Bokanmeldelse :
Allende skuffer
Dårlig fremdrift og overraskende lite engasjerende kvinneportretter til Isabel Allende å være .
Den chilenske verdensforfatteren Isabel Allende er 72 år , og det er en begivenhet når hun kommer med ny bok .
« Amandas gåte » inneholder allendiske kvaliteter til glede for fansen , men det er ikke slik at forfatteren skriver seg bedre med årene .
I årets bok er handlingen lagt rundt en krimgåte , uten at den tilfører særlig med spenning før helt mot slutten .
Mye plass går med til å introdusere et digert persongalleri , og det gjøres med grundige utsnitt av hver og ens livshistorie .
Det hjelper ikke at det er mange spennende personer med brokete bakgrunner .
Det blir mye gjenfortelling fra fortiden til disse personene og lite action i romanens nåtid .
Oversettelsen er også tung å lese i lange , lange setninger med mange innskutte ledd .
På spansk gir dette kanskje flyt i lesningen .
På norsk føles det som å gå på en lang og gjørmevåt landevei i tunge slagstøvler .
Hovedpersonene er Indiana , healer og aromaterapeut , og hennes 15-årige datter , Amanda .
Indiana er et fantastisk medmenneske : godtroende på grensen til barnlig .
Tidlig får leseren vite at hun blir kidnappet av drapsmannen .
Datteren og vennene hennes i dataspillet Ripper får en nøkkelrolle i å finne sammenhengen mellom drapene og identiteten til seriemorderen .
Allende har skrevet mange mesterlige kvinneportretter , men verken Indiana eller Amanda er i denne kategorien .
Indiana er for lite nyansert og blir raskt forutsigbar .
Kjærlighetsforholdene hennes er uforståelige .
Jeg tror ikke på Amanda som en alternativ og outrert tenåring , og replikkene hennes er ikke en tenåring troverdig .
Hun ligner i så måte hovedpersonen i forrige roman , « Maya » ( 2011 ) .
Men forholdene mellom personene er beskrevet med like stor varme og klokskap som alltid i Allendes bøker .
Og det er en fest å være til stede i familiesammenkomstene , som rommer store emosjoner og skarpe replikker .
Grenselandet mellom religion og spiritisme er et typisk allendisk tema , og blir som sedvanlig behandlet med dyp respekt .
Romanen kan leses som en hyllest til San Francisco , et arnested for alternativbevegelser og fritenkning .
Den hadde vært bedre uten krimelementet , som gjør at leseren har visse forventninger til fremdrift og klimaks .
Oversatt av Kari og Kjell Risvik .
