Kald ridderromantikk
Handlingen legger opp til romantikk , men hovedpersonen mister glansen når hun blir forelsket .
Det begynner svært lovende .
Jenny er eldstedatter og bor sammen med arbeiderklassefamilien sin på Hamna utenfor Ålesund .
Etter den store brannen i 1904 får hun jobb på et folkekjøkken i byen , og skal bo hos en rik bekjent av moren .
Fryden over å flytte hjemmefra , bo på eget rom og tjene egne penger er godt beskrevet , og smitter over på leseren .
Forskjellene på fattig og rik i Norge på den tiden er interessant å lese om , og særlig i romanserier fordi her er det i hverdagslivet de trer frem .
Klesplagg , hvem man neier / bukker for , mat- og drikkevaner .
I løpet av sekunder har man blitt plassert på rangstigen , ofte livet ut .
Jenny er bare en kjøkkentøs fra landet , men slår seg opp ved å være real , lærevillig og modig .
Først irriterte det meg grenseløst at alle replikkene er skrevet på dialekt .
Dialekt er bare godt å lese når det er ens egen .
Men etter hvert blir dette en effektiv måte å få frem ulikhetene mellom Jenny og kollegaene hennes og for eksempel arkitekt Mørch og den rike enkefruen fra Kristiania .
De har så forskjellige livserfaringer og fremtidsutsikter at det nesten er for to verdener og to språk å regne .
Man føler lett på underdanigheten til Jenny i samtaleutvekslingene med overklassen .
Handlingen legger opp til mannfolkkontakt .
Både på pensjonatet der hun bor og på jobben møter hun flere .
Arkitekt Mørch får større og større plass , og for meg går kullsyren ut av historien i samme takt .
Mørch er vakker , rik , snill og smart , og ser Jenny for den hun er forbi klasseskiller .
Heri ligger kimen til ekte ridderromantikk , men jeg klarer ikke å drømme meg bort i den .
Jenny er en mindre interessant person når hun er forelsket .
Uansett vet vi at
hun får sin høye , mørke , kjekke utkårede siden så mye har skjedd allerede i første bok .
Boken er en hyllest til Ålesund by , der solen alltid går ned i havet .
De som kjenner byen vil ha større leseutbytte av alle gatenavnene , butikkene og hotellene som er nevnt .
Og ikke minst vil de få mer ut av dialektbruken og nyansene i den .
Tidvis følte jeg meg utelatt av alle referansene , ( hva er matretten brennsnut ? ) men alt om oppbyggingen av byen etter brannen og diskusjonene rundt jugendstilen er interessant .
Etter som hvert kapittel slutter med at Jenny tenker at hun ikke må forelske seg i Mørch fordi han er i annen liga enn henne , tar jeg meg i å savne begynnelsen av boken .
Da alle muligheter lå åpne og handlingen likeså .
