisk klimasamarbeid Forskning.no, 04.12.2006 05:03 Publisert på nett. En forestående klimaendring kan få store konsekvenser for økosystemer og infrastruktur i nordområdene. Økt temperatur kan i seg selv utløse nye utslipp av karbondioksid og metan fra jordsmonnet.En forestående klimaendring kan få store konsekvenser for økosystemer og infrastruktur i nordområdene. Økt temperatur kan i seg selv utløse nye utslipp av karbondioksid og metan fra jordsmonnet. Nå søker norske og russiske forskere sammen for å øke kunnskapen om disse prosessene. - Noen av problemene klimaendringene skaper er selvforsterkende, forteller direktør Christopher Brodersen i Bioforsk Jord og miljø. Jordsmonnet er et viktig lager for vann og organisk karbon. Lave temperaturer i nordområdene fører til at produksjonen av biomasse gjennom fotosyntesen skjer raskere enn nedbrytingen. Jordsmonnet her har derfor et høyt innhold av organisk karbon. Temperatur gir utslipp Økt temperatur som resultat av en klimaendring vil kunne føre til destabilisering av organisk materiale og store utslipp av drivhusgasser. Jord med tilstrekkelig lufttilgang kan slippe ut mer CO2, mens vannmettet jord kan slippe mer CH4 (metan) ut i luften. En opptining vil også frigjøre store mengder vann som kan føre til forurensning av tilgrensende miljø. Direktør Christopher Brodersen, Bioforsk Jord og miljø. - En klimaendring vil også kunne få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Opptining av permafrost vil føre til at våtmarker forsvinner og nye oppstår. Dette vil gi endringer i plantesamfunnene, sier Brodersen. Brodersen trekker særlig frem de såkalte palsmyrene. Palsmyrene består av torvhauger med permafrost, og har derfor en helt spesiell flora og fauna. Ved økt temperatur vil disse reduseres sterkt i utbredelse. I kupert terreng vil en opptining føre til ustabil grunn og stor fare for jordras. Klimaeffekter - Et av de store spørsmålene er hvilke effekter en klimaendring vil få for landbruket i nordområdene. Teoretisk kan dette slå begge veier, forteller Brodersen. Et varmere klima kan gi mulighet for nye produksjonstyper, men kan også føre til at vi får inn nye arter av skadegjørere. Mer ekstreme værforhold vil kunne gi mindre stabile avlinger og varierende overvintringsforhold. Vi risikerer også mer erosjon og større avrenning fra landbruksarealene. - Mange steder i nord er viktige deler av infrastrukturen avhengig av permafrost. Vei- og transportsystemene er mest tilgjengelige i frossen tilstand. En stor del av bygningsmassen er fundamentert i frossen jord, og en opptining vil føre til store materielle skader, sier Brodersen. Klimaendringer i nord kan gi økt erosjon og avrenning fra landbruksarealene. Foto: Bioforsk Jord og miljø. Han mener at konsekvensene vil bli mer alvorlige i Barentsregionen enn i kaldere områder med kontinuerlig permafrost som forventes å være stabil, som Svalbard og nordlige områder i Sibir. De fordelene som følger av permanent tinet jord vil først inntreffe etter svært lang tid. I løpet av de neste hundre år vil den totale effekten av opptining av permafrosten være svært negativ. Behov for økt kunnskap - Bioforsk er i dag det største enkeltmiljøet i Norge som arbeider med sammenhengen mellom klima, karbonomsetning og endringer av gassutveksling i jord, forteller Christopher Brodersen. Det er stort behov for økt kunnskap på dette området. Utredningen Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) som kom i 2005, pekte på behovet for bedre og mer høyoppløselig helhetlige klimamodeller for nordområdene, og da særlig for områdene som er påvirket av de store atlantiske strømsystemene, der de raskeste endringene kan forventes. Fire områder Bioforsk særlig ser på er prosessforståelse om klimaeffekter i nord, effekter av klimaendringer i jord, tilpasningsstrategier med hovedvekt på landbruk og kulturlandskap og avbøtende tiltak som restaurering av myrområder og bioenergi. Norsk-russisk samarbeid For å klare dette må man se utenfor landegrensene og samarbeide med forskningsmiljøer i Norge, Russland og EU. - I løpet av det siste året har vi gjennomført en rekke besøk til relevante russiske fagmiljøer i alle de fem nordvestlige subjektene: Murmansk, Arkhangelsk, Karelen, Komi og St. Petersburg. Fagmiljøene har vært knyttet til vitenskapsakademiene, universitetene og det nasjonale meteorologiske institutt. - Parallelt med dette har vi tatt kontakt med relevante norske miljøer og med institusjoner, programmer og enkeltpersoner i EU. Vi har diskutert status og behov, muligheten for samarbeid og sluttet avtaler om det, sier Brodersen. I slutten av november møttes klimaforskere fra alle relevante forskningsmiljøer i Norge og Nordvest-Russland til arbeidsmøte i Pasvikdalen. Målet var å etablere et organisatorisk og faglig grunnlag for prosjekt- og programsamarbeid rundt klima-jord problemstillinger i nord.© Forskning.noSe webartikkelen på http://ret.nu/PdPHtukJ Afrika livredd klimatrusselen Aftenposten, 04.12.2006 00:12 Publisert på nett. Nye klimascenarier skremmer Afrika: Mer tørke og flom, mer sykdom og død. Flere afrikanske land er ikke lenger så sikre på at kontinentet er tjent med å la Kina og Saudi-Arabia tale deres sak.Nye klimascenarier skremmer Afrika: Mer tørke og flom, mer sykdom og død. Flere afrikanske land er ikke lenger så sikre på at kontinentet er tjent med å la Kina og Saudi-Arabia tale deres sak. I nesten alle internasjonale miljøforhandlinger opptrer utviklingslandene fortsatt som en massiv blokk i G77-samarbeidet. Men samholdet kan være i ferd med å slå sprekker. Årsaken er blant annet at mange små fattige u-land i Afrika, Asia og Sør-Amerika er usikre på om den knallharde linjen overfor industrilandene egentlig er veien å gå videre. Ikke minst fordi forskernes rapporter er så soleklare på at det er nettopp de som først får lide av mulige klimaendringer. Små land overkjørt. Det er nesten umulig å få delegater til å snakke offentlig om prosessen som er i gang på bakrommet, men i bakgrunnssamtaler nøler de ikke: - I mange tilfeller er vi helt avhengig av den tyngden og makten store u-land som Argentina, Brasil og India har. Men samtidig ser vi at det er de som stikker av med alle klimapengene fra i-landene, og de sperrer for fremskritt i klimaforhandlingene som kanskje kunne kommet Afrika til gode, sa en representant for et mindre afrikansk land sør for Sahara til Aftenposten. Tilsvarende uttalelser kom fra flere. Mange i-land, ikke minst de store EU-landene planlegger å kjøpe utslippstillatelser gjennom den grønne utviklingsmekanismen CDM. Kyoto-protokollen åpner nemlig for at i-land kan betale for utslippskutt i u-land og få godskrevet dette i sitt eget utslippsregnskap. Ti EU-land har prosjekter er i gang med prosjekter i-land til mer enn tre milliarder euro. Knapt en cent er planlagt brukt i Afrika. Stopper `alt`. Under Nairobi-forhandlingene stanset G77 med knallharde kinesiske og saudiske forhandlere enhver setning som kunne lukte av forpliktelser for utviklingsland i en fremtidig oppfølger av Kyoto-protokollen. Industrilandene har aldri våget å tenke tanken på å forlange kutt i klimautslipp fra disse landene. Alle er enige om at klimatrusselen er de rike landenes skyld og ansvar. Men det er antydet at det vil bli umulig å redusere verdens utslipp nok hvis ikke de store nyrike u-landene i hvert fall reduserer veksten i utslippene sine. Også Kofi Annan har sagt at det blir nødvendig. G77 stoppet også effektivt et russisk forslag om at land frivillig kan slutte seg til Kyoto-protokollen. Frykten er stor for at enkelte u-land faktisk kan se seg tjent med å bli med og dermed få klimakvoter som igjen kan bety dollar i slunkne statskasser. Dramatisk. De siste månedene er det kommet mye depressiv lesning for dem som jobber med å bøte på Afrikas tragedier. De enorme datamaskinene som spytter ut konsekvenser av klimaendringer varsler dramatiske konsekvenser. Det statlige britiske Hadley Centre skriver i en ny rapport at man sør for Sahara må forvente en temperaturøkning på mellom 3,8 og 4,1 grader innen år 2080. Det vil igjen føre til mye mindre nedbør i enorme områder i vest og de subtropiske områdene. I øst kan man muligens forvente mer regn, men samtidig varsler de at vannmengden i store elver og i grunnvannet vil bli dramatisk redusert. Hovedkonklusjonen for Afrika er at i motsetning til mange andre steder i verden, vil tørkeperiodene bli lengre og tøffere. Regntidene vil komme mindre regelmessig og antall alvorlige tørketider vil mer enn dobles. Kenyas president Mwai Kibaki sa det slik på klimatoppmøtet i Nairobi: - Som dere, ærede konferansedeltagere, har sett med egne øyne, rammes Afrika allerede av de verste følgene av klimaendringer. Vi håper på reell og meningsfull handling mot klimaendringene nå, sa han. Men så, på bakrommene gjorde altså G77-gruppen hva den kunne for å stanse ethvert forsøk på fremskritt.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/D8aUhmA3 WWF: Kan ødelegge alt Aftenposten, 04.12.2006 00:12 Publisert på nett. Klimaendringer kan i løpet av noen tiår ødelegge all utvikling Afrika har fått til. Den dramatiske konklusjonen trekkes i en ny rapport fra Verdens Naturfond (WWF) om hvordan økt drivhuseffekt vil ramme Øst-Afrika.Klimaendringer kan i løpet av noen tiår ødelegge all utvikling Afrika har fått til. Den dramatiske konklusjonen trekkes i en ny rapport fra Verdens Naturfond (WWF) om hvordan økt drivhuseffekt vil ramme Øst-Afrika. Rapporten er basert på en rekke forskningsrapporter. - Fordi Afrika mangler økonomi, utvikling og institusjonell kapasitet er de ekstra sårbare. Klimaendringer vil underminere alle fremskritt. De negative aspektene ved klimaendringer forverres av fattigdom, sykdom og høy befolkningstetthet, sier WWF-leder Rasmus Hansson. - Klimaendringer kan underminere og senke den allerede lave levestandarden til vanlige afrikanere på landsbygda, sier han. Dette er hovedkonklusjonene: Nedbørsendringer: Hyppigheten, omfanget og forutsigbarheten av nedbør endres. Mellom fem og tyve prosent mer nedbør i de våte månedene fra desember til februar med mer flom og erosjon som resultat. Tilsvarende redusert nedbør ellers i året med mer tørke som resultat. Vannforsyningen til folk og landbruk kan bli enda mer dramatisk, med mindre matproduksjon som resultat. Ørkenspredninger vil skje enda raskere. Øst-Afrikas unike dyreliv vil kunne lide voldsomt. Hyppige og langvarige tørkeperioder kan knekke de store gnu- og sebrabestandene som er selve basisen for det øvrige dyrelivet. Det antas også at konfliktene mellom mennesker og ville dyr vil øke når matproduksjonen går ned og sultkatastrofene øker. Flere og verre epidemier: Høyere temperatur og mer intenst regn i regntidene kan gjøre eksempelvis malariasituasjonen ende verre. Mer ekstremvær: Mer og hyppigere skadelig ekstremvær som regnstormer, orkaner, flom og branner. Høyere havnivå vil ramme Øst-Afrika hardt. Mange bor langs kysten, store inntekter hentes fra turisme, fiskeri og landbruk.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/QlLFOOmE WWF skal redde verdens syvende underverk WWF-Norge, 03.12.2006 12:02 Publisert på nett. 03 Dec 2006 Den store dyrevandringen i Serengeti-Masai Mara-området i Tanzania og Kenya er nå kåret til verdens syvende nye underverk. WWF-Norge jobber for å redde dette underverket fra å bukke under for tørke og03 Dec 2006 Den store dyrevandringen i Serengeti-Masai Mara-området i Tanzania og Kenya er nå kåret til verdens syvende nye underverk. WWF-Norge jobber for å redde dette underverket fra å bukke under for tørke og klimaendringer. Hvert år vandrer en enorm dyreflokk med mer enn 1,5 millioner gnu, 600 000 sebra og 300 000 gaseller i stor sirkel fra Masai Mara i nord til Serengeti i sør og tilbake igjen, styrt av fint balanserte sesongvariasjoner i vann- og beitetilgang. Dette gir grunnlag for noe av det tetteste og mest mangfoldige dyrelivet på planeten Jorden. Selve livsnerven i denne vandringen er Mara-elva, hvor vannmengden i mange år har krympet og vannkvaliteten har gått nedover. Sammen med klimaendringer utgjør dette en alvorlig trussel for alt liv i området. Forskere frykter nå at så mye som 80 % av gnuene kan gå tapt ved neste alvorlige tørke. WWF-Norge med afrikanske samarbeidspartnere har i flere år jobbet for å redde Mara-elva. - Noe av det viktigste vi kan gjøre i denne regionen er å bevare vannet i Mara-elva, slik at folk og dyr kan fortsette å leve der. Mye er gjort for å stanse avskogingen og ødeleggelsen av kildene til elva. Interessegrupper for brukerne av vannet er startet, og det jobbes også for at Kenya og Tanzania skal samarbeide for å berge elva, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge, som i forbindelse med klimaforhandlingene i Nairobi besøkte områdetsammen med miljøvernminister Helen Bjørnøy. Kåringen er foretatt i regi av den amerikanske avisen USA Today og TV-kanalen ABC. De andre seks nye underverkene er isbreene på Island, korallrevene på Hawaii, Potala-palasset i Tibet, Gamlebyen i Jerusalem, Maya-pyramidene i Mexico og Internett.© WWF-NorgeSe webartikkelen på http://ret.nu/DBzSYzM Den grønnejokeren Bergens Tidende, 03.12.2006 08:15 Publisert på nett. Fenomenet Nicolas Hulot er i ferd med å eksplodere i hodet på de franske presidentkandidatene. JØRGEN ULLERUP Han er sjarmerende, han har de rette grønne meningene, hans bestselger om miljøet er skrevet påFenomenet Nicolas Hulot er i ferd med å eksplodere i hodet på de franske presidentkandidatene. JØRGEN ULLERUP Han er sjarmerende, han har de rette grønne meningene, hans bestselger om miljøet er skrevet på gjenbrukspapir, og han er dødspopulær, ikke minst blant kvinnene. Inntil nylig var Nicolas Hulot bare en respektert fransk journalist som med tv-programmet sitt, Ushuaia Nature, tok seerne med på oppdagerreiser og eventyr til verdens natur- og miljømessig mest eksotiske og ekstreme steder. I dag er han blitt en institusjon i Frankrike, og han akter å bruke populariteten som et pressmiddel overfor kandidatene i det kommende presidentvalget. Kan få ti prosent Ifølge meningsmålingene vil Nicolas Hulot få ti prosent av stemmene i første runde hvis han bestemmer seg for å stille som kandidat. Det er omtrent like mange som en rekke av partiene ytterste venstre fløy til sammen greide å samle i forrige valg i 2002. Samme meningsmålinger gir de grønnes kandidat, Dominique Voynet, skarve to prosent. Ti prosent er et godt utgangspunkt for en forhandling, og derfor utelukker den 51-årige journalisten ikke at han stiller. Med mindre politikerne lytter til hans innvendinger og innarbeider hans forslag i sine egne program. Et av forslagene går ut på å peke ut en visestatsminister som skal tenke langsiktig og innarbeide prinsipper om bæredyktighet i regjeringens lovforslag. Presset har vist seg å virke. Under sosialistenes interne valgkamp om å bli kandidat fikk det Laurent Fabius til å tilby Hulot en post som nettopp det i tilfelle en seier. Åpner for Le Pen... Hulot vil først i januar bestemme seg for om han selv stiller opp. Gjør han det, bør det gi anledning til bekymring både hos sosialisten Ségolène Royal og hennes sannsynlige borgerlige hovedrival, innenriksminister Nicolas Sarkozy. Den langhårete journalisten kan spenne bein for deres drømmer om å gå videre til en avgjørende runde. I 2002 betydde spredningen av stemmene på mange kandidater at sosialisten Lionel Jospin overraskende tapte første runde, hvoretter høyrenasjonalisten Jean-Marie Le Pen gikk videre til den avgjørende runden. Ingen kan forutsi hvordan historien utvikler seg. Men akkurat nå er Nicolas Hulot i ferd med å gi den etablerte miljøbevegelsen den folkelige profilen som de grønne aldri selv har maktet. På mindre enn tre uker har mer enn 156.000 mennesker skrevet under på Hulots såkalte økologiske pakt. Hovedprinsippene presenteres i boken «Pour un pacte écologique», som med 1500 solgte eksemplarer om dagen har lagt seg på toppen av salgslistene. Symbol på fornyelse Foreløpig har Hulot avvist å melde seg under fanene til et av de etablerte partiene. - Jeg vil gjøre alt for ikke å bli kandidat, lyder en av de berømte setninger fra mannen som med sitt private fond i ryggen er i ferd med å bli et symbol på den fornyelsen som mange franske velgere lengter etter. Hulot er samme generasjon som Al Gore, hvis dokumentarfilm om klimaendringer har vakt oppsikt verden rundt. Hans suksess surfer på den bølge av bekymring over forurensningen som har rammet en rekke land. En god gjetting er at både Ségolène Royals og Nicolas Sarkozys rådgivere akkurat nå er travelt opptatt med å studere miljøjournalistens ideer. Skal de vinne, er det tross alt best å tekkes Nicolas Hulot og fremfor alt unngå å få ham som motstander i april.© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/prv8Rk1Y Frykter nye katastrofer Bergens Tidende, 02.12.2006 13:42 Publisert på nett. Redningsmannskaper kom lørdag fram til taifunrammede byer øst på Filippinene. De kunne ikke gjøre særlig annet enn å grave fram døde. Eksperter advarer om flere dødelige katastrofer. Det er fortsatt uvisst hvor mangeRedningsmannskaper kom lørdag fram til taifunrammede byer øst på Filippinene. De kunne ikke gjøre særlig annet enn å grave fram døde. Eksperter advarer om flere dødelige katastrofer. Det er fortsatt uvisst hvor mange som mistet livet etter at den kraftige taifunen Durian dundret inn over Filippinene natt til fredag. De offisielle dødstallene lørdag morgen var 469 døde og savnede, men redningsmannskaper frykter at kanskje flere hundre mennesker ligger begravd i jord- og gjørmemassene. Rasene ble utløst av de enorme nedbørsmengdene i taifunen. Økt sårbarhet De groteske bildene av død og ødeleggelse etter naturkatastrofer kommer altfor ofte fra Filippinene. Landet er svært utsatt både for ekstremvær, jordskjelv og vulkanutbrudd. Eksperter advarer nå om at katastrofene kan komme enda tettere, og kreve flere menneskeliv. Flere fattige, som ikke har råd til å forlate farlige områder, kombinert med klimaendringer og mer ekstremvær fører til at flere rammes av naturkatastrofer, sier forskeren Roger-Mark De Souza. - Trusselen mot menneskeliv fra naturkatastrofer på Filippinene har økt drastisk de siste tiårene, sier han. Fredagens katastrofe er typisk i så måte. Området som ble hardest rammet var byer og landsbyer rundt den aktive vulkanen Mount Mayon i Albayprovinsen. Flere landsbyer ble regelrett begravd da en flere meter høy bølge av aske, gjørme og stein raste nedover fjellsidene. Ond sirkel I august begynte vulkanen å rumle. 30.000 innbyggere i området rundt måtte flytte. Men de flyttet tilbake igjen så fort de kunne. De hadde uansett ikke råd til å bosette seg noe annet sted. Natt til fredag ble noen hundre av dem begravd av jordras. Røde Kors anslår at 5,9 millioner filippinere omkom eller ble skadet i naturkatastrofer mellom 1991 og 2001. Fattigdommen øker sårbarheten for naturkatastrofer, samtidig som katastrofene øker fattigdommen. Dermed kommer landet inn i en ond sirkel, sier Røde Kors i en rapport. (© NTB)© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/OkoHPOGk - Vi trenger likposer VG Nett, 02.12.2006 12:58 Publisert på nett. VG Nett) Tyfonen som har rammet Filippinene har allerede tatt livet av flere hundre mennesker. Nå frykter redningsarbeidere at dødstallet vil stige til det dobbelte. Av Andreas Fosse PÅ JOBB I HELVETE: FilippinskeVG Nett) Tyfonen som har rammet Filippinene har allerede tatt livet av flere hundre mennesker. Nå frykter redningsarbeidere at dødstallet vil stige til det dobbelte. Av Andreas Fosse PÅ JOBB I HELVETE: Filippinske redningsarbeidere skuffer gjørme for å finne flere omkomne etter jordskredet som har drept minst 300 mennesker. Foto: AP Filippinske redningsarbeidere skuffer gjørme og steinblokker for å finne flere omkomne etter jordskredet som knuste flere landsbyer ved foten av fjell på Filippinene. - Vi trenger mat, vann, telt og likposer, sier talsmann Andrew Nocon fra filippinske Røde Kors til radiokanalen DZMM, ifølge nyhetsbyrået AP. SPESIAL:. Jordskredet fulgte etter den voldsomme tyfonen Durian, som startet torsdag. Dette er den fjerde supertyfonen på Filippinene på like mange måneder. AP melder at 300 er funnet døde. Sky News melder at dødstallet er så høyt som 400. Samtidig melder AP at 300 fortsatt er savnet, og. Rev av taket på badet Padang-innbygger Benjamin Luga (70) og hans kone Elizabeth (62) sier de slapp unna jordskredet ved å rive av taket på badet, for så å klatre opp på loftet. En kjempestein landet bare få meter fra huset deres. - Først hørte vi vinden ule, så kom flommen. Det var vann, sand, grus og steinblokker, sier Luga til AP. VG TV: Hav av svart gjørme gjør letearbeidet svært tøft for de filippinske redningsarbeiderne, som ikke har funnet overlevende siden de første timene etter tyfonen torsdag, skriver AP. Lik vasket til havs Katastrofekoordinasjonsrådet i Albay, provinsen som har blitt verst rammet, melder om 236 døde, inkludert 129 døde i byen Guinobatan. Fire andre provinser har meldt om at menneskeliv har gått tapt. Flere av likene ble vasket til havs med jordskredet, før de igjen strandet i havnebyen Santo Domingo med tidevannet, melder AP. Lørdag ettermiddag vil de første begravelsene finne sted ettersom likene fort råtner i den tropisk varmen. Advarer om verre katastrofer De groteske bildene av død og ødeleggelser etter naturkatastrofer kommer altfor ofte fra Filippinene. Landet er svært utsatt både for ekstremvær, jordskjelv og vulkanutbrudd. Eksperter advarer nå om at katastrofene kan komme enda tettere og kreve flere menneskeliv. - Flere fattige, som ikke har råd til å forlate farlige områder, kombinert med klimaendringer og mer ekstremvær fører til at flere rammes av naturkatastrofer, sier forskeren Roger-Mark De Souza, ifølge NTB. - Trusselen mot menneskeliv fra naturkatastrofer på Filippinene har økt drastisk de siste tiårene, sier han. VG NETT 02.12.2006© VG NettSe webartikkelen på http://ret.nu/uZiAjjA7 Filippinene frykter flere katastrofer Harstad Tidende, 02.12.2006 12:31 Publisert på nett. Manila (NTB-AFP-Reuters): Redningsmannskaper kom lørdag fram til taifunrammede byer øst på Filippinene. De kunne ikke gjøre særlig annet enn å grave fram døde. Eksperter advarer om flere dødelige katastrofer.Manila (NTB-AFP-Reuters): Redningsmannskaper kom lørdag fram til taifunrammede byer øst på Filippinene. De kunne ikke gjøre særlig annet enn å grave fram døde. Eksperter advarer om flere dødelige katastrofer. Det er fortsatt uvisst hvor mange som mistet livet etter at den kraftige taifunen Durian dundret inn over Filippinene natt til fredag. De offisielle dødstallene lørdag morgen var 469 døde og savnede, men redningsmannskaper frykter at kanskje flere hundre mennesker ligger begravd i jord- og gjørmemassene. Rasene ble utløst av de enorme nedbørsmengdene i taifunen. De groteske bildene av død og ødeleggelse etter naturkatastrofer kommer altfor ofte fra Filippinene. Landet er svært utsatt både for ekstremvær, jordskjelv og vulkanutbrudd. Eksperter advarer nå om at katastrofene kan komme enda tettere, og kreve flere menneskeliv. Flere fattige, som ikke har råd til å forlate farlige områder, kombinert med klimaendringer og mer ekstremvær fører til at flere rammes av naturkatastrofer, sier forskeren Roger-Mark De Souza. - Trusselen mot menneskeliv fra naturkatastrofer på Filippinene har økt drastisk de siste tiårene, sier han. Fredagens katastrofe er typisk i så måte. Området som ble hardest rammet var byer og landsbyer rundt den aktive vulkanen Mount Mayon i Albayprovinsen. Flere landsbyer ble regelrett begravd da en flere meter høy bølge av aske, gjørme og stein raste nedover fjellsidene. (©NTB) http://www.ht.no/ntb/article64097.ece© Harstad TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/btrsswe7 Bra for kraftproduksjonen Bergens Tidende, 02.12.2006 08:29 Publisert på nett. Fremtidens milde vintrer med mye nedbør vil gi mer vann til kraftproduksjon. Mens mange aktører i vintersportnæringen i lavereliggende strøk frykter en fremtid på bar bakke, kan kraftselskapene se frem til mer vann iFremtidens milde vintrer med mye nedbør vil gi mer vann til kraftproduksjon. Mens mange aktører i vintersportnæringen i lavereliggende strøk frykter en fremtid på bar bakke, kan kraftselskapene se frem til mer vann i magasinene. - Klimaendringene vil være gunstig for vannkraftproduksjonen i Norge og Norden. Jevnere fordeling av tilsig til vannkraftmagasinene gjennom året og en økning i totalt årlig tilsig vil gi høyere produksjon, fastslår NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Konklusjonen er basert på foreløpige rapporter om den globale klimaendringens effekt på Norges vannressurser. Resultatene viser at nedbøren i vinterhalvåret vil øke over det meste av landet. Ettersom temperaturen også øker vil resultatet likevel bli mindre snø. Det betyr at snøsesongens varighet blir kortere. Skianlegg i kystnære strøk på Vestlandet er særlig utsatt. - Det er ikke fare for at nordmenn må slutte å gå på ski, men det kan være noen av oss må reise lenger for å finne snøen, skriver NVE. Direktoratet påpeker at vårflommene som skyldes snøsmelting trolig vil komme tidligere og få mindre omfang når snømengdene blir mindre og snøen smelter tidligere. På den annen side vil nedbør som regn i vinterhalvåret gi flommer i elver som i dag stort sett har liten vannføring om vinteren. I sum vil klimaendringene være bra for vannkraftproduksjonen, konkluderer NVE. Om det også blir bra for strømkundene, gjenstår å se.© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/DfDUebkm - Etterisolering bedre enn varmepumper StavangerAvisen, 02.12.2006 08:29 Publisert på nett. Norske boligeiere tror etterisolering av boligen er det mest effektive energisparingstiltaket. Lavenergipærer og sparedusj er det liten tro på. Det viser en landsdekkende undersøkelse som boligmagasinet Vi i Villa harNorske boligeiere tror etterisolering av boligen er det mest effektive energisparingstiltaket. Lavenergipærer og sparedusj er det liten tro på. Det viser en landsdekkende undersøkelse som boligmagasinet Vi i Villa har gjennomført blant boligeiere i Norge. Undersøkelsen tok for seg huseieres holdninger til energiøkonomisering. - Folk er opptatt av isolering og gjenbruk av energi, til tross for mye omtale av alternative oppvarmingskilder denne høsten, sier Bård Bjerkaker, kommunikasjonsansvarlig i Enova. - Resultatene fra denne undersøkelsen stemmer bra overens med våre egne undersøkelser. Effektive strømkutt Ifølge undersøkelsen er syv av ti opptatt av energiøkonomisering og 68 prosent sier at de tror enøktiltak gir merkbare utslag i privatøkonomien. 29 prosent mener etterisolering av boligen er det mest virkningsfulle tiltaket, mens 26 prosent har mest tro på å installere varmepumpe. Å montere termostat og å skru av lys og varme i rom som ikke er i bruk er også populære tiltak. - Enova har en firedelt tipsplan. Førsteprioritet er å redusere behovet for energi, ved for eksempel å etterisolere. Neste trinn er å gjenbruke energien. Deretter oppfordrer vi til strømstyring som for eksempel nattesenking av innetempertur. Det siste trinnet er å ta i bruk alternative oppvarmingskilder, sier Bjerkaker. Undersøkelsen viser også at folk tror det gir begrenset gevinst å montere lavenergipærer, fotoceller på utelys og å trekke ut støpselet til elektriske apparater som ikke er i bruk. Bevisste nordmenn Undersøkelsen bygger på en hypotese om at nordmenn ikke har tro på enøktiltak. - Vårt inntrykk av folks holdninger til enøk samsvarer godt med resultatet fra undersøkelsen. Folk ser ut til å ha blitt mye mer bevisst på enøktiltak de siste par årene, blant annet i takt med fokus på klimaendringer og økte strømpriser, sier Bjerkaker. Undersøkelsen ble gjennomført fra april til oktober i år. Av Publisert: 02.12.06 06:56 Sist oppdatert: 02.12.06 06:57© StavangerAvisenSe webartikkelen på http://ret.nu/1lIWfiDL Bruk og kast i klimaendringens tid Nationen, 02.12.2006 08:23 Publisert på nett. `Status i samfunnet er proporsjonal med klimaskadelig forbruk` I dag tar kjøpefesten av. En sammenhengende maraton fram til lille julaften. Kanskje med en liten dash av dårlig samvittighet.`Status i samfunnet er proporsjonal med klimaskadelig forbruk` I dag tar kjøpefesten av. En sammenhengende maraton fram til lille julaften. Kanskje med en liten dash av dårlig samvittighet. For aviser og magasiner har de siste ukene vært fulle av reportasjer om økende forbruk: Oj, oj, se så mye vi kjøper og kaster! De fleste har en følelse av at dette er galt. Men hvorfor er det galt? Fordi det bryter med et nedarvet nøysomhetsideal? Fordi søppelberget vokser, kloden går tom for ressurser, og klimaet går amok? Transport fra andre siden av kloden fyrer opp det globale drivhuset. Noe er feil når vi kan julehandle i sommerklær. Eller er problemet at forbruket er så urettferdig fordelt? Både i Norge og i resten av verden. Når vi kan tillate oss å kaste 130.000 tonn klær årlig, forklares det med at klær er blitt så billig. Men hvorfor er klær så billige, når noen blir så rike på å selge dem? Forklaringen sier seg selv. Men det er sjelden linjene trekkes til lønn og sosiale standarder for dem som lager klærne. I stedet for å bry seg med det, kan vi bla om til neste side i avisa, med promotering av julehandelens nye trend. De smarte har skjønt det. At det lønner seg å reise med tom koffert til Kina. Flybilletten er billig og varene koster nesten ingen ting. Glem London, Amsterdam og danskebåten. Nå er det Dubai, Beijing og Shanghai som gjelder. Sett av en langhelg i desember. Langhelgturer med fly er ifølge miljøekspertene det aller verste for klimaet. Men reiselivstrendene lever sitt eget liv, upåvirket av at isen på polene smelter. Det skrives side opp og side ned om kjøpefesten, om tall og kurver, renter og prognoser. Men kjøpefesten settes sjelden i sammenheng med klimaprognosene. Intellektuelle debatter om forbruk handler om det å kjøpe seg identitet og markere avstand. Det handler om forbruk som markør for gruppetilhørighet og substitutt for livsinnhold. Hvorfor må noen kjøpe ei Louis Vuitton-veske til 100.000 kroner? Det snakkes lite om hva kjøpefesten gjør med kloden og klimaet. Akkurat denne høsten, mens klimakatastrofen brettes ut i alle kanaler, er det faktisk litt in å ta avstand fra det årlige maset om kjøpefri dag: Fri oss fra puritanske festbremser og gledesdrepere. Det eneste som forstyrrer kjøpefesten er forhutlede rusmisbrukere som tigger mynter utenfor stormagasinene. De som må lese forakt og avsky i shoppernes blikk, og som forvises og jages fra sted til sted for at gatebildet skal framstå som rent, pent og ryddig under julehandelen. Mennesker som etter alminnelig målestokk ikke har «fiksa livet». De bidrar definitivt ikke til det store norske søppelberget. Men de betraktes selv som vrak, som en del av samfunnets søppel og skrot. Men det er ikke de som fyrer opp atmosfæren med å ta langhelger i Dubai og Beijing. Mange har knapt holdt i et bilratt. Det er ikke de som bidrar til risikoen for at den nye norske operaen om noen år kan ligge under vann. Sett med klodens og klimaets øyne burde de ha fått medaljer, stjerner i boka for samfunnsnyttig atferd. I praksis er det helt motsatt. Det er klimaverstingene, de som flyr mest, kjører mest og kjøper mest som blir æret og aktet. Om status i samfunnet ble definert etter hvor lite den enkelte bidrar til drivhuseffekten, ville pyramidene bli snudd opp ned. Øverst ville de hjemløse trone, for de er ikke ansvarlige for et eneste ett av de over 300.000 tv-ene som kastes i år, langt mindre for veksten i salg av flatskjerm. Det er ikke de som har tredoblet møbelimporten, økt forbruket av klær med 90 prosent, og antall flyreiser med 150 prosent de siste 15 årene. Statusen i samfunnet er proporsjonal med klimaskadelig forbruk. Underteksten i høstens trygdedebatter har vært å bli kvitt snyltingen. Og da menes det ikke de som får en stønad og likevel jobber, noe som er kriminelt. Men de som støtes ut av arbeidslivet, på grunn av brutale krav til tempo og lønnsomhet. Selv ikke syke får hvilt seg før hornet gjaller om at de må komme seg opp om morran: Kom deg ut og produser! Vi har våre metoder. Bevis at du orker å stå på. I motsatt fall havner du i søpla. Eller i hvert fall i en lavforbruksgruppe. Produksjonslivet er en parallell til kjøpefesten: Bruk og kast, i stedet for å reparere. Mennesker kan byttes ut like lett som ting. Høsten har vært en sammenhengende oppvisning i forakt for og krenkelser av dem som av en eller annen grunn ikke er på samfunnets a-lag i arbeidslivet, og har havnet i en foraktet lavforbruksgruppe. Men det er de som havner her som burde ha fått festtalene i klimadebatten. De som ikke har råd til eksotiske langhelger og energikrevende husholdningsmaskiner, og som ikke bidrar til at vi kan ro til Nordpolen om noen år. Det er de som er minst verdt på den norske samfunnskalaen, som er de mest verdifulle i et klimaregnskap. For å berge kloden burde vi jobbe mindre, tjene mindre og kjøpe mindre, og heve lavforbruksgruppene opp som rollemodeller. Kanskje miljøvernminister Helen Bjørnøy skulle foreslå dette for arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen. http://www.nationen.no/meninger/kommentar/article2445475.ece© NationenSe webartikkelen på http://ret.nu/CCTlZ0WH Dyster rekord Haugesunds Avis, 02.12.2006 05:16 Publisert på nett. Vi har lagt bak oss den varmeste novembermåneden på 139 år, viser værdata fra målestasjonen på Utsira der målingene startet i 1867. Meteorologene forteller at vi har bak oss en uvanlig mild høst over hele landet.Vi har lagt bak oss den varmeste novembermåneden på 139 år, viser værdata fra målestasjonen på Utsira der målingene startet i 1867. Meteorologene forteller at vi har bak oss en uvanlig mild høst over hele landet. Den første tanken som slår oss, er gjerne at varmen og regnet gjør godt, ikke minst for lommeboka. Vinterens energikrise er avblåst. Men utviklingen gir grunn til bekymring. I dag er det bare de mest perifere fagmiljøene som mener at menneskelig aktivitet ikke bidrar til den globale oppvarmingen vi får stadig hyppigere påminnelser om. Et stort flertall av forskerne er sikre på at utslipp av klimagasser er en vesentlig årsak til hetebølger om somrene og milde, stormfulle vintre. En undersøkelse Opinion har gjennomført viste at 81 prosent av oss i stor eller noen grad frykter klimaendinger som skyldes økt drivhuseffekt. Men bekymring er en ting, handling noe helt annet. For den samme undersøkelsen forteller at folk flest fortsatt er lite villige til å gjøre noe med sine egne vaner. 54 prosent svarer nei på spørsmålet om de vil endre sin egen bruk av bil av hensynet til klimaet. Hele 64 prosent mener det vil være galt å øke bensinavgiftene selv om miljøvern brukes som begrunnelse. Mottoet `Tenke globalt, handle lokalt` står altså ikke videre sterkt hos oss. At klimautslippene er en global utfordring og at de norske utslippene er forsvinnende små i denne sammenhengen, betyr selvsagt ikke at lille Norge ikke kan gjøre noe. I øyeblikket ligger vi milevidt fra å oppfylle Kyoto-forpliktelsene, og de politiske grepene for å snu utviklingen har så langt uteblitt. Kanskje må konsekvensene bli enda tydeligere enn de har vært til nå før alvoret virkelig går opp for oss, hittil har jo de begynnende klimaendringene blitt opplevd som behagelige av de fleste av oss. Hetebølgene som rammet Europa for tre år siden førte til en overdødelighet i forhold til normalen på minst 35.000 mennesker bare i Italia og Frankrike. Flere vitenskapelige studier av framtidas klima er entydige på at det kan forventes at hetebølgene over Europa og Nord-Amerika vil bli mer intense, øke i hyppighet og vare lenger under en global oppvarming. Gitt at vi fortsetter å slippe ut klimagasser med samme hastighet som nå, kan det forventes at tilsvarende hetebølger som den vi hadde i 2003 vil bli det normale etter 2050. Det vil bety at vegetasjon dør og ørken kryper fram. Hva det vil bety økonomisk og sosialt kan vi bare fantasere om. Godt da at forbundskansler Angela Merkel vil sette klima øverst på dagsordenen med Tyskland som formannskap i G8. USA har ikke undertegnet Kyoto-avtalen, og står alene for en firedel av verdens klimagassutslipp. Uten USA aktivt med vil lite skje. Mye avhenger derfor om Merkel klarerer å bevege president Bush. Det er lov å håpe, men sannsynligvis må vi vente til det sitter en ny president i Det hvite hus før USA handler. Publisert: 02.12.06 07:00© Haugesunds AvisSe webartikkelen på http://ret.nu/QItArgcI Neste Kyotoavtale Dagsavisen, 02.12.2006 05:14 Publisert på nett. Ikke siden temperaturmålingene startet for over 100 år siden, har vi her i landet opplevd en så varm sammenhengende tremånedersperiode som i år. Vi kan selvsagt ikke utelukke at dette skyldes tilfeldige svingninger iIkke siden temperaturmålingene startet for over 100 år siden, har vi her i landet opplevd en så varm sammenhengende tremånedersperiode som i år. Vi kan selvsagt ikke utelukke at dette skyldes tilfeldige svingninger i naturen. Men vi kan ikke ta sjansen på å tro på tilfeldighetene. I over 20 år har klimaforskerne varslet om menneskeskapte klimaendringer. Nå er det ikke lenger bare på polene det er synlig, vi ser det utenfor egen stuedør. Der det skulle vært minusgrader og snø er det fortsatt grønn bakke og en gradestokk som ligger godt over null. Klimatrusselen framstår mer alvorlig og konsekvensene nærmere i tid enn man forutså for bare 2-3 år siden. Nye modellberegninger og nye observasjoner av klimaendringene kommer i stadig økende tempo. Ingen kan lenger avvise klimaendringene. De er her og de vil forsterkes - om vi ikke lykkes med politisk handling for å snu det. Tidligere sjeføkonom i Verdensbanken Nicholas Stern la nylig fram en omfattende rapport om de økonomiske kostnadene ved klimaendringene. Regningen for ikke å gjøre noe kan bli 50.000 milliarder kroner. De menneskelige kostnadene om vi ikke lykkes med å snu utviklingen er endeløse. Ifølge rapporten har ikke CO2-konsentrasjonen i atmosfæren vært så høy som nå på 450.000 år, sannsynligvis ikke på én million år. Britenes statsminister Tony Blairs kommentar til denne var at «Vi går mot katastrofale vendepunkter i klimaet vårt dersom vi ikke handler.» Over hele verden begynner politiske ledere å forstå at det må handles og at det må skje raskt. I vårt naboland Sverige har sosialdemokratene jobbet med ideen om «gröna folkhemmet» - der målet er at man tar i bruk alternativ og fornybar energi i et helt annet omfang enn tidligere. I Storbritannia har Blair og Brown bestemt at de skal ta føring i kampen mot klimaforandringer. De har fått med seg Al Gore som miljørådgiver for å få med seg en av verdens klimaverstinger, USA. Uten at de store, som Kina, India og USA, er med på laget blir innsatsen ikke mye mer enn symbolpolitikk. Det finnes ikke en løsning på global oppvarming. Det finnes mange. Vi må jobbe på alle nivåer for å snu utviklingen. Regjeringen tar klima på alvor og har i løpet av det året vi har styrt satt i gang en rekke tiltak for å gi vårt nasjonale bidrag, som for eksempel satsingen på ny fornybar energi med 20 milliarder kroner til et fond for satsingen på fornybar energi og omlegging av bilavgiftene i statsbudsjettet er et skritt i retning av biler med lavere CO2-utslipp. Det samme er 7,1 milliarder kroner i neste års budsjett til jernbaneformål. Dette vil ha betydning for å nå mål om å få mer gods og persontransport over på jernbane. Vi er videre godt i gang med arbeidet med å lage sektorvise klimahandlingsplaner. Planene skal legges fram i en egen stortingsmelding neste år. Integrering av klimahensyn i sentrale deler av samfunnet er et av formålene med dette arbeidet. På en rekke områder er vi dermed i gang med viktige initiativ for å få ned utslipp. Kanskje er likevel vårt viktigste bidrag varmekraftanlegget på Mongstad. Når vi nå satser milliarder av kroner til utvikling av fullskalarensing på varmekraftanlegget på Mongstad er det fordi vi aldri vil klare å løse klimautfordringene uten å få på plass CO2-rensing. Det store gjennombruddet for klimaet vil komme når vi klarer dette ene: Å rense CO2. Samtidig er klima en global utfordring og må løses med globale svar. Norge har hele tiden vært en sterk tilhenger av forpliktende internasjonale avtaler. Kyoto-protokollen var et viktig første skritt, men langt større utslippsreduksjoner er påkrevd. Det er helt avgjørende at vi kommer fram til en bredere, mer ambisiøs og forpliktende, global klimaavtale. Dette kan bare skje innenfor rammen av FNs Klimakonvensjon. Verden gikk på et klimanederlag i Nairobi i november da nye klimaforhandlinger ikke førte fram. Klimaproblemet er globalt og krever globale løsninger. For Norge er det viktig å få enighet om et langsiktig mål som ramme for framtidige utslippsforpliktelser. Norge og EU har gått inn for at den globale temperaturøkningen må holdes under 2 grader celsius (fra førindustrielt nivå). Dette målet innebærer at verdens samlede utslipp minst må halveres innen 2050. Det er åpenbart at landene som har utslippsforpliktelser under Kyoto-protokollen ikke alene kan sikre at dette målet blir nådd. Vi må arbeide for å få en langt bredere allianse på plass, med land som sammen med oss kan få de samlede utslippene. Nå må vi gå sammen med andre land for å få dette i gang. Forpliktende internasjonale avtaler og effektive kvotemekanismer er avgjørende for å sikre handling. Vi skal gjøre vårt for å få til det samlede klimaløftet som trengs og få på plass en ny forsterket Kyotoavtale. På fastlandet har temperaturen ligget mellom 1,5 og 4 grader over normalen i høst. Under forrige istid var Sahara grønn. Da var temperaturen bare fem grader lavere enn i dag. Noen få grader varmeøkning vil bety mer enn grønne plener i Norge i begynnelsen av desember. Vi vet ikke helt hva som vil skje eller når. Det vi vet er at vi ikke har tid til å vente og se. http://www.dagsavisen.no/debatt/article2445301.ece© DagsavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/WhyLUse9 Skiføret er utsatt Dagsavisen, 02.12.2006 04:06 Publisert på nett. Det kan gå nedoverbakke med skianleggene hvis ikke kulda kommer snart. Flere har måttet utsette sesongåpningen. Årets første dag i julemåneden desember var det ni varmegrader i Oslo. Det blir det ikke mye snø av.Det kan gå nedoverbakke med skianleggene hvis ikke kulda kommer snart. Flere har måttet utsette sesongåpningen. Årets første dag i julemåneden desember var det ni varmegrader i Oslo. Det blir det ikke mye snø av. Heller ikke snøkanonene til skianleggene klarer å trylle fram snø før kvikksølvet har krøpet ned til to grader. - Måtte hatt tak - Hvis vi er i gang med solid drift før jul, må vi se oss fornøyd med det, konstaterer daglig leder Peer Bakke i Kongsberg Skisenter, som har tatt over driften av Grefsen Skisenter og omdøpt anlegget til Oslo Skisenter. Vanligvis ligger temperaturen på mellom null og to plussgrader på denne tiden av året, bemerker han. - Nå måtte vi ha tryllet for å få snø. Vi måtte ha bygget tak over bakken og hatt kjøleanlegg. Holder stengt I likhet med Oslo Skisenter, har verken Varingskollen eller Tryvann startet sesongen ennå. Når gradestokken viser minus fem eller kaldere, tar det 24 timer for den første bakken i Tryvann åpner, forteller daglig leder Anders Wassgren i Tryvann Skisenter A/S, som driver begge bakkene. Varingskollen trenger 48 timer med samme temperatur. - Er vi ikke åpne til første juledag, er det klart negativt økonomisk. Det er også negativt for oss å ikke åpne på forsesongen, men om det blir en riktig bra vinter, kan det kompensere en del, sier Wassgren. Han stoler på prognosene som varsler minusgrader hele neste helg. Raskere snø Nye snøanlegg gjør at når kulda først kommer, kan skisentrene raskere enn tidligere lage snø. - I 2000 tok det åtte til ti døgn å legge samme snømengde som vi nå bruker to døgn på, sier Wassgren. I framtida blir det viktigere og viktigere å utnytte de få kalde dagene som er, forventer han. - Klimaprognosene viser at de virkelig kalde dagene fra minus åtte grader og nedover kommer til å mye mer sjeldne. Men dager da vi kan lage snø - det vil si fra minus to-tre grader - minsker ikke like dramatisk. Satser på sykkel Også Bakke er bekymret for at klimaendringene får betydning for alpinsporten på lang sikt. Oslo Skisenter vil likevel bruke mellom 50 og 60 millioner kroner på ny heis. De bygger ut alpinbakken, men med en baktanke for å redde seg ut av snøknipa: - Hvis det blir varmere om 40-50 år, kan vi satse på noe annet, som sykkel. Downhill-sykling passer godt inn i alpinbakker og krever heis. Flere skisentre i Sør-Norge tenker samme tanke. Sykling nedover skibakken kan lokke til seg folk som liker spenning og som nå står på snowboard og ski, tror Bakke. Også tursyklistene skal lokkes til å ta heisen til toppen av Grefsenkollen og sykle derfra. - For Oslo Skisenters del er dette midt i blinken, i og med at det bor 500.000 mennesker rett ved siden av. Men heisene er ennå ikke helt egnet for syklister, og vi vil lage sykkelstier fra toppen Grefsenkollen, sier Bakke. http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2445619.ece© DagsavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/Jkdymmj2 Europa struper dieselbruken Aftenposten, 02.12.2006 00:20 Publisert på nett. Storbyer i Europa kveles av svevestøv og lokal forurensning fra dieselbiler, og flere innfører nå restriksjoner. Norge går nå motsatt vei med sin dieselfavorisering. AVGIFTSENDRINGER Omleggingen av engangsavgiften trerStorbyer i Europa kveles av svevestøv og lokal forurensning fra dieselbiler, og flere innfører nå restriksjoner. Norge går nå motsatt vei med sin dieselfavorisering. AVGIFTSENDRINGER Omleggingen av engangsavgiften trer i kraft første januar 2007. Fra 2008 vil en differensiering av årsavgiften straffe biler med høyt NO-X- og partikkelutslipp. LOKALT OG GLOBALT Lokal luftforurensning er skadelig for blant annet helse og arkitektur, og kan føre til tidlig død blant alvorlig syke og eldre. Utslipp av CO2 bidrar til globale klimaendringer, som har store konsekvenser for naturen og verdens befolkning. Fra nyttår innfører Regjeringen lavere avgifter på dieselbiler. - Enkelte europeiske storbyer, som sliter med svevestøv og lokal luftforurensning, prøver nå å begrense bruken av dieselbiler. De norske avgiftsendringene er i alle fall ikke et skritt i riktig retning for den lokale luftkvaliteten, sier seniorforsker Dag Tønnesen ved Norsk institutt for luftforskning (NILU). Mange dieselbiler fører til høyt nivå av svevestøv og NO-X-utslipp. Dette har flere europeiske byer tatt konsekvensene av. Stuttgart planlegger å forby dieselbiler eldre enn 1992-modeller fra bykjernen etter nyttår. Frankfurt vil innføre en lavforurensningssone i bykjernen fra 2008. I Athen og Thessaloniki i Hellas er dieselbiler ikke tillatt. - Vi har et forbud mot å eie og kjøre dieselbiler i både Athen og Thessaloniki, forteller Alexios-Marios Lyberopoulos ved det greske samferdselsdepartementet. WHO bekymret. Stockholm har i flere år hatt høyere årsavgift for dieselbiler enn for bensinbiler. I Torino i Italia er gamle dieselbiler forbudt, og de har også bilfrie dager ved høy luftforurensning. Både i Japan, USA og Canada frarådes kjøp av dieselbiler. - Hvis avgiftsendringene på biler fører til en økning av dieselbiler, så er ikke det gode nyheter, sier Marco Martuzzi fra Verdens Helseorganisasjons (WHO) europeiske kontor for helse og miljø. Årsaken til dieselfrykten er de ørsmå partiklene som slippes ut med dieseleksosen, og som ikke fanges opp av flimmerhårene på sin vei ned i lunger og lungeblærer, og deretter ut i blodomløpet. Martuzzi mener at selv de nyeste modellene er skadelige for folks helse. - De nye dieselmotorene bryter ned partiklene, slik at stadig finere partikler slippes ut. Det vet vi kan resultere i sykdommer. Balansen mellom å ta vare på det globale og det lokale miljøet er ingen enkel sak, sier Martuzzi. Nye EU-krav. EU utvikler nå nye utslippskrav for personbiler, som etter planen skal komme i løpet av 2008. - De nye utslippskravene fra EU vil sette utslippsgrensen ved 3 milligram pr. kilometer for bensinbiler, mens kravet til dieselbiler senkes til 5 milligram pr. kilometer, fra dagens 7,5 milligram. Utslippskravene til dieselbilene er jevnt over romsligere enn kravene til bensinbiler, sier luftforsker Tønnesen.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/R9T17QzJ Gaper etter is Romerikes Blad, 01.12.2006 21:27 Publisert på nett. ROMERIKE: November føyer seg inn i rekken av særdeles varme og våte høstmåneder på Romerike. Mange undrer seg over det milde været. - Det er litt unaturlig at det er så mildt, vanligvis pleier det å være mye kaldere påROMERIKE: November føyer seg inn i rekken av særdeles varme og våte høstmåneder på Romerike. Mange undrer seg over det milde været. - Det er litt unaturlig at det er så mildt, vanligvis pleier det å være mye kaldere på denne tiden. Jeg får nærmest en vårfornemmelse om dagen, sier Mette Brevik, der hun står på Torvet i Lillestrøm. Ole Sannes nikker enig. - Her en dag la jeg merke til at det var knopper på enkelte busker. Det burde jo egentlig vært frost og kanskje litt snø nå, men det er jo mange ganger det ikke har vært snø til jul, sier han. Selv om det ikke rent umiddelbart ser ut til at det kommer til å bli en hvit jul i år, så velger de to å håpe på snø. - Vi får bare håpe på det beste, og mest for barnebarnas skyld, sier Mette Brevik. Varm og våt høst Høstmånedene i Sør-Norge har vært milde, og statistikken fra november føyer seg fint inn i rekken. Den varmeste dagen på Romerike i november var 7. november. Da ble det målt hele 11,4 grader, mens gjennomsnittstemperaturen lå på 2,5 grader. - Ja, det har vært en varm høst i år, spesielt hvis man ser september, oktober og november under ett. Det er den varmeste høsten siden midten av 1930-tallet, sier statsmeteorolog Jarl Andersen ved Meteorologisk institutt på Blindern, som for øvrig fylte 140 år i går. Årsaken til den uvanlig varme høsten og vinteren så langt er mye vind fra sør og sørvest inn over Sør-Norge og Sør-Skandinavia. Lavtrykksaktiviteten ute i Atlanterhavet i vest bringer varme hav- og luftstrømmer inn over landet. I tillegg til at det var vært unormalt varmt, har det også kommet mye nedbør i denne perioden. Totalt kom det 129,8 millimeter med regn i november, og den 17. november regnet hele 32,7 av totalen. - Det har regnet en god del og enkelte steder har det kommet nesten dobbelt så mye som normalt, sier Andersen. Og det ser heller ikke ut til at det kommer til å komme snø med det første. - Det ser ut til at det blir en uke til med mildvær på Romerike. Etter 8. desember vil det nok bli litt lavere temperaturer, men ikke nok til at det vil bli snakk om noe snøvær. Hemmeligheten for å få snø på Romerike ligger i vind fra øst, sier Andersen. Global oppvarming Direktør hos Cicero Senter for klimaforskning, Pål Prestrud sier den oppsiktsvekkende varme høsten er en følge av global oppvarming. - Det har vært ekstremt mildt den siste tiden Han påpeker at den globale oppvarmingen ikke nødvendigvis vil føre til at temperaturene vil stige jevnt og trutt. - Det kan like gjerne komme lenger varmeperioder, slik som nå, mens det andre ganger kan komme perioder der det er veldig kaldt, mener Cicero-direktøren. Han mener klimaendringene i all hovedsak kommer av menneskelig aktivitet. - Dette er noe de alle fleste forskere er enig om, at årsaken til den globale klimaendringen er menneskeskapt, sier Prestrud. - Det viktigste man kan gjøre er å redusere utslipp av CO2. Man trenger ikke nødvendigvis å la bilen stå for å redusere CO2-utslippene, men neste gang du kjøpe ny bil spør forhandleren etter en såkalt hybridbil og skape større etterspørsel etter slike miljøbiler. Forskning viser at utslippene kan reduseres med opptil femti prosent ved å kjøre miljøbiler, sier Prestrud. http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2445863.ece© Romerikes BladSe webartikkelen på http://ret.nu/7ncnG0iV Møtt av demonstranter Framtid i Nord, 01.12.2006 20:27 Publisert på nett. Om ikke statsministeren tenkte på miljøet i nordområdene før, så gjør han det kanskje nå. Statsminister Jens Stoltenberg måtte nemlig ta stilling til miljøet da han skulle legge fram Nordområdemeldingen i Tromsø i dag.Om ikke statsministeren tenkte på miljøet i nordområdene før, så gjør han det kanskje nå. Statsminister Jens Stoltenberg måtte nemlig ta stilling til miljøet da han skulle legge fram Nordområdemeldingen i Tromsø i dag. Da han ankom Polarmiljøsenteret fredag formiddag, fikk han en mottakelse av Tromsø Natur og Ungdom som ikke var preget av global oppvarming. - Vi mener regjeringen fører en hjerteløs klimapolitikk, når dere fører en politikk som øker klimautslippene ved å ikke sette begrensninger på oljeproduksjonen, sa leder Egil Karoliussen Ytrehus, og overrakte statsministeren et hjerte som symbol på sitt budskap. Natur og ungdom er nemlig ikke særlig imponert over at regjeringen har offensive oljeplaner for nordområdene. En virkelig nordområdesatsning vil fra regjeringas side være å redusere Norges klimagassutslipp. Klimaendringene er den største trusselen i dag mot nordområdene. Det er i nordområdene vi først merker konsekvensene av klimaendringene, føyer Sunniva Øyen, nestleder i Tromsø Natur og Ungdom til i en pressemelding. http://www.framtidinord.no/nyheter/article64046.ece Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler. Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte. Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.© Framtid i NordSe webartikkelen på http://ret.nu/N5iXcR1v Kan noen hjelpe meg? Fædrelandsvennen, 01.12.2006 20:24 Publisert på nett. GLOBAL OPPVARMING: Å nei, tenker du kanskje, nok en artikkel om klimaendringer. Men heng med. Denne er litt annerledes. Av mange grunner har jeg i det siste gått og tenkt mye på at livet egentlig er veldig alvorlig.GLOBAL OPPVARMING: Å nei, tenker du kanskje, nok en artikkel om klimaendringer. Men heng med. Denne er litt annerledes. Av mange grunner har jeg i det siste gått og tenkt mye på at livet egentlig er veldig alvorlig. Det er slett ingen lek eller en dans på roser, som klisjeene vil ha det til. Det er dødsens alvorlig å være menneske på jorden i våre dager, og det er så mange åpenbare grunner til å være dypt bekymret. Jeg har nok en egen evne til å bekymre meg over ting, derfor har jeg gjennom livet lært meg noen gode fortrengningsteknikker for å slippe å ta alt innover meg og for å kunne leve selvisk og lykkelig. Dette fungerer sånn tålig bra. Det dumme er at jeg nok er over gjennomsnittet glad i nyheter i alle former og i informasjon generelt. Jeg leser aviser, ser på tv, surfer på internett og hører på radio. I tillegg er jeg informasjonsansvarlig et sted som jobber med miljøinformasjon. Jeg er så mettet på informasjon at det gir meg fordøyelsesbesvær og tunge tanker. Jeg er selvfølgelig selektiv. Det er jo ingen som leser en avis fra begynnelse til ende, men det hender at noen saker settes så høyt på agendaen at man uavhengig om man vil eller ikke absorberer deler av dens innhold. Slik er det for eksempel med kongefamilien. Det er bare så mye stoff om kongefamilien at man ikke klarer å unngå å oppdateres på deres virke og være. Dette også om man vil det eller ikke. Jeg kan mer enn de kongelige enn hva jeg normalt vil innrømme, og jeg kan mer om annet tull og tøys enn jeg også vil innrømme. I løpet av den siste måneden har en mørk sky av bekymring bygget seg opp over hodet mitt. For overalt hvor jeg snur meg, slik føles det i alle fall, uansett hva jeg ser, leser eller hører, snakkes det om global oppvarming og klimaendringer. Fordi det er nettopp det jeg også tenker når jeg ser nok en artikkel om ekstremvær, nok en moraliserende kronikk om hva hver enkelt av oss må gjøre og nok et skremmende fremtidsscenario. Jeg blir matt, trist og føler meg på grensen til apatisk. Jeg vil ikke se, ikke høre, ikke vite. Jeg har prøvd å fortrenge det hele, og lagt vekt på avsnitt i de artiklene jeg har lest som uttrykker en viss fremtidstro og optimisme. Og våkner hver morgen med et håp om at vinterværet fungerer som normalt. For noe går vel riktig vei? Så toppet det hele seg i forrige uke, da vi i forbindelse med åpningen av nytt FN-hus i Arendal satte opp Guggenheims film «En Ubehagelig Sannhet», den med Al Gore som dere helt sikkert har hørt om. Filmen har gått for fulle hus i de fleste land i vesten, bortsett fra i Norge. Noe som i seg selv gir grunn til undring. Vi hadde lagt opp til en kveld med film, etterfulgt av debatt som jeg skulle lede. Dette førte naturlig nok til at jeg måtte forberede meg litt og lese meg litt opp. Fortrengningsmekanismene måtte jeg legge på hylla for kvelden. Og på grunn av disse forberedelsene var jeg allerede litt mørk til sinns, da jeg satte meg i kinosetet for å se Al Gore fremføre sitt avanserte power point-foredrag om tingenes tilstand. Han kan umulig tilføre meg noe nytt, tenkte jeg. En og en halv time etter satt jeg litt svimmel tilbake. Svett i hendene tenkte jeg; Jorden har feber og vi står overfor en krise som mangler sidestykke i menneskehetens historie. Og det skjer nå. Ikke 100 år fram i tid, ikke i en annen tid, men akkurat nå. Konsekvensene blir så dramatiske at noen går så langt at de kaller det folkemord. Altså, gjør vi ikke noe med klimaendringene nå, vil millioner av mennesker måtte flykte fra sine hjem og fra sine land, millioner av mennesker vil dø, og verdenskartene må tegnes om fordi havet vil stige med så mye som sju meter. Konsekvensene er så enorme at de er vanskelige å forestille seg. Filmen var forskrekkende god. Det samme var Al Gore. En strålende kommunikator. Sammen med rulleteksten foreslår filmen en rekke råd og gode ideer. Løsninger. Det er også opp til meg og deg, det er mye vi kan gjøre. Vi vet det. Vi kan kjøre mindre bil, senke temperaturen inne, fyre mer miljøvennlig, handle færre klær, handle økologisk, rettferdig og kortreist. Vi kan ta toget, sykle, kjøre buss. Og alt dette vil faktisk hjelpe mye mer enn man skulle tro. Jeg har all den informasjonen jeg trenger for å handle nå. Jeg kan forandre min livsstil i dag, men jeg klarer det ikke. Er jeg ikke bekymret nok? Jo, jeg tror jeg er det. Jeg skal om noen måneder få mitt første barn og jeg er såpass bekymret at jeg til tider kan angre på at jeg velger å få barn. Hvilken verden skal hun overta? Og hvordan kan skal jeg kunne forklare henne at vi hadde alle svarene, vi hadde bare ikke viljen til å gjennomføre det som trengtes? Så behagelig var det med all denne personlige friheten, alle genserne til under 200 kroner, all reisingen rundt på jorda, alle tingene og all egoismen. Jeg innser at jeg trenger hjelp. Jeg trenger sterke politiske avgjørelser som tvinger meg til å handle riktig. Som begrenser mine valg, slik at jeg automatisk gjør det som er best for jorden og for fremtiden. Ikke bare det som i øyeblikket gleder meg selv. La klærne bli dyrere så ikke jeg handler så mye, la bensinen bli dyrere så jeg ikke kjører så mye, la meg slippe å velge mellom økologisk og ikke-økologisk mat (eller mat og kunstig mat, som Terje Håkonsen sa en gang). Og la meg få bo i et samfunn som legger til rette for riktige valg, ikke for økt privat forbruk og kjøpefester. Tiden er inne for handling og ekstreme løsninger. Vi kan rett og slett ikke vente lenger. Jeg klarer det bare ikke alene, og jeg er nok ikke alene om det.© FædrelandsvennenSe webartikkelen på http://ret.nu/Rdo4rpfB Klimafiendtlig Nordområdestrategi Natur og Ungdom, 01.12.2006 16:17 Publisert på nett. Pressemelding fra Natur og Ungdom 01.12.2006 Klimafiendtlig Nordområdestrategi 01.12.2006 Regjeringen la frem sin Nordområdestrategi i Tromsø i dag. Natur og Ungdom er skuffet: - Tross mange fine ord om miljø kommerPressemelding fra Natur og Ungdom 01.12.2006 Klimafiendtlig Nordområdestrategi 01.12.2006 Regjeringen la frem sin Nordområdestrategi i Tromsø i dag. Natur og Ungdom er skuffet: - Tross mange fine ord om miljø kommer ikke Statsminister Stoltenberg utenom at ved å åpne Barentshavet for oljevirksomhet øker han klimagassutslippene dramatisk, sier Gøril Andreassen, nestleder i Natur og Ungdom. Regjeringens Nordområdestrategi skal â gi en ny dimensjon i norsk utenrikspolitikkâ som blant annet â består av gjennomslag for betydningen av økt innsats (...) for å møte klimaendringene.â Samtidig skal Regjeringen gjennom Nordområdestrategien legge til rette for oljevirksomhet i Barentshavet. Oljeindustrien står for en tredjedel av de norske klimagassutslippene totalt, og utslippene er nesten doblet siden 1990. - Arktis smelter i et rekordtempo og vinteren har ikke kommet enda vi er i desember. Kunnskapen vi har om klimaendringene burde få Statsminister Jens Stoltenberg til å si nei til forurensende oljevirksomhet i Barentshavet. I stedet velger Stoltenberg å lukke øynene og fortsette med stø kurs mot økt klimaforurensning, sier Gøril Andreassen. Goliat er så langt det eneste drivverdige oljefunnet i Barentshavet. Det har vært svært omstridt, og både miljøvernminister Helen Bjørnøy og statsminister Jens Stoltenberg har tidligere uttalt at prosjektet ikke har fått grønt lys før utbyggingen har blitt behandlet og godkjent av Stortinget. - Stoltenberg snakker alltid varmt om miljøet i festtaler, men når det kommer til reelle valg, har han til nå alltid valgt forurensning. Hvis han tar klimaendringene på alvor må Stoltenberg si nei til Goliat og all annen oljevirksomhet i Barentshavet. Det må settes grenser, også for norsk oljevirksomhet, sier Andreassen. Mer informasjon: Gøril Andreassen, nestleder i Natur og Ungdom, tlf. 99 56 26 69 Marie Grini, fagmedarbeider i Natur og Ungdom, tlf. 97 01 51 58© Natur og UngdomSe webartikkelen på http://ret.nu/Hr6Xco4P Natur og Ungdom positiv til gassverk Tønsbergs Blad, 01.12.2006 15:24 Publisert på nett. TØNSBERG:Da debatten om gasskraftverk i Slagen raste i 1970-årene var det stor motstand. Nå ser det ut til at reaksjonene blir mildere. Natur og Ungdom i Vestfold signaliserer at de er positive til de foreliggendeTØNSBERG:Da debatten om gasskraftverk i Slagen raste i 1970-årene var det stor motstand. Nå ser det ut til at reaksjonene blir mildere. Natur og Ungdom i Vestfold signaliserer at de er positive til de foreliggende planer. Men det er på visse betingelser. Det må bli CO2-rensing fra første produksjonsdag, sier leder Line Kristin Johnsen. Natur og Ungdom ønsker også ar Esso-raffineriet kobler seg til CO2-rensingen slik at man får redusert utslippene derfra betraktelig. For oss er det også viktig at gasskraftverket ikke bruer gass til oppvarming, men bare til energiproduksjonen. Bygging av fjernvarmeanlegg bør istedet prioriteres, og brukes til oppvarming, sier Johansen. Hun legger til at alle i dag kan se klimaendringene, og at det derfor er viktig å redusere utslippene. Blir Esso med på å rense CO2 utslippene vil det bli akseptable forhold selv med gasskraftverk på Slagentangen, sier Johnsen.© Tønsbergs BladSe webartikkelen på http://ret.nu/C78K94jp Oljepress i nord Bellona, 01.12.2006 14:22 Publisert på nett. Arktis Regjeringens nordområdestrategi, som ble lagt fram i dag, er en gavepakke til oljeselskapene. Store beløp skal brukes til kartlegging av olje i hittil uåpnede områder på norsk sokkel.Arktis Regjeringens nordområdestrategi, som ble lagt fram i dag, er en gavepakke til oljeselskapene. Store beløp skal brukes til kartlegging av olje i hittil uåpnede områder på norsk sokkel. 01/12-2006 Regjeringen skriver i sin nordområdestrategi-tekst at det er i `nasjonens interesse` at Oljedirektoratet gjennom seismikk og grunne boringer skal få lete etter olje. Bellona anser dette som ennå et forsøk på å avpolitisere spørsmålet om oljeleting og seismikk i sårbare og verdifulle områder, og å overføre makt fra politisk nivå til oljebyråkratiet. Sårbare områder - Spørsmålet om man skal drive seismikk i områder som Lofoten og Vesterålen bør selvsagt avgjøres politisk. Det er tull og tøys å hevde at det er i `nasjonens interesse` å drive seismisk kartlegging i sårbare og verdifulle områder i nord. Dette er politiske valg og krever bevisst politisk styring, sier Unni Berge, fagansvarlig for oljesaker i miljøstiftelsen Bellona. Oljedirektoratet ga i sommer av gammel vane tillatelse til å drive seismikk i Lofoten (Nordland VI) - stikk i strid med regjeringens politikk. Bellona er bekymret for regjeringens slappe styring av Oljedirektoratet, og krever nå at regjeringens styring av seismikkaktiviteten blir tydeligere. Gir dem lillefingeren Bellona mener at oljekartleggingen vil fungere som et pressmiddel for å gi oljeindustrien innpass i sårbare og verdifulle områder. - Det er uheldig at regjeringen satser på seismisk kartlegging i områder forvaltningsplanen har sagt er for verdifulle og sårbare til å drive petroleumsvirksomhet i. Når man gjør seismikk og grunne boringer i uåpnede områder som Vesterålen, gir man samtidig et pressmiddel til oljeselskapene som ønsker å drive helårlig oljeaktivitet i disse områdene. Gir man oljeselskapene lillefingeren, vil de ta hele hånda, sier Berge. Fine ord om miljø - penger til oljekunnskap Regjeringens uttaler at `kunnskap skal være navet` i nordområdestrategien. Bellona frykter at petroleumsinteressene vinner over miljøinteressene når pengene som skal brukes på kunnskap blir fordelt. - I nordområdestrategien skriver man om konkrete penger når man omtaler forskning og kunnskap om petroleum, men ikke når man skriver om miljøkartlegging. Dette gjør man for å skjule at det er olje som vinner over miljø når pengesekken skal fordeles, sier Berge. I oppfølgingen av forvaltningsplanen vinner olje over miljø når pengene fordeles. Nordområdestrategien påpeker at det er satt av 70 millioner kroner til seismiske undersøkelser i Nordland VII og Troms II. Når man skriver om en samordnet kartlegging av havbunnen eller kartlegging av sjøfuglbestandene, blir derimot ingen pengesummer nevnt. Faktum er at regjeringen bevilger dobbelt så mye på seismikk som på kartlegging av miljøverdier i nord. Kartlegging av havbunnen og sjøfuglbestanden er avspist med 30,1 millioner kroner i de eksisterende forskningsprogrammene MAREANO OG SEAPOP. På samme måten fremhever nordområdestrategien at det satses 400 millioner på petroleumsrelatert forskning. I strategiens omtale av klimaforskning derimot, bruker man i stedet vage ord som `styrke utviklingen av kunnskap om klimaendringer`.© BellonaSe webartikkelen på http://ret.nu/ovs80Dtw Nye regler for publisering Forskningsetikk, 01.12.2006 13:25 Publisert på nett. Forskningsjukset til Hwang har ført til at Science vil innføre strengere regler for publisering. Nå skal alle artikler som presenterer oppsiktsvekkende funn eller som kommer til å få stor medieoppmerksomhet, granskesForskningsjukset til Hwang har ført til at Science vil innføre strengere regler for publisering. Nå skal alle artikler som presenterer oppsiktsvekkende funn eller som kommer til å få stor medieoppmerksomhet, granskes grundigere enn andre artikler før de eventuelt publiseres. Skrevet av, 01.12.2006 I januar 2006 trakk Science to artikler produsert av den sør-koreanske forskeren Woo Suk Hwang. En granskingskomité har analysert hvordan Science behandlet de to artiklene. I tillegg har komiteen kommet med forslag til endringer i rutiner. Basert på tillit Høy-risiko artikler må granskes grundigere Foto: Hemera Komiteen fastslo at Science hadde opptrådt helt i tråd med sine egne rutiner. De hadde faktisk lagt ned større innsats på å forsikre seg om at forskningen var god, enn det som var vanlig. Problemet var at dette ikke er godt nok for dagens situasjon. Rutinene til Science har vært basert på tillit. Science antar at artiklene de mottar er produsert og skrevet på ærlig vis. Komiteen mener at Science må være mer kritiske til artikler de vurderer for publisering. Prestisje lokker til fusk Både Science og Nature har fått en spesiell status. Publisering i disse tidskriftene gir høyere prestisje enn andre tidskrifter. Prestisjen kan være et incentiv til ikke å følge reglene. Dette er et problem som har stor påvirkning for all vitenskap. Tillit til forskning er essensielt, og både Science og Nature representerer det beste innenfor vitenskapelig publisering. Strengere rutiner Komiteen mener at ingen sett av prosedyrer kan være fullstendig immune til intendert fusk. De foreslår følgende nye endringer for publikasjonsrutiner som kan bidra til å avdekke fusk: det må utvikles en prosedyre for å identifisere høy-risiko publikasjoner det må utvikles en metode for å klargjøre bidrag og rolle for alle forfattere og medforfattere det må publiseres mer primærdata for å forsikre at relevant informasjon er tilgjengelig for fagfeller som skal vurdere artikkelen og lesere Science må samarbeide med andre prestisjetunge tidsskrifter, som for eksempel Nature, for å etablere felles standarder Knut Ruyter mener at dette er veldig bra. - Særlig klausulet om medforfattere, sier han. Ruyter er sekretariatsleder i den nasjonale forskningsetiske komité for medisin, NEM Høyrisikopublikasjoner Artikler om klima kan være en type høy-risiko artikkel Foto: Hemera Forskning i høy-risiko kategorien vil være oppsiktsvekkende funn eller funn som kommer til å få stor medieoppmerksomhet. Det vil for eksempel være innenfor området klimaendringer og folkehelse, og spesifikke tema innenfor bioteknologi og nanoteknologi. Det er viktig at publikasjoner som har potensiale for å tiltrekke seg oppmerksomhet, blir nøye undersøkt med hensyn til feil, mistolkninger, uredelighet og ren fusk. - Dette vil være vanskelig å lage en sikkerhetsmekanisme for høy-risiko publikasjoner, men det er nok nødvendig, sier Ruyter. Allerede i gang Science er allerede i gang med å utvikle kriterier for en slik risikovurdering. Forfattere kan i fremtiden bli spurt om å legge ved informasjon om de enkeltes rolle i arbeidet. Det kan også være behov for at de legger ved rådata, bilder eller annet materiale. Tidkrevende og kostbart Dette vil kun gjelde en liten andel av artiklene som velges ut for publisering. Både granskingskomiteen og redaktøren av Science, Donald Kennedy, innser at dette vil være tidkrevende og kostbart, i tillegg til at det kan føre til konflikter med forfatterne. Jukset i to artikler Den kjente stamcelleforskeren dr. Woo Suk Hwang har innrømmet at han hadde fabrikkert data i en artikkel om stamcellestudier. I tillegg har et undersøkelsesgruppe fra Seoul National University avslørt at Hwang og hans team faktisk hadde jukset med resultatene i to artikler produsert i den tiden Hwang var ansatt ved universitetet. Den 12. januar 2006 trakk Science begge artiklene.© ForskningsetikkSe webartikkelen på http://ret.nu/z2MP7qmz De rødgrønne satser i nord Vesterålen Online, 01.12.2006 13:18 Publisert på nett. I dag la Regjeringen Stoltenberg fram sitt strategidokument for satsingen i nordområdene. At presentasjonen var lagt til Tromsø var ikke tilfeldig. Byen der vårt nordnorske universitet ligger, derI dag la Regjeringen Stoltenberg fram sitt strategidokument for satsingen i nordområdene. At presentasjonen var lagt til Tromsø var ikke tilfeldig. Byen der vårt nordnorske universitet ligger, der Havforskningsinstituttet er lokalisert og der vi finner Norsk Polarinstitutt ble et selvsagt stedsvalg når statsministeren setter nordområdene i fokus. Av: Eva M. Nielsen (ap), Medlem stortingets energi- og miljøkomite - Den: 1.12.2006 kl 12:56 Når Regjeringen i sin utenrikspolitikk så sterkt vektlegger Nord-Norges strategiske betydning sier det noe om hvor høyt dette arbeidet er prioritert. Vi må ikke glemme at nordområdepolitikken ikke bare er et nasjonalt men også i høy grad et internasjonalt anliggende. De borgelige partiene har i ulike fora forsøkt å definere nordområdestrategien som enda en Nord-Norge-pakke. Dette er å snu tingene på hodet og undervurdere den langsiktige internasjonale profilen det her er snakk om. Fra Arbeiderpartiets side ønsker vi økt aktivitet og sterkere fokus for å ivareta norske interesser, utvikle samarbeid med Russland og få gjennomslag for betydningen av en ansvarlig ressursforvaltning. Jeg bruker enhver anledning til å understreke nødvendigheten av samarbeid for å ta vare på miljøet og møte klimaendringene. Nordområdesatsingen vil kunne føre til at både vi og våre naboer i de sirkompolare områdene i større grad evner å se disse spørsmålene i sammenheng. Ut fra et nordnorsk ståsted hilser jeg spesielt velkommen arbeidet for å øke tilstedeværelsen av norske myndighetsutøvelse og suverenitet. Både forsvarets, politiets og påtalemyndighetens tilstedeværelse i nord er nødvendig for at Norge skal kunne opptre med forutsigbarhet og gjenkjennelse i forbindelse med overvåking og kontroll av de marine ressursene i våre farvann. Kystvaktas arbeid virker konfliktforebyggende og er avgjørende for at nasjonale og internasjonale kjøreregler i Barentshavet overholdes. Olje- og gassutvinning i nordområdene vil bli viet stor oppmerksomhet i årene som kommer. Regjeringen vil legge til rette for en videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet, og at denne virksomheten får størst mulig betydning for norsk og nordnorsk kompetansebygging og for lokal og regional næringsutvikling. De politiske partiene i nord har for lengst krevd at olje og gassen må ilandføres for på den måten skape nye arbeidsplasser og aktivitet. Myndighetene skal i den forbindelse være en aktiv tilrettelegger blant annet ved å starte et eget prosjekt for å kartlegge ringvirkningene av petroleumsvirksomheten i nord så langt. For lokale og regionale myndigheter, for næringsliv og organisasjoner blir utfordringen fremover å gripe fatt i de muligheter strategidokumentet gir. Ingenting kommer av seg selv. Lokalt må det settes inn både menneskelige og økonomiske ressurser for å planlegge og iversette tiltak for at nettopp ditt område skal kunne høste av de muligheter som her gis. Skal Nordnorge makte oppgaven med å ta en lederrolle i nordområdesatsingen må vi bruke kunnskap som verktøy. Vi må være godt skodd for å følge med på ferden. Og vi må samarbeide lands flere akser for å få nødvendig infrastruktur på plass.© Vesterålen OnlineSe webartikkelen på http://ret.nu/jmVj339h Sametinget fornøyd med strategien NRK Troms og Finnmark, 01.12.2006 12:14 Publisert på nett. Sametingspresidenten er spesielt fornøyd med at regjeringen vektlegger urfolkenes rettigheter i utviklingen av områdene. Av - Dette danner et godt grunnlag for samarbeid mellom Sametinget og Regjeringen om nordområdene.Sametingspresidenten er spesielt fornøyd med at regjeringen vektlegger urfolkenes rettigheter i utviklingen av områdene. Av - Dette danner et godt grunnlag for samarbeid mellom Sametinget og Regjeringen om nordområdene. Anerkjennelse av urfolkenes rettigheter innebærer at vi alle kan utnytte det potensialet som ligger i framtidig utvikling innen næring, forskning og ressursforvaltning, for å skape en sterkere posisjon for samer og andre urfolk i nord, sier Sametingspresident, Aili Keskitalo i ei pressemelding. Keskitalo sier at styrket samarbeid på tvers av landegrensene, både mellom statene og urfolkene, er nødvendig for en helhetlig og forsvarlig utviklingen av nordområdene. - Jeg er glad for at det i Sametinget og i Regjeringen er enighet om en offensiv og internasjonal innsats for å styrke urfolkenes rettigheter og livsvilkår. Fra Sametinget vil vi prioritere det internasjonale rettighetsarbeidet i FN, Barentsregionen, og spesielt fokusere på de utfordringene som klimaendringene representerer, sier Keskitalo.© NRK TromsSe webartikkelen på http://ret.nu/SAodbmgl Kunnskap er selve navet i nordområdestrategien ODIN Kunnskapsdepartementet, 01.12.2006 11:33 Publisert på nett. Pressemelding Nr.: 84-06 Dato: 01.12.06 Kunnskap er selve navet i nordområdestrategien Regjeringens Nordområdestrategi legger stor vekt på betydningen av kunnskaps- og kompetanseutvikling. Vårt mål er at Norge skal værePressemelding Nr.: 84-06 Dato: 01.12.06 Kunnskap er selve navet i nordområdestrategien Regjeringens Nordområdestrategi legger stor vekt på betydningen av kunnskaps- og kompetanseutvikling. Vårt mål er at Norge skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal da strategien ble presentert i dag. I strategien legger regjeringen vekt på at en rekke kunnskapsområder må styrkes for at ambisjonene i nordområdepolitikken skal kunne realiseres. Vi har internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge på mange felt som er relevante for nordområdene, og vi må mobilisere de beste forskningsmiljøene over hele landet for å møte kunnskapsutfordringene vi står overfor i nord, sier Djupedal. Nordområdestrategien understreker at kunnskapssatsingen må være bred og langsiktig, men regjeringen har pekt på noen områder som vil være viktige i utviklingen av nordområdene. Blant de konkrete temaene som foreslås styrket er kunnskapsgrunnlaget for klima- og polarforskning og en økosystembasert forvaltning av havområdene, marin forskning, petroleumsforskning og samfunnsvitenskaplig, juridisk og humanistisk forskning om nordområdene. Folkehelsevitenskap og kunnskap om miljøgifters betydning for helse er også viktige områder. Klimaforskning i polarområdene gir oss viktig informasjon om utviklingen i miljø- og klimaendringer. Her har Norge et særlig ansvar som polarnasjon. Vi har gode forutsetninger for å bidra til den globale kunnskapsutviklingen, blant annet gjennom utdannings- og forskningsmiljøene på Svalbard, sier statsråd Djupedal. Regjeringen vil legge til rette for at de unike forskningsmulighetene på Svalbard blir utnyttet enda bedre både av norske og utenlandske forskere i årene fremover, og har allerede lansert en storsatsing på polarforskning gjennom Norges deltakelse i Det Internasjonale Polaråret. Norges forskningsråd vil spille en helt sentral rolle i oppfølgingen av strategien på forskningsfeltet. Nesten alle departementer kanaliserer midler til nordområderelevant forskning gjennom Forskningsrådet, som skal være regjeringens instrument for å se disse midlene i sammenheng. Forskningssatsingen Barents 2020 vil bli et viktig virkemiddel for å sette i gang nye prosjekter. Styrking av kunnskapsinfrastrukturen i nord er også et sentralt tema i strategien. Norges godt utbygde universitets- og høyskolesystem i nord vil spille en viktig rolle i satsingen på kompetanseoppbygging i nordområdene. Det vil være en hovedutfordring å bedre samspillet mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene og næringslivet. Her må selvsagt både institusjonene selv og bedriftene bidra, sier Djupedal. Internasjonalt samarbeid på kunnskapsfeltet er også fremhevet som et viktig område i strategien. Russland er en sentral samarbeidspartner, likeledes USA, Canada og EU-landene, i tillegg til våre nordiske naboer. Det er også ønskelig å etablere tettere samarbeid med andre land, blant andre Japan, India og Kina. Norge har allerede et nært utdannings- og forskningssamarbeid med Russland på en rekke fagområder, og det er etablert samarbeid mellom universiteter, høyskoler og skoler i Nord-Norge og Nordvest-Russland.© KunnskapsdepartementetSe webartikkelen på http://ret.nu/fcwJVBNP Utenriksministeren: - På ett år er nordområdene blitt en ny dimensjon ved norsk utenrikspolitikk ODIN Utenriksdepartementet, 01.12.2006 11:33 Publisert på nett. Pressemelding Nr.: 155/06 Dato: 01.12.06 Utenriksministeren: - På ett år er nordområdene blitt en ny dimensjon ved norsk utenrikspolitikk - I løpet av det siste året er nordområdene plassert på Europa-kartet.Pressemelding Nr.: 155/06 Dato: 01.12.06 Utenriksministeren: - På ett år er nordområdene blitt en ny dimensjon ved norsk utenrikspolitikk - I løpet av det siste året er nordområdene plassert på Europa-kartet. Utenlandske beslutningstakere har fått øynene opp for at nordområdene har betydning langt ut over Norges grenser, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Den internasjonale interessen for nordområdene dreier seg om de levende marine ressursene i Barentshavet, den globale klimautfordringen som kommer tydelig til uttrykk i arktiske strøk, og om russiske og norske petroleumsressurser i Barentshavet. Og det er stigende oppmerksomhet om at det unike miljøet i nord og økosystemene som produserer de levende ressursene må bevares for kommende generasjoner. - Vårt budskap er at norsk forvaltning og invitasjon til samarbeid er en forutsetning for stabil og bærekraftig utvikling i nordområdene, sier Jonas Gahr Støre. Under presentasjonen av regjeringens nordområdestrategi i Tromsø i dag rettes søkelyset mot en ny dimensjon i norsk utenrikspolitikk. Den nye dimensjonen består i økt aktivitet og sterkere strategisk fokus for å ivareta velkjente norske interesser, utvikle samarbeidet med Russland og vinne gjennomslag for betydningen av ansvarlig ressursforvaltning og innsats for å ta vare på miljøet og møte klimaendringene. Nordområdesatsingen innebærer også at vi i større grad evner å se disse spørsmålene i sammenheng når vi fører vår utenrikspolitikk i forhold til andre land og i internasjonale fora. Regjeringens nordområdestrategi fastslår at langsiktighet og forutsigbarhet er viktige kvaliteter ved norsk nordområdepolitikk. Samtidig med at vi øker satsingen, skal Norge være til å kjenne igjen i nord. Regjeringen vil ivareta norske interesser gjennom tilstedeværelse og aktivitet. - Ved å være til stede, hevde suverenitet og utøve myndighet, gjør Norge det klart at internasjonale og nasjonale forpliktelser tas på alvor. Forsvarets, politiets og påtalemyndighetens tilstedeværelse i nord er derfor fortsatt meget viktig, sier utenriksminister Støre. Folk-til-folk-samarbeidet er en viktig del av norsk nordområdepolitikk. Helse, utdanning, kultur, idrett, barne- og ungdomsarbeid og frivillighet utgjør sentrale komponenter i dette samarbeidet, blant annet gjennom utvidede kontakter til Russland. Ved at folk finner sammen i felles aktivitet på disse områdene skapes det forståelse og tillit som fremmer stabilitet og utvikling i nord. Strategien legger opp til at Barentssamarbeidet fortsatt skal spille en viktig rolle når det gjelder å skape møteplasser og nettverk for folk i nordområdene. Forholdet til Russland står sentralt i nordområdepolitikken. Russland er inne i en rivende økonomisk utvikling. Endringene i russisk politikk, økonomi og samfunnsliv påvirker ikke målene for norsk politikk, men vi må følge utviklingen og tilpasse våre virkemidler. Politikken overfor Russland skal være pragmatisk, interessebasert og samarbeidsorientert. - Norge vil fortsette å ha en klar stemme i forhold til utviklingen av det russiske demokratiet, respekten for menneskerettighetene og ytringsfriheten. Også her skal vi være til å kjenne igjen, sier utenriksministeren. Det legges opp til å styrke samarbeidet med Russland om bl.a. ressurs- og miljøforvaltning i Barentshavet og om energispørsmål. Samarbeidet med Russland og andre land om bekjempelse av det ulovlige fisket i Barentshavet skal også styrkes. I strategien lanseres det et utvekslingsprogram for russiske studenter og et forslag om etablering av en økonomisk og industriell samarbeidssone som skal omfatte både norsk og russisk territorium i grenseområdene i nord. I tillegg varsles det ny innsats for å lette grensepassering mellom Norge og Russland uavhengig av forslaget om en sone.© UtenriksdepartementetSe webartikkelen på http://ret.nu/2fRDxXkq - Strenge miljøkrav til all virksomhet i nord ODIN Miljøverndepartementet, 01.12.2006 11:32 Publisert på nett. Pressemelding Dato: 01.12.06 Miljøvernminister Helen Bjørnøy: - Strenge miljøkrav til all virksomhet i nord - Norge skal være den fremste forvalter av miljøet og naturressursene i nordområdene.Pressemelding Dato: 01.12.06 Miljøvernminister Helen Bjørnøy: - Strenge miljøkrav til all virksomhet i nord - Norge skal være den fremste forvalter av miljøet og naturressursene i nordområdene. Naturen, havmiljøet og kulturminnene i området utgjør en unik arv som må bevares for fremtiden. Derfor vil vi stille strenge miljøkrav til all virksomhet i nord, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. Miljøhensyn er et viktig premiss i nordområdestrategien. Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legger rammene for virksomhet i området og er dermed også viktig for næringsutviklingen på land. Arbeidet med å iverksette planen er godt i gang, og innsatsen for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen vil bli trappet opp. Dette omfatter både overvåking av havmiljøet og forskning på økosystemene og hvordan de påvirkes av menneskelig aktivitet. Styrket samarbeid med Russland om miljøovervåking av økosystemene og forvaltning av hele Barentshavet vil også stå sentralt i dette arbeidet. - Klimaendringene skjer raskere i nordområdene enn i de fleste andre deler av verden, og transport av miljøgifter på den nordlige halvkulen har sin endestasjon her. Området fungerer således som et barometer for disse globale miljøproblemene. Også på bakgrunn av Svalbards geografiske beliggenhet i et nøkkelområde for prosesser med stor betydning for klimautviklingen, er det naturlig at Norge tar et økt ansvar for å bygge opp kunnskapen om disse viktige miljøutfordringene, sier Bjørnøy. Regjeringen vil ta en ledende rolle på overvåking av klimaendringer og miljøgifter gjennom styrket kartlegging, overvåking og forskning i nordområdene og styrke kunnskapen om klimaendringer og utfordringene de representerer i nordområdene. - En slik kunnskapsoppbygging vil være et viktig fundament for det internasjonale samarbeidet for å begrense disse globale miljøproblemene, sier Bjørnøy. Regjeringen vil også styrke det internasjonale samarbeidet for å begrense klimaendringer og redusere miljøbelastningen i nordområdene og være en pådriver for en mer ambisiøs global klimaavtale etter Kyoto-perioden i 2012. Under Norges formannskapsperiode i Arktisk Råd er arbeidet med klimaendringer og oppfølging av ACIA-rapporten om klimaendringer i Arktis høyt prioritert. Dette inkluderer også initiativer for å redusere klimagassutslippene i regionen. Teknologisk forskning og utvikling kombinert med strenge miljøkrav til all virksomhet i nord vil også bidra til å utvikle miljøteknologi for å begrense utslipp og redusere miljøbelastningen i de sårbare områdene i nord. Regjeringen ser det som viktig å bevare natur- og kulturmiljøet og gjenværende uberørte naturområder i Nord-Norge og på Svalbard, og å synliggjøre verdien av denne unike natur- og kulturarven og dens betydning for velferd og verdiskaping. I den forbindelse vil Regjeringen fremme en ny naturmangfoldlov i løpet av 2007. Samtidig vil naturvernet bli styrket i Nord-Norge. - Unike natur- og kulturminneverdier er av interesse for den voksende turistnæringen og derfor må vi verne om disse, understreker miljøvernminister Bjørnøy.