Bokanmeldelse :
Klisjéer i kø
Man blir ikke forfatter selv om man kan skrive .
Og man skaper ikke spenning selv om man lar folk bli skutt , banket opp og tråkka på .
Det er leit å måtte si det , men Thomas Enger burde virkelig finne på noe annet enn å være krimforfatter .
Det hadde også hjulpet om han kunne holde rede på årstallene .
« Våpenskjold » er den fjerde av det som skal bli fem bøker om journalisten Henning Juul , mannen som har som sitt viktigste mål å finne den skyldige bak mordbrannen som drepte hans lille sønn og vansiret ham selv .
Parallelt med denne jakten følger vi hans ekskone Nora Klemetsen , og hennes strev med å legge sønnenes død bak seg og samtidig pleie sin karriere .
Også hun er journalist , i selveste Aftenposten , og får nokså ut av det blå frie hender til å følge opp den mystiske forsvinningen til sin tidligere venninne Hedda Hellberg .
Slik rulles det opp dystre familiehemmeligheter , hentet fra den midterste tilbudshyllen for litterære klisjeer .
Det er grådighet , svik og utroskap , hemmeligheter som avsløres på dødsleiet og andre banale virkemidler .
Mens Nora roter rundt blant rikinger i Tønsberg , oppsøker Henning voldelige miljøer i Oslo befolket av skamferte svensker , han blir forfulgt av skumle østeuropeere og må overvinne sleske advokater .
Pussig nok viser disse to handlingsforløpene seg å henge sammen …
Det hele avsluttes med en panisk finale som på en og samme gang inneholder en melodramatisk familiesamling , et gammelt brev som mirakuløst nok avdekker en gammel urett , en kidnapping og et båthavari .
Pluss på med litt skyting og et gammelt lik i en brønn , og da skulle vel det meste være dekket inn .
Det er ikke slik at Thomas Enger ikke kan skrive , selv om han viser noe språklig usikkerhet i partier .
Men han mangler både originalitet og selvkritikk , og må derfor altfor ofte ty til lettvinte løsninger .
Han lar de to journalist-hovedpersonene opptre både uprofesjonelt og usannsynlig , og fyller ellers opp med relasjonsklynking og poengløse eksteriør- og interiørskildringer .
Og så var det dette med årstallene , da :
Bokens aller første titteloverskrift forteller oss at vi befinner oss i august 2011 .
Men hele resten av boken blir vi fortalt at vi befinner oss to år etter den fatale brannen i september 2007 .
I mitt hode skulle det bli 2009 .
Kan noen vennligst si ifra hvis jeg har regnet feil ?
