Bokanmeldelse :
Louise Penny :
« Kald som døden »
Kaotisk mordhistorie fra Canada ned New Age-perspektiver .
Kriminalroman 395 s .
Forlaget Silke
Det er vinter i Québec .
En kvinnelig forfatter flytter med mann og datter fra Montreal til en liten landsby .
Hun er selvgod , arrogant og ondskapsfull mot alle og gjør seg fort uvenner med landsbyens beboere .
Så blir hun myrdet på mystisk vis under en utendørs curlingkamp .
Ingen sørger , men drapet må jo etterforskes , og den kloke , eiegode inspektør Gamache får jobben .
Han dras inn i et like kaotisk som usannsynlig nett av hemmelig slektskap , gammelt nag , et kvinnelig søsterskap med sterke New Age-overtoner hvor det etter hvert blir klart at halve landsbyen har hatt motiv til å ta damen av dage .
Men hvem av dem har gjort det ?
Historien snegler seg fremover i rykk og napp , innimellom drøye passasjer med peiskos , matprat og snakk om religion og diktning , hvilket selvsagt ikke behøver å bli uinteressant , om det blir løftet ut av kaffekosens småpludrete stil .
Men det vil - eller makter - ikke Penny .
Følelsene slippes også løs , og det er kort vei mellom pjatt og patos i denne boken .
Når det tegner seg en slags løsning på mordmysteriet , er den like uklar , ulogisk og usannsynlig som det meste av den øvrige teksten , og i god ( eller dårlig ) nordamerikansk trend blir vi fôret med to-tre mulige drapsmenn før den riktige endelig blir sirklet inn .
Det store mysteriet her er ikke hvem som tok livet av damen på curlingbanen , men hvordan et slike makkverk har funnet en norsk forlegger .