© Klima- og miljødepartementetSe webartikkelen på http://ret.nu/L7BHXzN En enorm Mercedes TV2 Nettavisen, 28.11.2006 18:40 Publisert på nett. Mercedes regnes ofte for å være en stor bil, men med GL-Klassen har de tatt den helt ut. Se bildene og les testen. Mercedes GL skulle egentlig være den modellen som tok over plassen etter den opprinnelige militærbilenMercedes regnes ofte for å være en stor bil, men med GL-Klassen har de tatt den helt ut. Se bildene og les testen. Mercedes GL skulle egentlig være den modellen som tok over plassen etter den opprinnelige militærbilen Mercedes Geländewagen, men på grunn av Geländewagens store popularitet, kommer den i tillegg. BILDESPESIAL: Se mer GL nederst i saken I en verden med stor oppmerksomhet rundt klimaendringer og miljøvern blir biler i alle klasser alikevel bare større og tyngre. Det er vel på grunn av økte krav til sikkerhet, og ikke minst markedets (kundenes) ønske om bedre komfort. Hva syns du om store biler? - Si din mening nederst i saken Biler i klassen SUV (Sport Utility Vehicle), eller firehjulsdrevne nyttekjøretøyer, om du vil, har bare blitt mer og mer populære de siste årene. Og Mercedes-Benz ser vel ingen grunn til å ikke tilby disse kundene en bil med stjerne på panseret. Det har de nå gjort til gangs. Bilmagasinet mener: DESIGN Imponerende at de klarer å få noe så stort til å se så lite ut. Og pent. MOTOR Denne motoren er noe av det beste som finnes på markedet. Sterk som en bjønn, og snill på diesel. KJØREEGENSKAPER Det er vel omtrent som å kjøre tanks. Riktignok en meget komfortabel en. Som legger meget godt på veien. KOMFORT Ikke førstevalget mitt som langtur-cruiser, men til alt annet er den helt topp. BREMSER Bilen er stor og tung, og bremsene er dimensjonert for det. Nesten litt for godt dimensjonert. De tar heller for mye enn for lite. INTERIØR Så lekkert og perfekt du venter å finne det i en Mercedes. Oversiktlig og praktisk. UTSTYRSNIVÅ Godt med standardutstyr, men du legger til ekstra for et par hundre tusen før du er fornøyd med bilen. KOSTNADER Vel, Mercedes har jo hatt en tendens til å holde seg godt i pris, og etter rustskandalen har de blitt flinke på kundeservice. PRAKTISK BRUK For aktive mennesker må dette være nære toppen. Plass til syv, eller masse lagringsplass, trekker henger på 3.500 kilo, og kommer opp til hytta og videre inn på vidda om du vil. KONKLUSJON Uanstendig stor. Veldig tøff. Passer nok bedre i Amerika enn i lille Norge, men jeg skulle gjerne hatt’n, ja. Kjempe Og Mercedes GL er schwær! Det virker som om de har tenkt at når de først skal lage en stor bil, kan den like så godt være skikkelig stor. Det er kanskje derfor bilen produseres i USA. Når jeg sitter bak rattet og fører denne kjempen av en familiebil føles den stor. Når jeg skal til å parkere og rygge inn på en parkeringsplass føles den gedigen. Når jeg ser bilen på parkeingsplassen sammen med andre biler virker den enorm. Bare for å ha det på det rene med en gang. Om du noen gang har planer om å parkere en GL utenfor et kjøpesenter, er det bare å venne seg til å bruke speilene med en gang. Og stole på parkeringssensoren. Når du titter ut bakvinduet ser du stort sett bare himmel... Lekker også Men enn så stor den er. Med finurlig design har de klart å gjøre bilen pen, og når du ser den alene virker den mye mindre en den faktisk er. Kanskje bortsett fra fronten. Den er kraftig. Når jeg står foran bilen dukker det assosiasjoner opp i hodet som gjør at den minner litt om en enorm jern-knyttneve. Men allikevel med stil. Lekker stil. Og denne stilen fortsetter innvendig. Dashbordet deler GL med både R-Klassen og ML-Klassen. Og du skal være ganske sær om du ikke er enig i at det er stilrent og lekkert. Sort skinn på alle seter, og elektrisk justering av alt hører vel med til en slik bil. Men deilig er det. Jeg må allikevel innrømme at jeg hadde litt R-Klasse i tankene da jeg satt meg inn i GL for å ta den med på tur. Det gjørde at jeg ble bittelittegrann skuffet. R-Klassen er nemlig en virkelig komfort-cruiser, mens GL (nærmest selvfølgelig) i større grad er en terrengbil. Det gjør at jeg ikke fant den hvilstillingen på langtur som R-Klassen kunne skilte med. Offroad Begge bilene er utstyrt med trekk på alle fire hjul som standard, men GL har i tillegg et par morsomme funksjoner som lavgir, sperrer og mulighet for å heve karrosseriet i tre stadier. Alt gjøres med å vri på noen hjul på dashbordet. Jeg er av den typen som syns det er tøft med store biler, og da min kone og jeg skulle til Obs for å handle, klarte jeg ikke å styre meg for å heve tralla litt. På øverste hakket er maks fart 30 kilometer i timen, så jeg nøyde med med hakk to. Det var nok til at øvelsen med å klatre ut av bilen resulterte i spjæret bukse. Hilde sutret litt med en gang, men måtte si seg enig at bilen var tøff når den var så høy. Bare nevner så vidt at bilen er i stand til å trekke tilhenger på 3.500 kilo lovlig, jeg. Det er plass til det meste inni her. Samtidig med passasjerer om det skulle være ønskelig. Foto: Jon E. Kolberg Ut på tur Hilde og jeg er jo bare to, så for å få testet om det plass til flere i bilen, inviterte vi vår nabo Nina til å ta med seg sin bror og sine foreldre på lunsj. Det viste seg at bilen ikke ble nevneverdig nedtynget av seks personer, og plass var det godt om for alle sammen. Til og med de som satt på tredje seterad var fornøyd med både benplass og komfort. Jeg spurte Nina (som da satt på tredje seterad, jeg satt bak rattet) om hvordan det var bak der. - Det kjenns som å kjøre buss, var svaret. Men en komfortabel buss, la hun til. Stillhet Det bør forøvrig kommenteres at selv i en fart av nesten hundre kilometer i timen på svenske skogsveier med variabelt underlag, var det overhode ikke noe problem å høre hva noen sa i bilen. Det må være noe av det mest støysvake jeg har kjørt. Både plass og komfort i overflod. Passasjerene bak kan sågar justere sin egen temperatur selv. Foto: Jon E. Kolberg Ninas far satt første del av turen i forsetet, og likte bilen godt. Men det var da han satte seg i baksetet, at kommentaren kom. - Jeg tror vi må selge huset og kjøpe bil. Det var liten tvil om at passasjerene likte doningen. Ingen sportsbil Under panseret sitter det en dieselmotor på tre liter. Denne motoren brukes i flere modeller fra DaimlerChrysler konsernet, blant annet i Chrysler 300C CRD og Jeep Grand Cherokee CRD. I den utgaven vi kjørte nå heter den 320 CDI, og da er det tatt 224 hestekrefter ut av den. Når den heter 280 CDI er det tatt ut noe mindre, og i Chryslermodellene er det tatt ut 218 hester. Men dreiemomentet på 510 newtonmeter er det samme. Det er en deilig motor som lever i massevis, og holder forbuket nede på et høyst akseptabelt nivå. Jeg måtte en liten tur opp på vekta langs veien da vi bare var to i bilen, og da viste nåla 2.740 kilo. Med seks personer i bilen runder vi tre tonn. Allikevel klarer motoren seg med under 1,1 liter diesel på mila. designet kjenner vi fra både ML- og R-Klasse. Lekkert, praktisk og ekslusivt. Foto: Jon E. Kolberg Syns det er bra, jeg. Dilldall? En artig detalj, som riktignok er ekstrautstyr, var reguleringen av de bakerste setene. Mange biler har funnet smarte løsninger der disse setene vippes ned og opp med ett enkelt grep. Det er første gang jeg har sett at de kan styres med en knapp. Brsssst - nede, og flatt bagasjegulv. Brsssst - oppe, og to ekstra sitteplasser. Moro. Og praktisk. Samme med bakluka, forøvrig. Knapp der også. Selv om bilen er kjempestor, kan den kjøres med bare fingertuppene. Uventet lettkjørt, vil jeg si. Når det gjelder sikkerhet er det nok andre trafikanter en bør tenke på. De som sitter inni er trygge. Så lenge de har belte på seg. Vil du være størst og tøffest? Svaret er GL. Såfremt du har en drøy million å avse, da. Her ser du flere bilder av den tysk-amerikanske grom-tralla: |© NettavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/CsmRrx3X Største internasjonale forskningssatsing noensinne Unio, 28.11.2006 16:08 Publisert på nett. Norge dobler nesten pengebeløpet til EUs forskningsprogram og bidrar med over åtte milliarder kroner over sju år. Næringsministeren går nå ut og oppfordrer norske bedrifter til å kjenne sin besøkelsestid.Norge dobler nesten pengebeløpet til EUs forskningsprogram og bidrar med over åtte milliarder kroner over sju år. Næringsministeren går nå ut og oppfordrer norske bedrifter til å kjenne sin besøkelsestid. - Deltagelsen for teknologibedriftene innen IKT og nanoteknologi var for lav i det forrige rammeprogrammet for forskning i EU. Jeg ønsker å informere bedre om dette for at flere av disse bedriftene skal få øynene opp for hvilke muligheter det ligger i å delta i dette forskningsprogrammet. Forskning er det samme som å tenke fremtid. Forskning er avgjørende hvis vi skal kunne sikre velferden vår i fremtiden, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen i en pressemelding. Det mest omfattende noensinne EUs 7. rammeprogram blir betydelig større enn det 6. rammeprogrammet. Dette programmet som ved årsskiftet overtar etter det sjette, er det mest omfattende internasjonale samarbeidet som norske forskere, forskningsmiljøer og næringsliv deltar i. Flere aktører på banen Næringsministeren går nå aktivt ut og oppfordrer spesielt teknologibedriftene til å delta i EUs 7. rammeprogram for forskning. Når Norge nå bidrar med åtte milliarder, mener statsråden at norske bedrifter må kjenne sin besøkelsestid for å få mest mulig utnyttelse av disse pengene. De norske forskningsmiljøene må bli flinkere til å delta i konkurransen om forskningsmidlene. - Nå når programmet er blitt så stort er det enda viktigere å få flere aktører på banen. Bare da vil vi kunne få mest mulig tilbake for de millionene som vi etter hvert kommer til å gi til dette programmet, sier ministeren. Døråpner Rammeprogrammet kan være en døråpner for norske bedrifter til å få tilgang på de beste forskningsmiljøene, og dermed innpass på nye markeder for norske bedrifter. I tillegg kan forskningen i dette programmet gi grunnlag for annen forskning som igjen kan gi nye spinn-off -produkter. - De aller fleste bransjer i Norge har her en mulighet til å forbedre sin fremtidige inntjening ved å delta i dette største internasjonale forskningsprogrammet noensinne. Denne forskningen fører til innovasjon som bedrer evnen til å omstille seg ettersom det globale markedet krever det, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen. Flere ser mulighetene Norge fikk god uttelling for sin deltagelse i EUs 6. rammeprogram. Enkelte bransjer deltok mer enn andre og fikk dermed mer igjen for forskningsinnsatsen. IKT og nanoteknologibedrifter var bransjer som var relativt lite representert. Nå ser det ut til at flere begynner å se mulighetene, men det er ikke mange nok. Næringsministeren ønsker større norsk deltakelsen på viktige områder for norsk næringsliv som IKT og nye materialer, inkludert nanoteknologi. Andre områder departementet mener det bør forskes mer på er IKT, helse, energi, transport inkludert luftfart, romfart, nukleært samarbeid, sikkerhet/miljø og klimaendringer.© UnioSe webartikkelen på http://ret.nu/CwGgrwu Hvert år «slipper du ut» 5,7 tonn CO2 VG Nett, 28.11.2006 11:04 Publisert på nett. Her ser du hvorfor hver nordmann sender ut over 5,7 tonn av drivhusgassen CO2 i året. Av Knut Rostad - Nordmenn er noe av det verste som finnes! Kraftsalven kommer fra BI-professor Jørgen Randers, som ledetHer ser du hvorfor hver nordmann sender ut over 5,7 tonn av drivhusgassen CO2 i året. Av Knut Rostad - Nordmenn er noe av det verste som finnes! Kraftsalven kommer fra BI-professor Jørgen Randers, som ledet Lavutslippsutvalget som i oktober la frem sin NOU-rapport - «Et klimavennlig Norge». - Vi slipper ut mer CO2 pr. hode enn de fleste mennesker i verden, sier Randers. Utslipp av CO2 (karbondioksid) utgjør omlag 80 prosent av Norges totale utslipp av 55 millioner tonn klimagasser. Det meste av dette stammer fra petroleumsindustrien, den kraftkrevende industrien og andre næringer. Likevel viser en utregning fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) at hver nordmann i gjennomsnitt slipper ut 5,7 tonn CO2 i året. Dette inkluderer blant annet produksjon og transport av varer og tjenester i tillegg til flyreisene vi foretar i og utenfor Norge. Om du bestiller en pizza, kreves det energi både til å lage den og få den fraktet hjem til deg. - Våre flyreiser og transport og produksjon av maten vi spiser, utgjør en veldig viktig del av CO$1330-utslippene, sier klimaekspert John Hille fra Stiftelsen Idébanken. Må gå foran Hans beregninger tyder på at hver nordmann slipper ut så mye som 8-9 tonn CO2 årlig - noe som er enda mer enn NTNUs analyser. Globalt sett må utslippet av klimagasser reduseres kraftig på lang sikt dersom man skal unngå «skadelige klimaendringer,» skriver Lavutslippsutvalget. Randers mener Norge må gå foran om kloden skal reddes. CO2-utslippene våre må reduseres med 80 prosent. - Hvis ikke steinrike Norge starter arbeidet med å redusere utslippene, hvem skal da gjøre det? Det er fryktelig viktig at vi går foran, sier professoren. Om han får rett, skal hver og en av oss de kommende årene endre forbruket vårt slik at vi slipper ut langt mindre CO2. - Det er tre viktige kilder til privatpersoners utslipp av CO2. Bil, oppvarming av bolig og flyreiser, sier Randers. Norges Naturvernforbund krever politisk drahjelp. Ekstraforbruk - Regjeringen må legge til rette for at folk kan redusere sine utslipp. Vi trenger en ordning med vrakpant på oljefyrer, slik at folk kan få byttet dem ut med pelletskaminer, varmepumper eller andre miljøvennlige oppvarmingsløsninger, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. At vi ikke gidder trykke på av-knappen på våre elektriske apparater når de ikke er i bruk, fører til et samlet ekstraforbruk av elektrisitet i norske boliger på 392 millioner kilowattimer i året, anslår Enova. Dette «standby-forbruket» fører til at 11,7 tonn CO2 slippes ut i luften... Dessuten: 30 prosent oppgir at de kjører turer som er mindre enn 3 kilometer pr. dag. - I fremtiden må vi innstille oss på å fly mindre, kjøre mindre bil eller kjøpe miljøvennlige biler, isolere boligene bedre eller installere varmepumper, sier Randers. Du vil måtte tenke deg om før du steker en biff eller kjøper en hummer fra Canada. Transporten av hummeren og tilberedelsen av biffen krever mye energi og fører til CO2-utslipp. Og Randers er ikke i tvil om at vi kommer til å endre oss. - I løpet av de neste ti årene vil folk stemme på politikere som ønsker å gjøre noe med miljøproblemet. Og tiltakene som innføres, vil ikke føles som store ofre for oss. Vi er ved et veiskille. VG 28.11.2006© VG NettSe webartikkelen på http://ret.nu/a8niAeUk Klimatiltak kan ikke vente Fædrelandsvennen, 28.11.2006 08:48 Publisert på nett. GLOBAL OPPVARMING: Hvis ikke vi i steinrike Norge gjør vårt for å begrense drivhuseffekten, hvem skal da gjøre det? Tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken Nicholas Stern la nylig frem en omfattende rapport om deGLOBAL OPPVARMING: Hvis ikke vi i steinrike Norge gjør vårt for å begrense drivhuseffekten, hvem skal da gjøre det? Tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken Nicholas Stern la nylig frem en omfattende rapport om de økonomiske kostnadene ved klimaendringene. Uten drastiske tiltak kan verden ifølge rapporten bli kastet ut i en krise som er like dyp som depresjonen på '30-tallet. Regningen for ikke å gjøre noe kan bli 50.000 milliarder kroner. Det tilsvarer utgiftene til første og andre verdenskrig samt depresjonen i 30-årene til sammen. Alternativet er å bruke én prosent av bruttonasjonalproduktet i året, rundt 2.000 milliarder kroner - tilsvarende verdens kostnader til reklame og markedsføring - til å redusere den globale oppvarmingen. Da kan sluttregningen bli minst fem ganger lavere enn om vi ikke gjør noe. CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har ikke vært så høy som nå på 450 000 år, sannsynligvis ikke på én million år. Fra 1976 til 2000 steg gjennomsnittstemperaturen på jorden med 0,6 grader. Dette til tross for at naturlige svingninger i solintensitet og vulkanutbruddsaktivitet i denne perioden har bidratt til å redusere temperaturstigningen. I dette århundre vil gjennomsnittstemperaturen på jorden stige med minst 1,5 grader C - og sannsynligvis ca. 3 grader C. Temperaturøkningen kan i verste fall bli nærmere 6 grader C. Bl.a. i nordområdene vil temperaturøkningen trolig bli mer enn det dobbelte av økningen i gjennomsnittstemperatur. Isen i nordområdene er alt begynt å smelte. I sommer var det mulig å ta seg frem med båt nesten til Nordpolen. Etter hvert som spesielt Grønlandsisen smelter vil havnivået stige. På Sørlandskysten kan havnivået stige nærmere 0,5 meter innen 2050, og nærmere én meter innen 2100. På Sørlandet vil det bli mindre snø under 800 meter høyde. Skoggrensen vil flytte seg flere hundre meter oppover, og mer varmekjære arter vil etablere seg både i sjøen og på land. Vi vil trolig også få mer ekstremt vær, og flere oversvømmelser som følge av dette. Konsekvensene andre steder i verden vil likevel bli langt mer alvorlige. 100 millioner mennesker kan bli tvunget til å flytte fordi havet stiger, mens flere hundre millioner må flytte pga tørke. Opptil 40 % av dyreartene kan komme til å dø ut. Det er allerede for sent å forhindre alle skadevirkninger av klimaendringene. Selv med øyeblikkelig stopp i utslipp vil temperaturøkningen på jorden fortsette i de neste 30 år, og havnivået vil fortsette å stige i 100 år. Jo lenger vi venter med å redusere utslippene jo verre blir konsekvensene og kostnadene med få klimaendringene under kontroll. Denne høsten er det tatt viktige klimainitiativ både nasjonalt og lokalt: Regjeringens lavutslippsutvalg har lagt frem sin innstilling «Et klimavennlig Norge». Klima- og energiplan for Kristiansand er lagt frem til politisk sluttbehandling. Elkem Solar har fått klarsignal for å satse 2,7 milliarder kroner i Kristiansand på produksjon av superrent silisium til solcelleproduksjon. Lavprisutvalget konkluderer med at det er «nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt» å redusere Norges klimautslipp med 50-80 % innen 2050. Utvalget har beregnet kostnadene til noen tidels prosent av bruttonasjonalproduktet. Men det pekes på at regningen stiger jo lenger vi venter med å sette i gang nødvendige tiltak. Lavprisutvalget foreslår bl.a. følgende tiltak: En vedvarende klimavettkampanje. Satsing på klimavennlig teknologi (CO2-fangst, vindkraft, rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologi, varmepumper og lavutslippsfartøyer). Lav- og nullutslippskjøretøyer (hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler). CO2-nøytralt drivstoff (bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen). Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging. Energieffektivisering i bygg. Staten California i USA har allerede satt seg som mål å redusere klimautslippet med 80 % innen 2050, mens Storbritannia har som mål å redusere klimautslippet med 60 % innen 2050. Sverige har som målsetting å gjøre seg uavhengig av olje og gass innen 2020. Kristiansand starter nå politisk behandling av en klima- og energiplan der det foreslås at byen skal ta sin del av det som må til for å få drivhuseffekten under kontroll. Visjonen i planen er at det bare benyttes fornybar energi, og at utslippet av klimagasser ligger på et bærekraftig nivå (ca. 80 % lavere enn i dag). Målsettingene er å redusere klimautslippet til 1990-nivå innen 2010 og redusere utslippet ytterligere 25 % innen 2025. For å oppnå dette foreslås det å gjennomføre en rekke lokale tiltak, bl.a. mange av de tiltakene som lavutslippsutvalget foreslår. Mye kan oppnås med bedre teknologi, biodrivstoff og biobrennstoff, bedre isolering av bygninger med mer. Men vi må også legge om livsstil og rutiner både privat og i arbeidslivet i bærekraftig retning. Hvis alle på jorden hadde like stort ressursforbruk som nordmenn ville det ikke være nok med én jordklode, vi måtte ha tre. Det må vi gjøre noe med. Noen vil si at det nytter lite hva vi Norge og Kristiansand gjør. Men hvis ikke vi i steinrike Norge gjør vårt for å begrense drivhuseffekten, hvem skal da gjøre det? Vi bør sammen med Elkem Solar satse på å være i første rekke inn i en bærekraftig fremtid. Det vil bidra til å gi våre barn og barnebarn en god fremtid både økologisk og økonomisk.© FædrelandsvennenSe webartikkelen på http://ret.nu/3q5F9KWI Nordmenn er klimagriser NA24, 28.11.2006 08:42 Publisert på nett. Hver av oss slipper ut to tonn karbondioksyd bare fra bil, motorsykkel og moped i året. Du slipper ut 5,7 tonn CO2 i året. - 2007 starter med varmebølge - Skittent, skadelig og dyrt Omfattende klimademonstrasjon - KlimaHver av oss slipper ut to tonn karbondioksyd bare fra bil, motorsykkel og moped i året. Du slipper ut 5,7 tonn CO2 i året. - 2007 starter med varmebølge - Skittent, skadelig og dyrt Omfattende klimademonstrasjon - Klima eller penga Rapporten «Et klimavennlig Norge» ble lagt frem i oktober. BI-professor Jørgen Randers har ledet Lavslippsutvalget, som la frem rapporten. - Vi slipper ut mer CO2 per hode enn de fleste mennesker i verden, sier Randers til VG. Norge slipper ut 55 tonn klimagasser i året. Fire femtedeler av dette er CO2. Selv om det meste kommer fra petroleumsindustrien og annen industri viser en utregning fra NTNU at hver av oss faktisk slipper ut 5,7 tonn CO2. Dette inkluderer flyreiser, transport, oppvarming av bolig og produksjon av maten vi spiser. Lavslippsutvalget skriver at vi må redusere utslippet av klimagasser kraftig for å unngå skadelige klimaendringer. Randers mener Norge må gå foran med et godt eksempel. Hver av oss slipper ut to tonn CO2 fra bil, mc eller moped.© NA24Se webartikkelen på http://ret.nu/jgksTht Trøbbel for snøløse skisteder NA24, 28.11.2006 07:37 Publisert på nett. Skistedene er ikke sikret metervis med hvit pudder lenger. Foto: Scanpix Uendelige mengder puddersnø hører fortiden til. Skistedene må tenke nytt for å redde businessen. Dansker dumper ski-Norge Norwegian på Alpe-turSkistedene er ikke sikret metervis med hvit pudder lenger. Foto: Scanpix Uendelige mengder puddersnø hører fortiden til. Skistedene må tenke nytt for å redde businessen. Dansker dumper ski-Norge Norwegian på Alpe-tur Vin i bakken og køfritt Snøskred i italienske alper Enkelte skisteder i Alpene og i USA har problemer. Snøen er ikke som den engang var. Tidligere denne måneden skulle World Cup åpnet i Østerrike. Men for første gang i historien ble de to første rundene i World Cupen avlyst på grunn av snømangel, skriver Financial Times. Ti steder i Sveits, Verbier og Andermatt dekket til isbreene i fjor for å hindre smelting. Andre anlegg bygger anlegg høyere oppe i fjellene, der det er mer snø. Mange amerikanske skianlegg anstrenger seg for å hindre CO2-utslipp, for å bremse opp klimaendringene.© NA24Se webartikkelen på http://ret.nu/4gAfqbhg Ødelegger tareskogen Tønsbergs Blad, 28.11.2006 07:04 Publisert på nett. TØNSBERG: Leirpartiklene i sjøvannet er et miljøproblem, mener seniorrådgiver Gunnar Kleven hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. - De synker til bunns og bidrar til nedslamming av havbunnen.TØNSBERG: Leirpartiklene i sjøvannet er et miljøproblem, mener seniorrådgiver Gunnar Kleven hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. - De synker til bunns og bidrar til nedslamming av havbunnen. Det er et faktum at det skjer endringer med tang og tare i kystfarvannene, og det ser ut til at nedslammingen har en negativ påvirkning, sier Kleven, som er ekspert på erosjon og forurensning til vann. Riktignok har bøndene det siste tiåret latt være å høstpløye åkre som ligger utsatt til for erosjon, og Kleven antar at dette nå begynner å gi positive resultater. - Men trolig stammer størstedelen av erosjonen fra selve elveleiene, sier Kleven. Han antyder at erosjon er et økende miljøproblem, og at dette kan skyldes klimaendringer, med mer nedbør senhøstes og vinterstid. - At det ikke er tæle i jorden, har mye å si. Når marken er frossen, er det ikke erosjon fra jordbruket, sier Kleven. Aulielva og dens tilløp, bl.a. Merkedamselva, drenerer områder med mye leirholdig jord og et betydelig jordbruk. Det samme gjør bl.a. Vellebekken på Kilen og Sandevassdraget. - Sjøen er nok grumsete ganske langt ut i fjorden på begge sider av Nøtterøy, tror Gunnar Kleven. Han sier vannet vil forbli grumsete en tid etter at regnet har gitt seg.© Tønsbergs BladSe webartikkelen på http://ret.nu/wYiZProN Mild november måned Tønsbergs Blad, 28.11.2006 07:04 Publisert på nett. NØTTERØY/HORTEN: Alt tyder på at november 2006 går over i historien som en veldig mild værmåned. - Det antydes at det kan gå mot rekorder mange steder, sier Bengt Michelsen ved Cirrus Weather Center på Nøtterøy.NØTTERØY/HORTEN: Alt tyder på at november 2006 går over i historien som en veldig mild værmåned. - Det antydes at det kan gå mot rekorder mange steder, sier Bengt Michelsen ved Cirrus Weather Center på Nøtterøy. Han har imidlertid ikke mye statistikk å slå i bordet med før måneden er over. - Men værstasjonen i Horten melder om en middeltemperatur så langt i november på +5,6 grader. Normal middeltemperatur for måneden er 2 - 3 plussgrader, så dette er betydelig over normalen, sier Michelsen. Han varsler at det ikke kan ventes noe mer vinterlig vær den nærmeste uken. Den milde høsten skyldes at lavtrykkene har kommet lenger nord i Europa enn de pleier. - Dermed har det strømmet mye mild luft fra Atlanterhavet over kontinentet og Sør-Skandinavia. Vanligvis går lavtrykkene lenger sør, slik at vi blir liggende i kald luft, sier Michelsen. De siste årene er den gjennomgående tendensen at september er blitt mildere, mens oktober og november har vært mer varierende. - Mildværet skyldes i hvert fall for en del menneskeskapte klimaendringer. De fleste forskere er enige om at ikke alt kan forklares ut fra naturlige svingninger, sier Bengt Michelsen.© Tønsbergs BladSe webartikkelen på http://ret.nu/wVDFQCk9 Reduser utslippen NÅ! NRK Hedmark og Oppland, 28.11.2006 06:49 Publisert på nett. Alt tyder på at middeltemperaturen for november måned blir langt høyere enn normalt her i Innlandet. Foto:Rainer Prang/NRK Det haster med å sette i verk tiltak for å unngå dramatiske klimaendringer, mener klimaforsker.Alt tyder på at middeltemperaturen for november måned blir langt høyere enn normalt her i Innlandet. Foto:Rainer Prang/NRK Det haster med å sette i verk tiltak for å unngå dramatiske klimaendringer, mener klimaforsker. Han ber politikerne om å ta ansvar! Av og Alt tyder på at middeltemperaturen for november måned blir langt høyere enn normalt her i Innlandet. Nå viser også sesongvarselet for de neste månedene at Hedmark og Oppland kan gå mot en rekordvarm vinter. - Det haster med å sette i verk tiltak for å unngå dramatiske klimaendringer, sier klimaforsker ved Universitetet i Oslo, Hans Martin Seip. - Kjente klimaforskere sier at vi ikke har mer enn ti til tjue år på å snu utviklingen. Skal vi hindre dramatiske klimaendringer kan vi ikke nøle, men gå i gang med tiltak umiddelbart, sier han. Denne vinteren kan bli rekordvarm i Innlandet. Foto: Tor Richardsen/Scanpix Varmere vintre Men klimaendringene er allerede i gang.Varselet fra Meteorologisk Institutt og deres europeiske samarbeidspartnere, viser at det er sannsynlig at vi enten får en vinter som er omlag tre grader varmere enn normalen eller en vinter som er mellom seks og sju grader varmere enn normalt. Begge deler er like sannsynlig. Dårlig start for alpinanleggene Blant dem som merker konsekvensene av den unormale vinteren, er Hafjell Alpinsenter i Øyer. Nederst i alpinanlegget er det helt bart og på mellomstasjonen, som ligger 600 meter over havet, er det spredte snøflekker. Til tross for en lovende start på vinteren og tidlig sesongåpning har det ikke gått helt som man skulle ønske, forteller utviklingssjef i Hafjell Asgeir Lindberg. - Fordi noe av snøen har forsvunnet har vi måttet utsette hovedåpningen av anlegget til 1. desember, sier han. Klimaforsker Hans Martin Seip mener politikerne må vise ansvar og gjøre mer for å begrense utslippene. - Nyere undersøkelser viser at det ikke vil bli så kostbart å begrense utslippene som mange har trodd. Derfor er det deprimerende å se at vi ikke har kommet lengre, og at politikerne ikke klarer å bli enige om tiltak, sier Seip.© NRK Hedmark og OpplandSe webartikkelen på http://ret.nu/XbwLFxzk Høster urter og gulrot Gudbrandsdølen Dagningen, 28.11.2006 06:16 Publisert på nett. UNORMALT: Fire dager før desember skjærer Ola Steine frodige urter. Sist fredag høstet han tre kasser med gulrot! Unormal mild høst RINGEBU: - Utrivelig, sier Steine og ser ut over den grønne åkeren på garden Bø iUNORMALT: Fire dager før desember skjærer Ola Steine frodige urter. Sist fredag høstet han tre kasser med gulrot! Unormal mild høst RINGEBU: - Utrivelig, sier Steine og ser ut over den grønne åkeren på garden Bø i Ringebu. Alt er ikke som det burde være hos den entusiastiske dyrkeren av økologiske grønnsaker og urter. Timian og salvie står grønn og frodig i slutten av november. Han er ikke alene om å undres over naturen. På Vestlandet meldes det om grasavlinger som har vokst 20 centimeter de siste ukene, om fortvilte bønder som er avhengige av å slå, men ikke kommer ut på søkk våt mark. Steines sesong blir rekordlang. - Urtene kan vi høste av fram til jul - om temperaturen fortsetter med pluss-minus null, sier han. Ingen tele Steine trodde sesongen var over da han reiste på ferie tidligere i høst. De to gulrotsengene som sto igjen, var avskrevet. 20 centimeter snø la et hvitt teppe over åkeren da gradestokken krabbet ned mot 7-8 minus. Så kom mildværet. Sist uke sparket Steine i jorda. Ingen tele, ingen barfrost. Fredag plukket han opp gulrøtter, tre kasser med prima vare. Også sjalottløken havnet på kjøkkenet. - Jeg har aldri tenkt tanken på en så sein avling, sier Steine. Han er ikke bare glad for flere kasser i kjelleren. - Jeg frykter at mildt klima gir bedre levevilkår for nye skadedyr, sier han. -Skremmende Steine liker ikke utviklingen, selv om han kan glede seg over behagelig arbeidstemperatur og jord på nevene i slutten av november, - Noe har skjedd. Det var ikke så mildt tidligere. Jeg velger å lytte til forskerne. Konsekvensen av klimaendringene er skremmende, men jeg tror ikke vi evner å ta det inn over oss. - Jeg er ikke bekymret for min egen tid. Det handler om våre barnebarn og oldebarn. Akkurat som oss er dem avhengige av naturen. Det vi ser nå, er ikke normalt. Ketil Isaksen, forsker ved klimadivisjonen ved Meteorologisk institutt, er enig. Han deler Steines bekymring for klimaendringen. - Denne høsten er en av de mildeste som er registrert siden målingene startet i 1867 - med avvik på to til fire grader fra normalen. November var riktignok enda mildere i fjor, men perioden gjennom de tre høstmånedene fra september til utgangen av november, er ekstraordinær. Målingene ved kysten og i sjøen er oppsiktsvekkende. Ved Lista er den nye rekorden en grad varmere enn den gamle. Det er en betydelig og oppsiktsvekkende økning. - Innlandet har også vært preget av mild, varm luft hele høsten. Det føyer seg inn i mønsteret de 10-15 siste årene med en klar temperaturøkning, sier Isaksen. Bier på luftetur Urter og grønnsaker er ikke alene om å bli forvirret av det milde været. Fra garden i Ringebu ser Steine ned på Frya der bikubene står. - Jeg så til biene i går. Flere av dem var ute på luftetur. Det er heller ikke normalt på denne tiden, sier Steine. Men pæretreet i hagen er i alle fall i vinterdvale. - Blir druer det neste? - Det har jeg allerede - og det er vekstforhold her. Druer er ikke kun avhengig av klima. Det handler også om sorter, sier Steine. Kanskje blir det økologisk vin fra Bø. Om været fortsetter... http://www.gd.no/nyheter/article2437018.ece© Gudbrandsdølen DagningenSe webartikkelen på http://ret.nu/1dRDeDez met.no's klimaforsker på VG's `Tett på nett` i dag Meteorologisk Institutt, 27.11.2006 16:01 Publisert på nett. met.no's klimaforsker Rasmus Benestad på VG's `Tett på nett` i dag I dag er klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Rasmus Benestad, på Tett på nett for å svare på spørsmål om klimaendringer og El Niño.met.no's klimaforsker Rasmus Benestad på VG's `Tett på nett` i dag I dag er klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Rasmus Benestad, på Tett på nett for å svare på spørsmål om klimaendringer og El Niño. Klokken 13.00 vil Rasmus svare VG leserne - spørsmål kan sendes inn frem til da. Link inn til Rasmus på Tett på Nett ligger© Meteorologisk InstituttSe webartikkelen på http://ret.nu/ttoefgwF Referat fra DEFs styremøte 18. - 19. oktober LO, 27.11.2006 15:34 Publisert på nett. Roar Flåthen (1. dag) og Knut Arne Sanden deltok på møtet i DEFS i Brussel 18.-19.oktober 2006. Av: Brusselkontoret Styret diskuterte følgende saker: Aksjon for direktiv om allmenne tjenester og sosiale tjenester,Roar Flåthen (1. dag) og Knut Arne Sanden deltok på møtet i DEFS i Brussel 18.-19.oktober 2006. Av: Brusselkontoret Styret diskuterte følgende saker: Aksjon for direktiv om allmenne tjenester og sosiale tjenester, DEFS-kongressen 2007, vedtekter for et nytt interregionalt europeisk faglig råd, budsjett for 2007, uttalelse om klimaendringer, regler for et europeisk privat selskap, status for forhandlinger om vold i arbeidslivet og rapport om iverksetting av fjernarbeidsavtalen. DEFS ønsker å gjenopplive debatten om grunnlovstraktaten som fikk et nei i Frankrike og Nederland. Det har vært en del brevveksling mellom DEFS og tysk LO for at Tyskland skal dra i gang spørsmålet neste år. Saken drøftes videre på styremøtet i desember. Det finske formannskapet vil i november legge fram et nytt forslag til arbeidstidsdirektiv hvor man forhåpentligvis vil ha et kompromiss mellom å videreføre den britiske unntaksbestemmelsen og forslaget om at bare aktiv arbeidstid er å betrakte som arbeidstid. Svensk LO rapporterte om at forslagene fra den nye regjeringen som vil ramme fagbevegelsen. Avgiften til arbeidsledighetskassene som administreres av fagforeningene, vil firedobles og komme opp på nivå med fagforeningskontingenten. Samtidig reduseres ledighetstrygden kraftig. Støtten til Arbeidslivssenteret med 400 ansatte stoppes. Gjennom dette instituttet får det faglige Brusselkontoret fem millioner kroner årlig som nå må skaffes til veie på en annen måte. DEFS har tidligere bedt om et eget EU-rammedirektiv om allmenne tjenester (offentlige tjenester) og vil nå sette i gang en kampanje for dette, - understøttet av en underskriftsaksjon. De nordiske organisasjonene er med litt ulik entusiasme for et direktiv, men vil ikke ha en underskriftsaksjon. Roar Flåthen holdt et innlegg om dette. Sosiale tjenester. Kommisjonen har sendt ut en meddelelse om sosiale tjenester uten særlige konklusjoner. DEFS ønsker et underdirektiv om dette inn under et eget rammedirektiv om allmenne tjenester. Dette må ses i sammenheng med at tjenestedirektivet. Saken er kommet på høring også i Norge.(næringspolitisk avdeling) Kongressen som holdes i Sevilla i mai 2007 skal forberedes av en egen komite. Det er forslag om at ungdom, pensjonister og det interregionale råd skal få to stemmer hver på kongressen. Dette fordrer vedtektsendring. Forslaget var oppe på siste kongress, men fikk ikke stort nok flertall. Norden gikk i mot og mener det samme nå. Ny faglig struktur i Europa. Som en konsekvens av at FFI og den kristne WCL går sammen i november i år (ITUC) opprettes det et regionalt faglig råd i Europa som omfatter alle DEFS medlemmer og faglige organisasjoner som strekker seg til de asiatiske deler av tidligere Sovjetunionen. Det skal være et årlig møte i tilknytning til et DEFS-styremøte. Stiftelsesgeneralforsamling holdes 22. mars 2007 i Brussel. Klimaendringer. Styret godkjente en uttalelse om behovet for en endret politikk for å unngå klimaendringer. Uttalelsen var forberedt av et eget utvalg hvor bl.a. LO har møtt. Dette er et innspill til EUs nye energipolitikk som er ventet snart. Private selskaper. Kommisjonen planlegger et direktiv om et europeisk privat selskap. Styret godkjente en uttalelse hvor man understreket at det ikke må medføre en forringelse av eksisterende medbestemmelsesordninger. Vold på arbeidsplassen. (Behandlet dag 2.) Det ble orientert om forhandlingene om vold på arbeidsplassen hvor det hadde vært liten framgang fram til oktober. Det ser nå ut til å ha løsnet, men fortsatt går arbeidsgiverne mot at vold fra 3. person eksplisitt skal nevnes. Det ble understreket av flere, også av UNIO, at man ikke kan godta en avtale hvor vold fra 3. person ikke kan diskuteres. Særlig rammer dette kvinner i helsesektorenen og restaurantbransjen. Fjernarbeidsavtalen er nå fire år gammel og det er laget en rapport om iverksettelsen. Rapporten viser at avtalen er iverksatt på svært ulike måter og i noen land ikke i det hele tatt. LO framholdt at en avtale om vold måtte få en langt bedre oppfølging enn avtalen om fjernarbeid. Budsjettet for 2007 utgjør 7 millioner uro eller 59 millioner NOK. Dette er basert på en 3 prosent økning i kontingenten og en tilbakegang på 0.8 prosent av medlemmene. Driften er akkurat i balanse selv om 2007 blir et dyrere år på grunn av kongressen. Vikardirektivet: Generaldirektøren for kommisjonens direktorat for sysselsetting og arbeidsrett, antydet at man kunne tenke seg å trekke direktivforslaget om vikarbyråansatte som har vært låst i tre år, og be partene gjenoppta forhandligner om en avtale. Han antydet også at kommisjonen snart ville fremme et forslag om endringer i direktivet om samarbeidsutvalg.© LOSe webartikkelen på http://ret.nu/JTOhRqBs Global varmerekord Dagbladet, 27.11.2006 13:13 Publisert på nett. VARMT OVER ALT: Viser IRIs målinger for perioden desember - februar. Kanskje går vi mot nok et rekordvarmt år. Grafikk: IRI Dramatisk sesongvarsel for desember, januar og februar. ANNE MARTE BLINDHEIM Mandag 27.11.2006,VARMT OVER ALT: Viser IRIs målinger for perioden desember - februar. Kanskje går vi mot nok et rekordvarmt år. Grafikk: IRI Dramatisk sesongvarsel for desember, januar og februar. ANNE MARTE BLINDHEIM Mandag 27.11.2006, (Dagbladet.no): 2006 avsluttes og 2007 starter med en global varmebølge, viser sesongvarselet fra ved Columbia University i USA. . Meteorologisk institutt varlser at middeltemperaturene vil ligge over normalen i hele landet. Kystområdene får minst avvik med ca 1,5 grader. Indre strøk og Sørlandet får opp til 2,5 grader avvik, mens deler av Østlandet og sentrale deler av Midt-Sverige får temperaturer på opp til tre grader over normalen. Store avvik på ca tre grader vises også i deler av Finland, de baltiske stater og Vest-Russland. Trenden er i tråd med tidligere varsler fra Meteorlogisk institutt. Oppvarmingen skyldes en kombinasjon av den globale oppvarmingen og av at vi går inn i en periode med klimafenomenet El Niño i Stillehavet, som påvirker klimaet på hele kloden. IRIs prognose vekker oppsikt blant klimaforskere. - Vi er inne i en periode med sterk oppvarming over hele kloden. Når vi så får en liten eller middels El Niño-sesong, vil det komme på toppen av den oppvarmingen vi allerede opplever, sier direktør Pål Prestrud ved CICERO Senter for klimaforskning, til VGs papirutgave i dag. Forskningssjef ved Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling i Bergen, sier at tegn tyder på at El Niño påvirker klimaendringene og opptrer oftere og mer langvarig. . Det gjenstår å se om 2006 vil tangere rekorden. Emneord (TAGS): TIPS EN VENN Tips på mobil Send gratis tips til mobiltelefon.© DagbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/wlEXcLhs Internasjonalt fagmøte om lagring av CO2 i geologiske strukturer NIVA, 27.11.2006 11:30 Publisert på nett. 28. november til 1. desember 2006 arrangerer NIVA et internasjonalt fagmøte om geologisk lagring av CO2. Fagmøtet vil samle ca 50 europeiske forskere og teknologer med ulike former for spesialkunnskap om lagring av CO228. november til 1. desember 2006 arrangerer NIVA et internasjonalt fagmøte om geologisk lagring av CO2. Fagmøtet vil samle ca 50 europeiske forskere og teknologer med ulike former for spesialkunnskap om lagring av CO2 i geologiske strukturer. Fagmøtet organiserers i regi av et EU Network of excellence der NIVA deltar. Økt innhold av CO2 i atmosfæren med påfølgende klimaendringer er et av vår tids største miljøproblemer, og vil kunne få store konsekvenser for jordens befolkning i det neste århundre. Forskningsmiljøer rundt om i verden har lett etter metoder for å redusere utslippene av CO2 i atmosfæren. I tillegg til tiltak for å redusere produksjonen av CO2 arbeides det med forskjellige metoder for å separere og lagre CO2. Industriell innfangning av CO2 med påfølgende deponering i dyphavet eller lagring i geologiske strukturer under havbunnen, er metoder som er lansert for å redusere de direkte utslippene av CO2. På fagmøtet vil nettverket CO2GeoNet presentere og diskutere felles forskningsoppgaver samt drøfte nye forskningsmuligheter. Presentasjonene på møtet vil dekke prosjektinterne problemstillinger så vel som temaer inne geologiske modeller, reservoaregenskaper, cap rock og brønnforhold, økt oljeutvinning ved CO2-lagring, potensielle lekkasjeveier for deponert CO2 og potensielle miljøproblemer. Fagmøtet vil også fokusere på risikovurderinger og hvordan informasjon om ulike sider ved geologisk lagring av CO2 skal tilflyte allmennheten og andre interessenter på en objektiv og best mulig måte. NIVA er partner i CO2GeoNet som er et `Network of Excellence` i EUs sjette rammeprogram. Målet med nettverket er å styrke europeiske forskningsmiljøer knyttet opp mot geologisk lagring av CO2. Nettverket skal fremme samarbeid og integrasjon mellom institusjonene, samt gjennomføre forskningsoppgaver i felleskap (Joint Research Activities). Målet er å etablere varige samarbeidskonstellasjoner. Fagmøtet holdes i NIVAs nye lokaler i CIENS (Forskningssenter for miljø og samfun) i Gaustadalléen 21, i Oslo. Kontaktperson: Dominique Durand Les mer: CO2GeoNet NIVA deltar i internasjonale samarbeid om CO2© NIVASe webartikkelen på http://ret.nu/vUD3FDFf Rekordvarmt VG Nett, 27.11.2006 09:47 Publisert på nett. 2007 starter med en global varmebølge BERGEN (VG) Her er sesongvarselet som får klimaforskere til å heve øyenbrynene verden over: De kommende tre månedene varsles høyere temperaturer over hele jordkloden - samtidig!2007 starter med en global varmebølge BERGEN (VG) Her er sesongvarselet som får klimaforskere til å heve øyenbrynene verden over: De kommende tre månedene varsles høyere temperaturer over hele jordkloden - samtidig! Av Harald Vikøyr Sesongvarselet er helt ferskt og laget av det anerkjente amerikanske klimaforskningsinstituttet IRI - The International Research Institute for Climate and Society i Columbia, USA. - Sannsynligheten øker vel nå for at vi kan få et nytt rekordvarmt år i 2007, sier direktør Pål Prestrud ved Cicero Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Forklaringen på det oppsiktsvekkende sesongvarselet er mest sannsynlig at atmosfæren er inne i en periode med forholdsvis rask oppvarming. EL NIÑO-BRANN: To australske skolegutter ligger i skjul og følger med storbybrannenen etter El Niño i utkanten av Sydney. Foto: Reuters. Samtidig går vi inn i en periode med klimafenomenet El Niño i Stillehavet, som påvirker værsituasjonen i månedsvis over hele kloden. Uvanlig - Slike sesongvarsler er jo usikre, men det spesielle med dette er at det varsles - nærmest uten unntak - varmere og mildere sesonger over hele kloden. Noe lignende har jeg aldri sett, sier forskningssjef ved Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling i Bergen, Helge Drange. LES OGSÅ: - I en tilstand med stabilt klima ville vi hatt naturlige svingninger hvor noen steder ble varmere enn normalt, og noen steder kaldere. Når alle steder som har avvik fra normaltemperaturen, blir til dels betydelig varmere enn normalen for sesongen, og vi nesten ikke finner steder som blir kaldere, da viser dette et ustabilt klima. Vi har også sett tegn som tyder på at selve fenomenet El Niño også påvirkes av klimaendringene og opptrer oftere og mer langvarig, sier han. Han har gått gjennom flere andre globale sesongvarsler, og funnet tilsvarende tendens der. Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt er klar: - Jeg vil si at dette sesongvarselet er ganske dramatisk! Han har doktorgrad på nettopp El Niño-fenomenet, og sier: - Det dramatiske er jo at når en forstyrrelse som El Niño inntreffer, vil noe bli varmere, noe våtere, og omvendt. Nå ser vi i denne prognosen at det nesten bare blir varmere. I det ligger det sterke klimasignalet. Direktør Pål Prestrud ved Cicero Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo sier at IRI-prognosen viser en typisk El Niño-sesong: - Vi er inne i en periode med sterk oppvarming over hele kloden. Når vi så får en liten eller middels El Niño-sesong, vil det komme på toppen av den oppvarmingen vi allerede opplever. Ved forrige El Niño-sesong, i 1997-1998, fikk vi tidenes varmeste år på kloden hittil. VG 27.11.2006© VG NettSe webartikkelen på http://ret.nu/7SSVqcgv Et dokument til å bli klok av Nordlys, 27.11.2006 09:42 Publisert på nett. La oss slippe å få en «klimavettkampanje» mot panelovner og for dusjing med genseren på, sammen med Helen Bjørnøy og naturvernforbundet. For noen uker siden ble innstillingen fra det såkalte Lavutslippsutvalget (LUU)La oss slippe å få en «klimavettkampanje» mot panelovner og for dusjing med genseren på, sammen med Helen Bjørnøy og naturvernforbundet. For noen uker siden ble innstillingen fra det såkalte Lavutslippsutvalget (LUU) lagt fram (NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge). Vi får her presentert de fakta som trengs for at myndighetene skal kunne fatte framtidsrettede beslutninger. Vi får innsikt i de prosesser som skaper klimaproblemene og vi får presentert en rekke - mer eller mindre - realistiske forslag om hvordan utviklingen skal snus. Klimaproblemene er sammenfattet på en begripelig måte for de fleste, muligens med unntak for det mest tungnemme blant de politiske partiene. Den globale oppvarmingen har ifølge Lavutslippsutvalget flere årsaker, dels naturlige (solens aktivitet m.m.), og dels menneskeskapte endringer som i hovedsak skyldes enorme utslipp av klimagasser, om lag 30 milliarder tonn årlig, der CO2 utgjør 80 prosent. Gjennomsnittstemperaturen stiger, isen rundt polene smelter, havnivået stiger, betydelige landområder vil bli oversvømt, klimaet blir ustabilt og fører til ekstreme vind- og nedbørsforhold noen steder og til tørke og ørkenutvidelser andre steder. Utslippene er i ferd med å få katastrofale konsekvenser. Hva med Norge? De globale klimaproblemene skapes naturligvis ikke i eller av Norge. Norges bidrag til klimaproblemene er faktisk nesten lik null. Utvalget viser at Norges bidrag er under to promille av de totale utslippene, eller cirka 12 tonn CO2 og andre klimagasser pr. person pr. år. Fem land står for nokså nøyaktig halvparten av klimautslippene i verden (USA, Kina, Russland, Japan og India - USA fjerdeparten alene). Tross kun to promille av totalen på verdensbasis, er det norske utslippet pr. innbygger likevel blant de høyeste i verden. Det er verdt å merke seg at LUU antyder at klimaendringene også kan få enkelte positive konsekvenser, i alle fall i Norge: Jordbruket kan bli mer produktivt, mer regn på Vestlandet vil gi mer vann i kraftmagasinene, økt sjøtemperatur vil kunne øke veksten i fiskebestandene (selv om skreien kan forsvinne fra Lofoten og Barentshavet). Påstanden om at Golfstrømmen vil komme i ulage på grunn av av klimaendringene, slik at Norge blir ubeboelig, tror ikke LUU på. Når Norge bidrar så lite til den globale klimakrisen, og til og med kanskje kan ha lokale fordeler av den negative klimautviklingen ellers i verden, antar LUU at myndighetene vil ha et pedagogisk problem i forhold til Ola og Kari fordi det norske folk trolig vil bli pålagt betydelige endringer i livsstil for å redusere litt på promillen. Utvalget foreslår derfor store bevilgninger til en «klimavettkampanje». En slik kampanje kan sikkert ha noe for seg på enkelte områder, men slett ikke på alle, se nedenfor. I-land og u-land Vesten har bygd opp sin velstand uten å rydde opp etter seg, og uten å ha dekket kostnadene ved den økonomiske veksten vi har hatt. Vi har sendt regningen til våre etterkommere. I dag står resten av verden i samme situasjon som vi gjorde for 100 år siden, kanskje på terskelen til en viss velstandsutvikling. Situasjonen illustrerer hvilket dilemma man står overfor. Hvordan skal resten av verden oppnå den samme økonomiske vekst som Europa og Nord-Amerika har hatt - uten at de på samme måte som oss skal bidra til å sage av den greina vi alle sitter på? Er dette i det hele tatt mulig? LUU erkjenner problemet, og lar problemstillingen være hovedargumentet for at også Norge bør delta aktivt i arbeidet for å redusere klimagassutslippene, tross de to nevnte promillene: Norge bør gå foran med et godt eksempel, og spesielt bør Norge bidra til en helt nødvendig teknologiutvikling på områder der Norge har spesielle forutsetninger. Kanskje vi til og med vil tjene litt penger på elendigheten? Kildene til utslippene LUU har tallfestet klimautslippene i Norge, og tallene viser at petroleumsvirksomheten står for 30 prosent av utslippene, veitrafikken for 22 prosent, fyring med olje, gass og kull 18 prosent og landbasert industri 16 prosent. De forslagene LUU legger fram for myndighetene, retter seg stort sett mot disse kildene, selv om utslippene også er meget betydelige fra utenriks sjøfart og fra internasjonale flyreiser. Det er vel litt oppsiktsvekkende at utvalget ikke går nærmere inn på de to siste punktene - her er det vel mulig å fornemme en viss feighet? Det samme gjelder fraværet av debatt om de nye mulighetene som er i ferd med å åpne seg når det gjelder trygg atomkraft, basert - ikke på uran - men på thorium som vil kunne være like gunstig for det globale klimaet og for den framtidige energiforsyningen i verden, som vannkraft er i dag. Forslagene De fleste forslag fra LUU har vi hørt om før. Det gjelder blant annet en «teknologipakke» der forslaget om CO2-fangst og -lagring er det viktigste. I tillegg kommer teknologiutvikling også når det gjelder vindkraft, pelletsovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier og varmepumper m.m. Ellers nevnes utvikling av nullutslippsbiler (biobrensel, hydrogen m.m.), nytt avgiftssystem for bilparken, reduksjon av transportbehovet (billig eller gratis kollektivtransport), endrede bygningsmessige krav til nye bygg med overgang til CO2-nøytral oppvarming, elektrifisering av sokkelen, utbygging av småkraftverk og effektivisering av el-nettet, osv. Alt sammen fornuftige tiltak som dessverre kommer til å møte mye motbør både i Stortinget, i arbeidslivet og kanskje blant folk flest. Kortslutning om vannkraft Tross gode analyser, et omfattende tallmateriale og meget forstandige forslag, markedsfører LUU dessverre også én politikerskapt myte som skjemmer et ellers godt arbeid. Det gjelder påstanden om at Norge har for lite vannkraft til å dekke eget behov, og at folk flest må erstatte elektrisitet (fra vannkraft) til oppvarming og lys, med andre kilder for oppvarming (bioenergi, solvarme, varmepumper og annet kostbart krimskrams) for at grunneiere, skogeiere og enkelte andre skal kunne fylle kontoene sine med penger fra folk som allerede betaler altfor mye for strømmen. Lavutslippsutvalget er her på ville veier. Dels er det ikke sant at Norge har for lite vannkraft til å dekke eget behov, og dels er det ingen logikk i at man skal fjerne den minst forurensende form for energi i de tusen hjem for å redusere Norges utslipp av klimagasser. Dét er jo rene molbohistorien. Nei, la oss slippe å få en «klimavettkampanje» mot panelovner og for dusjing med genseren på, sammen med Helen Bjørnøy og naturvernforbundet. Panelovnene og varmtvannsberederne er perfekte for norske forhold. http://www.nordlys.no/debatt/kronikk/article2435421.ece© NordlysSe webartikkelen på http://ret.nu/kgPjIkXi Happy start for pingvinkjendisene Kjendis.no, 27.11.2006 08:55 Publisert på nett. På turkis løper kom pingvinkjendisene Nicole Kidman, Elijah Wood og Brittany Murphy til gallapremieren på «Happy Feet» i London. Men som vanlig stjal Robin Williams showet. Mandag 27.11.2006, , POPULÆR PINGVIN : «HappyPå turkis løper kom pingvinkjendisene Nicole Kidman, Elijah Wood og Brittany Murphy til gallapremieren på «Happy Feet» i London. Men som vanlig stjal Robin Williams showet. Mandag 27.11.2006, , POPULÆR PINGVIN : «Happy Feet» overgår allerede populære «Borat» på kinotoppen i USA. 1. desember har den premiere her hjemme. LONDON (Dagbladet): Dagbladet var i går innenfor dørene på storkinoen Empire i hjertet av London. Animasjonsfilmen «Happy Feet», der en rekke superstjerner låner stemmen til dansende pingviner, banker nå både James Bond og Borat på kinolista i USA. Liksomsnø, papirisfjell, 60 fotografer, 20 TV-kameraer og 7-8 radiokanaler møtte Hollywood-kjendisene på Leicester Square i går ettermiddag. Og først kom den alltid like morsomme Robin Williams. - Buenos Noches (god kveld), hilset Williams før han ga journalistene en spansk-gebrokken variant av Sinatra-klassikeren «My Way». Williams gir stemme til blant annet Ramon - lederen av latinopingvin-gjengen Adelie Amigos - som i filmen tar den utstøtte «Mumble» (Elijah Wood) under sine korte vinger. Bond - Hva synes du om å være mer populær enn James Bond? - Faktisk, så har jeg sluttet å tenke på det allerede, svarer Williams med en høytidelig Bond-imitasjon før han blir litt mer seriøs. - Det er stort at det vi gjør, gjør det stort. «Happy Feet» er ikke den første pingvin-filmen som oppnår suksess. I fjor ble dokumentarfilmen «March of the penguins» belønnet med en Oscar. - Mennesker relaterer til pingviner fordi de kler seg så formelt, fleiper Williams. Ekte skrik «Ringenes herre»-stjernen Elijah Wood spiller hovedrollen også i «Happy Feet». Den lille, krøllete forteller at han elsker London-premierer. - Alle steder er forskjellige. Men det er en helt annen energi her enn andre plasser, mener Wood som spiller den steppende «Mumble» som ikke er helt som de andre pingvinene. Han kan nemlig ikke synge. - De la faktisk til ekte pingvinskrik for å gjøre stemmen min ekstra fæl, røper Wood. - Hva er du best til da? Synge eller danse? - Jeg er trolig omtrent OK på begge deler, forteller Wood. «Happy feet» er ikke bare en underholdende animasjonsmusikal. Den inneholder også en alvorlig miljøadvarsel om hva klimaendringene og menneskelig inngripen har ført til i Antarktis. Regissør George Miller («Mad Max»/«Heldiggrisen Babe») fikk i går spørsmål om temaet ikke blir behandlet vel klisjéaktig i filmen. - Vi kunne ikke ha laget en film om pingviner i Antarktis uten å ta med det økologisk aspektet, svarer Miller. Den australske superstjernen Nicole Kidman, som gir stemme til «Mumble» mamma «Norma Jean», trådte støttende til da hun ble intervjuet av BBC. - Jeg tror advarselen er bra for barna, mener Kidman. Da hun kom innenfor døra på kinoen til ventende aviser og radiostasjoner nøyde den syltynne, bleike, men smilende ekskona til Tom Cruise seg med et vinkende: - Heisann! Kanskje like så greit. For min britiske pressekollega var langt mer interessert i hennes ektemann Keith Urbans alkoholrehabilitering og forrige helgs Cruise/Katie Holmes-bryllup enn syngende pingviner. Happy Feet har ordinær premiere i Norge på torsdag. STJERNESPEKKET : Robin Williams, Elijah Wood, Brittany Murphy og Nicole Kidman har alle lånt bort stemmene sine til figurene i filmen. TIPS EN VENN Tips på mobil Send gratis tips til mobiltelefon.© Kjendis.noSe webartikkelen på http://ret.nu/rVOAZGAW - Bjørvika vil stå under vann Dagbladet, 27.11.2006 07:57 Publisert på nett. UNDERVANNSOPERA: Om det går som klimaforskerne frykter vil bygget til tre milliarder kroner i Bjørvika bli til en øy i Oslofjorden. Foto: TRULS BREKKE Klimaendringer kan gjøre Operaen til en øy.UNDERVANNSOPERA: Om det går som klimaforskerne frykter vil bygget til tre milliarder kroner i Bjørvika bli til en øy i Oslofjorden. Foto: TRULS BREKKE Klimaendringer kan gjøre Operaen til en øy. Jostein Ihlebæk og Sindre Granly Meldalen Mandag 27.11.2006, Grønlandsisen smelter mye raskere enn først antatt. Nå frykter klimaforskere et scenario som vil gjøre Operaen til en øy i Oslo innen 100 år. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mye havnivået kommer til å stige de kommende åra. FNs klimapanel beregnet i 2001 at havnivået ville komme til å stige mellom 10 og 90 centimeter de neste hundre åra. Men nå har de innsett at det var for optimistisk. Prognosene må fornyes, og en ny rapport legges fram i februar neste år. Rask smelting Globalt ventes temperaturen å stige med mellom to og tre grader de neste femti åra, og det er den raske avsmeltningen på Grønland som tyder på at havnivået vil stige mer enn først antatt. - På Grønland er smeltehastigheten doblet bare i løpet av de siste fem åra, sier Pål Presterud, direktør ved klimaforskningsinstituttet CICERO. Hvis hele Grønlandsisen smelter, vil havnivået stige med hele sju meter. Presterud mener dette først vil kunne skje i et tusenårsperspektiv. - Men i et hundreårsperspektiv er et mulig scenario at 20 prosent av Grønlandsisen og fem prosent av Antarktis smelter. Da vil havnivået stige med mellom fem og seks meter. Det vil få dramatiske følger, sier Presterud. Ifølge Presterud tyder de fleste beregningene på at havet vil stige rundt meteren de neste hundre åra. Men det er mye usikkerhet knyttet til forskningen. - Det er mye vi ikke vet om klimaendringene. Det eneste vi vet med sikkerhet, er at vi mennesker har betydelig ansvar for klimaendringene, og det må vi gjøre noe med, sier Pål Presterud. Også professor Atle Nesje ved Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen er urolig for at farten på smeltingen har økt voldsomt. Han vil ikke være konkret på havnivåøkningen, siden han jobber med grunnlagsmaterialet for den nye FN-rapporten. - Men på sikt vil Operahuset i Bjørvika kunne få problemer. I tillegg vil Bryggen i Bergen være utsatt. Og man kan vel si at de som bygger hytter i vannkanten heller ikke er så veldig forutseende, sier Nesje. - Nå er det Grønland som er jokeren, sier han. Global smelting Dagbladet skrev fredag at samtlige isbreer i Norge smelter dramatisk mye - mye mer enn ventet. Og dette er en global trend. I Alpene er brearealet redusert med 50 prosent siden 1850. Hele 75 prosent av breene i Alpene kan forsvinne innen år 2050. De større breene i Glacier National Park på vestkysten av Amerika er nå omtrent en tredel av størrelsen i 1850. Og i Himalaya har så mye is smeltet at fjellkjeden nå går under navnet «vanntårnet». Professor Trond Iversen ved Meteorologisk institutt forteller at det er stor usikkerhet knyttet til prognosene for havnivåøkningen. - Prognosene spriker fra bare noen desimeter til åtte meter. Men med bare én meter, vil det være alvorlig for norske havner, sier Iversen. Han forteller at flere klimaforskere frykter at så mye som 50 prosent av Grønlandsisen kan smelte innen noen hundre år. Fare ved stormflo Men hvis man tar utgangspunkt i FNs foreløpige prognoser om én meters havstigning, mener Iversen at den største norske trusselen er å bli truffet av 100-års stormflo. - Da kan man legge på en to meters vannøkning oppå den meteren FN anslår at havet vil stige. Da går det galt, sier Iversen. Norge er uansett ikke landet som blir hardest rammet av havnivåøkningen. I et lengre perspektiv kan det få katastrofale følger for lavereliggende øyer i Stillehavet og lavlandet i Bangladesh, selv med nøkterne prognoser. Millioner av mennesker kan komme til å miste hjemmene sine. Emneord (TAGS): TIPS EN VENN Tips på mobil Send gratis tips til mobiltelefon.© DagbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/7fpkZrv4 Tor Kjølberg, fagredaktør: Hvorfor vi må ta klimaforandringer på alvor PackNews, 27.11.2006 05:44 Publisert på nett. Stern Review, som bestilt av Storbritannias kansler i fjor juli, er nylig blitt utgitt. Det er den mest omfattende undersøkelsen som noen sinne erTor Kjølberg, fagredaktør: Hvorfor vi må ta klimaforandringer på alvor Stern Review, som bestilt av Storbritannias kansler i fjor juli, er nylig blitt utgitt. Det er den mest omfattende undersøkelsen som noen sinne er gjort om klimaendringer. Det er ikke hysteriske miljøvernforkjempere som har skrevet denne rapporten. Den inneholder et ærlig varselsrop til dem som fortsatt stikker hodet i sanden. Klimaendringer, heter det, er den største markedsforstyrrelsen som verden noen gang har vært vitne til. Preindustrielle nivåer av drivhusgasser i atmosfæren var 280ppm Co2, tilsvarende Co2e. Nåværende konsentrasjon er 440ppm Co2e. Uforminsket klimaendring, forårsaket av Co2 utslipp, risikerer å øke gjennomsnittstemperaturen på jorden med mer enn 5 grader Celsius i forhold til preindustrielt nivå. Tar vi hensyn til de siste vitenskapelige fakta vil den økonomiske negative effekten for menneskers liv og miljø, ifølge rapporten, tilsvare 20 prosent av verdens BNP eller mer. Slike endringer vil også få følger for vår planets fysiske geografi, heter det. Jordbruket i mange deler av verden kan bli så katastrofalt endret at det ligger utenfor vår fatteevne, noe FNs nylig avsluttede klimaendringskonferanse i Nairobi bekreftet. Men det har vært liten oppmerksomhet rundt jordbrukets rolle når det gjelder klimaendringer. Verken jordbruket og matvareindustrien medvirker til store Co2 utslipp. I Storbritannia er jordbruket ansvarlig for bare 5 prosent av utslippene. Det er virkningen, snarere enn klimaendringene for disse sektorene, som man ikke lenger kan forholde seg likegyldig til. En temperaturøkning på bare to prosent vil redusere produktiviteten dramatisk i mange deler av verden. En slik økning kan imidlertid øke jordbruksproduktiviteten i land med kaldere klima i en grad som ingen kan vite noe sikkert om. Men nettoeffekten blir sannsynligvis totalt sett bli en produksjonsreduksjon som særlig vil gå utover fattige land i sør. I tillegg er det fare for at lavtliggende områder i stadig større grad vil oppleve oversvømmelser. Det blir en stor utfordring for landbruket, særlig fordi oppmerksomheten blir mer rettet mot å beskytte befolkede områder enn mindre urbaniserte strøk. Og dette skjer med en global befolkning på seks milliarder mennesker, beregnet å øke til ti milliarder i løpet av noen tiår, og alle skal ha mat. Hittil har det vært relativt enkelt å avskrive klimaendringer som et naturfenomen, eller til og med som et strekt overdrevet problem. Selv i dag er det ingen forskere som med sikkerhet kan si hvor mye temperaturen vil øke i nær fremtid, eller hvordan planeten vil reagere. Men det som fremkommer som en økende konsensus er at å forholde seg passiv blir dramatisk mye mer kostbart enn å igangsette preventive tiltak. Stern-rapporten estimerer at kostnadene for tiltak for å redusere utslipp av drivhusgass for å unngå den verst tenkelige virkningen for klimaet kan begrenses til omkring en prosent av det årlige globale BNP. Folk må betale litt mer for karbonintensive varer, men økonomien kan allikevel vokse sterkt. Å redusere utslipp kan medvirke til at vi kommer bedre ut av det og redusere trusselen om matmangel. En beregning viser at fordelene over tid som følge av tiltak som skal gjøre verden om til et lavkarbonområde utgjøre 16 billioner kroner årlig. Jordbrukspolitikk og jordbruksnæringen er nødt til å ta hensyn til endrede klimaforhold. En omfattende overgang til biobrensel i løpet av de neste 50 årene er nødvendig, og jordbruk og skogbruk er blant de viktigste kildene til både flytende og fast energi. Sukkerrør, mais og soyabønner brukes allerede til produksjon av etanol og biodiesel. Men fremfor alt må jodbruks- og matvaresektoren nå engasjere seg i debatten. De må la sin stemme bli hørt. De er ikke de store forurensningskildene eller utslippsynderne av Co2, men de kan bli en av de verst utsatte sektorene hvis klimaendringene ikke kommer under kontroll. Å ta hensyn til klimaendringer nå er vår eneste mulighet. Å forholde seg likegyldig undergraver økonomisk vekst og kan bidra til matmangel.© PackNewsSe webartikkelen på http://ret.nu/1atXidRU Handling - ikke flere ord Dagsavisen, 27.11.2006 05:13 Publisert på nett. Politikerne må gjøre Norge til et forbilde i klimapolitikken, skriver Per Kleppe. Jeg deltar i aksjonen «Besteforeldre krever en ansvarlig klimapolitikk», for å bidra til at flere får øynene opp for at uten en annenPolitikerne må gjøre Norge til et forbilde i klimapolitikken, skriver Per Kleppe. Jeg deltar i aksjonen «Besteforeldre krever en ansvarlig klimapolitikk», for å bidra til at flere får øynene opp for at uten en annen politikk kan våre barnebarn få oppleve en klimakatastrofe. Aktive og omfattende tiltak mot klimatrusselen må bli et folkekrav! Situasjonen er ikke oppmuntrende. «Verdens klimaforpliktelser har ikke flyttet seg en millimeter på de to møteukene» (Aftenposten 18/11-06). I Nairobi ble verdens miljøvernministere bare enige om å møtes igjen neste år, på Bali. Denne maktesløsheten skjer mot bakgrunn av stadig tydeligere tegn på endringer i klimaet. Jens Stoltenberg er forskrekket over at norske isbreer smelter så raskt. Dagfinn Høybråten omtaler nedsmeltingen av Grønlandsisen. Al Gores film «En ubehagelig sannhet» gir et levende bilde av det som kan skje hvis ikke verdens land snarest begrenser utslippene av klimagasser. Stern-rapporten viser hvordan verdensøkonomien kan bli rammet av klimaendringene. At den «globale oppvarmingen» er menneskeskapt, er stadig færre i tvil om. Hvorfor reagerer ikke verdens regjeringer sterkere? «Det er for dyrt», sa George W. Bush da han forkastet Kyotoavtalen. Han fikk følge av Australia og i Norge av Fremskrittspartiet, som var det eneste norske partiet som stemte mot da Norge godtok Kyoto-avtalen i 2002. Utviklingslandene, også store land som Kina, India og Brasil, er ikke med i Kyoto-systemet. At forurensningene har økt så sterkt de senere årene henger sammen med «de gode tidene», blant annet økningen av Kinas utslipp av klimagasser. Den sterke globale veksten i produksjon og forbruk fører til at klimaproblemene øker og rykker nærmere i tid. Klimatrusselen er global og kan bare minskes hvis utslippene i verden som helhet går ned. Men lille Norge må utnytte de mulighetene som finnes for å påvirke verdensopinionen. Vi kan bli et forbilde for andre hvis vi minsker våre egne utslipp og vi kan være en pådriver for å få i gang forhandlinger om en ny, sterkere og mer omfattende avtale som kan avløse Kyotoavtalen når den utløper i 2012. Det sistnevnte må være målet når Helen Bjørnøy sammen med sin svenske kollega inviterer «de mest villige» miljøvernministere i verden til et spesialmøte i juni 2007. Helen Bjørnøy har nylig (Dagsavisen 4/11-06) bedt «det norske folk være med på å ta et ansvar for å kutte klimautslippene». Hun ber folk endre sin livsstil på en rekke områder. Hennes forslag er blitt positivt mottatt av alle partilederne på Stortinget, bortsett fra Siv Jensen. Hun sier (Dagsavisen 10/11-06) at mange av Bjørnøys forslag «ikke er forenlige med hverdagen til folk flest». Siv Jensen mener vanligvis at alt vil løse seg hvis «den enkelte tar ansvar». Stilt overfor klimatrusselen gjelder altså ikke det. Fremskrittspartiet går her inn for en «la skure»-politikk. Om en slik politikk skulle få dominere internasjonalt, ville verden på sikt oppleve en miljøkatastrofe. Det viktigste virkemidlet Bjørnøy har for at Norge skal framstå som et internasjonalt forbilde er å få satt ut i livet forslagene fra Lavutslippsutvalget (NOU 2006:18). De godt begrunnede forslagene omfatter blant annet langt større statsstøtte til informasjon om klimaendringene, større bevilgninger til klimaforskning, satsing på teknologiske pilotprosjekter og stor satsing på fornybare energikilder. Bjørnøy må også være mer aktiv for eksempel for å få økt bruken av biobrensel og for at det skal bli vesentlig lettere for alle husholdninger å være klimaansvarlig. En innsats som kan få globale ringvirkninger, er utviklingen av en effektiv teknologi for rensing av fossilt brensel (naturgass, olje og kull). Derfor støtter jeg regjeringens avtale med Statoil om et gasskraftverk på Mongstad med full CO2-rensing, selv om jeg hadde ønsket - og fremdeles håper på - en tidligere dato enn 2014. Jeg er for en sterk innsats for utvikling av fornybar energi, men jeg mener at det er urealistisk å tro at man kan dekke økningen i verdens energibehov i de kommende tiårene uten omfattende bruk av fossilt brensel. Det er derfor avgjørende at den blir renset for CO2. Enkelte hevder at slike rensemetoder blir for dyre til at markedet vil etterspørre denne typen teknologi. Dette er en kortsiktig tenkning. Hvis verdens regjeringer mener alvor med sine erklæringer om effektive mottiltak, kommer de ikke utenom å gjøre det vesentlig dyrere å forurense enn det er i dag. Både kvoter og avgifter blir aktuelle. Da vil det raskt bli økonomisk å ta i bruk metoder for CO2-rensing. Jeg mener også, på linje med Frederic Hauge i Bellona, at staten i tillegg til Mongstad-prosjektet, bør satse store beløp for å få utviklet ulike metoder for rensing, for på den måten å øke sannsynligheten for et godt sluttresultat. Utfordringene er store, men det er også mulighetene for at Norge kan gjøre en innsats av global betydning. Nå er det opp til politikerne å gjøre Norge til et forbilde i klimapolitikken. http://www.dagsavisen.no/debatt/article2431504.ece© DagsavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/SfLz8V1z Kva er naturleg? Forskning.no, 27.11.2006 05:01 Publisert på nett. Paleoøkologiske data kan snu om på ideen om kva som er naturleg. John Birks åtvarar mot eit naturvern der målet er å rette opp igjen balansen i eit gitt økosystem. - Nokon slik stabil tilstand finst ikkje, seier han.Paleoøkologiske data kan snu om på ideen om kva som er naturleg. John Birks åtvarar mot eit naturvern der målet er å rette opp igjen balansen i eit gitt økosystem. - Nokon slik stabil tilstand finst ikkje, seier han. Professor John Birks ved Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen åtvarar samstundes mot overdriven verneiver hos naturvernarar. Sjølv om skogbrannar, miljøendringar og emigrasjon kan endre eit økosystem drastisk, er det ikkje alltid godt naturvern å prøve å stogge slike endringar, eller føre naturen tilbake til tilstanden før endringa. Naturvern er nemleg også eit inngrep, og om ein vert for ivrig etter å gjere om på menneskelege feil, kan ein fort gripe inn i det som er heilt naturlege prosessar også. - Forandring sett som unaturleg Det spørs kva du meiner med ordet «naturleg». Kva er eigentleg det, spør Birks. Saman med kollegaen Kathy Willis har han publisert ein oversiktsartikkel i tidsskriftet Science, som viser korleis planteøkologiske data kan snu om på ideen om kva som er naturleg. Biologar er fascinerte av variasjon i rom, men tidsoppfatninga er det ikkje alltid like bra stelt med. Det som er i dag, er slik det alltid har vore, og alltid bør vere. Forandring vert sett på som noko unaturleg som ein må kjempe mot. Men alt i verda endrar seg jo, seier Birks. Ein klassisk skog som ikkje var så klassisk Paleoøkologi dreier seg nettopp om å studere biologien i fortida, og ut frå det trekkje slutningar om korleis til dømes klimaet har endra seg gjennom historia. Gode, paleoøkologiske data kan gi eit ganske nøyaktig bilete fleire tusen år bakover. John Birks. (Foto: Lars Holger Ursin) Problemet er berre å overbevise naturvernarar om at endringa faktisk har funne stad, seier Birks. Det er ikkje alltid like enkelt, spesielt ikkje dersom dei vitskapelege funna kolliderer med ei etablert tru. Ein gong viste vi mellom anna at den klassiske, britiske skogen finst ikkje lenger. Den ble hogd ned av vikingane, og erstatta av ein blanding av mykje rart. Det var tungt kost å svelgje for dei som kjempa for å verne om det dei meinte var den klassiske britiske skogen, humrar han. Birks meiner naturvernarane gløymer å rekne menneske inn i likningane. Då vert det grobunn for slike konservative oppfattingar om naturens «opphavlege» tilstand. Naturen er i endring heile tida Eit klassisk døme er frå eit naturreservat i Storbritannia, eit myrlandskap. For å berge dette, valde styresmaktene å gjerde det inn. Men sidan det ikkje vart heldt i hevd av menneske, forfall det, og vart snart til ein ugjennomtrengeleg krattskog, seier Birks. Som paleoøkolog vert han oppgitt når folk forsøker å finne fram til korleis floraen og faunaen på ein gitt geografisk stad eigentleg skal vere. Nokon slik stabil tilstand finst ikkje, naturen er i endring heile tida. Dels er det dei same faktorane som driv endringane, seier Birks. Kva skal ein gjenreise? Han bruker skogbrannar som døme: I Nordøst-Kambodsja har ein gått ut frå at menneskeskapte skogbrannar er skuld i at skogen ikkje er like tett som den skal ha vore, og at dette har skapt store, opne område med savanne innimellom skogane. For å bøte på dette, har styresmaktene gått inn for å stogge skogbrannane, for å forsøke å få skogen opp igjen. Paleoøkologi Paleoøkologi dreier seg om å studere fossile avsetningar, og ut frå det trekkje slutningar om korleis økosystema har fungert og endra seg gjennom historia. Avsetningane kan vere frå både plantar og dyr, og dei kan ein hente frå havbotnen, innsjøar, myrer og jord. Paleoøkologiske data kan ein så ordne i seriar som strekkjer seg fleire tusen år tilbake i tid. Eit sams særdrag ved slike seriar er at dei gir eit bilete av ein dynamisk natur, eit system i kontinuerleg endring på grunn av til dømes klimaendringar, evolusjon og spreiing av artar til nye område. Då vert det med eitt ikkje alltid enkelt å seie kva som er «naturleg» eller «verneverdig». Men hadde dei sett på paleoøkologien hadde dei sett dette, seier Birks, og viser ein plansje over kor mykje trekullavsetningar som er funnen i jordsmonnet, frå nåtid og til for 10 000 år sidan. Skogbrannaktiviteten har ikkje vore så lav som den er i dag på 9 000 år, seier han. Birks meiner skogbrannane tvert om kan bidra til å tryggje skogdekket, og at dei opne savanneområda er eit resultat av monsunregnet. Åtvarar mot gjenreisingsøkologi Han åtvarar mot såkalla restoration ecology, gjenreisingsøkologi, der målet er å rette opp att balansen i eit gitt økosystem. Gjenopprette frå kva? Og til kva? Det er jo nettopp dette paleoøkologien viser: Naturen er i konstant endring heile tida. Ta til dømes sur nedbør, seier Birks: Jordsmonnet her i Nord-Europa var naturlig surt på eit tidspunkt, men då menneske begynte med lyngbrenning, vart det meir basisk. Etter kvart flytta mange av bøndene som dreiv med lyng- og torvbrenning til Amerika for å prøve lykka, og vatnet vart surare igjen, og med industriureininga vart det endå litt surare. - Og det var då nokon fann ut at ein skulle gjenopprette pH-balansen i vassdraga ved å kalke dei. Men gjenopprette han til kva? Til før folk drog til USA? Eller til då dei brann bråte? Tenkte dei eigentleg på det, spør Birks. Innvandrarar med djupe, lokale røter Eit anna fenomen Birks er skeptisk til, er aversjonen mot såkalla introduserte arter. Først og fremst fordi det ofte er problematisk både å fastslå om ein art er introdusert, samstundes som det er vanskeleg å utelukke at ikkje introduksjonen eigentlig har vore ledd i ein naturleg prosess. Ta Selaginella kraussiana, til dømes. Den er populær som prydplante i nokre deler av verda, men veks vilt på Azorene, og har låg status der, fordi mange seier den «innvandra». Han «høyrer ikkje til der», altså. - Men igjen, ser du på paleoøkologiske fakta, viser det seg å vere heilt feil. S. kraussiana har vore der i over 2 500 år, frå før menneska oppdaga Azorene, forklarar Birks. `Nordlegaste utbreiing` Han er forundra over den tilbakevendande forklaringa på kvifor ein skal gripe inn for å verne om fotfestet ein art har i Nord-Europa. Forklaringa går ut på at staden er det nordlegaste utbreiingsområdet for arten. Vi høyrer sjeldan om det motsette, det sørlegaste området. Altså der arten truleg har emigrert frå. Det er ein underleg asymmetri. - Paleoøkologiske data tyder nemleg på at det er nettopp i bakevja av migrasjonane at nye arter oppstår. Det er logisk at det er nettopp der det genetiske mangfaldet er størst, at ein må gjere ein innsats for å verne, hevdar han. Det vi seier i denne artikkelen er ikkje at det er feil å verne om naturen slik han er nett no. Det kan hende at slike tiltak er riktige. - Men ein må vakte seg for å byggje naturvernpolitikk på kjensler og ikkje fakta. Med paleoøkologi har vi i det minste eit verktøy til å teste teoriane, seier Birks. Referanse: K. J. Willis og H. J. B. Birks;, Science 24 november 2006; vol. 314. no. 5803, s. 1261 - 1265; DOI: 10.1126/science.1122667.© Forskning.noSe webartikkelen på http://ret.nu/xZIhE3Y3 Litt grønnere KK, 27.11.2006 01:12 Publisert på nett. «Den nye miljøkrigen handler om deg og meg.» Vi må jo begynne å lure på hva det er som skjer, når hotellkongen Petter Stordalen er blitt «miljøkriger». Han er styrtrik, raser rundt i millionbilene sine, kjøper opp«Den nye miljøkrigen handler om deg og meg.» Vi må jo begynne å lure på hva det er som skjer, når hotellkongen Petter Stordalen er blitt «miljøkriger». Han er styrtrik, raser rundt i millionbilene sine, kjøper opp hoteller og restauranter. Skal vi tro på ham, skal vi gidde å høre når han roper om miljøkriminalitet som en aktivist fra Greenpeace? Sjefredaktør Bente E. Engesland. Jeg sier ja. Ikke fordi han er idealist, han er definitivt først og fremst kommersiell. Men saken er den at Stordalen forstår at miljø lønner seg. Han ser at den grønne bølgen kan bli stor business. Choice-hotellene har allerede spart 20 millioner på energibesparende tiltak, sier han. For noen idealister skjærer det i hjertet å se sjekkhefteaksjonistene herje rundt. Det var kanskje mer verdier i bagasjen under den forrige grønne bølgen, da Alta-gjengen lenket seg fast, da miljøbevegelsen ville verne Norges vassdrag. Det er selvsagt lett å karikere de rikeste gutta som med sine enorme hyttepalasser og store biler maser om at vi bør bruke sparedusj. Men se det fra en annen side: Satser de samme gutta stor kapital for en mer miljøvennlig business er det viktig, kanskje avgjørende for framtiden. Hvis de i tillegg kunne ha dempet sitt eget private forbruk en smule, ville det ha vært enda bedre. Bellonas Frederic Hauge bestemte seg for mange år siden. Han møter hvem som helst rundt bordet, bare de forstår alvoret. For å komme videre i miljøkampen måtte han ha med seg næringslivsfolk, politiske myndigheter og pengesterke organisasjoner. Bellona har ingen skrupler så lenge målet er klart. Derfor blir også Frederic Hauge lyttet til, derfor oppnår denne høyst utradisjonelle miljøbevegelsen resultater. Spørsmålet er ikke lenger når klimaendringene kommer - Nordpolen smelter og er i ferd med å bli isfri om sommeren. Et mer synlig tegn på at kloden vår varmes opp kan vi ikke få, ved inngangen til desembermåned og drømmen om hvit jul. Kloden har vært gjennom klimaendringer før i historien også, men det som skjer nå har vi sørget for selv. Den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Det er også derfor tidligere topp-politikere som Al Gore har kastet seg inn i kampen for å stoppe galskapen. Vår sivilisasjon har aldri møtt en større utfordring, og den er mye farligere enn terrorismen. Derfor handler den nye grønne bølgen om deg og meg direkte, om hvor mye vi hver dag sløser og forsøpler. Miljøkrigen handler om hvor mange bæreposer du har med hjem, om du må vaske badehåndklene hver dag, om det går an å drikke vann fra springen, om du alltid må kjøre bil. Og nå som vi er på full fart inn i årets store shopping-orgie, hva med å skape en litt grønnere jul inne, i håp om en hvitere jul ute? Jeg vet ikke om jeg får det til, men jeg vet at jeg bør. Og jeg vet at barna er de letteste å få med på lag, det er nemlig vi voksne som er de største miljøsvinene. Vi kan ikke bare skylde på «alle andre». Som forbrukere har vi mye større makt enn vi tenker over. Finansfolket er klar over det. De vet at vi kan reise til et annet hotell, velge andre klesmerker og annen mat. KKs oppslag denne uken om naturlige hudpleieprodukter er et symbolsk uttrykk for at økobølgen er på full fart også innen velvære-industrien. Franske Olivier Baussan gjør store penger på idealet om økologisk produksjon. L'Occitane er blitt big business. Baussan er overbevist om at det naturlige er best. Bente E. Engesland sjefredaktør FEM siste fra sjefredaktøren© KKSe webartikkelen på http://ret.nu/p5jk8QT6 Høyvann i Oslofjorden Akershus Amtstidende, 26.11.2006 20:02 Publisert på nett. Vannet steg og steg. Fisker Jarle Granum synes til slutt at det var så høyt at det er verd et bilde i avisa. Oslofjorden, og resten av Atlanterhavet, er varmere enn normalt. Klimaendringene merkes på mange forskjelligeVannet steg og steg. Fisker Jarle Granum synes til slutt at det var så høyt at det er verd et bilde i avisa. Oslofjorden, og resten av Atlanterhavet, er varmere enn normalt. Klimaendringene merkes på mange forskjellige vis. Den milde `vinteren` er kanskje ikke helt naturlig? Men høyvannet i båthavna er naturlig. Som kjent trekker månen godt i vannmassene flere ganger i døgnet, og når det i tillegg er pålandsvind i en trang fjord, så blir det høyt vann. Hvis flere har tatt bilder av høyvann, eller andre naturbilder, så kan de sendes til `Lesernes bilder` i Amta på e-post nettamta.no, eller som sms til 909 88 615 http://www.amta.no/lokale_nyheter/article2434794.ece© Akershus AmtstidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/WVZ8uDoQ Tar oppgjør medtørr klimaforskning Bergens Tidende, 25.11.2006 09:21 Publisert på nett. Forskerne må delta aktivt i den politiske debatten for å redde verden fra klimakatastrofe. Aktiv klimapolitikk er en billig forsikringspremie mot den farlige oppvarmingen. Atle Andersson Professor Klaus Hasselmann fraForskerne må delta aktivt i den politiske debatten for å redde verden fra klimakatastrofe. Aktiv klimapolitikk er en billig forsikringspremie mot den farlige oppvarmingen. Atle Andersson Professor Klaus Hasselmann fra Max Plank Institutt for Meteorologi i Hamburg er en av Europas ledende klimaforskere. Under 20-årsjubileet til Nansen Senteret i Bergen i går, tok Hasselmann til orde for etablering av et internasjonalt forskerpanel som kan vekke verdens politikere til handling mot klimatrusselen. I en samtale med BT sier Hasselmann at den manglende viljen og evnen til internasjonal politisk handling mot klimaendringene dels skyldes at forskerne snakker for mye med hverandre, og altfor lite til de politiske beslutningstakerne. Vil ikke påvirke - Forskere utvikler teoretiske modeller i første rekke for å forstå, ikke for å påvirke. Forsøk på å utøve innflytelse fører ofte til at vitenskapelig arbeid blir diskreditert. Det er frustrerende å oppleve gapet mellom kunnskapen vi har om klimaendringene og det totale fraværet av handling fra politikerne, sier Hasselmann. Han mener vitenskapen i klimasaken bør lage modeller som baserer seg på subjektive vurderinger av den globale oppvarmingens sannsynlige effekter på eksempelvis verdensøkonomien. Slike modeller må erstatte tørre, statistiske beregninger, mener Hasselmann. I en artikkel som snart blir publisert i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Science foreslår Hasselmann opprettelsen av et forskerpanel for klimapolitikk. Upolitisk klimapanel - Vi har jo allerede FNs klimapanel (IPPC), holder ikke det? - Problemet er at IPCC har inntatt et standpunkt om ikke å delta i den politiske debatten. Derfor har FNs klimapanel begrenset innflytelse. Enten må mandatet utvides, eller så må vi få et nytt FN-panel av forskere som kan gi råd direkte til verdens politikere. Folk flest er oppmerksomme på klimaendringene, nå gjelder det å vekke politikerne og få dem til å forplikte seg til handling på kort sikt, sier Hasselmann. - Hva synes du om at mediene slipper til såkalte klimaskeptikere som avviser at oppvarmingen er menneskeskapt? - Jeg kan forstå at mediene synes det er mer spennende å bruke plass på en liten forskerminoritet som inntar et stikk motsatt standpunkt enn hele det etablerte fagmiljøet. Folk har jo hørt vårt budskap om menneskeskapte klimaendringer i årevis. Det er likevel farlig hvis det skapes inntrykk av forskeruenighet om den globale oppvarmingen. For det eksisterer ingen vitenskapelig tvil, fastslår Hasselmann. Billig forsikring Han mener den mye omtalte Stern-rapporten om klimaendringenes økonomiske effekter ikke er noen vitenskapelig analyse, men snarere et politisk dokument og en sterk appell om handling. Rapporten er ikke mindre verdifull av den grunn, understreker Hasselmann. - Spørsmålet forskere bør stille seg, uansett om de driver med klima, økonomi eller samfunnsvitenskap, er hvordan de kan støtte den politiske prosessen som Stern-rapporten tar så klart til orde for. - Klimaendringen vil skape forhold som menneskeheten aldri før har gjennomlevd, med spenninger, sosial uro, konflikter, menneskelige lidelser og katastrofer. Med slike dramatiske utsikter, er det umåtelig viktig å få frem at effektive klimatiltak er en billig forsikringspremie. Farlige klimaendringer de neste 50-100 årene kan forhindres hvis vi bruker et beløp som tilsvarer veksten i verdens bruttonasjonalprodukt i ett år. Det er neimen ikke mye sammenliknet med alternativet, mener Hasselmann.© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/d6h5irXN Takker Golfstrømmen Avisa Nordland, 25.11.2006 08:44 Publisert på nett. Vågan:: - Helt suverent, sier Inge Lauritsen og slår golfballen. Det er fire uke igjen til jul. På Gimsøy i Lofoten er sommergreenen på golfbanen gjenåpnet. Den ni-hulls store golfbanen på Hov på Gimsøy lyser grønn motVågan:: - Helt suverent, sier Inge Lauritsen og slår golfballen. Det er fire uke igjen til jul. På Gimsøy i Lofoten er sommergreenen på golfbanen gjenåpnet. Den ni-hulls store golfbanen på Hov på Gimsøy lyser grønn mot oss. Havet ligger plettfritt og i horisonten ser vi til Bø i Vesterålen. Den milde høsten har forlenget sesongen med flere måneder. De siste 18 dagene har sommergreenene, som er det fineste området på hele banen, vært åpent for bruk. - Jeg spilte golf her en gang i januar for seks år siden, men jeg kan ikke huske at det var så mildt og fint som nå, sier Frode Hov, daglig leder og gründeren bak etableringen av Lofoten Golfbane AS. 22.000 runder. Banen ble åpnet våren 1998 etter mange års planlegging. Golfklubben har fått rundt 500 medlemmer hvor 300 er aksjonærer i eierselskapet. I løpet av et år gås det 22.000 runder på banen, et par tusen av disse gås av golfere fra utlandet. - Vi hadde et par her fra Frankrike som så banen i midnattsol for noen år siden. De reiste hjem til sitt eget land for å lære golf, og kom tilbake til oss for å spille. Sesongen er egentlig fra april til oktober. Trykket fra turister er spesielt i juni og juli. At vi nå kan spille midt på vinteren betyr mye for vår lokale medlemmer, men vi tør ikke markedsføre en vintersesong ut til turister. Været er for ustabilt til det, sier Frode Hov. - Unikt. Ute på banen treffer vi Inge Lauritsen fra Steine på Vestvågøy. Han bruker fritiden på golf etter å ha blitt bitt av basillen for fire år siden. - Jeg har aldri spilt her ute på denne årstiden. Dette må være unikt, sier han. Golfproff Peter Ericsson fra Sverige er hyret inn som golflærer på linkbanen, som betyr en bane som er bygd på sandsletter ved havet. - Tenk at noen `galninger` bygde golfbane her ute i havgapet. Det er helt fantastisk. Det er ikke bare den eksotiske beliggenheten som gjør det veldig spesielt, det er et faktum at banen er meget god. At vi kan spille ute nå i slutten av november er bare helt utrolig, sier Ericsson. Varmere. Takket være Golfstrømmen kan vi leve så langt nord, men at det ekstra milde været høyst sannsynlig skyldes klimaendringer bekymrer bare litt. - For oss er det jo flott at vi kan forlenge sesongen, sier Hov. http://www.an.no/nyheter/article2433190.ece© Avisa NordlandSe webartikkelen på http://ret.nu/S5fbWwmr Vil ha med teknologibedrifter Forskning.no, 25.11.2006 05:02 Publisert på nett. - Deltagelsen fra teknologibedriftene innen IKT og nanoteknologi var for lav i det forrige rammeprogrammet for forskning i EU, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen. Nå vil han ha med flere. EUs 7.- Deltagelsen fra teknologibedriftene innen IKT og nanoteknologi var for lav i det forrige rammeprogrammet for forskning i EU, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen. Nå vil han ha med flere. EUs 7. rammeprogram blir betydelig større enn forgjengeren, det 6. rammeprogrammet. Andersen er ikke fornøyd med oppslutningen i forrige runde. Nå går den ferske Ap-statsråden ut med en egen oppfordring til nettopp slike teknologibedrifter - om å delta: - Jeg ønsker å informere bedre om dette for at flere av disse bedriftene skal få øynene opp for hvilke muligheter som ligger i å delta i dette forskningsprogrammet. - Forskning er det samme som å tenke fremtid. Forskning er avgjørende hvis vi skal kunne sikre velferden vår i fremtiden, sier Andersen i et presseskriv fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Åtte mrd. på syv år EUs 7. rammeporgram for forskning vil være det mest omfattende internasjonale samarbeidet som norske forskere, forskningsmiljøer og næringsliv deltar i. Norges finansiering av programmet vil anslagsvis bli på over åtte milliarder kroner over syv år. NHD mener at norske bedrifter må kjenne sin besøkelsestid for å få mest mulig utnyttelse av disse pengene, som departementet formulerer det. - De aller fleste bransjer i Norge har her en mulighet til å forbedre sin fremtidig inntjening ved å delta i dette største internasjonale forskningsprogrammet noen sinne. - Denne forskningen fører til innovasjon som bidrar til å evne å omstille seg ettersom det globale markedet krever det, sier Andersen. Nye produkter og materialer Departementet karakteriserer det som skal skje som Norges største internasjonale forskningssatsing noen gang. Rammeprogrammet skal romme mye, deriblant forskning på bedre og sikrere produkter innenfor mat- og bioteknologi. Det vil også omfatte nano-, material- og produksjonsteknologier som kan skape nye produkter, og nye og bedre materialer. Departementet trekker frem eksempler som regnjakker som puster eller lettere, og sterkere bil- og flydeler. Andre områder som ramses opp av NHD er IKT, helse, energi, transport inkludert luftfart, små og mellomstore bedrifter, romfart, nukleært samarbeid, sikkerhet og miljø - inkludert klimaendringer.© Forskning.noSe webartikkelen på http://ret.nu/ryobT8o0 Klimaforhandlingene: Hva kom vi hjem med fra Nairobi? ForUM for utvikling og miljø, 24.11.2006 20:12 Publisert på nett. ForUM reiste til FNs klimaforhandlinger i Nairobi med håp om å se framgang i arbeidet med Klimakonvensjonens hovedmål: Nemlig å unngå farlige menneskeskapte klimaendringer. Av Mekonnen Germiso, FIVH, for ForUM i NairobiForUM reiste til FNs klimaforhandlinger i Nairobi med håp om å se framgang i arbeidet med Klimakonvensjonens hovedmål: Nemlig å unngå farlige menneskeskapte klimaendringer. Av Mekonnen Germiso, FIVH, for ForUM i Nairobi Vi håpet dessuten å se framgang i arbeidet med å skape en utvikling i fattige land basert på ren energi, og i arbeidet med å assistere de fattigste landene i arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene. Vi kom ikke hjem med så mye. Såpass kan vi vel si. Man fikk høre alvorstunge taler fra både FNs Generalsekretær Kofi Annan og ikke færre enn 92 ministre og andre eksellenser, hvorav et overveldende flertall snakket om hvor viktig det var fra verden at man handlet sterkt og raskt for å unngå farlige klimaendringer. For å ta det positive først: Man kom et stykke med å få tilpasningsfondet (Adaptation Fund) i gang som en fungerende enhet. Her er det mulig at man kommer i mål under neste COP. Kofi Annan offentliggjorde at en rekke FN-organ går sammen om å bistå Afrika med å etablere flere CDM-prosjekter, for slik å rette opp den regionale ubalansen i CDM-investeringer. Denne ubalansen var et viktig tema under Nairobi-møtet. Et stort flertall av miljøvernministrene talte om hvor viktig det er at vi handler kraftfullt nå, og Stern-rapporten viste at det ikke bare var nødvendig og fullt ut gjennomførbart, men også meget lønnsomt sammenlignet med alternativet: Å ikke kutte utslippene drastisk. Så det negative: Den konkrete framgangen er ekstremt liten. Uten å grave seg ned i detaljer og diplomatiske spssfindigheter, må vi kunne konkludere at forhandlingsprosessen, slik den framstår nå, ikke er i stand til å oppfylle Klimakonvensjonens hovedformål, nemlig å unngå farlige, menneskeskapte klimaendringer. Hvordan kan en konsensusprosess mellom det totalt oljeavhengige Saudi Arabia, det hjelpeløse Stillehavsøyriket Tuvalu, Canadiske virkelighetsfornektere og over hundre andre stater med hver sine agendaer resultere i enighet om verdens klimapolitikk? De som ikke vil kutte utslipp har fortsatt for stor makt. Vi trenger flere land over på den bærekraftige siden. I tillegg synes det som at det jobbes altfor lite mellom møtene. Man kommer stadig vekk uforberedt til møtet, og konkluderer på konferansens siste dag med at dessverre var det ikke mulighet for partene å komme til enighet, så saken henvises til neste møte. Kanskje er det utelukkende uttrykk for stillingskrig i klimaforhandlingene, eller kanskje er det også uttrykk for sviktende arbeidsmetoder. ForUM kom til Nairobi med en posisjon om at CO2-rensing og deponering (CCS) ikke skulle inkluderes i CDM i denne omgang. Vi vil helst at CDM skal handle om fornybar energi og energisparing, i alle fall inntil vi vet mer om CCS kan bidra til CDMs hovedformål, nemlig en ren og bærekraftig utvikling i fattige land. Vi tapte den. Pillen ble imidlertid sukret med en høringsrunde der vi får lov til å uttale oss innen mai, og utsettelse av den fulle innfasingen til etter klimakonferansen i 2008. Vi mente det var viktig å inkludere internasjonal skipsfart og flytrafikk i klimaregimet, en oppfatning som for så vidt ble delt av både den offisielle delegasjonen og andre. Men ikke sjans, i alle fall ikke i denne omgang. Håp i krisen Det synes åpenbart at verden går mot relativt dramatiske klimaendringer i form av mer tørke enkelte steder, flom andre steder, og havnivåstigning over det hele. Håpet er at denne erkjennelsen skal framprovosere nok handling hos velgere, politikere og næringsliv til at man unngår de aller verste utslagene. Meldingene fra USA er at store ting allerede er i ferd med å skje på lokalt- og delstatsnivå. De aller fleste sier at det kommer til å skje ting i Det Hvite Hus også. Håpet er bare at endringen blir bra nok. Om USA kom med på laget ville dynamikken blitt en helt annen. Det ville blitt vanskeligere for Canada, Australia og Saudi-Arabia å sabotere slik de gjør nå og Kina ville mistet sitt kanskje viktigste argument for hvorfor de ikke skal gjøre mer enn de gjør i dag. Under Nairobimøtet ble Hviterussland ønsket velkommen i Annex B, den gruppen land som har fullverdige forpliktelser, og Kazakhstan ser ut til å være på samme vei, selv om de har noe lengre vei å gå. Det er negativt på den måten at de bringer med seg en hel del hot air inn i systemet, altså kvoter som ikke stammer fra bevisste utslippsreduksjoner, men fra den økonomiske kollapsen tidlig på 1990-tallet. På den andre siden er det positivt på den måten at det blir enda flere land på den riktige siden av streken, og færre på gal side uten forpliktelser. Det russiske forslaget om å åpne for å slippe inn flere land ble enda en gang ble utsatt. Blir det vedtatt, åpnes det for flere trusler og muligheter av samme art. G77 & Kina, gruppen av utviklingsland, er redd russernes forslaget skal bli vedtatt, fordi det kan føre til at en del u-land også tar steget over i vår gruppe. Veien framover Verden oppviser en skremmende mangel på lederskap i klimaspørsmålet, som Kofi Annan sa i sin åpningstale. Det er derfor helt nødvendig at enkeltland tar grep og går foran. Vi anser det som helt naturlig at rike Norge er ett av disse. Miljøvernminister Helen Bjørnøy la lista høyt i sin plenumstale, både i forhold til Norges ansvar som rikt industriland i forhold til det globale behovet for utslippskutt, og i forhold til hvordan hun la fram Lavutslippsutvalgets konklusjoner om hvor enkelt og relativt billig det er å redusere Norges utslipp. Da blir det vår jobb som miljø- og solidaritetsorganisasjoner å sørge for å få med resten av regjeringen og Stortinget på arbeidet. Nå er arbeidet med sektorvise handlingsplaner satt i gang, og oppfølging av Lavutslippsutvalget kommer til våren. Verden har ingen tid å miste. Vi har det travelt. Dokumentene vedtatt under Nairobi-konferansen finner du her: Miljøvernminister Helen Bjørnøys tale finner du her: ForUMs posisjonspapir til Nairobi-konferansen finner du her: Andre relevante linker finner du på RORG-sidene: Relevante linker: Publisert av: - 24. November 06 Sist endret av: - 24. November 06© ForUM for utvikling og miljøSe webartikkelen på http://ret.nu/apkwMVdp CO2-skeptikere i EU snur Bellona, 24.11.2006 17:10 Publisert på nett. The EU flag. Relaterte artikler Denne uken deltok Bellona i en viktig høring om CO2-håndtering i Europaparlamentet. Der kom det fram at flere skeptikere har innsett at CO2-håndtering er helt nødvendig for å redusereThe EU flag. Relaterte artikler Denne uken deltok Bellona i en viktig høring om CO2-håndtering i Europaparlamentet. Der kom det fram at flere skeptikere har innsett at CO2-håndtering er helt nødvendig for å redusere klimaendringene. 24/11-2006 - Vi er veldig glade for at også De grønne i Parlamentet nå innser at vi ikke klarer å oppnå den nødvendige reduksjonen av CO 2 -utslippene uten å bruke CO 2 -håndtering. Endelig skjønner de at vi må satse på CO 2 -håndtering i tillegg til fornybar energi og energieffektivisering, sier rådgiver ved Bellonas kontor i Brussel, Paal Frisvold. Anerkjenner behovet De grønne, en gruppering av miljøpolitikere i Europaparlamentet, har vært motstandere av CO 2 -håndtering. De vært redde for at CO 2 lagret i formasjoner under bakken eller havet kan lekke ut, og de har argumentert med at satsning på CO 2 -håndtering vil gi færre penger til fornybar energi og energieffektivisering. Disse motargumentene har ikke holdt vann. I forbindelse med sitt ferske scenario for energi- og klimasituasjonen i år 2020, går De grønne nå ut med at CO 2 -håndtering er nødvendig for å stabilisere klimaendringene. EUs miljøpolitikere har dermed gått fra å være skeptikere til å anerkjenne behovet for CO 2 -håndtering. Europas eksperter De aller fremste ekspertene på CO 2 -håndtering i Europa - fra oljeindustrien, forskningsmiljøer og organisasjoner - var invitert til å holde foredrag under høringen tirsdag. Høringen ble holdt i Europaparlamentets tunge og viktige komité for industri, forskning og energi. Bellonas Frederic Hauge var en av de inviterte ekspertene, og han la vekt på de store mulighetene som CO 2 -håndtering gir. Dagens nivå av CO 2 -utslipp kan mer enn halveres innen 2050 ved hjelp av CO 2 -håndtering. CO 2 -rensing betyr også at hydrogen kan produseres av fossilt brensel på en ren måte, noe som bør få store følger for transportsektoren. Lekkasjer ingen fare Når CO 2 renses vekk fra store utslippskilder må den transporteres ut til sikre lagringssteder, som for eksempel tomme oljelagre eller andre geologiske formasjoner under havbunnen. Under høringen i Parlamentet avviste Nick Riley fra British Geological Survey faren for farlige CO 2 -lekkasjer. Det er svært, svært lite sannsynlig at noe vil lekke ut, og skulle det mot formodning skje, vet man hvordan man skal stanse utslippene. Sammenlignet med å slippe CO 2 -en rett ut er CO 2 -håndtering helt klart å foretrekke. Riley la for øvrig til at potensialet for lagring av CO 2 er enormt. Også Antonio Pflüger fra Det internasjonale energibyrået la vekt på at CO 2 -lagring så langt har hatt gode resultater og at tiltroen til slik lagring må bli større. Solpaneler ikke nok Bellona har jobbet i EU-systemet for å øke forståelsen for at fornybar energi og energieffektivisering er helt nødvendige, men ikke tilstrekkelige, tiltak i kampen mot global oppvarming. Det krever mye energi å lage solpaneler, vindmøller og annen infrastruktur for fornybar energi, og vi trenger enormt mange solpaneler og vindmøller for at det skal monne. Det målet er vi dessverre langt unna å nå. Energibehovet vokser voldsomt over hele verden, og fornybar energi klarer ikke å møte dette behovet. Haster I dag er nesten all energibruk basert på fossil brensel, og slik vil det fortsette å være i mange år framover. Problemet med fossilt brensel er utslippene av klimagasser, men så lenge disse klimagassene kan renses vekk og fjernes er mye av problemet løst. Det haster å få kuttet drastisk i utslippene av klimagasser som CO 2. De aller fleste forskningsmiljøer og politikere er nå klare på at vi ikke kan legge veien utenom CO 2 -håndtering, eller CO 2 -rensing, for å få til dette. Skeptikerne blir stadig færre.© BellonaSe webartikkelen på http://ret.nu/AymNO7Jc Norsk-russisk samarbeid om terrestriske klimaendringer i nord Bioforsk, 24.11.2006 16:02 Publisert på nett. En forestående klimaendring ventes å få store konsekvenser for økosystemer og infrastruktur i nordområdene. Økt temperatur kan i seg selv utløse nye utslipp av karbondioksid og metan fra jordsmonnet.En forestående klimaendring ventes å få store konsekvenser for økosystemer og infrastruktur i nordområdene. Økt temperatur kan i seg selv utløse nye utslipp av karbondioksid og metan fra jordsmonnet. Nå søker norske og russiske forskere sammen for å øke kunnskapen om prosesser ved og effekter av terrestriske klimaendringer i nord. Morten Gänther 24.11.2006 Selvforsterkende effekter av klimaendring i nord - Noen av problemene klimaendringene skaper er selvforsterkende, forteller direktør Christopher Brodersen i Bioforsk Jord og miljø. Jordsmonnet er generelt et viktig lager for vann og organisk karbon. Lave temperaturer i nordområdene fører til at produksjonen av biomasse gjennom fotosyntesen skjer raskere enn nedbrytingen. Jordsmonnet her har derfor et generelt høyt innhold av organisk karbon. Økt temperatur som resultat av en klimaendring vil kunne føre til destabilisering av organisk materiale og store utslipp av drivhusgasser. Jord med tilstrekkelig lufttilgang kan få økt CO2-emisjon mens vannmettet jord kan få økt CH4-emisjon. En opptining vil også frigjøre store mengder vann som kan føre til forurensning av tilgrensende miljø. - En klimaendring vil også kunne få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Opptining av permafrost vil føre til at våtmarker forsvinner og nye oppstår. Dette vil gi endringer i plantesamfunnene. Palsemyrene med sin spesielle vegetasjon og fauna reduseres sterkt i utbredelse. I kupert terreng vil en opptining føre til ustabil grunn og stor fare for jordras. Klimaeffekter på landbruk og infrastruktur - Et av de store spørsmålene er hvilke effekter en klimaendring vil få for landbruket i nordområdene. Teoretisk kan dette slå begge veier, forteller Brodersen. Et varmere klima kan gi mulighet for nye produksjonstyper, men kan også føre til at vi får inn nye arter av skadegjørere. Mer ekstreme værforhold vil kunne gi mindre stabile avlinger og varierende overvintringsforhold. Vi risikerer også mer erosjon og større avrenning fra landbruksarealene. - Mange steder i nord er viktige deler av infrastrukturen avhengig av permafrost. Vei- og transportsystemene er mest tilgjengelige i frossen tilstand. En stor del av bygningsmassen er fundamentert i frossen jord og en opptining vil føre til store materielle skader. Konsekvensene vil bli mer alvorlige i Barentsregionen enn i kaldere områder med kontinuerlig permafrost som forventes å være stabil, f. eks. Svalbard og nordlige områder i Sibir. De fordelene som følger av permanent tinet jord vil først inntreffe etter svært lang tid. I løpet av de neste hundre år vil den totale effekten av opptining av permafrosten være svært negativ. Behov for økt kunnskap om prosesser og effekter - Bioforsk er i dag det største enkeltmiljøet i Norge som arbeider med sammenhengen mellom klima, karbonomsetning og endringer av gassfluxer i jord, forteller Christopher Brodersen. Det er stort behov for økt kunnskap på dette området. Utredningen Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) som kom i 2005, pekte på behovet for bedre og mer høyoppløselig helhetlige klimamodeller for nordområdene, og da særlig for områdene som er påvirket av de store atlantiske strømsystemene, der de raskeste endringene kan forventes. - Vi har satt oss som mål å utvikle spisskompetanse på fire hovedområder, forteller Brodersen: Prosessforståelse om klimaeffekter i nord, effekter av klimaendringer i jord, tilpasningsstrategier med hovedvekt på landbruk og kulturlandskap og avbøtende tiltak som restaurering av myrområder og bioenergi. For å klare dette ønsker vi å utvikle et faglig samarbeid med sterke forskningsmiljøer i Norge, Russland og EU. Spennende samarbeid med russiske forskere - I løpet av det siste året har vi gjennomført en rekke besøk til relevante russiske fagmiljøer i alle de fem nordvestlige subjektene: Murmansk, Arkhangelsk, Karelen, Komi og St. Petersburg. Fagmiljøene har vært knyttet til vitenskapsakademiene, universitetene og det nasjonale meteorologisk institutt. Parallelt med dette har vi tatt kontakt med relevante norske miljøer og med institusjoner, programmer og enkeltpersoner i EU. Vi har diskutert kunnskapsstatus og kunnskapsbehov, drøftet behov og mulighet for infrastruktursamarbeid og sluttet avtaler om framtidig samarbeid. I perioden 27.-30. november møtes klimaforskere fra alle relevante forskningsmiljøer i Norge og Nordvest-Russland til arbeidsmøte på Bioforsk Svanhovd i Pasvikdalen. Alle vitenskapsakademiene og universitetene i de fem nordlige regionene i Russland er representert. Målet er å etablere et organisatorisk og faglig grunnlag for prosjekt- og programsamarbeid rundt klima-jord problemstillinger i nord. Brodersen anser at det på Svanhovd-møtet vil fremkomme interessante bidrag til utvikling av LMD s sektorhandlingsplan for klima.© NIBIOSe webartikkelen på http://ret.nu/6TXBQ0oq Nordland fylkeskommunes samekonferanse 24. november 2006 ODIN Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 24.11.2006 12:42 Publisert på nett. Innlegg ved statssekretær Berit Oskal Eira, Arbeids- og inkluderingsdepartementet Jeg vil takke for innbydelsen til konferansen der tema er nordområdearbeid i et urfolksperspektiv og urfolkenes rolle i dette arbeidet.Innlegg ved statssekretær Berit Oskal Eira, Arbeids- og inkluderingsdepartementet Jeg vil takke for innbydelsen til konferansen der tema er nordområdearbeid i et urfolksperspektiv og urfolkenes rolle i dette arbeidet. Det er fint at Nordland fylkeskommune har satt nordområdepolitikken på dagsorden på den årlige samekonferansen og at de samiske miljøene får muligheter til å diskutere dette temaet som vil ha stor betydning for befolkningen i nordområdene i fremtiden. Regjeringen har et ønske om at nordområdepolitikken skal utformes i samråd med befolkningen i nordområdene. Vi inviterer alle med interesse for nordområdespørsmål til bred debatt og innspill. Jeg har fått forespørsel om å holde et foredrag med tittelen: Regjeringens satsning på nordområdearbeid og urfolkenes rolle i dette arbeidet. Regjeringens nordområdesatsning I Soria Moria- erklæringen sies det: Regjeringen ser Nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Den overordnete målsetting for Regjeringens nordområdepolitikk er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Dette handler om å legge forholdene til rette for at folk i nord kan bo i levedyktige samfunn med fremtidsrettede arbeidsplasser, gode helse- og utdanningsmuligheter og rike natur- og kulturopplevelser. Regjeringens politikk og satsning angår også samene og samiske samfunn. Områdene i nord er historiske bosettingsområder for samer og andre urfolk. Urfolksdimensjonen er derfor integrert i alle deler av regjeringens nordområdepolitikk. Utgangspunktet for nordområdepolitikken er at det skjer olje og gassutvinning i Barentshavet. Med riktig forvaltning vil utnyttelsen av ressursene - og ringvirkningene - være av stor økonomisk betydning for den nordnorske landsdelen. Nordområdesatsningen handler om å øke og utvikle aktiviteten på land i Nord-Norge parallelt med petroleumsvirksomheten. Det skal satses på en positiv utvikling innenfor næringer som fiske og havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift og andre næringer. Urfolkene har gjennom tidene utviklet og tilpasset sin kultur og utnyttet naturressursene i dette marginale subarktiske området. Evnen til å utnytte ressursene og næringstilpasninger innen fiske, reindrift, utmarksnæringer og jordbruk, eller en kombinasjon av disse har vært og er i dag - avgjørende for urfolkenes livsgrunnlag i nord. Vi vet at bl.a. ilandføringsanlegg, infrastruktur og annen virksomhet kan føre til et press på områder som i dag brukes til de tradisjonelle næringene. Det samme vil et økt behov for hyttebygging og fritidsaktiviteter. Det er derfor viktig med en forvaltning som tar tilstrekkelig hensyn til ressursgrunnlaget for de samiske næringene. Regjeringen vil, i en helhetlig ressursforvaltning, legge vekt på beskyttelse av naturgrunnlaget for urfolkenes næringer, kulturminner, tradisjonell urfolkskunnskap og arealer til reindrift, bl.a. gjennom den nye reindriftsloven. I en slik forvaltning inngår også beskyttelse av miljøet langs kysten og tradisjonell utøvelse av sjøfiske og laksefiske. Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, historie, kultur og næringer i nordområdene. Forvaltning av miljøet og naturressursene Miljøet er viktig for urfolks livsgrunnlag, næringer og ressursutnyttelse. Regjeringen vil stille strenge miljøkrav til all virksomhet og sette rammer for å sikre verdifulle og sårbare områder beskyttelse mot negativ påvirkning. Økende sjøtransport i nord gjør at sjøsikkerheten og oljevernberedskapen blir stadig viktigere. Norge skal spille en ledende rolle på miljøovervåkning knyttet til klimaet, miljøgifter og havmiljøet i nord. Det må til et styrket internasjonalt samarbeid for å redusere miljøbelastningene i nordområdene, spesielt med Russland. Barentshavet er et av verdens rikeste havområder. Regjeringen har vedtatt en helhetlig plan for forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Formålet er å legge til rette for langsiktig forvaltning og verdiskaping av olje, gass og fisk i havområdene, samtidig som man sikrer miljøet. For å få til dette, er påvirkningene fra petroleumsvirksomhet, sjøtransport og fiskerier sett i sammenheng. Fiskeripolitikk En viktig del av nordområdepolitikken er fiskeripolitikken. Denne Regjeringen vil ha et nytt fokus når det gjelder utviklingen i fiskeriene. Vi mener at verdiskapningen av fiskeressursene i større grad skal tilfalle kystsamfunnene som er avhengig av fiskeriene. Verdiskapningen skal tilbake til lokalsamfunnene. Satsing på kystnært fiske, som er en bærebjelke for sjøsamisk kultur, er en del av denne strategien. Det er foretatt en bred utredning om strukturtiltak. Mens utredningen behandles vil adgangen til å omsette kvoter og rettigheter, fristilt fra fartøy, bli satt på vent. Det er også innført en prøveordning med distriktskvoter der en viss andel av fangsten skal ilandføres lokalt. Stortingets anmodning om en utredning av samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, er nå i gang med Carsten Smith som leder for utvalget. Jeg nevner også at Samerådet har fremmet prosjekter om kystfiske og innlandsfiske innenfor rammen av Arktisk Råds program for bærekraftig utvikling. Høsting og forvaltningen av ressursene i havet skal skje etter prinsippet om bærekraftig høsting. Det skal satses på forskning, overvåkning og internasjonalt samarbeid. Samarbeidet med Russland vil være viktig innen fiskeriforvaltning, men også i spørsmål om sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Disse tiltak i sum er helt vesentlig for levedyktige lokalsamfunn i de nordligste fylkene og jeg tror at tiltakene vil starte en ny giv i samiske kyst- og fjordstrøk. Næringsutvikling Regjeringen vil legge til rette for at petroleumsvirksomheten i Barentshavet får størst mulig betydning for lokal og regional næringsutvikling i nord. Ringvirkningene for lokalsamfunn i nord skal utvikles med bla.  kompetansebygging og tett samarbeid mellom forskning og næringsutvikling. Nordområdene er rik på også andre ressurser både i havområdene, på kysten og fastlandet. Regjeringen vil utvikle eksisterende og nye næringer som grunnlag for bosettingen og den samiske kulturen. Vi ser at fraflyttingen fra Nord-Norge fortsetter og det er mangel på arbeidsplasser. Dette gjelder også bygder i samiske strøk. Regjeringen vil føre en politikk som gjør det attraktivt å bo og arbeide i nordområdene - og som skaper aktivitet og arbeidsplasser for begge kjønn. Regjeringen vil sette i verk et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i samiske områder. Vi ønsker å satse på næringstilpasninger som er sentrale for samisk kultur og gi bedre muligheter for utmarksnæringer, reiseliv og duodji, gjerne i kombinasjon med andre virksomheter. Regjeringen dobler bevilgningene til Barents 2020 til 20 mill kr. i 2007. Regjeringen vil vurdere å få med et prosjekt under Barents 2020 for å utrede muligheter og rammer for næringsutvikling i samiske områder. Regjeringen vil aktivt bruke tilgjengelige virkemidler for næringsutviklingen i nord, inklusive nordområdesatsningen. Vi har nå fått gjennomslag for å re-introdusere differensiert arbeidsgiveravgift som distriktspolitisk virkemiddel. Dette får størst virkning i nord. Fylkeskommunene har i samarbeid med de regionale partnerskapene stor frihet til å bruke distrikts- og regionalpolitiske virkemidler til fremme av regional utvikling. I 2007 foreslås Nordland fylke å disponere 212,4 mill. kr, Troms 140,4 mill. kr og Finnmark 111,3 mill. kr til dette formålet. I tillegg bevilges det betydelige midler direkte til Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet til innovasjonstiltak. Nord-Norge har mange små og sårbare lokalsamfunn. Regjeringen har lagt opp til en styrking av innsatsen for småsamfunn i 2007. Og det er her utfordringene for samisk næringsutvikling ligger. Det er viktig at samiske aktører er aktive og melder sin interesse for disse midlene for innovasjon, entreprenørskap, bedriftsutvikling og småsamfunnsinnsats. En sluttrapport fra Innovasjonsløft Nord viser at små grändere og investorer mangler møteplasser, samarbeidsarenaer og sterkere markedsorientering. Slik jeg ser det, vil dette spesielt gjelde samiske næringslivsaktører. Hvis vi ser på samisk reiseliv, så fins det mange små aktører som tilbyr opplevelsesturer hver for seg - og samhandler hver for seg med de store reiselivsaktørene. Her er det viktig at de samiske aktørene danner samarbeid og nettverk seg i mellom - og utvikler et samordnet samarbeid med de store. Bevilgningene til regional FoU og innovasjon foreslås økt i 2007 til 42,5 mill. kr. Midlene skal bidra til bedre samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og offentlige myndigheter. Også samiske miljøer bør melde sin interesse her. Målsettingen med midlene er å utvikle både lokale og regionale miljøer for innovasjonsbasert verdiskapning og øke omfanget av lønnsomme etableringer. Jeg har lyst til å trekke frem som eksempel de samiske språk- og kultursentrene som ved sterkt engasjement og vilje har skapt flere kulturbaserte arbeidsplasser i sine nærmiljø. Jeg spør meg om ikke disse og andre samiske sentre, burde utfordres sterkere til å tenke i gjennom hvilke rolle de kan spille i samisk innovasjon og verdiskapning. Det er kjent fra tidligere undersøkelser at samisk næringsliv, i svært liten grad har samarbeid med forskningsmiljøer. Dette må vi klare å endre på i dag. Vi har jo fått mange samiske forskningsmiljøer som sikkert er klare til å bistå samiske entreprenører og etablerere. Jeg er glad for at de samiske institusjonene Árran lulesamiske senter, Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, Samisk høgskole/Samisk Institutt og Samisk nærings- og utredningssenter har inngått et samarbeid og dannet et nettverk for nordområdespørsmål. Samarbeidet gjør de små samiske institusjonene bedre i stand til å møte de utfordringene nordområdesatsing medfører for de samiske samfunn. Kunnskapsutvikling Urfolksdimensjonen ved kunnskapsutviklingen i nord er viktig. Urfolkene har verdifull kunnskap om natur, klima, miljø og tradisjoner. De forvalter kulturverdier og har kunnskap om næringsveier under krevende forhold i et subarktisk område. Dette er ressurser som skal brukes i norsk nordområdepolitikk. Arktisk råds klimarapport dokumenterer hvordan urfolk har tilpasset seg tidligere klimaendringer. Konsekvensene av dagens klimaendringer for urfolks levesett kan bli store. Videre kunnskapsoppbygging på dette feltet vil bli prioritert i samarbeid med andre land i nord. Regjeringen ønsker et nært samarbeid med urfolksrepresentanter i utvikling av nasjonale tilpasningsstrategier. Det er viktig å arbeide for at urfolks kunnskap og observasjoner får en sentral plass i oppfølgingen av klimarapporten til Arktisk Råd. Urfolk skal selv ha muligheter til å bygge opp kapasitet og kompetanse for reell innflytelse på og medvirkning i den generelle samfunnsutviklingen og særlig utviklingen i nord. Urfolksnettverket til de samiske forskningsmiljøene er viktig og bør videreutvikles for å styrke samarbeid mellom akademiske miljøer i inn- og utland. Mange av utfordringene reindriftsnæringen står overfor er felles for landene i nordområdene. På den bakgrunn ble det etablert et fag- og formidlingssenter for reindrift i Kautokeino høsten 2005 for samarbeid og utveksling av informasjon mellom reindriftsutøvere, forskere og forvaltning i forskjellige land. Denne typen utveksling og samarbeid er av stor betydning for urfolk i nordområdene. En betydelig del av bevilgningene til nordområdeforskning kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. I Forskningsrådets forskningsstrategi for nordområdene understrekes det at urfolkenes interesser og rettigheter er viktige premisser for hvordan nordområdene skal utvikles og ressursene utnyttes. Det er gledelig at Samisk Høyskole nå nylig har fått innvilget 9 mill. kr til prosjektet Ealát. Dette innebærer en mulighet til å få fram tradisjonell kunnskap og bruke denne sammen med ny viten og ressursforvaltning. Samisk høgskole har, sammen med internasjonale samarbeidspartnere bla. hovedorganisasjonen for urfolk i nord i Russland (RAIPON), satt i gang et internasjonalt studium med fokus på urfolks situasjon. Studiet er kompetansegivende for urfolks medbestemmelse og deltakelse i beslutningsprosesser. Urfolk i Russland er hovedrekrutteringsområde og jeg vet at studiet har 14 studenter. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bidratt med 320 000 kr til studiet. Urfolkenes rolle En utvikling med økt internasjonalisering byr på nye muligheter, men øker samtidig presset på urfolks kultur- og livsgrunnlag. For at urfolkssamfunn skal overleve disse globale endringsprosessene, er det viktig at urfolks rettigheter blir etterlevd i utnyttelsen og forvaltningen av ressurser og miljøet i nordområdene. Det er bred enighet om at Sametinget skal ha reell innflytelse på saksområder som er viktige for det samiske samfunnet og for urfolks samfunn. Regjeringen vil at urfolkene i nord skal ha en sterk posisjon og rolle i utviklingen av egen situasjon. Vi vil involvere urfolk i nordområdespørsmål og ha jevnlig kontakt og dialog med Sametinget. Utenriksdepartementet, som i regjeringen har ansvaret for nordområdepolitikken, har halvårige politiske møter med Sametinget. I dag fører regjeringen konsultasjoner med Sametinget i mange saker. Som jeg allerede har vært inne på, bør ulike aktører i samiske bygder melde sin interesse for virkemidlene som er satt av til innovasjons- og næringsutvikling. Arbeidet skal skje i samarbeid med forskningsmiljøer. Og det er her de ulike samfunnsaktører og samiske forskningsmiljøene bør ha en sentral rolle.   Samiske institusjoner og organisasjoner har hatt en viktig rolle i grenseoverskridende samhandling med naboer i de andre land. Det er viktig at urfolkene får økte muligheter til å samhandle seg imellom og med aktuelle samarbeidspartnere i nordområdene, særlig i et urfolk til urfolk samarbeid. Urfolkenes situasjon er en naturlig og viktig del av Regjeringens samarbeid med Russland. Norge har formannskapet for Arktisk råd til høsten 2008. I den forbindelse opprettes et midlertidig sekretariat i Tromsö for 6 år i samarbeid med Sverige og Danmark som har formannskapet de neste 4 årene fra 2008 til 2012. Arktisk Råd er et det eneste regionale samarbeidsorganet som omfatter alle de åtte arktiske land; de fem nordiske, USA, Canada og Russland. Urfolkene har - bla. ved Samerådet og Raipon - en sentral plass og rolle i rådets arbeid. Samene og andre urfolk inviteres til å komme med innspill til formannskapsprogrammet for Arktisk Råd. Regjeringen ser på Arktisk Råd og Barents-samarbeidet som viktige samarbeidsforum for statene og urfolkene i nordområdespørsmål. Det internasjonale polaråret i 2007-2008 vil bli et løft for den internasjonale polarforskningen. Også her skal urfolk ha en naturlig plass og rolle. Jeg er glad for at samiske kompetansemiljøer i Kautokeino sammen vil arrangere åpninga av det internasjonale polaråret for urfolk i februar i Kautokeino. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bidratt med 100 000 kr til planleggingen av konferansen. Avslutning For at vi skal ha den aktivitet og tilstedeværelse i nord som vi ønsker oss, må vi ha en sterk bosetting og sysselsetting. God infrastruktur og et mangfoldig næringsliv er grunnlaget for bosetting. For å sikre en positiv befolkningsutvikling, er det viktig at det etableres arbeidsplasser, også kunnskaps- og kulturbaserte arbeidsplasser slik at området blir et attraktivt bosted for begge kjønn. Det er menneskene som gjør nordområdene verdifulle for hele landet. En av de viktigste forutsetningene for å lykke i å utvikle nordområdene, er kompetanse. Samisk forskning og urfolksforskning må forberede seg på å bistå næringsaktører og utviklere med innovasjon og næringsutvikling. Og aktørene må motiveres til å etterspørre kompetanse i større grad. Det er viktig at samiske aktører danner samarbeid, gjerne i form av nettverk, for å gjøre sin røst hørbar blant de store samfunnsaktørene. Samisk deltakelse både ved Sametinget, de samiske institusjoner, organisasjoner og aktører er nødvendig for at lokalsamfunnene skal kunne gjøres i stand til å møte samfunnsendringene og mestre utfordringene som kommer som følge av nordområdesatsningen. La oss alle arbeide sammen for at nordområdeutviklingen også skal bli et reelt samisk anliggende! Takk for oppmerksomheten!© Arbeids- og sosialdepartementetSe webartikkelen på http://ret.nu/NQOsxG6N En ulv i klimadebatten Bergens Tidende, 24.11.2006 10:56 Publisert på nett. Ingvild Sæterstøl Av Rasmus.E. Benestad klimaforsker I KOMMENTAREN «Klimaforskerens bjørnetjeneste» på nettsiden forskning.no (10.11.2006), hevder redaktør Erik Tunstad at klimalobbyen har vært fantastisk flink til åIngvild Sæterstøl Av Rasmus.E. Benestad klimaforsker I KOMMENTAREN «Klimaforskerens bjørnetjeneste» på nettsiden forskning.no (10.11.2006), hevder redaktør Erik Tunstad at klimalobbyen har vært fantastisk flink til å fremme sin hjertesak. Skal man ta Tunstad litt på ordet, er lobbyvirksomhet (ifølge den norske utgaven av Wikipedia) synonymt med korridorpolitikk for å påvirke politikere utenom de vanlige kanalene (debattinnlegg, diskusjon eller saksorienteringer) hvor man møter politikeren ansikt til ansikt, og prøver å endre eller forhandle om politikken til personen. En slik virksomheten skjer da gjerne mellom en interessegruppe og en sentral politiker. Riktignok er klimaendringer blitt et sentralt tema i nyhetene i det siste, men det er kanskje ikke så mye på grunn av klimaforskere, men heller at man faktisk har sett dramatiske vær- og klimatiske hendelser. Tunstad antyder videre i sin kommentar at dersom klimaendringer ikke er en del av bildet, er ikke massemediene så interessert. Men det kommer ikke helt klart frem om klimalobbyen også skulle ha skylden for det. Helt klart er det heller ikke hvordan det skal foregå, men denne lobbygruppen har vel presset politikerne til det. Eller hva? Og hvem er denne klimalobbyen, forresten? Tunstad stiller videre et retorisk spørsmål: «Hovedsaken er vel at folk skal frykte klimaet?» Implisitt er dette en anklage, uten noe bevis. Her skjæres alle klimaforskere over en kam. Jeg tar dette som et bevis på hvor useriøs Tunstad er. Faktisk er de endringene vi ser i klimaet bekymringsfulle. GJENNOM NETTSTEDET forskning.no har Tunstad formidlet et uriktig bilde av klimaproblematikken. Flere ganger har han langet ut useriøse sleivspark til et helt forskningsmiljø. Jeg og mine kollegaer har reagert før på at forskning.no er uetterrettelig når det gjelder klimaproblematikken. Dette har vært oppe i debattforumet til Forskerforum. En av hovedanklagene til Tunstad er at klimaforskere får all oppmerksomhet. Han bruker en tvilsom vitenskapelig artikkel, som i sin tid skapte mye medieoppstyr, for å vise hvordan klimaforskere breier seg i mediene, og dermed som grunnlag for sjikane av klimaforskere. Men ironisk nok er den aktuelle artikkelen hovedsakelig skrevet av biologer. TUNSTAD HAR KANSKJE hatt et glimt i øyet da han skrev at klimaforskere sikkert kjenner uttrykket «Å rope ulv». Det gjør nok de fleste av oss (i eventyret kom jo ulven til slutt, men det har vel ingen ting med saken her å gjøre). Med samme mynt, ønsker jeg å svare ham med at han kanskje kjenner uttrykket «ulv i fåreklær». Jeg vil nesten snu litt på flisa, og gå så langt som å stille spørsmålet om ikke forskning.no opptrer som et propagandainstrument. Misbrukt av en redaktør med en personlig agenda?© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/hVWngwRQ Stern-rapporten E24, 24.11.2006 10:54 Publisert på nett. Det kan bli veldig dyrt å stabilisere klimaet på jorden. Trøsten er at vi er bedre rustet til å møte klimaendringer enn noen gang før. Rognvaldur Hannesson Det eneste troverdige alternativet til olje, gass og kull erDet kan bli veldig dyrt å stabilisere klimaet på jorden. Trøsten er at vi er bedre rustet til å møte klimaendringer enn noen gang før. Rognvaldur Hannesson Det eneste troverdige alternativet til olje, gass og kull er kjernekraft. Klimadebatten har fått enda en stimulans. I Storbritannia er det utgitt en rapport på 600 sider om de økonomiske konsekvensene av global oppvarming. Sir Nicolas Stern, en av Verdensbankens tidligere sjeføkonomer, og hans team er overbevist om at mottiltak mot den globale oppvarming vil være langt billigere enn de potensielt katastrofale konsekvenser global oppvarming vil ha. Mon det. Det er en kjensgjerning at økonomisk vekst og vekst i bruken av energi henger nøye sammen. Særlig er dette tilfellet i fattige land hvor økonomisk utvikling betyr at rå muskelkraft blir erstattet med maskiner, og tørket kumøkk med parafin. Hvis verdens fattige land skal vokse seg ut av fattigdommen, vil dette kreve en formidabel økning i bruk av energi. Langt over halvparten av menneskeheten bor i fattige eller middels rike land, og har langt igjen hvis de skal nå vår levestandard. Hvor skal så denne energien komme fra? Mindre enn én promille av verdens kommersielle primærenergi kommer fra vind- og solkraft. Vi må derfor se mer enn formidabel økning på den front hvis det skal monne. Og hva hvis vind- og solkraft skal øke hundre ganger og forsyne oss med energi tilsvarende 10 prosent av det vi nå bruker? Vil det være plass til alle de vindmølleparker og solsellepaneler som trengs? Det eneste troverdige alternativet til olje, gass og kull er derfor kjernekraft. Stern-rapporten går inn for at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå lik det dobbelte av hva det var før den industrielle revolusjon. Dette er et svært ambisiøst mål. Stabilisering på dette nivået krever at utslippene må ned med 80 prosent fra i dag. Hvis dette skal bety tilsvarende reduksjon i bruk av energi, blir det liten plass igjen for økonomisk vekst i de fattige land og smalhans i rike, med mindre vi lykkes å lagre CO2 fra fossile brensler og ta i bruk energikilder som ikke slipper ut CO2. Stern og hans medarbeidere mener vi må begynne med dette, jo før jo heller, og tror vi kan oppnå noe vesentlig til en kostnad som tilsvarer kun 1 prosent av BNP hvert år. Dette må betegnes som begrunnet optimisme. Utslippene av CO2 vil i økende grad komme fra de av verdens fattige land som har evnet å få i gang økonomisk vekst. To av disse er India og Kina. Om lag 40 prosent av menneskeheten bor i disse to landene, så det som skjer der vil ha stor betydning også for resten av oss. Om 15-20 år kan Kina være det landet som slipper ut mest CO2. Ifølge Stern-rapporten er Kina og India også blant de land som har mest å tape på et varmere klima. Det skal bli spennende å se hva de oppfatter som sine vitale interesser. På klimamøtet i Nairobi i forrige uke, var alle enige om at utslippene av CO2 burde reduseres. Kina også, selv om landet tok et forbehold om en gang i fremtiden for sitt eget vedkommende. Kineserne deler antakelig ikke Sterns optimisme om muligheten å forene økonomisk vekst med lavere CO2- utslipp. Det er ikke uten grunn. I Kina taes det i bruk et nytt kullkraftverk hver fjerde dag. Nesten 7 millioner biler vil komme på veiene i Kina i år, og av disse eies 80 prosent av folk som ikke har hatt bil før. Kineserne er nok lite innstilt på å spørre våre miljøprofeter om hvorvidt de skal få tilgang til elektrisitet eller ha lov til å kjøre bil. Hvis verden er i ferd med å bli varmere og det skyldes menneskelig aktivitet, finnes det ikke noe alternativ til å tilpasse seg den utviklingen. Selv om de mest optimistiske prognoser om CO2-lagring og alternativ energi slår til, vil verden fortsette å bli varmere på grunn av CO2en som alt er sluppet ut. Det kan da være en trøst at hele den menneskelige eksistens er en historie om hvordan vi ikke bare tilpasser oss naturen, men tar innersvingen på den gjennom vår kunnskap og teknologi. Hadde vi levd som dyrene uten noen tekniske hjelpemidler, kunne mennesker bare leve i et smalt belte rundt ekvator. Her oppe i nord ville vi fryse i hjel om vinteren. Vekslende vær og endog vekslende klima har vi alltid måttet møte. I dag står vi bedre rustet enn noensinne for å møte eventuelle utfordringer fra klimaforandringer. Men kanskje går det nedenom og hjem. Det er en utvikling Norge ikke kan gjøre noe med. Norske utslipp av klimagasser måles i promille, og er ubetydelige i den store sammenheng. Hva vi kan og bør gjøre er å sørge for å reise på første klasse. Les også Marit Arnstads kommentar: Klima som koster© E24Se webartikkelen på http://ret.nu/nnEcVMqW Kva er naturleg? På Høyden, 24.11.2006 09:30 Publisert på nett. For tredje gong i år kjem paleoøkologar frå UiB på trykk i prestisjetunge Science. Denne gongen var det John Birks (biletet) og nyutnemnde professor II Kathy Willis som slapp til. (foto: Lars Holger Ursin PhragmitesFor tredje gong i år kjem paleoøkologar frå UiB på trykk i prestisjetunge Science. Denne gongen var det John Birks (biletet) og nyutnemnde professor II Kathy Willis som slapp til. (foto: Lars Holger Ursin Phragmites australis (takrøyr) er eit døme på ei plante som gir hodebry i naturforvaltninga i USA. Ein aggressiv variant har slått seg til i våtmarkene rundt Lake Superior dei siste tiåra. Ein innvandra art som ein må stogge, seier nokon. Samstundes syner DNA-analyser at planta høyrer naturleg til i floraen i området. Ho er altså ikkje nokon eksotisk innvandrar, men menneskeleg aktivitet og klimaendringar har auka utbreiinga. Kva er då god miljøpolitikk? Å stogge spreiinga av takrøyr? Eller la den naturlege floraen vakse fritt?::p br:: To UiB-professorar skriv i ein ny artikkel i Science om korleis paleoøkologi kan gje fleire svar om kva som er naturleg i eit gitt økosystem. Og dei åtvarar samstundes mot overdriven verneiver hos naturvernarar. Av Lars Holger Ursin For sjølv om skogbrannar, miljøendringar og emigrasjon kan endre eit økosystem drastisk, er det ikkje alltid godt naturvern å prøve å stogge slike endringar, eller føre naturen tilbake til tilstanden før endringa. Det spørs kva du meiner med ordet «naturleg». Kva er eigentleg det, spør professor John Birks. Paleoøkologen har saman med sin kollega og ferske professor II ved UiB, Kathy Willis, nettopp hatt ein såkalla review-artikkel på trykk i prestisjetunge Science. Der tek dei for seg fleire artiklar som viser korleis paleoøkologiske data kan snu om på ideen om kva som er naturleg. Biologar er fascinerte av variasjon i rom, men tidsoppfatninga er det ikkje alltid like bra stelt med. Det som er i dag, er slik det alltid har vore, og alltid bør vere. Forandring vert sett på som noko unaturleg som ein må kjempe mot. Men alt i verda endrar seg jo, seier Birks. Ein klassisk skog som ikkje var så klassisk Paleoøkologi dreier seg nettopp om å studere biologien i fortida, og ut frå det trekkje slutningar om korleis til dømes klimaet har endra seg gjennom historia. Gode, paleoøkologiske data kan gi eit ganske nøyaktig bilete fleire tusen år bakover. Problemet er berre å overbevise naturvernarar om at endringa faktisk har funne stad, seier Birks. Det er ikkje alltid like enkelt, spesielt ikkje dersom dei vitskapelege funna kolliderer med ei etablert tru. Ein gong viste vi mellom anna at den klassiske, britiske skogen finst ikkje lenger. Den ble hogd ned av vikingane, og erstatta av ein blanding av mykje rart. Det var tungt kost å svelgje for dei som kjempa for å verne om det dei meinte var den klassiske britiske skogen, humrar han. Birks meiner naturvernarane gløymer å rekne menneske inn i likningane. Då vert det grobunn for slike konservative oppfattingar om naturens «riktige» tilstand. Naturen er i endring heile tida Eit klassisk døme er frå eit naturreservat i Storbritannia, eit myrlandskap. For å berge dette, valde styresmaktene å gjerde det inn. Men sidan det ikkje vart heldt i hevd av menneske, forfall det, og vart snart til ein ugjennomtrengeleg krattskog, seier Birks. Som paleoøkolog vert han oppgitt når folk forsøker å finne fram til korleis floraen og faunaen på ein gitt geografisk stad eigentleg skal vere. Nokon slik stabil tilstand finst ikkje, naturen er i endring heile tida. Dels er det dei same faktorane som driv endringane, seier Birks. Han bruker skogbrannar som døme: I Nordøst-Kambodsja har ein gått ut frå at menneskeskapte skogbrannar er skuld i at skogen ikkje er like tett som den skal ha vore, og at dette har skapt store, opne område med savanne innimellom skogane. For å bøte på dette, har styresmaktene gått inn for å stogge skogbrannane, for å forsøke å få skogen opp igjen. Men hadde dei sett på paleoøkologien hadde dei sett dette, seier Birks, og viser ein plansje over kor mykje trekullavsetningar som er funnen i jordsmonnet, frå nåtid og til for 10 000 år sidan. Kva skal ein gjenreise? Skogbrannaktiviteten har ikkje vore så lav som den er i dag på 9000 år, seier han. Birks meiner skogbrannane tvert om kan bidra til å tryggje skogdekket, og at dei opne savanneområda er eit resultat av monsunregnet. Han åtvarar mot såkalla restoration ecology, gjenreisingsøkologi, der målet er å rette opp att balansen i eit gitt økosystem. Gjenopprette frå kva? Og til kva? Det er jo nettopp dette paleoøkologien viser: Naturen er i konstant endring heile tida. Ta til dømes sur nedbør, seier Birks: Jordsmonnet her i Nord-Europa var naturlig surt på eit tidspunkt, men då menneske begynte med lyngbrenning, vart det meir basisk. Etter kvart flytta mange av bøndene som dreiv med lyng- og torvbrenning til Amerika for å prøve lykka, og vatnet vart surare igjen, og med industriureininga vart det endå litt surare. Og det var då nokon fann ut at ein skulle gjenopprette pH-balansen i vassdraga ved å kalke dei. Men gjenopprette han til kva? Til før folk drog til USA? Eller til då dei brann bråte? Tenkte dei eigentleg på det, spør Birks. Innvandrarar med djupe, lokale røter Eit anna fenomen Birks er skeptisk til, er aversjonen mot såkalla introduserte arter. Først og fremst fordi det ofte er problematisk både å fastslå om ein art er introdusert, samstundes som det er vanskeleg å utelukke at ikkje introduksjonen eigentlig har vore ledd i ein naturleg prosess. Ta Selaginella kraussiana, til dømes. Den er populær som prydplante i nokre deler av verda, men veks vilt på Azorene, og har låg status der, fordi mange seier den «innvandra». Han «høyrer ikkje til der», altså. Men igjen, ser du på paleoøkologiske fakta, viser det seg å vere heilt feil. S. kraussiana har vore der i over 2500 år, frå før menneska oppdaga Azorene, forklarar Birks. Han er forundra over at ei tilbakevendande forklaring på kvifor ein skal gripe inn for å verne om fotfestet ein art har ein gitt stad, spesielt i Nord-Europa, er fordi staden er det nordligaste utbredingsområdet for arten. Vi høyrer sjeldan om det motsette, det sørligaste området. Altså der arten truleg har emigrert frå. Det er ein underleg asymmetri. Paleoøkologiske data tyder nemleg på at det er nettopp i bakevja av migrasjonane at nye arter oppstår. Og det er jo logisk at det er nettopp der det genetiske mangfaldet er størst, at ein må gjere ein innsats for å verne, hevdar han. Det vi seier i denne artikkelen er ikkje at det er feil å verne om naturen slik han er nett no. Det kan hende at slike tiltak er riktige. Men ein må vakte seg for å byggje naturvernpolitikk på kjensler og ikkje fakta. Med paleoøkologi har vi i det minste eit verktøy til å teste teoriane, seier Birks.© På HøydenSe webartikkelen på http://ret.nu/KP3sxK0K Et klimavennlig Norge Sunnmørsposten, 24.11.2006 08:47 Publisert på nett. `Det ingen logikk i at man skal fjerne den minst forurensende form for energi i de tusen hjem, elektrisitet fra vannkraft, for å redusere Norges utslipp av klimagasser. Dét er jo rene molbohistorien` LAVUTSLIPPSUTVALGET.`Det ingen logikk i at man skal fjerne den minst forurensende form for energi i de tusen hjem, elektrisitet fra vannkraft, for å redusere Norges utslipp av klimagasser. Dét er jo rene molbohistorien` LAVUTSLIPPSUTVALGET. For noen uker siden ble innstillingen fra det såkalte Lavutslippsutvalget (LUU) lagt fram (NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge). Vi får her presentert de fakta som trengs for at myndighetene skal kunne fatte framtidsrettede beslutninger. Vi får innsikt i de prosesser som skaper klimaproblemene og vi får presentert en rekke - mer eller mindre - realistiske forslag om hvordan utviklingen skal snus. Klimaproblemene er sammenfattet på en begripelig måte for de fleste, muligens med unntak for det mest tungnemme blant de politiske partiene. Hva består problemet i? Den globale oppvarmingen har ifølge Lavutslippsutvalget flere årsaker, dels naturlige (solens aktivitet m.m.), og dels menneskeskapte endringer som i hovedsak skyldes enorme utslipp av klimagasser, omlag 30 milliarder tonn årlig, der CO2 utgjør 80 prosent. Gjennomsnittstemperaturen stiger, isen rundt polene smelter, havnivået stiger, betydelige landområder vil bli oversvømt, klimaet blir ustabilt og fører til ekstreme vind- og nedbørsforhold noen steder og til tørke og ørkenutvidelser andre steder. Utslippene er i ferd med å få katastrofale konsekvenser. Hva med Norge? De globale klimaproblemene skapes naturligvis ikke i eller av Norge. Norges bidrag til klimaproblemene er faktisk nesten lik null. Utvalget viser at Norges bidrag er under 2 promille av de totale utslippene, eller ca. 12 tonn CO2 og andre klimagasser pr. person pr. år. Fem land står for nokså nøyaktig halvparten av klimautslippene i verden (USA, Kina, Russland, Japan og India - USA fjerdeparten alene). Tross kun to promille av totalen på verdensbasis, er det norske utslippet pr. innbygger likevel blant de høyeste i verden. Det er verdt å merke seg at LUU antyder at klimaendringene også kan få enkelte positive konsekvenser, i alle fall i Norge: Jordbruket kan bli mer produktivt, mer regn på Vestlandet vil gi mer vann i kraftmagasinene, økt sjøtemperatur vil kunne øke veksten i fiskebestandene (selv om skreien kan forsvinne fra Lofoten og Barentshavet). Påstanden om at Golfstrømmen vil komme i ulage pga av klimaendringene, slik at Norge blir ubeboelig, tror ikke LUU på. Pedagogisk problem. Når Norge bidrar så lite til den globale klimakrisen, og til og med kanskje kan ha lokale fordeler av den negative klimautviklingen ellers i verden, antar LUU at myndighetene vil ha et pedagogisk problem i forhold til Ola og Kari fordi det norske folk trolig vil bli pålagt betydelige endringer i livsstil for å redusere litt på promillen. Utvalget foreslår derfor store bevilgninger til en `klimavettkampanje`. En slik kampanje kan sikkert ha noe for seg på enkelte områder, men slett ikke på alle, se nedenfor. I-land og u-land. Vesten har bygd opp sin velstand uten å rydde opp etter seg, og uten å ha dekket kostnadene ved den økonomiske veksten vi har hatt. Vi har sendt regningen til våre etterkommere. I dag står resten av verden i samme situasjon som vi gjorde for 100 år siden, kanskje på terskelen til en viss velstandsutvikling. Situasjonen illustrerer hvilket dilemma man står overfor. Hvordan skal resten av verden oppnå den samme økonomiske vekst som Europa og Nord-Amerika har hatt - uten at de på samme måte som oss skal bidra til å sage av den greina vi alle sitter på? Er dette i det hele tatt mulig? LUU erkjenner problemet, og lar problemstillingen være hovedargumentet for at også Norge bør delta aktivt i arbeidet for å redusere klimagassutslippene, tross de to nevnte promillene: Norge bør gå foran med et godt eksempel, og spesielt bør Norge bidra til en helt nødvendig teknologiutvikling på områder der Norge har spesielle forutsetninger. Kanskje vi til og med vil tjene litt penger på elendigheten? Kildene til utslippene. LUU har tallfestet klimautslippene i Norge, og tallene viser at petroleumsvirksomheten står for 30 prosent av utslippene, veitrafikken for 22 prosent, fyring med olje, gass og kull 18 prosent og landbasert industri 16 prosent. De forslagene LUU legger fram for myndighetene, retter seg stort sett mot disse kildene, selv om utslippene også er meget betydelige fra utenriks sjøfart og fra internasjonale flyreiser. Det er vel litt oppsiktsvekkende at utvalget ikke går nærmere inn på de to siste punktene - her er det vel mulig å fornemme en viss feighet? Det samme gjelder fraværet av debatt om de nye mulighetene som er i ferd med å åpne seg når det gjelder trygg atomkraft, basert ikke på uran men på thorium som vil kunne være like gunstig for det globale klimaet og for den framtidige energiforsyningen i verden, som vannkraft er i dag. Forslagene. De fleste forslag fra LUU har vi hørt om før. Det gjelder bl.a. en `teknologipakke` der forslaget om CO2-fangst og -lagring er det viktigste. I tillegg kommer teknologiutvikling også når det gjelder vindkraft, pelletsovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier og varmepumper m.m. Ellers nevnes utvikling av nullutslippsbiler (biobrensel, hydrogen m.m.), nytt avgiftssystem for bilparken, reduksjon av transportbehovet (billig eller gratis kollektivtransport), endrede bygningsmessige krav til nye bygg med overgang til CO2-nøytral oppvarming, elektrifisering av sokkelen, utbygging av småkraftverk og effektivisering av el-nettet, osv. Alt sammen fornuftige tiltak som dessverre kommer til å møte mye motbør både i Stortinget, i arbeidslivet og kanskje blant folk flest. Kortslutning om vannkraft. Tross gode analyser, et omfattende tallmateriale og meget forstandige forslag, markedsfører LUU dessverre også én politikerskapt myte som skjemmer et ellers godt arbeid. Det gjelder påstanden om at Norge har for lite vannkraft til å dekke eget behov, og at folk flest må erstatte elektrisitet (fra vannkraft) til oppvarming og lys, med andre kilder for oppvarming (bioenergi, solvarme, varmepumper og annet kostbart krimskrams) for at grunneiere, skogeiere og enkelte andre skal kunne fylle kontoene sine med penger fra folk som allerede betaler altfor mye for strømmen. Lavutslippsutvalget er her på ville veier. Dels er det ikke sant at Norge har for lite vannkraft til å dekke eget behov, og dels er det ingen logikk i at man skal fjerne den minst forurensende form for energi i de tusen hjem for å redusere Norges utslipp av klimagasser. Dét er jo rene molbohistorien. Nei, la oss slippe å få en `klimavettkampanje` mot panelovner og for dusjing med genseren på. Panelovnene og varmtvannsberederne er perfekte for norske forhold.© SunnmørspostenSe webartikkelen på http://ret.nu/hj3O1Fi Kloden har feber Dagbladet, 24.11.2006 05:44 Publisert på nett. Det er virkelig frustrerende å oppleve at man kommer til klimamøtet for å diskutere de store spørsmål, men bare får en reell diskusjon på videreføring av Kyoto-protokollen. Helen Bjørnøy Miljøvernminister FredagDet er virkelig frustrerende å oppleve at man kommer til klimamøtet for å diskutere de store spørsmål, men bare får en reell diskusjon på videreføring av Kyoto-protokollen. Helen Bjørnøy Miljøvernminister Fredag 24.11.2006, PÅ MANDAGS MORGEN kom jeg hjem fra Kenya, etter tre dager med klimaforhandlinger. Jeg opplevde et enormt gap mellom de mange engasjerte og ambisiøse talene fra miljøvernministere på konferansens første dag og de veldig små framskrittene vi kunne vedta på tredje dag. Heldigvis er mange miljøvernministere enige med meg i at vi nå må søke etter nye grep som kan løse opp den fastlåste forhandlingssituasjonen. Klimatrusselen framstår mer alvorlig og konsekvensene nærmere i tid enn man forutså for bare 2-3 år siden. Nye modellberegninger og nye observasjoner av klimaendringene kommer i stadig økende tempo. Likevel pågår klimaforhandlingene i sitt eget tempo - langsomt! Det er landene selv som må komme fram til hva de vil gjøre - hvilke oppgaver de vil løse i fellesskap. Det grunnleggende problemet for å få på plass de nødvendige utslippsreduksjonene, er at mange land fortsatt ikke ser det som sitt ansvar å redusere sine utslipp. I hvert fall vil de ikke forplikte seg internasjonalt til dette. KYOTO-PROTOKOLLEN var et viktig første skritt, men langt større utslippsreduksjoner er påkrevd. Det er behov for at enkeltland går foran og viser vei, både med nasjonale mål og nasjonale virkemidler. Selv om de europeiske landene, inklusive Norge, har påtatt seg forpliktelser i Kyoto og kommet langt i bruk av virkemidler for å overholde den, så må vi se lengre fram. Norge har slått fast, både i Nairobi og tidligere, at vi er klare til å ta vår del av de globale utslippskuttene. Noen har oppfattet dette som lite konkret fra vår side. Jeg mener det er opplagt at «vår del» ikke kan være forholdsvis svakere enn det verden totalt skal ta. Derfor må vi planlegge for minst 50 prosent reduksjon innen 2050 og sette oss milepæler underveis på minst 20-30 prosent reduksjon innen 2020-2030. I Nairobi ble landene som i dag er parter til Kyoto-protokollen enige om en arbeidsplan for forhandlinger om nye forpliktelser etter 2012. Men dette er bare 35 land som står for rundt 30 prosent av verdens utslipp. Når vi vet at verdens utslipp må reduseres med minst 50 prosent innen 2050 for å unngå dramatiske klimaendringer, er det åpenbart at denne gruppen av land er utilstrekkelig - selv om de stanset sine utslipp i morgen. DET ER SAGT før, men det må gjentas: De to gjenstående industrilandene, USA og Australia, må påta seg reduksjonsforpliktelser. Spesielt USA, med vel 20 prosent av verdens utslipp, kan ikke fornekte sitt ansvar. Det er oppmuntrende at en rekke delstater i USA ikke vil vente på Bush-administrasjonen. De vedtar utslippstak på delstatsnivå og følger opp med virkemidler. Al Gore uttalte da han var i Norge tidligere i høst at en endring i USAs kurs kunne skje allerede under president Bush. Jeg håper han har rett i det. Skal vi få kontroll over de globale utslippene, må også de store utviklingslandene med raskt voksende utslipp med i et forpliktende samarbeid. Kinas utslipp vokser årlig like mye som Storbritannias totale utslipp. I løpet av få år vil Kinas totalutslipp ha passert USAs. Derfor må Kyoto-landene også dra lasset for å få en langt bredere allianse på plass, med land som sammen med oss kan få de samlede utslippene ned til et nivå hvor kloden ikke får feber. JEG SER DET som helt avgjørende at vi kommer frem til en bred, ambisiøs og forpliktende klimaavtale. Dette kan bare skje innenfor rammen av FNs klimakonvensjon. Samtidig er framdriften i klimaforhandlingene så dårlig at vi må se etter nye måter å sette fart på. Det må være et større politisk trykk inn i forhandlingene. Vi må engasjere statslederne i økende grad for at miljøvernministrene skal få de nødvendige fullmaktene til å forplikte nasjonene i tilstrekkelig grad. Vi må arbeide tettere politisk for å komme opp med løsninger og forhandlingsutspill som skaper større bevegelse. Skal vi få med utviklingslandene må vi også diskutere andre typer forpliktelser, som for eksempel energieffektivisering og teknologisamarbeid. Vi må bygge tillit hos utviklingslandene. Det krever for det første at i-landene tar sitt historiske ansvar for klimautviklingen og gjennomfører kraftige utslippsreduksjoner. For det andre må vi bistå utviklingslandene bredt med utslippsbegrensninger, teknologiutvikling og tilpasning. Sverige vil, med bistand fra Norge, være vertskap for et internasjonalt klimamøte (utenfor forhandlingene) i juni neste år. Her vil et mindre antall miljøvernministere, fra både utviklingsland og industriland, uformelt drøfte hvordan man kan komme videre. Jeg tror det er stort behov for denne type løsningsrettede diskusjoner. FRA MIN SIDE blir det viktig å benytte denne type anledninger til å få tilslutning til et langsiktig mål som ramme for framtidige utslippsforpliktelser. EU og Norge har gått inn for at vi begrenser temperaturøkningen til 2 grader celsius (fra før-industrielt nivå). Dette målet innebærer at verdens utslipp minst må halveres innen 2050. Gjennom Lavutslippsutvalget har Regjeringen fått seg forelagt et solid grunnlag for hvordan vi kan snu vår utslippsvekst og utvikle et klimavennlig Norge. Vi skal ha en bred offentlig høring av rapporten fra Lavutslippsutvalget, og jeg ser fram til å motta en rekke verdifulle synspunkter og forslag til arbeidet med å «klimavaske» Norge. Til neste år vil jeg også legge fram en stortingsmelding om sektorvise klimahandlingsplaner. Norge er godt stilt til å møte klimautfordringen. Klimaeffektene vil ramme hardt i nord, men vi har et inntektsgrunnlag og teknologisk kompetanse som gir oss mange muligheter. Vi kan og bør bruke vår rikdom og spesialkompetanse til global forebygging av klimaendringer. Ett eksempel: Regjeringens satsning på CO2-fangst og -lagring er ikke bare begrunnet ut fra Norges egne behov. Fossile brensler vil være sentralt i verdens energibruk i lang tid framover. Da må vi utvikle teknologi som kan gjøre noe med klimagassutslippene fra disse energikildene. Får vi ned prisen på CO2-håndtering slik at denne teknologien kan komme i bred bruk, kan vi virkelig bidra til globale utslippsreduksjoner. SAMTIDIG MÅ VI bistå utviklingsland med å skaffe seg klimavennlige energisystemer og med tilpasning til allerede uunngåelige klimaendringer. Et positivt skritt som ble tatt i Nairobi var at man ble enige om et femårig program som først og fremst vil bistå utviklingsland med tilpasning til klimaendringer. Jeg avsluttet min deltakelse på klimaforhandlingene med å besøke Mara-området. Der driver WWF et Norad-støttet prosjekt for bedre forvaltning av Mara-elven. Vannforsyningen til hundretusener av mennesker og dyr er truet på grunn av endret nedbørsmønster, overforbruk av vannet og ødeleggelser av vannkildene. Klimaendringene er ikke alene årsaken til dette. Men utfordringene med å skape balanse mellom vanntilgang og vannforbruk i et tørt område blir så mye større når klimaendringene kommer på toppen. Fattige mennesker i tørkeområder i Afrika og andre utsatte områder trenger ikke enda mer marginale livsbetingelser. Å bekjempe klimaendringene handler også om deres livsgrunnlag og utviklingsmuligheter. TIPS EN VENN Tips på mobil Send gratis tips til mobiltelefon.© DagbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/xAMzDaH4 Framstegspartiet oppdagar verda Dag og Tid, 24.11.2006 00:46 Publisert på nett. Noregs største parti er i ferd med å få sin eigen utanrikspolitikk. Førebels inneber ikkje det offentleg kritikk av Israel, for det gjer andre så mykje betre. Da Siv Jensen for nokre veker sidan vart deeply shocked overNoregs største parti er i ferd med å få sin eigen utanrikspolitikk. Førebels inneber ikkje det offentleg kritikk av Israel, for det gjer andre så mykje betre. Da Siv Jensen for nokre veker sidan vart deeply shocked over Afghanistan-vedtaket til regjeringa, og storma forbitra ut av vandrehallen i Stortinget, var det noko nytt i norsk politikk. Rasande Frp-leiarar har vi sett før, men da har det helst handla om innvandring, kriminalitet, dei eldre eller bensinpris. Aldri før har ein Frp-leiar vore så sint på grunn av ei utanrikssak. Framstegspartiet har rett og slett byrja å interessere seg for utanrikspolitikk dei siste åra. Og sidan Frp kan bli det dominerande regjeringspartiet i Noreg om berre tre år, er det på tide å finne ut meir om utanriksprofilen deira. Nei til apartheid Da er stortingsrepresentant og utanrikspolitisk talsmann Morten Høglund rett mann å snakke med. Somme Frp-kjennarar meiner det er han som har laga det meste av utanrikspolitikken til partiet. Høglund tek imot Dag og Tid i kontorkaoset sitt på Stortinget. Ein rund og jovial type frå Ski, med fortid som lokalpolitikar, seljar og ekspeditør, står det i CV-en hans. Eit politisk vesen med tjue års fartstid i Framstegsparti-systemet. - Korleis vil du skildre kjernen i Frps utanrikspolitikk? Korleis skil de dykk frå dei andre partia? - På dei viktigaste felta i utanriks- og tryggingspolitikken er det ikkje særleg skilnad på oss, Høgre og Arbeidarpartiet. Når det gjeld kor mykje ein skal løyve til utviklingshjelp, er det eit markert skilje mellom oss og andre parti. Og i Midtausten-spørsmål skil vi oss noko ut. Vi meiner kritikken av Israel har vore for einsidig. Men i det store og det heile ber utanrikspolitikken preg av konsensus. Og vi har aldri hatt så mykje konsensus i Noreg som etter at SV kom med i regjering. - «Vi vil nå markere oss med en helhetlig politikk også utenfor Norges grenser», sa du til Morgenbladet i 2004. Da hadde partiet eksistert i 30 år. Kvifor har Frp brydd seg så lite om utanrikspolitikk? - Opphavet til Frp dreidde seg ikkje om utanrikssaker i det heile, andre spørsmål var dominerande. Det har nok prega rekrutteringa til partiet òg, og det vart sjølvforsterkande. No ser vi heldigvis aukande interesse for utanrikspolitikk blant dei nye medlemmene. - Partigrunnleggjar Anders Lange markerte seg ikkje i særleg grad utanrikspolitisk, bortsett frå at han var mot u-hjelp og for apartheid? - Den framstillinga kan vere litt for enkel. Men det eine standpunktet pregar framleis partiet, det andre har vi gått bort frå, seier Høglund og smiler skeivt. Så blir han alvorleg: - Støtte til apartheid er eit standpunkt eg tek sterk avstand frå. Eg meiner partiet mitt godt kan ta kritikk for den manglande støtta si til dei som slost mot apartheid. - Korleis ser du di eiga rolle i arbeidet med utanrikspolitikken til Frp? Du er rett og slett interessert i utanrikspolitikk, du? - Eg har vore utanrikspolitisk talsmann sidan 2001. Men dette er ikkje noko einmannsshow, leiinga i partiet har blitt stadig meir oppteken av å lage ein meir synleg utanrikspolitikk. Før var det ei oppfatning av at vi ikkje trong å bry oss om korleis Frp vart oppfatta ute, for veljarane våre var jo i Noreg. Men den globaliserte verda har innhenta Frp. Vi er berre i startfasen, men vi arbeider aktivt med den internasjonale profilen vår. Tja til EU Vi må snakke om nokre einskildsaker. Frp har vore sterkt for norsk EU-medlemskap, halvhjarta negative til norsk EU-medlemskap og er no heilt likegyldige til norsk EU-medlemskap. - De kan ikkje kallast særleg prinsippfaste i EU-spørsmålet? - «Likegyldig» kan vel vere eit dekkjande uttrykk for haldninga heile det politiske Noreg har til EU-spørsmålet for tida, ikkje berre vår haldning, seier Høglund. - Men det stemmer at Frp er eit parti ope for alle syn i EU-saka. Eg skjønar dei som kritiserer oss for å vere lite prinsippfaste. Men det er ei brei erkjenning i partiet av at dette skal folket avgjere. Og det er knapt noko parti som brukar meir ressursar på kursing om Europaspørsmål enn Frp. - «Det skal være mulig å være medlem av Fremskrittspartiet uten å føle EU-spørsmålet som en utfordring», har Siv Jensen sagt. Det kan verke som ein ganske feig måte å gjere alle veljarar nokolunde til lags på? - Eg trur dei fleste parti, kanskje unnateke Høgre og Senterpartiet, vil seie at ein kan arbeide for båe syn i EU-saka innanfor partiet. Ikkje minst er det ulike syn i Ap. Vi i Frp er så klare i så mange andre spørsmål at vi lever godt om vi blir sedde på som uklare i EU-saka. - Du sa i eit intervju i 2004 at du frykta at EU var i ferd med å bli eit venstresideprosjekt. Er du framleis redd for det? - Ja, det er eg. Etter at den indre marknaden vart etablert, har reformene i EU mest handla om å reversere marknadstenkinga og innføre meir kontroll og regulering. Eg håpa det skulle bli betre etter utvidinga austover, men eg er ikkje spesielt optimistisk. - Kva med klimapolitikken? Frp har i alle år nekta for at det finst menneskeskapte klimaendringar, og de gjekk mot Kyoto-avtalen. Er de på glid i denne saka? - Vi innser at det skjer klimaendringar. Om dei er menneskeskapte... Det er ikkje dette eg jobbar med til dagleg. Men vi er opptekne av å få fram fleire syn, ikkje minst når det gjeld verkemiddel. Klimaendringane er ei alvorleg utfordring. Men vi meiner at Kyoto og den nasjonale kvotetenkinga ikkje tener saka. Ein gøymer seg bak Kyoto som i beste fall har symboleffekt, utan å ta tak i dei verkeleg store utsleppa. Eg har teke opp trongen for å prøve å gjere noko med utslepp frå kolkraftverka i Kina. - Eg siterer frå tilrådinga frå utanrikskomiteen om stortingsmeldinga om globalisering, En verden av muligheter: «Etter komiteens flertalls syn, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, krever de globale miljøproblemene konkret handling.» Frp seier altså at dei globale miljøproblema ikkje krev konkret handling? - Eg håpar og trur at det står meir i merknaden enn det du les opp der. Det der speglar ikkje synet mitt. Eg har ved fleire høve sagt at miljøproblema er eit felt der ein verkeleg treng internasjonalt samarbeid. Rett å støtte Irak-krigen - Så var det Irak-krigen. Frp var som kjent einaste parti på Stortinget som ville at Noreg skulle støtte og ta del i Irak-invasjonen. Det framstår ikkje som nokon god idé i ettertid? - Standpunktet vårt bygde på informasjonen vi hadde da. Krigen hadde brei støtte i Kongressen i USA. Europa var delt på midten. Eg meiner framleis at å fjerne Saddam Hussein var eit føremål som står seg godt i dag. Men det er svært mykje å seie om korleis USA har handtert dette. Det var likevel vanskeleg å føresjå at all verdsens terroristar skulle samle seg i Irak og gå til kamp der, seier Høglund. - I dag har det eine landet etter det andre trekt seg ut, og USA og Storbritannia er i hovudsak overlatne til seg sjølve. Eg skal ikkje argumentere for at Noreg bør sende soldatar i stor stil til Irak. Men USA kunne hatt godt av breiare internasjonal støtte. Det trur eg berre hadde verka positivt. Vi i Noreg kan jo setje oss på vår høge hest og seie det er bra vi ikkje er del av dette. Men kva er svaret i dag? Skal USA sende soldatane heim fortast råd - kva skjer da? - Men du meiner framleis det var rett å støtte invasjonen til USA i 2003, ut frå den informasjonen de hadde da? - Ja, eg meiner det. Sanksjonane som hadde vart i mange år, fungerte ikkje. Spørsmålet var overmoge for å handterast. Men det er ikkje slik at «Frp alltid er med om nokon vil krige». Eg trur vi er like skeptiske til krig som andre. Det er siste utveg. Krig og fred - Men medan Frp er det norske partiet som vil gje minst i hjelp til fattige land, har de vore det ivrigaste partiet når det gjeld norsk militær innsats i utlandet. Har Frp større tru på krig enn fredeleg bistand? - Vi meiner at økonomisk bistand kan verke mot føremålet sitt, når han blir gjeven på feil måte. Men når det gjeld militære engasjement, hoppar vi ikkje ukritisk på. Dei operasjonane vi har støtta, har det stort sett vore breie fleirtal for. Når det gjeld Sør-Afghanistan, er vi del av eit breitt mindretal. - I Afghanistan har det blitt brukt ti gonger så mykje på krig som på fredeleg oppbygging av samfunnet. No er Taliban i ferd med å bli sterkare enn nokon gong. Fortel ikkje dette at ein har ført ein totalt mislukka politikk? - Vi ønskjer å balansere den militære og sivile innsatsen der betre. I det alternative statsbudsjettet vårt er løyvingane våre til sivile føremål i Afghanistan på line med dei til regjeringa. I 2001 ville vi løyve 500 millionar kroner til sivil oppbygging i Afghanistan, dei andre partia møtte oss på 200 millionar. Politikken til Frp er nyansert, ikkje så einsidig som mange vil ha det til. - Men no til eit felt der Frp ikkje er særleg nyanserte. I støtta dykkar til Israel er de heilt kompromisslause? - Nei. - Ikkje? - Nei. Nei, vi er ikkje det. Men vi føler at Israel blir ein-sidig kritisert i Noreg, både frå media og politikarar. Vi kjenner eit behov for å balansere dette. Vi kan vere svært kritiske til Israel, og det er vi òg, når det er påkravd. Men den jobben gjer andre vel så bra som oss. Når vi blir inviterte til debattar, er det først og fremst som opponentar til dei som kritiserer Israel. Men vi er ikkje allierte med den israelske regjeringa eller noko israelsk parti. - Heilt konkret: Når kritiserte Frp sist noko som helst den israelske staten gjorde? - Ja, når konkret... Eg må gå attende og sjekke talane i Stortinget for å svare presist. Men vi har ein normal dialog med den israelske ambassaden, som inkluderer kritiske standpunkt. Ein kan jo diskutere kva som er kritikk. Under konflikten i Libanon i sommar bad vi Israel om å vise ansvar og skjerme sivilbefolkninga. - Kva tid kritiserte du sjølv sist noko Israel har gjort? - Det siste konkrete eg kjem på, var eit radiointervju der eg kritiserte Israels ambassadør for å ha kritisert det norske kongehuset. Eg tykte det var eit unødvendig åtak frå ambassadøren si side, seier Morten Høglund.© Dag og TidSe webartikkelen på http://ret.nu/xKscRZsY Mange gode saker i siste nummer av Natur & miljø Norges Naturvernforbund, 23.11.2006 16:17 Publisert på nett. I disse dager får Naturvernforbundets nærmere 18 000 medlemmer siste nummer av medlemsbladet Natur & miljø i postkassa. Bladet inneholder flere fyldige reportasjer fra både inn- og utland samt siste nytt fra noen avI disse dager får Naturvernforbundets nærmere 18 000 medlemmer siste nummer av medlemsbladet Natur & miljø i postkassa. Bladet inneholder flere fyldige reportasjer fra både inn- og utland samt siste nytt fra noen av Naturvernforbundets mange fylkes- og lokallag. Her kommer noen smakebiter fra Natur & miljø nummer 4 i 2006: Optimistøkonomens oppskrift Kjapt, trygt og billig: Klimaproblemet kan løses mens velstandsveksten fortsetter, forklarer Jørgen Randers. `Lavpannede økonomers` ensidige fokus på kvotekjøp i utlandet har økonomiprofessoren imidlertid liten sans for. Med orkesterplass til klimaendringene Ved polarfronten, der Golfstrømmen går til frontalangrep på isvannet fra Nordpolen, har forskere fra hele verden sikret seg orkesterplass til de globale klimaendringene. Natur & miljø har besøkt Ny-Ålesund, stedet der polarrev, villrein og miljøforskere går fritt i gatene. Å øko-jul med din glede Freddy Ruud dyrker økologiske juletrær. På Ruud gård i Eidsberg har han 83 dekar med juletrær, dyrket helt uten kunstgjødsel og giftige sprøytemidler. Det gjør Ruud til den største produsenten av slike trær i Norge, ifølge Debios lister. Men økologisk juletredyrking er ikke det myndighetene satser mest på. Hemmelighetsfull nomade på retrett I løpet av 1900-tallet gikk snøugla fra å være en vanlig art til å bli en gjest i norsk natur. Global oppvarming og en oppsiktsvekkende reduksjon av smågnagere er trolig årsaken. Fortsetter utviklingen, kan snøuglene i fremtiden bli helt borte fra norske fjell. Sør-Europa tørker ut Mens den globale oppvarmingen fører til mer regn over Nord-Europa, er landene i sør i ferd med å tørke ut. Ørkenspredning truer med å gjøre store deler middelhavsområdet til ufruktbare landskap av sand og støv. Berederen er husets varmesentral (Fast spalte om energitips i hvert nummer) Mot en liten ekstra kostnad får du en bereder som vil fungere som en varmesentral for ulike energikilder, lagre varmen og fordele den til rom og tappevann.© Norges NaturvernforbundSe webartikkelen på http://ret.nu/uxs671QT WWF-pris til anerkjent klimaforsker WWF-Norge, 23.11.2006 14:14 Publisert på nett. 23 Nov 2006 Den anerkjente klimaforskeren Dr James Hansen er tildelt the Duke of Edinburgh Conservation Medal. Prisen deles ut av WWF hvert eneste år til personer som har gjort en enestående innsats for miljøet.23 Nov 2006 Den anerkjente klimaforskeren Dr James Hansen er tildelt the Duke of Edinburgh Conservation Medal. Prisen deles ut av WWF hvert eneste år til personer som har gjort en enestående innsats for miljøet. Dr Hansen leder NASAs Goddard Institute for Space Studies i New York. Det var hertugen av Edinburgh som delte ut prisen under en seremoni ved St James’ Palace i London. - Dr Hansen var blant de første til å påvise den overhengende faren knyttet til klimaendringer og var den som satte i gang alarmen, sier James Leape, generaldirektør i WWF International. - I mer enn to tiår har han gjort en enorm innsats for den vitenskapelige forståelsen av klimaendringer og når det gjelder å øke forståelsen av dette både blant beslutningstakere og den vanlige borger. - Fra hans oppriktige tale foran den amerikanske kongressen i 1988 angående virkningene av klimaendringer frem til hans siste advarsler om at vi bare har en kort periode på å handle før ubotelige skader vil være gjort mot planeten og dens naturlige systemer, har han vært en foregangsperson når det gjelder klimaforskning. I WWF er vi glade for å kunne anerkjenne hans enestående resultater. Dr Hansen er 65 år gammel og begynte i NASA i 1967. Siden 1970-tallet har han jobbet med datasimulasjoner av jordens klima i et forsøk på å forstå den innvirkningen vi mennesker har på det. I 1988 talte han under høringer i den amerikanske kongressen. Hans kommentar til journalistene om at `drivhuseffekten er her og den påvirker klimaet vårt nå` hjalp til med å gjøre drivhuseffekten forståelig for folk flest og bringe uttrykket inn i dagligspråket. I det siste har han snakket mye om `vendepunktene`, hvor naturlige systemer kan oppleve plutselige, hurtige og muligens uomstøtelige forandringer på grunn av klimaendringene. Da Dr Hansen mottok prisen gjentok han nødvendigheten av å handle nå: - Det er fremdeles et stort gap mellom det som forskerne forstår om global oppvarming og det som offentligheten og politikerne vet om dette. - Vi må lukke dette gapet og flytte energisystemene våre i en annen retning innen et tiår. Hvis ikke vil vi ha dyttet planeten over et kritisk vendepunkt hvor det vil være umulig å unngå omfattende uønskede konsekvenser. - Denne skjebnen kan unngås med politikk som gir mening og resulterer i renere luft og en redusert avhengig av fossilt brennstoff, men forandringene må startes straks for å unngå et økonomisk sammenbrudd. Begrunnelsen for Dr Hansens pris er som følger: `I anerkjennelse av hans banebrytende forskning på menneskets innvirkning på jordens klima og hans mot når det gjelder å alarmere; derved hjelper han til med å vekke verden til det faktum at klimaet endrer seg og oppfordrer til internasjonal handling for å adressere det.` Fakta : Deler av Dr Hansens foredrag til kongressen kan også ses i Al Gore-filmen En ubehagelig sannhet. Medaljen er WWFs mest prestisjetunge pris. Ved innstiftelsen i 1970 fikk den navnet WWF Gold Medal, men da Prins Philip trakk seg tilbake som president i 1996 ble den omdøpt til The Duke of Edinburgh Conservation Medal som en honnør til ham. Mottakere mottar en gullmedalje i en eske av rosentre donert av the Chamber of Mines of South Africa, et Rolex-ur og et sertifikat signert av hertugen av Edinburgh og generaldirektøren i WWF.