Bokanmeldelse :
Tatiana de Rosnay :
« Den andre historien »
En uinteressant hovedperson med et uinteressant prosjekt .
Den franske forfatteren Tatiana de Rosnay fikk sitt internasjonale gjennombrudd med « Saras nøkkel » , som også ble filmatisert .
Filmen ble en like stor publikumsmagnet som boken , og forfatteren har senere innrømmet at suksessen gjorde henne utbrent .
Denne erfaringen har hun brukt i romanen av året , som handler om en forfatter med skrivesperre .
Nicolas Duhamel var en halvskolert lærer i filosofi før han slo gjennom med en roman og filmatiseringen av den .
Nå er han kjendis , rik og bruker tiden på å oppdatere profilen sin på sosiale medier og feste med forlagsfolk .
Hovedpersonen har akselererende dårlig samvittighet for et manus han har lovet redaktøren sin , men ikke begynt på .
Det er vanskelig å bli interessert eller engasjert i hovedpersonen og « vanskene » hans .
Nicolas er blasert , lat og selvopptatt – uten at dette er presentert på en morsom eller tankevekkende måte .
I det hele tatt er personskildringene svake .
Den 22-årige polske kjæresten til Nicolas er beskrevet så endimensjonalt at det er vanskelig å tro at en erfaren forfatter som de Rosnay har skrevet henne frem .
Handlingen går ut på at Nicolas oppdager sitt eget oppblåste ego og snubler over stoffet til en ny roman .
Romanen føles slapp og oppkonstruert .
Her finnes flere « stikk » til forleggeri , forfattermisunnelse , litteraturkritikk og andre bokbransjerelaterte tema .
Men de er alle temmelig klisjéfylte og ikke så underholdende som jeg mistenker forfatteren for å tenke at de er .
Flere hendelser fra eget liv og samtid er flettet inn , om ikke alltid like sømløst .
Kjæresteparet ferierer på et luksushotell i Italia , og hver kveld vinker gjestene til et cruiseskip som går farlig nært land .
Skipet , som ikke heter « Costa Concordia » , men like gjerne kunne gjort det , går til slutt grunn på grunn .
Redningsaksjonen vekker nestekjærligheten i Nicolas på en søtladen og ikke særlig troverdig måte .
Romanen er sikkert interessant for blodfansen , som kan lese den som en nøkkelroman .
Vi andre kan heller ta frem igjen « Mokka » fra i forfjor , som både har en story og en hovedperson det er verdt å tilbringe tid sammen med .
Oversatt av Gøril Eldøen .
