All makt til hatten
Morsom og nostalgisk , men på langt nær godt nok .
Antoine Laurain :
« Presidentens hatt »
Tilfeldighetsspill slik bare franskmenn kan få det til
Roman , 219 sider .
Kr 299 .
Juritzen forlag
Denne romanen har vunnet flere priser og har nok fått mange lesere til å le både høyt og lenge .
Det er en god ting , og romanen har en god historie .
Paris er alltid et sikkert kort .
Regnskapsfører Daniel Mercier stopper og spiser middag på en finere restaurant på vei hjem fra jobb .
Ved nabobordet setter ingen ringere enn president Mitterrand seg ned .
Presidenten glemmer hatten sin og Daniel tar den med seg .
Det skal vise seg å endre livet hans , både autoritet og selvtillit øker i ekstremtempo .
Når Daniel mister hatten , er det blant andre en ung kvinne som får fatt i den , og det går ut over hennes vaklende elsker .
Det er noe veldig fransk over besjelingen av livløse objekter på en slik måte Laurain gjør det her , og det er både underlig og morsomt .
Historien er livlig og aller mest en nostalgitripp for alle som kjenner til Frankrike og dets innbyggere , særlig på åttitallet .
Hvem andre drikker en flaske rødvin og kjører hjem ?
Håp og tilfeldigheter , kjærlighet og mot er sentrale temaer , men språklig er det dessverre ekstremt flatt og lite gjennomarbeidet .
Jeg har en følelse av at noe har hastet i oversettelsesprosessen til norsk , og kunne ønske at boken ikke stadig flatet ut med beskrivelser av typen « Blodet dunket i tinningene og hjertet hamret i brystet » .
God historie som ikke ytes rettferdighet i fortellingen .
Oversatt av Hanne Herrmann .
MARI NYMOEN NILSEN