© WWF-NorgeSe webartikkelen på http://ret.nu/hh9zdh4i Empty ODIN Nærings- og handelsdepartementet, 23.11.2006 12:55 Publisert på nett. program Norges finansiering av EUs 7. rammeporgram for forskning vil anslagsvis bli på over åtte milliarder kroner over 7 år. Her må norske bedrifter kjenne sin besøkelsestid for å få mest muligt til EUs forskningsprogram Norges finansiering av EUs 7. rammeporgram for forskning vil anslagsvis bli på over åtte milliarder kroner over 7 år. Her må norske bedrifter kjenne sin besøkelsestid for å få mest mulig utnyttelse av disse pengene. Næringsminister Dag Terje Andersen går aktivt ut og oppfordrer spesielt teknologibedriftene til å delta i EUs 7. rammeprogram for forskning. - Deltagelsen for teknologibedriftene innen IKT og nanoteknologi var for lav i det forrige rammeprogrammet for forskning i EU. Jeg ønsker å informere bedre om dette for at flere av disse bedriftene skal få øynene opp for hvilke muligheter det ligger i å delta i dette forskningsprogrammet. Forskning er det samme som å tenke fremtid. Forskning er avgjørende hvis vi skal kunne sikre velferden vår i fremtiden, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen. Nylig ble EUs 7. rammeprogram for forskning lansert i Norge. På Felix konferansesenter i Oslo møttes bedrifter og forskningsmiljøer for å bli informert om de forskjellige delene i rammeprogrammet. Det kan for eksempel forskes på bedre og sikrere produkter innenfor mat og bioteknologi, på nano, material og produksjonsteknologier for å skape nye produkter med nye og bedre materialer som regnjakker som puster eller lettere og sterkere bil- og flydeler. Andre områder er IKT, helse, energi, transport inkludert luftfart, små og mellomstore bedrifter, romfart, nukleært samarbeid, sikkerhet og miljø inkludert klimaendringer. - De aller fleste bransjer i Norge har her en mulighet til å forbedre sin fremtidig inntjening ved å delta i dette største internasjonale forskningsprogrammet noen sinne. Denne forskningen fører til innovasjon som bidrar til å evne å omstille seg ettersom det globale markedet krever det, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen. Norges største internasjonale forskningssatsing noen sinne EUs 7. rammeprogram blir betydelig større enn det 6. rammeprogrammet. Dette programmet som ved årsskiftet overtar etter det sjette, er det mest omfattende internasjonale samarbeidet som norske forskere, forskningsmiljøer og næringsliv deltar i. Bevilgningene vil bli på omtrent 400 milliarder norske kroner i løpet av sju år. Regjeringen har foreslått å bevilge 184 millioner kroner ekstra til kontingent til det nye programmet i 2007. Dette er bare en liten begynnelse. Gjennomsnittlig norsk bidrag til finansieringen vil bli på ca. 1,15 milliarder norske kroner i året, mot ca. 660 mill. kroner i året i 6. rammeprogram. Budsjettet skal også øke sterkt i løpet av perioden, slik at Norges bidrag vil øke fra ca. 850 mill. kroner i 2007 til hele 1,6 milliarder i 2013. - Dette er altså betydelige forskningspenger som overføres til europeisk nivå. De norske forskningsmiljøene må bli flinke til å delta i konkurransen om disse midlene. Ved at også de andre deltakende landene gjør det samme, er svært store europeiske forskningsressurser stilt til rådighet for alle forskere, inkludert de norske. Nå når programmet er blitt så stort er det enda viktigere å få flere aktører på banen. Bare da vil vi kunne få mest mulig tilbake for de millionene som vi etter hvert kommer til å gi til dette programmet. Derfor går jeg aktivt ut for å få flere bedrifter til å delta, sier ministeren. Å delta i EUs 7. rammeprogram dreier seg ikke bare om at store penger er tilgjengelig. Dette er en døråpner for norske bedrifter til å få tilgang på de beste forskningsmiljøene og derigjennom innpass på nye markeder for norske bedrifter. I tillegg kan forskningen i dette programmet gi grunnlag for annen forskning som igjen kan gi nye spinn-off produkter. Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid er nødvendig for både kvalitet og relevans av norsk næringsrettet forskning. - Norsk næringsliv investerer i forskning og utvikling av flere grunner som strekker seg fra å være i forkant av utviklingen, før sine konkurrenter med nye produkter, til behovet for å få løst tekniske problemer i sin produksjon. For å kunne nå sine mål må forskningsresultatene holde høy internasjonal standard. Ellers kan gleden ved å ha fått disse pengene bli altfor kortvarig. For å sikre dette, og for at Norge ikke kaster bort forskningspenger ved å forske alene i Norge på det samme som andre internasjonale aktører gjør bedre, er det helt nødvendig at norsk næringsliv deltar i internasjonalt forskningssamarbeid. Det vil også bidra til å sikre at forskningsresultatene holder mål, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen. Kan bli bedre. Norge fikk god uttelling for sin deltagelse i EUs 6. rammeprogram. Enkelte bransjer deltok mer enn andre og fikk dermed mer igjen for forskningsinnsatsen. IKT og nanoteknologibedrifter var bransjer som var relativt lite representert. Nå ser det ut til at flere begynner å se mulighetene, men det er ikke mange nok. Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen besøkte derfor en ny potensiell norsk deltaker i europeisk forskningssamarbeid. Han ønsker at den norske deltakelsen på viktige områder for norsk næringsliv som IKT og nye materialer, inkl. nanoteknologi skal opp. Han har derfor valg å besøke bedriften Ignis ASA som arbeider i skjæringspunktet mellom IKT og nanoteknologi. Ignis har i samarbeid med SINTEF og utenlandske partnere begynt arbeidet med sin første søknad til EU. De vil forske på bl.a. optiske nettverk og komponenter, Jeg er glad for at Ignis nå vurderer å ta spranget, og er meget interessert i å høre hvordan de vurderer dette. De er en relativt nyetablert bedrift innenfor et fagområde i skjæringsfeltet mellom IKT og nanoteknologi, hvor det er viktig at Norge gjør seg mer gjeldende fremover, sier nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen.© Nærings- og handelsdepartementetSe webartikkelen på http://ret.nu/kmYw15yr Oppvarmingen av Arktis Nordlys, 23.11.2006 11:15 Publisert på nett. Arktisk råd avholdt sitt femte Ministermøte i Salekhard, Russland, i slutten av oktober. Effekten av klimaendringene på de lokale samfunn var en av tingene som ble diskutert under forhandlingene.Arktisk råd avholdt sitt femte Ministermøte i Salekhard, Russland, i slutten av oktober. Effekten av klimaendringene på de lokale samfunn var en av tingene som ble diskutert under forhandlingene. Urfolksorganisasjonene framsatte blant annet konkrete krav til USA, som på forhånd hadde avvist å diskutere mulige politiske tiltak rundt blant annet tilpasning til klimaendringer i nordområdene. Det er viktig for urfolk å lære hvordan andre kulturer har møtt nye utfordringer relatert til klimaendringer. Arktisk råd er et organ som kan samle og formidle slike eksempler for folkene, spesielt i Arktis. Dette vil være til god hjelp for det enkelte folk i å takle konsekvensene av klimaendringer. Unik konstruksjon Arktisk råd er et internasjonalt partnerskap mellom åtte arktiske nasjonalstater og seks internasjonale urfolksorganisasjoner. Rådet er et internasjonalt fagpolitisk forum for nordområdene med fokus på bærekraftig utvikling, forurensning, globale klimaendringer, industri og energiutnytting. Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), Arktisk råds klimarapport, som ble publisert i november 2004, fokuserte på hvilke konsekvenser klimaendringer kan komme til å ha på de arktiske områdene. Urfolksorganisasjonene beklager at Arktisk råd ikke har klart å følge opp sitt eget politiske dokument fra 2004, og ikke har forsøkt å gi svar på hvordan det arktiske samfunnet skal takle konsekvensene av klimaendringene. Klimaendringer er bare en av mange utfordringer de arktiske urfolkskulturene står overfor. Spesielt viktig for urfolkene er det å få aksept i nasjonalstatene for å tilpasse sine næringer og kultur til forventede endringer basert på egne kunnskaper og forutsetninger. Må utrede tilpasninger Samerådet foreslo på møtet i Salekhard at Arktisk råd må gjennomføre en utredning om tilpasninger, noe som USA i utgangspunktet ikke kunne støtte. Derfor er Samerådet glad for at et samlet Arktisk råd i sluttdokumentet ber sine eksperter om å identifisere, gi gode eksempler og foreslå mulige tiltak relatert til arktiske forhold. Dette for at blant annet urfolk skal stå bedre rustet til å tilpasse seg klimaendringene. Dette betyr at land som USA, som var svært uvillig til å binde seg til politikk som angår klimaendring, nå må engasjere egen ekspertise i vurdering av tilpasningsstrategier. Dette er å oppfatte som en anerkjennelse av tradisjonskunnskap, noe som er veldig viktig for urfolk. Samerådet ser fram til resultatet av dette viktige gjennombruddet for utviklingen av urfolkssamfunnene i nordområdene. Dette viser også at Arktisk råd er et viktig forum for utvikling av nordområdene, der internasjonalt samarbeid og utvikling kan oppnås. http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article2429171.ece© NordlysSe webartikkelen på http://ret.nu/CSrsimM Vil du være med til Nordpolen? Rana Blad, 23.11.2006 09:43 Publisert på nett. Isen i Arktis smelter og om noen tiår kan vi ro til Nordpolen, skal vi tro Aftenpostens nettutgave 10.november. Under FNs konferanse om klimaendringer i Nairobi (6.-17.november) beskrev Kofi Annan klimaforverringene somIsen i Arktis smelter og om noen tiår kan vi ro til Nordpolen, skal vi tro Aftenpostens nettutgave 10.november. Under FNs konferanse om klimaendringer i Nairobi (6.-17.november) beskrev Kofi Annan klimaforverringene som en «total trussel mot vår sivilisasjon» han fortsatte; «håpet er at verdens befolkning forstår trusselen vi står ovenfor og forlanger handling av sine ledere». Til tross for generalsekretærens klare oppfordringer fortsatte forhandlingene uten resultat. Hvordan kan dette skje? Den første klimarapporten kom i 1990. Siden har en av de hardeste debattene i FNs klimapanel (IPCC) vært om det vil være mest lønnsomt å hindre (les: begrense) endringene, eller å betale regningen av konsekvensene etter hvert som de dukker opp. Konklusjonen så langt blant verdens toppolitikere har vært at det er billigere å tilpasse seg det som kommer. Billigere for hvem? For de rike, oljeproduserende landene selvfølgelig. Klimaverstingene. Klimaendringene er gjort om til et spill med vinnere og tapere. Det er feil, i dette spillet vil alle tape før eller senere. Verden kan ikke vente i årevis på en ny klimaavtale, vi har ikke tid! De samlede klimagassutslippene må kuttes med minst 50 % skal man unngå dramatiske klimaendringer. Toppmøtet i Nairobi viser at vi står i stampe og vi har gjort det siden Rio-konferansen i 1992. Hva kan så lille Norge gjøre? Vi har verken fulgt opp, eller laget en plan for reduksjon av klimagasser siden vi underskrev Kyotoavtalen. Isteden har vi økt utslippene våre med 8 % siden 1990, og ikke 1 % som vi fikk lov til; så små og unselige som vi var. Hvis vi skal gå foran som et godt eksempel, noe vi jo så gjerne vil, bør vi begynne å rense i vår egen bakgård. Billigere kollektivtransport og økt CO2-rensing er bare noen av tiltakene vi kan sette i gang. Tøffe nasjonale målsetninger kan igjen brukes som viktige argument i de videre forhandlingene. Med små kutt i hverdagen kan vi alle bidra til at vi også i fremtiden vil se isbjørn på Nordpolen og ikke badende turister! Hanna Elise Hansen http://www.ranablad.no/debatt/article2428998.ece© Rana BladSe webartikkelen på http://ret.nu/1DRp2eb9 Ny bølge med usikkerhet i forsvaret Rana Blad, 23.11.2006 09:43 Publisert på nett. Forsvarssjef Sverre Diesen gjør det byråkratene forventer av ham. Byråkratenes «krigføring» mot samfunnet har nå funnet sin allierte gjennom forsvarssjefen. Helt siden statens rasjonaliseringsutvalg avga sin innstillingForsvarssjef Sverre Diesen gjør det byråkratene forventer av ham. Byråkratenes «krigføring» mot samfunnet har nå funnet sin allierte gjennom forsvarssjefen. Helt siden statens rasjonaliseringsutvalg avga sin innstilling om organisering av statsetatene så har bølge etter bølge av utmattelsesangrep ridd samfunnet som en mare. Televerket, posten, sykehusene, forsvaret og en rekke andre statsetater. Alle etatene har vært mål for denne moderne «krigføringen» hvor hovedmålet har vært utarming og sentralisering. I denne strategien har staten hatt en egen evne til å håndplukke sine feltmarskalker for å utføre sin renselsesprosess. Forsvarssjefen gjør forsvaret til et problem! Forsvarssjefen redegjorde i sin tale i Oslo militære samfund blant annet for hva som må til med forsvaret. Han «forsvarte» ytterligere sentralisering av forsvaret. Det er etter Kystpartiets mening knapt noe mer å sentralisere av forsvaret her i dette landet. Da spør vi oss om forsvarssjefen med sin nye distriktsstrategi vil føre ytterligere mannskaps- og materiellressurser ut av landet og til mer sentrale områder av verden? Her manifesterer forsvarssjefen det som mange forsvarsvenner lenge har ytret seg om, nemlig at forsvaret er ikke slik det en gang var. Tidligere så var man jo opptatt av å forsvare landet! Det er derved ubønnhørlig gitt et problemstempel til forsvaret. Hvordan skal man kunne klare å motivere flere unge til å gå inn i det norske forsvaret, dersom fokus er på feil sted? Hvordan skal vi kunne godta at det blir bevilget 30 milliarder i året til et forsvar som ikke ikke vil forsvare norsk jord? Eller hvis man velger å prioritere riktigere, så kan et godt forsvar sammenlignes med en god forsikring. Jo mer man er villig til å betale, jo bedre forsikring får man! Stortinget må ta ansvar! Det er de norske stortingspolitikerne som med bind for øynene har godtatt den voldsomme nedbyggingen av forsvaret og de andre statsetatene spesielt i distriktene. Det er knapt nok noen hemmelighet at dette er bevisst politikk for å styre oss rett inn i EU. Landegrensen får mindre og mindre betydning. Stadige reformer kjører over landet i takt med klimaendringene. Det blir tøffere fra år til år. Langt tøffere. Jeg håper at noen av dere som sitter på stortinget spør dere selv om denne utviklingen skal fortsette! I 1945 hadde vi nordlendingen og oberst Birger Eriksen. Han gjorde kort prosess på Blucher. Hvem skal vi stole på i dag, dersom vi nok en gang skulle bli utsatt for angrep? Forsvaret skal primært forsvare sitt land og sitt folk! Forsvarssjefen marsjerer ikke i takt med regjeringens økte fokus på nordområdene. Rett nok så var han på vitjing i Vesterålen her om dagen for å bivåne ferger med tanks om bord og som førte til at stridsvognene måtte rygge i land. Han uttalte til media at man måtte venne seg til dette og ta det man hadde for hånden i bruk. Landgangsfartøyer (LGF) er historie og forsvaret forsvant tilsynelatende med dem. Nå er det derfor på tide med en revisjon av forsvaret og satse på en desentralisert modell med effektive avdelinger rundt omkring i hele landet. Kriger andre steder i verden viser med tydelighet at små og mobile enheter er meget effektive i operasjoner. Det må til en generell økning av forsvarsbudsjettet og som følger utviklingen i samfunnet for øvrig. Den politikeren eller den i forsvaret som klarer å få gjennomslag for en slik endring, vil etter Kystpartiets syn være like dyktig som Birger Eriksen i sin tid! Kystpartiet vil også påminne i denne diskusjonen at Norge er en kyststat og har til stadighet nye utfordringer når det gjelder ressurskontroll. Det er derfor på sin plass med en sterk marine og Kystvakt! Kjell Ivar Vestå, politisk nestleder Kystpartiet http://www.ranablad.no/debatt/article2428992.ece© Rana BladSe webartikkelen på http://ret.nu/FTTsRPrD Varme nord - iskalde sør Nationen, 23.11.2006 08:25 Publisert på nett. Ivan Kristoffersen er tidligere redaktør i Nordlys `Ikke all utenrikspolitikker er like synlig i det daglige inferno av røyk og lemlestelser.` Det er flukt over norsk utenrikspolitikk for tida.Ivan Kristoffersen er tidligere redaktør i Nordlys `Ikke all utenrikspolitikker er like synlig i det daglige inferno av røyk og lemlestelser.` Det er flukt over norsk utenrikspolitikk for tida. Det må en bare innrømme, etter at utenriksminister Jonas Gahr Støre har vært observert i et bredt område av den internasjonale geografien de siste ukene. Om norsk utenrikspolitikk ikke akkurat har vinger, så er det ikke langt unna sannheten med en spennvidde som strekker seg fra det klimaforsurede Arktis til Midtøsten. Med litt stokking av de politiske og klimatiske fortegnene kan en trygt si at det dreier seg om de iskalde frontene i sør, satt opp mot issmelting og klimaendring i nord. Nå forsøker regjeringen å tone ned utsiktene til norsk nordområdepolitikk, etter at Jonas Gahr Støre 11.november i fjor snudde nasjonen på hodet og fikk alle nordlendingene til å glinse av forventinger. Mulighetenes landsdel var olje, gass, forskning og ikke minst utsiktene for store milliardinvesteringer i Norges strategiske satsingsområde. Men det er ikke så mange investeringer i sikte, og utenriksministerens nordnorske trontale har i stor grad vært fulgt av festtaler. Nordområdepolitikken er fraværende og unntatt offentlighet inntil regjeringens strategi kommer i begynnelsen av desember. I stedet ble utenriksminister Jonas Gahr Støre nylig observert i fortrolig samtale med Bashad al-Assad, Syrias president og diktator. Det var i seg selv en halsbrekkende manøver fra en norsk utenriksminister, all den stund USA ikke var rådspurt på forhånd. Riktignok er Syria nøkkelen til Irak-krigen og den gjensidige terroren mellom israelere og palestinere. Men inntil nylig sto Syria på amerikanernes liste over «slyngelstater» i selskap med Nord-Korea og Iran. Støres besøk i Damaskus kan ha vært godt timet likevel. Etter nederlaget til president George W. Bush og hans republikanske parti ved Kongressvalget, leter amerikanere og briter etter inngangen til en løsning på konflikter som bare blir verre og verre. Da er det mulig at Støres amerikanske kollega, Condoleeza Rice, må følge den norske utenriksministerens reiserute. Hun må banke på de dørene amerikanerne selv stengte og som samtidig drev amerikansk og europeisk diplomati vekk fra to av verdens blodige terrorkriger. Støres spennvidde fra nord til sør er svimlende. Faren er at den slags tempo i norsk utenrikspolitikk kan ende opp med harelabben. Det vil si at løftene blir mange, men resultatene lite synlige. Det forsøker både Støre og resten av regjeringen å gjøre noe med. De forbereder både seg selv og nordlendingene på at forventningene ikke kan innfris i en gedigen munnfull. Likevel må vi tillate oss å se spennvidden. I nord handler det om norske interesser. I sør om verdier. Nordområdene som en utfordring for klima., miljø og forvaltningen av ressurser i havet og på havbunnen. Midtøsten som et åsted for sikkerheten og verdiene, valget mellom krig og fred, diplomati og militær innsats, fredsbevaring og fredsoppretting, alt som har slått tilbake og endt opp i det politiske og militære minefeltet vi opplever i dødsmeldingene hver dag. Nylig deltok Støre med Norges stemme i et internasjonalt kor som fordømte Israels drap på uskyldige barn i Gaza. Utenrikspolitikk er som det var for hundre år siden: Norges rett til selv å definere sine interesser og bestemme forholdet til andre land, internasjonale organer og institusjoner. Sjelden skriver utenriksministerne leserbrev til avisene og enda sjeldnere hender det at flere underskriver på en felles tekst. Men to ganger har Jonas Gahr Støre opptrådt i selskap med fremtredende kolleger i internasjonal presse. Nylig sto Støres navn sammen med den tyske utenriksminister Frank-Walter Steinmeier under et leserbrev, trykket i norske og europeiske aviser. Der ba Norge og Tyskland i fellesskap russere og amerikanere å forhandle om ytterligere reduksjon av kjernefysiske våpen på veien mot et totalforbud mot prøvesprengninger, alt dette med Nord-Korea og Iran som aktuelle bakveier til nye atomprøver. Mest oppsiktsvekkende her hjemme er leserbrevet som Russlands og Norges utenriksminister sendte internasjonal presse om «Samarbeid i Arktis». Utenriksministerne Sergej V. Lavrov og Jonas Gahr Støre skrev at «prinsippet om en økosystembasert forvaltning må omfatte alle menneskelige aktiviteter, olje, gass og transport.» Nå vil mange si at internasjonale og mellomfolkelige avtaler er mer forpliktende enn leserbrev i avisene. Det har de helt sikkert rett i. Men det står svart på hvitt at en russisk utenriksminister er opptatt av miljøet. Ikke all utenrikspolitikker er like synlig i det daglige inferno av røyk og lemlestelser. Men Norges stemme i nord og i sør kan være et politisk og diplomatisk svennestykke i det kompliserte valget mellom freden og konflikten. http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article2428829.ece© NationenSe webartikkelen på http://ret.nu/DdGPjqdB Er med på alle gode tiltak Tønsbergs Blad, 23.11.2006 07:09 Publisert på nett. FISKER: Olaf Thon er positiv til alle gode tiltak for å berge torskebestanden. Er med på alle gode tiltak TJØME: Vi er med på alle gode tiltak som kan være med på å få opp torskebestanden i Ytre Oslofjord.FISKER: Olaf Thon er positiv til alle gode tiltak for å berge torskebestanden. Er med på alle gode tiltak TJØME: Vi er med på alle gode tiltak som kan være med på å få opp torskebestanden i Ytre Oslofjord. Det sier leder i Tjøme og Nøtterøy fiskerlag, Olaf Thon, til Tønsbergs Blad. Våre medlemmer tar dette svært alvorlig. De som fisker med åleruser forsøker hele tiden å hindre at småtorsk går til spille. Jeg er enig med Jacob Gjøsæther i at man må se på muligheten med utvidet jakt på sel og skarv, sier Thon. Fiskerveteranen fra Nøtterøy har stor sans for arbeidet som nedlegges for å finne årsaken til at det nesten ikke er torsk over en kilo i ytre Oslofjord. Jeg tror også man bør rette søkelyset mot klimaendringene. Det er høyere temperatur i vannet enn det som tidligere har vært normalt på denne årstiden. Kan noe av årsaken ligger her? undrer Olaf Thon.© Tønsbergs BladSe webartikkelen på http://ret.nu/kDMBpU2l Ei behageleg løysing Bergens Tidende, 23.11.2006 06:33 Publisert på nett. Lavutslippsutvalget hevdar at ein dramatisk reduksjon i klimagassutsleppa er fullt mogeleg utan livsstilsendring i den rike delen av verda. Det er dessverre ei naiv oppfatning. Carlo Aall, forskingsleiar vedLavutslippsutvalget hevdar at ein dramatisk reduksjon i klimagassutsleppa er fullt mogeleg utan livsstilsendring i den rike delen av verda. Det er dessverre ei naiv oppfatning. Carlo Aall, forskingsleiar ved Vestlandsforsking Idun Husabø Anderssen, trainee ved Vestlandsforsking Mandatet til Lavutslippsutvalget var å skissere korleis Noreg kan bli eit såkalla lågutsleppssamfunn fram mot 2050. Tilrådinga deira er å satse mest på teknologiske tiltak og folkeopplysning. Slik skal nordmenn få halde fram med å leve nesten som i dag, og resonnementet bak denne snarvegen til frelse er at opinionen ikkje er mogen for meir drastiske tiltak. Vårt poeng er at i ei globalisert verd er dette ei umogeleg tilnærming; når produksjonen i aukande grad vert flytta ut av dei rike landa må vi fokusere på kva som vert forbrukt - ikkje produsert - i den velståande delen av verda. Klimagassutslepp kan bereknast på mange måtar. Svaret avheng sjølvsagt av metoden. I klimapolitikken har utrekning av nasjonale utslepp frå produksjon innafor landegrensene lenge rådd grunnen, men tilnærminga er misvisande. I rapporten Nicholas Stern la fram for den britiske regjeringa 30. oktober vart Storbritannia nytta som døme på kor fort reduksjon i innanlandske utslepp frå produksjon blir viska ut av «importerte» utslepp frå forbruksvekst i dei same landa. Berre 13 månader skal til før klimagevinsten ved å stengje kvart einaste britiske kraftverk er oppeten av kinesisk vekst, som i sin tur er driven av eksport - til mellom anna Storbritannia. Eit anna problem med den tradisjonelle reknemåten er at ein monaleg del av dei faktiske norske utsleppa «blir borte». Flyreiser til utlandet er blant dei viktigaste av desse usynlege utleppskjeldene. Og det er desse utsleppa som aukar mest i i-landa; berre sidan 2001 er omfanget av norske fritidsreiser med rutefly til utlandet dobla. UANSETT KORLEIS Lavutslippsutvalget reknar, vil sydenturar og vareimport sjølvsagt bidra til klimaendringar. Utvalet har med andre ord etterlete store hol i biletet av norske klimagassutslepp og i tilrådingane for framtidig handling. Det verste er likevel at utvalet gir oss alle ei behageleg sovepute i ei tid då styresmakter verda over heller burde vekke folk til det Al Gore kallar den «ubehagelege sanninga» - om klimaendringar som faktisk er her alt. For éin ting er å vere realistisk med omsyn til norske tiltak. Ein annan ting er å vere realistisk i høve til kva utslepp nordmenn faktisk står bak. I ei verd der landegrenser har stadig mindre å seie og økonomien stort sett er globalisert, er det ikkje lenger lov å gøyme seg bak det faktum at den forureinande industrien vi er avhengige av har flytta til andre stader på kloden. Dagens samanvevde verdsøkonomi gir oss altså all grunn til å utfordre bruken av utslepp frå nasjonal innanlands produksjon som ramme for reduksjon av klimagassutsleppa. Det høgaktuelle alternativet er å flytte søkelyset over på individuelt forbruk. Vi må altså få ei meir røyndomsnær likevekting mellom utslepp frå produksjon og utslepp frå privat forbruk. DERSOM VI, I KONTRAST til Lavutslippsutvalget, legg forbrukarperspektivet til grunn, blir vestleg forbruksvekst - det vil seie vi sjølve - syndebukkar, ikkje den ansiktslause staten. Dette har enkelte norske kommunar skjønt. I Noreg er det Oslo og Kristiansand som har vist veg ved å leggje fram lokale klimarekneskapar. Dersom ein på dette viset inkluderer dei indirekte utsleppa knytte til forbruk får ein eit ganske annleis bilete enn det Lavutslippsutvalget presenterer. For det første blir det klart at dei indirekte utsleppa er langt frå ubetydelege. Vidare får ein fram andre innsatsområde enn dei Lavutslippsutvalget trekkjer fram. Til dømes står fritidsforbruket vårt, særleg fritidsreiser med fly, fram som ei viktig utfordring. Det gjer òg matvarer. Utrekningar Vestlandsforsking har gjort for Oslo kommune syner vidare at matforbruket står for om lag 1/3 av det samla utsleppet av klimagassar - om vi altså reknar utslepp ut frå forbruk, og ikkje ut frå innanlandsk produksjon. Slik sett blir tiltak som dyrare flyturar og stimulering til kosthaldsendringar like viktige som dei teknologiske tiltaka Lavutslippsutvalget tilrår. Dei alternative tiltaka er verken rådyre eller urealistiske - politisk vilje er alt som skal til. PÅ SETT OG VIS ER Lavutslippsutvalget sin rapport populistisk. Kinogjengarar som i sommar og haust har sett Gore-filmen, «En ubehagelig sannhet», kaldsveitta ved tanken på å måtte slutte å køyre bil til butikken og feriere i Thailand. Difor var det kanskje lettande for mange å høyre at vi kan oppfylle norske klimamål utan å blø, men det utvalet har lagt på bordet er som sagt ei sanning med modifikasjonar. Veksten i privatforbruk i Noreg går mot ei tredobling innan 2050. Det smertar, men vi kan ikkje lenger unndra oss plikta til å redusere forbruket vårt. Gore set fingeren på nettopp det vanskelege i å godta at åtferdsendring er ein heilt sentral del av løysinga på klimaproblemet: «Faren er at folk vil gå frå fornekting til fortviling utan å spørje seg kva dei sjølve kan gjere med problemet.» Lavutslippsutvalget legg opp til ei storsatsing på bevisstgjering, men, som Kai Arne Armann i Idébanken har understreka: Haldningsskaping er langt ifrå identisk med åtferdsendring. Mangelen på slike ambisjonar i Lavutslippsutvalget sin rapport kallar han med rette eit paradoks. SETT FRÅ EIN AKADEMISK ståstad er norsk miljøpolitikk prega av eit fråver av markerte miljøpolitikarar. I dag er det snarare byråkratiet og fagfolka som viser veg, medan vi tidlegare hadde modige politikarar som Thorbjørn Berntsen. Under opninga av den første internasjonale konferansen om berekraftig forbruk i 1994 gjekk den tidlegare miljøministeren i strupen på norsk vekstpolitikk: «En ting er i hvert fall sikkert: Målsetningen om doblet norsk forbruk innen år 2030 er helt vilt. Skulle India strebe etter det samme som oss, ville verden kollapset. Vi nordmenn må innse at det ikke er rom for ytterligere velstandsvekst... Problemet er at uansett hvor miljøvennlig norsk industri blir, og hvor miljøriktige produktene våre blir, så bidrar enhver vekst i nord negativt i den globale fordelingspolitikken.» Det radikale ved Berntsen sitt utspel var at han slo fast at ressurseffektivisering ikkje er tilstrekkeleg for å oppnå eit berekraftig forbruk. Seinare same år fremja opposisjonspartia Sp, SV, RV, KrF og V forslag om ei tilleggsmelding til Langtidsmeldinga. Her skulle regjeringa leggje fram «en politikk og en strategi for redusert forbruk av naturressurser i Norge». Partia viste direkte til Berntsen. Denne historiske spira til ein verkeleg berekraftig miljøpolitikk vart diverre snøgt drepen av høgresida og Ap. No, over ti år seinare, er tida kanskje mogen for ei nylansering av Berntsen sin doktrine. Eitt faktum kjem vi uansett ikkje forbi; den einaste farbare vegen framover for norsk klimapolitikk leier bort frå fokuset på produksjon og over på det svulmande forbruket.© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/txMjkeOV Leserinnlegg 21. november Østlendingen, 23.11.2006 05:35 Publisert på nett. SNU: Fundlid Brevig ber Torbjørn Almlid snu og gjøre Elverum til hovedsjukehus for Hedmark. Foto:Anita Høiby Gotehus Leserinnlegg 21. november Kjære Torbjørn Almlid Det er noe som heter: Det er ingen skam å snu!SNU: Fundlid Brevig ber Torbjørn Almlid snu og gjøre Elverum til hovedsjukehus for Hedmark. Foto:Anita Høiby Gotehus Leserinnlegg 21. november Kjære Torbjørn Almlid Det er noe som heter: Det er ingen skam å snu! Når det viser seg at Ny SINTEF-rapport slår beina under grunnlaget for tidligere vedtak i styret i Sykehus Innlandet om framtidig sjukehusstruktur, så er det lov å tenke seg litt om herr direktør. 1. Det blir mye dyrere enn antatt, å bygge nytt sjukehus ved Sanderud med stort areal både til psykiatri og somatikk. 2. Behovet for antall sengeplasser vil gå ned, ikke opp. Behovet for dagbehandling vil dermed øke. SINTEF slår fast at det er nok romkapasitet ved sjukehusene til det. Det vil dessuten føre til at flere pasienter får raskere behandling. Dette vil i sin tur føre til bedret økonomi. 3. Din frykt for pasientflukt fra Sykehus Innlandet fordi sjukehusa her ikke var store nok, er heldigvis ubegrunna. Vårt råd: Sats på oppgradering av psykiatrien på Sanderud. Utnytt dagens framtidsrettede bygg i Elverum som et hovedsjukehus for Hedmark og bruk det som er brukbart på Hamar til legevakt og poliklinikk. Dette er det som er mest lønnsomt på kort og lang sikt. Det gir stabilitet og forutsigbarhet for personalet. Pasientene får et helhetlig og godt tilbud. Leder i sjukehusaksjonen i Elverum, Gunhild Fundlid Brevig Besteforeldre ta klimaansvar! Slik de menneskeskapte klimaendringene utvikler seg, gir de stort sett bare fordeler for oss som er over femti: tidligere vår, hyggeligere temperaturer og flere late sommerdager. Problemene overlater vi til de som er fem: Om nye femti år kan de stå overfor en irrever-sibel katastrofe! Norske utslipp av CO2 og andre klimagasser har økt hvert eneste år. Mottiltakene har vært håpløst utilstrekkelige og politikken har manglet den helhetlige utforming og retning som må til hvis den farlige utviklingen skal snus. Som besteforeldre har vi vært altfor tause altfor lenge. Jeg har fått med meg en rekke kjente mennesker: Kåre Willoch, Per Kleppe, Ebba Haslund, Kjellbjørg Lunde, Erik Dammann, Finn Wagle og andre. Vi vil ikke lenger se på at vanetenkning og politiske feilprioriteringer setter våre barnebarns velferd og trygghet på spill. Vi krever: En troverdig klimapolitikk basert på anbefalingene fra FNs klimapanel. Det kan innebære vanskelige omstillinger, inkludert restriksjoner på vårt personlige forbruk. Det vil vi selvsagt akseptere for våre barnebarns skyld, og så lenge byrdene blir rettferdig fordelt. Vi etterlyser: Politikere fra alle partier som med mot, alvor og energi går løs på vår tids største etiske og globale utfordring. Det haster! Våre barnebarn kan ikke vente! Bestemor og bestefar! Vil du være med og kreve en ansvarlig klimapolitikk? Skriv under på oppropet, du også! Du finner det på www.framtiden.no. Halfdan Wiik, Initiativtaker til besteforeldreoppropet Høyre satser på veibygging Store avstander og spredt bosetting gjør Hedmark avhengig av gode transportløsninger. En effektiv infrastruktur er avgjørende for at bedrifter i Hedmark skal være konkurransedyktige. Veibygging er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk. Bedre veier er også avgjørende for å få redusert antall drepte og varig skadde i Hedmarkstrafikken. Det er i gode tider vi må investere for framtiden. Et av Høyres viktigste grep i alternativt budsjett for 2007 er derfor å øke bevilgningene til veier. Høyre løfter den statlige andelen av veiinvesteringene med over 600 mill. kr i forhold til regjeringen. Høyre prioriterer å ta igjen investeringsetterslepet i forhold Nasjonal transportplan og dermed oppfylle Hedmark fylkes handlingsprogram på veiinvesteringer. Høyre vil etablere et veifond for å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av riksveiene og for å øke bevilgningene til å bygge nye veier i årene som kommer. Det store etterslepet i vedlikehold er anslått til 12-15 mrd. kroner. Høyre vil derfor opprette et veifond på 20 milliarder kroner. Avkastningen av dette fondet vil bli ca. 880 mill kr i 2008. Midlene skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger. Frode Knutzen Midtlund Hedmark Høyre Brøyting i Risberget Jeg beklager at jeg kom i skade for å gi feil informasjon om at det ikke ble brøytet på natta i mitt innlegg i Hjørnet lørdag 18. november. Trond Burud, Risberget Misunnelsesverdig kultur i Løten Jo da, Asle Berteig mener at revykunsten i Løten er noe nabokommunene bør misunne bygda dette geniale løtenprodukt, som han sier. Det er betimelig å spørre på hvilket åndelig plan man befinner seg når man tror at vanlige, intelligente mennesker i våre nabokommuner skulle ønske seg en flokk med offentlig ansatte vaktbikkjer ledet av en senterpartipolitiker som logrer kjælent til makta, men som med stort mot går løs på enhver som mener noe eller kritiserer noe. At bygesladderrevyen overskygger all annen kultur i bygda, er intet mindre enn en tragedie. En enda større tragedie er den åndsforlatte selvgodheten som kritikkløst markedsføres langt utenfor Hedmarks grenser. Å tro at noen, i noen kommune i landet, som sysler med kultur, skulle ha noe som helst ønske om å mobilisere et par tusen spesielt interesserte for at de skal gapskratte og more seg over at en familie på to er blitt trakassert, truet og utsatt for vold og hærverk i over fire år, er fullstendig absurd. Dette må de tåle, mener Berteig. Berteig er så visst ikke den som skal råde andre til å tåle. Da han ble tatt med buksa nede for en tid siden, iscenesatte han en komedie av dimensjoner, mobiliserte hele sitt mektige nettverk som med hennes hellighet Rosemarie Köhn i spissen, ga den stakkars forfulgte sin uforbeholdne støtte. Og selv jamret han på helsider og viste til hvor fælt kone og barn hadde det og minnet oss om Tønne-tragedien. Dette har jeg tidligere beskrevet, så jeg trenger ikke gå i detaljer, bare minne leserne på at det Berteig ble utsatt for, kun var det at HA offentliggjorde de faktiske forhold, ingen har påstått noe annet. Ikke ble Berteig truet, ikke ble hans garasje skutt i filler med et våpen som kan drepe et menneske på 150 meters hold, ikke ble han forfulgt av rabiate pøbler eller banket eller truet med å bli drept utenfor sin egen dør. Men Berteig og hans mektige nettverk ga utvetydige signaler om at når man er lokal kjendis med mektige venner, skal man ikke måtte tåle å bli offentlig beskrevet uansett om buksa ligger helt nede i skoa. Det er ca. 7000 innbyggere i Løten, og jeg velger å tro at det er like mange som skammer seg over oppsetningen som det er av dem som gleder seg. Og forhåpentligvis vil de tillate seg å huske at Glesaaen òg har en kone, og at det som er blitt en Glesaaen-sak og en haglesak, også inneholder andre ingredienser. Til slutt en gladmelding til Berteig & co.: Når pøblene registrerer den gleden de har gitt så mange, sover vi nå med forsiktighet og venter spent på et nytt raid. Men det får vi tåle. Ja, vi vil jo ikke bli beskyldt for å surve når resultatet blir at den gode og kritikerroste løtenkultur skal spres til nye kunst- og kulturinteresserte over det ganske land. Steinar Glesaaen I «barskingers» hjerne Drap har alltid funnet sted for å rydde personer av veien eller oppnå økonomisk gevinst. Dagens voldsmenn virker mer komplisert og de som i overmot kaller seg ansvarlige burde ta på alvor hva moderne mennesker får inn i hjernen. Har sett ved selvsyn hvordan enkelte etter vaksinering eller tannlegebesøk forandres radikalt. Amalgamplomber lekker villig. 80% av kvikksølvet lagres i hjernen. Kvikksølv brukes som konserveringsmiddel i vaksiner, kvikksølv finnes i fisk, i tatoveringer og nyttårsraketter. Når kvikksølveksperimentet til «Frankensteinerne» har pågått i flere generasjoner, må det bli resultater. Ifølge Wikipedia kan minimal eksponering av kvikksølv forårsake mentale forstyrrelser. Lang-tidseksponering forårsaker hjerneskade. Det angriper sentralnervesystemet, svekker immunforsvaret og forandrer genene. Røyken i matpausen blir som helsekost i forhold. Folk har ulik toleranse for kulde, smerte, alkohol etc. Så også med tungmetaller. De som reagerer mest på kvikksølv får stresstoleranser lik null. Hjernens evne til logisk tenkning og forstå sammenhenger er svekket. Under inntak av ytterligere «stimuli» som Rohypnol, hasj, amfetamin, kokain, gjerne kombinert med rikelige mengder brennevin og sosialdemokratiets løsning på problemer, nevroleptika, kan man under uheldige omstendigheter få et «herlig individ». I vårt kvasidemokrati sitter flere slike i ansvarsfulle stillinger og noen avhoppere fra gifthelvetet innrømmer dette. Å betrakte beslutninger som tas på høyt hold blir også indisier på at noe er fryktelig galt. I USA, der alt skal være så fælt, har folk selv fått bestemme om de vil ha amalgam eller ikke. Her vil vi ikke ha «amerikanske tilstander», men har tvunget generasjoner til å gå med nervegift (kvikksølv) i munnen. Helsekurve og livsstil til gruppene med og uten er enorm. Skrevet i frustrasjon over kvasidemokratiets synsing om selvskapte problemer. Geir Bekken, Sørskogbygda© ØstlendingenSe webartikkelen på http://ret.nu/3YFAnlaY Lystbåter og klimagasser Varden, 23.11.2006 05:22 Publisert på nett. Det blir likevel ikke innført dieselavgift for lystbåter, og eierne av fritidsbåtene jubler. Men etter min mening har de mer grunn til å si som kong Phyrros etter slaget mot romerne i 279 f.Det blir likevel ikke innført dieselavgift for lystbåter, og eierne av fritidsbåtene jubler. Men etter min mening har de mer grunn til å si som kong Phyrros etter slaget mot romerne i 279 f. Kr.: `En slik seier til, og jeg er fortapt`. Dersom alle særinteresser fortsatt vinner fram, vil de menneskeskapte klimaendringer fortsette som nå, eller trolig i stadig større omfang. Omkostningene for dette veltes derved over på de neste generasjoner og verdens fattige. Lavutslippsutvalget leder, Jørgen Randers, påpeker at det er viktig med en bred forståelse i befolkningen for nødvendigheten av å redusere klimagassutslippene. Folks holdninger er helt avgjørende, for politikerne må ha støtte i befolkningen for å gjennomføre nødvendige tiltak. Derfor foreslår de et stort program for folkeopplysning av hensyn til vårt klima, i tillegg til endringer i regelverk og avgifter på energi- og transportsektoren, energisparing, økt satsing på alternativ energi og overgang til klimavennlige biler. `Det som trengs nå er ikke først og fremst skolegang for å lære de fattige i utviklingslandene å lese og skrive, men omskolering av de rike i Nord`, sa Sibusiso Bengu, Sør-Afrikansk utdanningsminister under Nelson Mandela. Jørgen Randers mener, som mange med ham, at klimaproblemet er den største utfordringen verden står overfor i dag. Men det er en stor pedagogisk oppgave å forklare viktigheten av å gjennomføre tiltak som leder oss mot et lavutslippssamfunn. At vi ikke allerede er på vei dit skyldes nok folks evne til `dobbelttenkning`, dvs å kunne ha to motstridende oppfatninger i hodet samtidig og å godta dem begge, slik George Orwel forteller om i 1984. Dobbelttenkning synes for øvrig også å være grunnlaget for suksessen til enkelte av våre politikere på høyresiden. Dette gjelder ikke minst når de kan appellere til at `vi` straks vil få en gevinst, uten å nevne at`andre` må betale kostnadene en gang i fremtiden. En vanlig hobbyfisker bruker neppe mange liter diesel til båten sin i løpet av året. En avgift på 3 kr per liter som foreslått, ville dermed neppe ført til noen betydelig ekstrakostnad og derfor heller ikke redusert drivstofforbruket noe vesentlig (og de rikeste ville fortsette å kjøre like mye båt som før). Avgiften ville derfor neppe hatt særlig betydning for klimagassutslippene, men det gir en viktig signaleffekt. Det forteller oss at enkelte grupper ikke vil være med å bidra til å rede miljøet. Men forhåpentligvis er dette en forhastet slutning, fordi båtfolket snart vil komme med bedre forslag til hvordan de kan bidra til å redusere sine klimagassutslipp? Åge Foldvik Publisert: 23.11.2006 04:30© VardenSe webartikkelen på http://ret.nu/r2M6amiO EU forsyner Norge med miljø Dagsavisen, 23.11.2006 05:13 Publisert på nett. EU tar klimautfordringene på alvor, skriver Grete Berget i Europabevegelsen. Jeg forstår av det Heming Olaussen i Nei til EU skriver i Dagsavisen at han trenger oppdatering av både fakta og argumentasjon når det gjelderEU tar klimautfordringene på alvor, skriver Grete Berget i Europabevegelsen. Jeg forstår av det Heming Olaussen i Nei til EU skriver i Dagsavisen at han trenger oppdatering av både fakta og argumentasjon når det gjelder EU og miljøpolitikken. Jeg skjønner at det kan være vanskelig for ham å erkjenne EUs miljøbragder. Men det er ikke uten grunn at både SV og Sp i Soria Moria roser EUs miljøpolitikk og sier de vil følge EUs miljøpolitikk også på områder som ikke omfattes av EØS-medlemskapet! 80-90 prosent av norsk miljølovgivning kommer fra EU. Hadde Norge vært så gode og EU så dårlige på miljøpolitikk som nei-lederen hevder, da hadde det vært Norge som hadde forsynt EU med miljølover! Ikke omvendt som i dag. Det er EU som drar lasset for bedre og renere miljø. EU tar initiativ, fremmer forslag og fører prosesser for handlekraftige tiltak for å bedre miljøet. EU systematiserer og iverksetter. Ærlig talt, Heming Olaussen, man trenger ikke være enig i alt som EU står for, selv om man trekker fram de tingene som gjøres bra! Man trenger heller ikke svartmale alt, slik Olaussen gjør, selv om man skulle mene at enkelte tiltak kunne vært enda bedre. Det er mye av EUs miljøinnsats som vi i Europabevegelsen setter stor pris på. La oss oppdatere Olaussen på noen områder. EU tar klimautfordringene på alvor. De utfordrer oss i dagliglivet, som de utfordrer næringsliv og politikk. Gjennom kampanjen « Change! - Skru ned! Steng av! Gjenvinn! Gå!» får du kunnskap om klima og miljø. Change gir også mange tips på hva den enkelte kan bidra med. Kampanjen kjøres nå i alle medlemslandene, på 19 ulike språk. Kampanjen viser deg blant annet via en CO2-kalkulator hvor mye CO2-utslipp du bidrar med, og hvordan du kan redusere dine egne klimautslipp. I høst rettes kampanjen spesielt mot videregående skole, også de unge utfordres til mer miljøvennlig atferd. Jeg er enig med Olaussen i at individuell endring ikke er nok. Men det er helt nødvendig. Politiske myndigheter vil bare oppnå forståelse for større, omfattende og nødvendige grep, dersom den individuelle forståelsen finnes. Derfor er jeg glad for at miljøvernminister Bjørnøy i Dagsavisen 28. oktober varsler en landsomfattende klimakampanje neste år. - For å få folk til å våkne. For å få oss til å forstå at det er en sammenheng mellom det vi gjør i hverdagen og klimaendringene, sier hun. Bjørnøy ligger et stykke bak EU her, men vil ha fordel av å kunne plukke gode fakta og tips fra EUs klimakampanje. Best hadde det vært med en felles kampanje - sammen med EU kunne vi EØS-ere satt klimaspørsmålene inn i folks hverdag i 30 europeiske land - samtidig. Det gagner miljøet mer når 500 millioner mennesker agerer enn når 4 millioner gjør det. Europakommisjonen fremmet 19. oktober i år en handlingsplan med 75 tiltak for å kutte i energiforbruket. Det er nok et eksempel på EUs vilje og handling på miljøområdet. Gjennom omfattende tiltak skal energiforbruket reduseres med 20 prosent innen år 2020. Det handler om krav til mer brennstoffeffektive biler, utvikle marked for renere kjøretøy, bruk av lovforslag, merkeordninger, nye og strenge standarder, bruk av avgiftskutt for å fremme ren teknologi og indirekte avgifter på energi for å bedre integrering av enøk og miljøhensyn. En lov skal forby CO2-utslipp på over 120g/km fra bilparken. Strengere krav skal redusere drivstoffbruk og øke bruk av biodrivstoff. Strenge krav til energieffektivitet skal stilles når det gjelder hvitevarer og husholdningsapparater, nye bygg og rehabiliterte bygg. Dette er noen av de 75 tiltakene. Tiltakene vil redusere CO2-utslippene med 780 millioner tonn i året! REACH er et miljøløft! Uansett hva Olaussen får seg til å skrive om EUs nye kjemikalielovgivning (REACH), vil det være et løft for miljøet, helsen og forbrukerne. Og det er vel ingen som er i tvil om at siste runde i Europaparlamentets miljøutvalg ga REACH et miljøløft. Og for at Olaussen skal være trygg på at det er EUs folkevalgte som selv ordner dette: Miljøløftet i utvalget skjedde før Norges miljøvernminister dro til Brussel for å påvirke! REACH er et omfattende system for registrering, vurdering og autorisasjon av kjemikalier som ble fremmet av Margot Wallström i 2003. Bare fem prosent av de 30.000-50.000 kjente kjemikaliene i Europa er testet for farlige egenskaper. Det er dette EU tar tak igjennom REACH. Parlamentet skal snart behandle REACH. Miljøutvalget har lagt føringen. Tenk om vi hadde hatt folkevalgte fra Norge som i Parlamentet kunne bidratt til et godt sluttresultat! Det hadde vært påvirkning det, Olaussen - godt folkestyre i beste tradisjon! http://www.dagsavisen.no/debatt/article2426909.ece© DagsavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/0kUUMZQe Bioplaster viser tegn til boom i 2006 Plastforum, 23.11.2006 02:21 Publisert på nett. Utsiktene for veksten i bruk av bioplastmaterialer er nå så god at bioplastindustrien i Europa ønsker å investere i økte kapasiteter. Dette ble opplyst i Brussel 21. november i år etter at organisasjonen EuropeanUtsiktene for veksten i bruk av bioplastmaterialer er nå så god at bioplastindustrien i Europa ønsker å investere i økte kapasiteter. Dette ble opplyst i Brussel 21. november i år etter at organisasjonen European Bioplastics fremla resultatene fra en større undersøkelse blant sine 66 medlemsbedrifter. Undersøkelsen hadde til hensikt å samle informasjon om tilstanden i bransjen og om utviklingen av markedene i Europa. Spørsmålene som ble stilt dekket forhold knyttet til produksjon, nye produkter, bearbeiding, salgsutvikling og de viktigste høydepunkter hittil i 2006 samt forventingene til 2007. Svarene som kom inn viste volumvekst på inntil 100 % sammenlignet med foregående år. Spesielt gjaldt dette selskaper involvert i bioemballasje. For øyeblikket er det en stor etterspørsel blant europeiske dagligvarekjeder som allerede har eller ønsker å introdusere bioplastene i sine varehus fordi forbrukerne etterspør bioplaster som emballasjematerialer. Undersøkelsen viser vekst i alle produktsektorer som er undersøkt. I følge European Bioplastics er forbrukerne bekymret for bruk og forbrenning av fossile materialer og relatert til klimaendringer. Nå er det en bærekraftig utvikling som gjelder i store befolkningsgrupper. Kostnadseksplosjonen for oljerelaterte produkter er dessuten medvirkende til økt fokusering på bruk av bioplaster. Undersøkelsen viser forøvrig at selskapene i denne sektoren forventer fortsatt sterk og positiv vekst også i 2007.© PlastforumSe webartikkelen på http://ret.nu/OdrwbY0Z Varmt og godt men... Helgelands Blad, 22.11.2006 15:31 Publisert på nett. Det har vært en del riktig varme og gode dager i det siste. Det er selvsagt behagelig med et tosifret antall plussgrader i midten av november. Men med tanke på klimaendringer og global oppvarming er det ikke sikkert detDet har vært en del riktig varme og gode dager i det siste. Det er selvsagt behagelig med et tosifret antall plussgrader i midten av november. Men med tanke på klimaendringer og global oppvarming er det ikke sikkert det er like stor grunn til å juble. 2006 ser ut til å bli et av de varmeste årene som noen gang er blitt målt. Kyoto-avtalen er blitt sett på som et viktig redskap for å bremse den globale oppvarmingen. «En historisk parentes» er imidlertid betegnelsen en Statistisk Sentralbyrå-forsker har brukt om avtalen, fordi den «omfatter bare 30 prosent av verdens utslipp, mens andelen utslipp fra ikke berørte land er 70 prosent og raskt stigende». I tillegg er det meldt at ekstremvær blir det normale. Norge sliter med å nå sine forpliktelser i henhold til Kyoto-avtalen, sa Jens Stoltenberg på kveldsnyhetene nylig. En viktig symbolsak i så måte er gasskraftverket på Mongstad. SV går i sitt program inn for at gasskraftverk skal ha rensing fra dag én. Knut Nærum sier i Nytt på nytt at det ser ut til å ha blitt omgjort til «rensing en dag». Gasskraftverket på Mongstad er ferdig i 2010. Rensingen er plass i 2014. Fra den norske regjeringen er det sagt at dette vil gjøre Norge ledende i Europa på rensing av gasskraftverk. Dette er påstander som ikke er blitt imøtegått, så vidt vi har registrert. Dersom det stemmer at vi da er best (eller minst dårlig, alt ettersom man ser det) i Europa, må det i så fall bety at arbeidet med rensingen av gasskraftverk ikke er kommet spesielt langt. Så er spørsmålet om man på bakgrunn av det skal si seg fornøyd utfra gjeldende situasjon, eller om man skal si utslippspolitikken totalt sett ikke er noe å skryte av. Det er også et poeng at vi trenger mer kraft i Norge. Forurensende gasskraft med utslipp er kanskje ikke det vi ønsker oss mest. Men så har da også Stoltenberg i sin forrige regjering fastslått at de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi. Blåskjell At Fiskeri- og kystdepartementet vil stille strengere økonomiske krav til blåskjelloppdrettere for at de skal rydde opp etter seg, er bra. Men at Matthias Gardarsson på Leines og Halvard Mikalsen på Løkta skal garantere for henholdsvis 7,5 millioner og en halv million, er regelforslag som tydelig er laget av kontorrotter i Oslo som ikke aner hvilken kystvirkelighet de skal forvalte. Vel kan det kanskje bli mye penger i blåskjelloppdrett etter hvert, men foreløpig er det ikke kakser og baroner vi har på nes, holmer og skjær her hos oss. http://www.hblad.no/kommentarkatalog/article62532.ece Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler. Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte. Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.© Helgelands BladSe webartikkelen på http://ret.nu/9Bb5TeE1 Nansensenteret feirer Teknisk Ukeblad, 22.11.2006 10:24 Publisert på nett. 06 Les også: feierer sitt 20 årsjubileum med et internasjonalt fagseminar 24. november. Professor Klaus Hasselmann, Max Planck Institutt for Meteorologi i Hamburg, er en av bidragsyterne. Han skal snakke om06 Les også: feierer sitt 20 årsjubileum med et internasjonalt fagseminar 24. november. Professor Klaus Hasselmann, Max Planck Institutt for Meteorologi i Hamburg, er en av bidragsyterne. Han skal snakke om klimaendringer, og kommentere. I forbindelse med jubileet åpnes Nansen Scientific Society offisiellt. Nansen Scientific Society er en stiftelse etablert av Nansensenteret, Trond Mohn og G. C. Rieberfondene. Dens visjon er at forskning og utdanning innen globale miljø og klimaproblemer og deres påvirkning på samfunnet - for studenter og unge forskere fra forskjellige land og kulturer - legger grunnlaget for en bedre dialog og sameksistens i verden, i Nansen sin ånd. Det skal også signeres en avtale mellom Nansensenteret og Bergens nye vitensenter VILVITE, som blant annet omfatter installasjon av en jordklode som skal benyttes til å visualisere klimaendringer i vitensenteret.© Teknisk UkebladSe webartikkelen på http://ret.nu/Fh7yMMxl WWF-rapport: Klimaendringer vil senke levestandarden på den afrikanske landsbygda WWF-Norge, 22.11.2006 10:02 Publisert på nett. 21 Nov 2006 Nedbørendringer, epidemier, ekstremvær og stigende havnivå vil forandre livsbetingelsene for Afrikas fattige. I en ny rapport gjennomgår WWF klimaendringenes konsekvenser for det østlige Afrika.21 Nov 2006 Nedbørendringer, epidemier, ekstremvær og stigende havnivå vil forandre livsbetingelsene for Afrikas fattige. I en ny rapport gjennomgår WWF klimaendringenes konsekvenser for det østlige Afrika. WWFs rapport Klimaendringenes virkninger i det østlige Afrika viser at den allerede lave levestandarden til vanlige østafrikanere på landsbygda kan bli ytterligere redusert av klimaendringene. Fordi Afrika mangler økonomi, utvikling og solide institusjoner, er afrikanske land blant de mest sårbare for klimaendringer. Landsbygda, hvor fattige lever direkte av og i naturen, vil være spesielt sårbar. - Klimaendringer i Øst-Afrika er ikke bare et naturvernproblem, men et sosioøkonomisk problem, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge. - Folk og natur rammes allerede, og helt grunnleggende ressurser fra økosystemer blir påvirket. Hvis livsgrunnlaget på landsbygda rives vekk, vil folk enten dø, være helt avhengig av nødhjelp eller måtte flytte inn til byer som allerede er under hardt press fra eksplosiv vekst. Vi vil uansett stå overfor en økologisk, økonomisk og humanitær katastrofe, sier Hansson. Gjennomsnittstemperaturen i Afrika har økt med 0,7 grader Celsius i løpet av det siste århundret. Temperaturen forventes nå å stige med mellom 0,2 °C og 0,5 °C i hvert tiår det neste århundret. Fremtidige påvirkninger kommer til å bli verre ettersom temperaturen stiger og nedbøren blir mer uforutsigbar. Konsekvensene for samfunnet blir forverret av utbredt fattigdom, sykdommer og høy befolkningstetthet, som vil doble behovet for mat, vann og husdyrfor innen de neste 30 årene. Dette er de viktigste og mest dramatiske endringene som vil eller allerede er i ferd med å ramme den østafrikanske landsbygda: Nedbørendringer: Endringer i nedbørens hyppighet, omfang og forutsigbarhet vil bli en av de mest skadelige konsekvensene. Dette vil påvirke vannforsyningen og føre til mindre produksjon i landbruket, potensielle matvarekriser og til og med væpnet konflikt om minkende ressurser. Forverring av epidemier: Høyere temperaturer vil øke hyppigheten og omfanget av epidemier. Høye temperaturer og intenst regn er avgjørende faktorer når malariaepidemier utløses, spesielt i det østlige Afrika. Mer ekstremvær: Høyere temperaturer kommer til å forårsake hyppigere, kraftigere og mer skadelig ekstremvær. Endringer i havnivå: Stigende havnivå i kystsoner hvor folk bor, vil kunne få lokale økonomier basert på jordbruk, turisme, fiskeri og industri til å bryte sammen. Disse endringene påvirker økosystemer og biologisk mangfold. Afrika inneholder omtrent en femtedel av alle kjente plante-dyre- og fuglearter, og noen av verdens viktigste økosystemer som savanner, tropisk skog, korallrev, marin- og ferskvannshabitater, våtmarker og fjelløkosystemer. Disse økosystemene og levebrødene som er avhengige av dem under stor trussel i de østafrikanske landene Kenya, Tanzania, Uganda og Rwanda og andre land i regionen. - Det biologiske mangfoldet er de fattiges fundament og økonomiske redningsline. Sårbare økosystemer utgjør mat, varme og husly for de fleste på landsbygda, sier Hansson. - Dette bør styre Norges innsats i den svært viktige bistandsregionen Øst-Afrika. Biologisk mangfold og bærekraftig naturressursforvaltning må løftes enda høyere på agendaen, skal vi hjelpe de fattige med å bevare sitt livsgrunnlag.© WWF-NorgeSe webartikkelen på http://ret.nu/rNPkslk1 Ledig stilling som forskningsassistent/forsker CICERO, 22.11.2006 08:20 Publisert på nett. CICERO Senter for klimaforskning søker forskningsassistent/forsker. Du vil arbeide med erfarne kolleger i pågående forskningsprosjekter. Viktige eksempler er strategier for utslippsreduksjoner og økonomiskeCICERO Senter for klimaforskning søker forskningsassistent/forsker. Du vil arbeide med erfarne kolleger i pågående forskningsprosjekter. Viktige eksempler er strategier for utslippsreduksjoner og økonomiske konsekvenser, tilpasning til klimaendring, og teknologisk endring i retning av fornybar energi. Det kreves høyere utdannelse på masternivå eller doktorgrad. Vi søker personer med kvantitativ orientering, helst med interesse for utvikling og anvendelse av numeriske modeller. Du er gjerne økonom, men annen bakgrunn kan også være aktuell. Personen vi søker bør ha god arbeidskapasitet, anlegg for kvantitativt og analytisk arbeid, samt interesse for allsidige og tverrfaglige problemstillinger. Gode samarbeidsevner er viktig. CICERO Senter for klimaforskning er en Inkluderende Arbeidslivsbedrift. Vi tilstreber å ha et sammensatt og internasjonalt miljø. Det oppmuntres til både å gå i dybden i eget fag og til å integrere sitt eget arbeid i bredere tverrfaglig bidrag. God beherskelse av engelsk er viktig. Vi kan tilby et godt arbeidsmiljø, medlemskap i Statens Pensjonskasse, og lønn etter kvalifikasjoner. For nærmere opplysninger: Tlf. 22 85 87 50 Kontaktpersoner: Asbjørn Aaheim og Gunnar S. Eskeland. Søknad, CV og kopi av vitnemål sendes per post innen 10 desember 2006. Søknadspapirene vil ikke bli returnert. Postadresse: CICERO Senter for klimaforskning, Postboks 1129 Blindern, 0318 OSLO CICERO Senter for klimaforskning er en privat stiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo. Senteret har til formål å drive forskning, utredning, rådgiving og informasjon om nasjonal og internasjonal klimapolitikk. CICEROs forskere har variert bakgrunn fra områder som statsvitenskap, sosiologi, samfunnsøkonomi og naturvitenskap. Totalt er vi 45 personer og holder til i nye lyse lokaler i CIENS-bygget i Forskningsparken (Gaustadalleén 21). CICERO omsatte for 25 mill. kr. i 2005.© CICEROSe webartikkelen på http://ret.nu/9cSuJ4Lz CO2-bongene Dn.no, 22.11.2006 06:44 Publisert på nett. Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv Gratis drikkebonger bidrar ikke nødvendigvis til mindre fyll på julebordet. Akkurat som gratis utslippskvoter ikke nødvendigvis gir lavere CO2-utslipp.© Dn.noSe webartikkelen på http://ret.nu/PX0Ol47N Klimatisk debatt Bergens Tidende, 22.11.2006 06:24 Publisert på nett. Klimaendringane er avhengige av media for å få politisk merksemd. Det er urovekkjande. Hilde Sandvik Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen hevdar at norske aviser har svikta totalt i klimadebatten, ifølgje fagbladetKlimaendringane er avhengige av media for å få politisk merksemd. Det er urovekkjande. Hilde Sandvik Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen hevdar at norske aviser har svikta totalt i klimadebatten, ifølgje fagbladet Journalisten. Stemmer det? Etter eit par søk i den store arkivbasen Atekst kan vi konkludere: Braanen tar feil. Og han har heilt rett. Det stemmer ikkje at avisene har latt vere å skrive om smeltande isbrear, klimaflyktningar og heile land som vil søkke under havet dersom vi ikkje gjer noko drastisk med miljøforureininga. Dette står jamleg svart på kvitt. Gjerne under dramatiske overskrifter. Aftenposten, sjølvaste tanta i avisverda, skil seg ut med mest miljøstoff. Under klimakonferansen i Nairobi har avisa dagleg kome med åtvaringar til verda. Siste dagen konkluderte journalist Ole Mathismoen med at politikarane burde skamma seg om dei ikkje gjer meir enn det dei no har lova. Verdens nonchalante Gang Sidan november 2003 har Aftenposten nemnt global oppvarming 170 gonger, medan BT har funne plass til det 88 gonger. Vi har Braanens avis Klassekampen bak oss på lista, men ingen har vore så lite oppteken av oppvarminga av verda som VG, landets største avis. Dei tre siste åra har VG nemnt klimapolitikk ni gonger. 19 gonger har avisa funne det interessant å skrive om klimagassutslepp og 55 gonger om global oppvarming. Eg noterer meg også at når Verdens Gang intervjuar klimaforskarar, er det ikkje sjeldan om været. Sår tvil Med mindre Braanen berre les VG, kan han likevel ikkje ha unngått å sjå at merksemda har auka gradvis etter kvart som politiske kjendisar har kasta seg inn i miljøkampen. Medan vi andre fordøydde julematen i romjula i fjor, slo sjølv Dagens Næringsliv fast at vi berre har eit par tiår på oss til å redde verda frå dei menneskeskapte klimaendringane. «Når klimatiltakene utsettes, kan det bli dyrere å bremse drivhuseffekten rett og slett fordi det må tøffere tiltak til for å nå de samme målene. Det blir kortere tid til omstilling», skreiv kommentator Kjetil B. Alstadheim 28. desember. Er det då så ille stelt som Braanen vil ha det til? Eg mistenker at han er som veldig mange av oss, både lesarar og skrivarar: Vi ser at det står på trykk, men held for augo. Miljøspørsmål er vanskeleg, og dessutan er jo klimaforskarane sjølv ikkje heilt samde, så korleis skal vi i det heile tatt greie å ha ei meining? Mediemakta rår Her er vi ved kjernen i mediedekninga, skal vi tru forskar Marianne Ryghaug. ved Senter for teknologi og samfunn, NTNU i Trondheim. I det siste nummeret av Norsk Medietidsskrift skriv ho om miljøinteressa i media under den mykjeseiande tittelen «Some like it hot» - Konstruksjon av kunnskap om klimaendringar i norske aviser». Kva finn ho? Braanen har rett. Norske aviser har ikkje tatt miljøspørsmål på alvor. I alle fall om vi kjøper premissane hennar. Ho har tatt for seg 392 artiklar i åtte aviser på jakt etter den forteljinga avisene skaper om miljøspørsmål. Ho finn tre fellesnemnarar: Media dramatiserer, skriv ho, og siterer medieprofessor ved Universitetet i Bergen, Martin Eide, på at den journalistiske dramatiseringa gjerne gir høg temperatur, men låg innsikt. Klimaendringar blir framstilt som ei varsla katastrofe. Ekstremt vær i ein periode fører gjerne til store oppslag. Og som ein av klimaforskarane ho intervjuar seier: «Vi stiller jo opp på det da, selvfølgelig, for da får vi kanskje gitt en eller annen dråpe innimellom». Media skaper splid Media polariserer. Trass at det etter kvart er stor semje mellom klimaforskarane om at klimaendringane er menneskeskapte, greier media å få det til å sjå ut som om om usemja framleis er stor. Årsaka finn Ryghaug i den journalistiske grunnhaldninga om at ei sak alltid har to sider, og då må dei to sidene tauast inn, sjølv kor uglesett fagleg debattantane måtte vera. Dette er med på å så ein tvil om noko det eigentleg ikkje er så mykje tvil om, meiner ho. Det tredje poenget hennar er likevel det mest interessante: Det finst veldig lite stoff om løysningar, handlingsalternativ og konkret politikk, om ein ser bort frå debatten kring gasskraftverka. Det er svært få avisartiklar som peikar på eit ansvarsforhold. Dette store vi-et som må reagere om katastrofen ikkje skal inntreffe, blir vanskeleg å gripe. Kva sit vi i så fall att med? Dommedagsprofetiar der den enkelte blir stilt til ansvar. Konsekvensen er ei kjensle av maktesløyse. Det passer kan hende fint for Steinar Lem. Men det passar også for antimiljørørsla, som får neller kvar gong noko kan minne om moralisering. Som Frps miljøpolitiske talsmann Øyvind Korsberg sa til Dagbladet Magasinet i 2002: «Jeg liker ikke å skylde på noen i dette tilfellet, ettersom jeg ikke ser på økningen i CO2-utslipp som noe problem». Så då så.© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/Z8cp6TTv Mongstad gasskraftverk Varden, 22.11.2006 05:17 Publisert på nett. Avtala med Statoil om gasskraftverk på Mongstad er i orden. Natur og ungdom kallar avtala ein skandale, fordi det kjem full CO2-reinsing først i 2014. Det må ungdomane i Natur og ungdom gjerne meine, så feilinformerteAvtala med Statoil om gasskraftverk på Mongstad er i orden. Natur og ungdom kallar avtala ein skandale, fordi det kjem full CO2-reinsing først i 2014. Det må ungdomane i Natur og ungdom gjerne meine, så feilinformerte som dei er om CO2-spørsmålet av skuleverket på alle nivå i 15 år. Desinformasjonen i media har til dels vore endå verre. Men kvar blir det av klimaendringane? Hittil i år har me hatt eit ekstremt roleg ver. Ikkje ein einaste orkan som det var litt fres i. Ikkje nok regn til kraftmagasina våre ein gong. Det einaste ekstremveret me har hatt hittil i år, har vore i NRK og andre media. Og global oppvarming? Etter ein kald vinter og ein rekordkald vår fekk me ein brukbar sommar, men heller ikkje meir. Nord-Noreg fekk berre kaldt ver med regn og kuling! Solintensiteten har vore sterkare i 100 åra enn før. Dei siste 30 åra har det vore mindre kosmisk stråling enn før. Dermed blir det laga mindre med aerosolar og mindre med skyer. Solstrålane slepp lettare gjennom, og det er forklaringa på den høgare temperaturen som me har hatt, seier dansken Henrik Svensmark. Lufttrykket gjer at det er varmare på jorda enn på ein planet utan atmosfære. Drivhuseffekten skaper ingen ekstra varme, men jamnar ut temperaturen mellom dag og natt, og saman med havstraumane jamnar han ut temperaturen mellom tropiske og polare strøk. Satelittmålingar utførde av NASA sidan 1979 viser at drivhuseffekten har vore stabil heile tida. Eit høgare CO2-innhald i lufta har ikkje forandra drivhuseffekten, og utslepp av CO2 fører ikkje til klimaendringar. Det er 50 gonger så mykje CO2 i havet som i atmosfæren. Henrys lov pi = Hxi regulerer CO2-mengda dynamisk mellom luft og hav etter som temperaturen varierer. Temperaturen varierer med årstidene slik at overføringa mellom luft og hav er 100-330 milliardar tonn CO2 per år begge vegar. Det er gammal lærdom, sjå `karbondioksid` i Store norske 1988 eller 1996. Utsleppet frå olje, kol og gass i Noreg på 43,2 millionar tonn CO2, ein femdels promille, blir med i denne overføringa. Når Pål Prestrud ved CICERO kjem med påstanden i fjernsynet om at CO2 hopar seg opp i atmosfæren når me køyrer bil, utslepp på 5 mill. tonn CO2 per år, så er det grov feilinformasjon. Diffusjonslova hindrar i tillegg at gassane hopar seg opp. Tyngdelova sørgjer for at overflødig vatn i Mjøsa renn ut i Vorma, Henrys lov sørgjer for at overflødig CO2 i atmosfæren går over i hav og vatn. I havet ser me den same dynamiske balansen. Blir det for mykje CO2 i havet, blir det overflødige avleira som diverse karbonat på botnen, der det frå før ligg 40.000 milliardar tonn karbonat. Blir det for lite CO2, løyser karbonatet seg opp att. Naturen deponerer overflødig CO2 i lufta som karbonat på havbotnen heilt gratis, frå luft til hav, og frå havvatnet til karbonat. Kostnadene med reinsing og deponering av CO2 på titals milliardar kroner per år er derfor fullstendig bortkasta og bør brukast på ein fornuftig måte. Masseverknadslova viser det same som Henrys lov. Lova regulerer automatisk ein ubalanse av CO2 i luft eller vatn. D esse to naturlovene er dobbelt bevis for at kampen mot CO2 som ein miljøfarleg gass snarast bør bli avlyst. Masseverknadslova var det to norske vitskapsmenn, C. M. Guldberg (1836-1902) og Peter Waage (1833-1900) som eksperimenterte seg fram til for over hundre år sidan. Denne naturlova er ei grunnlov i fysikalsk kjemi. C. M. Guldberg er ein eldre bror til diakonisse Cathinka Guldberg, den første kvinna som vart utnemnd som riddar av St. Olavs orden i 1915. Dagens norske klimatologar, miljøvernarar, journalistar og politikarar har ein merkeleg måte å heidre desse framståande norske vitskapsmennene på med nettopp å sjå heilt bort frå korleis Guldberg-Waage-lova verkar. Bygging av reinseanlegg ved Mongstad gasskraftverk er sjølvsagt ein skandale viss det blir gjennomført. Per Engene, biolog Publisert: 22.11.2006 04:30© VardenSe webartikkelen på http://ret.nu/150qauXO Klimaendringer dreper frosker Adresseavisen, 21.11.2006 15:23 Publisert på nett. Minst 70 froskearter er i ferd med å dø ut som følge av klmaendringer, sier amerikanske forskere. Foto: NILS TOLDNES Frosker dør ut på grunn av varmere klima. En studie fra University of Texas, gjengitt i siste nummerMinst 70 froskearter er i ferd med å dø ut som følge av klmaendringer, sier amerikanske forskere. Foto: NILS TOLDNES Frosker dør ut på grunn av varmere klima. En studie fra University of Texas, gjengitt i siste nummer av det vitenskaplige tidsskriftet Annual Review of Ecology, Evolution and Systematics, viser at en rekke froskearter er i ferd med å bli helt utryddet på grunn av stigende temperaturer. Fordi våtmarkene de lever i forsvinner har de ingen steder å flykte og dør derfor ut, heter det i rapporten. Funnet overrasker selv biologer og økologer. Det var ikke ventet at klimaendringene skulle gi seg slike utsalg så raskt. Isbjørner truet Studien nevner også mellom 100 og 200 kuldeavhengige dyrearter, som pingviner og isbjørner, som er truet av klimaaendringene. -Dette er ikke bare gjetninger fra biologer, dette skjer faktisk akkurat nå, sier biologen Camille Parmesan til tv-selskapet ABC. Hun har vurdert overlevelsesvilkårene for mer enn 850 dyrearter. http://www.adressa.no/vaeret/klima/article758183.ece© AdresseavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/oCrMCGp Jorda skal kjølast ned Neste Klikk, 21.11.2006 13:09 Publisert på nett. Viss jorda blir opp til fem gradar varmare, får det konsekvensar for miljøet. Ei løysing kan vere å blokkere sola, men løysinga er kontroversiell. NASA og forskarar frå Stanford-universitetet, med forskar Ken Caldeira iViss jorda blir opp til fem gradar varmare, får det konsekvensar for miljøet. Ei løysing kan vere å blokkere sola, men løysinga er kontroversiell. NASA og forskarar frå Stanford-universitetet, med forskar Ken Caldeira i spissen, diskuterer no om ein teknisk solblokade kan vere ei løysing på den globale oppvarminga. Ken Caldeira er klimaforskar ved Stanford University og ein av dei som meiner at ein partikkelblokade mot solstrålar kan vere ei løysing på den globale oppvarminga. (Foto: globalecology.stanford.edu) Tanken er at tonnevis med partiklar skal skytast ut i atmosfæren og blokkere solstrålane slik at jorda blir kjøligare. Omstridd teknikk Dette er ein teknikk, og solblokaden skal hjelpe til å gjenopprette den skjøre klimabalansen til Moder Jord, melder avisa. Teknikken er omstridd, lenge før han i det heile tatt er teken i bruk. Kritikarane fryktar at solblokkeringa vil vere ei lettvint løysing som ikkje tar problemet global oppvarming ved rota, nemleg overdriven bruk av fossilt brennstoff. Dei fryktar og at ein slik teknologi kan misbrukast viss ein ikkje har kontroll på kven som kan bruke han. Ken Caldeira svarar på kritikken med å stille nye spørsmål: - Er det betre å la isbjørnar døy ut og la isen smelte? Er det verre å sprøyte partiklar inn i stratosfæren for å avleie litt solskin? Bangladesh kan drukne Neste år kjem FN sitt klimapanel (IPCC) med ein rapport kor det blir halde fram at temperaturen på jorda vil auke med fem grader eller meir dei neste hundre åra. Rapporten vil og truleg påstå at ein i framtida vil kunne sjå klimaendringar direkte og ikkje berre gjennom det som kallast modellberekningar. Ein av konsekvensane ved auka temperaturar er at isbreane smeltar og at verdshava fløymer over. Viss verdshava stig med så mykje som 50 cm innan 50 år, kan til dømes seks millionar menneske i Bangladesh bli heimlause fordi havet vil ete opp 10% av den bebudde delen av landet, melder i papirutgåva si. Førre århundre vart det 1,4 grader varmare på kloden. Temperaturauken skuldast hovudsakleg at CO2-utslepp frå energikraftverk og bilar blir liggjande i atmosfæren. Meir i Neste Klikk: ABC Startsida:© ABC NyheterSe webartikkelen på http://ret.nu/xEHjI9xG Nordmenn mer bekymret over livet enn døden Dagen, 21.11.2006 05:21 Publisert på nett. Nordmenn bekymrer seg mer for livet her og nå enn for hva som vil skje etter døden. Av En undersøkelse Norsk Respons har gjort for Vesta Forsikring viser at bare én av ti bekymrer seg for tilværelsen etter at livet erNordmenn bekymrer seg mer for livet her og nå enn for hva som vil skje etter døden. Av En undersøkelse Norsk Respons har gjort for Vesta Forsikring viser at bare én av ti bekymrer seg for tilværelsen etter at livet er over. Dette har en enkel psykologisk forklaring, og vitner om en relativt lukket verdens- og historieforståelse, mener professor i systematisk teologi, Bård Mæland, ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Bekymret for framtiden Undersøkelsen ble foretatt blant 1000 personer over 18 år i perioden 25. september 4. oktober i år. Den viser at 64 prosent av de spurte overhodet ikke bekymrer seg for hva som vil skje etter døden. 23 prosent svarte at de i mindre grad er bekymret for dette. Ifølge Vestas undersøkelse bekymrer nordmenn seg mest om etterkommernes framtid. 71 prosent av de 1000 spurte oppgir at dette er noe de i stor eller noen grad er bekymret for. På andreplass over bekymringslisten kommer klimaendringer. 64 prosent frykter de alvorlige konsekvenser dette kan få for livet på jorda. Dette bekrefter at det som er nært og som en kjenner på kroppen, er det en bekymrer seg for. Det er denne siden av livet som betyr noe enten en er kristen eller ikke. Det en ikke vet, eller ikke har noen idé om, har en ikke samme følelsene for. Døden som noe skremmende inngår ikke i forestillingsverdenen. En tror ikke på det og lar seg heller ikke skremme av det. Det som er konkret og nært forestående, enten det gjelder ens eget liv eller etterkommerens liv, det gir grunnlag for å bekymre seg. Vi vet for eksempel at det kan få negative konsekvenser med miljøendring, sier Mæland. Unge mest bekymret Ifølge undersøkelsen er bare fire prosent av de spurte svært bekymret for hva som vil skje etter døden, mens seks prosent svarte at de i noen grad er bekymret over dette. Vesta stilte det samme spørsmålet i en undersøkelse i 2001, og også den gang var det ti prosent av de spurte som oppga at de bekymret seg for hva som vil skje med dem etter døden. Sju av ti personer over 60 år bekymrer seg overhodet ikke for hva som vil skje etter døden. Det gjør derimot de som er under 30 år. Her er det 15 prosent som oppgir at de bekymrer seg, mens andelen er ti prosent for aldersgruppen 30 - 44 år, åtte prosent for aldersgruppen 45 - 59 år og ni prosent blant dem som er over 60 år. Georgrafisk er det trønderne som bekymrer seg aller mest for hva som skal skje etter døden. 16 prosent av de spurte i Trøndelag bekrefter dette, mot seks prosent på Sørlandet og syv prosent i Nord-Norge. Publisert 21.11.2006© DagenSe webartikkelen på http://ret.nu/LChwyKg Å ta seg vann over hodet Dagsavisen, 21.11.2006 04:53 Publisert på nett. Ingen kan beskylde verdenslederne for å ha tatt seg vann over hodet på klimakonferansen i Nairobi. Men fortsetter polarisen å smelte, drukner snart Nederland. Aldri før har klimaendringene fått så stor oppmerksomhet.Ingen kan beskylde verdenslederne for å ha tatt seg vann over hodet på klimakonferansen i Nairobi. Men fortsetter polarisen å smelte, drukner snart Nederland. Aldri før har klimaendringene fått så stor oppmerksomhet. Aldri før har den politiske enigheten vært så bred. Aldri før har folkeopinionen vært så samlet. Men som så mange ganger før, er gapet mellom store ord og liten handlekraft enormt. - Bruk stemmeretten for miljøet, oppfordret FNs avtroppende generalsekretær Kofi Annan oss under klimakonferansen i Nairobi. Etter omfattende utskjelling av verdensledernes lave ambisjoner og manglende lederskap, appellerte Annan til den globale folkeopinionen. Og mye kan tyde på at miljø og klimaendringer blir stadig viktigere for verdens velgere. For selv om Afrikas ledere nekter å ta på seg nye forpliktelser så lenge de rike landene ikke oppfyller sine, merker afrikanerne ørkenspredningen, tørken og de økende miljøproblemene på kroppen. Og mens USA og Australia nekter å skrive under Kyoto-avtalen, øker orkanene i USA i omfang og tørken i Australia truer avlinger og økonomi. På Grønland smelter isen. Snø blir til slaps. Selv vi som hater kuldegrader og vintermørke, begynner å lure på når snøen egentlig kommer. Delegatene på FNs klimakonferanse hadde utvilsomt folket i ryggen. De kom fra hele verden til Nairobi. Over 6.000 politikere, byråkrater og eksperter fra 189 land deltok på FNs storstilte klimakonferanse. Det ironiske - om enn uunngåelige - er at brorparten av delegatene ankom i fly, det mest forurensende av alt. For mens vi skrur av TV-en og sykler til jobb, flyr vi som aldri før. Fra 1990 til 2005 økte nordmenns flybruk med 150 prosent - det betyr 6,8 millioner tonn ekstra CO2. Mens vi resirkulerer, kjøper hybridbiler og økologisk mat, flyr vi til London den ene helga og Madrid den andre. Men det var ikke flytrafikk som sto i fokus under klimakonferansen, men mulighetene for en ny og bredere Kyoto-avtale. Ifølge de pompøse talene, hadde verdenslederne endelig forstått alvoret. Det ble med alvorspraten. Igjen. Etter to ukers prat og forhandlinger, ble de 189 landene til slutt enige om en uforpliktende gjennomgang av Kyoto-protokollen. En gjennomgang? Uten forpliktelser? Det er vanskelig å la seg imponere av den slags. Og mens dagens Kyoto-avtale forplikter de 35 industrilandene som har ratifisert avtalen til å kutte utslippene av klimagasser ned til 5 prosent under 1990-nivå, øker utslippene i ovennevnte land. Hvordan kan man da, med rak rygg og (dobbelt) moral i blikket be Vietnam og Kongo om å skjerpe seg? Ifølge ekspertene må utslippene minst halveres fram til år 2050. Det er bare å sette i gang, og det er først og fremst rike land, inkludert Norge, som må gå foran. Etter at vesten har hatt 100 års fri flyt av utslipp og forurensing, blir det ekkelt og med lite moralsk ballast en irettesetter utviklingsland for manglende miljøtiltak. Kina er fremdeles definert som et utviklingsland, og har dermed ingen forpliktelser ifølge Kyoto-protokollen. Og utviklingslandet Kina nekter enhver gjennomgang av avtalen uten en eksplisitt presisering om at alle tiltak, forslag og vurderinger er uforpliktende. Det har de til felles med USA, verdens ledende utslipper av klimagasser. Kina, som er på en god andreplass, ser ut til å ta over ledelsen innen 2010. Da er det ikke nok at norske forbrukere setter TV-en på standby og stemmer Venstre eller SV. Men det hjelper. I Norge har selv Fremskrittspartiet nå gått med på at klimatrusselen er reell, men etterlyser fokus på de positive konsekvensene. All ære til evige optimister, men når polarisen smelter og ørkenspredning gir hungersnød, foreslår jeg at fokuserer på hva man kan gjøre for å motkjempe klimaendringene, og på å stille våre folkevalgte til ansvar. Det gjør ikke uventet Natur og Ungdom, som på sine nettsider oppfordrer oss til å kreve vår stemme tilbake, akkompagnert av en oljedryppende SV-logo. Alt tyder på at miljø kan og bør bli den store kampsaken framover, både nasjonalt og internasjonalt. Det er de landene som har minst problemer og mest penger, som må ta miljøansvaret først. Norge er et slikt land. Mens polarisen smelter, får isbjørnene stadig mindre plass å boltre seg på. Foto: Scanpix http://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/article2423661.ece© DagsavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/34iAuE2L Liten vilje til å endre kurs Fredriksstad Blad, 21.11.2006 01:58 Publisert på nett. `Vi har for lengst passert stadiet der det var usikkert om klimaet var i endring.` Liten vilje til å endre kurs n nSjelden har vi hatt en så varm høst i Fredrikstad. Tordenvær og flere dager med temperaturer på over 10`Vi har for lengst passert stadiet der det var usikkert om klimaet var i endring.` Liten vilje til å endre kurs n nSjelden har vi hatt en så varm høst i Fredrikstad. Tordenvær og flere dager med temperaturer på over 10 grader C minner ikke akkurat om november måned. Det var høye temperaturer i Østfold også i fjor høst, men så fikk vi en kald og snørik vinter etter jul. Vi lever på en del av kloden med store værsvingninger. Men mønsteret blir stadig klarere: Klimaet i Norge blir varmere. 2005 var det varmeste året på den nordlige halvkule på 400 år. Og sommeren 2006 er den varmeste i Sør-Norge og Svalbard siden målingene startet i 1867, ifølge Meteorologisk institutt. Riktignok var det ennå varmere i deler av Østlandet i 1947. Men temperaturkurven stiger. I årene som kommer vil vi trolig få et enda varmere og våtere klima. Effektene blir også tydeligere. Isbreene smelter i raskt tempo, i år skal breene på Vestlandet ha trukket seg tilbake med 42 meter i gjennomsnitt. Mer alvorlig er det at også isen i Arktis smelter. Urbefolkningers livsstil er akutt truet, og det varme klimaet forandrer levebetingelsene for planter og dyr. Klimaendringene får enorme konsekvenser, også økonomisk. Ifølge sjeføkonom Nicholas Stern i Verdensbanken, som nylig la frem en omfattende klimarapport, kan endringene koste menneskeheten dyrt. Hvis vi ikke legger om kursen, kan de sosiale og økonomiske konsekvensene bli like omfattende som de to verdenskrigene og depresjonen på 1920- og 30-tallet til sammen. Millioner av mennesker må flykte fra sult og oversvømmelser. Verst blir konsekvensene for innbyggerne i de fattigste landene. Men også industrilandene vil merke effektene godt. Været vil bli mer ekstremt, med større ødeleggelser. Vi har for lengst passert stadiet der det var usikkert om klimaet var i endring. Ingen bør være det minste i tvil om at oppvarmingen er i gang og at den er menneskeskapt. Forskere er uenige om hvor raskt klimaet vil forandre seg. Frem mot slutten av århundret kan det bli fra 2-3 til 4-5 grader varmere i nordområdene. Det haster med å få bremset utviklingen. Men foreløpig er det ikke mye som skjer. De siste dagene har en rekke av verdens ledere, eksperter og byråkrater deltatt i FNs klimakonferanse i Nairobi. Så langt har det vært mye prat og lite handling. 14 år har gått siden verdens ledere var samlet i Rio de Janeiro og bestemte at klimautslippene skulle ned. Så kom Kyoto-avtalen, som satte forpliktelsene ned på papiret. Men siden har lite skjedd. Til tross for at verdens ledere, med få unntak, ser problemene tårne seg opp, er det få som handler. Dette skjer til tross for at Nicholas Stern i sin rapport slår fast at det er mulig å bremse hastigheten, og at det blir langt rimeligere å reagere nå enn å vente og ta de økonomiske belastningene som klimaendringene vil føre til. Vi har egentlig ikke noe valg. Forbruket må legges om i miljøvennlig retning, og det vil få konsekvenser også for deg og meg. Årets svært milde høst i Fredrikstad gir grunn til ettertanke.© Fredriksstad BladSe webartikkelen på http://ret.nu/qyNBOrdq Klimastopp i Nairobi - hva nå? ForUM for utvikling og miljø, 20.11.2006 18:43 Publisert på nett. Klimahøsten 2006 fikk en brå stopp i Nairobi. Klimaforhandlingene på FNs konferanse om klimaendringer fortsatte på tomgang - uten resultater - til tross for usedvanlig klare advarsler og oppfordringer fra FNsKlimahøsten 2006 fikk en brå stopp i Nairobi. Klimaforhandlingene på FNs konferanse om klimaendringer fortsatte på tomgang - uten resultater - til tross for usedvanlig klare advarsler og oppfordringer fra FNs generalsekretær Kofi Annan. Nå vokser kravet i retning av at en `koalisjon av de villige` må gå foran og vise vei (RORG-sidene 20.11.06). Les mer på For kommentarer fra ForUM, ring daglig leder Morten Eriksen, mob 90162604 Publisert av: - 20. November 06 Sist endret av: - 20. November 06© ForUM for utvikling og miljøSe webartikkelen på http://ret.nu/NSnr2foS - En hån mot verdens fattigste! Natur og Ungdom, 20.11.2006 16:39 Publisert på nett. Ingen framgang etter to ukers klimaforhandlinger: - En hån mot verdens fattigste! 20.11.2006 Etter at to uker med internasjonale klimaforhandlinger i Nairobi nå er avsluttet, er konklusjonen at det internasjonaleIngen framgang etter to ukers klimaforhandlinger: - En hån mot verdens fattigste! 20.11.2006 Etter at to uker med internasjonale klimaforhandlinger i Nairobi nå er avsluttet, er konklusjonen at det internasjonale samarbeidet for å stanse de farlige klimaendringene, står stille. Dette er en hån mot verdens fattigste som allerede kjenner klimaendringene på kroppen, mener Natur og Ungdom. De internasjonale klimaforhandlingene som de to siste ukene har funnet sted i Nairobi, Kenya, er nå avsluttet. Forhandlingene har vært preget av stillstand og dyp uenighet mellom landene. Partene har imidlertid blitt enige om en videre prosess for å komme frem til nye utslippsmål for de landene som i dag har forpliktet seg til utslippsreduksjoner gjennom Kyotoprotokollen. Spørsmålet om også nye land skal måtte ta på seg utslippsforpliktelser, som er diskutert i forbindelse med den såkalte gjennomgangen av Kyoto-protokollen, er utsatt i tid og skal tas opp igjen i 2007 og 2008. - Forhandlingene i Nairobi har avslørt en skremmende mangel på virkelighetsforståelse hos verdens ledere. Mens verdens fattigste allerede i dag trues av klimaendringer, klarer ikke forhandlerne her i Nairobi å ta mer enn et museskritt for å stoppe den farlige utviklingen. Til tross for stadig flere bevis på at klimaendringene er mer omfattende og farligere enn man tidligere har trodd, har handlingslammelsen blitt større, og innsatsviljen mindre, sier Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom. Norge har vært blant landene som har arbeidet for strengere utslippsmål og for at flere land må bidra for å redusere de internasjonale klimagassutslippene. Natur og Ungdom er fornøyd med miljøvernminister Helen Bjørnoys innsats i forhandlingene, men mener Norges posisjoner er blitt svekket av at Regjeringen ikke har gjort jobben sin i forkant av forhandlingene. - Det internasjonale klimasamarbeidet skriker etter at noen land går foran og viser vei. Det er viktig at Helen Bjørnøy i Nairobi krever større innsats for å stanse klimaendringene, men det betyr lite så lenge Helen Bjørnøy i Oslo fortsetter å øke utslippene. Norge kan bli ledende i den internasjonale kampen mot klimaendringer, men da må vi vise at vi tør å kutte i egne utslipp. Det betyr blant annet nei til flere veier og mer oljeaktivitet, sier Lahn. Les mer: Mer informasjon: Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom: Tlf 41 44 59 67 Gøril Andreassen, nestleder: Tlf 99 56 26 69 Bilder fra forhandlingene: Henter galleriet...