Bokanmeldelse :
Erik Fosse :
« Med livet i hendene »
Respektinngytende øyenvitneskildring skjemmes av politisk naivitet .
Dokumentar 430 sider Kr. 399 Gyldendal
Det er ektefølt indignasjon og rettferdig harme som preger Erik Fosses personlige dokumentarbok om en imponerende lang innsats som lege i det krigsherjede Midtøsten .
Fosse ble for alvor kjent da han sammen med Mads Gilbert gjorde en nærmest overmenneskelig humanitær innsats for de palestinske ofrene etter Israels angrep mot Gaza på nyåret 2009 .
Det resulterte også i en av de sterkeste dokumentarbøkene som er utgitt i Norge , « Øyne i Gaza » .
Årets bok strekker seg over flere tiår og forteller blant annet bakgrunnen for opprettelsen av Palestinakomitéen på slutten av 1970-tallet , der Erik Fosse også sto sentralt .
Fosse ( 63 ) tilhører en generasjon av politisk engasjerte mennesker som mottok avgjørende inntrykk av palestinernes skjebne under krigshandlingene på 1960- og 70-tallet .
Dette har åpenbart vært styrende for all senere politisk orientering omkring Midtøsten-problematikken .
Det er i seg selv ikke noe problem at en dokumentarforfatter har et klart politisk ståsted , men det er sjelden at det kommer noen god bok ut av det .
Det gjelder også for Fosses bok .
En ting er at han skriver omstendelig og flat prosa , der det ikke skilles mellom store og små begivenheter eller personlige og politiske dramaer .
Verre er det med hans politiske utgreiinger .
Erik Fosse skriver selv at han har tatt sin legeetikk med seg inn i en konflikt der ingen kan unngå å ta politiske standpunkter .
Jeg forstår at dette kan være utfordrende , på samme måte som jeg forstår at han har et brennende ønske om å fortelle om palestinernes skjebne .
Men mot slutten av boken går det helt galt , da Fosse skriver :
« Måten Islamsk Jihad brukte islam på , skilte seg lite fra hvordan Desmond Tutu brukte kristendommen til å mobilisere mot apartheid i Sør-Afrika . »
Nei , Fosse - dette blir helt feil .
Å likestille voldelig islamisme med den konsekvente ikkevoldslinjen som Tutu representerte , er i beste fall en grov tilsnikelse .
I verste fall et utslag av politisk blindhet .
Slik blir det også vanskelig å stole på Fosses øvrige politiske utlegninger i denne boken .