© Natur og UngdomSe webartikkelen på http://ret.nu/5s6oh8AL Temadag om klima og ekstremvêr Firdaposten, 20.11.2006 14:58 Publisert på nett. FLORØ: Tysdag 21. november arrangerer Flora vidaregåande skule ein eigen temadag om klimaendringar og ekstremvêr, og legg opp til vindmølledebatt, forsøk og rollespel. På initiativ frå elevrådet har skulen i dagFLORØ: Tysdag 21. november arrangerer Flora vidaregåande skule ein eigen temadag om klimaendringar og ekstremvêr, og legg opp til vindmølledebatt, forsøk og rollespel. På initiativ frå elevrådet har skulen i dag forkasta alle timeplanar til fordel for ein eigen temadag om klimaendringar og ekstremvêr. Initiativet kom etter at alle elevane ved skulen såg dokumentarfilmen `En ubehagelig sannhet` med Al Gore tidlegare i haust, opplyser skulen sin miljøkoordinator Nancy Ochoa. Fokuset for dagen er på klimaendringar, og problemstillinga er: Korleis vert framtidas klima, og kva konsekvensar kan klimaendringar få lokalt og globalt? Målet med dagen er å skape auka bevissheit om klimaendringar og konsekvensane av desse, og elevane skal lære om kva som fører til klimaendringar, og kva lokalsamfunnet og verdsamfunnet kan gjere for å påverke klimaet i framtida. På programmet står mellom anna natursti ved Storevatnet, lysbilete frå Greenpeace, forsøk, rollespel, informasjon frå Natur og Ungdom, klassediskusjonar og arbeid med felles oppgåver, filmvisningar og føredrag ved plansjef Øyvind Bang-Olsen frå Flora kommune. Det er også lagt opp til ein eigen vindmølledebatt, med innlegg for og imot vindmølleutbygging, frå høvesvis Kenneth Daviknes Hansen i Natur og Ungdom og vindmøllemotstandar Stein Malkenes. http://www.firdaposten.no/lokale_nyheiter/article2423269.ece© FirdapostenSe webartikkelen på http://ret.nu/UBeUOwqj Ikke kutt i belønningsordningen Natur og Ungdom, 20.11.2006 14:29 Publisert på nett. Natur og Ungdom samlet til landsstyremøte i Oslo 18. - 19. november 2006 krever at regjeringen ikke raserer belønningsordningen for lokal kollektivtrafikk slik det er foreslått i statsbudsjettet for 2007.Natur og Ungdom samlet til landsstyremøte i Oslo 18. - 19. november 2006 krever at regjeringen ikke raserer belønningsordningen for lokal kollektivtrafikk slik det er foreslått i statsbudsjettet for 2007. Regjeringen må holde løftene om belønningsordningen som er gitt i Soria Moria-erklæringen. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti lovet i Soria Moria-erklæringen å «øke belønningsordningen for kollektivtrafikk til de byer og byer som benytter den i dag og utvide ordningen til å gjelde flere byer sin innfører tiltak for å øke kollektivandelene og begrense biltrafikken». Nå foreslår regjeringen i stedet å rasere ordningen ved å kutte en tredel av tilskuddene i statsbudsjettet for 2007. Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. En tredel av norske klimagassutslipp kommer fra transport og langt over halvparten av disse kommer fra norske veier. Bilismen øker, og i takt med dette øker utslippene hvert år. For å redusere disse utslippene er vi avhengig av at det blir lett å velge den miljøvennlige kollektivtrafikken framfor forurensende privatbiler. Belønningsordningen har vært et viktig virkemiddel for å skape mer miljøvennlig kollektivtrafikk og kutte klimagassutslippene fra transportsektoren. Ordningen premierer byområder som gjennomfører konkrete tiltak for kollektivtrafikken og samtidig legger nødvendige restriksjoner på biltrafikken. Når ordningen fungerer slik den skal har den et stort potensial til å få folk over fra bil til buss. Dette reduserer både utslippene av klimagasser og den lokale luftforurensningen. Natur og Ungdom krever at regjeringen holder sine løfter om økte bevilgninger til belønningsordningen for lokal kollektivtrafikk. En framtidsrettet samferdselspolitikk betyr satsing på de kollektive og miljøvennlige løsningene, ikke forurensende privatbilisme. For mer informasjon, kontakt Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom, 41 44 59 67 Lene Liebe, fagmedarbeider, 90 13 45 31© Natur og UngdomSe webartikkelen på http://ret.nu/hoNwUKfQ Solskjerm mot klimatrøbbel Energisk, 20.11.2006 12:25 Publisert på nett. NTB Man skulle tro det var en aprilspøk, men NASA sponser nå forskning på en stor solskjerm som i fremtiden kanskje kan berge Jorden fra klimakatastrofe. Det høres utrolig ut, og bedre blir det ikke når man hører at denNTB Man skulle tro det var en aprilspøk, men NASA sponser nå forskning på en stor solskjerm som i fremtiden kanskje kan berge Jorden fra klimakatastrofe. Det høres utrolig ut, og bedre blir det ikke når man hører at den påtenkte solskjermen skal være 90.000 kilometer stor, og ligge halvannen million kilometer unna oss. Den skal bestå av flere milliarder mindre skjermer som må skytes ut over en tiårsperiode. NASA sponser Ideen kommer ikke fra NASA selv, men fra astronomiprofessor Roger Angel ved University of Arizona. Han beskrives som et av verdens lyseste hoder innen moderne optisk forskning. Han har vunnet flere priser for nyskapende løsninger innen praktisk astronomi. Han presenterte sin oppsiktsvekkende solskjerm-idé for NASA i april i år. Det gjorde han så overbevisende at han fikk et stipend for å forske videre på konseptet. Sammen med seg har han tre andre forskere, en av dem er direktør Pete Worden ved NASAs Ames Research Center. Så om ideen kaller på latteren hos mange, har den pirret nysgjerrigheten hos verdens største romfartsorganisasjon. Spennende Roger Angel understreker at solskjermen hans ikke er et alternativ til fornybare energikilder, som han mener er den varige løsningen på Jordens klimaproblemer. Men han mener skjermen kan bli en kriseløsning i et scenario der Jorden står overfor katastrofale klimaendringer i løpet av et tiår eller to. Dette er jo en spennende ide, og den er gjennomførbar, men meget kostbar. Det er kanskje typisk at amerikanere tenker i denne retningen i stedet for å gjøre noe med selve problemet utslippene av drivhusgasser, sier astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard i en kommentar til NTB. Milliarder av skjermer Angels enorme solskjerm skal bestå av milliarder og milliarder av små, runde skjermer, laget av syltynn plastfilm. Hver av dem er en drøy halvmeter i diameter, og veier ikke mer enn ett gram. Skjermene er perforert med små hull, og har en innebygget smart-teknologi som holder dem på plass i banen mellom oss og Solen. Skjermen vil reflektere noe av sollyset vekk fra Jorden, og redusere lyset som treffer Jorden med 2 prosent. Det vil kjøle ned Jorden så det oppveier en dobling av mengden CO2 i atmosfæren. Kostbart Skjermene er små og lette, men så mange at de til sammen veier 20 millioner tonn. Med konvensjonell raketteknologi er det ikke til å tenke på. Det blir altfor dyrt. Men ved hjelp av ny teknologi, såkalt elektromagnetisk oppskytning, kan prisen reduseres fra 20.000 dollar per kilo til 40 dollar per kilo. 20 elektromagnetiske utskytningsramper må sende skjermer opp i rommet med 5 minutters mellomrom over en tiårsperiode for at skjermen skal bli komplett. Da vil kostnadene bli «bare» 100 milliarder dollar per år, fordelt over den 50-årsperioden solskjermen vil vare. 100 milliarder dollar tilsvarer en tidels prosent av brutto verdensprodukt, sier Roger Angel, og mer enn antyder at en slik solskjerm bare kan bli et resultat av felles, global satsing.© EnergiskSe webartikkelen på http://ret.nu/ajolAtZA Litt mer å drømme om... Nordlys, 20.11.2006 11:18 Publisert på nett. Tør vi fortsette å forbruke stadig mer når vi vet det vi vet i dag? En ny trend er i ferd med å vise seg: Stadig flere prioriterer å oppsøke opplevelser. Denne trenden er det all grunn til å ønske velkommen.Tør vi fortsette å forbruke stadig mer når vi vet det vi vet i dag? En ny trend er i ferd med å vise seg: Stadig flere prioriterer å oppsøke opplevelser. Denne trenden er det all grunn til å ønske velkommen. Den er nemlig bra både for mennesker og miljø. Jula er like om hjørnet. Mer enn 12 milliarder kroner skal vi i løpet av de nærmeste ukene legge igjen i juleglitrende butikker og shoppingsentre. Hvis vi gjør som vi pleier. Gjennom en førjulskampanje ønsker Grønn Hverdag å lokke deg til å reflektere over ditt forbruk. Det er en nær sammenheng mellom forbruket vårt og miljøproblemer som klimaendringer, avfallsvekst og utslipp av miljøgifter, og konsekvensene er nok større enn mange tenker over. Det er ikke mange som vet at produksjonen av én enkelt mobiltelefon resulterer i 75 kilo avfall, eller at det trengs 1500 liter vann, 240 kilo fossilt brensel og 22 kilo kjemikalier for å produsere én stasjonær PC med en 17 tommers skjerm. I Tromsø skal vi vise seks «falske» reklamefilmer på kinoen. Filmene viser at det er mulig å tenke og ikke minst handle annerledes. Tromsøs borgere vil bli tilbudt en G-pille mot kjøpesyke på ulike plasser G-pillen, den grønne pillen, er en ny banebrytende medisin med dokumentert virkning. Forebygger og lindrer symptomer på kjøpesyke. Løp og smak! Gå inn på www.handlefri.no. Hva skjer? Stadig flere bruker tid og penger på jakt etter gode opplevelser. Mer enn før oppsøker vi kafeer og restauranter, konserter, sportsarrangementer, festivaler og teaterforestillinger. Kulturnæringene vokser fortere enn andre bransjer. Samlet er kulturnæringen nå jevnstor med verkstedindustrien, og over tre ganger så stor som fiske. Det er ikke bare innendørs det skjer: Vi bruker den flotte naturen vår også. Turistforeningen forteller om rekordmange folk i fjellet de siste åra. Spørreundersøkelser peker på det samme: Det er opplevelser folk ønsker å bruke mer tid på. Til sammen ser dette ut som en trend. En opplevelsestrend. Grønn Hverdag synes det er all grunn til å ønske den nye opplevelsestrenden velkommen. Ikke bare er den bra for mennesker, den kan også bety store framskritt for miljøet. I dag bruker gjennomsnittsnordmannen to tredeler av pengene sine på gjenstander, og en tredel på tjenester av ulike slag. Hvis vi klarte å flytte vekten fra den ene foten og over på den andre, ville fordelene stå i kø: For det første ville vi redusere miljøbelastningen fra produksjonsbedrifter, produkter og søppelfyllinger. For det andre ville vi skape flere arbeidsplasser for forbrukskronene våre. Tjenesteyting er som hovedregel arbeidsintensivt, i motsetning til vareproduksjon i industrien. Hva ønsker vi? Det er god grunn til å regne med at livskvaliteten ville bedres for de fleste av oss. I undersøkelser hvor folk blir spurt om hva de ønsket å bruke mer tid på hvis de kunne velge fritt, sier det store flertallet at de vil gjerne være mer ute i naturen, reise mer, drive mer med trim eller idrett, være mer sammen med venner og familie, og gå på kurs eller skole for å lære nye ting. Mange ville bruke mer tid på å dyrke hobbyer, lese bøker, lage god mat, høre på musikk, gå på kafé og delta i ideelle organisasjoner. De fleste av disse ønskene trekker i retning av en opplevelsesøkonomi, med mer vekt på tjenesteproduksjon enn på omsetning av livløse gjenstander. Størsteparten trekker også i retning av mindre miljøbelastning. Bare fem prosent av de spurte ønsket å bruke mer tid i butikker og kjøpesentre. En av fire vil gjerne bruke mindre tid på akkurat det. Slike spørreundersøkelser forteller selvfølgelig ikke alt om hva vi prioriterer til sjuende og sist. Omsetningen i varehandelen øker fremdeles, og omtrent i takt med den øker også avfallsmengdene fra husholdningene. Salget av varer henger ikke minst sammen med at det er mange som forteller oss om alt vi mangler. De siste årene har utgiftene til reklame i Norge kommet opp i rundt 30 milliarder kroner. Det er mer enn offentlige utgifter til barnetrygd, barnehager og kontantstøtte til sammen. Over 6500 reklamekroner bruker næringslivet årlig på å påvirke hver og en av oss, hvis vi deler likt på alle. Utgiftene til reklame er omtrent tidoblet siden 1980, og da snakker vi om faste kroner. Noen av disse reklamekronene brukes til å fortelle om opplevelser vi bør la oss friste av, men det aller meste går med til å få oss til å drømme om ting. Vri forbruket! Det er her den nye opplevelsestrenden kommer inn i bildet. Mer moro kan meget gjerne bety færre ting. Selvsagt er det lettere å kaste seg på en opplevelsestrend hvis du ikke bruker alt du har av tid og penger på shopping. Eller på å rydde, sortere, vedlikeholde, forsikre og kaste ting du allerede har kjøpt. Derfor kan den som vil jakte på opplevelser - enten de koster noe eller er helt gratis - ha god nytte av å se nærmere på kjøpevanene sine. Men som de fleste vet. Det er vaner som kan sitte temmelig hardt i. Ikke dermed sagt at de ikke kan forandres. I Grønn Hverdag har vi god erfaring med akkurat det. For ti-femten år siden var kildesortering et fremmedord. Alt søppel gikk i samme bøtte. Nå er avfallssortering blitt en selvfølge for de fleste, gjenvinning er blitt en lønnsom virksomhet og miljøeffektene er betydelige. Tingene vi kjøper bidrar i ytterste konsekvens til villere vær; orkaner og flom, klimaforandringer og naturødeleggelser. Tør vi fortsette å forbruke stadig mer når vi vet det vi vet i dag? Heldigvis finnes det mange gode personlige grunner til å droppe noen av handleturene. Gjennom å kjøpe færre ting kan du nemlig risikere noen uventede bivirkninger. Litt mer på konto. Litt mindre å rydde. Litt mindre å kaste. Litt mer å drømme om. Så spørs det bare hvor vi ses neste gang: På kino eller fotballkamp, i lysløypa eller kanskje på kafé? http://www.nordlys.no/debatt/kronikk/article2422487.ece© NordlysSe webartikkelen på http://ret.nu/FeIQrcTj Vårherres klinkekule Moss Avis, 20.11.2006 10:17 Publisert på nett. Vi må innrømme at vi ikke steller så pent med vår klode som vi burde. `Vårherres klinkekule`, som Erik Bye kalte den, er i ferd med å bli overbefolket og utarmet. Mange av oss lever nok over evne.Vi må innrømme at vi ikke steller så pent med vår klode som vi burde. `Vårherres klinkekule`, som Erik Bye kalte den, er i ferd med å bli overbefolket og utarmet. Mange av oss lever nok over evne. Fra dypet henter vi opp gamle lagre av fossilt brensel som varmer oss i kalde vinternetter. Vi er alle opptatt av å bære ved til bålet, vel vitende at brenselet en gang tar slutt, og at røyk og sot legger seg som en kvelende svart tåke over oss. Det varmer godt, og gjør oss velstående men vi ødelegger kloden.. Vi er ikke dyktige nok til å utnytte vår fornybare energi. Vi lar de fleste vassdrag renne forbi nesten urørt ut i havet. Det er vannkraften våre forfedre utnyttet etter beste evne. Elvene ga kraft til møller og sagbruk i hver bygd, og de største vassdragene ble brukt til tømmerfløting. I dag lar vi elvene renne forbi som vederkvegelse for øyet. Vårherre må vel synes vi sløser med hans gaver. Vi utnytter heller ikke solenergi, tidevann eller vindkraft som vi burde. Tor Sørnes er tidligere industrimann og lokalpolitiker Enkelt og bra Våre vassdrag er utvilsomt den enkleste og beste energikilde vi har. De forurenser ikke, og forbrukes ikke, men fornyes av naturen selv. Vår lengste elv, Glomma, med en total fallhøyde på over 800 meter, flyter innom et par tre utrangerte kraftstasjoner som bare tar ut en brøkdel av den mulige energien. Det var forståelig for noen år siden da elven ble brukt til fløting, men i dag går tømmertransporten på land. Nå flyter Glomma over sine bredder og skaper flom år om annet. Den burde vært regulert bedre på flere steder sies det hvert flomår men fremfor alt kunne den produsert over dobbelt så mye energi som det vi får fra den i dag. Mange andre vassdrag i Norge har liknende muligheter som er ubenyttet. Naturen skal vernes, elver og fosser skal renne fritt, men vårt strev med å verne naturen er i ferd med å ødelegge den. For vernet tvinger frem løsninger som ødelegger miljø og klima. Vår gode vilje er blitt vår fiende. Energipolitikk Dessverre styres vår energipolitikk av en flokk halvstuderte ignorante ungdommer som elsker ulver og fossefall. Disse pressgruppene tvinger frem, gjennom sine protester og demonstrasjoner, en ødeleggelse av miljøet i form av kull- eller gassdrevne kraftverk som forurenser og forårsaker uønskede klimaendringer. Pressgruppene hausser frem `alternative` energikilder som fjernvarme (?), vedfyring og vindmølleparker som ødelegger langt mer natur enn vannkraftverk er i stand til. Når oppgjørets time engang kommer og vår verden kollapser, vil Vårherre si. `Hva var det som gikk galt, jeg gav dere jo elver med energi og sendte dere atomkraft`? Alternativer Det finnes andre alternativer. Man kan suge ut varme og kraft fra Jordens indre. Det tåler den utmerket. Et slikt anlegg bygges nå i Oseania (`Down under`) ifølge Teknisk Ukeblad. Byggingen av anlegget starter allerede nå i november og skal stå ferdig mot slutten av 2008. Kraftverket får en kapasitet på 90 megawatt, hvorav Norske Skog Tasman vil utnytte ca 70 megawatt. Dette sikrer to tredeler av fabrikkens elektrisitetsbehov i fremtiden til meget konkurransedyktige priser. Kraftverket er kostnadsberegnet til 1,2 milliarder kroner. Et jordvarmekraftverk av denne størrelsen innebærer et teknologisk gjennombrudd for denne typen fornybar energi, ifølge Norske Skog. Det nye kraftverket vil samtidig forenkle kraftforsyningen lokalt. Kullkraft Vi kan sikkert være fornøyde med pelletskaminer og rapsolje på bilen, men det vil ikke hjelpe noe for å bremse den globale oppvarmingen. I dag produseres 40 prosent av all strøm i verden i kullkraftverk. Kina og India har nå, ifølge avisene, mer enn 80 nye kullkraftverk under planlegging. Det bygges kullkraft tilsvarende 20 store vindmølleparker hvert år! Vi brenner gass og olje fra naturens lager. Man kan spørre seg, kan dette gå bra? Vel, det går vel en stund, men ikke evig. Mennesket er nå blitt mangfoldig og fyller opp Jorden som befalt i skriften. Jordens befolkning er mer enn fordoblet i løpet av de siste 50 år til tross for kriger og hungersnød, og den øker fremdeles. Alle disse, nær syv milliarder sjeler, bør ha et godt liv. Kan Jorden tilby det? Eller sager vi av den grenen vi sitter på? Dessverre styres vår energipolitikk av ignorante ungdommer som elsker ulver og fossefall, mener Tor Sørnes© Moss AvisSe webartikkelen på http://ret.nu/EhHLcSpM Etter haust kjem vår - stadig tidlegare? Bioforsk, 20.11.2006 10:05 Publisert på nett. Vi er inne i ein lang og svart haust ved fjorden i Trøndelag og ser fram til våren som vi har inntrykk av kjem stadig tidlegare. Manns minne er kort, men på Kvithamar har vi ein fenologisk hage med registreringar somVi er inne i ein lang og svart haust ved fjorden i Trøndelag og ser fram til våren som vi har inntrykk av kjem stadig tidlegare. Manns minne er kort, men på Kvithamar har vi ein fenologisk hage med registreringar som går vesentleg lenger tilbake i tid og som kan korrigere minnet! Anne Kjersti Bakken 20.11.2006 Hagen vart planta til med lauvtre og nokre nåletre først på sekstitalet før det var snakk om varmare, våtare og villare vintrar som følgje av menneskeskapte klimaendringar. I meir enn 40 år har ein no samla data for knoppsprett, blomstring og lauv- og nålefelling hos bjørk, bøk, lind, osp, pil, gran og lerk i hagen, og vi har brukt desse tala for å sjekke om vekstsesongen til trea verkeleg har vorte lenger dei siste åra. Analyserer ein det som er registrert etter 1970, er det berre dato for knoppsprett hos bjørk som ein kan stadfeste at har endra seg fram til og med 2005. Forenkla kan ein seie at lauvet kom ut mellom 5 og 10 dagar tidlegare sist i perioden enn i første delen. Brukar ein tidleg sekstital som startpunkt, blir ikkje endringane så store. Folk blir kanskje overraska over å høyre at knoppsprett vart datert til 7., 9., 8. og 6. mai dei to første og dei to siste observasjonsåra (1964, 1965 og 2005, 2006). Ingen av dei andre treslaga er systematisk og sikkert tidlegare ute om våren no enn dei var for 35 og 45 år sia. Når det gjeld lauv- og nålefelling om hausten, har ein med basis i observasjonane frå Kvithamar-hagen ingen haldepunkt for å seie at lauvet er grønnare eller heng lenger på utover hausten no enn før. Meteorologar og biologar analyserer no data frå hagen på Kvithamar i lag med same type registeringar frå ein fenologisk hage som ligg i Fana utanfor Bergen og frå frukthagar på Bioforsk Vest, Njøs og Universitetet for miljø og biovitskap på Ås. Noko av dette materialet går heilt tilbake til seint på 1920-talet. Det ser ut til at det har vore fleire og tydelegare endringar i når våren kjem i den fenologiske hagen i Bergen enn i hagen på Kvithamar/Stjørdal. For alle stadene gjeld at det er nær samanheng mellom temperaturen i mars-mai og når knoppar bryt eller fruktblomstring tar til. Det kjem også fram at resultata frå slike trendstudiar avheng mykje av kva startår ein vel. Ein samla konklusjon for heile materialet ser likevel ut til å bli at våren har komme stadig tidlegare etter at måleseriane starta.© NIBIOSe webartikkelen på http://ret.nu/FYV0RKLs Vi bekymrer oss ikke for døden Fædrelandsvennen, 20.11.2006 08:04 Publisert på nett. Nordmenn bekymrer seg mer for livet her og nå enn for hva som vil skje etter døden. Bare én av ti bekymrer seg for tilværelsen etter at livet er over. Det viser en undersøkelse Norsk Respons har gjort for VestaNordmenn bekymrer seg mer for livet her og nå enn for hva som vil skje etter døden. Bare én av ti bekymrer seg for tilværelsen etter at livet er over. Det viser en undersøkelse Norsk Respons har gjort for Vesta Forsikring, skriver Norge i Dag. KRISTIANSAND: Istedet bekymrer vi oss for våre etterkommeres fremtid og konsekvensen av klimaendringene, viser den ferske undersøkelsen. Den nye undersøkelsen er foretatt blant 1000 personer over 18 år i perioden 25. september - 4. oktober i år. Av undersøkelsen går det frem at 64 prosent av de spurte overhodet ikke bekymrer seg for hva som vil skje etter døden. 23 prosent svarte at de i mindre grad er bekymret for dette, skriver Norge i dag. Fire prosent svært bekymret Bare fire prosent er ifølge undersøkelsen svært bekymret, mens seks prosent svarte at de i noen grad er bekymret for hva som vil skje etter døden. Vesta stilte det samme spørsmålet i en undersøkelse i 2001, og også den gang var det 10 prosent av de spurte som oppga at de bekymret seg for hva som vil skje med dem etter døden, skriver Norge i dag. Unge bekymrer seg mest Sju av ti personer over 60 år bekymrer seg overhodet ikke for hva som vil skje etter døden. Det gjør derimot de som er under 30 år. Her er det 15 prosent som oppgir at de bekymrer seg, mens andelen er 10 prosent for aldersgruppen 30 - 44 år, åtte prosent for aldersgruppen 45 - 59 år og ni prosent blant dem som er over 60 år. Trønderne er mest bekymret Georgrafisk er det trønderne som bekymrer seg aller mest for hva som skal skje etter døden. 16 prosent av de spurte i Trøndelag bekrefter dette, mot seks prosent på Sørlandet og syv prosent i Nord-Norge. Blant KrF-sympatisørene er det 15 prosent som bekymrer seg i stor eller noen grad for hva som vil skje etter døden, og 13 prosent av Frp-tilhengerne. 20 prosent av RV-sympatisørene oppgir at de bekymrer seg i noen grad for dette. Fremtiden i våre hender Tilværelsen etter døden er ifølge Vestas undersøkelse det nordmenn bekymrer seg aller minst for. Det vi bekymrer oss mest for derimot er våre etterkommeres framtid. 71 prosent av de 1000 spurte oppgir at dette er noe de i stor eller noen grad er bekymret for. På andreplass over bekymringslisten kommer klimaendringer. 64 prosent frykter de alvorlige konsekvenser dette kan få for livet på jorda.© FædrelandsvennenSe webartikkelen på http://ret.nu/IUd5FvWk Varsku fra iskanten Dagsavisen, 20.11.2006 05:16 Publisert på nett. At grønlandsisen smelter er bare ett av mange tegn på at de menneskeskapte klimaendringene ikke tilhører en fjern framtid, skriver Dagfinn Høybråten. Verden kan ikke vente i årevis på en ny klimaavtale.At grønlandsisen smelter er bare ett av mange tegn på at de menneskeskapte klimaendringene ikke tilhører en fjern framtid, skriver Dagfinn Høybråten. Verden kan ikke vente i årevis på en ny klimaavtale. Norge må ta initiativ til det settes fart i arbeidet med en ny og langt bedre avtale om kutt i utslipp av klimagasser. Nylig møtte jeg Jonathan Motzfeldt som er inuitt fra Grønland. Han kunne fortelle at da han forleden hadde besøk av sin bror, gikk de ned for å fiske ved iskanten. Broren måtte da innse at iskanten ikke lenger var der den alltid hadde vært. På de seks månedene som var gått siden han sist var i området, hadde iskanten trukket seg fem kilometer unna. At grønlandsisen smelter er bare ett av mange tegn på at de menneskeskapte klimaendringene ikke tilhører en fjern framtid. De er i gang. Og de er dramatiske. De er dessuten blodig urettferdige. Fattige land, som har minst skyld i utslippene som skaper problemet, vil rammes av de verste konsekvensene. Flom, tørke og epidemier som følge av klimaendring vil true befolkningen i en rekke fattige land. Skillet mellom verdens rike og fattige vil forsterkes. Derfor er klimaendringene ikke først og fremst et spørsmål om naturvitenskap. Det er et politisk og etisk spørsmål - og det savner sidestykke. Den dårlige nyheten er at menneskene uten tvil bidrar til at klimaet på jorden endres, og at mange endringer kommer raskere enn forventet. Den gode nyheten er at det er mulig å hindre de verste følgene av dette, dersom utslippene av klimagasser kuttes kraftig - og raskt. Det er ennå tid til å snu skuta. Dette stiller oss overfor et fundamentalt veivalg. Enten fortsetter vi som nå, vel vitende om at vårt overforbruk og sløsing med energi bidra til at kommende generasjoner vil oppleve ekstremvær, flyktningstrømmer, ødelagte livsgrunnlag og andre dramatiske følger av klimaendringene. Eller - vi kan sette i verk tiltak som raskt får ned utslippene. Utsiktene til å spare våre etterkommere for et ødelagt miljø, burde alene være motivasjon nok til å handle raskt. Men også rene økonomiske hensyn taler for raske og radikale tiltak. Den britiske økonomen Nicholas Stern la nylig fram en oppsiktsvekkende rapport. Den viser at det vil bli ekstremt dyrt å håndtere følgene av klimaødeleggelsene i framtiden, hvis vi lar problemet fortsette å utvikle seg. Derimot er det mulig å forebygge de verste klimaødeleggelsene - til en overkommelig pris. Med andre ord: Det vil koste å kutte utslippene - både for enkeltmennesker, bedrifter og land. Men prisen for ikke å gjøre noe, vil bli uendelig mye større. For både mennesker og miljø. Norge er ikke noe foregangsland innen klimapolitikk. Men vi må snarest bli det. Det må vedtas ambisiøse, forpliktende mål om kutt i våre utslipp av klimagasser for de kommende årene. Målene må følges opp med et bredt spekter av tiltak. Lavutslippsutvalget viser hvordan dette kan gjennomføres med tiltak innenfor oppvarming, transport, industri og andre sektorer. Samtidig som vi kutter egne utslipp, må Norge ta ansvar internasjonalt. Det trengs internasjonale avtaler som pålegger alle land å kutte klimagassutslipp. Kyoto-avtalen som utløper i 2012 er bare et første skritt på veien. Den må etterfølges av en ny og langt mer radikal klimaavtale. Dessverre ligger arbeidet med en ny avtale etter skjema. Klimaverstinger som USA har stilt seg helt på sidelinjen, og med dagens tempo i arbeidet kan det ta flere år før en ny avtale er klar. Vi har ikke råd til å vente. Det er nå eller aldri. Alle som har sett Al Gores film «En ubehagelig sannhet» vil huske forskernes budskap: Vi har ti år på oss til å avverge en alvorlig klimakatastrofe. KrF utfordrer derfor regjeringen og miljøvernminister Helen Bjørnøy til å ta initiativ til at arbeidet med en ny, internasjonal klimaavtale blir framskyndet. En ny klimaavtale må bidra til at kvotehandelen videreutvikles, uten at det fratar hvert enkelt land ansvaret for å redusere sine utslipp. Det trengs mer samarbeid om ny, klimavennlig teknologi og vern om jordens skogsområder. Og klimautfordringene må få en større plass i utviklingssamarbeidet med fattige land. Noen tviler kanskje på om Norge kan nå fram. Men slike initiativer har lyktes før. På toppmøtet i Johannesburg i 2002 fikk lille Norge med Hilde Frafjord Johnson i spissen kjempet igjennom at internasjonale handelsavtaler ikke skal kunne overkjøre miljøavtaler. Tar du utfordringen, Bjørnøy? http://www.dagsavisen.no/debatt/article2418967.ece© DagsavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/CnN8G8oE Fjellrev forteller om klimaendringer Forskning.no, 20.11.2006 05:01 Publisert på nett. Fjellreven er på tilbakegang i Arktiske. Nå lurer forskerne på om den synkende bestanden kan skyldes klimaendringer, og om forskning på fjellrev kan fortelle mer om hva som egentlig skjer i de arktiske økosystemene.Fjellreven er på tilbakegang i Arktiske. Nå lurer forskerne på om den synkende bestanden kan skyldes klimaendringer, og om forskning på fjellrev kan fortelle mer om hva som egentlig skjer i de arktiske økosystemene. I forbindelse med International Polar Year (IPY) har fire prosjekter tilknyttet Universitetet i Tromsø fått midler av Norges forskningsråd (NFR) for å igangsette forskning som kan bidra til en bred forståelse av klimaendringer i Arktis. Ett av disse prosjektene angår nedgang i bestanden av flere arktiske rovdyr. Blant disse finner vi den utrydningstruede fjellreven. Bevilget ni millioner Prosjektet ledes av professor Nigel Yoccoz i samarbeid med professor Rolf Anker Ims. De er begge interessert i hvordan økosystemene i Arktis fungerer og hvordan klimaendringene spiller inn. Vi skal samarbeide med flere forskere fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Moskva. Prosjektet er finansiert med ni millioner kroner. Dette muliggjør et samarbeid med russiske PhD-studenter, forteller Yoccoz. Professor Nigel Yoccoz leder prosjektet. (Foto: Nigel Yoccoz) Rovdyr reflekterer økologisk balanse Ifølge Yoccoz og Ims lever fjellreven på den arktiske tundraen i en hårfin balanse i et økosystem som er sårbart for klimaendringer. Dermed kan fjellreven og andre lignende rovdyr kanskje brukes som indikatorer på hva som skjer med hele systemet. Forskning på økosystemer er kompleks da den omhandler dynamikken i alt levende, alle artene i samspill med hverandre og med ikke-levende deler av sine omgivelser, forteller Rolf Anker Ims. - Et mål med dette prosjektet er å undersøke om det er mulig å gjøre en forenkling ved å bruke rovdyrsamfunnet som økosystemindikator. Artene som er på toppen av næringskjeden på tundraen er rovdyr som fjellrev, snøugle, fjellvåk og tre arter av arktiske joer. Endringer i næringskjeden ses tydeligst hos disse rovdyrene fordi små endringer i byttedyrpopulasjonene kan føre til at forplantningen hos rovdyrene mislykkes totalt. Fjellrev som fokusart Fjellrevpopulasjonen i Norge teller 100 individer og er synkende. (Foto: Nigel Yoccoz) Fjellrev brukes som fokusart i forskningsprosjektet fordi den finnes overalt i tundraområdet, samtidig som den er i tydelig tilbakegang mange steder, sier Ims. - Det er særlig i den sørlige delen av tundraen og i Skandinaviske høyfjell at fjellreven er på retrett. Den er i ferd med å forsvinne fra Norge. Vi skal drive feltarbeid fra Svalbard i nord, via Varangerhalvøya i Øst-Finnmark til flere steder i det nordlige Russland, legger Nigel Yoccoz til. - Vi skal se på de geografiske variasjonene i rovdyrbestanden og sammenligne våre resultater med de som kommer frem fra lignende forskningsprosjekt i Canada og Nord-Amerika, som vi er koordinert med gjennom IPY. Fjellreven vet forskere ved UiT allerede mye om. Forskerne er i tillegg delaktige i et bevaringsprosjekt som skal verne fjellreven i Finnmark. Ved forrige århundreskifte var det mange tusen fjellrev i norske fjell og i nordlige kystnære områder. Nå er populasjonen desimert til 100 individer. Lemen er en nøkkelart på tundraen og påvirker hele systemet fra vegetasjon til rovdyr. Avhengig av lemenår Vi vet at fjellreven, og mange andre tundrarovdyr, slutter helt å yngle i de årene hvor det er lite lemen. Samtidig kan fjellreven få opp mot 16 valper i gode lemenår, sier Yoccoz. - Dette fører til at arten kan videreføres selv om den ikke yngler på tre til fem år. Men hvis lemenårene kommer sjeldnere kan det være katastrofalt for fjellreven. Lemen er en nøkkelart på den arktiske tundraen som kan ha en betydelig effekt på hele næringskjeden fra vegetasjon til rovdyr. Det tar lang tid å observere hvordan vegetasjonen reagerer på mangel av lemen, mens rovdyrene reagerer raskt på matmangel. - Det ser ut som om lemenårene kommer sjeldnere med varmere klima. Dette kan føre til at fjellreven og snøugla, to av de mest karakteristiske artene i Arktis, kan forsvinne fra tundraen, legger Ims til. Vil ha bedre samarbeid med Russland Et viktig poeng med dette norske IPY-prosjektet er å forbedre det økologiske forskningssamarbeidet med Russland. Det er lite samarbeid mellom Norge og Russland innen miljøforskning som angår tundraen, til tross for at Russland forvalter en veldig stor del av dette økosystemet, forteller professor Rolf Anker Ims. - Det er nok både politiske og økonomiske årsaker til at dette feltet fram til nå har blitt nedprioritert. Tundra fortært av skog På den smale stripen av land som utgjør arktisk tundra finnes mange unike arter, som kan forsvinne på grunn av raske klimaendringer. Det er viktig at IPY åpner for en økologisk tilnærming til klimaproblematikken. Hvis klimaendringene blir store kommer vi til å se en tragedie i Arktis i form av tap av et unikt biologisk mangfold, mener forskerne. Raske klimaendringer kan føre til at kloden mister sin biodiversitet. Den arktiske tundraen kan være spesielt sårbar. Den er en ganske smal stripe mellom den nordlige skogen og de arktiske havområdene. Hvis scenariene for klimaendringene slår til, kan skogen etter hvert strekke seg helt opp til kysten og helt fortære dette unike økosystemet, påpeker professor Ims. Utkonkurreres Som et resultat av varmere klima vil blant annet fjellrevens argeste konkurrent rødreven få mye bedre levekår. - Også andre arktiske spesialister blant rovdyrene som fjelljo og snøugle kan forsvinne og bli erstattet av blant annet kongeørn, forteller professor Nigel Yoccoz. IPY bør etterlate seg en arv som forskere og bevaringsmyndigheter må følge opp. IPY varer altfor kort tid til å løse hele problemet, men vi håper på å starte ting som skal øke vår aktivitet. Vårt forpliktende samarbeid med russere skal i alle fall videreføres, avslutter Rolf Anker Ims.© Forskning.noSe webartikkelen på http://ret.nu/4uRAhVR6 Lite bekymret for hva som skjer etter døden Norge IDAG, 20.11.2006 01:39 Publisert på nett. Nordmenn bekymrer seg mer for livet her og nå enn for hva som vil skje etter døden. Bare én av ti bekymrer seg for tilværelsen etter at livet er over. Det viser en intervjuundersøkelse Norsk Respons har gjort for VestaNordmenn bekymrer seg mer for livet her og nå enn for hva som vil skje etter døden. Bare én av ti bekymrer seg for tilværelsen etter at livet er over. Det viser en intervjuundersøkelse Norsk Respons har gjort for Vesta Forsikring. Undersøkelsen ble foretatt blant 1000 personer over 18 år i perioden 25. september - 4. oktober. 64 prosent av de spurte oppga at de ikke bekymrer seg i det hele tatt for hva som vil skje etter døden, mens 23 prosent svarte at de i mindre grad er bekymret for dette. Bare fire prosent er svært bekymret, mens seks prosent svarte at de i noen grad er bekymret for hva som vil skje etter døden. Tre prosent var usikre på hva de skulle svare. Vesta stilte det samme spørsmålet i en undersøkelse i 2001, og også den gang var det 10 prosent av de spurte som oppga at de bekymret seg for hva som vil skje med dem etter døden. Sju av ti personer over 60 år bekymrer seg overhodet ikke for hva som vil skje etter døden, mens det er de under 30 år som bekymrer seg mest for sin hinsidige skjebne. Her er det 15 prosent som bekymrer seg, mens andelen er 10 prosent for aldersgruppen 30 - 44 år, åtte prosent for aldersgruppen 45 - 59 år og ni prosent blant dem som er over 60 år. Georgrafisk er trønderne dem som bekymrer seg mest for hva som skal skje etter døden. 16 prosent av de spurte i Trøndelag bekrefter dette, mot seks prosent på Sørlandet og syv prosent i Nord-Norge. Blant KrF-sympatisørene er det 15 prosent som bekymrer seg i stor eller noen grad for hva som vil skje etter døden, og 13 prosent av Frp-tilhengerne. 20 prosent av RV-sympatisørene oppgir at de bekymrer seg i noen grad for dette. Vestas bekymringsundersøkelse måler nordmenns oppfatninger om bekymringer for fremtiden. Spørsmålene omfatter en lang rekke mulige bekymringsfaktorer, og tilværelsen etter døden er det nordmenn bekymrer seg aller minst for. På toppen av listen står våre etterkommeres framtid, som 71 prosent av de spurte oppgir at de i stor eller noen grad er bekymret for. På andreplass kommer faren for at klimaendringer vil få alvorlige konsekvenser for livet på jorda, noe 64 prosent svarer at de bekymrer seg for. Bjarte Ystebø 20.11.2006 00:55© Norge IDAGSe webartikkelen på http://ret.nu/GjAn00Hr Bjørnøys utslipp Klassekampen, 20.11.2006 00:35 Publisert på nett. Dagens leder Ingen ventet noe gjennombrudd under årets klimaforhandlinger i Nairobi, men skuffelsen er likevel stor over den manglende framgangen. I 2012 går dagens internasjonale klimaavtale ut.Dagens leder Ingen ventet noe gjennombrudd under årets klimaforhandlinger i Nairobi, men skuffelsen er likevel stor over den manglende framgangen. I 2012 går dagens internasjonale klimaavtale ut. Ingen veit hva som skjer fra 2013. Nå er tida inn for at Norge på egen hånd setter seg mål om store kutt i utslippene av klimagasser. Tyskland ønsker kutt på 30 prosent innen 2020. Norge bør ikke være dårligere. Tøffe nasjonale målsettinger i enkelte land kan bli smøremiddelet i de internasjonale forhandlingene. Derfor blir det viktig hva miljøvernminister Helen Bjørnøy bruker de neste månedene til. Før sommeren skal regjeringen komme med sin oppfølging av Lavutslippsutvalgets utredning. Ambisiøse mål vil bli lagt merke til i hele verden. Her kan miljøvernminister Helen Bjørnøy på vegne av regjeringen skape internasjonal entusiasme i kampen mot en av de mest alvorlige truslene verden står overfor: Menneskeskapte klimaendringer. Så langt har denne regjeringen hatt en kraftløs tilnærming til saken. En regjering som forsøker å skape entusiasme rundt tiltak som kan dempe klimaendringene framover vil trolig være dømt til å lykkes. Det er allerede nå utbredt bekymring rundt om i landet for klimaendringene, som gir seg ulike utslag. Økte nedbørmengder gir større fare for jordras, noe som flere ganger de siste årene har satt liv i fare. Det er også usikkert om norske bygninger vil tåle det nye klimaet. Menneskeliv og økonomiske verdier står derfor på spill. På regjeringspartienes kontorer sitter dessuten strategene og klør seg i hodet, mens de forsøke å finne løsningen på Frp-koden. Veit strategene i SV, Sp og Ap at Fremskrittspartiet ikke helt har forstått at menneskeskapte utslipp skaper farlige klimaendringer? Eller er de rødgrønne partisekretærene så skremt av Frps suksess at de tror klimasaken ikke interesserer folk? En meningsmåling utført for Verdens villmarksfond tidligere i høst viste at seks av ti nordmenn er redd for fremtidige klimaendringer. Bare ti prosent sa at de aller mest frykter en renteøkning på to prosentpoeng. Håpet er lysegrønt for den som vil løse Frp-koden.© KlassekampenSe webartikkelen på http://ret.nu/qmTceIRw Politikere utgått på dato Aftenposten, 20.11.2006 00:12 Publisert på nett. KLIMAKRISE. Det brenner i Oslo sentrum. Et titall bygninger står i lys lue. Panikken brer seg. Stortinget og Regjeringen kommer sammen for å bli enige om mottiltak, men de blir bare enige om å møtes neste dag for åKLIMAKRISE. Det brenner i Oslo sentrum. Et titall bygninger står i lys lue. Panikken brer seg. Stortinget og Regjeringen kommer sammen for å bli enige om mottiltak, men de blir bare enige om å møtes neste dag for å drøfte videre. , Masai Mara NESTE ØVELSE: Gå på biblioteket eller i bokhandelen, søk på Internett eller les en avis om klimaendringer og økt drivhuseffekt. Forskerne observerer og varsler dramatiske konsekvenser. I 2006 er en rekke nye konsekvenser observert og bevist. Isen i Arktis smelter, mer tørke, endret nedbørsmønster i Afrika med lengre og hyppigere tørkeperioder, sukkertaren langs norskekysten forsvinner... Sees neste år. 170 land samles så i Nairobi for å drøfte mottiltak. 100 miljøministre beskriver situasjonen som alvorlig, flere sier det er den mest alvorlige trussel menneskeheten noensinne har stått overfor. Folk flest fra alle verdens hjørner krever handling. I to uker drøftes det. Men det eneste de 170 landene blir enige om er å møtes igjen neste år for å diskutere videre. Men de skal møtes for å bli enige om det må alle love, inkludert Norge, at dette ikke betyr at man neste år skal forsøke å bli enige om konkrete tiltak for å kutte utslippene. (PS Forskerne sier utslippene må kuttes straks og mye.) De må også love at ingen skal be verdens u-land, inkludert Kina og Saudi-Arabia, om å bidra med annet enn å betale egne flybilletter til Bali-møtet 2007. Juvelen på jord. Hva sier så ministrene på sine briefinger etter dette: `Det er til å leve med, vi må jobbe hardt videre. Prosessen brøt i hvert fall ikke sammen. Det er håp.` De burde skamme seg. Og hverken ministrene eller statslederne deres blir vel stilt for retten for dette på denne siden av livet. Hundretusener av gnuer, sebraer, antiloper og giraffer bølger foran meg over slettene i Masai Mara. Afrikas store dyreskatt. Denne juvelen på jord. Dette vanvittige synet av hordene som hvert år trekker fra Serengetis sletter nordover for å finne grønt gress. Dundringen i bakken. Vrinskene og luktene. Naturreservatet står på UNESCOs verdensarvliste. Titusener dyr døde i fjorårets tørke. Nå har forskerne varslet at ved neste langvarige tørke, kan 80 prosent av gnuene og sebraene dø. Skjer det, vil bestandene aldri klare å ta seg opp igjen. Småtørker fikser de, men klimaendringene som nå kan ramme Afrika, takler de ikke. Kenyas turistnæring skjelver. Dette er bare ett nærliggende eksempel på hva vi mennesker driver med for tiden. Skylde på systemet? Jeg har nevnt det surrealistiske og absurde med klimaprosessen mange ganger de siste ukene, og skal ikke gjenta mer. Men én ting sliter jeg med å forstå: Dersom alle disse politikerne, kvinner og menn, gamle og unge - enten de er fra diktaturer eller demokratier, fra Canada eller Bangladesh - mener det de selv sier, så hvorfor gjør de i realiteten nesten ingenting? Det er vrient å opprettholde respekten for dem. Er egentlig politikere som problemløsere for så store utfordringer gått ut på dato? Eller er det bare systemets skyld - dette FN-systemet der alle skal være enige? Men la oss ikke fortvile helt. Det skjer nemlig mye - dog utenfor politikernes arena. Forskerne forsker og forteller hver dag om ny utvikling. Folk flest snakker sammen. De reagerer. Tenker. Næringslivet verden rundt ser mulighetene, ser at energieffektivisering betyr både mindre utgifter og mindre utslipp. De handler CO2-kvoter over en lav sko, tilpasser seg en ny verden de vet må komme. De forsker på ny teknologi. Føre-var er nemlig profitt. Og selv om den politiske prosessen stopper opp, er det faktisk enkelte politikere som forstår ansvaret og vil handle. Og som Kofi Annan sa i sin tale forrige uke: Påvirk klimapolitikken ved å bruke stemmeseddelen. Den muligheten gjør inntrykk, i hvert fall på noen. Vil handle. Det vanvittige miljøbyråkratiet i FN må reformeres i rekordfart. Reformer vil nok skje, men neppe så veldig kjapt. Hva mer kan gjøres? Jo, hva om statsminister Jens Stoltenberg sammenkaller alle såkalt villige statsledere, alle de som har sagt de vil handle - Tysklands forbundskansler, Tony Blair, resten av EU-gjengen, Canada, nordiske kollegaer for å nevne noen. Lag en egen plan på egen hånd. Husk at 20 land i verden står for 80 prosent av utslippene. Så kan man parallelt bruke FN-systemet til gradvis å overbevise de store u-landene om at de også må være med å dra lasset. Bare USA sterk nok. Dette kan gjøres mens vi venter på USA, venter på at demokratene skal få på plass den nye klimalovgivningen som de har foreslått og nå vil vedta og venter på at en ny sjef inntar Det hvite hus. Uansett om det blir en republikaner eller demokrat, vil USA endre sin klimapolitikk. Men det vil ta noen år før USA er på banen. Og det er kanskje USA som er hovedhåpet. For først når supermakten blir med, kan det bli skikkelig fart i sakene. Bare USA er sterke nok til å `tvinge` verden til handling. Dessuten har de selv ansvaret for drøyt 20 prosent av utslippene.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/41Sh7DJu Bjørnøys Afrika Aftenposten, 20.11.2006 00:12 Publisert på nett. Afrika er dramatikk. Kontrastene står i kø. Helen Bjørnøy fikk begge deler i helgen. Selve nasjonalparken Masaii Mara viste henne hva verden kan miste hvis klimatrusselen slår til for alvor.Afrika er dramatikk. Kontrastene står i kø. Helen Bjørnøy fikk begge deler i helgen. Selve nasjonalparken Masaii Mara viste henne hva verden kan miste hvis klimatrusselen slår til for alvor. I det gule, varme lyset får miljøvernminister Helen Bjørnøy se savannens dramatikk. (Foto: OLE MATHISMOEN) Flere møter med lokalbefolkningen sto på miljøvernminister Helen Bjørnøys hektiske program. (Foto: OLE MATHISMOEN) Kenyanske elever ved Simotwet Primary School leser dikt for de norske gjestene. (Foto: OLE MATHISMOEN) Dyrene på savannene sørvest i Kenya, som hvert år fylles med millioner av gnuer og sebraer på leting etter mat, vet ikke at fremtiden er så usikker. De vet heller ikke at de står på UNESCOs verdensarvliste. Til nå har masaier og turister vært de eneste de har sett av mennesker. Men nå gjør menneskers forurensning langt, langt borte fremtiden usikker. År om annet er det tørke. Tusener av dyrene dør, noen ganger opptil 20- 30 prosent. Men i en WWF-rapport slås det nå fast at dersom klimaforskernes varslede stortørke kommer, vil det ta livet av 80 prosent. Da vil bestandene aldri klare å ta seg opp igjen. Det vil igjen bli katastrofe for rovdyrene. Miljøvernminister Helen Bjørnøy var i helgen på lynbesøk for å få de mislykkede klimaforhandlingene i Nairobi litt på avstand, og for å se på lokale miljøprosjekter som den norske avdelingen i WWF (World Wildlife Fund) driver med NORAD-støtte i området. Det skulle bli et døgn så stappfullt av drama som bare Afrika kan by på. Lærer om naturvern. Et enmotors eldre propellfly, med en `kenyansk` tysker som pilot, flyr oss fra hotellet vårt midt i Mara, til landsbyen Simotwet rett utenfor nasjonalparken. Storfarmeren Hugo tar imot på sin private flystripe. I et forrykende tempo besøker Bjørnøy en skole hvor elevene lærer om naturvern og planter trær. Hun besøker en kvinnegruppe som har fått støtte til en bakerovn som bruker en tredel så mye trekull som tradisjonelt. Skog spares. Og ikke minst; hun får vite hvordan WWF har fått i gang en forening med alle dem som bruker Maraelven - selve livsnerven i området. Lokalbefolkning, farmere, hotellene, myndigheter - de har dialog. Poenget er å få dem til å samarbeide, til å stanse forurensning og stanse hugging av trær langs elvebredden for å redde elven fra erosjon. Alt under slagordet `No Mao, no Mara` - uten skog, ingen Masaii Mara. Mottatt som dronninger. Madam Minister og Madam Henriett (statssekretær Henriette Westrin) behandles som dronninger og pyntes med masaismykker. En sjenert kvinne takker Gud for WWF. Små penger har gjort stor forskjell. - De fattige ødelegger miljøet. De har ikke noe valg. Vi gir dem et alternativ, sier Doris Ombara fra WWF, selve drivkraften. Rasmus Hansson, WWF-leder i Norge, er stolt: - Fantastisk hva de får til. Dette er miljøvern i praksis. Dialog i stedet for konfrontasjon. Det er lenge før elven er reddet, men prosessen er i gang. Riktig forvaltning kan kanskje gjøre det litt lettere å tilpasse seg mindre klimaendringer. Men det er frykten for at regnet skal bli borte som er den virkelig store trusselen. Men akkurat når vi skal reise tilbake til lodgen hvor vi bor, åpner himmelen seg, slik den bare kan i Afrika. Skummel flyavgang. Piloten vil vente. `Rainstorms are no god`, proklamerer han. Enig. Vi får te i den engelskættede farmerfamiliens Karen Blixen-hus. Men så vil han dra, har dårlig tid. Flyet slurer bortover banen og letter, men ikke nok. Han må ta en krapp sving for å unngå å kræsje med farmerhuset, vingen på min side er centimeter fra å ta bakken. `Just on the limit`, sier piloten. Westrin er enig i at dette var skummelt. Statsråden flys etter oss, og da gikk alt greit. Kvelden åpner for det andre Afrika. Dyrene. Nattsafari med lykt. Flodhester lunter stille rundt - dyret som dreper flest mennesker. Hyener bjeffer mot oss, nattdyr vi aldri har sett åpenbarer seg. Middag ved elvebredden i stupmørket, krokodillene er fem-seks meter unna, men masaiene passer på statsråd og følge. Savannens dramatikk. I grålysningen haster Bjørnøy & co. ut igjen. I det gule, varme lyset får vi se savannens dramatikk. Først en luntende løvefamilie som allerede har spist. Så utallige antiloper. Elefanter. Med ett ser vi en gepard med unger: Moren beveger seg grasiøst mot en liten flokk Tomson-gaseller. Plutselig eksploderer hun i fart, og sekunder etter flokkens minste babygaselle blitt frokost for gepardfamilien. Vi har sett et `cheeta-kill`. Miljøvernministeren har fått stresset fra Nairobi-møtet ut av kroppen. - At alt dette trues, bekrefter hvor alvorlig klimatrusselen er, sier hun når vi spiser frokost ved elvebredden en stund senere. - Klimaproblemet blir så konkret. WWFs prosjekt er svært spennende, mye kan gjøres med enkle midler. Verdens ledere er nødt til å forstå at de må handle, sier Bjørnøy. Hun får også besøke en masailandsby som også lærer om miljøvern, og hva de kan gjøre for å begrense kvegflokkene og redusere bruken av elven når det er tørke. Afrikas stolteste folk er bekymret, bekymret for at forurensning fjernt fra dem skal ødelegge deres liv. Forskerne sier det kan skje.© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/MOLfGBDD Solskjerm mot klimakatastrofe Dn.no, 19.11.2006 12:35 Publisert på nett. NTB Man skulle tro det var en aprilspøk, men NASA sponser nå forskning på en solskjerm som skal være 90.000 kilometer stor. Den enorme solskjermen skal kanskje i fremtiden berge Jorden fra klimakatastrofe.© Dn.noSe webartikkelen på http://ret.nu/OJ2DZo34 Et lite skritt nærmere en ny klimaavtale ODIN Miljøverndepartementet, 18.11.2006 20:24 Publisert på nett. Pressemelding Dato: 18.11.06 Et lite skritt nærmere en ny klimaavtale De internasjonale klimaforhandlingene i Nairobi ble avsluttet fredag 17. november, uten å ha kommet vesentlig nærmere en ny klimaavtale.Pressemelding Dato: 18.11.06 Et lite skritt nærmere en ny klimaavtale De internasjonale klimaforhandlingene i Nairobi ble avsluttet fredag 17. november, uten å ha kommet vesentlig nærmere en ny klimaavtale. - Avstanden mellom industrilandene og utviklingslandene er ikke blitt mindre når det gjelder fremtidige avtaler utover Kyotoprotokollen. Utviklingslandene står fortsatt hardnakket på at enhver fremtidig klimaavtale om utslippsbegrensinger bare skal gjelde industriland. Utviklingslandene avviser også blankt at land utenfor Kyotoprotokollen skal ha anledning til å ta på seg frivillige utslippsforpliktelser. Det er viktig at store utviklingsland med raskt voksende klimagassutslipp også inkluderes i forpliktende samarbeid på sikt, sier en skuffet miljøvernminister. Dessuten er det avgjørende at USA og Australia tar på seg forpliktelser. Nairobi-møtet vedtok imidlertid et arbeidsprogram for fremforhandling av nye forpliktelser under Kyotoprotokollen som bare omfatter industriland. For Norge er det viktig at arbeidsprogrammet legger opp til at disse forhandlingene kan avsluttes tidsnok til at det ikke blir noe mellomrom mellom nye og eksisterende forpliktelser. Miljøvernminister Helen Bjørnøy mener at det er viktig at store utviklingsland med raskt voksende klimagassutslipp også inkluderes i forpliktende samarbeid på sikt. Foto: Miljøverndepartementet. Til tross for at det er langt igjen til en mer global klimaavtale, har det vært viktige fremskritt på andre områder i Nairobi. Prinsipper for det nye tilpasningsfondet ble vedtatt. Det er utviklingslandene som vil bli rammet hardest av klimaendringer og som har minst ressurser til å tilpasse seg til disse. Det er derfor viktig å ha fått dette fondet på plass, sier Bjørnøy. Det har vært et særlig fokus på situasjonen for Afrika på Nairobi-møtet. Et initiativ fra Verdensbanken og flere FN-organisasjoner om nytt program for kapasitetsbygging i Afrika ble derfor positivt mottatt. - Nairobi-møtet har vist meg hvor nødvendig det er å intensivere arbeide på politisk nivå for å få fremgang i klimaforhandlingene. Norge vil sammen med Sverige invitere til et internasjonalt ministermøte om klimaendringer i juni neste år. Siktemålet er blant annet å bringe industriland og utviklingsland nærmere hverandre i forståelsen av felles utfordringer for å løse de globale klimaendringene, sier Bjørnøy. Kontaktperson: Harald Dovland, mobil: 90 67 08 20© Klima- og miljødepartementetSe webartikkelen på http://ret.nu/YLiE03Q6 Strategi med vekt på livsgrunnlaget Nordlys, 18.11.2006 12:52 Publisert på nett. Vi kan ikke tillate at nordområdene blir for ensidige i sin næringsstruktur. Fremtiden for nordområdene har mye med utviklingen til havs å gjøre. Det gjelder fiskerier, oppdrett, petroleumsaktiviteter, transport påVi kan ikke tillate at nordområdene blir for ensidige i sin næringsstruktur. Fremtiden for nordområdene har mye med utviklingen til havs å gjøre. Det gjelder fiskerier, oppdrett, petroleumsaktiviteter, transport på havet og nye marine næringer. Men Senterpartiet vil ha nordområdetenkning på bred front! Derfor er jeg glad for at regjeringen den 1. desember vil presentere en nordområdestrategi som også er sterk på landsida. Utgangspunktet er aktuelle utfordringer som går langt utover Norges grenser. Klima Nordområdene tiltrekker seg internasjonal oppmerksomhet - både fordi vi inviterer til det og fordi viktige saker på den internasjonale dagsorden berører våre nordområder. Det er blant annet stor interesse for energipotensialet i Barentshavet. Men jeg opplever det likevel slik at det særlig er nordområdenes rolle som et kikkhull inn i framtiden når det gjelder klima som vekker størst internasjonal oppmerksomhet. Kofi Annan brukte sterke ord i Nairobi 15. november 2006, da han beskrev klimaendringene som en «total trussel mot vår sivilisasjon». Men han overdriver ikke. Endringer i hav- og lufttemperatur har stor betydning for robust og framtidsrettet høsting av naturens ressurser. Kystsamfunn er spesielt sårbare for store klimaendringer. Selve livsgrunnlaget for urbefolkningen er truet. Dette har betydning for nordområdene! Denne internasjonale oppmerksomheten om klimaspørsmål både speiler og preger vår nordområdepolitikk. I nordområdestrategien er klimaspørsmål en rød tråd. Endringer i det arktiske klima skjer raskere enn i andre deler av verden. Regjeringen vil arbeide for bedre forståelse for omfanget av endringene i klimaet. Vi vil også legge vekt på konsekvenser av endringene for mennesket i nord og for det biologiske mangfoldet i nordområdene. En viktig arena for dette arbeidet er det norske formannskap i Arktisk Råd. Der vil vi bruke det arktiske fellesskapet mellom de fem nordiske land, Russland, USA og Canada til å gjennomføre forskning, analyse og internasjonalt samarbeid om konkrete tiltak i forhold til klimaspørsmål i Arktisk Råd. Vi vil trekke veksler på de sterke norske kunnskapsmiljøene i disse spørsmål, herunder den samiske befolknings kompetanse og erfaringer. Sysselsetting og bosetting Regjeringen har store ambisjoner for sysselsetting og bosetting i nord. Vi er også opptatt av å styrke næringslivssamarbeid mellom Norge og Russland. Dette krever et mangfold av aktiviteter innenfor næringslivet. Vi vil derfor arbeide for rammevilkår som stimulerer små og mellomstore bedrifter, som bygger kompetanse og sterke næringsmiljøer, og som evner å trekke til seg de rette menneskene. På mine reiser hører jeg at en av de største utfordringene for næringslivet i nord er å finne de som vil og kan lede bedriften. De små og mellomstore bedrifter er helt sentrale for utviklingen i distriktene. De er også viktige leverandører av varer, tjenester, ideer og kompetanse til de store industrilokomotivene. Dette ser vi i miljøer som Narvik, Svolvær, Harstad, Hammerfest og Kirkenes. Vi har derfor en særlig oppgave i å legge rammevilkårene til rette for entreprenørskap. Ikke minst er kvinner og ungdom viktige målgrupper. Kompetanse Nordområdestrategien legger dette til grunn, men understreker dessuten dette: Kompetanse står helt sentralt hvis Norge skal være konkurransedyktig med naboer og andre land med ambisjoner i nord. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner må derfor samarbeide tett med næringslivet og vice versa. Her har vi ikke vært flinke nok. Gode resultater i nord vil være en nasjonal øvelse i å kommersialisere forskningsresultater! Bare slik vil vi kunne bli kunnskapsledende i nord. Senterpartiet har alltid lagt vekt på politikk som setter folk i stand til å livnære seg selv. Det gjør folk sjølhjulpne, skaper selvtillit og gir grunnlag for oppfinnsomhet og vekst. En bredt sammensatt næringsstruktur er i seg selv en oppfordring til innovasjon og vilje til å starte egne bedrifter. Vi kan derfor ikke tillate at nordområdene blir for ensidige i sin næringsstruktur. Dette er en bærende tanke i vår nordområdestrategi. Regjeringens nordområdestrategi kan bare lykkes hvis næringslivet på land griper alle mulighetene som nå byr seg - uten å løpe i flokk. Det er en erkjennelse av at det er store muligheter for leverandørvirksomhet til petroleumsindustrien. Men jeg vil også understreke de nye muligheter i reiselivsnæringen, tjenestesektoren for fjernleveranse av varer og tjenester, oppdrett av kjente og nye arter, samt de store utfordringer vi må møte når det gjelder maritim transport og utrustning. Jeg forstår at dette krever at befolkningen i og på vei mot nord fester lit til at vi som politikere har tenkt nordområdestrategien som en maraton og ikke en sprint. Jeg er overbevist om at vår framleggelse av strategidokumentet i Tromsø 1. desember 2006 vil bidra til dette. http://www.nordlys.no/debatt/kronikk/article2420131.ece© NordlysSe webartikkelen på http://ret.nu/quStfVU4 Besteforeldre! Ta klimaansvar! Nordlys, 18.11.2006 11:21 Publisert på nett. Slik de menneskeskapte klimaendringene utvikler seg, gir de stort sett bare fordeler for oss som er over femti; tidligere vår, hyggeligere temperaturer og flere late sommerdager. Problemene overlater vi til de som erSlik de menneskeskapte klimaendringene utvikler seg, gir de stort sett bare fordeler for oss som er over femti; tidligere vår, hyggeligere temperaturer og flere late sommerdager. Problemene overlater vi til de som er fem: Om nye femti år kan de stå overfor en irreversibel katastrofe! Norske utslipp av CO2 og andre klimagasser har økt hvert eneste år. Mottiltakene har vært håpløst utilstrekkelige, og politikken har manglet den helhetlige utforming og retning som må til hvis den farlige utviklingen skal snus. Som besteforeldre har vi vært altfor tause altfor lenge. Jeg har fått med meg en rekke kjente menensker; Kåre Willoch, Per Kleppe, Ebba Haslund, Kjellbjørg Lunde, Erik Dammann, Finn Wagle og andre. Vi vil ikke lenger se på at vanetenking og politiske feilprioriteringer setter våre barnebarns velferd og trygghet på spill. Vi krever: En troverdig klimapolitikk basert på anbefalingene fra FNs klimapanel. Det kan innebære vanskelige omstillinger, inkludert restriksjoner på vårt personlige forbruk. Det vil vi selvsagt akseptere - for våre barnebarns skyld, og så lenge byrdene blir rettferdig fordelt. Vi etterlyser: Politikere fra alle partier som med mot, alvor og energi går løs på vår tids største etiske og globale utfordring. Det haster! Våre barnebarn kan ikke vente! Bestemor og bestefar! Vil du være med og kreve en ansvarlig klimapolitikk? Skriv under på oppropet, du også! Du finner det på www.framtiden.no. http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article2420149.ece© NordlysSe webartikkelen på http://ret.nu/l1Yp9kE1 Hyggelig klima for oss over 50 Moss Avis, 18.11.2006 09:36 Publisert på nett. Slik de menneskeskapte klimaendringene utvikler seg, gir de stort sett bare fordeler for oss som er over 50: Tidligere vår, hyggeligere temperaturer og flere late sommerdager. Problemene overlater vi til dem som er fem:Slik de menneskeskapte klimaendringene utvikler seg, gir de stort sett bare fordeler for oss som er over 50: Tidligere vår, hyggeligere temperaturer og flere late sommerdager. Problemene overlater vi til dem som er fem: Om nye 50 år kan de stå overfor en irreversibel katastrofe! Norske utslipp av CO2 og andre klimagasser har økt hvert eneste år. Mottiltakene har vært håpløst utilstrekkelige og politikken har manglet den helhetlige utforming og retning som må til hvis den farlige utviklingen skal snus. Som besteforeldre har vi vært altfor tause altfor lenge. Jeg har fått med meg en rekke kjen-te menensker: Kåre Willoch, Per Kleppe, Ebba Haslund, Kjellbjørg Lunde, Erik Dammann, Finn Wagle og andre. Vi vil ikke lenger se på at vanetenking og politiske feilprioriteringer setter våre barnebarns velferd og trygghet på spill. Vi krever: En troverdig klimapolitikk basert på anbefalingene fra FNs klimapanel. Det kan innebære vanskelige omstillinger, inkludert restriksjoner på vårt personlige forbruk. Det vil vi selvsagt akseptere for våre barnebarns skyld, og så lenge byrdene blir rettferdig fordelt. Vi etterlyser: Politikere fra alle partier som med mot, alvor og energi går løs på vår tids største etiske og globale utfordring. Det haster! Våre barnebarn kan ikke vente! Bestemor og bestefar! Vil du være med og kreve en ansvarlig klimapolitikk? Skriv under på oppropet, du også! Du finner det på www.framtiden.no. Halfdan Wiik, initiativtaker til besteforeldre-oppropet© Moss AvisSe webartikkelen på http://ret.nu/xgkEH4Oh Klimaversting NRK, 18.11.2006 09:23 Publisert på nett. i synest det er ille at flytrafikken tar kvelartak på oss, men lar oss flyfrakte stadig oftare når vi skal på ferie, skriv Gunnar Myklebust. Foto: Heiko Junge/Scanpix Det er litt tilfeldig at dei som sannsynlegvis kjemi synest det er ille at flytrafikken tar kvelartak på oss, men lar oss flyfrakte stadig oftare når vi skal på ferie, skriv Gunnar Myklebust. Foto: Heiko Junge/Scanpix Det er litt tilfeldig at dei som sannsynlegvis kjem til å bli dei første ofra for klimaendringane, er å finne ikkje langt frå Nairobi der 190 land dei siste dagane har gjort eit nytt forsøk på å redde kloden. Av Klimaofra er tre millionar nomadar i det nordlege Kenya, som har farta rundt og levd gjetarliva sine i tusenår, men nå er i ferd med å miste heile livsgrunnlaget pga tørke. Buskapen er kraftig redusert etter gjentatte uår, og fleirtalet av nomadane må nå ha hjelp for å overleve. Vel 20 år etter at det første holet i ozonlaget blei oppdaga over Antarktis er det få som spør om den globale oppvarminga er reell, eller om klimaendringane kan vere menneskeskapte. Ingen ler lenger av dommedagsprofetane. Dei som har ropt ulv i mange år, er i ferd med å bli hørt! Mål om ny Kyoto Og klimakonferansane kjem tettare og tettare. Målet er å rydde grunnen for ein ny avtale for åra etter 2012, ein slags Kyoto 2. Kyoto 1 er kanskje ikkje blitt noen himmelropande suksess, ikkje gjekk den særleg langt, ikkje blei den spesielt effektiv, viktige aktørar ville ikkje vere med, og ulanda blei halde utanfor. Men den var eit historisk førstesteg. Delegater fra heile verda samla på klimakonferanse i Nairobi denne veka. Foto: Khalil Senosi/Scanpix/AP Nairobi er heller ingen braksuksess, men diskusjonen og fokus er tydelegare. Tony Blair er ikkje aleine når han seier at klimaendringane er den største trusselen mot menneska. Blair sit i dag med ein fersk og tung rapport som slår fast at vi står framfor ikkje bare ei økologisk katastrofe, men like mye ei økonomisk. Temperaturen stig Det mørkaste scenariet seier at temperaturane på kloden kan kome til å stige både åtte og ti grader dette hundreåret, med alle dei konsekvensar det har for somrar og vintrar og hav og land. Som at tørkekatastrofane om eit par generasjonar kan kome til å råke 30 prosent av landarealet på jorda. Og havet løfte seg 10-12 meter og truge storbyar som New York og London og heile land som Bangladesh. Det er deprimerande lesing om barnedød og nye fattigmillionar, om utrydding av fugleliv, dyreartar og plantar. Og dei økonomiske kostnadene kan kome oppi 20 prosent av bruttonasjonalproduktet i verda. Vi snakkar om fleire hundre tusen milliardar kroner i året for barnebarna og oldebarna våre. Fordi vi ikkje gjorde nok, raskt nok. Alle veit Få kan i dag unnskylde seg med at dei ikkje veit. Det er så mange historier i nyhetene, om isen rundt Nordpolen, om ørkenspreiing og tørke, om flaum og naturkatastrofar - og kvar gong kjem spørsmålet om drivhusgassane og klimaendringane. Folk er meir redde for den globale oppvarminga enn for terror og krig. Men det blir som med politikarane på konferansar: Mye uttalt vilje til å handle, men lite til å praktisere. Vi synest det er ille at flytrafikken tar kvelartak på oss, men lar oss flyfrakte stadig oftare når vi skal på ferie. Vi les at den vesle kiwifrukten i butikken har påført atmosfæren heile ti kilo CO2 under flyfrakten frå New Zealand - men kjøper den likevel. Amerikanarane kjem fort når dei først kjem. Og når Arnold Schwarzenegger plutseleg er symbolfigur for miljørørsla og California innfører tak på utsleppa sine, da er noe i kjømda. Ei rekke byar har alt innført Kyotoreglar lokalt. Salt Lake City har redusert drivhusgassane med over 20 prosent. Klimaversting I Senatet er han borte, formannen i miljøkomiteen som hevda at global oppvarming er det største narrespelet mot det amerikanske folket noen gong. Og med nyvunne makt ber nå demokratane Bush om å begynne lovarbeidet, og ryktet vil ha det til at presidenten - som trekte USA ut av Kyoto - vil varsle nettopp det i det den årlege talen om rikets tilstand i januar. Den neste klimaavtalen må dessutan ha sterkare merksemd mot ulanda. Kina halar innpå USA på verstinglista. Den eventyrlege kinesiske veksten er basert på billig arbeidskraft og ingen smålige omsyn til miljøeproblama. Det økonomiske miraklet kan bli eit økologisk mareritt. Og her er det ingen teikn på kursendring. Det er ikkje USA som skal uroe klimaaktivistane mest framover.© NRKSe webartikkelen på http://ret.nu/QjevY9V Uten filter:Kalkulator for klima Dn.no, 18.11.2006 08:51 Publisert på nett. Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv Nairobi: Endelig er økonomene kommet på banen. Kanskje klimaet kan reddes likevel. So let there be no more denial. Let no-one say we cannot afford to act.© Dn.noSe webartikkelen på http://ret.nu/VubYtx9 Ny bølge med usikkerhet i forsvaret! Fremover, 18.11.2006 08:09 Publisert på nett. Forsvarssjef Sverre Diesen gjør det byråkratene forventer av ham. Byråkratenes `krigføring` mot samfunnet har nå funnet sin allierte gjennom forsvarssjefen. Helt siden statens rasjonaliseringsutvalg avga sin innstillingForsvarssjef Sverre Diesen gjør det byråkratene forventer av ham. Byråkratenes `krigføring` mot samfunnet har nå funnet sin allierte gjennom forsvarssjefen. Helt siden statens rasjonaliseringsutvalg avga sin innstilling om organisering av statsetatene så har bølge etter bølge av utmattelsesangrep ridd samfunnet som en mare. Televerket, posten, sykehusene, forsvaret og en rekke andre statsetater. Alle etatene har vært mål for denne moderne `krigføringen` hvor hovedmålet har vært utarming og sentralisering. I denne strategien har staten hatt en egen evne til å håndplukke sine feltmarskalker for å utføre sin renselsesprosess. Forsvarssjefen gjør forsvaret til et problem! Forsvarssjefen redegjorde i sin tale i Oslo militære samfund blant annet for hva som må til med forsvaret. Han `forsvarte` ytterligere sentralisering av forsvaret. Det er etter Kystpartiets mening knapt noe mer å sentralisere av forsvaret her i dette landet. Da spør vi oss om forsvarssjefen med sin nye distriktsstrategi vil føre ytterligere mannskaps og materiellressurser ut av landet og til mer sentrale områder av verden? Her manifesterer forsvarssjefen det som mange forsvarsvenner lenge har ytret seg om, nemlig at forsvaret er ikke slik det en gang var. Tidligere så var man jo opptatt av å forsvare landet! Det er derved ubønnhørlig gitt et problemstempel til forsvaret. Hvordan skal man kunne klare å motivere flere unge til å gå inn i det norske forsvaret, dersom fokus er på feil sted? Hvordan skal vi kunne godta at det blir bevilget 30 milliarder i året til et forsvar som ikke ikke vil forsvare norsk jord? Eller viss man velger å prioritere riktigere, så kan et godt forsvar sammenlignes med en god forsikring. Jo mer man er villig til å betale, jo bedre forsikring får man! Stortinget må ta ansvar! Det er de norske stortingspolitikerne som med bind for øynene har godtatt den voldsomme nedbyggingen av forsvaret og de andre statsetatene spesielt i distriktene. Det er knapt nok noen hemmelighet at dette er bevisst politikk for å styre oss rett inn i EU. Landegrensen får mindre og mindre betydning. Stadige reformer kjører over landet i takt med klimaendringene. Det blir tøffere fra år til år. Langt tøffere. Jeg håper at noen av dere som sitter på stortinget spør dere selv om denne utviklingen skal fortsette! I 1945 hadde vi nordlendingen og oberst Birger Eriksen. Han gjorde kort prosess på Blucher. Hvem skal vi stole på i dag, dersom vi nok en gang skulle bli utsatt for angrep? Forsvaret skal primært forsvare sitt land og sitt folk! Forsvarssjefen marsjerer ikke i takt med regjeringens økte fokus på nordområdene. Rett nok så var han på vitjing i Vesterålen her om dagen for å bivåne ferger med tanks om bord og som førte til at stridsvognene måtte rygge i land. Han uttalte til media at man måtte venne seg til dette å ta det man hadde for hånden i bruk. Landgangsfartøyer (LGF) er historie og forsvaret forsvant tilsynelatende med dem. Nå er det derfor på tide med en revisjon av forsvaret og satse på en desentralisert modell med effektive avdelinger rundt omkring i hele landet. Kriger andre steder i verden viser med tydelighet at små og mobile enheter er meget effektive i operasjoner. Det må til en generell økning av forsvarsbudsjettet og som følger utviklingen i samfunnet for øvrig. Den politikeren eller den i forsvaret som klarer å få gjennomslag for en slik endring, vil etter Kystpartiets syn være like dyktig som Birger Eriksen i sin tid! Kystpartiet vil også påminne i denne diskusjonen at Norge er en kyststat og har til stadighet nye utfordringer når det gjelder ressurskontroll. Det er derfor på sin plass med en sterk marine og Kystvakt! Kjell Ivar Vestå, politisk nestleder Kystpartiet http://www.fremover.no/debatt/leserinnlegg/article2419561.ece© FremoverSe webartikkelen på http://ret.nu/rMPXA4TO Per Sandberg uten klær Dagbladet, 18.11.2006 05:45 Publisert på nett. Bjørn Brunstad Liberalt Laboratoriums miljøgruppe Lørdag 18.11.2006, KLIMA: Mens hele verden omsider er i ferd med å våkne opp til realitetene i global oppvarming, har vi i Norge politikere som fremdeles bagatellisererBjørn Brunstad Liberalt Laboratoriums miljøgruppe Lørdag 18.11.2006, KLIMA: Mens hele verden omsider er i ferd med å våkne opp til realitetene i global oppvarming, har vi i Norge politikere som fremdeles bagatelliserer menneskenes ansvar for det som skjer. Argumentet de bruker, er en bevisst fordreining av fakta, og stammer fra godt betalte lobbyister for amerikanske oljeselskaper. Den 9/11 presterte FrPs Per Sandberg i debatt med Helen Bjørnøy i debattprogrammet Tabloid på TV2 nok en gang å insinuere at menneskeheten kun har bagatellmessig ansvar for klimaendringene, fordi menneskeskapte utslipp av CO2 bare utgjør 5% av jordens totalutslipp. Tallet fem prosent kan nok være omtrent riktig (mens FrP i sitt partiprogram faktisk påstår at tallet er 3%), men argumentet er likevel riv, ruskende galt, og dermed farlig. ARGUMENTET Sandberg og FrP setter frem, er del av en villedningsstrategi som i sin tid ble støttet opp av amerikanske oljeselskaper, først og fremst ExxonMobil, og deres lobbyapparat. I 1998 utarbeidet ExxonMobil en plan for å spre usikkerhet om global oppvarming i media og befolkningen. Gjennom svært rause forskningsmidler til utvalgte fagmiljøer ønsket de å rekruttere og utvikle kritiske forskere som hittil ikke hadde deltatt i debatten. Videre ble det i årene som fulgte brukt enorme ressurser på PR-tiltak for å spre villedning og fordreide fakta til media. Til tross for at nesten ingen av klimafornekternes arbeider har blitt akseptert for trykking i seriøse fagfelle-vurderte tidsskrifter, lyktes PR-kampanjen lenge i å skape et inntrykk av at hele klimadebatten var innhyllet i tvil. SÅ VIDT VI VET er det ingen store norske selskaper som forsøker seg på å spre den slags dumheter i den offentlige debatten. Likevel har vi altså i Norge et stort politisk parti som fortsetter å fremføre denne typen argumenter - og det antakelig helt uten selv å være kjøpt og betalt. Det er ganske utrolig. SANNHETEN om de 5% menneskeskapte CO2-utslippene er som følger: Gjennom tusener på tusener av år har det hersket en hårfin balanse i jordens klimasystem, der jorden til en hver tid har sluppet fra seg omtrent like mye CO2 som den har tatt opp igjen fra luften, i et evig kretsløp. Dermed har klimaet vært stort sett stabilt, unntatt under helt spesielle ytre påvirkninger - som serier av enorme vulkanutbrudd, meteoranslag, etc. Det som skjer nå, er at menneskelig aktivitet kan være i ferd med å ødelegge den sårbare balansen i karbonkretsløpet på jorden. Det skjer ved at vi øker jordens utslipp av CO2 (og i denne sammenheng er 5% mye, ikke lite), samtidig som vi gjennom avskoging, utpining av livet i havet, osv, også begrenser jordens evne til å ta opp igjen CO2 fra luften! Faren med dette er at hele prosessen kan bli drevet ut av balanse, slik at global oppvarming ikke handler om en ny stabil temperatur litt høyere enn dagens, men om selvforsterkende virkninger som kan gi radikale og uforutsigbare forandringer i klima, havstrømmer, artsmangfold og menneskers livsvilkår på jorden. AT MENNESKENE står for 5% av utslippene betyr altså ikke at vi står for 5% av temperaturøkningen. Langt der i fra! FNs klimapanel slo i 2001 tvert i mot fast at mesteparten av temperaturøkningen de siste 50 år skyldtes menneskelig aktivitet. Dette ønsker ikke Per Sandberg å forstå. Eller, alternativt, han ønsker ikke å innrømme at han forstår det. For hvis han innrømmet det, ville FrP stå igjen som keiseren uten klær. Derfor kan vi også lese i FrPs partiprogram at «Fremskrittspartiet mener det fortsatt er for tidlig å konkludere rundt årsakssammenhenger vedrørende en eventuell global oppvarming», og at «FNs klimapanel er blitt beskyldt for å være ledet av byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta.» Det er klart at det fremdeles er usikkerhet knyttet til de detaljerte sammenhengene i klimasystemet, og til de konkrete konsekvensene av klimaendringer. Men dette kan aldri bli en unnskyldning for å sette fremtidige generasjoners frihet på spill. Særinteresser som vil tape på at vi tar de nødvendige grep, må ikke få anledning til å styre den offentlige debatten. SKAL ET ÅPENT og liberalt samfunn kunne løse sine fellesskaps-problemer, må dermed politikere som Per Sandberg og hans FrP-kolleger avkles sine betalte løgner. TIPS EN VENN Tips på mobil Send gratis tips til mobiltelefon.© DagbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/uULVpj1I Rova på grisen Hallingdølen, 18.11.2006 05:21 Publisert på nett. I samband med statsbudsjettet for 2007 varsla regjeringa at dei ville innføre drivstoffavgift for fritidsbåtar. No er framlegget allereie trekt attende. Etter eit utal av retrettar (vanskeleg å halde tellinga) synerI samband med statsbudsjettet for 2007 varsla regjeringa at dei ville innføre drivstoffavgift for fritidsbåtar. No er framlegget allereie trekt attende. Etter eit utal av retrettar (vanskeleg å halde tellinga) syner regjeringa seg alt meir som ein gjeng ryggradlause vingleskalg lader. Gjennom alskens avgifter som CO2-avgift, drivstoffavgift, årsavgift, importavgift, eingongsavgift, trafikkskadeavgift, vektavgift, utstyrsavgift, registreringsavgift, kontrollavgift, bomavgift, piggdekkavgift, o.s.b, Her kjenner fantasien og evna til og syne seg utspekulert ingen grenser. Kvifor i det heile tatt køyre bil? I høve til bildrivstoff er då til dømes flydrivstoff i røynda så å seie gratis. Ein del «miljøbelastande» næringar og aktivitetar har regjeringa tydeleg freda. Anten det no handlar om CO2-utslepp eller reinspikka miljøkriminalitet. Skulle ikkje alle svara for sitt? lar og skitungar. Regjeringa hevdar dei i avgiftspolitikken fylgjer prinsippet om at forureinar skal betale. Svindel. Stoltenberg & Co, no kan de slutte å fara med usanning og fanteri. Det held ei stund no. Einaste innhaldet i denne regjeringa sin ideologi er at bilistane skal flåast levande. Bilen er i Norge den einaste forureinaren som betalar for seg. Og det i haugar o Olav Akselsen i Ap seier ei drivstoffavgift på fritidsbåtar ville virke urettferdig. Nei, jaså gut? Lakakroken. Eit tvilsomt utsagn frå eit regime som til dei grader har eit underutvikla gangsyn. Regjeringa lever tydeleg i den villfaringa at ein forbrenningsmotor forureinar kun når den er montert i ein bil. Kunnskapsløysa er tydeleg grenselaus. Faktum er at båtmotoren forureinar og slepp ut høvesvis meir CO2 enn bilmotoren. Ganske enkelt fordi forbruket pr. utkøyrt strekning er høgare. Trass i skyhøge bilavgifter (dei høgaste i verda?) hamnar Norge heilt nede på 20. plass i ei internasjonal undersøkjing som måler kor effektiv dei ulike nasjonane er i kampen mot klimaendringar. Sverige som ligg på halvparten av vårt bilavgiftsnivå er best i klassen. Skal tru kva slag tåkeprat og tåkelegging dei raudgrøne vil nytta seg av for å bortforklare dette? Med bind for augo og med ei utsøkt kunnskapsløyse bommar regjeringa når dei skal teikne rova på grisen. Jan Haugen© HallingdølenSe webartikkelen på http://ret.nu/6k4RjqIw Adjø 2007 Utrop.no, 31.12.2007 22:33 Publisert på nett. Nok et år er omme. Passé. Og det, som alle andre forbigåtte år, har hatt sine oppturer og nedturer. La oss rekapitulere. Av Assad Nasir Toppen av kransekaken må ha vært da den iranske presidenten sa at homofili, ogNok et år er omme. Passé. Og det, som alle andre forbigåtte år, har hatt sine oppturer og nedturer. La oss rekapitulere. Av Assad Nasir Toppen av kransekaken må ha vært da den iranske presidenten sa at homofili, og derav homofile, ikke finnes i Iran. Mang en lattermuskel må ha fått krampe av den uttalelsen. Dette ble sagt på et amerikansk universitet, og ja, studentene fikk (nesten) latterkrampe. Det kan jeg godt skjønne. På en annen kant i det vidstrakte USA tenker jeg nok det satt en konservativ kristen prest og tenkte: `Gid jeg kunne si det samme`. Sommeren var som vanlig. `Alle` klaget over været. Med`alle` mener jeg alle i Sør-Norge. Oppe i nord skal de visst ha hatt en ypperlig sommer. Selv var jeg storfornøyd. Ingenting slår litt sommerregn, en god bok og varm kaffe. Svart, uten sukker. Oljeprisen har slått alle rekorder i år. Den har vært oppe i nesten 100 US dollar per fat, så bilistene har klaget litt mer en ellers på bensinprisen. Men de klager nå uansett. Er det ikke det ene, så er det det andre. Prisen på månedskortet i Oslo skal settes ned til 550 kroner. Reis kollektivt! I år ble det slått fast at klimaendringene ER menneskeskapte. Det ER vår skyld, alt sammen. Derfor har så å si alle statsledere snakket om klima. Og snakket er vel stikkordet her. Vår egen statsminister, Jens Stoltenberg, er blant disse statslederne. I praksis har Stoltenberg lite å være stolt over i forhold til klimaendringene. 2007 har også vært det store biografiåret. Siste bind i den store Ibsen-biografien har kommet. I tillegg har biografien til Halldis Moren Vesaas, Sigrid Undset og Wenche Foss kommet ut. Einar Førde har fått ikke mindre enn to biografier. Listen kan bli mye lengre. Utenriks har presidenten i Pakistan, General Pervez Musharraf gått av som hærsjef og er nå sivil president. En gruppe menn med røtter i Pakistan feiret i Oslo at Pakistan hadde blitt demokratisk. Beklager å måtte skuffe dere, men Pakistan er langt fra demokratisk. Og nå som to tidligere statsministere, Bhutto og Sharif, har kommet tilbake fra eksil, kan det neppe bli noe bedre. I nabolandet Afghanistan, og i Irak, fortsetter amerikanernes jakt på terrorister. Her på berget var det kommunevalg i år. Sosialistisk Venstreparti gikk skikkelig på trynet. Mest sannsynlig på grunn av miljø og høyere utdanning, to av hjertesakene til SV, og de klarte ikke å levere. Forhåpentligvis vil ikke SV la seg overkjøre av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i den resterende stortingsperioden. Mange lager seg nyttårsforsetter for det nye året. Mitt må i så fall være at jeg fortsetter å håpe at Norge skjerper seg i miljøpolitikken. År : 2007 Publisert i: Utgave nr : 20© Utrop.noSe webartikkelen på http://ret.nu/F5SXoQl6 Frp: - En bløffmaker Klimafokus, 31.12.2007 22:10 Publisert på nett. Al Gore er en stor bløffmaker. Jeg satt og lyttet til innlegget hans, og gikk etterpå tilbake og kvalitetssjekket påstandene hans, sier nestleder i Frp, Per Sandberg til Frp-avisen Fremskritt. I følge Sandberg er Gore(bildet) en stor bløffmaker.Sandberg går hardt ut mot Gores påstand om at de 2.500 forskerne i FNs klimapanel ikke kan ta feil når de advarer mot klimaendringene. Det er bare tøv! Sannheten er at disse er oppnevnt av ulike lands regjeringer, og at de fleste av dem ikke er forskere i det hele tatt. Noen av dem er for eksempel forfattere, sier Sandberg. At Al Gore bløffer så vi da en rekke forskere gikk til sak mot ham på bakgrunn av propagandafilmen han lagde. Britisk høyesterett bestemte at filmen hans ikke kan bli vist på skoler i landet med mindre det følger med argumentasjon som balanserer filmens innhold. Den inneholdt ni vesentlige faktafeil. Også står Al Gore der og snakker om moral, sier nestlederen. Han er en kristenfundamentalist, og det sier litt at venstresiden og spesielt SV omfavner en sånn mann. Al Gore er superkapitalist, som har tjent over 600 millioner på klimasaken. Eiendommen hans har et strømforbruk på linje med en liten landsby, hevder Sandberg.© KlimafokusSe webartikkelen på http://ret.nu/Wpsenzc Kongen: - Vi trenger den gode samtalen Agderposten, 31.12.2007 21:49 Publisert på nett. -Et årsskifte kan være en anledning til å se dagene som kommer med nye øyne. Altfor ofte går vi oss fast i gamle spor, og så glemmer vi å se etter mulighetene som tross alt er der. Kong Harald fotografert på Slottet-Et årsskifte kan være en anledning til å se dagene som kommer med nye øyne. Altfor ofte går vi oss fast i gamle spor, og så glemmer vi å se etter mulighetene som tross alt er der. Kong Harald fotografert på Slottet under sin nyttårstale. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX / POOL Med disse ordene innledet kong Harald årets nyttårstale, der han også kom inn på `den gode samtalen`, klimaendringene og det kulturelle mangfold. -Nyttårsaften gir oss mulighet til å stanse opp et øyeblikk og la tiden stå stille. Det hender noen ganger, når jeg går på jakt, at jeg drikker fjellvann rett av hendene. Av og til, når det er ekstra godt å leve, ønsker jeg at jeg kunne stanse tiden og holde den fast i slike skålformede hender, sa kongen, som mener vi i stedet for å gjøre livet til en vandring er i ferd med å gjøre det til en transportetappe mellom vugge og grav - uten å tenke over hva vi egentlig fyller dagene våre med. Må snakke sammen I sin tale kom kongen også inn på gamle og nye møtesteder i samfunnet. I gamle dager var det butikken og kirkebakken, i dag har vi mobiltelefonen, Facebook og chatterom. -Det er det samme hva det kalles, men vi trenger dialogen. Vi trenger den gode samtalen. Ja, vi trenger hele spekteret av samtaler, fra den store samfunnsdebatten - til den lille, lavmælte hverdagspraten. Det er gjerne slik at først når vi har snakket sammen, ser vi hverandre, sa kong Harald som selv bruker mye av sin tid til nettopp å snakke med mennesker. -Det er noe av det fineste og mest meningsfulle i hele kongegjerningen! sa han i nyttårstalen. Må ta vare på hverandre -Et godt og velfungerende samfunn forutsetter at vi klarer å ta vare på hverandre, sa kongen og viste blant annet til at han selv i løpet av viktige barneår opplevde å være fremmed to ganger, da han kom til USA som flyktning under krigen og da han etter fem år kom hjem til Norge. -I slike situasjoner er det godt at noen bryr seg og at noen spør hvordan det går. Et inkluderende samfunn overlater ingen til seg selv... -Vi blir stadig minnet om at humanitet og gjensidig respekt ikke er noen selvfølge. Fremmedhat, hverdagsrasisme og vold er en del av nyhetsbildet. Toleranse kan lovfestes, men det er i menneskets sinn urett mot annerledes tenkende, har sin rot. Det er der kampen må vinnes, sa kongen. Neste år skal det kulturelle mangfoldet stå i fokus, og det er 200 år siden jødenes forkjemper Henrik Wergeland ble født. -Fortsatt trenges fanebærere og uredde talsmenn for humanisme, frihet og rettferdighet, som kan bidra til å skape dialog og forståelse på tvers av kulturer og landegrenser, sa kongen. Klimaendringene Kong Harald nevnte også klimaendringene i sin tale. -Vi kan ikke lenger overse alle signaler og advarsler. Sannsynligvis har menneskelig aktivitet ført til akutte klimaendringer allerede. Nå er tiden inne for et globalt ansvar og en felles kurs. Da er det behov for innsats på alle nivåer, fra statsledere til små miljøagenter, fra nobelprisvinnere til ivrige naturvernere. Hvis det er en her og en der, vil det snart være tusener. Vi må aldri miste troen på at enkeltmennesker, som tør å stå opp for det de tror på, kan forandre verden. -En av grunnene til at jeg er litt optimist når det gjelder viljen til å redde kloden, er at vi alle, tross alt, er opptatte av våre egne etterkommere. Nye generasjoner skal følge etter oss. Om ikke annet, så får vi i alle fall gjøre vår innsats og forsvare jordens rettigheter for våre barnebarns skyld! -Som bestefar erkjenner jeg at det er dem vi skal se inn i øynene og stå ansvarlig overfor, sa kongen før han ønsket det norske folk i inn- og utland et godt nytt år og sendte en ekstra varm hilsen til de norske soldatene som utfører tjeneste i fredsbevarende styrker flere steder i verden. (©NTB) .© AgderpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/nYruY5y Vi trenger den gode samtalen Finnmark Dagblad, 31.12.2007 21:10 Publisert på nett. Et årsskifte kan være en anledning til å se dagene som kommer med nye øyne. Altfor ofte går vi oss fast i gamle spor, og så glemmer vi å se etter mulighetene som tross alt er der.Med disse ordene innledet kong Harald årets nyttårstale, der han også kom inn på den gode samtalen, klimaendringene og det kulturelle mangfold. Nyttårsaften gir oss mulighet til å stanse opp et øyeblikk og la tiden stå stille. Det hender noen ganger, når jeg går på jakt, at jeg drikker fjellvann rett av hendene. Av og til, når det er ekstra godt å leve, ønsker jeg at jeg kunne stanse tiden og holde den fast i slike skålformede hender, sa kongen, som mener vi i stedet for å gjøre livet til en vandring er i ferd med å gjøre det til en transportetappe mellom vugge og grav - uten å tenke over hva vi egentlig fyller dagene våre med. Må snakke sammen I sin tale kom kongen også inn på gamle og nye møtesteder i samfunnet. I gamle dager var det butikken og kirkebakken, i dag har vi mobiltelefonen, Facebook og chatterom. Det er det samme hva det kalles, men vi trenger dialogen. Vi trenger den gode samtalen. Ja, vi trenger hele spekteret av samtaler, fra den store samfunnsdebatten - til den lille, lavmælte hverdagspraten. Det er gjerne slik at først når vi har snakket sammen, ser vi hverandre, sa kong Harald som selv bruker mye av sin tid til nettopp å snakke med mennesker. Det er noe av det fineste og mest meningsfulle i hele kongegjerningen! sa han i nyttårstalen. Må ta vare på hverandre Et godt og velfungerende samfunn forutsetter at vi klarer å ta vare på hverandre, sa kongen og viste blant annet til at han selv i løpet av viktige barneår opplevde å være fremmed to ganger, da han kom til USA som flyktning under krigen og da han etter fem år kom hjem til Norge. I slike situasjoner er det godt at noen bryr seg og at noen spør hvordan det går. Et inkluderende samfunn overlater ingen til seg selv... Vi blir stadig minnet om at humanitet og gjensidig respekt ikke er noen selvfølge. Fremmedhat, hverdagsrasisme og vold er en del av nyhetsbildet. Toleranse kan lovfestes, men det er i menneskets sinn urett mot annerledes tenkende, har sin rot. Det er der kampen må vinnes, sa kongen. Neste år skal det kulturelle mangfoldet stå i fokus, og det er 200 år siden jødenes forkjemper Henrik Wergeland ble født. Fortsatt trenges fanebærere og uredde talsmenn for humanisme, frihet og rettferdighet, som kan bidra til å skape dialog og forståelse på tvers av kulturer og landegrenser, sa kongen. Klimaendringene Kong Harald nevnte også klimaendringene i sin tale. Vi kan ikke lenger overse alle signaler og advarsler. Sannsynligvis har menneskelig aktivitet ført til akutte klimaendringer allerede. Nå er tiden inne for et globalt ansvar og en felles kurs. Da er det behov for innsats på alle nivåer, fra statsledere til små miljøagenter, fra nobelprisvinnere til ivrige naturvernere. Hvis det er en her og en der, vil det snart være tusener. Vi må aldri miste troen på at enkeltmennesker, som tør å stå opp for det de tror på, kan forandre verden. En av grunnene til at jeg er litt optimist når det gjelder viljen til å redde kloden, er at vi alle, tross alt, er opptatte av våre egne etterkommere. Nye generasjoner skal følge etter oss. Om ikke annet, så får vi i alle fall gjøre vår innsats og forsvare jordens rettigheter for våre barnebarns skyld! Som bestefar erkjenner jeg at det er dem vi skal se inn i øynene og stå ansvarlig overfor, sa kongen før han ønsket det norske folk i inn- og utland et godt nytt år og sendte en ekstra varm hilsen til de norske soldatene som utfører tjeneste i fredsbevarende styrker flere steder i verden. (ANB-NTB) Foto Terje Pedersen, ANB Tradisjonen tro ble kong Haralds nyttårstale sendt på fjernsyn på årets siste kveld.© iFinnmarkSe webartikkelen på http://ret.nu/AUQr1QIr Kongen talte om å snakke sammen StavangerAvisen, 31.12.2007 20:52 Publisert på nett. Kongen tok opp i sin nyttårstale spørsmålet om en ikke trenger mer tid til å snakke sammen. Han viste til at før hadde de butikken og kirkebakken mens i dag er det mobiltelefonen, Facebook og chatte-rom.Kongen tok opp i sin nyttårstale spørsmålet om en ikke trenger mer tid til å snakke sammen. Han viste til at før hadde de butikken og kirkebakken mens i dag er det mobiltelefonen, Facebook og chatte-rom. - Vi trenger den gode samtalen, sa han. I sin Nyttårstale sa han at han selv bruker mye av sin tid til å snakke med andre: - Det er noe av det fineste og mest meningsfulle i hele kongegjerningen! sa han. - Enkelte ganger har folk sagt til meg at dette har de ikke snakket med noen andre om. Nå er det ikke slik at jeg så ofte kan hjelpe, men en samtale har sin egen verdi. Jeg skal aldri glemme en liten gutt som en gang besøkte meg på kontoret, og som kunne fortelle om et liv som var litt ugreit. Da noen etterpå kommenterte at han hadde vært så åpen, var svaret at han måtte jo det siden det var Kongen han pratet med! Han snakket også om humanisme og toleranse og viste til at han selv ved to anledninger hadde vært flyktning under krigen. Han viste til at det er 200 år siden Henrik Wergeland ble født neste år og viste hva han gjorde for jøders adgang til kongeriket: - Fortsatt trenges fanebærere og uredde talsmenn for humanisme, frihet og rettferdighet, - som kan bidra til å skape dialog og forståelse på tvers av kulturer og landegrenser, sa han. Han viste også til at neste år skal det kulturelle mangfold stå i fokus i vårt land. Han minnet om at `vi helt avhengige av hverandre.` - Den eneste måten vi kan finne fornuftige løsninger på våre interessemotsetninger og forskjeller, - både mennesker og nasjoner i mellom, - er gjennom dialog, sa han. Når det gjelder miljøet sa Kongen at en ikke lenger kan overse alle signaler og advarsler: - Sannsynligvis har menneskelig aktivitet ført til akutte klimaendringer allerede. Nå er tiden inne for et globalt ansvar og en felles kurs. Da er det behov for innsats på alle nivåer, fra statsledere til små miljøagenter, fra Nobelprisvinnere til ivrige naturvernere. Han opplyste at han selv er optimist idet han tenker på sine barnebarn. Av Publisert: 31.12.07 20:46© StavangerAvisenSe webartikkelen på http://ret.nu/U9bmG2Fv - Trenger den gode samtalen Sunnmørsposten, 31.12.2007 20:36 Publisert på nett. - Et årsskifte kan være en anledning til å se dagene som kommer med nye øyne. Altfor ofte går vi oss fast i gamle spor, og så glemmer vi å se etter mulighetene som tross alt er der.Med disse ordene innledet kong Harald- Et årsskifte kan være en anledning til å se dagene som kommer med nye øyne. Altfor ofte går vi oss fast i gamle spor, og så glemmer vi å se etter mulighetene som tross alt er der.Med disse ordene innledet kong Harald årets nyttårstale, der han også kom inn på «den gode samtalen», klimaendringene og det kulturelle mangfold. - Nyttårsaften gir oss mulighet til å stanse opp et øyeblikk og la tiden stå stille. Det hender noen ganger, når jeg går på jakt, at jeg drikker fjellvann rett av hendene. Av og til, når det er ekstra godt å leve, ønsker jeg at jeg kunne stanse tiden og holde den fast i slike skålformede hender, sa kongen, som mener vi i stedet for å gjøre livet til en vandring er i ferd med å gjøre det til en transportetappe mellom vugge og grav - uten å tenke over hva vi egentlig fyller dagene våre med. Må snakke sammen I sin tale kom kongen også inn på gamle og nye møtesteder i samfunnet. I gamle dager var det butikken og kirkebakken, i dag har vi mobiltelefonen, Facebook og chatterom. - Det er det samme hva det kalles, men vi trenger dialogen. Vi trenger den gode samtalen. Ja, vi trenger hele spekteret av samtaler, fra den store samfunnsdebatten - til den lille, lavmælte hverdagspraten. Det er gjerne slik at først når vi har snakket sammen, ser vi hverandre, sa kong Harald som selv bruker mye av sin tid til nettopp å snakke med mennesker. - Det er noe av det fineste og mest meningsfulle i hele kongegjerningen! sa han i nyttårstalen. Må ta vare på hverandre - Et godt og velfungerende samfunn forutsetter at vi klarer å ta vare på hverandre, sa kongen og viste blant annet til at han selv i løpet av viktige barneår opplevde å være fremmed to ganger, da han kom til USA som flyktning under krigen og da han etter fem år kom hjem til Norge. - I slike situasjoner er det godt at noen bryr seg og at noen spør hvordan det går. Et inkluderende samfunn overlater ingen til seg selv... - Vi blir stadig minnet om at humanitet og gjensidig respekt ikke er noen selvfølge. Fremmedhat, hverdagsrasisme og vold er en del av nyhetsbildet. Toleranse kan lovfestes, men det er i menneskets sinn urett mot annerledes tenkende, har sin rot. Det er der kampen må vinnes, sa kongen. Neste år skal det kulturelle mangfoldet stå i fokus, og det er 200 år siden jødenes forkjemper Henrik Wergeland ble født. - Fortsatt trenges fanebærere og uredde talsmenn for humanisme, frihet og rettferdighet, som kan bidra til å skape dialog og forståelse på tvers av kulturer og landegrenser, sa kongen. Kong Harald nevnte også klimaendringene i sin tale. - Vi kan ikke lenger overse alle signaler og advarsler. Sannsynligvis har menneskelig aktivitet ført til akutte klimaendringer allerede. Nå er tiden inne for et globalt ansvar og en felles kurs. Da er det behov for innsats på alle nivåer, fra statsledere til små miljøagenter, fra nobelprisvinnere til ivrige naturvernere. Hvis det er en her og en der, vil det snart være tusener. Vi må aldri miste troen på at enkeltmennesker, som tør å stå opp for det de tror på, kan forandre verden. - En av grunnene til at jeg er litt optimist når det gjelder viljen til å redde kloden, er at vi alle, tross alt, er opptatte av våre egne etterkommere. Nye generasjoner skal følge etter oss. Om ikke annet, så får vi i alle fall gjøre vår innsats og forsvare jordens rettigheter for våre barnebarns skyld! - Som bestefar erkjenner jeg at det er dem vi skal se inn i øynene og stå ansvarlig overfor, sa kongen før han ønsket det norske folk i inn- og utland et godt nytt år og sendte en ekstra varm hilsen til de norske soldatene som utfører tjeneste i fredsbevarende styrker flere steder i verden. (©NTB)© SunnmørspostenSe webartikkelen på http://ret.nu/YXVfqA5F Kongens nyttårstale 2007 VG Nett, 31.12.2007 20:00 Publisert på nett. Et årsskifte kan være en anledning til å se dagene som kommer med nye øyne. Alt for ofte går vi oss fast i gamle spor, og så glemmer vi å se etter mulighetene som tross alt er der.Nyttårsaften gir oss mulighet til å stanse opp et øyeblikk og la tiden stå stille. - Det hender noen ganger, når jeg går på jakt, at jeg drikker fjellvann rett av hendene. Av og til, når det er ekstra godt å leve, ønsker jeg at jeg kunne stanse tiden og holde den fast i slike skålformede hender. - Hvor ofte setter vi oss egentlig ned og tenker over hva vi fyller dagene våre med? Hvor ofte haster vi ikke fra ett sted til et annet, uten å forstå at livet er det som ligger imellom? I stedet for å gjøre livet til en vandring, gjør vi det til en transportetappe mellom vugge og grav. Vi kan selv velge om vi vil være Askeladden eller brødrene hans. Vi kan selv bestemme hvor vi skal stanse opp, hvem vi kan hjelpe og hva vi skal ta med oss på veien. Vi kan selv avgjøre om vi virkelig vil se menneskene rundt oss og høre historiene til dem som vandrer sammen med oss. Mye i livet er viktig, men mon tro om vi ikke trenger å ta oss mer tid til å snakke sammen? I gamle dager hadde de butikken og kirkebakken, - møtesteder for den gode pratens skyld. I dag har vi mobiltelefonen, `Facebook` og `chatte-rom`. Det er det samme hva det kalles, men vi trenger dialogen. Vi trenger den gode samtalen. Ja, vi trenger hele spekteret av samtaler, fra den store samfunnsdebatten - til den lille, lavmælte hverdagspraten. Det er gjerne slik at først når vi har snakket sammen, ser vi hverandre. Når jeg tenker etter, går mye av min tid med til å snakke med mennesker. Hvert år reiser jeg rundt i landet og møter et bredt utvalg av befolkningen. Det er noe av det fineste og mest meningsfulle i hele kongegjerningen! Hver uke mottar jeg grupper og enkeltindivider til audiens på Slottet. Mange kommer i embeds medfør. Av og til får jeg også besøk av noen som har ett eller annet spesielt de vil ta opp med Kongen. Enkelte ganger har folk sagt til meg at dette har de ikke snakket med noen andre om. Nå er det ikke slik at jeg så ofte kan hjelpe, men en samtale har sin egen verdi. Jeg skal aldri glemme en liten gutt som en gang besøkte meg på kontoret, og som kunne fortelle om et liv som var litt ugreit. Da noen etterpå kommenterte at han hadde vært så åpen, var svaret at han måtte jo det siden det var Kongen han pratet med! Mange av oss har vel lest Halldis Moren Vesaas' udødelige dikt `Ord over grind`. Det er mange grinder og mange skigarder oss mennesker i mellom. Når ord beveger seg over slike stengsler, skapes det dialog. Mang en nabostrid eller konflikt kunne vært løst med noen forsonende ord over gjerdet. Noen ganger ser vi også at enkle ord kan bidra til å rydde av veien ting som har tynget i årevis. Når vi våger å gå nærmere våre medmennesker, er det gode muligheter for at vi vil være i stand til å se og forstå hverandre bedre. Det gjelder i alle forhold, enten det er i familien, i nabolaget eller i storsamfunnet. Noen ganger må vi akseptere at vi ikke klarer å møtes - men vi må aldri slutte å forsøke. Det det kommer an på er å prøve å misforstå hverandre så lite som mulig! Et godt og velfungerende samfunn forutsetter at vi klarer å ta vare på hverandre. Vi har sikkert alle en eller annen gang opplevd å være fremmed, og ikke kunne de uskrevne kodene. Selv fikk jeg i løpet av noen viktige barneår oppleve å være fremmed to ganger, - både da jeg kom til USA som flyktning under krigen, - og da jeg kom hjem igjen til Norge fem år senere. I slike situasjoner er det godt at noen bryr seg og at noen spør hvordan det går. Et inkluderende samfunn overlater ingen til seg selv. Vår egen historie gir grunn til en viss ydmykhet i så måte. Det har ikke alltid vært like lett å være fremmed og annerledes i Norge, og våre lover har flere ganger blitt endret for å ivareta toleranse og menneskeverd. Det er nok å nevne den såkalte jødeparagrafen, hvor jøder i mange år ble nektet adgang til landet. I dag er det andre grupper som kan føle seg uønsket og diskriminert. Vi blir stadig minnet om at humanitet og gjensidig respekt ikke er noen selvfølge. Fremmedhat, hverdagsrasisme og vold er en del av nyhetsbildet. Toleranse kan lovfestes, - men det er i menneskets sinn urett mot annerledes tenkende, har sin rot. Det er der kampen må vinnes. Henrik Wergeland sier et sted: Folkets hjerter skulle være varme julebrød, honningfulle, nok for hele verdens nød, om den kommer som en gjest. Neste år feirer vi at det er 200 år siden Henrik Wergeland ble født. Det var han som bar fanen høyest og gikk først i toget da jødenes adgang til Norge ble sikret. Fortsatt trenges fanebærere og uredde talsmenn for humanisme, frihet og rettferdighet, - som kan bidra til å skape dialog og forståelse på tvers av kulturer og landegrenser. Jeg tror også det er viktig med økt kontakt på tvers av generasjoner. En jente på 17 år skrev nettopp i et avisinnlegg at hun skulle ønske at skillet mellom unge og gamle ikke var så stort. Hun ga uttrykk for et ønske om mer kontakt med eldre, i erkjennelse av at de som har levd en stund er levende historiebøker, med livserfaring og ressurser som unge kan ha glede og nytte av. Det finnes også andre barrierer vi må hjelpe hverandre med å overkomme. En del mennesker i vårt land føler at de faller utenfor på grunn av psykisk sykdom, et rusproblem eller en opplevelse av å være annerledes. Vi må arbeide for å utvide rommet for `det normale`, slik at flere kan føle seg akseptert for den de er. Vi er mennesker med ulik bagasje, utfordringer og ståsteder. Styrken i vårt demokratiske system ligger i at dette får plass - ikke bare i festtalene, men gjennom måten vi omtaler og behandler hverandre på. Neste år skal det kulturelle mangfold stå i fokus i vårt land. `Det kulturelle mangfold er like viktig for menneskeheten som det biologiske mangfold er for naturen`, heter det i UNESCOs erklæring. Forhåpentligvis vil året bidra til at man når ut til et bredt publikum, - og at man kan utvikle arenaer hvor mennesker møtes, og nye uttrykk skapes. Mangfoldsåret kan dermed bidra til å skape gode møteplasser for folk med forskjellig bakgrunn og sette i gang viktige samtaler på tvers av etablerte skillelinjer. I en tid preget av internasjonalisering og en moderne folkevandring, utfordres vi til å leve sammen på nye måter. I våre nærmiljøer må vi lære å verdsette hverandres særpreg, og i våre institusjoner og organisasjoner må vi lære av hverandres fortellinger og tro. I møte med andre mennesker, kulturer og religioner, ser vi også klarere hvem vi selv er, hva vi må ta vare på og hvilke verdier vi selv vil bygge våre liv på. Å være menneske har alltid betydd at man må akseptere å være i forandring. Jo Nesbø sier det så fint i sin sang, `Reisetips`: `Bli ikke for lenge, jorden surrer rundt. I morgen er du gammel, og oppbrudd er sunt.` Tidligere kunne vi ofte ha en opplevelse av at alt skjedde langt borte. Men verden har rykket inn på oss. Det meste henger sammen. På vår felles planet er vi helt avhengige av hverandre. Den eneste måten vi kan finne fornuftige løsninger på våre interessemotsetninger og forskjeller, - både mennesker og nasjoner i mellom, - er gjennom dialog. Noe av det som naturlig nok bekymrer oss aller mest er klimaendringene. Vi kan ikke lenger overse alle signaler og advarsler. Sannsynligvis har menneskelig aktivitet ført til akutte klimaendringer allerede. Nå er tiden inne for et globalt ansvar og en felles kurs. Da er det behov for innsats på alle nivåer, fra statsledere til små miljøagenter, fra Nobelprisvinnere til ivrige naturvernere. Hvis det er en her og en der, vil det snart være tusener. Vi må aldri miste troen på at enkeltmennesker, som tør å stå opp for det de tror på, kan forandre verden. En av grunnene til at jeg er litt optimist når det gjelder viljen til å redde kloden, er at vi alle, tross alt, er opptatte av våre egne etterkommere. Nye generasjoner skal følge etter oss. Om ikke annet, så får vi i alle fall gjøre vår innsats og forsvare jordens rettigheter for våre barnebarns skyld! Som bestefar erkjenner jeg at det er dem vi skal se inn i øynene og stå ansvarlig overfor. Den amerikanske folketaleren Les Brown forteller en historie om en liten gutt som ble jult opp av skolens bølle. Da bøllen satte seg oppå ham og presset ham mot bakken, sa den lille gutten: `Du holder meg nede, men inni meg står jeg oppreist!` Hva som enn skjer, må vi prøve å stå oppreist inni oss. Verden kan være både urettferdig og vanskelig, men ingen må ta fra oss følelsen av at vi er verdifulle og at vår innsats er viktig. La meg i kveld få hilse til dem som sliter med å stå oppreist og som opplever at livet akkurat nå ikke er så greit. Jeg hilser også til alle dem som går inn i det nye år med tro på at det går an å kjempe for det som er sant og viktig, og som vil være fanebærere for kommende generasjoner og for vår felles fremtid. På årets siste dag vil jeg sende en spesiell hilsen til alle nordmenn som befinner seg i utlandet. En ekstra varm tanke går til våre norske soldater og offiserer som utfører sin tjeneste i Afghanistan og i andre fredsbevarende styrker rundt omkring i verden! Jeg ønsker dere alle et godt nytt år!© VG NettSe webartikkelen på http://ret.nu/1Ea3UcKM Få tror på stor påvirkning fra klimaendringer Tønsbergs Blad, 31.12.2007 19:54 Publisert på nett. BEKYMRINGSLØSE ELDRE: De over 60 tror minst på at klimaendringene vil påvirke dem i stor grad. I sommer ble mange påvirket av klimaet da Lågen gikk over sine bredder. Arkivfoto: Per Gilding Få tror på stor påvirkningBEKYMRINGSLØSE ELDRE: De over 60 tror minst på at klimaendringene vil påvirke dem i stor grad. I sommer ble mange påvirket av klimaet da Lågen gikk over sine bredder. Arkivfoto: Per Gilding Få tror på stor påvirkning fra klimaendringer OSLO: Få nordmenn tror at klimaendringene vil innvirke mye på deres egen hverdag det kommende året, viser en meningsmåling Sentio har utført for Nationen. Hver fjerde spurte (25,2 prosent) tror ikke at klimaendringene vil innvirke noe på deres egen hverdag i året som kommer, mens 53 prosent tror at klimaendringene vil innvirke litt. Men bare 15,7 prosent tror klimaendringene vil innvirke mye på hverdagen. Flest unge tror dette, mens de over 60 år er minst bekymret. - Jeg tror heller ikke vi vil merke mye neste år, selv om det nok vil være litt dårligere skiføre her og der og mer regn. Spørsmålet er hva som skjer om 10, 20, 30 og 40 år, sier leder i Norsk Naturvernforbund, Lars Haltbrekken. Han tror klimaendringene vil gi større utslag andre steder i verden, og utelukker ikke at dette kan føre til høyere pris på energi og mat også i Norge. Målingen viser at flere kvinner enn menn tror at de vil merke klimaendringene, og at andelen for øvrig er høyest blant dem som stemmer på de rødgrønne regjeringspartiene og Venstre. Andelen som ikke tror at de vil merke klimaendringene, er høyest blant Fremskrittspartiets velgere og dem som bor i Nord-Norge. (©NTB)© Tønsbergs BladSe webartikkelen på http://ret.nu/Aj2SQ6CB Kongen: Vi trenger den gode samtalen Aftenposten, 31.12.2007 19:46 Publisert på nett. Et årsskifte kan være en anledning til å se dagene som kommer med nye øyne. Altfor ofte går vi oss fast i gamle spor, og så glemmer vi å se etter mulighetene som tross alt er der.Med disse ordene innledet kong Harald årets nyttårstale, der han også kom inn på den gode samtalen, klimaendringene og det kulturelle mangfold. Nyttårsaften gir oss mulighet til å stanse opp et øyeblikk og la tiden stå stille. Det hender noen ganger, når jeg går på jakt, at jeg drikker fjellvann rett av hendene. Av og til, når det er ekstra godt å leve, ønsker jeg at jeg kunne stanse tiden og holde den fast i slike skålformede hender, sa kongen, som mener vi i stedet for å gjøre livet til en vandring er i ferd med å gjøre det til en transportetappe mellom vugge og grav uten å tenke over hva vi egentlig fyller dagene våre med. Må snakke sammen I sin tale kom kongen også inn på gamle og nye møtesteder i samfunnet. I gamle dager var det butikken og kirkebakken, i dag har vi mobiltelefonen, Facebook og chatterom. Det er det samme hva det kalles, men vi trenger dialogen. Vi trenger den gode samtalen. Ja, vi trenger hele spekteret av samtaler, fra den store samfunnsdebatten til den lille, lavmælte hverdagspraten. Det er gjerne slik at først når vi har snakket sammen, ser vi hverandre, sa kong Harald som selv bruker mye av sin tid til nettopp å snakke med mennesker. Det er noe av det fineste og mest meningsfulle i hele kongegjerningen! sa han i nyttårstalen. Må ta vare på hverandre Et godt og velfungerende samfunn forutsetter at vi klarer å ta vare på hverandre, sa kongen og viste blant annet til at han selv i løpet av viktige barneår opplevde å være fremmed to ganger, da han kom til USA som flyktning under krigen og da han etter fem år kom hjem til Norge. I slike situasjoner er det godt at noen bryr seg og at noen spør hvordan det går. Et inkluderende samfunn overlater ingen til seg selv... Vi blir stadig minnet om at humanitet og gjensidig respekt ikke er noen selvfølge. Fremmedhat, hverdagsrasisme og vold er en del av nyhetsbildet. Toleranse kan lovfestes, men det er i menneskets sinn urett mot annerledes tenkende, har sin rot. Det er der kampen må vinnes, sa kongen. Neste år skal det kulturelle mangfoldet stå i fokus, og det er 200 år siden jødenes forkjemper Henrik Wergeland ble født. Fortsatt trenges fanebærere og uredde talsmenn for humanisme, frihet og rettferdighet, som kan bidra til å skape dialog og forståelse på tvers av kulturer og landegrenser, sa kongen. Klimaendringene Kong Harald nevnte også klimaendringene i sin tale. Vi kan ikke lenger overse alle signaler og advarsler. Sannsynligvis har menneskelig aktivitet ført til akutte klimaendringer allerede. Nå er tiden inne for et globalt ansvar og en felles kurs. Da er det behov for innsats på alle nivåer, fra statsledere til små miljøagenter, fra nobelprisvinnere til ivrige naturvernere. Hvis det er en her og en der, vil det snart være tusener. Vi må aldri miste troen på at enkeltmennesker, som tør å stå opp for det de tror på, kan forandre verden. En av grunnene til at jeg er litt optimist når det gjelder viljen til å redde kloden, er at vi alle, tross alt, er opptatte av våre egne etterkommere. Nye generasjoner skal følge etter oss. Om ikke annet, så får vi i alle fall gjøre vår innsats og forsvare jordens rettigheter for våre barnebarns skyld! Som bestefar erkjenner jeg at det er dem vi skal se inn i øynene og stå ansvarlig overfor, sa kongen før han ønsket det norske folk i inn- og utland et godt nytt år og sendte en ekstra varm hilsen til de norske soldatene som utfører tjeneste i fredsbevarende styrker flere steder i verden. (© NTB) Abonner på Aftenposten© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/Bz3eJHzZ Kongen vil ha den gode samtalen Dagbladet, 31.12.2007 19:44 Publisert på nett. Les hva kongen sa under nyttårstalen. - Et årsskifte kan være en anledning til å se dagene som kommer med nye øyne. Altfor ofte går vi oss fast i gamle spor, og så glemmer vi å se etter mulighetene som tross alt er der.Med disse ordene innledet kong Harald årets nyttårstale, der han også kom inn på den gode samtalen, klimaendringene og det kulturelle mangfold. - Nyttårsaften gir oss mulighet til å stanse opp et øyeblikk og la tiden stå stille. Det hender noen ganger, når jeg går på jakt, at jeg drikker fjellvann rett av hendene. Av og til, når det er ekstra godt å leve, ønsker jeg at jeg kunne stanse tiden og holde den fast i slike skålformede hender, sa kongen, som mener vi i stedet for å gjøre livet til en vandring er i ferd med å gjøre det til en transportetappe mellom vugge og grav - uten å tenke over hva vi egentlig fyller dagene våre med. Må snakke sammen I sin tale kom kongen også inn på gamle og nye møtesteder i samfunnet. I gamle dager var det butikken og kirkebakken, i dag har vi mobiltelefonen, Facebook og chatterom. - Det er det samme hva det kalles, men vi trenger dialogen. Vi trenger den gode samtalen. Ja, vi trenger hele spekteret av samtaler, fra den store samfunnsdebatten - til den lille, lavmælte hverdagspraten. Det er gjerne slik at først når vi har snakket sammen, ser vi hverandre, sa kong Harald som selv bruker mye av sin tid til nettopp å snakke med mennesker. - Det er noe av det fineste og mest meningsfulle i hele kongegjerningen! sa han i nyttårstalen. Må ta vare på hverandre - Et godt og velfungerende samfunn forutsetter at vi klarer å ta vare på hverandre, sa kongen og viste blant annet til at han selv i løpet av viktige barneår opplevde å være fremmed to ganger, da han kom til USA som flyktning under krigen og da han etter fem år kom hjem til Norge. - I slike situasjoner er det godt at noen bryr seg og at noen spør hvordan det går. Et inkluderende samfunn overlater ingen til seg selv... - Vi blir stadig minnet om at humanitet og gjensidig respekt ikke er noen selvfølge. Fremmedhat, hverdagsrasisme og vold er en del av nyhetsbildet. Toleranse kan lovfestes, men det er i menneskets sinn urett mot annerledes tenkende, har sin rot. Det er der kampen må vinnes, sa kongen. Neste år skal det kulturelle mangfoldet stå i fokus, og det er 200 år siden jødenes forkjemper Henrik Wergeland ble født. - Fortsatt trenges fanebærere og uredde talsmenn for humanisme, frihet og rettferdighet, som kan bidra til å skape dialog og forståelse på tvers av kulturer og landegrenser, sa kongen. Klimaendringene Kong Harald nevnte også klimaendringene i sin tale. - Vi kan ikke lenger overse alle signaler og advarsler. Sannsynligvis har menneskelig aktivitet ført til akutte klimaendringer allerede. Nå er tiden inne for et globalt ansvar og en felles kurs. Da er det behov for innsats på alle nivåer, fra statsledere til små miljøagenter, fra nobelprisvinnere til ivrige naturvernere. Hvis det er en her og en der, vil det snart være tusener. Vi må aldri miste troen på at enkeltmennesker, som tør å stå opp for det de tror på, kan forandre verden. - En av grunnene til at jeg er litt optimist når det gjelder viljen til å redde kloden, er at vi alle, tross alt, er opptatte av våre egne etterkommere. Nye generasjoner skal følge etter oss. Om ikke annet, så får vi i alle fall gjøre vår innsats og forsvare jordens rettigheter for våre barnebarns skyld! - Som bestefar erkjenner jeg at det er dem vi skal se inn i øynene og stå ansvarlig overfor, sa kongen før han ønsket det norske folk i inn- og utland et godt nytt år og sendte en ekstra varm hilsen til de norske soldatene som utfører tjeneste i fredsbevarende styrker flere steder i verden. (©NTB)© DagbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/lvGnyAM Dramatiske dager Laagendalsposten, 31.12.2007 09:09 Publisert på nett. Flommen er det vi vil huske best fra 2007. Knut W. Hermansen knut.hermansen@laagendalsposten.no Året har vært usedvanlig rikt på nyheter. Men ingen ting slår vannmassene. På mindre enn ett døgn, fra 4. til 5.juli, vokste Lågen til å bli kjempestor. På sitt verste var det rundt ti ganger mer vann enn normalt. Høyeste vannføring var 5. juli da det ble målt 963 kubikk i sekundet på det verste. I dagens papirutgave av Laagendalsposten bringer vi en fyldig nyhetskavalkade over seks sider. Der kan du lese høydepunktene fra nyhetsåret 2007, et år hvor Kongsberg virkelig er blitt omtalt i riksnyhetene. I tillegg til flommen, har flere andre store nyheter hatt sitt opphav i Kongsberg: Krisen i eldreomsorgen, gigantordrer til næringslivet, kronprinsparets hyttetomt i Uvdal og kampen for å bevare sykehuset er noe av det du kan lese mer om i dagens papiravis. Uvirkelig Alle som opplevde flommen på nært hold fikk en støkk. Plutselig sto det politi midt i sentrum av byen og stengte Nybrua. Den viktigste forbindelsen over Lågen var stengt i mange dager, og HV-mannskaper passet på at ingen forserte sperringene. Myndighetene var usikre på om brua ville tåle vannmassene. Det var helt uvirkelig. Under gikk elva som et brøl gjennom Kongsberg. Også Myntbrua var stengt i en periode. Bilene måtte kjøre lange omveier. Langs elvebredden ble det bygd flomvern av sandsekker. Ved Kongsberg Næringspark truet vannet med å trenge inn i sentrale tekniske anlegg. En stor innsats hindret ødeleggelser for enorme beløp. Uhyggestemning Midt under jazzfestivalen bredte det seg en uhyggestemning i byen og distriktet. Flommen kom som et resultat av samtidig nedbør og snøsmelting i fjellet. Det kan også hende at kraftverksdammene hadde for liten kapasitet da tilsiget kom for fullt. I debatten etter flommen var det mange som hevdet at det er tid for å se på manøvreringsreglementet for Numedalslågen. Men ingen har gitt noe klart svar på om flommen kunne vært dempet dersom det var sluppet på mer vann fra dammene på forhånd. Ennå er ikke oppryddingen fullført etter mange store og små ødeleggelser. De mest pessimistiske frykter at klimaendringene skal føre til at krisen gjentar seg. DRAMATISK: Voller av sand og stein i næringsparken sikret viktige tekniske installasjoner da flomvannet presset på. FOTO: Ståle Weseth© LaagendalspostenSe webartikkelen på http://ret.nu/0VBy8uMt Høy pris. Mistet initiativet Støtte fra velgerne. Høyre. Flertallet av Høyre-velgerne mener deres parti kan danne regjering med Frp. Skjer det, blir jubileumsåret en korsvei i Høyres historie. 125-årsdagen i dag må være en blandet følelse for Høyre. Norges nesteldste parti har mye å være stolt av fra de beste periodene i sin historie. I tider da Høyre maktet å overføre honnørordene valgfrihet, mangfold og ansvarlighet til en praktisk politikk som folk flest opplevde som forbedringer i egen hverdag, var partiet samfunnsledende. Sist og tydeligst skjedde det under Kåre Willochs regjering på 1980-tallet, da NRK-monopolet ble opphevet, butikkenes åpningstider utvidet og boligmarkedet sluppet fri på en måte som avskaffet uskikken at folk altfor ofte måtte betale penger under bordet for å få kjøpt bolig. Men dagens jubileum feires i en vanskelig situasjon for Høyre. Tre uker før stortingsvalget viser meningsmålingene at partiet risikerer å få sitt dårligste resultat siden starten i 1884. Det er ille nok i seg selv. Enda verre er det at Høyre er i ferd med å miste sin posisjon som den toneangivende stemme på såkalt borgerlige side i norsk politikk. Og aller verst må det føles for jubilanten at konkurrenten, Fremskrittspartiet, har en politikk som på avgjørende områder hverken kan kalles borgerlig eller konservativ - i alle fall ikke i den mening ledende Høyre-ideologer har definert sin liberale konservatisme gjennom 125 år. Å være nummer to på ikke-sosialistisk side er ikke bare uvant for Høyre. Det er også skremmende. Det var derfor mer av frykt og nød enn av overbevisning og lyst at Erna Solberg på landsmøtet i mai åpnet for at Høyre kan danne regjering med Frp på samme måte som Høyre er villig til å gjenopplive Bondevik-alliansen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet av Høyres tillitsvalgte var så skremt av Frps fremgang på meningsmålingene, at Solberg ikke hadde noe reelt valg. Hun måtte likestille Frp med Høyres tidligere regjeringspartnerne for å unngå enda mer splid - og i verste fall splittelse - i egne rekker. Den høye prisen hun og partiet må betale, er at Høyres velgere for første gang i partiets historie ikke kan vite hvilken politikk Høyre har mulighet til å føre i regjering. Å være lillebror sammen med Frp er noe ganske annet enn å være storebror i en høyre/sentrumskoalisjon. Høyre håper i det lengste å vinne på å være eneste parti som kan samarbeide med alle de partier som etter alt å dømme trenges for å fravriste de rødgrønne flertallet ved valget 14. september. Spørsmålet er imidlertid hvor verdifullt dette argumentet er når enigheten mellom de fire opposisjonspartiene er så begrenset at et regjeringssamarbeid som omfatter alle, ikke er politisk mulig. Uansett er det smertelig for Høyre å ha mistet initiativet til å definere hvordan en opposisjonspolitikk kan omformes til et regjeringsgrunnlag. Både under John Lyngs ledelse på 1950- og 1960-tallet og i det svært effektive samarbeidet mellom den politiske strategen Kåre Willoch og den unike velgerververen Erling Norvik på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet var Høyre den ledende kraft i å samle alle ikke-sosialistiske partier i en felles front mot Arbeiderpartiet i kampen om regjeringsmakten. For Lyng var det en selvfølge at veien til politisk innflytelse for Høyre gikk gjennom et forpliktende og tillitsfullt samarbeid med sentrumspartiene. Og selv om Høyre under Willoch var langt sterkere enn under Lyng, var det ikke Høyre, men KrF, som var årsaken til at Høyre satt i regjering alene de to første årene etter den ikke-sosialistiske valgseieren i 1981. Når Høyre ikke lenger har styrke til å opprettholde sin posisjon som drivkraft og spydspiss for et slagkraftig regjeringsalternativ, er det også til begrenset trøst at flertallet av de velgerne partiet fortsatt har, støtter muligheten for å regjere med Frp, slik det går frem av meningsmålingen her i avisen i dag. Alternativet hadde naturligvis vært enda verre for Høyre-ledelsen, men forklaringen på støtten er neppe at Høyre-velgerne har en sterk overbevisning om fortreffeligheten ved å sitte i en regjering Jensen. Det er nok heller Frps økte politiske kjøttvekt som slår ut. Spørsmålet om hvem høyrevelgerne kan tenke seg at Høyre samarbeider med i regjering, er stilt før, i regi av Rogalandsforskning i Stavanger. I 2001 svarte 35 prosent at Høyre gjerne kunne regjere sammen med Frp, mens 40 prosent sa et slikt samarbeid under ingen omstendighet måtte forekomme. I 2005 var tallene 41 prosent og 28 prosent. I år svarer 51 prosent av Høyre-velgerne at Høyre godt kan regjere sammen med Frp, 26 prosent at dette til nød kan skje, mens 21 prosent sier det absolutt ikke må forekomme. Dagens jubilant har ikke bare havnet i spagat mellom to regjeringsalternativer, men må også arbeide knallhardt for at det verdigrunnlaget Høyre har vært så stolt av i 125 år, skal bevares i tilstrekkelig mange velgeres bevissthet. Danner Høyre regjering med et klart større Frp, vil det bli enda vanskeligere å holde den liberalkonservative fane høyt. Få tror på klimaendring i hverdagen NRK Troms og Finnmark, 31.12.2007 08:55 Publisert på nett. Og færrest er det i Nord-Norge. Få nordmenn tror at klimaendringene vil innvirke på deres egen hverdag det kommende året, viser en meningsmåling Sentio har utført for Nationen. Hver fjerde (25,2 prosent) tror ikke atOg færrest er det i Nord-Norge. Få nordmenn tror at klimaendringene vil innvirke på deres egen hverdag det kommende året, viser en meningsmåling Sentio har utført for Nationen. Hver fjerde (25,2 prosent) tror ikke at klimaendringene vil innvirke noe på deres egen hverdag i året som kommer, mens 53 prosent tror at klimaendringene vil innvirke litt. 15,7 prosent tror klimaendringene vil innvirke mye på hverdagen. Flest unge tror dette, mens de over 60 år er minst bekymret. - Jeg tror heller ikke vi vil merke mye neste år, selv om det nok vil være litt dårligere skiføre her og der og mer regn. Spørsmålet er hva som skjer om 10, 20, 30 og 40 år, sier leder i Norsk Naturvernforbund, Lars Haltbrekken. Kan gi høyere priser Han tror klimaendringene vil gi større utslag andre steder i verden, og utelukker ikke at dette kan føre til høyere pris på energi og mat også i Norge. Målingen viser at flere kvinner enn menn tror at vil merke klimaendringene, og at andelen for øvrig er høyest blant dem som stemmer på de rødgrønne regjeringspartiene og Venstre. Andelen som ikke tror at de vil merke klimaendringene er høyest blant Fremskrittspartiets velgere og dem som bor i Nord-Norge. (©NTB)© NRK TromsSe webartikkelen på http://ret.nu/xKaCXGB7 Kaller Al Gore en bløffmaker Adresseavisen, 31.12.2007 08:47 Publisert på nett. Fremskrittspartiets nestformann Per Sandberg kaller fredsprisvinner Al Gore en stor bløffmaker.Foto: LEIF ARNE HOLME Fremskrittspartiets nestformann Per Sandberg har gått gjennom fredsprisvinner Al Gores uttalelser, og går hardt ut mot det han mener er feil opplysninger. Sandberg viser til uttalelser Gore kom med da han nylig var i Oslo for å motta Nobels fredspris, og mener USAs tidligere visepresident farer med tøv. Al Gore er en stor bløffmaker. Jeg satt og lyttet til innlegget hans, og gikk etterpå tilbake og kvalitetssjekket påstandene hans, sier Sandberg til Frp-avisen Fremskritt. Sandberg går blant annet hardt ut mot Gores påstand om at de 2.500 forskerne i FNs klimapanel ikke kan ta feil når de advarer mot klimaendringene. Det er bare tøv! Sannheten er at disse er oppnevnt av ulike lands regjeringer, og at de fleste av dem ikke er forskere i det hele tatt. Noen av dem er for eksempel forfattere, sier Sandberg i intervjuet som også er lagt ut på FrPs hjemmeside. Propagandafilm At Al Gore bløffer så vi da en rekke forskere gikk til sak mot ham på bakgrunn av propagandafilmen han lagde. Britisk høyesterett bestemte at filmen hans ikke kan bli vist på skoler i landet med mindre det følger med argumentasjon som balanserer filmens innhold. Den inneholdt ni vesentlige faktafeil. Også står Al Gore der og snakker om moral, sier Sandberg. Han er en kristenfundamentalist, og det sier litt at venstresiden og spesielt SV omfavner en sånn mann. Al Gore er superkapitalist, som har tjent over 600 millioner på klimasaken. Eiendommen hans har et strømforbruk på linje med en liten landsby, hevder Frps nestformann. Miljøhysterikerne Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen og partiets utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund tar også avstand fra Gores miljøbudskap. Det eneste Al Gore gjør med sitt besøk er å glede miljøhysterikerne i SV, sa Solvik-Olsen i forkant av fredsprisutdelingen. Al Gore har lite annet å fortelle Norge enn å fortsette å skremme folk til å tro at de er miljøverstinger. Det er galt, mente Solvik-Olsen. Gores film En ubehagelig sannhet er kanskje vel så mye en underholdningsfilm, som et vitenskapelig bidrag i klimadebatten. At Nobelprisen deles ut på bakgrunn av dette er uvanlig, mente Høglund.© AdresseavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/D4VWvPc3 Frps nestformann kaller Gore stor bløffmaker Petromagasinet, 31.12.2007 08:42 Publisert på nett. Fremskrittspartiets nestformann Per Sandberg kaller fredsprisvinner Al Gore «en stor bløffmaker». NTB Sandberg viser til uttalelser Gore kom med da han nylig var i Oslo for å motta Nobels fredspris, og mener USAsFremskrittspartiets nestformann Per Sandberg kaller fredsprisvinner Al Gore «en stor bløffmaker». NTB Sandberg viser til uttalelser Gore kom med da han nylig var i Oslo for å motta Nobels fredspris, og mener USAs tidligere visepresident farer med tøv. Al Gore er en stor bløffmaker. Jeg satt og lyttet til innlegget hans, og gikk etterpå tilbake og kvalitetssjekket påstandene hans, sier Sandberg til Frp-avisen Fremskritt. Sandberg går blant annet hardt ut mot Gores påstand om at de 2.500 forskerne i FNs klimapanel ikke kan ta feil når de advarer mot klimaendringene. Det er bare tøv! Sannheten er at disse er oppnevnt av ulike lands regjeringer, og at de fleste av dem ikke er forskere i det hele tatt. Noen av dem er for eksempel forfattere, sier Sandberg i intervjuet som også er lagt ut på FrPs hjemmeside. Propagandafilm At Al Gore bløffer så vi da en rekke forskere gikk til sak mot ham på bakgrunn av propagandafilmen han lagde. Britisk høyesterett bestemte at filmen hans ikke kan bli vist på skoler i landet med mindre det følger med argumentasjon som balanserer filmens innhold. Den inneholdt ni vesentlige faktafeil. Også står Al Gore der og snakker om moral, sier Sandberg. Han er en kristenfundamentalist, og det sier litt at venstresiden og spesielt SV omfavner en sånn mann. Al Gore er superkapitalist, som har tjent over 600 millioner på klimasaken. Eiendommen hans har et strømforbruk på linje med en liten landsby, hevder Frps nestformann. Miljøhysterikerne Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen og partiets utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund tar også avstand fra Gores miljøbudskap. Det eneste Al Gore gjør med sitt besøk er å glede miljøhysterikerne i SV, sa Solvik-Olsen i forkant av fredsprisutdelingen. Al Gore har lite annet å fortelle Norge enn å fortsette å skremme folk til å tro at de er miljøverstinger. Det er galt, mente Solvik-Olsen. Gores film «En ubehagelig sannhet» er kanskje vel så mye en underholdningsfilm, som et vitenskapelig bidrag i klimadebatten. At Nobelprisen deles ut på bakgrunn av dette er uvanlig, mente Høglund.© PetromagasinetSe webartikkelen på http://ret.nu/CIM1AlHr Frps nestformann: - Gore er bløffmaker VG Nett, 31.12.2007 08:18 Publisert på nett. Fremskrittspartiets nestformann Per Sandberg, kaller fredsprisvinner Al Gore en stor bløffmaker. FREDSPRISVINNER: USAs tidligere visepresident Al Gore.Foto: AP Sandberg viser til uttalelser Gore kom med da han nylig var i Oslo for å motta Nobels fredspris, og mener USAs tidligere visepresident farer med tøv. - Al Gore er en stor bløffmaker. Jeg satt og lyttet til innlegget hans, og gikk etterpå tilbake og kvalitetssjekket påstandene hans, sier Sandberg til Frp-avisen Fremskritt. Sandberg går blant annet hardt ut mot Gores påstand om at de 2.500 forskerne i FNs klimapanel ikke kan ta feil når de advarer mot klimaendringene. - Det er bare tøv! Sannheten er at disse er oppnevnt av ulike lands regjeringer, og at de fleste av dem ikke er forskere i det hele tatt. Noen av dem er for eksempel forfattere, sier Sandberg i intervjuet som også er lagt ut på FrPs hjemmeside. - Propagandafilm - At Al Gore bløffer så vi da en rekke forskere gikk til sak mot ham på bakgrunn av propagandafilmen han lagde. Britisk høyesterett bestemte at filmen hans ikke kan bli vist på skoler i landet med mindre det følger med argumentasjon som balanserer filmens innhold. Den inneholdt ni vesentlige faktafeil. Også står Al Gore der og snakker om moral, sier Sandberg. KRITISK: Per Sandberg er kritisk til Al Gores klimapåstander. Foto: SCANPIX - Han er en kristenfundamentalist, og det sier litt at venstresiden og spesielt SV omfavner en sånn mann. Al Gore er superkapitalist, som har tjent over 600 millioner på klimasaken. Eiendommen hans har et strømforbruk på linje med en liten landsby, hevder Frps nestformann. - Miljøhysterikerne Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen og partiets utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund tar også avstand fra Gores miljøbudskap. - Det eneste Al Gore gjør med sitt besøk er å glede miljøhysterikerne i SV, sa Solvik-Olsen i forkant av fredsprisutdelingen. - Al Gore har lite annet å fortelle Norge enn å fortsette å skremme folk til å tro at de er miljøverstinger. Det er galt, mente Solvik-Olsen. - Gores film En ubehagelig sannhet er kanskje vel så mye en underholdningsfilm, som et vitenskapelig bidrag i klimadebatten. At Nobelprisen deles ut på bakgrunn av dette er uvanlig, mente Høglund.© VG NettSe webartikkelen på http://ret.nu/gEqUENXx Godt nytt år Nordlys, 31.12.2007 08:02 Publisert på nett. DET ER lett å ønske godt nytt år i et lite og perifert land som har lagt enda et fredelig år bak seg. Uroen i Pakistan er en dyster påminnelse om at vår trygghet er en gave. Det må vi ikke glemme.VI MÅ heller ikke glemme å takke for at langt de fleste av oss lever i velstand. Desto viktigere er det å huske dem som faller utenfor. Det er lett å lukke øynene når flertallet er velfødd, men nettopp da er det vi skiller falsk og ekte solidaritet. PÅ ÅRETS siste dag kan vi minne hverandre på gleden ved å gi. Det er et uttrykk for sivilisasjon å dele. Å by naboen en hånd med snøen er ekte nestekjærlighet. Vi kan få så mye ved å gi så lite. HVA MED å gjenerobre begrepet takknemlighet? Det kan være det beste nyttårsforsettet. Dypest sett er det et spørsmål om å forstå hvor privilegert vi lever og ta tilbake evnen til å glede oss over det. DET ER sant at ingen mennesker, noen steder, på noe tidspunkt, har levd tryggere enn vi gjør nå. Alle basale krav til et liv er ivaretatt; reint vann, varme, mat og trygghet for fiender. Å snakke fritt, lese det vi vil og handle uten frykt ofrer vi ikke en tanke. Vi er frie mennesker. DET GIR oss et særskilt ansvar når vi, menneskene, neste år og i årene etter det skal ta grep som monner i kampen mot klimakrisen. Vi i Norge har tjent oss rike på olje, og skapt trygghet for seinere generasjoner. Nå er det tid for å betale noe tilbake. Det skal vi gjøre med glede og i ekte takknemlighet. VI SOM bor lengst nord i Norge har det fremste utkikkspunktet i forhold til klimaendringer. Arktis er et sant barometer. Isen som smelter er vår tids kanarifugl og varsler. VI HÅPER det inspirerer til innsats i 2008. Et virkelig godt nytt år er et år som gir reelle og varige framskritt i arbeidet med å redde kloden.© NordlysSe webartikkelen på http://ret.nu/whLjGgBz Fikk stipend i USA Fredriksstad Blad, 31.12.2007 07:01 Publisert på nett. Returnerer snart Lene Johansen reiser om få dager tilbake til USA for jobbe videre med boken sin. Dette bildet er tatt i staten Washington, i et område som kalles Scablands. Foto: Privat Fikk stipend i USA Lene JohansenReturnerer snart Lene Johansen reiser om få dager tilbake til USA for jobbe videre med boken sin. Dette bildet er tatt i staten Washington, i et område som kalles Scablands. Foto: Privat Fikk stipend i USA Lene Johansen fra Slevik fikk stipend på 40.000 USD fra kontroversiell amerikansk tankesmie for å skrive bok om bioteknologi. Svein Kristiansen Norske miljøvernere har stemplet den amerikanske tankesmien som en klimaversting. Lene Johansen fra Slevik er uenig. Nylig fikk hun et stort stipend av Competitive Enterprise Institute (CEI) i Washington. - CEI deler ut ett slikt stipend i året. Det var mange som søkte, og nåløyet var trangt. Derfor føles det ekstra gledelig å bli valg ut, sier Lene som nå er hjemme i Norge på juleferie. Midt i smørøyet Stipendet hun har mottatt er på 40.000 dollar. I tillegg har hun fått kontorplass midt i smørøyet i den amerikanske hovedstaden, bare et par kvartaler unna Det Hvite hus. På 1990-tallet jobbet Lene Johansen blant annet for Unge Venstre og tidsskriftet `Nyliberalen`. I 2001 emigrerte hun til USA og bosatte seg i staten Missouri. I 2004 ble hun student ved Missouri School of Journalism. Skriver bok At hun nå har fått stipend og kontorplass i CEI gjør at hun kan fullføre bokprosjektet hun begynte på for et halvannet år siden. - Boken jeg skriver handler om bioteknologi, eller mer spesifisert,- de menneskelige kostnadene ved regulering av plantebioteknologien, forteller hun. - Det høres høyttravende ut? - Ja, men det er egentlig ikke det. Jeg skriver om matforskning i sin alminnelighet, om genmanipulering av planter og den strenge reguleringen av denne virksomheten. Jeg er uenig i politikken som føres på dette feltet og mener at en liberalisering vil kunne hjelpe tusenvis av mennesker, spesielt i den tredje verden. - Urimelige konsekvenser - Dette må du utdype? - Målet mitt er å påvise hvor urimelig konsekvensene av reguleringen er gjennom å fortelle hvordan de påvirker livene til vanlige mennesker med store drømmer, enten det er bønder i India som vil ha et bedre liv, eller forskere i Belgia som vil løse verdenshungeren. - Har du noen avtale med et forlag? - Nei, ikke foreløpig, men jeg skal jobbe med boken det meste av 2008. Etter hvert håper jeg å få solgt et par kapitler til et amerikansk tidsskrift. Det vil forhåpentligvis gjøre det enklere å få kontakt med et forlag som er villig til å gi ut boken. Får strykkarakter Norske miljøvernorganisasjoner levner ikke den amerikanske tankesmien som har gitt Lene stipend mye ære. De mener Competitive Enterprise Institute motarbeider kampen mot de globale klimaendringene. CEI hevder selv å være en leder i kampen mot det de kaller klimaendringshysteriet. Arild Hermstad, daglig leder i Fremtiden i Våre Hender, mener at CEI er selve edderkoppen i det klimaskeptiske miljøet i USA. - De er svære, de er sentrale, og de har stor påvirkning. Det er nesten vanskelig å finne noen verre enn CEI. Ordet klimaversting er i alle fall helt på sin plass, sa Hermstad til VG tidligere i år og viste til en TV-reklame som CEI laget for et drøyt år siden. Der het det:`CO2. They call it pollution. We call it life.` - Feilaktige påstander - Det er riktig at CEI er omdiskutert i norske medier, men mye av det som skrives er direkte feil. Og grunnen er at hovedkildene er norske naturvernere som verken kjenner amerikanske forhold eller amerikansk debatt særlig godt, sier Lene Johansen.© Fredriksstad BladSe webartikkelen på http://ret.nu/z9q2GzBR Frps nestformann kaller Gore stor bløffmaker Bladet Vesterålen, 31.12.2007 06:57 Publisert på nett. Oslo (NTB): Fremskrittspartiets nestformann Per Sandberg kaller fredsprisvinner Al Gore en stor bløffmaker.Sandberg viser til uttalelser Gore kom med da han nylig var i Oslo for å motta Nobels fredspris, og mener USAs tidligere visepresident farer med tøv. Al Gore er en stor bløffmaker. Jeg satt og lyttet til innlegget hans, og gikk etterpå tilbake og kvalitetssjekket påstandene hans, sier Sandberg til Frp-avisen Fremskritt. Sandberg går blant annet hardt ut mot Gores påstand om at de 2.500 forskerne i FNs klimapanel ikke kan ta feil når de advarer mot klimaendringene. Det er bare tøv! Sannheten er at disse er oppnevnt av ulike lands regjeringer, og at de fleste av dem ikke er forskere i det hele tatt. Noen av dem er for eksempel forfattere, sier Sandberg i intervjuet som også er lagt ut på FrPs hjemmeside. At Al Gore bløffer så vi da en rekke forskere gikk til sak mot ham på bakgrunn av propagandafilmen han lagde. Britisk høyesterett bestemte at filmen hans ikke kan bli vist på skoler i landet med mindre det følger med argumentasjon som balanserer filmens innhold. Den inneholdt ni vesentlige faktafeil. Også står Al Gore der og snakker om moral, sier Sandberg. Han er en kristenfundamentalist, og det sier litt at venstresiden og spesielt SV omfavner en sånn mann. Al Gore er superkapitalist, som har tjent over 600 millioner på klimasaken. Eiendommen hans har et strømforbruk på linje med en liten landsby, hevder Frps nestformann. (©NTB)© Bladet VesterålenSe webartikkelen på http://ret.nu/ccyumuB Få tror på klimaendringer Laagendalsposten, 31.12.2007 06:57 Publisert på nett. Oslo (NTB): Få nordmenn tror at klimaendringene vil innvirke på deres egen hverdag det kommende året, viser en meningsmåling Sentio har utført for Nationen.Hver fjerde (25,2 prosent) tror ikke at klimaendringene vil innvirke noe på deres egen hverdag i året som kommer, mens 53 prosent tror at klimaendringene vil innvirke litt. 15,7 prosent tror klimaendringene vil innvirke mye på hverdagen. Flest unge tror dette, mens de over 60 år er minst bekymret. - Jeg tror heller ikke vi vil merke mye neste år, selv om det nok vil være litt dårligere skiføre her og der og mer regn. Spørsmålet er hva som skjer om 10, 20, 30 og 40 år, sier leder i Norsk Naturvernforbund, Lars Haltbrekken. Han tror klimaendringene vil gi større utslag andre steder i verden, og utelukker ikke at dette kan føre til høyere pris på energi og mat også i Norge. Målingen viser at flere kvinner enn menn tror at vil merke klimaendringene, og at andelen for øvrig er høyest blant dem som stemmer på de rødgrønne regjeringspartiene og Venstre. (©NTB)© LaagendalspostenSe webartikkelen på http://ret.nu/zGEhOdQ Godt nytt år - også i 2050! Sandefjords Blad, 31.12.2007 06:54 Publisert på nett. Kjære alle sammen! Jeg blir stolt av å se tilbake på den utvikling vårt land har vært gjennom - fra et fattig land til det velferdssamfunnet vi har i dag. Men vil våre etterkommere være like stolte av oss?Kjære alle sammen! Jeg blir stolt av å se tilbake på den utvikling vårt land har vært gjennom - fra et fattig land til det velferdssamfunnet vi har i dag. Men vil våre etterkommere være like stolte av oss? Vi har nå lenge blitt advart mot menneskeskapte klimaendringer, og vi må innse at det er rike land som vårt som bidrar mest til oppvarmingen av jorda. Vi bygde landet - nå må vi bygge det om! Krigen mot klimaendringene skal vi vinne - det er tid for mobilisering! Vi skal bruke klimamilliarder i andre land, men det er ikke nok. Skal vi ha troverdighet kan vi ikke kjøpe oss ren klimasamvittighet mens Norge selv ligger på utslippstoppen. Vårt land må gjennom en hestekur - energibruk, vareforbruk og utslipp må reduseres. Om dette vil være en populær politikk er jeg usikker på, men regjeringen vil gjøre den mener er riktig, så får du avgjøre hvem du vil stemme på i 2009. Vi vil begrense utvinningen av olje og gass og verne sårbare områder. Ved å minske tilgangen på fossil brennstoff vil prisen stige og fornybar energi blir mer konkurransedyktig. StatoilHydros engasjement i Canadas oljesand skal opphøre og vi skal bruke vår eierposisjon til å omdanne StatoilHydro til et ren-energi-selskap. xVi vil avlaste veiene ved å satse massivt på høyhastighetsjernbane. Jernbanen kan erstatte mye av gods-og personbiltransporten og flesteparten av flyreisene mellom våre største byer. Rimelig, hyppig og komfortabel kollektivtransport i kombinasjon med veiprising skal redusere personbiltrafikken. Nye personbiler som selges i Norge fra 2010 skal maksimalt bruke 0,3 liter per mil. Du vil også oppleve endringer i strømregningen ved innføring av et toprissystem. Du vil betale lite for en `nødvendig` strømmengde og dyrt for luksusstrøm. Du er kanskje redd for at en kursdreining i landet vårt kan gå på livskvaliteten løs. Undersøkelser viser imidlertid at et rikt land som Norge ikke får en lykkeligere befolkning med økt rikdom. At alle skal leve gode liv i Norge, er et langt bedre mål enn at vi skal bli rikere. Derfor lover vi deg ikke lenger høyere kjøpekraft og mer penger. Du vil oppleve mange endringer i tiden som kommer, til beste for deg, dine barn og barnebarn. Godt nytt år i år og godt nytt år i 2050! Øivind Løtveit, Fremtiden i våre hender© Sandefjords BladSe webartikkelen på http://ret.nu/MYCY2sc Godt nytt år! Dagsavisen, 31.12.2007 06:47 Publisert på nett. Vi lever i en fredelig krok av verden, i et samfunn uten nød og utbredt fattigdom. Vi nordmenn har i dag bedre grunner til å feire det nye året enn de fleste andre folk på jorden.Det store flertallet i vårt land er materielt sett blitt enda rikere i løpet av året vi nå går ut av. Årlig blir vi minnet på at Norge er ett av verdens aller beste land å bo i. Vi lever i en fredelig krok av verden, i et samfunn uten nød og utbredt fattigdom. De aller fleste av oss har trygge, gode og meningsfulle liv. Til tross for dette er det ingen grunn til overdreven og overstadig feiring, verken for Norges eller verdens del. Her hjemme er det fortsatt altfor mange som ikke får ta del i den veldige rikdommen. Den enorme veksten i det private forbruket gjør oss ikke til et lykkeligere folk. Vi ser at det egalitære Norge trues av økende forskjeller. Vi ser at det er alvorlige mangler i den offentlige velferden, og mange steder er skolen og helsevesenet for dårlig. Vi gjorde ikke nok for å motvirke denne utviklingen i året som gikk. Internasjonalt ble 2007 de forspilte muligheters år. Riktignok har alvoret i klimatrusselen omsider gått opp for det internasjonale samfunnet. Verdens ledere forstår nå at vi mennesker er i ferd med å ødelegge vårt eget eksistensgrunnlag. Dessverre handler de ikke. I desember var tusenvis av internasjonale toppolitikere og embetsfolk samlet til klimakonferanse på Bali i Indonesia. De sviktet verden da de unnlot å vedta konkrete tiltak mot klimaendringene. Likevel er vi fulle av håp for det nye året. I 2008 vil USA velge en ny president som etter alt å dømme blir mer ansvarlig enn den sittende, ikke minst i miljøpolitikken. Vi tror at befolkningen både i USA og i andre land vil presse lederne til handling. For Norges del har vi to håp for det nye året: Vi må bli et foregangsland i miljøpolitikken og redusere utslippene også i vårt eget land. Dessuten må vi gjøre mer for å utrydde fattigdommen, utjevne de sosiale forskjellene og styrke den offentlige velferden. Måtte det bli et godt nytt år!© DagsavisenSe webartikkelen på http://ret.nu/PsjeZT01 Tid for klimaoptimisme? Dagbladet, 31.12.2007 06:44 Publisert på nett. Øyvind Isachsen Generalsekretær Norsk vindkraftforening Øistein Galaaen Filosof KLIMA: Etter de siste måneders pessimistiske oppslag om klimaendringer sitter Ola og Kari Nordmann igjen med bilder av druknende isbjørner brent permanent inn pånetthinnen. Stoltenberg reiste til Bali under sterk kritikk for ensidig fokus på kvotehandel og manglende vilje til å gjennomføre tiltak på hjemmebane. Kritikken er betimelig; kvotehandel monner lite fordi ambisjonsnivået er sjokkerende lavt og fordi for få land er med. Supplerende tiltak på hjemmebane fremstår imidlertid som ubehagelige, fordi deler av miljøbevegelsen feilaktig fremstiller det som om det påligger Ola og Kari å ta hovedansvaret gjennom forbruksreduksjon og parkering av bilen. Er det virkelig så ille? Må våre barn skru av strømmen og flytte inn i jordgammer? Svaret er heldigvis nei. Ola og Kari må tenke gjennom sitt forbruk, men hovedansvaret ligger hos regjeringen som må sørge for at fornybare energikilder erstatter sterkt forurensende kull, olje og gass slik at vi kan opprettholde vår levestandard. Regjeringen har rett i at klimakutt må tas på en kostnadseffektiv måte, men kostnadseffektivitet innebærer også at Norge tar ansvar for å utnytte sine enorme vindkraftressurser. Selv før vi tar mulighetene for offshore vindkraft med i betraktning er vindkraftpotensialet i følge NVE minst 15 TWh, tilsvarende strøm og varme til 750 000 norske husstander. Når verden trenger mer ren strøm er det en skam at Europas beste vindressurser blåser forbi norskekysten stort sett uutnyttet. Vindkraft bør derfor bli et hovedsatsningsområde for regjeringen. Dessverre er Stoltenbergs prioriterte hjemmetiltak å bygge rensede gasskraftverk som har sin rette plass i andre land med dårligere vind- og vannressurser. Renset gasskraft i Norge er ikke bare dyrere enn vindkraft, det er som å starte en brann for så å prøve å slukke den igjen. Det er ikke regjeringens ansvar å finne de beste formene for fornybar energi, men regjeringen kan med små grep sørge for at markedsmekanismer gjør det. Norsk vindkraftforening lenge argumentert for et teknologinøytralt grønt sertifikatmarked som sikrer ekstrainntekter til de billigste prosjektene innen fornybar energi. Nest etter vannkraft er vindkraft den billigste formen for fornybar energi. Under et offensivt internasjonalt klimaregime kan Norges unike vind- og vannkraftressurser få oljen til å blekne, og gi oss arbeidsplasser og næringsutvikling innen vindkraftindustrien. I Tyskland er vindkraftindustrien på vei forbi bilindustrien og solcelleeventyret Rec er bare begynnelsen på det som kan bli en tilsvarende utvikling innen fornybar energi i Norge. Dersom vindparken på Ytre Vikna blir realisert vil den eksempelvis gi den Verdalsbaserte vindturbinprodusenten Scanwind et betydelig løft og skape arbeidsplasser i regionen. Norsk vindkraft kan bokstavlig talt kan blåse ut forurensende kull- og gasskraft på kontinentet. En ny rapport fra SINTEF viser at en TWh ny fornybar energi i Norge vil medføre CO2-kutt i Europa på hele 0,5 millioner tonn. EU vil i nær fremtid kontakte norske myndigheter fordi de ser at økt import av ren norsk vind- og vannkraft er nøkkelen til å nå deres ambisiøse klimamål. Økt strømhandel med kontinentet vil øke verdien av norske vind- og vannressurser enormt. Det er positivt at regjeringen vil gjenoppta forhandlinger om grønne sertifikater med Sverige, men vi har ikke råd til å vente. Derfor er det foruroligende at regjeringen ikke legger opp til en bedre overgangsordning: De forespeilede 8 øre i tilskudd per kWh vindkraft vil ikke utløse vindkraft i Norge, de vil bare understreke inntrykket av Norge som en klimasinke uten evne til å skape industri og velstand av sine unike fornybare energiressurser. Dersom regjeringen handler nå, vil ikke bare klimaet, men også Ola og Kari vinne på det.© DagbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/uPWFdlw8 - Al Gore er en bløffmaker og kristen- fundamentalist Dagbladet, 31.12.2007 06:44 Publisert på nett. I KLARTEKST: Frps nestleder Per Sandberg mener fredsprisvinner er en bløffmaker og langer ut mot amerikaneren i partiavisa. Foto: Håkon Mosvold larsen/Scanpix / Scanpix EN UBEHAGELIG SANNHET? Se traileren til Al Gores film her.Se flere videoer på DagbladetTV Per Sandberg (Frp) langer ut. Fremskrittspartiets nestformann Per Sandberg kaller fredsprisvinner Al Gore en stor bløffmaker. Sandberg viser til uttalelser Gore kom med da han nylig var i Oslo for å motta Nobels fredspris, og mener USAs tidligere visepresident farer med tøv. - Al Gore er en stor bløffmaker. Jeg satt og lyttet til innlegget hans, og gikk etterpå tilbake og kvalitetssjekket påstandene hans, sier Sandberg til Frp-avisen Fremskritt. Sandberg går blant annet hardt ut mot Gores påstand om at de 2 500 forskerne i FNs klimapanel ikke kan ta feil når de advarer mot klimaendringene. - Det er bare tøv! Sannheten er at disse er oppnevnt av ulike lands regjeringer, og at de fleste av dem ikke er forskere i det hele tatt. Noen av dem er for eksempel forfattere, sier Sandberg i intervjuet som også er lagt ut på FrPs hjemmeside. - Propagandafilm - At Al Gore bløffer så vi da en rekke forskere gikk til sak mot ham på bakgrunn av propagandafilmen han lagde. Britisk høyesterett bestemte at filmen hans ikke kan bli vist på skoler i landet med mindre det følger med argumentasjon som balanserer filmens innhold. Den inneholdt ni vesentlige faktafeil. Også står Al Gore der og snakker om moral, sier Sandberg. - Han er en kristenfundamentalist, og det sier litt at venstresiden og spesielt SV omfavner en sånn mann. Al Gore er superkapitalist, som har tjent over 600 millioner på klimasaken. Eiendommen hans har et strømforbruk på linje med en liten landsby, hevder Frps nestformann. - Miljøhysterikerne Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen og partiets utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund tar også avstand fra Gores miljøbudskap. - Det eneste Al Gore gjør med sitt besøk er å glede miljøhysterikerne i SV, sa Solvik-Olsen i forkant av fredsprisutdelingen. - Al Gore har lite annet å fortelle Norge enn å fortsette å skremme folk til å tro at de er miljøverstinger. Det er galt, mente Solvik-Olsen. - Gores film En ubehagelig sannhet er kanskje vel så mye en underholdningsfilm, som et vitenskapelig bidrag i klimadebatten. At Nobelprisen deles ut på bakgrunn av dette er uvanlig, mente Høglund. (NTB)© DagbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/DI3VAlcf Få tror på klimaendringer - P4 Radio Hele Norge P4, 31.12.2007 06:41 Publisert på nett. P4 (Lillehammer): Få nordmenn tror at klimaendringene vil innvirke på deres egen hverdag det kommende året.© P4Se webartikkelen på http://ret.nu/vwknwqdm - Al Gore er en stor bløffmaker Dn.no, 31.12.2007 05:52 Publisert på nett. NTB Fremskrittspartiets nestformann Per Sandberg sier han har kvalitetssjekket Al Gores påstander. Per Sandberg kaller fredsprisvinner Al Gore «en stor bløffmaker», og viser til uttalelser Gore kom med da han nylig var© Dn.noSe webartikkelen på http://ret.nu/KCXo8CZo Frps nestformann kaller Gore stor bløffmaker Budstikka, 31.12.2007 04:34 Publisert på nett. Fremskrittspartiets nestformann Per Sandberg kaller fredsprisvinner Al Gore «en stor bløffmaker». NTB Sandberg viser til uttalelser Gore kom med da han nylig var i Oslo for å motta Nobels fredspris, og mener USAsFremskrittspartiets nestformann Per Sandberg kaller fredsprisvinner Al Gore «en stor bløffmaker». NTB Sandberg viser til uttalelser Gore kom med da han nylig var i Oslo for å motta Nobels fredspris, og mener USAs tidligere visepresident farer med tøv. - Al Gore er en stor bløffmaker. Jeg satt og lyttet til innlegget hans, og gikk etterpå tilbake og kvalitetssjekket påstandene hans, sier Sandberg til Frp-avisen Fremskritt. Sandberg går blant annet hardt ut mot Gores påstand om at de 2.500 forskerne i FNs klimapanel ikke kan ta feil når de advarer mot klimaendringene. - Det er bare tøv! Sannheten er at disse er oppnevnt av ulike lands regjeringer, og at de fleste av dem ikke er forskere i det hele tatt. Noen av dem er for eksempel forfattere, sier Sandberg i intervjuet som også er lagt ut på FrPs hjemmeside. - At Al Gore bløffer så vi da en rekke forskere gikk til sak mot ham på bakgrunn av propagandafilmen han lagde. Britisk høyesterett bestemte at filmen hans ikke kan bli vist på skoler i landet med mindre det følger med argumentasjon som balanserer filmens innhold. Den inneholdt ni vesentlige faktafeil. Også står Al Gore der og snakker om moral, sier Sandberg. - Han er en kristenfundamentalist, og det sier litt at venstresiden og spesielt SV omfavner en sånn mann. Al Gore er superkapitalist, som har tjent over 600 millioner på klimasaken. Eiendommen hans har et strømforbruk på linje med en liten landsby, hevder Frps nestformann. (©NTB) ( Publisert 31.12.2007 kl. 02:20) .© BudstikkaSe webartikkelen på http://ret.nu/1QAGLTKd Veikart til København Aftenposten, 31.12.2007 00:10 Publisert på nett. KLIMAMØTET PÅ BALI. USA ble med på avtalen etter massivt press. Nå må vi gå løs for å sikre den klimaavtalen jordkloden trenger i København i 2009. ERIK SOLHEIM, Miljø- og utviklingsminister Ikke konkret nok.Avtalen på Bali ble mer forpliktende enn USA opprinnelig ville akseptere, men ikke så konkret som Norge og EU ville ha den. Med mindre kursen som nå er staket ut endres drastisk frem til 2009, blir det særdeles vanskelig å nå FNs klimapanels mest ambisiøse fremtidsvisjon om å begrense den globale temperaturøkningen til to grader. Et togradersmål forutsetter at klimagassutslippene når toppen i 2015 og deretter går ned. Avtalen fra Bali har ingen henvisning til togradersmålet, slik Norge gikk inn for. Våre forsøk på å få inn tallfestede utslippskutt ble forvist til en fotnote. Forhandle videre. Ti tusen mennesker har vært samlet på Bali i to uker for å komme frem til denne avtalen, som skisserer veien frem til en ny avtale i 2009. Forhandlingene bar lenge preg av stillstand og fastlåste posisjoner. For verdens befolkning må det fortone seg rart at man samler tusenvis av mennesker på Bali bare for å bli enige om at man skal forhandle videre. Men Bali har gitt verden et veikart, en dagsorden og en tidsfrist. Vi har to år på oss til å få i havn en ny klimaavtale. Det positive er at ingen veier er stengt. Selv om mange av oss med rette er utålmodige og ønsker å komme videre med konkret handling, må vi erkjenne at veikartet på Bali er så langt det var mulig å komme denne gangen. Alle viktige spørsmål kan diskuteres videre, frem mot klimakonferansen i København i desember 2009. Der skal verden bli enige om en avtale som avløser Kyoto-protokollen fra 2012. Miljø og utvikling. Klimatoppmøtet på Bali demonstrerte tydelig hvilken sammenheng det er mellom miljø og utvikling. Mange mennesker, særlig i u-land, må tilpasse seg klimaendringer som allerede er i gang. Global oppvarming er nådeløs og rammer urettferdig. De rike landene må bidra til utvikling av teknologi og kunnskap som kan deles med resten av verden. Dette ble understreket gang på gang i debattene på klimatoppmøtet. På Bali ble alle enige om at et fremtidig regime må inneholde elementer som sikrer utvikling og overføring av teknologi. Dagens beste tilgjengelige teknologier er langt mer klimavennlige enn mange alternativer som er i bruk i fattigere land. Men fremtidens løsninger må være enda mer effektive. USA en bremsekloss. Klimatoppmøtet viste hvor viktig det er at USA blir en konstruktiv medspiller og slutter å være en bremsekloss i klimasammenheng. Uten utslippskutt fra USA er det vanskelig å tenke seg at store utslippsland som India, Kina og Brasil vil inngå en avtale som begrenser deres utslippsvekst. USA var en bremsekloss på Bali. Men USA er også landet alle andre klimasinker gjemmer seg bak. Derfor er det positivt at landet har gått med på et så vidt godt og åpent mandat for det videre arbeidet. Innen toppmøtet i København i 2009 har det vært presidentvalg i USA, og vi kan bare håpe at det nye regimet i Washington vil forplikte seg til en større innsats mot klimaendringene. Den avtalen som signeres i København i 2009 må innebære strenge forpliktelser om raske og store kutt i klimagassutslipp, ikke minst i rike land som Norge. Uten en klar og god klimapolitikk hjemme står Norge og alle andre rike industriland uten troverdighet overfor den fattige delen av verden. Det er vår skyld at konsentrasjonen av CO2 og andre klimagasser i atmosfæren har økt. Tiltak mot avskoging. Veikartet fra Bali åpner for forhandlinger om ulike typer virkemidler for å redusere utslippene både i industriland og utviklingsland, samt nødvendige tilpasninger til klimaendringene. Avskoging står for 20 prosent av verdens utslipp av klimagasser. På Bali ble landene enige om rammer for tidlige tiltak mot utslipp fra avskoging og forringelse av skog i u-land. Norge er spesielt fornøyd med at møtet kom frem til retningslinjer for å sikre at pilotprosjektene gir reelle reduksjoner i utslippene. Regjeringens utspill om å bidra med tre milliarder kroner årlig mot avskoging ble godt mottatt. Fornybar ressurs. Det gjenstår mye hardt arbeid, og mange konflikter må løses på kort tid for at det avgjørende København-møtet skal bli en suksess. Men vi ser en økende dugnadsånd for å kutte klimagassutslippene. Folk etterlyser politisk lederskap og forpliktende løsninger. Det som trengs, er politisk vilje. Som Al Gore sa i sin Nobel-tale: Politisk vilje er en fornybar ressurs. Jeg vil legge til: En fornybar ressurs som verden gjerne kan forbruke mer av, i kampen for å begrense de menneskeskapte klimaendringene som truer livsgrunnlaget på kloden. Abonner på Aftenposten© AftenpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/pDR0z4RB Vi trenger kritikerne Moss Avis, 31.12.2007 00:07 Publisert på nett. Miljø- og klimapolitikk vil forsvare sin plass øverst på den offentlige dagsordenen; det er neppe en dristig spådom for det nye året.Noen spredte eksempler på debattemaer vi drar med oss over i 2008: Diesel blir dyrere, men hva er vitsen med en avgiftsøkning som neppe vil gi noen miljøgevinst, bare en uspesifisert inntektsøkning i en allerede overfylt statskasse? Hvordan best håndtere den ordningen med klimakvotehandel som trer i kraft samtidig? Og hva Mongstad angår, burde ikke fokuset snarest flyttes fra utsettelsen av CO2-rensing ved prøvestasjonen til sannsynligheten for at gigantsatsingen på fullskala rensing virkelig kan bli Norges viktigste bidrag i det internasjonale klimaregnskap-et? En løpende debatt om de konkrete tiltakene er nødvendig. Og et nyttårsforsett kan gjerne være å styrke dialogen mellom forskningsmiljøer og politiske myndigheter. Ellers risikerer vi mer symbolpolitikk enn klimaet har godt av. Og: Alle kan vi trenge å bli minnet om vårt personlige klimaansvar. Men det er klargjørende når en kapasitet som CICERO-direkør Pål Prestrud advarer mot bruken av moralske pekefingre i denne sammenheng; det er de store grepene, i myndighetenes regi, som vil monne noe. Men er det bare strømmen av enkelttiltak som trenger kritiske motforestillinger og debatt? Riktig nok er det ikke lenger særlig behov for forskere som måtte mene at klimaendringer enten ikke er påvirket av menneskelig aktivitet eller ikke finner sted. For å si det slik: Det er fortsatt tillatt å hevde at jorden er flat, men synspunktet tilsier ikke kvotert taletid i debatten om klodens fremtid. På den annen side: Når den kompakte majoritet har rett, øker alltid behovet for kritiske røster. Ikke for å motbevise grunnleggende innsikt. Men for å kvalitetssikre forskningen på klimaendringene, på tidsperspektivene, konsekvensene, de reelle mulighetene til å bremse eller snu utviklingen ved å fotfølge forskningsrapportene med faglig funderte kritiske spørsmål og alternativ forskning. Kritiske røster er ikke bare ønskelig, men unnværlig, og må derfor sikres plass og ressurser. Også her kan det gjerne legges inn noen forsetter for det nye året.© Moss AvisSe webartikkelen på http://ret.nu/Q2bM1y6I Tareskog nesten borte i Skagerrak Øyene, 30.12.2007 13:53 Publisert på nett. Kragerø (ANB): Av JØRGEN HAAVE 90 prosent av sukkertareskogene i Skagerrak har forsvunnet. Taredøden er i ferd med å spre seg nordover langs kysten av vestlandet.Før de ble borte, produserte tareskogene i Skagerrak og langs kysten av Nord-Norge næring til 300.000 400.000 tonn fisk hvert år, det vil si mer enn hele den norske torskekvoten. Når jeg tenker tilbake på hvordan det var for noen tiår siden, er det enormt hvor mye fattigere havet har blitt her i Kragerø, forteller fiskeren Tom Edvardt Jakobsen (58), som bor på Stussholmen ytterst i Kragerøskjærgården. Frykter for fisken Fiskeren har livnært seg av fiske siden tidlig på syttitallet. Nå er han bekymret for fiskebestanden. Forskningsresultatene fra Norsk institutt for vannforskning (Niva) overrasker ham ikke. Da sukkertaren begynte å forsvinne, sa folk at det var vanlig med variasjoner. Nå er det tydelig at den ikke kommer tilbake. Det er trist, for taren har mye å si for resten av livet i havet, sier Jakobsen til Telemarksavisa. I Skagerrak har sukkertaren forsvunnet i løpet av de siste ti årene. Der sukkertaren stod, er det nå nedslammede områder med tråd- og buskformede alger. Og taredøden sprer seg til Vestlandet. Sukkertaren er viktig for alt som lever langs kysten, fra smådyr til sjøfugl. At den forsvinner har nok større konsekvenser enn vi kan forestille oss, sier Jakobsen. Krever ny politikk Marinbiolog Per Erik Schulze fra Kragerø, jobber som miljøgift- og havrådgiver i Naturvernforbundet. I et brev til Utenriksdepartementet ber han og Naturvernforbundet om at tiltak mot taredøden diskuteres med landene rundt Østersjøen. I brevet heter det blant annet at Norge allerede er rammet av klimaendringene, og at dette medfører akutte behov for en ny utenrikspolitikk. Det er ikke ofte man hører forskere uttale seg så sterkt som de gjør i forbindelse med sukkertaren. De snakker om en total økosystemkrise i et svært område, mens de sentrale myndighetene ikke bruker en krone på konkrete tiltak. Her langs Skagerrakkysten virker det som de har gitt opp. Her er det ikke noe sukkertare igjen å forske på, forteller Schulze. Varmen dreper Allerede i 2004 gikk daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide ut med to millioner kroner til strakstiltak for å kartlegge krisen. Avdelingsdirektør Knut Fredrik Kroepelien i Miljøverndepartementet sier at departementet både i år og til neste år fremdeles vil konsentrere seg om å utrede problemet. Det er mulig man har kommet så langt noen steder at sukkertaren uansett vil ha problemer med å reetablere seg. Da hjelper det ikke om man iverksetter tiltak overfor for eksempel kommunale avløp, sier Kroepelien. Så langt har forskerne funnet ut at de varme ettersomrene de siste årene har drept den voksne sukkertaren, mens nedslamming fra økt nedbør og avrenning kveler nye planter. I stedet for å bruke flere år og millioner av kroner på å registrere at taren dør, burde Miljøverndepartementet starte forsøk med strengere miljøtiltak for å se om det er mulig å bedre situasjonen, sier Schulze i Naturvernforbundet. (ANB) Foto jørgen haave For noen år tilbake lå det meterhøye skavler av tang og tare ved Saltstein på Jomfruland. På denne gamle tangplassen samlet man nødvendig næring til jordene på øya. Kragerø kommune har på eget initiativ iverksatt flere konkrete prosjekter for å redusere og rense opp egne utslipp.© ØyeneSe webartikkelen på http://ret.nu/qZaHs5dQ Verden i 2007 ABC Nyheter, 30.12.2007 11:49 Publisert på nett. SCANPIX/AFP PHOTO/Paul J. Richards) Utenrikshendelser fra året som gikk. JANUAR: Somalia - den islamistiske militsen «Rådet for islamske domstoler» forlater den siste byen de kontrollerer, havnebyen Kismayo, etter enSCANPIX/AFP PHOTO/Paul J. Richards) Utenrikshendelser fra året som gikk. JANUAR: Somalia - den islamistiske militsen «Rådet for islamske domstoler» forlater den siste byen de kontrollerer, havnebyen Kismayo, etter en offensiv fra etiopiske og somaliske regjeringsstyrker. Rådet hadde kontrollert store deler av landet siden sommeren 2006. USA gjennomførte i januar luftangrep sør i Somalia, etter sigende mot al-Qaidaskikkelser. Ifølge BBC skal et ukjent antall sivile ha blitt drept. Det er den første kjente direkte militære intervensjonen i Somalia fra amerikansk side siden 1993. På bildet poserer en av Rådets soldater. (SCANPIX/AP Photo/Karel Prinsloo) FEBRUAR: Den amerikanske senatoren Barack Obama gjør det kjent at han vil stille som kandidat for Demokratene i presidentvalgkampen. I løpet av året konkurrerer han med blant annet tidligere presidentfrue Hillary Clinton om å bli nominert av partimedlemmene. Prosessen med å velge mellom kandidatene begynner i januar, mens presidentvalget finner sted 4. november 2008. På bildet taler Obama under en innsamlingsaksjon ved Universitetet i California. (SCANPIX/AP Photo/Kevork Djansezian) MARS: Det internasjonale polaråret, et forskningsprogram til 1,5 milliarder dollar ment for studiet av Nordpolen og Sørpolen, lanseres i Paris. 2007 ble et år med sterkt fokus på klimaendringene. Årets fredspris gikk til Al Gore og FNs klimapanel, det ble fremsatt dystre spådommer om global oppvarming, og isen på Nordpolen ble redusert til et historisk lavt nivå. På bildet ser vi en isbjørn vandrende nær Hudson Bay i Canada mens den venter på at bukten skal fryse til. (SCANPIX/AFP PHOTO/Paul J. Richards) APRIL: Virginia Tech-massakren. Cho Seung-hui tok livet av seg selv og 32 andre ved den mest omfattende skolemassakren hittil i amerikansk historie, på Virginia Polytechnic Institute and State University i Blacksburg, Virginia. Før han angrep sine medstudenter sendte han en «multimediapakke» til fjernsynskanalen NBC News (bildet over.) (SCANPIX/REUTERS/Courtesy of NBC News/) MAI: Madeline McCann f orsvinner fra feriestedet Praia da Luz i Portugal, få dager før sin fjerde bursdag. Foreldrene setter i gang en omfattende mediekampanje, og jenta etterlyses over hele Europa. Etter hvert som tiden gikk erklærte portugisisk politi at foreldrene selv var mistenkt i saken, som fortsatt ikke var oppklart i desember. (SCANPIX/EPA/SOEREN STACHE) JUNI: Mislykkede bombeangrep i sentrum av London og Glasgow. I Glasgow ble en bil fylt med bensingkanner kjørt inn i Glasgow International Airport der den tok fyr. Mannen som kjørte bilen satte fyr på seg selv, og døde senere av skadene. De to bilene i London var også fylt med bensin, men ble oppdaget før de detonerte. På bildet ser vi den brennende bilen ved flyplassen i Glasgow. (SCANPIX/AP Photo/Scottish Television) JULI: Den siste boka om Harry Potter, Harry Potter and the Deathly Hallows, ble lansert 21. juli. Boka slo alle tidligere salgsrekorder med 2,7 millioner solgte eksemplarer i Storbritannia og 8,3 millioner i USA de første 24 timene den var i handelen. På bildet ser vi ivrige fans på et kjøpesenter i Cape Town, Sør-Afrika. Boka er den siste i en serie på sju. (SCANPIX/EPA/NIC BOTHMA) AUGUST: Mer enn 400 mennesker ble drept over over 400 skadd i en serie angrep mot medlemmer av Yazidi-minoriteten nord i Irak 14. august. Noen anslag går ut på at mer enn 500 ble drept i en serie koordinerte selvmordsangrep mot to landsbyer i regionen Sinjar nordvest i landet. Angrepene er blant de mest dødbringende siden den amerikanske invasjonen i 2003. Yazidiene er en kurdisk-talende sekt som kombinerer Islams lære med andre religioner. På bildet ser vi en irakisk mann vandre gjennom ruinene etter et av angrepene. (SCANPIX/AP Photo/Petr David Josek) SEPTEMBER: Militærjuntaen i Burma slår ned på demonstrasjoner ledet av buddhistmunker i landet. Ifølge FN ble 31 personer drept da militærjuntaen i Burma slo ned på demonstrasjoner mot regimet i september. I tillegg er flere personer savnet. På bildet ser man burmesiske munker fotografert nord for Yangong. (SCANPIX/AFP PHOTO) OKTOBER: Etter åtte år i eksil vender den tidligere Pakistanske statsministeren Benazir Bhutto tilbake til hjemlandet. Selvmordsaksjonister angrep kortesjen hennes 18. oktober, og drepte 136 personer i den jublende folkemassen. Bhutto slapp selv uskadd fra angrepet. To bomber gikk av nær bilen Bhutto kjørte i. Denne gang mistet hun livet. (SCANPIX/AP Photo/Shakil Adil) NOVEMBER: 7. November ryster en skolemassakre Finland. En 18 år gammel gutt åpner ild på skolen Jokela. Han tar livet av åtte på skolen og seg selv ved skolen nord for Helsinki. Gutten hadde dagen i forveien postet en advarsel om at massakren ville finne sted på nettstedet YouTube. Han hadde postet flere YouTube-videoer der han blant annet poserte med våpen, som på bildet over. (SCANPIX/REUTERS/YouTube) DESEMBER: Indonesisk politi snakker med Miljøvernforbundets leder Kurt Oddekalv under klimakonferansen på Bali. Representanter fra omkring 180 land møttes for å forsøke å finne ut veien videre etter at Kyoto-avtalen utløper i 2012. Til ABC Nyheter forklarte Oddekalv at han ikke ønsket å bruke tauet på bildet til å ta livet av den amerikanske presidenten, kun binde ham fast og brennmerke «Bali» på rumpa hans. (SCANPIX/AFP PHOTO/ADEK BERRY)© ABC NyheterSe webartikkelen på http://ret.nu/4WeRGzOd Klima, krig og storpolitikk Stjørdalens Blad, 30.12.2007 11:30 Publisert på nett. Klimaspørsmål vekket for alvor både verdensopinionen og toppolitikere. *Afghanistan og Irak ble året igjennom rystet av krigs- og terrorhandlinger. *Krisen i Darfur fant ingen løsning, og konflikten i Somalia raste videre.*Midtøsten opplevde et nytt urolig år. Januar *2. januar tilbød Somalias midlertidige regjering amnesti til islamistene som hadde rømt fra hovedstaden Mogadishu og fra havnebyen Kismayu sør i landet. *3. januar varslet USAs demokratiske parti, som for første gang på tolv år hadde kontroll over begge kamre i Kongressen, politisk krig om sentrale saker. *8. januar stanset Russland viktige oljeleveranser gjennom en rørledning via Hviterussland til Europa. Leveransene kom i gang igjen etter et par døgn, men episoden skapte europeisk uro. Foto: AP video/ANB Iraks tidligere diktator Saddam Hussein *14. januar ble den tidligere diktatoren Saddam Husseins halvbror Barzan al-Tikri og en av Saddam-regimets mest kjente dommere, Awed Hamer al-Bandar, henrettet i Irak. *19. januar ble den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink drept i Istanbul. *22. januar ble det kjent at USA forbereder bygging av et såkalt rakettskjold med radarer i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen. *28. januar ble rundt 300 opprørere drept i kamp med amerikanske soldater og irakiske regjeringsstyrker nær byen Najaf 160 kilometer sør for Bagdad. *29. januar mistet fire mennesker livet i et selvmordsangrep i den sørisraelske byen Eilat. Februar *2. februar la FNs klimapanel fram en rapport med spådommer om at menneskeskapte klimaendringer kan gi en global oppvarming på over 6 grader dette hundreåret. *8. februar ble islamistiske Hamas og mer moderate Fatah enige om å danne en palestinsk samlingsregjering. *12. februar endte en portugisisk folkeavstemning om abort uten klart resultat, men regjeringen varslet at den likevel ville lempe på den strenge abortloven. *14. februar deltok rundt 300.000 mennesker i en masseprotest mot Libanons regjering. *28. februar la mange tusener av ansatte hos den europeiske flyprodusenten Airbus ned arbeidet i protest mot masseoppsigelser som ledd i omfattende spareplaner. Mars Foto: ANB arkiv Ungdomshuset på Nørrebro rives. *5. mars begynte rivningen av det omstridte Ungdomshuset i København. Riveplanene hadde tidligere utløst omfattende opptøyer. *6. mars ble den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis Scooter Libby funnet skyldig i løgn, falsk forklaring og hindring av etterforskning. *8. mars gikk radikale republikanere og konservative protestanter seirende ut av valget i Nord-Irland. De gamle erkefiendene måtte nå danne ny selvstyreregjering sammen. *9. mars begynte rivingen av muren som i flere tiår hadde delt Kypros' hovedstad Nikosia i en greskkypriotisk og en tyrkisk-kypriotiske del. *17. mars overtok Mona Sahlin som leder for sosialdemokratene i Sverige. *18. mars endte valget på ny Riksdag i Finland uten klar resultat. President Tarja Halonen ba senterpartilederen Matti Vanhanen fortsette som statsminister. *19. mars omkom mer enn 100 mennesker i en eksplosjon i en kullgruve øst i Russland. *23. mars ble 15 britiske marinegaster pågrepet i Persiabukta, etter anklage om krenking av iransk farvann. Myndighetene i Iran lot de 15 reise hjem 5. april. April *9. april sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet er i stand til å anrike uran på industrielt nivå. Iran truet med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for atomvåpen NPT. *16. april skjøt og drepte en mann 32 mennesker ved universitetet Virginia Tech i USA, før han tok sitt eget liv. *18. april ble Iraks hovedstad Bagdad utsatt for det blodigste opprørsangrepet siden invasjonen i 2003. Nesten 200 mennesker omkom i en serie bombeaksjoner. Foto: POOL/ANB arkiv Boris Jeltsin. *23. april døde Russlands tidligere president Boris Jeltsin, i en alder av 76 år. *29. april kom det til sterk strid mellom estere og russere, etter at en statue av en sovjetisk soldat ble fjernet fra sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. *30. april la en israelsk granskingskommisjon fram en rapport med krass kritikk av landets krig i Libanon sommeren 2006. Mai *4. mai fastslo FNs klimapanel IPCC i en ny rapport at det er teknisk og økonomisk fullt mulig å redusere utslipp slik at farlige globale temperaturøkninger kan unngås. *4. mai forsvant den lille britiske jenta Madeleine McCann fra familiens feriested sør i Portugal. Forsvinningen var ved årsskiftet fortsatt en uløst gåte. *5. mai vant høyrelederen Nicolas Sarkozy presidentvalget i Frankrike. Sarkozy gikk til valg på løfter om omfattende og til dels hardhendte reformer. *8. mai fikk Nord-Irland sitt indre selvstyre tilbake, da en ny Belfast-regjering ble tatt i ed. *13. mai bekreftet NATO at talibanlederen mulla Dadullah var drept i Afghanistan. *18. mai varslet omstridte Paul Wolfowitz sin avgang som sjef for Verdensbanken. Wolfowitz måtte tre tilbake etter å ha forfremmet en venninne og gitt henne lønnsøkning. Juni *6. juni kom G8-gruppen av store industriland sammen til toppmøte i Heiligendamm i Tyskland, der de avtalte økt bistand til fattige land og seriøs vurdering av utslippskutt. *14. juni erklærte islamistbevegelsen Hamas seier i maktkampen med rivaliserende Fatah på Gazastripen, og heiste sine grønne flagg over Gaza by. Foto: IMF/ANB arkiv Labour-leder Gordon Brown. *23. juni ble EU-landene, etter intense forhandlinger, enige om en ny reformtraktat som skulle erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. *27. juni overtok Gordon Brown etter Tony Blair som britisk statsminister. I dagene som fulgte mislyktes to forsøk på terrorangrep i London og Glasgow. Juli *3. juli brøt det ut harde kamper ved Den røde moské, et senter for radikale islamister, i Pakistans hovedstad Islamabad. Uroen varte til 11. juli og kostet over 60 menneskeliv. *14. juli varslet Russland at landet ville trekke seg fra avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Beslutningen ble tolket som en protest mot USAs rakettskjoldplaner. *17. juli omkom 199 mennesker da et brasiliansk passasjerfly krasjet under landing i So Paulo i Brasil. Årsak til ulykken kan ha vært at rullebanen var for kort. *19. juli ble 23 sørkoreanske kristne tatt som gisler av den islamistiske talibanmilitsen i Afghanistan. Gisseldramaet varte i seks uker og kostet to av sørkoreanerne livet. *24. juli ble seks bulgarske helsearbeidere løslatt fra fengsel i Libya og sendt hjem. De var dømt til livsvarig fengsel for angivelig med vilje å ha hivsmittet 426 barn. August Foto: ANB arkiv Russlands flagg på havbunnen under Nordpolen. *2. august kunngjorde Russland at en ekspedisjon hadde plantet landets flagg på havbunnen under Nordpolen. Kappløpet om ressursene i Arktis så ut til å bli stadig hardere. *3. august ble det meldt om at flom og uvær i Asia, og uværet kom til å koste minst 2.000 menneskeliv i Bangladesh, India og Nepal. *14. august ble over 400 mennesker drept, da flere bilbomber eksploderte nord i Irak. *15. august ble seks italienere likvidert i et mafiaoppgjør i Duisburg nordvest i Tyskland. *28. august ble Abdullah Gül valgt til ny president i Tyrkia. Güls kandidatur var omstridt, fordi hans parti AKP har islamistiske røtter. September *2. september fikk Libanons regjeringshær kontroll over flyktningleiren Nahr al-Bared ved byen Tripoli, der det hadde rast kamper siden mai. *12. september skiftet både Russland og Japan regjering. I Tokyo tok Yasodo Fukuda over etter Shinzo Abe som statsminister, mens Viktor Zubkov avløste Mikhail Fradkov i Moskva. *16. september drepte folk fra det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater 17 sivile i Bagdad. Dagen etter kastet Iraks regjering Blackwater ut av landet. *16. september omkom 89 personer i en flyulykke i Phuket sør i Thailand. Blant dødsofrene var en svensk tenåring. Foto: Democratic Voice of Burma/ANB Munkene ledet demonstrasjonen i Burma. *20. september fant den til da største demonstrasjonen mot militærregimet i Burma sted, under ledelse av buddhistmunker. Minst 10 mennesker døde i sammenstøt med politiet. *30. september lovet Nord-Korea å avvikle sitt atomprogram innen utgangen av året. Som motytelse skulle landet motta utenlandsk energihjelp. Oktober *4. oktober ble rundt 3.200 gruvearbeidere reddet ut av en gullgruve i Sør-Afrika. Noen av arbeiderne hadde sittet innesperret i 40 timer. *9. oktober åpnet Tyrkias regjering for militære aksjoner mot den kurdiske PKK-geriljaen i Nord-Irak. De tyrkiske planene ble møtt med sterke advarsler fra USAs side. *11. oktober ble ble det kunngjort at britiske Doris Lessing ville få årets nobelpris i litteratur. November *3. november innførte president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan og satte grunnloven ut av kraft. Den 28. gikk han av som forsvarssjef, og dagen etter ble han tatt i ed som sivil president. *7. november skjøt og drepte en 18-åring åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby nord for Finlands hovedstad Helsingfors, før han tok sitt eget liv. *13. november vant sentrum-høyrepartiene valget på nytt Folketing i Danmark, og Anders Fogh Rasmussen kunne fortsette som statsminister. *18. november omkom 101 arbeidere i den verste gruveulykken i Ukraina siden Sovjetunionens dager, *24. november vant det australske arbeiderpartiet ledet av Kevin Rudd valget på ny nasjonalforsamling. Konservative John Howard måtte gå av etter 11 år som statsminister. Desember *1. desember gikk tyrkiske spesialstyrker til aksjon mot en kurdisk opprørsbase nord i Irak. Aksjonen, som var rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen, ble avsluttet etter kort tid. Foto: kremlin.ru/ANB Russlands president Vladimir Putin. *2. desember holdt Russland valg på ny nasjonalforsamling. Gjennomføringen av valget, som ble en klar seier for president Vladimir Putin og hans støttespillere, møtte kritikk i vest. *2. desember endte en folkeavstemning i Venezuela med nei til president Hugo Chávez' forslag om å la ham stille til gjengvalg så ofte han ønsket. *3. desember la amerikanske etterretningsfolk fram en rapport der det het at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003. President George W. Bush fastholdt at Iran er en trussel. *10. desember endte nye forhandlinger om Kosovos framtid uten resultat. *12. desember åpnet utsendinger fra rundt 180 land den såkalte høynivådelen av de globale klimaforhandlingene på Bali i Indonesia. Det ble et spennende møte, som endte med grønt lys for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale innen 2009. *13. desember ble den nye traktaten som skal erstatte EUs havarerte felles grunnlov undertegnet i Lisboa. *17. desember sa Russlands president Vladimir Putin at han er villig til å bli statsminister i en ny regjering, hvis hans håndplukkede kandidat, første visestatsminister Dmitrij Medvedev, blir president. *27. desember ble Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto drept i et attentat i byen Rawalpindi. Bhutto ble utsatt for en rekke attentater etter at hun kom tilbake til Pakistan i oktober. (ANB-NTB) Foto Thomas Sivertsen, ANB Al Gore (t.v.) og FNs klimapanel (her ved lederen Rajendra Pachauri) delte Nobels fredspris 2007.© Stjørdalens BladSe webartikkelen på http://ret.nu/OiV2SQqj Klima, krig og storpolitikk Lofotposten, 30.12.2007 11:28 Publisert på nett. Klimaspørsmål vekket for alvor både verdensopinionen og toppolitikere. *Afghanistan og Irak ble året igjennom rystet av krigs- og terrorhandlinger. *Krisen i Darfur fant ingen løsning, og konflikten i Somalia raste videre.*Midtøsten opplevde et nytt urolig år. Januar *2. januar tilbød Somalias midlertidige regjering amnesti til islamistene som hadde rømt fra hovedstaden Mogadishu og fra havnebyen Kismayu sør i landet. *3. januar varslet USAs demokratiske parti, som for første gang på tolv år hadde kontroll over begge kamre i Kongressen, politisk krig om sentrale saker. *8. januar stanset Russland viktige oljeleveranser gjennom en rørledning via Hviterussland til Europa. Leveransene kom i gang igjen etter et par døgn, men episoden skapte europeisk uro. Foto: AP video/ANB Iraks tidligere diktator Saddam Hussein *14. januar ble den tidligere diktatoren Saddam Husseins halvbror Barzan al-Tikri og en av Saddam-regimets mest kjente dommere, Awed Hamer al-Bandar, henrettet i Irak. *19. januar ble den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink drept i Istanbul. *22. januar ble det kjent at USA forbereder bygging av et såkalt rakettskjold med radarer i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen. *28. januar ble rundt 300 opprørere drept i kamp med amerikanske soldater og irakiske regjeringsstyrker nær byen Najaf 160 kilometer sør for Bagdad. *29. januar mistet fire mennesker livet i et selvmordsangrep i den sørisraelske byen Eilat. Februar *2. februar la FNs klimapanel fram en rapport med spådommer om at menneskeskapte klimaendringer kan gi en global oppvarming på over 6 grader dette hundreåret. *8. februar ble islamistiske Hamas og mer moderate Fatah enige om å danne en palestinsk samlingsregjering. *12. februar endte en portugisisk folkeavstemning om abort uten klart resultat, men regjeringen varslet at den likevel ville lempe på den strenge abortloven. *14. februar deltok rundt 300.000 mennesker i en masseprotest mot Libanons regjering. *28. februar la mange tusener av ansatte hos den europeiske flyprodusenten Airbus ned arbeidet i protest mot masseoppsigelser som ledd i omfattende spareplaner. Mars Foto: ANB arkiv Ungdomshuset på Nørrebro rives. *5. mars begynte rivningen av det omstridte Ungdomshuset i København. Riveplanene hadde tidligere utløst omfattende opptøyer. *6. mars ble den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis Scooter Libby funnet skyldig i løgn, falsk forklaring og hindring av etterforskning. *8. mars gikk radikale republikanere og konservative protestanter seirende ut av valget i Nord-Irland. De gamle erkefiendene måtte nå danne ny selvstyreregjering sammen. *9. mars begynte rivingen av muren som i flere tiår hadde delt Kypros' hovedstad Nikosia i en greskkypriotisk og en tyrkisk-kypriotiske del. *17. mars overtok Mona Sahlin som leder for sosialdemokratene i Sverige. *18. mars endte valget på ny Riksdag i Finland uten klar resultat. President Tarja Halonen ba senterpartilederen Matti Vanhanen fortsette som statsminister. *19. mars omkom mer enn 100 mennesker i en eksplosjon i en kullgruve øst i Russland. *23. mars ble 15 britiske marinegaster pågrepet i Persiabukta, etter anklage om krenking av iransk farvann. Myndighetene i Iran lot de 15 reise hjem 5. april. April *9. april sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet er i stand til å anrike uran på industrielt nivå. Iran truet med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for atomvåpen NPT. *16. april skjøt og drepte en mann 32 mennesker ved universitetet Virginia Tech i USA, før han tok sitt eget liv. *18. april ble Iraks hovedstad Bagdad utsatt for det blodigste opprørsangrepet siden invasjonen i 2003. Nesten 200 mennesker omkom i en serie bombeaksjoner. Foto: POOL/ANB arkiv Boris Jeltsin. *23. april døde Russlands tidligere president Boris Jeltsin, i en alder av 76 år. *29. april kom det til sterk strid mellom estere og russere, etter at en statue av en sovjetisk soldat ble fjernet fra sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. *30. april la en israelsk granskingskommisjon fram en rapport med krass kritikk av landets krig i Libanon sommeren 2006. Mai *4. mai fastslo FNs klimapanel IPCC i en ny rapport at det er teknisk og økonomisk fullt mulig å redusere utslipp slik at farlige globale temperaturøkninger kan unngås. *4. mai forsvant den lille britiske jenta Madeleine McCann fra familiens feriested sør i Portugal. Forsvinningen var ved årsskiftet fortsatt en uløst gåte. *5. mai vant høyrelederen Nicolas Sarkozy presidentvalget i Frankrike. Sarkozy gikk til valg på løfter om omfattende og til dels hardhendte reformer. *8. mai fikk Nord-Irland sitt indre selvstyre tilbake, da en ny Belfast-regjering ble tatt i ed. *13. mai bekreftet NATO at talibanlederen mulla Dadullah var drept i Afghanistan. *18. mai varslet omstridte Paul Wolfowitz sin avgang som sjef for Verdensbanken. Wolfowitz måtte tre tilbake etter å ha forfremmet en venninne og gitt henne lønnsøkning. Juni *6. juni kom G8-gruppen av store industriland sammen til toppmøte i Heiligendamm i Tyskland, der de avtalte økt bistand til fattige land og seriøs vurdering av utslippskutt. *14. juni erklærte islamistbevegelsen Hamas seier i maktkampen med rivaliserende Fatah på Gazastripen, og heiste sine grønne flagg over Gaza by. Foto: IMF/ANB arkiv Labour-leder Gordon Brown. *23. juni ble EU-landene, etter intense forhandlinger, enige om en ny reformtraktat som skulle erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. *27. juni overtok Gordon Brown etter Tony Blair som britisk statsminister. I dagene som fulgte mislyktes to forsøk på terrorangrep i London og Glasgow. Juli *3. juli brøt det ut harde kamper ved Den røde moské, et senter for radikale islamister, i Pakistans hovedstad Islamabad. Uroen varte til 11. juli og kostet over 60 menneskeliv. *14. juli varslet Russland at landet ville trekke seg fra avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Beslutningen ble tolket som en protest mot USAs rakettskjoldplaner. *17. juli omkom 199 mennesker da et brasiliansk passasjerfly krasjet under landing i So Paulo i Brasil. Årsak til ulykken kan ha vært at rullebanen var for kort. *19. juli ble 23 sørkoreanske kristne tatt som gisler av den islamistiske talibanmilitsen i Afghanistan. Gisseldramaet varte i seks uker og kostet to av sørkoreanerne livet. *24. juli ble seks bulgarske helsearbeidere løslatt fra fengsel i Libya og sendt hjem. De var dømt til livsvarig fengsel for angivelig med vilje å ha hivsmittet 426 barn. August Foto: ANB arkiv Russlands flagg på havbunnen under Nordpolen. *2. august kunngjorde Russland at en ekspedisjon hadde plantet landets flagg på havbunnen under Nordpolen. Kappløpet om ressursene i Arktis så ut til å bli stadig hardere. *3. august ble det meldt om at flom og uvær i Asia, og uværet kom til å koste minst 2.000 menneskeliv i Bangladesh, India og Nepal. *14. august ble over 400 mennesker drept, da flere bilbomber eksploderte nord i Irak. *15. august ble seks italienere likvidert i et mafiaoppgjør i Duisburg nordvest i Tyskland. *28. august ble Abdullah Gül valgt til ny president i Tyrkia. Güls kandidatur var omstridt, fordi hans parti AKP har islamistiske røtter. September *2. september fikk Libanons regjeringshær kontroll over flyktningleiren Nahr al-Bared ved byen Tripoli, der det hadde rast kamper siden mai. *12. september skiftet både Russland og Japan regjering. I Tokyo tok Yasodo Fukuda over etter Shinzo Abe som statsminister, mens Viktor Zubkov avløste Mikhail Fradkov i Moskva. *16. september drepte folk fra det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater 17 sivile i Bagdad. Dagen etter kastet Iraks regjering Blackwater ut av landet. *16. september omkom 89 personer i en flyulykke i Phuket sør i Thailand. Blant dødsofrene var en svensk tenåring. Foto: Democratic Voice of Burma/ANB Munkene ledet demonstrasjonen i Burma. *20. september fant den til da største demonstrasjonen mot militærregimet i Burma sted, under ledelse av buddhistmunker. Minst 10 mennesker døde i sammenstøt med politiet. *30. september lovet Nord-Korea å avvikle sitt atomprogram innen utgangen av året. Som motytelse skulle landet motta utenlandsk energihjelp. Oktober *4. oktober ble rundt 3.200 gruvearbeidere reddet ut av en gullgruve i Sør-Afrika. Noen av arbeiderne hadde sittet innesperret i 40 timer. *9. oktober åpnet Tyrkias regjering for militære aksjoner mot den kurdiske PKK-geriljaen i Nord-Irak. De tyrkiske planene ble møtt med sterke advarsler fra USAs side. *11. oktober ble ble det kunngjort at britiske Doris Lessing ville få årets nobelpris i litteratur. November *3. november innførte president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan og satte grunnloven ut av kraft. Den 28. gikk han av som forsvarssjef, og dagen etter ble han tatt i ed som sivil president. *7. november skjøt og drepte en 18-åring åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby nord for Finlands hovedstad Helsingfors, før han tok sitt eget liv. *13. november vant sentrum-høyrepartiene valget på nytt Folketing i Danmark, og Anders Fogh Rasmussen kunne fortsette som statsminister. *18. november omkom 101 arbeidere i den verste gruveulykken i Ukraina siden Sovjetunionens dager, *24. november vant det australske arbeiderpartiet ledet av Kevin Rudd valget på ny nasjonalforsamling. Konservative John Howard måtte gå av etter 11 år som statsminister. Desember *1. desember gikk tyrkiske spesialstyrker til aksjon mot en kurdisk opprørsbase nord i Irak. Aksjonen, som var rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen, ble avsluttet etter kort tid. Foto: kremlin.ru/ANB Russlands president Vladimir Putin. *2. desember holdt Russland valg på ny nasjonalforsamling. Gjennomføringen av valget, som ble en klar seier for president Vladimir Putin og hans støttespillere, møtte kritikk i vest. *2. desember endte en folkeavstemning i Venezuela med nei til president Hugo Chávez' forslag om å la ham stille til gjengvalg så ofte han ønsket. *3. desember la amerikanske etterretningsfolk fram en rapport der det het at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003. President George W. Bush fastholdt at Iran er en trussel. *10. desember endte nye forhandlinger om Kosovos framtid uten resultat. *12. desember åpnet utsendinger fra rundt 180 land den såkalte høynivådelen av de globale klimaforhandlingene på Bali i Indonesia. Det ble et spennende møte, som endte med grønt lys for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale innen 2009. *13. desember ble den nye traktaten som skal erstatte EUs havarerte felles grunnlov undertegnet i Lisboa. *17. desember sa Russlands president Vladimir Putin at han er villig til å bli statsminister i en ny regjering, hvis hans håndplukkede kandidat, første visestatsminister Dmitrij Medvedev, blir president. *27. desember ble Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto drept i et attentat i byen Rawalpindi. Bhutto ble utsatt for en rekke attentater etter at hun kom tilbake til Pakistan i oktober. (ANB-NTB) Foto: Thomas Sivertsen, ANB Al Gore (t.v.) og FNs klimapanel (her ved lederen Rajendra Pachauri) delte Nobels fredspris 2007.© LofotpostenSe webartikkelen på http://ret.nu/qF2hCmZN Klima, krig og storpolitikk Opdalingen, 30.12.2007 11:26 Publisert på nett. Klimaspørsmål vekket for alvor både verdensopinionen og toppolitikere. *Afghanistan og Irak ble året igjennom rystet av krigs- og terrorhandlinger. *Krisen i Darfur fant ingen løsning, og konflikten i Somalia raste videre.*Midtøsten opplevde et nytt urolig år. Januar *2. januar tilbød Somalias midlertidige regjering amnesti til islamistene som hadde rømt fra hovedstaden Mogadishu og fra havnebyen Kismayu sør i landet. *3. januar varslet USAs demokratiske parti, som for første gang på tolv år hadde kontroll over begge kamre i Kongressen, politisk krig om sentrale saker. *8. januar stanset Russland viktige oljeleveranser gjennom en rørledning via Hviterussland til Europa. Leveransene kom i gang igjen etter et par døgn, men episoden skapte europeisk uro. Foto: AP video/ANB Iraks tidligere diktator Saddam Hussein *14. januar ble den tidligere diktatoren Saddam Husseins halvbror Barzan al-Tikri og en av Saddam-regimets mest kjente dommere, Awed Hamer al-Bandar, henrettet i Irak. *19. januar ble den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink drept i Istanbul. *22. januar ble det kjent at USA forbereder bygging av et såkalt rakettskjold med radarer i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen. *28. januar ble rundt 300 opprørere drept i kamp med amerikanske soldater og irakiske regjeringsstyrker nær byen Najaf 160 kilometer sør for Bagdad. *29. januar mistet fire mennesker livet i et selvmordsangrep i den sørisraelske byen Eilat. Februar *2. februar la FNs klimapanel fram en rapport med spådommer om at menneskeskapte klimaendringer kan gi en global oppvarming på over 6 grader dette hundreåret. *8. februar ble islamistiske Hamas og mer moderate Fatah enige om å danne en palestinsk samlingsregjering. *12. februar endte en portugisisk folkeavstemning om abort uten klart resultat, men regjeringen varslet at den likevel ville lempe på den strenge abortloven. *14. februar deltok rundt 300.000 mennesker i en masseprotest mot Libanons regjering. *28. februar la mange tusener av ansatte hos den europeiske flyprodusenten Airbus ned arbeidet i protest mot masseoppsigelser som ledd i omfattende spareplaner. Mars Foto: ANB arkiv Ungdomshuset på Nørrebro rives. *5. mars begynte rivningen av det omstridte Ungdomshuset i København. Riveplanene hadde tidligere utløst omfattende opptøyer. *6. mars ble den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis Scooter Libby funnet skyldig i løgn, falsk forklaring og hindring av etterforskning. *8. mars gikk radikale republikanere og konservative protestanter seirende ut av valget i Nord-Irland. De gamle erkefiendene måtte nå danne ny selvstyreregjering sammen. *9. mars begynte rivingen av muren som i flere tiår hadde delt Kypros' hovedstad Nikosia i en greskkypriotisk og en tyrkisk-kypriotiske del. *17. mars overtok Mona Sahlin som leder for sosialdemokratene i Sverige. *18. mars endte valget på ny Riksdag i Finland uten klar resultat. President Tarja Halonen ba senterpartilederen Matti Vanhanen fortsette som statsminister. *19. mars omkom mer enn 100 mennesker i en eksplosjon i en kullgruve øst i Russland. *23. mars ble 15 britiske marinegaster pågrepet i Persiabukta, etter anklage om krenking av iransk farvann. Myndighetene i Iran lot de 15 reise hjem 5. april. April *9. april sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet er i stand til å anrike uran på industrielt nivå. Iran truet med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for atomvåpen NPT. *16. april skjøt og drepte en mann 32 mennesker ved universitetet Virginia Tech i USA, før han tok sitt eget liv. *18. april ble Iraks hovedstad Bagdad utsatt for det blodigste opprørsangrepet siden invasjonen i 2003. Nesten 200 mennesker omkom i en serie bombeaksjoner. Foto: POOL/ANB arkiv Boris Jeltsin. *23. april døde Russlands tidligere president Boris Jeltsin, i en alder av 76 år. *29. april kom det til sterk strid mellom estere og russere, etter at en statue av en sovjetisk soldat ble fjernet fra sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. *30. april la en israelsk granskingskommisjon fram en rapport med krass kritikk av landets krig i Libanon sommeren 2006. Mai *4. mai fastslo FNs klimapanel IPCC i en ny rapport at det er teknisk og økonomisk fullt mulig å redusere utslipp slik at farlige globale temperaturøkninger kan unngås. *4. mai forsvant den lille britiske jenta Madeleine McCann fra familiens feriested sør i Portugal. Forsvinningen var ved årsskiftet fortsatt en uløst gåte. *5. mai vant høyrelederen Nicolas Sarkozy presidentvalget i Frankrike. Sarkozy gikk til valg på løfter om omfattende og til dels hardhendte reformer. *8. mai fikk Nord-Irland sitt indre selvstyre tilbake, da en ny Belfast-regjering ble tatt i ed. *13. mai bekreftet NATO at talibanlederen mulla Dadullah var drept i Afghanistan. *18. mai varslet omstridte Paul Wolfowitz sin avgang som sjef for Verdensbanken. Wolfowitz måtte tre tilbake etter å ha forfremmet en venninne og gitt henne lønnsøkning. Juni *6. juni kom G8-gruppen av store industriland sammen til toppmøte i Heiligendamm i Tyskland, der de avtalte økt bistand til fattige land og seriøs vurdering av utslippskutt. *14. juni erklærte islamistbevegelsen Hamas seier i maktkampen med rivaliserende Fatah på Gazastripen, og heiste sine grønne flagg over Gaza by. Foto: IMF/ANB arkiv Labour-leder Gordon Brown. *23. juni ble EU-landene, etter intense forhandlinger, enige om en ny reformtraktat som skulle erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. *27. juni overtok Gordon Brown etter Tony Blair som britisk statsminister. I dagene som fulgte mislyktes to forsøk på terrorangrep i London og Glasgow. Juli *3. juli brøt det ut harde kamper ved Den røde moské, et senter for radikale islamister, i Pakistans hovedstad Islamabad. Uroen varte til 11. juli og kostet over 60 menneskeliv. *14. juli varslet Russland at landet ville trekke seg fra avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Beslutningen ble tolket som en protest mot USAs rakettskjoldplaner. *17. juli omkom 199 mennesker da et brasiliansk passasjerfly krasjet under landing i So Paulo i Brasil. Årsak til ulykken kan ha vært at rullebanen var for kort. *19. juli ble 23 sørkoreanske kristne tatt som gisler av den islamistiske talibanmilitsen i Afghanistan. Gisseldramaet varte i seks uker og kostet to av sørkoreanerne livet. *24. juli ble seks bulgarske helsearbeidere løslatt fra fengsel i Libya og sendt hjem. De var dømt til livsvarig fengsel for angivelig med vilje å ha hivsmittet 426 barn. August Foto: ANB arkiv Russlands flagg på havbunnen under Nordpolen. *2. august kunngjorde Russland at en ekspedisjon hadde plantet landets flagg på havbunnen under Nordpolen. Kappløpet om ressursene i Arktis så ut til å bli stadig hardere. *3. august ble det meldt om at flom og uvær i Asia, og uværet kom til å koste minst 2.000 menneskeliv i Bangladesh, India og Nepal. *14. august ble over 400 mennesker drept, da flere bilbomber eksploderte nord i Irak. *15. august ble seks italienere likvidert i et mafiaoppgjør i Duisburg nordvest i Tyskland. *28. august ble Abdullah Gül valgt til ny president i Tyrkia. Güls kandidatur var omstridt, fordi hans parti AKP har islamistiske røtter. September *2. september fikk Libanons regjeringshær kontroll over flyktningleiren Nahr al-Bared ved byen Tripoli, der det hadde rast kamper siden mai. *12. september skiftet både Russland og Japan regjering. I Tokyo tok Yasodo Fukuda over etter Shinzo Abe som statsminister, mens Viktor Zubkov avløste Mikhail Fradkov i Moskva. *16. september drepte folk fra det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater 17 sivile i Bagdad. Dagen etter kastet Iraks regjering Blackwater ut av landet. *16. september omkom 89 personer i en flyulykke i Phuket sør i Thailand. Blant dødsofrene var en svensk tenåring. Foto: Democratic Voice of Burma/ANB Munkene ledet demonstrasjonen i Burma. *20. september fant den til da største demonstrasjonen mot militærregimet i Burma sted, under ledelse av buddhistmunker. Minst 10 mennesker døde i sammenstøt med politiet. *30. september lovet Nord-Korea å avvikle sitt atomprogram innen utgangen av året. Som motytelse skulle landet motta utenlandsk energihjelp. Oktober *4. oktober ble rundt 3.200 gruvearbeidere reddet ut av en gullgruve i Sør-Afrika. Noen av arbeiderne hadde sittet innesperret i 40 timer. *9. oktober åpnet Tyrkias regjering for militære aksjoner mot den kurdiske PKK-geriljaen i Nord-Irak. De tyrkiske planene ble møtt med sterke advarsler fra USAs side. *11. oktober ble ble det kunngjort at britiske Doris Lessing ville få årets nobelpris i litteratur. November *3. november innførte president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan og satte grunnloven ut av kraft. Den 28. gikk han av som forsvarssjef, og dagen etter ble han tatt i ed som sivil president. *7. november skjøt og drepte en 18-åring åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby nord for Finlands hovedstad Helsingfors, før han tok sitt eget liv. *13. november vant sentrum-høyrepartiene valget på nytt Folketing i Danmark, og Anders Fogh Rasmussen kunne fortsette som statsminister. *18. november omkom 101 arbeidere i den verste gruveulykken i Ukraina siden Sovjetunionens dager, *24. november vant det australske arbeiderpartiet ledet av Kevin Rudd valget på ny nasjonalforsamling. Konservative John Howard måtte gå av etter 11 år som statsminister. Desember *1. desember gikk tyrkiske spesialstyrker til aksjon mot en kurdisk opprørsbase nord i Irak. Aksjonen, som var rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen, ble avsluttet etter kort tid. Foto: kremlin.ru/ANB Russlands president Vladimir Putin. *2. desember holdt Russland valg på ny nasjonalforsamling. Gjennomføringen av valget, som ble en klar seier for president Vladimir Putin og hans støttespillere, møtte kritikk i vest. *2. desember endte en folkeavstemning i Venezuela med nei til president Hugo Chávez' forslag om å la ham stille til gjengvalg så ofte han ønsket. *3. desember la amerikanske etterretningsfolk fram en rapport der det het at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003. President George W. Bush fastholdt at Iran er en trussel. *10. desember endte nye forhandlinger om Kosovos framtid uten resultat. *12. desember åpnet utsendinger fra rundt 180 land den såkalte høynivådelen av de globale klimaforhandlingene på Bali i Indonesia. Det ble et spennende møte, som endte med grønt lys for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale innen 2009. *13. desember ble den nye traktaten som skal erstatte EUs havarerte felles grunnlov undertegnet i Lisboa. *17. desember sa Russlands president Vladimir Putin at han er villig til å bli statsminister i en ny regjering, hvis hans håndplukkede kandidat, første visestatsminister Dmitrij Medvedev, blir president. *27. desember ble Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto drept i et attentat i byen Rawalpindi. Bhutto ble utsatt for en rekke attentater etter at hun kom tilbake til Pakistan i oktober. (ANB-NTB) Foto Thomas Sivertsen, ANB Al Gore (t.v.) og FNs klimapanel (her ved lederen Rajendra Pachauri) delte Nobels fredspris 2007.© OpdalingenSe webartikkelen på http://ret.nu/eG9AQl2L Klima, krig og storpolitikk Porsgrunns Dagblad, 30.12.2007 11:14 Publisert på nett. Klimaspørsmål vekket for alvor både verdensopinionen og toppolitikere. *Afghanistan og Irak ble året igjennom rystet av krigs- og terrorhandlinger. *Krisen i Darfur fant ingen løsning, og konflikten i Somalia raste videre.*Midtøsten opplevde et nytt urolig år. Januar *2. januar tilbød Somalias midlertidige regjering amnesti til islamistene som hadde rømt fra hovedstaden Mogadishu og fra havnebyen Kismayu sør i landet. *3. januar varslet USAs demokratiske parti, som for første gang på tolv år hadde kontroll over begge kamre i Kongressen, politisk krig om sentrale saker. *8. januar stanset Russland viktige oljeleveranser gjennom en rørledning via Hviterussland til Europa. Leveransene kom i gang igjen etter et par døgn, men episoden skapte europeisk uro. Foto: AP video/ANB Iraks tidligere diktator Saddam Hussein *14. januar ble den tidligere diktatoren Saddam Husseins halvbror Barzan al-Tikri og en av Saddam-regimets mest kjente dommere, Awed Hamer al-Bandar, henrettet i Irak. *19. januar ble den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink drept i Istanbul. *22. januar ble det kjent at USA forbereder bygging av et såkalt rakettskjold med radarer i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen. *28. januar ble rundt 300 opprørere drept i kamp med amerikanske soldater og irakiske regjeringsstyrker nær byen Najaf 160 kilometer sør for Bagdad. *29. januar mistet fire mennesker livet i et selvmordsangrep i den sørisraelske byen Eilat. Februar *2. februar la FNs klimapanel fram en rapport med spådommer om at menneskeskapte klimaendringer kan gi en global oppvarming på over 6 grader dette hundreåret. *8. februar ble islamistiske Hamas og mer moderate Fatah enige om å danne en palestinsk samlingsregjering. *12. februar endte en portugisisk folkeavstemning om abort uten klart resultat, men regjeringen varslet at den likevel ville lempe på den strenge abortloven. *14. februar deltok rundt 300.000 mennesker i en masseprotest mot Libanons regjering. *28. februar la mange tusener av ansatte hos den europeiske flyprodusenten Airbus ned arbeidet i protest mot masseoppsigelser som ledd i omfattende spareplaner. Mars Foto: ANB arkiv Ungdomshuset på Nørrebro rives. *5. mars begynte rivningen av det omstridte Ungdomshuset i København. Riveplanene hadde tidligere utløst omfattende opptøyer. *6. mars ble den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis Scooter Libby funnet skyldig i løgn, falsk forklaring og hindring av etterforskning. *8. mars gikk radikale republikanere og konservative protestanter seirende ut av valget i Nord-Irland. De gamle erkefiendene måtte nå danne ny selvstyreregjering sammen. *9. mars begynte rivingen av muren som i flere tiår hadde delt Kypros' hovedstad Nikosia i en greskkypriotisk og en tyrkisk-kypriotiske del. *17. mars overtok Mona Sahlin som leder for sosialdemokratene i Sverige. *18. mars endte valget på ny Riksdag i Finland uten klar resultat. President Tarja Halonen ba senterpartilederen Matti Vanhanen fortsette som statsminister. *19. mars omkom mer enn 100 mennesker i en eksplosjon i en kullgruve øst i Russland. *23. mars ble 15 britiske marinegaster pågrepet i Persiabukta, etter anklage om krenking av iransk farvann. Myndighetene i Iran lot de 15 reise hjem 5. april. April *9. april sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet er i stand til å anrike uran på industrielt nivå. Iran truet med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for atomvåpen NPT. *16. april skjøt og drepte en mann 32 mennesker ved universitetet Virginia Tech i USA, før han tok sitt eget liv. *18. april ble Iraks hovedstad Bagdad utsatt for det blodigste opprørsangrepet siden invasjonen i 2003. Nesten 200 mennesker omkom i en serie bombeaksjoner. Foto: POOL/ANB arkiv Boris Jeltsin. *23. april døde Russlands tidligere president Boris Jeltsin, i en alder av 76 år. *29. april kom det til sterk strid mellom estere og russere, etter at en statue av en sovjetisk soldat ble fjernet fra sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. *30. april la en israelsk granskingskommisjon fram en rapport med krass kritikk av landets krig i Libanon sommeren 2006. Mai *4. mai fastslo FNs klimapanel IPCC i en ny rapport at det er teknisk og økonomisk fullt mulig å redusere utslipp slik at farlige globale temperaturøkninger kan unngås. *4. mai forsvant den lille britiske jenta Madeleine McCann fra familiens feriested sør i Portugal. Forsvinningen var ved årsskiftet fortsatt en uløst gåte. *5. mai vant høyrelederen Nicolas Sarkozy presidentvalget i Frankrike. Sarkozy gikk til valg på løfter om omfattende og til dels hardhendte reformer. *8. mai fikk Nord-Irland sitt indre selvstyre tilbake, da en ny Belfast-regjering ble tatt i ed. *13. mai bekreftet NATO at talibanlederen mulla Dadullah var drept i Afghanistan. *18. mai varslet omstridte Paul Wolfowitz sin avgang som sjef for Verdensbanken. Wolfowitz måtte tre tilbake etter å ha forfremmet en venninne og gitt henne lønnsøkning. Juni *6. juni kom G8-gruppen av store industriland sammen til toppmøte i Heiligendamm i Tyskland, der de avtalte økt bistand til fattige land og seriøs vurdering av utslippskutt. *14. juni erklærte islamistbevegelsen Hamas seier i maktkampen med rivaliserende Fatah på Gazastripen, og heiste sine grønne flagg over Gaza by. Foto: IMF/ANB arkiv Labour-leder Gordon Brown. *23. juni ble EU-landene, etter intense forhandlinger, enige om en ny reformtraktat som skulle erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. *27. juni overtok Gordon Brown etter Tony Blair som britisk statsminister. I dagene som fulgte mislyktes to forsøk på terrorangrep i London og Glasgow. Juli *3. juli brøt det ut harde kamper ved Den røde moské, et senter for radikale islamister, i Pakistans hovedstad Islamabad. Uroen varte til 11. juli og kostet over 60 menneskeliv. *14. juli varslet Russland at landet ville trekke seg fra avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Beslutningen ble tolket som en protest mot USAs rakettskjoldplaner. *17. juli omkom 199 mennesker da et brasiliansk passasjerfly krasjet under landing i So Paulo i Brasil. Årsak til ulykken kan ha vært at rullebanen var for kort. *19. juli ble 23 sørkoreanske kristne tatt som gisler av den islamistiske talibanmilitsen i Afghanistan. Gisseldramaet varte i seks uker og kostet to av sørkoreanerne livet. *24. juli ble seks bulgarske helsearbeidere løslatt fra fengsel i Libya og sendt hjem. De var dømt til livsvarig fengsel for angivelig med vilje å ha hivsmittet 426 barn. August Foto: ANB arkiv Russlands flagg på havbunnen under Nordpolen. *2. august kunngjorde Russland at en ekspedisjon hadde plantet landets flagg på havbunnen under Nordpolen. Kappløpet om ressursene i Arktis så ut til å bli stadig hardere. *3. august ble det meldt om at flom og uvær i Asia, og uværet kom til å koste minst 2.000 menneskeliv i Bangladesh, India og Nepal. *14. august ble over 400 mennesker drept, da flere bilbomber eksploderte nord i Irak. *15. august ble seks italienere likvidert i et mafiaoppgjør i Duisburg nordvest i Tyskland. *28. august ble Abdullah Gül valgt til ny president i Tyrkia. Güls kandidatur var omstridt, fordi hans parti AKP har islamistiske røtter. September *2. september fikk Libanons regjeringshær kontroll over flyktningleiren Nahr al-Bared ved byen Tripoli, der det hadde rast kamper siden mai. *12. september skiftet både Russland og Japan regjering. I Tokyo tok Yasodo Fukuda over etter Shinzo Abe som statsminister, mens Viktor Zubkov avløste Mikhail Fradkov i Moskva. *16. september drepte folk fra det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater 17 sivile i Bagdad. Dagen etter kastet Iraks regjering Blackwater ut av landet. *16. september omkom 89 personer i en flyulykke i Phuket sør i Thailand. Blant dødsofrene var en svensk tenåring. Foto: Democratic Voice of Burma/ANB Munkene ledet demonstrasjonen i Burma. *20. september fant den til da største demonstrasjonen mot militærregimet i Burma sted, under ledelse av buddhistmunker. Minst 10 mennesker døde i sammenstøt med politiet. *30. september lovet Nord-Korea å avvikle sitt atomprogram innen utgangen av året. Som motytelse skulle landet motta utenlandsk energihjelp. Oktober *4. oktober ble rundt 3.200 gruvearbeidere reddet ut av en gullgruve i Sør-Afrika. Noen av arbeiderne hadde sittet innesperret i 40 timer. *9. oktober åpnet Tyrkias regjering for militære aksjoner mot den kurdiske PKK-geriljaen i Nord-Irak. De tyrkiske planene ble møtt med sterke advarsler fra USAs side. *11. oktober ble ble det kunngjort at britiske Doris Lessing ville få årets nobelpris i litteratur. November *3. november innførte president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan og satte grunnloven ut av kraft. Den 28. gikk han av som forsvarssjef, og dagen etter ble han tatt i ed som sivil president. *7. november skjøt og drepte en 18-åring åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby nord for Finlands hovedstad Helsingfors, før han tok sitt eget liv. *13. november vant sentrum-høyrepartiene valget på nytt Folketing i Danmark, og Anders Fogh Rasmussen kunne fortsette som statsminister. *18. november omkom 101 arbeidere i den verste gruveulykken i Ukraina siden Sovjetunionens dager, *24. november vant det australske arbeiderpartiet ledet av Kevin Rudd valget på ny nasjonalforsamling. Konservative John Howard måtte gå av etter 11 år som statsminister. Desember *1. desember gikk tyrkiske spesialstyrker til aksjon mot en kurdisk opprørsbase nord i Irak. Aksjonen, som var rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen, ble avsluttet etter kort tid. Foto: kremlin.ru/ANB Russlands president Vladimir Putin. *2. desember holdt Russland valg på ny nasjonalforsamling. Gjennomføringen av valget, som ble en klar seier for president Vladimir Putin og hans støttespillere, møtte kritikk i vest. *2. desember endte en folkeavstemning i Venezuela med nei til president Hugo Chávez' forslag om å la ham stille til gjengvalg så ofte han ønsket. *3. desember la amerikanske etterretningsfolk fram en rapport der det het at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003. President George W. Bush fastholdt at Iran er en trussel. *10. desember endte nye forhandlinger om Kosovos framtid uten resultat. *12. desember åpnet utsendinger fra rundt 180 land den såkalte høynivådelen av de globale klimaforhandlingene på Bali i Indonesia. Det ble et spennende møte, som endte med grønt lys for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale innen 2009. *13. desember ble den nye traktaten som skal erstatte EUs havarerte felles grunnlov undertegnet i Lisboa. *17. desember sa Russlands president Vladimir Putin at han er villig til å bli statsminister i en ny regjering, hvis hans håndplukkede kandidat, første visestatsminister Dmitrij Medvedev, blir president. *27. desember ble Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto drept i et attentat i byen Rawalpindi. Bhutto ble utsatt for en rekke attentater etter at hun kom tilbake til Pakistan i oktober. (ANB-NTB) Foto Thomas Sivertsen, ANB Al Gore (t.v.) og FNs klimapanel (her ved lederen Rajendra Pachauri) delte Nobels fredspris 2007.© Porsgrunns DagbladSe webartikkelen på http://ret.nu/PpfIfKfQ Klima, krig og storpolitikk Lofot-Tidende, 30.12.2007 11:14 Publisert på nett. Klimaspørsmål vekket for alvor både verdensopinionen og toppolitikere. *Afghanistan og Irak ble året igjennom rystet av krigs- og terrorhandlinger. *Krisen i Darfur fant ingen løsning, og konflikten i Somalia raste videre.*Midtøsten opplevde et nytt urolig år. Januar *2. januar tilbød Somalias midlertidige regjering amnesti til islamistene som hadde rømt fra hovedstaden Mogadishu og fra havnebyen Kismayu sør i landet. *3. januar varslet USAs demokratiske parti, som for første gang på tolv år hadde kontroll over begge kamre i Kongressen, politisk krig om sentrale saker. *8. januar stanset Russland viktige oljeleveranser gjennom en rørledning via Hviterussland til Europa. Leveransene kom i gang igjen etter et par døgn, men episoden skapte europeisk uro. Foto: AP video/ANB Iraks tidligere diktator Saddam Hussein *14. januar ble den tidligere diktatoren Saddam Husseins halvbror Barzan al-Tikri og en av Saddam-regimets mest kjente dommere, Awed Hamer al-Bandar, henrettet i Irak. *19. januar ble den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink drept i Istanbul. *22. januar ble det kjent at USA forbereder bygging av et såkalt rakettskjold med radarer i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen. *28. januar ble rundt 300 opprørere drept i kamp med amerikanske soldater og irakiske regjeringsstyrker nær byen Najaf 160 kilometer sør for Bagdad. *29. januar mistet fire mennesker livet i et selvmordsangrep i den sørisraelske byen Eilat. Februar *2. februar la FNs klimapanel fram en rapport med spådommer om at menneskeskapte klimaendringer kan gi en global oppvarming på over 6 grader dette hundreåret. *8. februar ble islamistiske Hamas og mer moderate Fatah enige om å danne en palestinsk samlingsregjering. *12. februar endte en portugisisk folkeavstemning om abort uten klart resultat, men regjeringen varslet at den likevel ville lempe på den strenge abortloven. *14. februar deltok rundt 300.000 mennesker i en masseprotest mot Libanons regjering. *28. februar la mange tusener av ansatte hos den europeiske flyprodusenten Airbus ned arbeidet i protest mot masseoppsigelser som ledd i omfattende spareplaner. Mars Foto: ANB arkiv Ungdomshuset på Nørrebro rives. *5. mars begynte rivningen av det omstridte Ungdomshuset i København. Riveplanene hadde tidligere utløst omfattende opptøyer. *6. mars ble den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis Scooter Libby funnet skyldig i løgn, falsk forklaring og hindring av etterforskning. *8. mars gikk radikale republikanere og konservative protestanter seirende ut av valget i Nord-Irland. De gamle erkefiendene måtte nå danne ny selvstyreregjering sammen. *9. mars begynte rivingen av muren som i flere tiår hadde delt Kypros' hovedstad Nikosia i en greskkypriotisk og en tyrkisk-kypriotiske del. *17. mars overtok Mona Sahlin som leder for sosialdemokratene i Sverige. *18. mars endte valget på ny Riksdag i Finland uten klar resultat. President Tarja Halonen ba senterpartilederen Matti Vanhanen fortsette som statsminister. *19. mars omkom mer enn 100 mennesker i en eksplosjon i en kullgruve øst i Russland. *23. mars ble 15 britiske marinegaster pågrepet i Persiabukta, etter anklage om krenking av iransk farvann. Myndighetene i Iran lot de 15 reise hjem 5. april. April *9. april sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet er i stand til å anrike uran på industrielt nivå. Iran truet med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for atomvåpen NPT. *16. april skjøt og drepte en mann 32 mennesker ved universitetet Virginia Tech i USA, før han tok sitt eget liv. *18. april ble Iraks hovedstad Bagdad utsatt for det blodigste opprørsangrepet siden invasjonen i 2003. Nesten 200 mennesker omkom i en serie bombeaksjoner. Foto: POOL/ANB arkiv Boris Jeltsin. *23. april døde Russlands tidligere president Boris Jeltsin, i en alder av 76 år. *29. april kom det til sterk strid mellom estere og russere, etter at en statue av en sovjetisk soldat ble fjernet fra sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. *30. april la en israelsk granskingskommisjon fram en rapport med krass kritikk av landets krig i Libanon sommeren 2006. Mai *4. mai fastslo FNs klimapanel IPCC i en ny rapport at det er teknisk og økonomisk fullt mulig å redusere utslipp slik at farlige globale temperaturøkninger kan unngås. *4. mai forsvant den lille britiske jenta Madeleine McCann fra familiens feriested sør i Portugal. Forsvinningen var ved årsskiftet fortsatt en uløst gåte. *5. mai vant høyrelederen Nicolas Sarkozy presidentvalget i Frankrike. Sarkozy gikk til valg på løfter om omfattende og til dels hardhendte reformer. *8. mai fikk Nord-Irland sitt indre selvstyre tilbake, da en ny Belfast-regjering ble tatt i ed. *13. mai bekreftet NATO at talibanlederen mulla Dadullah var drept i Afghanistan. *18. mai varslet omstridte Paul Wolfowitz sin avgang som sjef for Verdensbanken. Wolfowitz måtte tre tilbake etter å ha forfremmet en venninne og gitt henne lønnsøkning. Juni *6. juni kom G8-gruppen av store industriland sammen til toppmøte i Heiligendamm i Tyskland, der de avtalte økt bistand til fattige land og seriøs vurdering av utslippskutt. *14. juni erklærte islamistbevegelsen Hamas seier i maktkampen med rivaliserende Fatah på Gazastripen, og heiste sine grønne flagg over Gaza by. Foto: IMF/ANB arkiv Labour-leder Gordon Brown. *23. juni ble EU-landene, etter intense forhandlinger, enige om en ny reformtraktat som skulle erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. *27. juni overtok Gordon Brown etter Tony Blair som britisk statsminister. I dagene som fulgte mislyktes to forsøk på terrorangrep i London og Glasgow. Juli *3. juli brøt det ut harde kamper ved Den røde moské, et senter for radikale islamister, i Pakistans hovedstad Islamabad. Uroen varte til 11. juli og kostet over 60 menneskeliv. *14. juli varslet Russland at landet ville trekke seg fra avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Beslutningen ble tolket som en protest mot USAs rakettskjoldplaner. *17. juli omkom 199 mennesker da et brasiliansk passasjerfly krasjet under landing i So Paulo i Brasil. Årsak til ulykken kan ha vært at rullebanen var for kort. *19. juli ble 23 sørkoreanske kristne tatt som gisler av den islamistiske talibanmilitsen i Afghanistan. Gisseldramaet varte i seks uker og kostet to av sørkoreanerne livet. *24. juli ble seks bulgarske helsearbeidere løslatt fra fengsel i Libya og sendt hjem. De var dømt til livsvarig fengsel for angivelig med vilje å ha hivsmittet 426 barn. August Foto: ANB arkiv Russlands flagg på havbunnen under Nordpolen. *2. august kunngjorde Russland at en ekspedisjon hadde plantet landets flagg på havbunnen under Nordpolen. Kappløpet om ressursene i Arktis så ut til å bli stadig hardere. *3. august ble det meldt om at flom og uvær i Asia, og uværet kom til å koste minst 2.000 menneskeliv i Bangladesh, India og Nepal. *14. august ble over 400 mennesker drept, da flere bilbomber eksploderte nord i Irak. *15. august ble seks italienere likvidert i et mafiaoppgjør i Duisburg nordvest i Tyskland. *28. august ble Abdullah Gül valgt til ny president i Tyrkia. Güls kandidatur var omstridt, fordi hans parti AKP har islamistiske røtter. September *2. september fikk Libanons regjeringshær kontroll over flyktningleiren Nahr al-Bared ved byen Tripoli, der det hadde rast kamper siden mai. *12. september skiftet både Russland og Japan regjering. I Tokyo tok Yasodo Fukuda over etter Shinzo Abe som statsminister, mens Viktor Zubkov avløste Mikhail Fradkov i Moskva. *16. september drepte folk fra det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater 17 sivile i Bagdad. Dagen etter kastet Iraks regjering Blackwater ut av landet. *16. september omkom 89 personer i en flyulykke i Phuket sør i Thailand. Blant dødsofrene var en svensk tenåring. Foto: Democratic Voice of Burma/ANB Munkene ledet demonstrasjonen i Burma. *20. september fant den til da største demonstrasjonen mot militærregimet i Burma sted, under ledelse av buddhistmunker. Minst 10 mennesker døde i sammenstøt med politiet. *30. september lovet Nord-Korea å avvikle sitt atomprogram innen utgangen av året. Som motytelse skulle landet motta utenlandsk energihjelp. Oktober *4. oktober ble rundt 3.200 gruvearbeidere reddet ut av en gullgruve i Sør-Afrika. Noen av arbeiderne hadde sittet innesperret i 40 timer. *9. oktober åpnet Tyrkias regjering for militære aksjoner mot den kurdiske PKK-geriljaen i Nord-Irak. De tyrkiske planene ble møtt med sterke advarsler fra USAs side. *11. oktober ble ble det kunngjort at britiske Doris Lessing ville få årets nobelpris i litteratur. November *3. november innførte president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan og satte grunnloven ut av kraft. Den 28. gikk han av som forsvarssjef, og dagen etter ble han tatt i ed som sivil president. *7. november skjøt og drepte en 18-åring åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby nord for Finlands hovedstad Helsingfors, før han tok sitt eget liv. *13. november vant sentrum-høyrepartiene valget på nytt Folketing i Danmark, og Anders Fogh Rasmussen kunne fortsette som statsminister. *18. november omkom 101 arbeidere i den verste gruveulykken i Ukraina siden Sovjetunionens dager, *24. november vant det australske arbeiderpartiet ledet av Kevin Rudd valget på ny nasjonalforsamling. Konservative John Howard måtte gå av etter 11 år som statsminister. Desember *1. desember gikk tyrkiske spesialstyrker til aksjon mot en kurdisk opprørsbase nord i Irak. Aksjonen, som var rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen, ble avsluttet etter kort tid. Foto: kremlin.ru/ANB Russlands president Vladimir Putin. *2. desember holdt Russland valg på ny nasjonalforsamling. Gjennomføringen av valget, som ble en klar seier for president Vladimir Putin og hans støttespillere, møtte kritikk i vest. *2. desember endte en folkeavstemning i Venezuela med nei til president Hugo Chávez' forslag om å la ham stille til gjengvalg så ofte han ønsket. *3. desember la amerikanske etterretningsfolk fram en rapport der det het at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003. President George W. Bush fastholdt at Iran er en trussel. *10. desember endte nye forhandlinger om Kosovos framtid uten resultat. *12. desember åpnet utsendinger fra rundt 180 land den såkalte høynivådelen av de globale klimaforhandlingene på Bali i Indonesia. Det ble et spennende møte, som endte med grønt lys for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale innen 2009. *13. desember ble den nye traktaten som skal erstatte EUs havarerte felles grunnlov undertegnet i Lisboa. *17. desember sa Russlands president Vladimir Putin at han er villig til å bli statsminister i en ny regjering, hvis hans håndplukkede kandidat, første visestatsminister Dmitrij Medvedev, blir president. *27. desember ble Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto drept i et attentat i byen Rawalpindi. Bhutto ble utsatt for en rekke attentater etter at hun kom tilbake til Pakistan i oktober. (ANB-NTB) Foto Thomas Sivertsen, ANB Al Gore (t.v.) og FNs klimapanel (her ved lederen Rajendra Pachauri) delte Nobels fredspris 2007.© Lofot-TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/WiffNsyH Klima, krig og storpolitikk Sogn Avis, 30.12.2007 11:13 Publisert på nett. Klimaspørsmål vekket for alvor både verdensopinionen og toppolitikere. *Afghanistan og Irak ble året igjennom rystet av krigs- og terrorhandlinger. *Krisen i Darfur fant ingen løsning, og konflikten i Somalia raste videre.*Midtøsten opplevde et nytt urolig år. Januar *2. januar tilbød Somalias midlertidige regjering amnesti til islamistene som hadde rømt fra hovedstaden Mogadishu og fra havnebyen Kismayu sør i landet. *3. januar varslet USAs demokratiske parti, som for første gang på tolv år hadde kontroll over begge kamre i Kongressen, politisk krig om sentrale saker. *8. januar stanset Russland viktige oljeleveranser gjennom en rørledning via Hviterussland til Europa. Leveransene kom i gang igjen etter et par døgn, men episoden skapte europeisk uro. Foto: AP video/ANB Iraks tidligere diktator Saddam Hussein *14. januar ble den tidligere diktatoren Saddam Husseins halvbror Barzan al-Tikri og en av Saddam-regimets mest kjente dommere, Awed Hamer al-Bandar, henrettet i Irak. *19. januar ble den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink drept i Istanbul. *22. januar ble det kjent at USA forbereder bygging av et såkalt rakettskjold med radarer i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen. *28. januar ble rundt 300 opprørere drept i kamp med amerikanske soldater og irakiske regjeringsstyrker nær byen Najaf 160 kilometer sør for Bagdad. *29. januar mistet fire mennesker livet i et selvmordsangrep i den sørisraelske byen Eilat. Februar *2. februar la FNs klimapanel fram en rapport med spådommer om at menneskeskapte klimaendringer kan gi en global oppvarming på over 6 grader dette hundreåret. *8. februar ble islamistiske Hamas og mer moderate Fatah enige om å danne en palestinsk samlingsregjering. *12. februar endte en portugisisk folkeavstemning om abort uten klart resultat, men regjeringen varslet at den likevel ville lempe på den strenge abortloven. *14. februar deltok rundt 300.000 mennesker i en masseprotest mot Libanons regjering. *28. februar la mange tusener av ansatte hos den europeiske flyprodusenten Airbus ned arbeidet i protest mot masseoppsigelser som ledd i omfattende spareplaner. Mars Foto: ANB arkiv Ungdomshuset på Nørrebro rives. *5. mars begynte rivningen av det omstridte Ungdomshuset i København. Riveplanene hadde tidligere utløst omfattende opptøyer. *6. mars ble den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis Scooter Libby funnet skyldig i løgn, falsk forklaring og hindring av etterforskning. *8. mars gikk radikale republikanere og konservative protestanter seirende ut av valget i Nord-Irland. De gamle erkefiendene måtte nå danne ny selvstyreregjering sammen. *9. mars begynte rivingen av muren som i flere tiår hadde delt Kypros' hovedstad Nikosia i en greskkypriotisk og en tyrkisk-kypriotiske del. *17. mars overtok Mona Sahlin som leder for sosialdemokratene i Sverige. *18. mars endte valget på ny Riksdag i Finland uten klar resultat. President Tarja Halonen ba senterpartilederen Matti Vanhanen fortsette som statsminister. *19. mars omkom mer enn 100 mennesker i en eksplosjon i en kullgruve øst i Russland. *23. mars ble 15 britiske marinegaster pågrepet i Persiabukta, etter anklage om krenking av iransk farvann. Myndighetene i Iran lot de 15 reise hjem 5. april. April *9. april sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet er i stand til å anrike uran på industrielt nivå. Iran truet med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for atomvåpen NPT. *16. april skjøt og drepte en mann 32 mennesker ved universitetet Virginia Tech i USA, før han tok sitt eget liv. *18. april ble Iraks hovedstad Bagdad utsatt for det blodigste opprørsangrepet siden invasjonen i 2003. Nesten 200 mennesker omkom i en serie bombeaksjoner. Foto: POOL/ANB arkiv Boris Jeltsin. *23. april døde Russlands tidligere president Boris Jeltsin, i en alder av 76 år. *29. april kom det til sterk strid mellom estere og russere, etter at en statue av en sovjetisk soldat ble fjernet fra sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. *30. april la en israelsk granskingskommisjon fram en rapport med krass kritikk av landets krig i Libanon sommeren 2006. Mai *4. mai fastslo FNs klimapanel IPCC i en ny rapport at det er teknisk og økonomisk fullt mulig å redusere utslipp slik at farlige globale temperaturøkninger kan unngås. *4. mai forsvant den lille britiske jenta Madeleine McCann fra familiens feriested sør i Portugal. Forsvinningen var ved årsskiftet fortsatt en uløst gåte. *5. mai vant høyrelederen Nicolas Sarkozy presidentvalget i Frankrike. Sarkozy gikk til valg på løfter om omfattende og til dels hardhendte reformer. *8. mai fikk Nord-Irland sitt indre selvstyre tilbake, da en ny Belfast-regjering ble tatt i ed. *13. mai bekreftet NATO at talibanlederen mulla Dadullah var drept i Afghanistan. *18. mai varslet omstridte Paul Wolfowitz sin avgang som sjef for Verdensbanken. Wolfowitz måtte tre tilbake etter å ha forfremmet en venninne og gitt henne lønnsøkning. Juni *6. juni kom G8-gruppen av store industriland sammen til toppmøte i Heiligendamm i Tyskland, der de avtalte økt bistand til fattige land og seriøs vurdering av utslippskutt. *14. juni erklærte islamistbevegelsen Hamas seier i maktkampen med rivaliserende Fatah på Gazastripen, og heiste sine grønne flagg over Gaza by. Foto: IMF/ANB arkiv Labour-leder Gordon Brown. *23. juni ble EU-landene, etter intense forhandlinger, enige om en ny reformtraktat som skulle erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. *27. juni overtok Gordon Brown etter Tony Blair som britisk statsminister. I dagene som fulgte mislyktes to forsøk på terrorangrep i London og Glasgow. Juli *3. juli brøt det ut harde kamper ved Den røde moské, et senter for radikale islamister, i Pakistans hovedstad Islamabad. Uroen varte til 11. juli og kostet over 60 menneskeliv. *14. juli varslet Russland at landet ville trekke seg fra avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Beslutningen ble tolket som en protest mot USAs rakettskjoldplaner. *17. juli omkom 199 mennesker da et brasiliansk passasjerfly krasjet under landing i So Paulo i Brasil. Årsak til ulykken kan ha vært at rullebanen var for kort. *19. juli ble 23 sørkoreanske kristne tatt som gisler av den islamistiske talibanmilitsen i Afghanistan. Gisseldramaet varte i seks uker og kostet to av sørkoreanerne livet. *24. juli ble seks bulgarske helsearbeidere løslatt fra fengsel i Libya og sendt hjem. De var dømt til livsvarig fengsel for angivelig med vilje å ha hivsmittet 426 barn. August Foto: ANB arkiv Russlands flagg på havbunnen under Nordpolen. *2. august kunngjorde Russland at en ekspedisjon hadde plantet landets flagg på havbunnen under Nordpolen. Kappløpet om ressursene i Arktis så ut til å bli stadig hardere. *3. august ble det meldt om at flom og uvær i Asia, og uværet kom til å koste minst 2.000 menneskeliv i Bangladesh, India og Nepal. *14. august ble over 400 mennesker drept, da flere bilbomber eksploderte nord i Irak. *15. august ble seks italienere likvidert i et mafiaoppgjør i Duisburg nordvest i Tyskland. *28. august ble Abdullah Gül valgt til ny president i Tyrkia. Güls kandidatur var omstridt, fordi hans parti AKP har islamistiske røtter. September *2. september fikk Libanons regjeringshær kontroll over flyktningleiren Nahr al-Bared ved byen Tripoli, der det hadde rast kamper siden mai. *12. september skiftet både Russland og Japan regjering. I Tokyo tok Yasodo Fukuda over etter Shinzo Abe som statsminister, mens Viktor Zubkov avløste Mikhail Fradkov i Moskva. *16. september drepte folk fra det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater 17 sivile i Bagdad. Dagen etter kastet Iraks regjering Blackwater ut av landet. *16. september omkom 89 personer i en flyulykke i Phuket sør i Thailand. Blant dødsofrene var en svensk tenåring. Foto: Democratic Voice of Burma/ANB Munkene ledet demonstrasjonen i Burma. *20. september fant den til da største demonstrasjonen mot militærregimet i Burma sted, under ledelse av buddhistmunker. Minst 10 mennesker døde i sammenstøt med politiet. *30. september lovet Nord-Korea å avvikle sitt atomprogram innen utgangen av året. Som motytelse skulle landet motta utenlandsk energihjelp. Oktober *4. oktober ble rundt 3.200 gruvearbeidere reddet ut av en gullgruve i Sør-Afrika. Noen av arbeiderne hadde sittet innesperret i 40 timer. *9. oktober åpnet Tyrkias regjering for militære aksjoner mot den kurdiske PKK-geriljaen i Nord-Irak. De tyrkiske planene ble møtt med sterke advarsler fra USAs side. *11. oktober ble ble det kunngjort at britiske Doris Lessing ville få årets nobelpris i litteratur. November *3. november innførte president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan og satte grunnloven ut av kraft. Den 28. gikk han av som forsvarssjef, og dagen etter ble han tatt i ed som sivil president. *7. november skjøt og drepte en 18-åring åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby nord for Finlands hovedstad Helsingfors, før han tok sitt eget liv. *13. november vant sentrum-høyrepartiene valget på nytt Folketing i Danmark, og Anders Fogh Rasmussen kunne fortsette som statsminister. *18. november omkom 101 arbeidere i den verste gruveulykken i Ukraina siden Sovjetunionens dager, *24. november vant det australske arbeiderpartiet ledet av Kevin Rudd valget på ny nasjonalforsamling. Konservative John Howard måtte gå av etter 11 år som statsminister. Desember *1. desember gikk tyrkiske spesialstyrker til aksjon mot en kurdisk opprørsbase nord i Irak. Aksjonen, som var rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen, ble avsluttet etter kort tid. Foto: kremlin.ru/ANB Russlands president Vladimir Putin. *2. desember holdt Russland valg på ny nasjonalforsamling. Gjennomføringen av valget, som ble en klar seier for president Vladimir Putin og hans støttespillere, møtte kritikk i vest. *2. desember endte en folkeavstemning i Venezuela med nei til president Hugo Chávez' forslag om å la ham stille til gjengvalg så ofte han ønsket. *3. desember la amerikanske etterretningsfolk fram en rapport der det het at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003. President George W. Bush fastholdt at Iran er en trussel. *10. desember endte nye forhandlinger om Kosovos framtid uten resultat. *12. desember åpnet utsendinger fra rundt 180 land den såkalte høynivådelen av de globale klimaforhandlingene på Bali i Indonesia. Det ble et spennende møte, som endte med grønt lys for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale innen 2009. *13. desember ble den nye traktaten som skal erstatte EUs havarerte felles grunnlov undertegnet i Lisboa. *17. desember sa Russlands president Vladimir Putin at han er villig til å bli statsminister i en ny regjering, hvis hans håndplukkede kandidat, første visestatsminister Dmitrij Medvedev, blir president. *27. desember ble Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto drept i et attentat i byen Rawalpindi. Bhutto ble utsatt for en rekke attentater etter at hun kom tilbake til Pakistan i oktober. (ANB-NTB) Foto Thomas Sivertsen, ANB Al Gore (t.v.) og FNs klimapanel (her ved lederen Rajendra Pachauri) delte Nobels fredspris 2007.© Sogn AvisSe webartikkelen på http://ret.nu/lkmwhsRS Klima, krig og storpolitikk Østlands-Posten, 30.12.2007 11:05 Publisert på nett. Klimaspørsmål vekket for alvor både verdensopinionen og toppolitikere. *Afghanistan og Irak ble året igjennom rystet av krigs- og terrorhandlinger. *Krisen i Darfur fant ingen løsning, og konflikten i Somalia raste videre.*Midtøsten opplevde et nytt urolig år. Januar *2. januar tilbød Somalias midlertidige regjering amnesti til islamistene som hadde rømt fra hovedstaden Mogadishu og fra havnebyen Kismayu sør i landet. *3. januar varslet USAs demokratiske parti, som for første gang på tolv år hadde kontroll over begge kamre i Kongressen, politisk krig om sentrale saker. *8. januar stanset Russland viktige oljeleveranser gjennom en rørledning via Hviterussland til Europa. Leveransene kom i gang igjen etter et par døgn, men episoden skapte europeisk uro. Foto: AP video/ANB Iraks tidligere diktator Saddam Hussein *14. januar ble den tidligere diktatoren Saddam Husseins halvbror Barzan al-Tikri og en av Saddam-regimets mest kjente dommere, Awed Hamer al-Bandar, henrettet i Irak. *19. januar ble den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink drept i Istanbul. *22. januar ble det kjent at USA forbereder bygging av et såkalt rakettskjold med radarer i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen. *28. januar ble rundt 300 opprørere drept i kamp med amerikanske soldater og irakiske regjeringsstyrker nær byen Najaf 160 kilometer sør for Bagdad. *29. januar mistet fire mennesker livet i et selvmordsangrep i den sørisraelske byen Eilat. Februar *2. februar la FNs klimapanel fram en rapport med spådommer om at menneskeskapte klimaendringer kan gi en global oppvarming på over 6 grader dette hundreåret. *8. februar ble islamistiske Hamas og mer moderate Fatah enige om å danne en palestinsk samlingsregjering. *12. februar endte en portugisisk folkeavstemning om abort uten klart resultat, men regjeringen varslet at den likevel ville lempe på den strenge abortloven. *14. februar deltok rundt 300.000 mennesker i en masseprotest mot Libanons regjering. *28. februar la mange tusener av ansatte hos den europeiske flyprodusenten Airbus ned arbeidet i protest mot masseoppsigelser som ledd i omfattende spareplaner. Mars Foto: ANB arkiv Ungdomshuset på Nørrebro rives. *5. mars begynte rivningen av det omstridte Ungdomshuset i København. Riveplanene hadde tidligere utløst omfattende opptøyer. *6. mars ble den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis Scooter Libby funnet skyldig i løgn, falsk forklaring og hindring av etterforskning. *8. mars gikk radikale republikanere og konservative protestanter seirende ut av valget i Nord-Irland. De gamle erkefiendene måtte nå danne ny selvstyreregjering sammen. *9. mars begynte rivingen av muren som i flere tiår hadde delt Kypros' hovedstad Nikosia i en greskkypriotisk og en tyrkisk-kypriotiske del. *17. mars overtok Mona Sahlin som leder for sosialdemokratene i Sverige. *18. mars endte valget på ny Riksdag i Finland uten klar resultat. President Tarja Halonen ba senterpartilederen Matti Vanhanen fortsette som statsminister. *19. mars omkom mer enn 100 mennesker i en eksplosjon i en kullgruve øst i Russland. *23. mars ble 15 britiske marinegaster pågrepet i Persiabukta, etter anklage om krenking av iransk farvann. Myndighetene i Iran lot de 15 reise hjem 5. april. April *9. april sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet er i stand til å anrike uran på industrielt nivå. Iran truet med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for atomvåpen NPT. *16. april skjøt og drepte en mann 32 mennesker ved universitetet Virginia Tech i USA, før han tok sitt eget liv. *18. april ble Iraks hovedstad Bagdad utsatt for det blodigste opprørsangrepet siden invasjonen i 2003. Nesten 200 mennesker omkom i en serie bombeaksjoner. Foto: POOL/ANB arkiv Boris Jeltsin. *23. april døde Russlands tidligere president Boris Jeltsin, i en alder av 76 år. *29. april kom det til sterk strid mellom estere og russere, etter at en statue av en sovjetisk soldat ble fjernet fra sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. *30. april la en israelsk granskingskommisjon fram en rapport med krass kritikk av landets krig i Libanon sommeren 2006. Mai *4. mai fastslo FNs klimapanel IPCC i en ny rapport at det er teknisk og økonomisk fullt mulig å redusere utslipp slik at farlige globale temperaturøkninger kan unngås. *4. mai forsvant den lille britiske jenta Madeleine McCann fra familiens feriested sør i Portugal. Forsvinningen var ved årsskiftet fortsatt en uløst gåte. *5. mai vant høyrelederen Nicolas Sarkozy presidentvalget i Frankrike. Sarkozy gikk til valg på løfter om omfattende og til dels hardhendte reformer. *8. mai fikk Nord-Irland sitt indre selvstyre tilbake, da en ny Belfast-regjering ble tatt i ed. *13. mai bekreftet NATO at talibanlederen mulla Dadullah var drept i Afghanistan. *18. mai varslet omstridte Paul Wolfowitz sin avgang som sjef for Verdensbanken. Wolfowitz måtte tre tilbake etter å ha forfremmet en venninne og gitt henne lønnsøkning. Juni *6. juni kom G8-gruppen av store industriland sammen til toppmøte i Heiligendamm i Tyskland, der de avtalte økt bistand til fattige land og seriøs vurdering av utslippskutt. *14. juni erklærte islamistbevegelsen Hamas seier i maktkampen med rivaliserende Fatah på Gazastripen, og heiste sine grønne flagg over Gaza by. Foto: IMF/ANB arkiv Labour-leder Gordon Brown. *23. juni ble EU-landene, etter intense forhandlinger, enige om en ny reformtraktat som skulle erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. *27. juni overtok Gordon Brown etter Tony Blair som britisk statsminister. I dagene som fulgte mislyktes to forsøk på terrorangrep i London og Glasgow. Juli *3. juli brøt det ut harde kamper ved Den røde moské, et senter for radikale islamister, i Pakistans hovedstad Islamabad. Uroen varte til 11. juli og kostet over 60 menneskeliv. *14. juli varslet Russland at landet ville trekke seg fra avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Beslutningen ble tolket som en protest mot USAs rakettskjoldplaner. *17. juli omkom 199 mennesker da et brasiliansk passasjerfly krasjet under landing i So Paulo i Brasil. Årsak til ulykken kan ha vært at rullebanen var for kort. *19. juli ble 23 sørkoreanske kristne tatt som gisler av den islamistiske talibanmilitsen i Afghanistan. Gisseldramaet varte i seks uker og kostet to av sørkoreanerne livet. *24. juli ble seks bulgarske helsearbeidere løslatt fra fengsel i Libya og sendt hjem. De var dømt til livsvarig fengsel for angivelig med vilje å ha hivsmittet 426 barn. August Foto: ANB arkiv Russlands flagg på havbunnen under Nordpolen. *2. august kunngjorde Russland at en ekspedisjon hadde plantet landets flagg på havbunnen under Nordpolen. Kappløpet om ressursene i Arktis så ut til å bli stadig hardere. *3. august ble det meldt om at flom og uvær i Asia, og uværet kom til å koste minst 2.000 menneskeliv i Bangladesh, India og Nepal. *14. august ble over 400 mennesker drept, da flere bilbomber eksploderte nord i Irak. *15. august ble seks italienere likvidert i et mafiaoppgjør i Duisburg nordvest i Tyskland. *28. august ble Abdullah Gül valgt til ny president i Tyrkia. Güls kandidatur var omstridt, fordi hans parti AKP har islamistiske røtter. September *2. september fikk Libanons regjeringshær kontroll over flyktningleiren Nahr al-Bared ved byen Tripoli, der det hadde rast kamper siden mai. *12. september skiftet både Russland og Japan regjering. I Tokyo tok Yasodo Fukuda over etter Shinzo Abe som statsminister, mens Viktor Zubkov avløste Mikhail Fradkov i Moskva. *16. september drepte folk fra det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater 17 sivile i Bagdad. Dagen etter kastet Iraks regjering Blackwater ut av landet. *16. september omkom 89 personer i en flyulykke i Phuket sør i Thailand. Blant dødsofrene var en svensk tenåring. Foto: Democratic Voice of Burma/ANB Munkene ledet demonstrasjonen i Burma. *20. september fant den til da største demonstrasjonen mot militærregimet i Burma sted, under ledelse av buddhistmunker. Minst 10 mennesker døde i sammenstøt med politiet. *30. september lovet Nord-Korea å avvikle sitt atomprogram innen utgangen av året. Som motytelse skulle landet motta utenlandsk energihjelp. Oktober *4. oktober ble rundt 3.200 gruvearbeidere reddet ut av en gullgruve i Sør-Afrika. Noen av arbeiderne hadde sittet innesperret i 40 timer. *9. oktober åpnet Tyrkias regjering for militære aksjoner mot den kurdiske PKK-geriljaen i Nord-Irak. De tyrkiske planene ble møtt med sterke advarsler fra USAs side. *11. oktober ble ble det kunngjort at britiske Doris Lessing ville få årets nobelpris i litteratur. November *3. november innførte president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan og satte grunnloven ut av kraft. Den 28. gikk han av som forsvarssjef, og dagen etter ble han tatt i ed som sivil president. *7. november skjøt og drepte en 18-åring åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby nord for Finlands hovedstad Helsingfors, før han tok sitt eget liv. *13. november vant sentrum-høyrepartiene valget på nytt Folketing i Danmark, og Anders Fogh Rasmussen kunne fortsette som statsminister. *18. november omkom 101 arbeidere i den verste gruveulykken i Ukraina siden Sovjetunionens dager, *24. november vant det australske arbeiderpartiet ledet av Kevin Rudd valget på ny nasjonalforsamling. Konservative John Howard måtte gå av etter 11 år som statsminister. Desember *1. desember gikk tyrkiske spesialstyrker til aksjon mot en kurdisk opprørsbase nord i Irak. Aksjonen, som var rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen, ble avsluttet etter kort tid. Foto: kremlin.ru/ANB Russlands president Vladimir Putin. *2. desember holdt Russland valg på ny nasjonalforsamling. Gjennomføringen av valget, som ble en klar seier for president Vladimir Putin og hans støttespillere, møtte kritikk i vest. *2. desember endte en folkeavstemning i Venezuela med nei til president Hugo Chávez' forslag om å la ham stille til gjengvalg så ofte han ønsket. *3. desember la amerikanske etterretningsfolk fram en rapport der det het at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003. President George W. Bush fastholdt at Iran er en trussel. *10. desember endte nye forhandlinger om Kosovos framtid uten resultat. *12. desember åpnet utsendinger fra rundt 180 land den såkalte høynivådelen av de globale klimaforhandlingene på Bali i Indonesia. Det ble et spennende møte, som endte med grønt lys for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale innen 2009. *13. desember ble den nye traktaten som skal erstatte EUs havarerte felles grunnlov undertegnet i Lisboa. *17. desember sa Russlands president Vladimir Putin at han er villig til å bli statsminister i en ny regjering, hvis hans håndplukkede kandidat, første visestatsminister Dmitrij Medvedev, blir president. *27. desember ble Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto drept i et attentat i byen Rawalpindi. Bhutto ble utsatt for en rekke attentater etter at hun kom tilbake til Pakistan i oktober. (ANB-NTB) Foto Thomas Sivertsen, ANB Al Gore (t.v.) og FNs klimapanel (her ved lederen Rajendra Pachauri) delte Nobels fredspris 2007.© Østlands-PostenSe webartikkelen på http://ret.nu/uP2a8sXu Klima, krig og storpolitikk Akershus Amtstidende, 30.12.2007 11:04 Publisert på nett. Klimaspørsmål vekket for alvor både verdensopinionen og toppolitikere. *Afghanistan og Irak ble året igjennom rystet av krigs- og terrorhandlinger. *Krisen i Darfur fant ingen løsning, og konflikten i Somalia raste videre.*Midtøsten opplevde et nytt urolig år. Januar *2. januar tilbød Somalias midlertidige regjering amnesti til islamistene som hadde rømt fra hovedstaden Mogadishu og fra havnebyen Kismayu sør i landet. *3. januar varslet USAs demokratiske parti, som for første gang på tolv år hadde kontroll over begge kamre i Kongressen, politisk krig om sentrale saker. *8. januar stanset Russland viktige oljeleveranser gjennom en rørledning via Hviterussland til Europa. Leveransene kom i gang igjen etter et par døgn, men episoden skapte europeisk uro. Foto: AP video/ANB Iraks tidligere diktator Saddam Hussein *14. januar ble den tidligere diktatoren Saddam Husseins halvbror Barzan al-Tikri og en av Saddam-regimets mest kjente dommere, Awed Hamer al-Bandar, henrettet i Irak. *19. januar ble den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink drept i Istanbul. *22. januar ble det kjent at USA forbereder bygging av et såkalt rakettskjold med radarer i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen. *28. januar ble rundt 300 opprørere drept i kamp med amerikanske soldater og irakiske regjeringsstyrker nær byen Najaf 160 kilometer sør for Bagdad. *29. januar mistet fire mennesker livet i et selvmordsangrep i den sørisraelske byen Eilat. Februar *2. februar la FNs klimapanel fram en rapport med spådommer om at menneskeskapte klimaendringer kan gi en global oppvarming på over 6 grader dette hundreåret. *8. februar ble islamistiske Hamas og mer moderate Fatah enige om å danne en palestinsk samlingsregjering. *12. februar endte en portugisisk folkeavstemning om abort uten klart resultat, men regjeringen varslet at den likevel ville lempe på den strenge abortloven. *14. februar deltok rundt 300.000 mennesker i en masseprotest mot Libanons regjering. *28. februar la mange tusener av ansatte hos den europeiske flyprodusenten Airbus ned arbeidet i protest mot masseoppsigelser som ledd i omfattende spareplaner. Mars Foto: ANB arkiv Ungdomshuset på Nørrebro rives. *5. mars begynte rivningen av det omstridte Ungdomshuset i København. Riveplanene hadde tidligere utløst omfattende opptøyer. *6. mars ble den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis Scooter Libby funnet skyldig i løgn, falsk forklaring og hindring av etterforskning. *8. mars gikk radikale republikanere og konservative protestanter seirende ut av valget i Nord-Irland. De gamle erkefiendene måtte nå danne ny selvstyreregjering sammen. *9. mars begynte rivingen av muren som i flere tiår hadde delt Kypros' hovedstad Nikosia i en greskkypriotisk og en tyrkisk-kypriotiske del. *17. mars overtok Mona Sahlin som leder for sosialdemokratene i Sverige. *18. mars endte valget på ny Riksdag i Finland uten klar resultat. President Tarja Halonen ba senterpartilederen Matti Vanhanen fortsette som statsminister. *19. mars omkom mer enn 100 mennesker i en eksplosjon i en kullgruve øst i Russland. *23. mars ble 15 britiske marinegaster pågrepet i Persiabukta, etter anklage om krenking av iransk farvann. Myndighetene i Iran lot de 15 reise hjem 5. april. April *9. april sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet er i stand til å anrike uran på industrielt nivå. Iran truet med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for atomvåpen NPT. *16. april skjøt og drepte en mann 32 mennesker ved universitetet Virginia Tech i USA, før han tok sitt eget liv. *18. april ble Iraks hovedstad Bagdad utsatt for det blodigste opprørsangrepet siden invasjonen i 2003. Nesten 200 mennesker omkom i en serie bombeaksjoner. Foto: POOL/ANB arkiv Boris Jeltsin. *23. april døde Russlands tidligere president Boris Jeltsin, i en alder av 76 år. *29. april kom det til sterk strid mellom estere og russere, etter at en statue av en sovjetisk soldat ble fjernet fra sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. *30. april la en israelsk granskingskommisjon fram en rapport med krass kritikk av landets krig i Libanon sommeren 2006. Mai *4. mai fastslo FNs klimapanel IPCC i en ny rapport at det er teknisk og økonomisk fullt mulig å redusere utslipp slik at farlige globale temperaturøkninger kan unngås. *4. mai forsvant den lille britiske jenta Madeleine McCann fra familiens feriested sør i Portugal. Forsvinningen var ved årsskiftet fortsatt en uløst gåte. *5. mai vant høyrelederen Nicolas Sarkozy presidentvalget i Frankrike. Sarkozy gikk til valg på løfter om omfattende og til dels hardhendte reformer. *8. mai fikk Nord-Irland sitt indre selvstyre tilbake, da en ny Belfast-regjering ble tatt i ed. *13. mai bekreftet NATO at talibanlederen mulla Dadullah var drept i Afghanistan. *18. mai varslet omstridte Paul Wolfowitz sin avgang som sjef for Verdensbanken. Wolfowitz måtte tre tilbake etter å ha forfremmet en venninne og gitt henne lønnsøkning. Juni *6. juni kom G8-gruppen av store industriland sammen til toppmøte i Heiligendamm i Tyskland, der de avtalte økt bistand til fattige land og seriøs vurdering av utslippskutt. *14. juni erklærte islamistbevegelsen Hamas seier i maktkampen med rivaliserende Fatah på Gazastripen, og heiste sine grønne flagg over Gaza by. Foto: IMF/ANB arkiv Labour-leder Gordon Brown. *23. juni ble EU-landene, etter intense forhandlinger, enige om en ny reformtraktat som skulle erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. *27. juni overtok Gordon Brown etter Tony Blair som britisk statsminister. I dagene som fulgte mislyktes to forsøk på terrorangrep i London og Glasgow. Juli *3. juli brøt det ut harde kamper ved Den røde moské, et senter for radikale islamister, i Pakistans hovedstad Islamabad. Uroen varte til 11. juli og kostet over 60 menneskeliv. *14. juli varslet Russland at landet ville trekke seg fra avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Beslutningen ble tolket som en protest mot USAs rakettskjoldplaner. *17. juli omkom 199 mennesker da et brasiliansk passasjerfly krasjet under landing i So Paulo i Brasil. Årsak til ulykken kan ha vært at rullebanen var for kort. *19. juli ble 23 sørkoreanske kristne tatt som gisler av den islamistiske talibanmilitsen i Afghanistan. Gisseldramaet varte i seks uker og kostet to av sørkoreanerne livet. *24. juli ble seks bulgarske helsearbeidere løslatt fra fengsel i Libya og sendt hjem. De var dømt til livsvarig fengsel for angivelig med vilje å ha hivsmittet 426 barn. August Foto: ANB arkiv Russlands flagg på havbunnen under Nordpolen. *2. august kunngjorde Russland at en ekspedisjon hadde plantet landets flagg på havbunnen under Nordpolen. Kappløpet om ressursene i Arktis så ut til å bli stadig hardere. *3. august ble det meldt om at flom og uvær i Asia, og uværet kom til å koste minst 2.000 menneskeliv i Bangladesh, India og Nepal. *14. august ble over 400 mennesker drept, da flere bilbomber eksploderte nord i Irak. *15. august ble seks italienere likvidert i et mafiaoppgjør i Duisburg nordvest i Tyskland. *28. august ble Abdullah Gül valgt til ny president i Tyrkia. Güls kandidatur var omstridt, fordi hans parti AKP har islamistiske røtter. September *2. september fikk Libanons regjeringshær kontroll over flyktningleiren Nahr al-Bared ved byen Tripoli, der det hadde rast kamper siden mai. *12. september skiftet både Russland og Japan regjering. I Tokyo tok Yasodo Fukuda over etter Shinzo Abe som statsminister, mens Viktor Zubkov avløste Mikhail Fradkov i Moskva. *16. september drepte folk fra det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater 17 sivile i Bagdad. Dagen etter kastet Iraks regjering Blackwater ut av landet. *16. september omkom 89 personer i en flyulykke i Phuket sør i Thailand. Blant dødsofrene var en svensk tenåring. Foto: Democratic Voice of Burma/ANB Munkene ledet demonstrasjonen i Burma. *20. september fant den til da største demonstrasjonen mot militærregimet i Burma sted, under ledelse av buddhistmunker. Minst 10 mennesker døde i sammenstøt med politiet. *30. september lovet Nord-Korea å avvikle sitt atomprogram innen utgangen av året. Som motytelse skulle landet motta utenlandsk energihjelp. Oktober *4. oktober ble rundt 3.200 gruvearbeidere reddet ut av en gullgruve i Sør-Afrika. Noen av arbeiderne hadde sittet innesperret i 40 timer. *9. oktober åpnet Tyrkias regjering for militære aksjoner mot den kurdiske PKK-geriljaen i Nord-Irak. De tyrkiske planene ble møtt med sterke advarsler fra USAs side. *11. oktober ble ble det kunngjort at britiske Doris Lessing ville få årets nobelpris i litteratur. November *3. november innførte president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan og satte grunnloven ut av kraft. Den 28. gikk han av som forsvarssjef, og dagen etter ble han tatt i ed som sivil president. *7. november skjøt og drepte en 18-åring åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby nord for Finlands hovedstad Helsingfors, før han tok sitt eget liv. *13. november vant sentrum-høyrepartiene valget på nytt Folketing i Danmark, og Anders Fogh Rasmussen kunne fortsette som statsminister. *18. november omkom 101 arbeidere i den verste gruveulykken i Ukraina siden Sovjetunionens dager, *24. november vant det australske arbeiderpartiet ledet av Kevin Rudd valget på ny nasjonalforsamling. Konservative John Howard måtte gå av etter 11 år som statsminister. Desember *1. desember gikk tyrkiske spesialstyrker til aksjon mot en kurdisk opprørsbase nord i Irak. Aksjonen, som var rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen, ble avsluttet etter kort tid. Foto: kremlin.ru/ANB Russlands president Vladimir Putin. *2. desember holdt Russland valg på ny nasjonalforsamling. Gjennomføringen av valget, som ble en klar seier for president Vladimir Putin og hans støttespillere, møtte kritikk i vest. *2. desember endte en folkeavstemning i Venezuela med nei til president Hugo Chávez' forslag om å la ham stille til gjengvalg så ofte han ønsket. *3. desember la amerikanske etterretningsfolk fram en rapport der det het at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003. President George W. Bush fastholdt at Iran er en trussel. *10. desember endte nye forhandlinger om Kosovos framtid uten resultat. *12. desember åpnet utsendinger fra rundt 180 land den såkalte høynivådelen av de globale klimaforhandlingene på Bali i Indonesia. Det ble et spennende møte, som endte med grønt lys for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale innen 2009. *13. desember ble den nye traktaten som skal erstatte EUs havarerte felles grunnlov undertegnet i Lisboa. *17. desember sa Russlands president Vladimir Putin at han er villig til å bli statsminister i en ny regjering, hvis hans håndplukkede kandidat, første visestatsminister Dmitrij Medvedev, blir president. *27. desember ble Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto drept i et attentat i byen Rawalpindi. Bhutto ble utsatt for en rekke attentater etter at hun kom tilbake til Pakistan i oktober. (ANB-NTB) Foto Thomas Sivertsen, ANB Al Gore (t.v.) og FNs klimapanel (her ved lederen Rajendra Pachauri) delte Nobels fredspris 2007.© Akershus AmtstidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/yNbAjTbn Klima, krig og storpolitikk Fremover, 30.12.2007 10:59 Publisert på nett. Klimaspørsmål vekket for alvor både verdensopinionen og toppolitikere. *Afghanistan og Irak ble året igjennom rystet av krigs- og terrorhandlinger. *Krisen i Darfur fant ingen løsning, og konflikten i Somalia raste videre.*Midtøsten opplevde et nytt urolig år. Januar *2. januar tilbød Somalias midlertidige regjering amnesti til islamistene som hadde rømt fra hovedstaden Mogadishu og fra havnebyen Kismayu sør i landet. *3. januar varslet USAs demokratiske parti, som for første gang på tolv år hadde kontroll over begge kamre i Kongressen, politisk krig om sentrale saker. *8. januar stanset Russland viktige oljeleveranser gjennom en rørledning via Hviterussland til Europa. Leveransene kom i gang igjen etter et par døgn, men episoden skapte europeisk uro. Foto: AP video/ANB Iraks tidligere diktator Saddam Hussein *14. januar ble den tidligere diktatoren Saddam Husseins halvbror Barzan al-Tikri og en av Saddam-regimets mest kjente dommere, Awed Hamer al-Bandar, henrettet i Irak. *19. januar ble den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink drept i Istanbul. *22. januar ble det kjent at USA forbereder bygging av et såkalt rakettskjold med radarer i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen. *28. januar ble rundt 300 opprørere drept i kamp med amerikanske soldater og irakiske regjeringsstyrker nær byen Najaf 160 kilometer sør for Bagdad. *29. januar mistet fire mennesker livet i et selvmordsangrep i den sørisraelske byen Eilat. Februar *2. februar la FNs klimapanel fram en rapport med spådommer om at menneskeskapte klimaendringer kan gi en global oppvarming på over 6 grader dette hundreåret. *8. februar ble islamistiske Hamas og mer moderate Fatah enige om å danne en palestinsk samlingsregjering. *12. februar endte en portugisisk folkeavstemning om abort uten klart resultat, men regjeringen varslet at den likevel ville lempe på den strenge abortloven. *14. februar deltok rundt 300.000 mennesker i en masseprotest mot Libanons regjering. *28. februar la mange tusener av ansatte hos den europeiske flyprodusenten Airbus ned arbeidet i protest mot masseoppsigelser som ledd i omfattende spareplaner. Mars Foto: ANB arkiv Ungdomshuset på Nørrebro rives. *5. mars begynte rivningen av det omstridte Ungdomshuset i København. Riveplanene hadde tidligere utløst omfattende opptøyer. *6. mars ble den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis Scooter Libby funnet skyldig i løgn, falsk forklaring og hindring av etterforskning. *8. mars gikk radikale republikanere og konservative protestanter seirende ut av valget i Nord-Irland. De gamle erkefiendene måtte nå danne ny selvstyreregjering sammen. *9. mars begynte rivingen av muren som i flere tiår hadde delt Kypros' hovedstad Nikosia i en greskkypriotisk og en tyrkisk-kypriotiske del. *17. mars overtok Mona Sahlin som leder for sosialdemokratene i Sverige. *18. mars endte valget på ny Riksdag i Finland uten klar resultat. President Tarja Halonen ba senterpartilederen Matti Vanhanen fortsette som statsminister. *19. mars omkom mer enn 100 mennesker i en eksplosjon i en kullgruve øst i Russland. *23. mars ble 15 britiske marinegaster pågrepet i Persiabukta, etter anklage om krenking av iransk farvann. Myndighetene i Iran lot de 15 reise hjem 5. april. April *9. april sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet er i stand til å anrike uran på industrielt nivå. Iran truet med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for atomvåpen NPT. *16. april skjøt og drepte en mann 32 mennesker ved universitetet Virginia Tech i USA, før han tok sitt eget liv. *18. april ble Iraks hovedstad Bagdad utsatt for det blodigste opprørsangrepet siden invasjonen i 2003. Nesten 200 mennesker omkom i en serie bombeaksjoner. Foto: POOL/ANB arkiv Boris Jeltsin. *23. april døde Russlands tidligere president Boris Jeltsin, i en alder av 76 år. *29. april kom det til sterk strid mellom estere og russere, etter at en statue av en sovjetisk soldat ble fjernet fra sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. *30. april la en israelsk granskingskommisjon fram en rapport med krass kritikk av landets krig i Libanon sommeren 2006. Mai *4. mai fastslo FNs klimapanel IPCC i en ny rapport at det er teknisk og økonomisk fullt mulig å redusere utslipp slik at farlige globale temperaturøkninger kan unngås. *4. mai forsvant den lille britiske jenta Madeleine McCann fra familiens feriested sør i Portugal. Forsvinningen var ved årsskiftet fortsatt en uløst gåte. *5. mai vant høyrelederen Nicolas Sarkozy presidentvalget i Frankrike. Sarkozy gikk til valg på løfter om omfattende og til dels hardhendte reformer. *8. mai fikk Nord-Irland sitt indre selvstyre tilbake, da en ny Belfast-regjering ble tatt i ed. *13. mai bekreftet NATO at talibanlederen mulla Dadullah var drept i Afghanistan. *18. mai varslet omstridte Paul Wolfowitz sin avgang som sjef for Verdensbanken. Wolfowitz måtte tre tilbake etter å ha forfremmet en venninne og gitt henne lønnsøkning. Juni *6. juni kom G8-gruppen av store industriland sammen til toppmøte i Heiligendamm i Tyskland, der de avtalte økt bistand til fattige land og seriøs vurdering av utslippskutt. *14. juni erklærte islamistbevegelsen Hamas seier i maktkampen med rivaliserende Fatah på Gazastripen, og heiste sine grønne flagg over Gaza by. Foto: IMF/ANB arkiv Labour-leder Gordon Brown. *23. juni ble EU-landene, etter intense forhandlinger, enige om en ny reformtraktat som skulle erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. *27. juni overtok Gordon Brown etter Tony Blair som britisk statsminister. I dagene som fulgte mislyktes to forsøk på terrorangrep i London og Glasgow. Juli *3. juli brøt det ut harde kamper ved Den røde moské, et senter for radikale islamister, i Pakistans hovedstad Islamabad. Uroen varte til 11. juli og kostet over 60 menneskeliv. *14. juli varslet Russland at landet ville trekke seg fra avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Beslutningen ble tolket som en protest mot USAs rakettskjoldplaner. *17. juli omkom 199 mennesker da et brasiliansk passasjerfly krasjet under landing i So Paulo i Brasil. Årsak til ulykken kan ha vært at rullebanen var for kort. *19. juli ble 23 sørkoreanske kristne tatt som gisler av den islamistiske talibanmilitsen i Afghanistan. Gisseldramaet varte i seks uker og kostet to av sørkoreanerne livet. *24. juli ble seks bulgarske helsearbeidere løslatt fra fengsel i Libya og sendt hjem. De var dømt til livsvarig fengsel for angivelig med vilje å ha hivsmittet 426 barn. August Foto: ANB arkiv Russlands flagg på havbunnen under Nordpolen. *2. august kunngjorde Russland at en ekspedisjon hadde plantet landets flagg på havbunnen under Nordpolen. Kappløpet om ressursene i Arktis så ut til å bli stadig hardere. *3. august ble det meldt om at flom og uvær i Asia, og uværet kom til å koste minst 2.000 menneskeliv i Bangladesh, India og Nepal. *14. august ble over 400 mennesker drept, da flere bilbomber eksploderte nord i Irak. *15. august ble seks italienere likvidert i et mafiaoppgjør i Duisburg nordvest i Tyskland. *28. august ble Abdullah Gül valgt til ny president i Tyrkia. Güls kandidatur var omstridt, fordi hans parti AKP har islamistiske røtter. September *2. september fikk Libanons regjeringshær kontroll over flyktningleiren Nahr al-Bared ved byen Tripoli, der det hadde rast kamper siden mai. *12. september skiftet både Russland og Japan regjering. I Tokyo tok Yasodo Fukuda over etter Shinzo Abe som statsminister, mens Viktor Zubkov avløste Mikhail Fradkov i Moskva. *16. september drepte folk fra det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater 17 sivile i Bagdad. Dagen etter kastet Iraks regjering Blackwater ut av landet. *16. september omkom 89 personer i en flyulykke i Phuket sør i Thailand. Blant dødsofrene var en svensk tenåring. Foto: Democratic Voice of Burma/ANB Munkene ledet demonstrasjonen i Burma. *20. september fant den til da største demonstrasjonen mot militærregimet i Burma sted, under ledelse av buddhistmunker. Minst 10 mennesker døde i sammenstøt med politiet. *30. september lovet Nord-Korea å avvikle sitt atomprogram innen utgangen av året. Som motytelse skulle landet motta utenlandsk energihjelp. Oktober *4. oktober ble rundt 3.200 gruvearbeidere reddet ut av en gullgruve i Sør-Afrika. Noen av arbeiderne hadde sittet innesperret i 40 timer. *9. oktober åpnet Tyrkias regjering for militære aksjoner mot den kurdiske PKK-geriljaen i Nord-Irak. De tyrkiske planene ble møtt med sterke advarsler fra USAs side. *11. oktober ble ble det kunngjort at britiske Doris Lessing ville få årets nobelpris i litteratur. November *3. november innførte president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan og satte grunnloven ut av kraft. Den 28. gikk han av som forsvarssjef, og dagen etter ble han tatt i ed som sivil president. *7. november skjøt og drepte en 18-åring åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby nord for Finlands hovedstad Helsingfors, før han tok sitt eget liv. *13. november vant sentrum-høyrepartiene valget på nytt Folketing i Danmark, og Anders Fogh Rasmussen kunne fortsette som statsminister. *18. november omkom 101 arbeidere i den verste gruveulykken i Ukraina siden Sovjetunionens dager, *24. november vant det australske arbeiderpartiet ledet av Kevin Rudd valget på ny nasjonalforsamling. Konservative John Howard måtte gå av etter 11 år som statsminister. Desember *1. desember gikk tyrkiske spesialstyrker til aksjon mot en kurdisk opprørsbase nord i Irak. Aksjonen, som var rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen, ble avsluttet etter kort tid. Foto: kremlin.ru/ANB Russlands president Vladimir Putin. *2. desember holdt Russland valg på ny nasjonalforsamling. Gjennomføringen av valget, som ble en klar seier for president Vladimir Putin og hans støttespillere, møtte kritikk i vest. *2. desember endte en folkeavstemning i Venezuela med nei til president Hugo Chávez' forslag om å la ham stille til gjengvalg så ofte han ønsket. *3. desember la amerikanske etterretningsfolk fram en rapport der det het at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003. President George W. Bush fastholdt at Iran er en trussel. *10. desember endte nye forhandlinger om Kosovos framtid uten resultat. *12. desember åpnet utsendinger fra rundt 180 land den såkalte høynivådelen av de globale klimaforhandlingene på Bali i Indonesia. Det ble et spennende møte, som endte med grønt lys for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale innen 2009. *13. desember ble den nye traktaten som skal erstatte EUs havarerte felles grunnlov undertegnet i Lisboa. *17. desember sa Russlands president Vladimir Putin at han er villig til å bli statsminister i en ny regjering, hvis hans håndplukkede kandidat, første visestatsminister Dmitrij Medvedev, blir president. *27. desember ble Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto drept i et attentat i byen Rawalpindi. Bhutto ble utsatt for en rekke attentater etter at hun kom tilbake til Pakistan i oktober. (ANB-NTB) Foto Thomas Sivertsen, ANB Al Gore (t.v.) og FNs klimapanel (her ved lederen Rajendra Pachauri) delte Nobels fredspris 2007.© FremoverSe webartikkelen på http://ret.nu/mrQvyFGD Klima, krig og storpolitikk Nordlys, 30.12.2007 10:58 Publisert på nett. Klimaspørsmål vekket for alvor både verdensopinionen og toppolitikere. *Afghanistan og Irak ble året igjennom rystet av krigs- og terrorhandlinger. *Krisen i Darfur fant ingen løsning, og konflikten i Somalia raste videre.*Midtøsten opplevde et nytt urolig år. Januar *2. januar tilbød Somalias midlertidige regjering amnesti til islamistene som hadde rømt fra hovedstaden Mogadishu og fra havnebyen Kismayu sør i landet. *3. januar varslet USAs demokratiske parti, som for første gang på tolv år hadde kontroll over begge kamre i Kongressen, politisk krig om sentrale saker. *8. januar stanset Russland viktige oljeleveranser gjennom en rørledning via Hviterussland til Europa. Leveransene kom i gang igjen etter et par døgn, men episoden skapte europeisk uro. Foto: AP video/ANB Iraks tidligere diktator Saddam Hussein *14. januar ble den tidligere diktatoren Saddam Husseins halvbror Barzan al-Tikri og en av Saddam-regimets mest kjente dommere, Awed Hamer al-Bandar, henrettet i Irak. *19. januar ble den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink drept i Istanbul. *22. januar ble det kjent at USA forbereder bygging av et såkalt rakettskjold med radarer i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen. *28. januar ble rundt 300 opprørere drept i kamp med amerikanske soldater og irakiske regjeringsstyrker nær byen Najaf 160 kilometer sør for Bagdad. *29. januar mistet fire mennesker livet i et selvmordsangrep i den sørisraelske byen Eilat. Februar *2. februar la FNs klimapanel fram en rapport med spådommer om at menneskeskapte klimaendringer kan gi en global oppvarming på over 6 grader dette hundreåret. *8. februar ble islamistiske Hamas og mer moderate Fatah enige om å danne en palestinsk samlingsregjering. *12. februar endte en portugisisk folkeavstemning om abort uten klart resultat, men regjeringen varslet at den likevel ville lempe på den strenge abortloven. *14. februar deltok rundt 300.000 mennesker i en masseprotest mot Libanons regjering. *28. februar la mange tusener av ansatte hos den europeiske flyprodusenten Airbus ned arbeidet i protest mot masseoppsigelser som ledd i omfattende spareplaner. Mars Foto: ANB arkiv Ungdomshuset på Nørrebro rives. *5. mars begynte rivningen av det omstridte Ungdomshuset i København. Riveplanene hadde tidligere utløst omfattende opptøyer. *6. mars ble den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis Scooter Libby funnet skyldig i løgn, falsk forklaring og hindring av etterforskning. *8. mars gikk radikale republikanere og konservative protestanter seirende ut av valget i Nord-Irland. De gamle erkefiendene måtte nå danne ny selvstyreregjering sammen. *9. mars begynte rivingen av muren som i flere tiår hadde delt Kypros' hovedstad Nikosia i en greskkypriotisk og en tyrkisk-kypriotiske del. *17. mars overtok Mona Sahlin som leder for sosialdemokratene i Sverige. *18. mars endte valget på ny Riksdag i Finland uten klar resultat. President Tarja Halonen ba senterpartilederen Matti Vanhanen fortsette som statsminister. *19. mars omkom mer enn 100 mennesker i en eksplosjon i en kullgruve øst i Russland. *23. mars ble 15 britiske marinegaster pågrepet i Persiabukta, etter anklage om krenking av iransk farvann. Myndighetene i Iran lot de 15 reise hjem 5. april. April *9. april sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet er i stand til å anrike uran på industrielt nivå. Iran truet med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for atomvåpen NPT. *16. april skjøt og drepte en mann 32 mennesker ved universitetet Virginia Tech i USA, før han tok sitt eget liv. *18. april ble Iraks hovedstad Bagdad utsatt for det blodigste opprørsangrepet siden invasjonen i 2003. Nesten 200 mennesker omkom i en serie bombeaksjoner. Foto: POOL/ANB arkiv Boris Jeltsin. *23. april døde Russlands tidligere president Boris Jeltsin, i en alder av 76 år. *29. april kom det til sterk strid mellom estere og russere, etter at en statue av en sovjetisk soldat ble fjernet fra sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. *30. april la en israelsk granskingskommisjon fram en rapport med krass kritikk av landets krig i Libanon sommeren 2006. Mai *4. mai fastslo FNs klimapanel IPCC i en ny rapport at det er teknisk og økonomisk fullt mulig å redusere utslipp slik at farlige globale temperaturøkninger kan unngås. *4. mai forsvant den lille britiske jenta Madeleine McCann fra familiens feriested sør i Portugal. Forsvinningen var ved årsskiftet fortsatt en uløst gåte. *5. mai vant høyrelederen Nicolas Sarkozy presidentvalget i Frankrike. Sarkozy gikk til valg på løfter om omfattende og til dels hardhendte reformer. *8. mai fikk Nord-Irland sitt indre selvstyre tilbake, da en ny Belfast-regjering ble tatt i ed. *13. mai bekreftet NATO at talibanlederen mulla Dadullah var drept i Afghanistan. *18. mai varslet omstridte Paul Wolfowitz sin avgang som sjef for Verdensbanken. Wolfowitz måtte tre tilbake etter å ha forfremmet en venninne og gitt henne lønnsøkning. Juni *6. juni kom G8-gruppen av store industriland sammen til toppmøte i Heiligendamm i Tyskland, der de avtalte økt bistand til fattige land og seriøs vurdering av utslippskutt. *14. juni erklærte islamistbevegelsen Hamas seier i maktkampen med rivaliserende Fatah på Gazastripen, og heiste sine grønne flagg over Gaza by. Foto: IMF/ANB arkiv Labour-leder Gordon Brown. *23. juni ble EU-landene, etter intense forhandlinger, enige om en ny reformtraktat som skulle erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. *27. juni overtok Gordon Brown etter Tony Blair som britisk statsminister. I dagene som fulgte mislyktes to forsøk på terrorangrep i London og Glasgow. Juli *3. juli brøt det ut harde kamper ved Den røde moské, et senter for radikale islamister, i Pakistans hovedstad Islamabad. Uroen varte til 11. juli og kostet over 60 menneskeliv. *14. juli varslet Russland at landet ville trekke seg fra avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Beslutningen ble tolket som en protest mot USAs rakettskjoldplaner. *17. juli omkom 199 mennesker da et brasiliansk passasjerfly krasjet under landing i So Paulo i Brasil. Årsak til ulykken kan ha vært at rullebanen var for kort. *19. juli ble 23 sørkoreanske kristne tatt som gisler av den islamistiske talibanmilitsen i Afghanistan. Gisseldramaet varte i seks uker og kostet to av sørkoreanerne livet. *24. juli ble seks bulgarske helsearbeidere løslatt fra fengsel i Libya og sendt hjem. De var dømt til livsvarig fengsel for angivelig med vilje å ha hivsmittet 426 barn. August Foto: ANB arkiv Russlands flagg på havbunnen under Nordpolen. *2. august kunngjorde Russland at en ekspedisjon hadde plantet landets flagg på havbunnen under Nordpolen. Kappløpet om ressursene i Arktis så ut til å bli stadig hardere. *3. august ble det meldt om at flom og uvær i Asia, og uværet kom til å koste minst 2.000 menneskeliv i Bangladesh, India og Nepal. *14. august ble over 400 mennesker drept, da flere bilbomber eksploderte nord i Irak. *15. august ble seks italienere likvidert i et mafiaoppgjør i Duisburg nordvest i Tyskland. *28. august ble Abdullah Gül valgt til ny president i Tyrkia. Güls kandidatur var omstridt, fordi hans parti AKP har islamistiske røtter. September *2. september fikk Libanons regjeringshær kontroll over flyktningleiren Nahr al-Bared ved byen Tripoli, der det hadde rast kamper siden mai. *12. september skiftet både Russland og Japan regjering. I Tokyo tok Yasodo Fukuda over etter Shinzo Abe som statsminister, mens Viktor Zubkov avløste Mikhail Fradkov i Moskva. *16. september drepte folk fra det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater 17 sivile i Bagdad. Dagen etter kastet Iraks regjering Blackwater ut av landet. *16. september omkom 89 personer i en flyulykke i Phuket sør i Thailand. Blant dødsofrene var en svensk tenåring. Foto: Democratic Voice of Burma/ANB Munkene ledet demonstrasjonen i Burma. *20. september fant den til da største demonstrasjonen mot militærregimet i Burma sted, under ledelse av buddhistmunker. Minst 10 mennesker døde i sammenstøt med politiet. *30. september lovet Nord-Korea å avvikle sitt atomprogram innen utgangen av året. Som motytelse skulle landet motta utenlandsk energihjelp. Oktober *4. oktober ble rundt 3.200 gruvearbeidere reddet ut av en gullgruve i Sør-Afrika. Noen av arbeiderne hadde sittet innesperret i 40 timer. *9. oktober åpnet Tyrkias regjering for militære aksjoner mot den kurdiske PKK-geriljaen i Nord-Irak. De tyrkiske planene ble møtt med sterke advarsler fra USAs side. *11. oktober ble ble det kunngjort at britiske Doris Lessing ville få årets nobelpris i litteratur. November *3. november innførte president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan og satte grunnloven ut av kraft. Den 28. gikk han av som forsvarssjef, og dagen etter ble han tatt i ed som sivil president. *7. november skjøt og drepte en 18-åring åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby nord for Finlands hovedstad Helsingfors, før han tok sitt eget liv. *13. november vant sentrum-høyrepartiene valget på nytt Folketing i Danmark, og Anders Fogh Rasmussen kunne fortsette som statsminister. *18. november omkom 101 arbeidere i den verste gruveulykken i Ukraina siden Sovjetunionens dager, *24. november vant det australske arbeiderpartiet ledet av Kevin Rudd valget på ny nasjonalforsamling. Konservative John Howard måtte gå av etter 11 år som statsminister. Desember *1. desember gikk tyrkiske spesialstyrker til aksjon mot en kurdisk opprørsbase nord i Irak. Aksjonen, som var rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen, ble avsluttet etter kort tid. Foto: kremlin.ru/ANB Russlands president Vladimir Putin. *2. desember holdt Russland valg på ny nasjonalforsamling. Gjennomføringen av valget, som ble en klar seier for president Vladimir Putin og hans støttespillere, møtte kritikk i vest. *2. desember endte en folkeavstemning i Venezuela med nei til president Hugo Chávez' forslag om å la ham stille til gjengvalg så ofte han ønsket. *3. desember la amerikanske etterretningsfolk fram en rapport der det het at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003. President George W. Bush fastholdt at Iran er en trussel. *10. desember endte nye forhandlinger om Kosovos framtid uten resultat. *12. desember åpnet utsendinger fra rundt 180 land den såkalte høynivådelen av de globale klimaforhandlingene på Bali i Indonesia. Det ble et spennende møte, som endte med grønt lys for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale innen 2009. *13. desember ble den nye traktaten som skal erstatte EUs havarerte felles grunnlov undertegnet i Lisboa. *17. desember sa Russlands president Vladimir Putin at han er villig til å bli statsminister i en ny regjering, hvis hans håndplukkede kandidat, første visestatsminister Dmitrij Medvedev, blir president. *27. desember ble Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto drept i et attentat i byen Rawalpindi. Bhutto ble utsatt for en rekke attentater etter at hun kom tilbake til Pakistan i oktober. (ANB-NTB) Foto Thomas Sivertsen, ANB Al Gore (t.v.) og FNs klimapanel (her ved lederen Rajendra Pachauri) delte Nobels fredspris 2007.© NordlysSe webartikkelen på http://ret.nu/OpdU47pQ Klima, krig og storpolitikk Telemarksavisa, 30.12.2007 10:57 Publisert på nett. Klimaspørsmål vekket for alvor både verdensopinionen og toppolitikere. *Afghanistan og Irak ble året igjennom rystet av krigs- og terrorhandlinger. *Krisen i Darfur fant ingen løsning, og konflikten i Somalia raste videre.*Midtøsten opplevde et nytt urolig år. Januar *2. januar tilbød Somalias midlertidige regjering amnesti til islamistene som hadde rømt fra hovedstaden Mogadishu og fra havnebyen Kismayu sør i landet. *3. januar varslet USAs demokratiske parti, som for første gang på tolv år hadde kontroll over begge kamre i Kongressen, politisk krig om sentrale saker. *8. januar stanset Russland viktige oljeleveranser gjennom en rørledning via Hviterussland til Europa. Leveransene kom i gang igjen etter et par døgn, men episoden skapte europeisk uro. Foto: AP video/ANB Iraks tidligere diktator Saddam Hussein *14. januar ble den tidligere diktatoren Saddam Husseins halvbror Barzan al-Tikri og en av Saddam-regimets mest kjente dommere, Awed Hamer al-Bandar, henrettet i Irak. *19. januar ble den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink drept i Istanbul. *22. januar ble det kjent at USA forbereder bygging av et såkalt rakettskjold med radarer i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen. *28. januar ble rundt 300 opprørere drept i kamp med amerikanske soldater og irakiske regjeringsstyrker nær byen Najaf 160 kilometer sør for Bagdad. *29. januar mistet fire mennesker livet i et selvmordsangrep i den sørisraelske byen Eilat. Februar *2. februar la FNs klimapanel fram en rapport med spådommer om at menneskeskapte klimaendringer kan gi en global oppvarming på over 6 grader dette hundreåret. *8. februar ble islamistiske Hamas og mer moderate Fatah enige om å danne en palestinsk samlingsregjering. *12. februar endte en portugisisk folkeavstemning om abort uten klart resultat, men regjeringen varslet at den likevel ville lempe på den strenge abortloven. *14. februar deltok rundt 300.000 mennesker i en masseprotest mot Libanons regjering. *28. februar la mange tusener av ansatte hos den europeiske flyprodusenten Airbus ned arbeidet i protest mot masseoppsigelser som ledd i omfattende spareplaner. Mars Foto: ANB arkiv Ungdomshuset på Nørrebro rives. *5. mars begynte rivningen av det omstridte Ungdomshuset i København. Riveplanene hadde tidligere utløst omfattende opptøyer. *6. mars ble den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis Scooter Libby funnet skyldig i løgn, falsk forklaring og hindring av etterforskning. *8. mars gikk radikale republikanere og konservative protestanter seirende ut av valget i Nord-Irland. De gamle erkefiendene måtte nå danne ny selvstyreregjering sammen. *9. mars begynte rivingen av muren som i flere tiår hadde delt Kypros' hovedstad Nikosia i en greskkypriotisk og en tyrkisk-kypriotiske del. *17. mars overtok Mona Sahlin som leder for sosialdemokratene i Sverige. *18. mars endte valget på ny Riksdag i Finland uten klar resultat. President Tarja Halonen ba senterpartilederen Matti Vanhanen fortsette som statsminister. *19. mars omkom mer enn 100 mennesker i en eksplosjon i en kullgruve øst i Russland. *23. mars ble 15 britiske marinegaster pågrepet i Persiabukta, etter anklage om krenking av iransk farvann. Myndighetene i Iran lot de 15 reise hjem 5. april. April *9. april sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet er i stand til å anrike uran på industrielt nivå. Iran truet med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for atomvåpen NPT. *16. april skjøt og drepte en mann 32 mennesker ved universitetet Virginia Tech i USA, før han tok sitt eget liv. *18. april ble Iraks hovedstad Bagdad utsatt for det blodigste opprørsangrepet siden invasjonen i 2003. Nesten 200 mennesker omkom i en serie bombeaksjoner. Foto: POOL/ANB arkiv Boris Jeltsin. *23. april døde Russlands tidligere president Boris Jeltsin, i en alder av 76 år. *29. april kom det til sterk strid mellom estere og russere, etter at en statue av en sovjetisk soldat ble fjernet fra sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. *30. april la en israelsk granskingskommisjon fram en rapport med krass kritikk av landets krig i Libanon sommeren 2006. Mai *4. mai fastslo FNs klimapanel IPCC i en ny rapport at det er teknisk og økonomisk fullt mulig å redusere utslipp slik at farlige globale temperaturøkninger kan unngås. *4. mai forsvant den lille britiske jenta Madeleine McCann fra familiens feriested sør i Portugal. Forsvinningen var ved årsskiftet fortsatt en uløst gåte. *5. mai vant høyrelederen Nicolas Sarkozy presidentvalget i Frankrike. Sarkozy gikk til valg på løfter om omfattende og til dels hardhendte reformer. *8. mai fikk Nord-Irland sitt indre selvstyre tilbake, da en ny Belfast-regjering ble tatt i ed. *13. mai bekreftet NATO at talibanlederen mulla Dadullah var drept i Afghanistan. *18. mai varslet omstridte Paul Wolfowitz sin avgang som sjef for Verdensbanken. Wolfowitz måtte tre tilbake etter å ha forfremmet en venninne og gitt henne lønnsøkning. Juni *6. juni kom G8-gruppen av store industriland sammen til toppmøte i Heiligendamm i Tyskland, der de avtalte økt bistand til fattige land og seriøs vurdering av utslippskutt. *14. juni erklærte islamistbevegelsen Hamas seier i maktkampen med rivaliserende Fatah på Gazastripen, og heiste sine grønne flagg over Gaza by. Foto: IMF/ANB arkiv Labour-leder Gordon Brown. *23. juni ble EU-landene, etter intense forhandlinger, enige om en ny reformtraktat som skulle erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. *27. juni overtok Gordon Brown etter Tony Blair som britisk statsminister. I dagene som fulgte mislyktes to forsøk på terrorangrep i London og Glasgow. Juli *3. juli brøt det ut harde kamper ved Den røde moské, et senter for radikale islamister, i Pakistans hovedstad Islamabad. Uroen varte til 11. juli og kostet over 60 menneskeliv. *14. juli varslet Russland at landet ville trekke seg fra avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Beslutningen ble tolket som en protest mot USAs rakettskjoldplaner. *17. juli omkom 199 mennesker da et brasiliansk passasjerfly krasjet under landing i So Paulo i Brasil. Årsak til ulykken kan ha vært at rullebanen var for kort. *19. juli ble 23 sørkoreanske kristne tatt som gisler av den islamistiske talibanmilitsen i Afghanistan. Gisseldramaet varte i seks uker og kostet to av sørkoreanerne livet. *24. juli ble seks bulgarske helsearbeidere løslatt fra fengsel i Libya og sendt hjem. De var dømt til livsvarig fengsel for angivelig med vilje å ha hivsmittet 426 barn. August Foto: ANB arkiv Russlands flagg på havbunnen under Nordpolen. *2. august kunngjorde Russland at en ekspedisjon hadde plantet landets flagg på havbunnen under Nordpolen. Kappløpet om ressursene i Arktis så ut til å bli stadig hardere. *3. august ble det meldt om at flom og uvær i Asia, og uværet kom til å koste minst 2.000 menneskeliv i Bangladesh, India og Nepal. *14. august ble over 400 mennesker drept, da flere bilbomber eksploderte nord i Irak. *15. august ble seks italienere likvidert i et mafiaoppgjør i Duisburg nordvest i Tyskland. *28. august ble Abdullah Gül valgt til ny president i Tyrkia. Güls kandidatur var omstridt, fordi hans parti AKP har islamistiske røtter. September *2. september fikk Libanons regjeringshær kontroll over flyktningleiren Nahr al-Bared ved byen Tripoli, der det hadde rast kamper siden mai. *12. september skiftet både Russland og Japan regjering. I Tokyo tok Yasodo Fukuda over etter Shinzo Abe som statsminister, mens Viktor Zubkov avløste Mikhail Fradkov i Moskva. *16. september drepte folk fra det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater 17 sivile i Bagdad. Dagen etter kastet Iraks regjering Blackwater ut av landet. *16. september omkom 89 personer i en flyulykke i Phuket sør i Thailand. Blant dødsofrene var en svensk tenåring. Foto: Democratic Voice of Burma/ANB Munkene ledet demonstrasjonen i Burma. *20. september fant den til da største demonstrasjonen mot militærregimet i Burma sted, under ledelse av buddhistmunker. Minst 10 mennesker døde i sammenstøt med politiet. *30. september lovet Nord-Korea å avvikle sitt atomprogram innen utgangen av året. Som motytelse skulle landet motta utenlandsk energihjelp. Oktober *4. oktober ble rundt 3.200 gruvearbeidere reddet ut av en gullgruve i Sør-Afrika. Noen av arbeiderne hadde sittet innesperret i 40 timer. *9. oktober åpnet Tyrkias regjering for militære aksjoner mot den kurdiske PKK-geriljaen i Nord-Irak. De tyrkiske planene ble møtt med sterke advarsler fra USAs side. *11. oktober ble ble det kunngjort at britiske Doris Lessing ville få årets nobelpris i litteratur. November *3. november innførte president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan og satte grunnloven ut av kraft. Den 28. gikk han av som forsvarssjef, og dagen etter ble han tatt i ed som sivil president. *7. november skjøt og drepte en 18-åring åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby nord for Finlands hovedstad Helsingfors, før han tok sitt eget liv. *13. november vant sentrum-høyrepartiene valget på nytt Folketing i Danmark, og Anders Fogh Rasmussen kunne fortsette som statsminister. *18. november omkom 101 arbeidere i den verste gruveulykken i Ukraina siden Sovjetunionens dager, *24. november vant det australske arbeiderpartiet ledet av Kevin Rudd valget på ny nasjonalforsamling. Konservative John Howard måtte gå av etter 11 år som statsminister. Desember *1. desember gikk tyrkiske spesialstyrker til aksjon mot en kurdisk opprørsbase nord i Irak. Aksjonen, som var rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen, ble avsluttet etter kort tid. Foto: kremlin.ru/ANB Russlands president Vladimir Putin. *2. desember holdt Russland valg på ny nasjonalforsamling. Gjennomføringen av valget, som ble en klar seier for president Vladimir Putin og hans støttespillere, møtte kritikk i vest. *2. desember endte en folkeavstemning i Venezuela med nei til president Hugo Chávez' forslag om å la ham stille til gjengvalg så ofte han ønsket. *3. desember la amerikanske etterretningsfolk fram en rapport der det het at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003. President George W. Bush fastholdt at Iran er en trussel. *10. desember endte nye forhandlinger om Kosovos framtid uten resultat. *12. desember åpnet utsendinger fra rundt 180 land den såkalte høynivådelen av de globale klimaforhandlingene på Bali i Indonesia. Det ble et spennende møte, som endte med grønt lys for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale innen 2009. *13. desember ble den nye traktaten som skal erstatte EUs havarerte felles grunnlov undertegnet i Lisboa. *17. desember sa Russlands president Vladimir Putin at han er villig til å bli statsminister i en ny regjering, hvis hans håndplukkede kandidat, første visestatsminister Dmitrij Medvedev, blir president. *27. desember ble Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto drept i et attentat i byen Rawalpindi. Bhutto ble utsatt for en rekke attentater etter at hun kom tilbake til Pakistan i oktober. (ANB-NTB) Foto Thomas Sivertsen, ANB Al Gore (t.v.) og FNs klimapanel (her ved lederen Rajendra Pachauri) delte Nobels fredspris 2007.© TelemarksavisaSe webartikkelen på http://ret.nu/ZHoMgoQQ Klima, krig og storpolitikk Sarpsborg Arbeiderblad, 30.12.2007 10:55 Publisert på nett. Klimaspørsmål vekket for alvor både verdensopinionen og toppolitikere. *Afghanistan og Irak ble året igjennom rystet av krigs- og terrorhandlinger. *Krisen i Darfur fant ingen løsning, og konflikten i Somalia raste videre.*Midtøsten opplevde et nytt urolig år. Januar *2. januar tilbød Somalias midlertidige regjering amnesti til islamistene som hadde rømt fra hovedstaden Mogadishu og fra havnebyen Kismayu sør i landet. *3. januar varslet USAs demokratiske parti, som for første gang på tolv år hadde kontroll over begge kamre i Kongressen, politisk krig om sentrale saker. *8. januar stanset Russland viktige oljeleveranser gjennom en rørledning via Hviterussland til Europa. Leveransene kom i gang igjen etter et par døgn, men episoden skapte europeisk uro. Foto: AP video/ANB Iraks tidligere diktator Saddam Hussein *14. januar ble den tidligere diktatoren Saddam Husseins halvbror Barzan al-Tikri og en av Saddam-regimets mest kjente dommere, Awed Hamer al-Bandar, henrettet i Irak. *19. januar ble den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink drept i Istanbul. *22. januar ble det kjent at USA forbereder bygging av et såkalt rakettskjold med radarer i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen. *28. januar ble rundt 300 opprørere drept i kamp med amerikanske soldater og irakiske regjeringsstyrker nær byen Najaf 160 kilometer sør for Bagdad. *29. januar mistet fire mennesker livet i et selvmordsangrep i den sørisraelske byen Eilat. Februar *2. februar la FNs klimapanel fram en rapport med spådommer om at menneskeskapte klimaendringer kan gi en global oppvarming på over 6 grader dette hundreåret. *8. februar ble islamistiske Hamas og mer moderate Fatah enige om å danne en palestinsk samlingsregjering. *12. februar endte en portugisisk folkeavstemning om abort uten klart resultat, men regjeringen varslet at den likevel ville lempe på den strenge abortloven. *14. februar deltok rundt 300.000 mennesker i en masseprotest mot Libanons regjering. *28. februar la mange tusener av ansatte hos den europeiske flyprodusenten Airbus ned arbeidet i protest mot masseoppsigelser som ledd i omfattende spareplaner. Mars Foto: ANB arkiv Ungdomshuset på Nørrebro rives. *5. mars begynte rivningen av det omstridte Ungdomshuset i København. Riveplanene hadde tidligere utløst omfattende opptøyer. *6. mars ble den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis Scooter Libby funnet skyldig i løgn, falsk forklaring og hindring av etterforskning. *8. mars gikk radikale republikanere og konservative protestanter seirende ut av valget i Nord-Irland. De gamle erkefiendene måtte nå danne ny selvstyreregjering sammen. *9. mars begynte rivingen av muren som i flere tiår hadde delt Kypros' hovedstad Nikosia i en greskkypriotisk og en tyrkisk-kypriotiske del. *17. mars overtok Mona Sahlin som leder for sosialdemokratene i Sverige. *18. mars endte valget på ny Riksdag i Finland uten klar resultat. President Tarja Halonen ba senterpartilederen Matti Vanhanen fortsette som statsminister. *19. mars omkom mer enn 100 mennesker i en eksplosjon i en kullgruve øst i Russland. *23. mars ble 15 britiske marinegaster pågrepet i Persiabukta, etter anklage om krenking av iransk farvann. Myndighetene i Iran lot de 15 reise hjem 5. april. April *9. april sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet er i stand til å anrike uran på industrielt nivå. Iran truet med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for atomvåpen NPT. *16. april skjøt og drepte en mann 32 mennesker ved universitetet Virginia Tech i USA, før han tok sitt eget liv. *18. april ble Iraks hovedstad Bagdad utsatt for det blodigste opprørsangrepet siden invasjonen i 2003. Nesten 200 mennesker omkom i en serie bombeaksjoner. Foto: POOL/ANB arkiv Boris Jeltsin. *23. april døde Russlands tidligere president Boris Jeltsin, i en alder av 76 år. *29. april kom det til sterk strid mellom estere og russere, etter at en statue av en sovjetisk soldat ble fjernet fra sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. *30. april la en israelsk granskingskommisjon fram en rapport med krass kritikk av landets krig i Libanon sommeren 2006. Mai *4. mai fastslo FNs klimapanel IPCC i en ny rapport at det er teknisk og økonomisk fullt mulig å redusere utslipp slik at farlige globale temperaturøkninger kan unngås. *4. mai forsvant den lille britiske jenta Madeleine McCann fra familiens feriested sør i Portugal. Forsvinningen var ved årsskiftet fortsatt en uløst gåte. *5. mai vant høyrelederen Nicolas Sarkozy presidentvalget i Frankrike. Sarkozy gikk til valg på løfter om omfattende og til dels hardhendte reformer. *8. mai fikk Nord-Irland sitt indre selvstyre tilbake, da en ny Belfast-regjering ble tatt i ed. *13. mai bekreftet NATO at talibanlederen mulla Dadullah var drept i Afghanistan. *18. mai varslet omstridte Paul Wolfowitz sin avgang som sjef for Verdensbanken. Wolfowitz måtte tre tilbake etter å ha forfremmet en venninne og gitt henne lønnsøkning. Juni *6. juni kom G8-gruppen av store industriland sammen til toppmøte i Heiligendamm i Tyskland, der de avtalte økt bistand til fattige land og seriøs vurdering av utslippskutt. *14. juni erklærte islamistbevegelsen Hamas seier i maktkampen med rivaliserende Fatah på Gazastripen, og heiste sine grønne flagg over Gaza by. Foto: IMF/ANB arkiv Labour-leder Gordon Brown. *23. juni ble EU-landene, etter intense forhandlinger, enige om en ny reformtraktat som skulle erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. *27. juni overtok Gordon Brown etter Tony Blair som britisk statsminister. I dagene som fulgte mislyktes to forsøk på terrorangrep i London og Glasgow. Juli *3. juli brøt det ut harde kamper ved Den røde moské, et senter for radikale islamister, i Pakistans hovedstad Islamabad. Uroen varte til 11. juli og kostet over 60 menneskeliv. *14. juli varslet Russland at landet ville trekke seg fra avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Beslutningen ble tolket som en protest mot USAs rakettskjoldplaner. *17. juli omkom 199 mennesker da et brasiliansk passasjerfly krasjet under landing i So Paulo i Brasil. Årsak til ulykken kan ha vært at rullebanen var for kort. *19. juli ble 23 sørkoreanske kristne tatt som gisler av den islamistiske talibanmilitsen i Afghanistan. Gisseldramaet varte i seks uker og kostet to av sørkoreanerne livet. *24. juli ble seks bulgarske helsearbeidere løslatt fra fengsel i Libya og sendt hjem. De var dømt til livsvarig fengsel for angivelig med vilje å ha hivsmittet 426 barn. August Foto: ANB arkiv Russlands flagg på havbunnen under Nordpolen. *2. august kunngjorde Russland at en ekspedisjon hadde plantet landets flagg på havbunnen under Nordpolen. Kappløpet om ressursene i Arktis så ut til å bli stadig hardere. *3. august ble det meldt om at flom og uvær i Asia, og uværet kom til å koste minst 2.000 menneskeliv i Bangladesh, India og Nepal. *14. august ble over 400 mennesker drept, da flere bilbomber eksploderte nord i Irak. *15. august ble seks italienere likvidert i et mafiaoppgjør i Duisburg nordvest i Tyskland. *28. august ble Abdullah Gül valgt til ny president i Tyrkia. Güls kandidatur var omstridt, fordi hans parti AKP har islamistiske røtter. September *2. september fikk Libanons regjeringshær kontroll over flyktningleiren Nahr al-Bared ved byen Tripoli, der det hadde rast kamper siden mai. *12. september skiftet både Russland og Japan regjering. I Tokyo tok Yasodo Fukuda over etter Shinzo Abe som statsminister, mens Viktor Zubkov avløste Mikhail Fradkov i Moskva. *16. september drepte folk fra det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater 17 sivile i Bagdad. Dagen etter kastet Iraks regjering Blackwater ut av landet. *16. september omkom 89 personer i en flyulykke i Phuket sør i Thailand. Blant dødsofrene var en svensk tenåring. Foto: Democratic Voice of Burma/ANB Munkene ledet demonstrasjonen i Burma. *20. september fant den til da største demonstrasjonen mot militærregimet i Burma sted, under ledelse av buddhistmunker. Minst 10 mennesker døde i sammenstøt med politiet. *30. september lovet Nord-Korea å avvikle sitt atomprogram innen utgangen av året. Som motytelse skulle landet motta utenlandsk energihjelp. Oktober *4. oktober ble rundt 3.200 gruvearbeidere reddet ut av en gullgruve i Sør-Afrika. Noen av arbeiderne hadde sittet innesperret i 40 timer. *9. oktober åpnet Tyrkias regjering for militære aksjoner mot den kurdiske PKK-geriljaen i Nord-Irak. De tyrkiske planene ble møtt med sterke advarsler fra USAs side. *11. oktober ble ble det kunngjort at britiske Doris Lessing ville få årets nobelpris i litteratur. November *3. november innførte president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan og satte grunnloven ut av kraft. Den 28. gikk han av som forsvarssjef, og dagen etter ble han tatt i ed som sivil president. *7. november skjøt og drepte en 18-åring åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby nord for Finlands hovedstad Helsingfors, før han tok sitt eget liv. *13. november vant sentrum-høyrepartiene valget på nytt Folketing i Danmark, og Anders Fogh Rasmussen kunne fortsette som statsminister. *18. november omkom 101 arbeidere i den verste gruveulykken i Ukraina siden Sovjetunionens dager, *24. november vant det australske arbeiderpartiet ledet av Kevin Rudd valget på ny nasjonalforsamling. Konservative John Howard måtte gå av etter 11 år som statsminister. Desember *1. desember gikk tyrkiske spesialstyrker til aksjon mot en kurdisk opprørsbase nord i Irak. Aksjonen, som var rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen, ble avsluttet etter kort tid. Foto: kremlin.ru/ANB Russlands president Vladimir Putin. *2. desember holdt Russland valg på ny nasjonalforsamling. Gjennomføringen av valget, som ble en klar seier for president Vladimir Putin og hans støttespillere, møtte kritikk i vest. *2. desember endte en folkeavstemning i Venezuela med nei til president Hugo Chávez' forslag om å la ham stille til gjengvalg så ofte han ønsket. *3. desember la amerikanske etterretningsfolk fram en rapport der det het at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003. President George W. Bush fastholdt at Iran er en trussel. *10. desember endte nye forhandlinger om Kosovos framtid uten resultat. *12. desember åpnet utsendinger fra rundt 180 land den såkalte høynivådelen av de globale klimaforhandlingene på Bali i Indonesia. Det ble et spennende møte, som endte med grønt lys for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale innen 2009. *13. desember ble den nye traktaten som skal erstatte EUs havarerte felles grunnlov undertegnet i Lisboa. *17. desember sa Russlands president Vladimir Putin at han er villig til å bli statsminister i en ny regjering, hvis hans håndplukkede kandidat, første visestatsminister Dmitrij Medvedev, blir president. *27. desember ble Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto drept i et attentat i byen Rawalpindi. Bhutto ble utsatt for en rekke attentater etter at hun kom tilbake til Pakistan i oktober. (ANB-NTB) Foto Thomas Sivertsen, ANB Al Gore (t.v.) og FNs klimapanel (her ved lederen Rajendra Pachauri) delte Nobels fredspris 2007.© Sarpsborg ArbeiderbladSe webartikkelen på http://ret.nu/N2A1lqQk Klima, krig og storpolitikk Avisa Nordhordland, 30.12.2007 10:55 Publisert på nett. Klimaspørsmål vekket for alvor både verdensopinionen og toppolitikere. *Afghanistan og Irak ble året igjennom rystet av krigs- og terrorhandlinger. *Krisen i Darfur fant ingen løsning, og konflikten i Somalia raste videre.*Midtøsten opplevde et nytt urolig år. Januar *2. januar tilbød Somalias midlertidige regjering amnesti til islamistene som hadde rømt fra hovedstaden Mogadishu og fra havnebyen Kismayu sør i landet. *3. januar varslet USAs demokratiske parti, som for første gang på tolv år hadde kontroll over begge kamre i Kongressen, politisk krig om sentrale saker. *8. januar stanset Russland viktige oljeleveranser gjennom en rørledning via Hviterussland til Europa. Leveransene kom i gang igjen etter et par døgn, men episoden skapte europeisk uro. Foto: AP video/ANB Iraks tidligere diktator Saddam Hussein *14. januar ble den tidligere diktatoren Saddam Husseins halvbror Barzan al-Tikri og en av Saddam-regimets mest kjente dommere, Awed Hamer al-Bandar, henrettet i Irak. *19. januar ble den tyrkisk-armenske redaktøren Hrant Dink drept i Istanbul. *22. januar ble det kjent at USA forbereder bygging av et såkalt rakettskjold med radarer i Tsjekkia og avskjæringsraketter i Polen. *28. januar ble rundt 300 opprørere drept i kamp med amerikanske soldater og irakiske regjeringsstyrker nær byen Najaf 160 kilometer sør for Bagdad. *29. januar mistet fire mennesker livet i et selvmordsangrep i den sørisraelske byen Eilat. Februar *2. februar la FNs klimapanel fram en rapport med spådommer om at menneskeskapte klimaendringer kan gi en global oppvarming på over 6 grader dette hundreåret. *8. februar ble islamistiske Hamas og mer moderate Fatah enige om å danne en palestinsk samlingsregjering. *12. februar endte en portugisisk folkeavstemning om abort uten klart resultat, men regjeringen varslet at den likevel ville lempe på den strenge abortloven. *14. februar deltok rundt 300.000 mennesker i en masseprotest mot Libanons regjering. *28. februar la mange tusener av ansatte hos den europeiske flyprodusenten Airbus ned arbeidet i protest mot masseoppsigelser som ledd i omfattende spareplaner. Mars Foto: ANB arkiv Ungdomshuset på Nørrebro rives. *5. mars begynte rivningen av det omstridte Ungdomshuset i København. Riveplanene hadde tidligere utløst omfattende opptøyer. *6. mars ble den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys tidligere stabssjef Lewis Scooter Libby funnet skyldig i løgn, falsk forklaring og hindring av etterforskning. *8. mars gikk radikale republikanere og konservative protestanter seirende ut av valget i Nord-Irland. De gamle erkefiendene måtte nå danne ny selvstyreregjering sammen. *9. mars begynte rivingen av muren som i flere tiår hadde delt Kypros' hovedstad Nikosia i en greskkypriotisk og en tyrkisk-kypriotiske del. *17. mars overtok Mona Sahlin som leder for sosialdemokratene i Sverige. *18. mars endte valget på ny Riksdag i Finland uten klar resultat. President Tarja Halonen ba senterpartilederen Matti Vanhanen fortsette som statsminister. *19. mars omkom mer enn 100 mennesker i en eksplosjon i en kullgruve øst i Russland. *23. mars ble 15 britiske marinegaster pågrepet i Persiabukta, etter anklage om krenking av iransk farvann. Myndighetene i Iran lot de 15 reise hjem 5. april. April *9. april sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landet er i stand til å anrike uran på industrielt nivå. Iran truet med å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for atomvåpen NPT. *16. april skjøt og drepte en mann 32 mennesker ved universitetet Virginia Tech i USA, før han tok sitt eget liv. *18. april ble Iraks hovedstad Bagdad utsatt for det blodigste opprørsangrepet siden invasjonen i 2003. Nesten 200 mennesker omkom i en serie bombeaksjoner. Foto: POOL/ANB arkiv Boris Jeltsin. *23. april døde Russlands tidligere president Boris Jeltsin, i en alder av 76 år. *29. april kom det til sterk strid mellom estere og russere, etter at en statue av en sovjetisk soldat ble fjernet fra sentrum av Estlands hovedstad Tallinn. *30. april la en israelsk granskingskommisjon fram en rapport med krass kritikk av landets krig i Libanon sommeren 2006. Mai *4. mai fastslo FNs klimapanel IPCC i en ny rapport at det er teknisk og økonomisk fullt mulig å redusere utslipp slik at farlige globale temperaturøkninger kan unngås. *4. mai forsvant den lille britiske jenta Madeleine McCann fra familiens feriested sør i Portugal. Forsvinningen var ved årsskiftet fortsatt en uløst gåte. *5. mai vant høyrelederen Nicolas Sarkozy presidentvalget i Frankrike. Sarkozy gikk til valg på løfter om omfattende og til dels hardhendte reformer. *8. mai fikk Nord-Irland sitt indre selvstyre tilbake, da en ny Belfast-regjering ble tatt i ed. *13. mai bekreftet NATO at talibanlederen mulla Dadullah var drept i Afghanistan. *18. mai varslet omstridte Paul Wolfowitz sin avgang som sjef for Verdensbanken. Wolfowitz måtte tre tilbake etter å ha forfremmet en venninne og gitt henne lønnsøkning. Juni *6. juni kom G8-gruppen av store industriland sammen til toppmøte i Heiligendamm i Tyskland, der de avtalte økt bistand til fattige land og seriøs vurdering av utslippskutt. *14. juni erklærte islamistbevegelsen Hamas seier i maktkampen med rivaliserende Fatah på Gazastripen, og heiste sine grønne flagg over Gaza by. Foto: IMF/ANB arkiv Labour-leder Gordon Brown. *23. juni ble EU-landene, etter intense forhandlinger, enige om en ny reformtraktat som skulle erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. *27. juni overtok Gordon Brown etter Tony Blair som britisk statsminister. I dagene som fulgte mislyktes to forsøk på terrorangrep i London og Glasgow. Juli *3. juli brøt det ut harde kamper ved Den røde moské, et senter for radikale islamister, i Pakistans hovedstad Islamabad. Uroen varte til 11. juli og kostet over 60 menneskeliv. *14. juli varslet Russland at landet ville trekke seg fra avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE). Beslutningen ble tolket som en protest mot USAs rakettskjoldplaner. *17. juli omkom 199 mennesker da et brasiliansk passasjerfly krasjet under landing i So Paulo i Brasil. Årsak til ulykken kan ha vært at rullebanen var for kort. *19. juli ble 23 sørkoreanske kristne tatt som gisler av den islamistiske talibanmilitsen i Afghanistan. Gisseldramaet varte i seks uker og kostet to av sørkoreanerne livet. *24. juli ble seks bulgarske helsearbeidere løslatt fra fengsel i Libya og sendt hjem. De var dømt til livsvarig fengsel for angivelig med vilje å ha hivsmittet 426 barn. August Foto: ANB arkiv Russlands flagg på havbunnen under Nordpolen. *2. august kunngjorde Russland at en ekspedisjon hadde plantet landets flagg på havbunnen under Nordpolen. Kappløpet om ressursene i Arktis så ut til å bli stadig hardere. *3. august ble det meldt om at flom og uvær i Asia, og uværet kom til å koste minst 2.000 menneskeliv i Bangladesh, India og Nepal. *14. august ble over 400 mennesker drept, da flere bilbomber eksploderte nord i Irak. *15. august ble seks italienere likvidert i et mafiaoppgjør i Duisburg nordvest i Tyskland. *28. august ble Abdullah Gül valgt til ny president i Tyrkia. Güls kandidatur var omstridt, fordi hans parti AKP har islamistiske røtter. September *2. september fikk Libanons regjeringshær kontroll over flyktningleiren Nahr al-Bared ved byen Tripoli, der det hadde rast kamper siden mai. *12. september skiftet både Russland og Japan regjering. I Tokyo tok Yasodo Fukuda over etter Shinzo Abe som statsminister, mens Viktor Zubkov avløste Mikhail Fradkov i Moskva. *16. september drepte folk fra det amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater 17 sivile i Bagdad. Dagen etter kastet Iraks regjering Blackwater ut av landet. *16. september omkom 89 personer i en flyulykke i Phuket sør i Thailand. Blant dødsofrene var en svensk tenåring. Foto: Democratic Voice of Burma/ANB Munkene ledet demonstrasjonen i Burma. *20. september fant den til da største demonstrasjonen mot militærregimet i Burma sted, under ledelse av buddhistmunker. Minst 10 mennesker døde i sammenstøt med politiet. *30. september lovet Nord-Korea å avvikle sitt atomprogram innen utgangen av året. Som motytelse skulle landet motta utenlandsk energihjelp. Oktober *4. oktober ble rundt 3.200 gruvearbeidere reddet ut av en gullgruve i Sør-Afrika. Noen av arbeiderne hadde sittet innesperret i 40 timer. *9. oktober åpnet Tyrkias regjering for militære aksjoner mot den kurdiske PKK-geriljaen i Nord-Irak. De tyrkiske planene ble møtt med sterke advarsler fra USAs side. *11. oktober ble ble det kunngjort at britiske Doris Lessing ville få årets nobelpris i litteratur. November *3. november innførte president Pervez Musharraf unntakstilstand i Pakistan og satte grunnloven ut av kraft. Den 28. gikk han av som forsvarssjef, og dagen etter ble han tatt i ed som sivil president. *7. november skjøt og drepte en 18-åring åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby nord for Finlands hovedstad Helsingfors, før han tok sitt eget liv. *13. november vant sentrum-høyrepartiene valget på nytt Folketing i Danmark, og Anders Fogh Rasmussen kunne fortsette som statsminister. *18. november omkom 101 arbeidere i den verste gruveulykken i Ukraina siden Sovjetunionens dager, *24. november vant det australske arbeiderpartiet ledet av Kevin Rudd valget på ny nasjonalforsamling. Konservative John Howard måtte gå av etter 11 år som statsminister. Desember *1. desember gikk tyrkiske spesialstyrker til aksjon mot en kurdisk opprørsbase nord i Irak. Aksjonen, som var rettet mot den kurdiske PKK-geriljaen, ble avsluttet etter kort tid. Foto: kremlin.ru/ANB Russlands president Vladimir Putin. *2. desember holdt Russland valg på ny nasjonalforsamling. Gjennomføringen av valget, som ble en klar seier for president Vladimir Putin og hans støttespillere, møtte kritikk i vest. *2. desember endte en folkeavstemning i Venezuela med nei til president Hugo Chávez' forslag om å la ham stille til gjengvalg så ofte han ønsket. *3. desember la amerikanske etterretningsfolk fram en rapport der det het at Iran stanset sitt atomvåpenprogram i 2003. President George W. Bush fastholdt at Iran er en trussel. *10. desember endte nye forhandlinger om Kosovos framtid uten resultat. *12. desember åpnet utsendinger fra rundt 180 land den såkalte høynivådelen av de globale klimaforhandlingene på Bali i Indonesia. Det ble et spennende møte, som endte med grønt lys for forhandlinger om en ny internasjonal klimaavtale innen 2009. *13. desember ble den nye traktaten som skal erstatte EUs havarerte felles grunnlov undertegnet i Lisboa. *17. desember sa Russlands president Vladimir Putin at han er villig til å bli statsminister i en ny regjering, hvis hans håndplukkede kandidat, første visestatsminister Dmitrij Medvedev, blir president. *27. desember ble Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto drept i et attentat i byen Rawalpindi. Bhutto ble utsatt for en rekke attentater etter at hun kom tilbake til Pakistan i oktober. (ANB-NTB) Foto Thomas Sivertsen, ANB Al Gore (t.v.) og FNs klimapanel (her ved lederen Rajendra Pachauri) delte Nobels fredspris 2007.© Avisa NordhordlandSe webartikkelen på http://ret.nu/cRE1DXYi Miljø, krig og Valla Avisa Nordhordland, 30.12.2007 10:55 Publisert på nett. Oslo (ANB): Denne gjengen er enstemmig: 2007 var året da folk virkelig fikk opp øyne for klimautfordringene. Og Jens Stoltenberg kræsjet månelandingen. Av ÅSHILD LANGVED Sjekk den bilen der a!Han hakke skjønt det, sier Øystein Spangelo (30) fra Trondheim og peker ut av vinduet på en stor, begunderrød stasjonsvogn som oser av eksos. Han og vennene Ørjan M. Lillevik (28), Kjersti Roa Syvertsen (30), Bård Skaflestad (31) og Kjersti Arefjord (28) er ikke i tvil om hva de husker best fra 2007: Skuffet over Jens Dette året har klima stått høyt på agendaen helt siden nyttårstalen til Jens Stoltenberg. Bare synd statsministeren klarte å kræsje månelandingen, CO2-rensingen på Mongstad, nå i desember, sier Øystein og Bård til Dagsavisen. Bård mener at det vært en sammenhengende diskusjon om miljøet helt siden januar, men at det ikke ble en het sak før litt senere på året. Først kom politikerne, så folket. Jeg tror at mange er blitt mye mer miljøbevisste nå enn de var før, men det er nok dessverre lenge igjen før vi begynner å gjøre noe konkret. Folk vil ikke ha det kaldere i stua, selv om det kan hjelpe miljøet, sier Øystein. Hvis de skal forsøke å spå inn i framtiden, tror vennegjengen at 2008 blir året da folk skjønte at de måtte gjøre noe selv for å redde miljøet. Jeg håper vi ser en framdrift neste år, og at det kan legges fram flere undersøkelser som kan si noe om effekten av klimaendringer, hvilke teknikker og forskning som burde tas i bruk. Det jeg frykter mest er at media skal glemme miljøet, og at saken dør ut, sier Ørjan og Øystein. Kjersti Roa Syvertsen studerer i Melbourne, og opplever at debatten om miljø har preget både hjemlandet og Australia dette året. I Australia har de virkelig fått kjenne klimaendringene på kroppen, med den ekstreme tørken som har vært det siste året. Det er ikke tvil om at folk må endre sin livsstil, slik blant annet Al Gore påpeker. Afghanistan og Valla I året som gikk mistet Norge to soldater i krigen i Afghanistan. Kjersti Arefjord har tenkt mye på svogeren som tjenestegjør i landet. Det har vært litt tøft, særlig når jeg har en i nær familie som er i Afghanistan. Jeg skulle ønske at de kom hjem, men samtidig forstår jeg at det arbeidet de gjør er veldig viktig. En annen sak som har satt seg på minne fra 2007 er striden mellom tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen. Det utviklet seg til en komedie, og hele saken ble overdimensjonert av media. Men jeg tror lista for å varsle om saker på jobb er blitt lavere som følge av LO-konflikten, sier Ørjan og Bård. (ANB) Foto Erik Norrud, Dagsavisen Klimatrusselen gjorde for alvor et inntrykk på Ørjan M. Lillevik (28) fra Oslo, Kjersti Roa Syvertsen (30) fra Melbourne, Øystein Spangelo (30) fra Trondheim, Kjersti Arefjord (28) fra Trondheim og Bård Skaflestad (31) fra Oslo, i året som snart er forbi.© Avisa NordhordlandSe webartikkelen på http://ret.nu/zn46J3nN Her er ekspertenes beste miljøtips Bergens Tidende, 30.12.2007 08:41 Publisert på nett. BØR KJEMPES FOR: Alle på Vestlandet bør kjempe for hurtigtog mellom Oslo og Bergen, mener en av ekspertene. Elling Borgeraas, forskningsleder på SIFO: - Hva er dine personlige miljøtiltak? - Jeg prøver å redusere bilkjøring.Jeg burde brukt kollektivtilbudet oftere. Jeg kildesorterer, men burde nok være mer bevisst på daglige innkjøp. Men det er vanskelig, for det finnes ikke noe godt system. Jeg ville sette pris på flere merkeordninger, for energibruk og miljøbelastninger på for eksempel matvarer. - Hva er den største globale miljøutfordringen i 2008? - Energiproblematikken. Både det å redusere energibruken og overgang til mer miljøvennlig energiproduksjon. Jeg er mer og mer overbevist om at det er tekno som må redde oss. Vi må tvinge frem mer forskning og utvikling globalt. Arild Hermstad, daglig leder i Framtiden i våre hender - Hva er dine personlige miljøtiltak? - Jeg går på jobb hver dag, har pelletskamin og prøver å unngå ferier i langtvekkistan. Det jeg gjør på jobben er viktigere. - Hva er den største globale miljøutfordringen i 2008? - Klimaendringene, matpriser kommer til å stå sentralt. Alle på Vestlandet burde presse hardt på for hurtigtog mellom Oslo og Bergen. Vi må endre bilvanene, bygge tettere, og kutte i strømforbruket. Ingunn Borgen Hansen, senterdirektør på Bergen storsenter - Hva er dine personlige miljøtiltak? - Jeg prøver å sortere, i den grad vi har muligheter til det i Bergen, da. Her har vi et mye dårligere tilbud enn i nabokommunene, for eksempel Meland. Vi bor på Tertnes, så av og til tar vi oss en tur til miljøstasjonen i Salhus. Jeg skulle ønske vi kunne sortere matvarer og gjøre søppelet renere i tillegg til vanlig sortering. På senteret kårer vi årets miljømedarbeider. - Hva er den største globale miljøutfordringen i 2008? - Det må vel være de store utslippene i kullkraftverkene. Arild Molstad, reisejournalist og-forfatter - Hva er dine personlige miljøtiltak? - Å skrive om situasjonen, og få folk til å forstå at den er langt mer hårreisende enn de aner. - Hva er den største globale miljøutfordringen i 2008? - Å vurdere videokonferanse istedenfor å dra på den turen, legge vekk tendensene til weekendturer til Bangkok og New York. Og bli lenger borte.© Bergens TidendeSe webartikkelen på http://ret.nu/MH1Cffrb Foregangslandet Dagbladet, 30.12.2007 06:43 Publisert på nett. I all stillhet har Stortinget gitt oljeselskapet British Petroleum, BP, tillatelse til å øke Norges utslipp av CO2 med 500 000 tonn.Utslippene kommer fra selskapets utvinning av olje og gass fra Skarv-feltet, og vil utgjøre en årlig økning på en prosent av Norges totale CO2-utslipp, skriver VG. Før jul fikk regjeringen kraftig kritikk fra miljøvernhold og opposisjon fordi utslippene fra testanlegget på Mongstad vil øke utslippene med 100 000 tonn CO2 årlig. Tillatelsen til BP er enda en nedslående nyhet om Norges reelle bidrag til kampen mot klimaendringene. Midt under klimatoppmøtet på Bali ble det f.eks. kjent at Norge markerer starten på Kyoto-perioden 2008 2012 med å øke Norges CO2-utslipp i 2008 med drøyt 2 millioner tonn, som er norsk utslippsrekord. Dette står i grell kontrast til de kutt vi har forpliktet oss til i Kyoto-avtalen. Rikssynser i særklasse, stortingspresident Thorbjørn Jagland, hadde utvilsomt opptil flere velplasserte poenger da han i jula refset regjeringen og slo fast at Norge langt fra er noe foregangsland i klimapolitikken.© DagbladetSe webartikkelen på http://ret.nu/thOAD43Z Prisen for en renere klode Forskning.no, 30.12.2007 06:10 Publisert på nett. Det koster penger, mange penger, å stagge klimatrusselen og demme opp for energikrisen. Men vi har ikke råd til å la være. Det er mantraet fra FNs klimapanel og forskere over hele verden. Kostnadene ved et ødelagt klimaDet koster penger, mange penger, å stagge klimatrusselen og demme opp for energikrisen. Men vi har ikke råd til å la være. Det er mantraet fra FNs klimapanel og forskere over hele verden. Kostnadene ved et ødelagt klima beløper seg til mellom fem og tjue prosent av verdens samlede kjøpekraft. Regnestykket ble presentert av tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, Nicholas Stern, som i 2006 på oppdrag fra den britiske regjeringen laget en rapport om de økonomiske implikasjonene knyttet til klimaendingene i det 21. århundret. Ved siden av kunststykket å sette en presis prislapp på liv og økosystemer, maktet godeste Sir Nicholas muligens også å mobilisere homo economicus: Det er nemlig billigere å redde verden enn å la være. Dør av klimaendringer FNs klimapanel (IPCC) har også regnet på klimaendringene i sin fjerde hovedrapport. De sier at det koster omtrent 5,5 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt å stabilisere klimagassutslippene på et nivå som kun impliserer en temperaturstigning på 2,0 2,8 C over førindustrielt gjennomsnitts-nivå, innen år 2050. Pussig nok er dette det mest optimistiske scenariet som panelet har regnet på. Ved to graders temperaturøkning inntreffer nemlig visse selvforsterkende prosesser i naturen: Systemer som hittil har bundet klimagasser vil begynne å frigi dem i stedet. Allerede ved en økning på 1,5 grader vil flere hundre millioner mennesker bli berørt av vannmangel, tørke og hungersnød, og nær en femtedel av verdens arter bli utryddet, ifølge britiske Met Office. Per i dag ligger vi 0,6 grader over førindustrielt nivå. I følge Verdens helseorganisasjon dør 150 000 mennesker årlig som en indirekte følge av de klimaendringene som allerede har inntruffet. Moralsk plikt og mye penger Med Kristian Birkeland preget på 200-lappen og så mange fosser i rør, er det nærliggende å anta at Norge kommer godt ut av CO2- sammenligningen også. Riktignok var 99,7 prosent av Norges energiproduksjon utslippsfri inntil gasskraftverket på Kårstø ble satt i drift første november. Men utslippene fra industri og olje- og gassproduksjon på norsk sokkel gjør at Norge kommer ut blant verstingene i klassen hva gjelder klimagassutslipp per capita. Av det totale sluttforbruket på 223 TWh for 2005, stammet 43 prosent fra kull, koks, gass og petroleumsprodukter. Med utgangspunkt i lik-utslippsrett-for-alle-tankegangen, må Norge på lik linje med andre I-land redusere sitt klimagassutslippp med 95 prosent for å forhindre en global temperaturøkning på mer enn to grader over førindustrielt nivå. Det er det nivået Norge har forpliktet seg til. Geir Anton Johansen (Foto: UiB) Geir Anton Johansen, professor i fysikk ved Universitet i Bergen, advarer imidlertid mot å tenke for lokalt og kortsiktig når klimatrusselen er global og har en virkningstid langt utover menneskelig levealder og politiske fireårs-horisonter. Klimaet er globalt. Vi kan ikke si at dette er Norges klima, og at dette er Kinas klima. Derfor må vi også tenke globalt for å finne en løsning. Samtidig er det simpelthen livsnødvendig å tenke langsiktig, sier Johansen. - Det er som å kjøre bil: Du må ha blikket festet langt fremme. Styrer du etter grøften, havner du i grøften, sier Johansen. Han understreker viktigheten av å forske og handle umiddelbart: Uansett hvilke teknologier vi i fremtiden skal basere vår energiproduksjon på, er vi nødt til å ta utgangspunkt i dagens forskning. Skal vi kunne ha noe banebrytende om 15 20 år, er det med andre ord avgjørende at det avsettes mye mer midler til forskning så snart som råd, sier han, og poengterer Norges rolle i den videre verden: Det er få land som har de samme økonomiske forutsetningene for å bidra til å løse klima- og energikrisen som det Norge har. Denne muligheten stammer sågar fra vårt bidrag til klimautfordringen. Vi har tjent oss søkkrike på fossilt brennstoff. - Derfor mener jeg det er vår moralske plikt til å bidra med erfaring og kompetanse som også kan komme andre land til gode, sier Geir Anton Johansen. Mongstad, we have a problem Statsminister Jens Stoltenberg har omtalt CO2-rensing som «vår månelanding». I Soriamoria-erklæringen lovet regjeringspartiene full rensing innen 2009, og vi er servert vyer om at dette skal bli pilotprosjekter av verdensledende kaliber. Det nye gasskraftverket på Kårstø i Tysvær åpnet første november. Verken det eller Mongstad-anlegget ser nå ut til å få CO2-rensing før tidligst 2011 2012. Evinnelige diskusjoner om økonomi og å vente på ny teknologi har vært sedvanlige hemskoer, men nå ser det ut til at også EU kan stikke kjepper i hjulene. Årsaken er regjeringens tunge subsidiering av renseanleggene. Bare til neste år har regjeringen planer om å bruke nærmere en milliard kroner på CO2-håndtering på Mongstad og Kårstø. Dette kan bli rammet av konkurranselovene under EØS-avtalen. Kjernekraft eneste som monner Samtidig som vi i dag har store problemer med å håndtere de allerede svært omfattende utslippene av klimagasser knyttet til dagens energiproduksjon, vil verdens energibehov fortsette å vokse i takt med økte folketall og ny industri. Sannsynligheten for å begrense vårt energiforbruk er omtrent like stor som om vi alle skulle gå kollektivt ned i lønn, sier Geir Anton Johansen. Han mener det kun er én teknologi per i dag som realistisk sett kan supplere og erstatte forurensende kraftproduksjon på verdensbasis: kjernekraft. Vi må utvikle teknologi som også fattige land kan bruke, ellers mister vi det globale perspektivet. Vi må satse der satsingen nytter. Ser du på klimaregnskapet, er kjernekraft det eneste som virkelig monner, sier Johansen. - Basert på tall fra Nordpool og Endex, er investeringskostnadene for kjernekraft lavere enn vindkraft, biokraft og gasskraft både med og uten CO2-rensing. En investering i kjernekraft beløper seg her til cirka 25 35 øre/KWh. - I samme regnestykke koster gasskraft 40 øre/KWh uten rensing og 60 øre/KWh med rensing. De eneste energiformene som kan måle seg med kjernekraft er enten vannkraft eller kullkraft uten CO2-rensing, sier Johansen. Behøver kombinasjon av virkemidler Skal en få til en CO2-reduksjon som virkelig monner, må man imidlertid satse på en kombinasjon av virkemidler. Det betyr at vi trenger betraktelig mer sol-, vind- og bioenergi, og en betydelig satsing på CO2-fangst og -lagring, sier Sverre Aam. Styreleder i Energiforum og professor i energiøkonomi ved NHH, Einar Hope, er enig: Det som monner vil være teknologisatsing på fangst og binding av CO2 på produksjonssiden, kombinert med en høy kvotepris i markedet. Fornybare energikilder vil etter hvert få bedre konkurransevilkår. - Dette vil imidlertid ikke være politikernes fortjeneste, men markedets. Knapphet i de ikke-fornybare ressursene vil nødvendigvis reflektere seg i prisene. Omlegging til andre energiformer vil dermed tvinge seg frem, sier Hope, som imidlertid er skeptisk til de globale reduksjonsmulighetene på kort sikt. Ønsker seks mrd i støtte Siden elektrisitetsproduksjonen i Norge er basert på vannkraft, kan den variere betydelig fra år til år. Mens vi i normalår går i balanse, er vi i tørre år nettoimportør av kraft fra utlandet. I praksis betyr det at enhver nordmann på et eller annet tidspunkt har basert sin varme på både tysk kullkraft og russisk kjernekraft. Regjeringen har som mål å styrke energibalansen i Norge med 30 TWh fra 2001 til 2016. Dette skal skje gjennom økt satsing på både energisparing og fornybar energi. Samtidig er de fleste analytikere enige om at det nye europeiske CO2-kvoteregimet som innføres fra nyttår vil gjøre strøm dyrere både på kontinentet og i Norge. Dette kan sannsynligvis bidra til å bremse veksten i det norske forbruket. Den eventuelle utbyggingen av fornybar energi i Norge, er imidlertid avhengig av hvilket subsidienivå staten velger å legge seg på. Foreløpig introduseres en såkalt feed-in-ordning på 8 øre/KWh fra neste år. Bellona hevder dette kun er en tredel av hva som trengs for å være et godt incitament. Vindkraftbransjen selv krever også et støttenivå på over 20 øre/KWh for å sette i gang nyutbygginger. Får bransjen viljen sin, vil dette koste norske forbrukere og skattebetalere seks milliarder kroner i året (danske forbrukere som betaler under halvparten av dette i grønne subsidier, har allerede protestert mot at produsentene får handle i et liberalt marked, mens forbrukerne er underlagt planøkonomiske prinsipper). Krever strøm til sokkelen En betydelig andel av Norges utslipp stammer imidlertid fra in situ-gasskraftverk på oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Regjeringen har drøftet en elektrifisering av norsk sokkel som et mulig klimatiltak, men foreløpig har dette tiltaket blitt avfeid som «et svært kostbart tiltak, uten opplagt miljøgevinst», for å låne ordene til Oljedirektoratets direktør Gunnar Berge. Bellona, som tidligere i år laget et nytt regnestykke på prospektet om å hente ren strøm fra fastlandet fremfor å benytte sterkt forurensende gassturbiner på plattformene, kom frem til et annet resultat. De mener rundt fem millioner tonn CO2- ekvivalenter, eller ca ti prosent av Norges totale utslipp av klimagasser, kan fjernes gjennom å elektrifisere store deler av sokkelen, og det til en prislapp 70 80 prosent billigere enn det Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) og Oljedirektoratet kom frem til i den rapporten som Gunnar Berge baserte sitt syn på. Elektrifisering er stjerneeksemplet på hvor politikerne bør gå inn og ta grep for å kutte i utslippene. Vi må fortsatt ha avgifter og kvoteplikt, men det viktigste her er at regjeringen må ta ansvar for at det bygges ut infrastruktur. De kan ikke skylde på at det ikke vil lønne seg, sier Bellonas Fredric Hauge. Alternativt har Norge potensial til å bli nettoeksportør av ren energi. Hvis vi elektrifiserer norsk sokkel, vil dette raskt kreve både ti og femten TWh. Men om dette scenariet uteblir, og vi får utnyttet potensialet på vann-, vind- og bioenergi, har Norge muligheten til å bli en storeksportør av ren og verdifull fornybar energi til kontinentet, sier NVEs kommunikasjonsdirektør Sverre Sivertsen. Unnlatelsessynden er verre De største menneskeskapte utslippene i verden kommer fra kraftverk med fossilt brensel, det være seg kull, olje eller gass. Prognosene fra det internasjonale energibyrået IEA viser at i 2030 vil CO2-utslipp fra industri og kraftverk stå for nesten 62 prosent av alle menneskeskapte utslipp av klimagasser. FNs klimapanel har regnet seg frem til at nødvendige tiltak i denne sektoren alene vil kreve investeringen i en prisklasse rundt 20 000 milliarder amerikanske dollar. Konsekvensene ved en temperaturstigning på to grader vil få alle tall til å blekne i sammenligning, sier Geir Anton Johansen.© Forskning.noSe webartikkelen på http://ret.nu/ffRrE3jX Tre tunge satsingsfelt Forskning.no, 30.12.2007 06:10 Publisert på nett. Forskningsrådet har plukket ut tre forskningsfelt som vil bli viet ekstra oppmerksomhet fremover. Forsknings-Norge skriker etter økte bevilgninger. Manglende rekruttering, faglig stagnasjon, forfallen bygningsmasse ogForskningsrådet har plukket ut tre forskningsfelt som vil bli viet ekstra oppmerksomhet fremover. Forsknings-Norge skriker etter økte bevilgninger. Manglende rekruttering, faglig stagnasjon, forfallen bygningsmasse og gammeldags utstyr gir jevnlig avisoverskrifter. Det må gjøres noen prioriteringer. I Forskningsrådets første innspill til statsbudsjettet for 2009 (se:) er tre områder fremhevet. Energi og klima Verdens energiforbruk har økt med 70 prosent de siste 30 årene. Det er bred forskerenighet om at jorden blir varmere. Beregninger viser at det vil bli minimum 1,1 grader varmere i 2100 i verste fall hele 6,4 grader varmere. Hovedsatsingsfelt Forskning på fornybar energi, miljøteknologi og klimaendringer Avansert vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur En åpen konkurransearena for næringsrettet brukerstyrt forskning Kilde: Den norske regjeringen har, i likhet med EU, som mål at global temperaturøkning skal holdes under to grader sammenliknet med førindustrielt nivå. Utfordringene krever en kraftig forskningsinnsats med bred tilnærming: fornybar energi, CO2-håndtering, miljøteknologi og klimaforskning. Avansert utstyr Den såkalte Storutstyrsutredningen i 2004 viste et behov for investeringer i universitets- og høyskolesektoren på 3,2 milliarder kroner. En svært nøktern og kritisk gjennomgang gir et minimum investeringsbehov på 1,8 milliarder utenom driftsutgiftene. Forskningsinfrastrukturen henger nøye sammen med kvaliteten på og effektiviteten av forskningen, rekrutteringen til forskningen, og muligheten til internasjonalt forskningssamarbeid. Næringsrettet forskning Regjeringen har som mål å øke næringslivets investeringer i forskning. Offentlige midler spiller en vesentlig rolle når det gjelder medfinansiering av risikofylte prosjekter som det ellers ikke ville blitt noe av. Hittil har den største andelen av de offentlige midlene vært rettet mot prioriterte bransjer og tematiske områder. Økt satsing på en åpen konkurransearena vil utløse ambisiøse brukerstyrte prosjekter med stort verdiskapingspotensial.© Forskning.noSe webartikkelen på http://ret.nu/viVHkLhm Høydepunkter i 2007 Forskning.no, 30.12.2007 06:10 Publisert på nett. I løpet av de siste 12 månedene har vi blant annet sett en sensasjon i stamcelleforskningen, et par løsninger på kosmiske mysterier og en hel masse forskning fra klimafronten. Hva var høydepunktene fra forskningensI løpet av de siste 12 månedene har vi blant annet sett en sensasjon i stamcelleforskningen, et par løsninger på kosmiske mysterier og en hel masse forskning fra klimafronten. Hva var høydepunktene fra forskningens verden i 2007? Vi snoket i topp 10-listene til flere vitenskapsjournaler og andre medier, for å komme fra til den absolutte topplista. Det viste seg imidlertid at selv forskningssuksess er en subjektiv sak. De ulike publikasjonene hadde valgt helt forskjellige kandidater til listene sine. Dessuten hadde magasinene mest fokus på naturvitenskap. Dermed måtte vi gi ideen om internasjonal enighet på båten, og nøye oss med å presentere et utvalg av saker som både vi og de internasjonale magasinene synes markerte seg som høydepunkter i 2007. Vi merket oss: Store nyheter i stamcelleforskningen Til tross for overnevnte internasjonale uenighet, dukket ett navn opp på alles lister: Shinya Yamanaka. Shinya Yamanaka har skapt et lite jordskjelv i stamcelleforskningsmiljøet. Den japanske forskeren besøkte en stamcellekonferanse på Voss i 2006. (Foto: Kristin S. Grønli) I 2006 klarte Yamanaka og forskerteamet hans fra Kyoto University det helt store: å forvandle vanlige. I desember 2007 kom nyheten om at japanske og amerikanske forskere hadde klart å gjøre det samme med menneskeceller. De hadde fått eller gå tilbake til en embryotilstand. Slike celler kan i teorien utvikle seg til alle kroppens celletyper. Dette kan bety en lenge etterspurte mulighet for å skaffe menneskelige embryonale stamceller uten å ta dem fra befruktede egg. En overraskelse om menneskets genom Det er nesten sju år siden forskerne først kartla det menneskelige genom (en celles totale arvemasse). Etter det har genomet til flere ulike mennesker blitt undersøkt. Men først fram mot 2007, og i løpet av dette året, kom forskerne for alvor til følgende oppsiktsvekkende erkjennelse: . Disse ulikhetene kan bety mye for sykdommer og personlighetstrekk hos ulike mennesker, mener forskerne. - Vi har gått fra å spørre hva i DNAet vårt som gjør oss til mennesker, til å forsøke å finne ut hva i DNAet mitt som gjør meg til meg, skriver Science. Mange nyheter i klimaforskningen Antallet forskningsnyheter om klima eksploderer i 2007. Sammenlignet med 2005 og 2006 publiserer forskning.no dobbelt så mange artikler under temaet klima. Her er et utvalg av disse sakene: Reinrose: Forskere har analysert plantelivet på Svalbard i en studie av klimaeffekter. Bildet med reinroser i forgrunnen er fra Kongsfjorden. (Foto: Inger Greve Alsos) I 2007 kom IPCC med sin. Den bestod av fire deler, én fra hver av IPCCs tre arbeidsgrupper, og én rapport med politiske anbefalinger. med at klimaet er i endring, sannsynligvis mye på grunn av menneskelig aktivitet. Rapporten ble tatt dypt alvorlig, men møtte også : De som mener klimarapporten overdriver, og de som mener den ikke tar i hardt nok. På forskning.nos sider raste om hvorvidt andre faktorer også har en betydelig innvirkning på klimaet, og hva man egentlig vet om de mulige konsekvensene av klimaendringene. Det kom mange rapporter fra klimarelatert forskning. Noen hadde foruroligende konklusjoner, som at satellittmålinger viser kraftig, at polisen og at det er i atmosfæren. Andre resultater var mer oppløftende. En rapport antydet for eksempel som tidligere antatt, men derimot har store naturlige variasjoner. Andre forskere viste at det ikke er global oppvarming, men vinden, som. I tillegg kan det være verdt å merke seg at rap og promp fra både og faktisk står for forbausende store utslipp av klimagassen metan. Kilden til mystisk romstråling To partikkelstråler skyter ut i hver sin retning fra aktive galaksekjerner. Slik ser en av ESAs illustratører for seg fenomenet. (Foto: ESA) Jorda bombarderes av kosmisk stråling - ekstremt energirike enkeltpartikler. Tidligere forskning har vist at kosmisk stråling med relativt lav energi stammer fra vår egen sol, og at partiklene med middels energi antageligvis blir sendt ut av eksploderende stjerner. Men opphavet til den superenergirike strålinga har vært et mysterium. Helt til 2007. Nå tyder på at de ekstremt høyenergetiske partiklene ikke ramler inn fra vilkårlige punkter i rommet, men faktisk ser ut til å stamme fra helt spesielle kilder: Såkalte aktive galaksekjerner supermassive sorte hull med ei skive av gass rundt seg, i sentrum av en galakse. Forskerne tror funnet og forskningen bak det innleder en helt ny æra i astronomien. En enklere løsning på møbiusbåndet Møbiusbåndet er en uendelig overflate med bare én side. Figuren ble oppdaget av matematikerne en gang på 1800-tallet, og har siden vært kilde til en hel del hodebry. Ligningene for å beskrive den kan bli hundre sider lang, skriver Nature. Møbiusbånd: en uendelig flate med bare en side. Men i 2007 kokte Gert van der Heijden og Eugene Starostin fra University College London sammen en, hvor de endret koordinatsystemet som utregningene blir gjort i. Dette forenklet problemet betydelig. Uregelmessige verb lever farlig I framtida vil antageligvis mange, skrev forskere fra Program for Evolutionary Dynamics ved Harvard University i Nature, i oktober 2007. De hadde til og med en ide om hvilke verb det gjaldt og omtrent når forandringa ville skje. Det viste seg nemlig at uregelmessige verb har større risiko for å bli regelmessige jo sjeldnere de blir brukt. Et uregelmessig verb som benyttes 100 ganger sjeldnere enn et annet, vil bli regelmessig på ti ganger kortere tid. Resultatene kan antageligvis også overføres til norsk. Det betyr at våre etterkommere muligens vil påstå at de syngte i dusjen, men aldri at alt værte bedre i gamle dager. Forklaringa på et monstersmell i rommet I 2006 observerte astronomene en supernova som var så enorm at ingen noensinne hadde sett maken. var så kraftig at den rett og slett utfordret forskernes teoretiske forståelse av supernovaer. I 2007 presenterte forskerne en mulig forklaring på hva som kan ha skjedd. De tror løsningen ligger i at stjerna eksploderte flere ganger. Dermed ender årets oppsummering av forskningsåret 2007 med et skikkelig smell. Men hvorvidt disse oppdagelsene virkelig er den viktigste forskningen som kom ut av inneværende år, vil vi nok ikke ha noe sikkert svar på før om mange år. Kjempesupernovaen SN 2006gy slik NASAs illustratør M. Weiss ser den for seg. (Foto: NASA /CXC/ M.Weiss)© Forskning.noSe webartikkelen på http://ret.nu/68XG1duL