Bokanmeldelse :
Arne Borg :
« Om en dag eller to »
Vanskelig å ta denne boken på alvor ; et kjapt referat på 142 sider kan knapt kalles en roman .
Roman 142 sider 329 kr. Forlaget Oktober
Arne Borgs andre utgivelse er basert på en helt grei idé :
Den 25 år gamle Oslo-gutten Toralf Enstad har avbrutt musikkstudiene og takket ja til et engasjement som musikkansvarlig for en lokal teatergruppe i Otta .
Der blir han værende i åtte år , selv om han ikke helt forstår hvorfor .
Det skjønner heller ikke leseren .
For ikke én eneste gang forsøker forfatteren å pirke i dybden , men serverer kun overfladiske referater fra sangøvinger og gåturer .
Når Toralf skal gjøre det slutt med kjæresten Berit Lyngås , får leseren kun vite at hun blir « fortvilet » .
Etter åtte år drar Toralf hjem til hovedstaden , hvor han får seg jobb som ekstrahjelp i en kiosk , mens han drømmer om å bli politisk aktiv .
Men det strander i mislykkede avisinnlegg .
Seks år senere er han , i en alder av 39 , fremdeles ekstrahjelp i samme kiosk og vi får et kort glimt av moren i kjøkkenvinduet i Ullevål Hageby , en scene hvor leseren faktisk merker at noe står på spill .
Men også dette skusles lettbent bort .
I én av de få tankerekkene til hovedpersonen kritiserer han det nye , teknologiske Oslo , som i løpet av tiden han bodde i Otta , fra 1996 - 2004 , er blitt så moderne at folk til og med har bærbare datamaskiner .
Noe sånt var helt utenkelig i Otta , mener hovedpersonen .
Men hvor langt ute i ødemarken ligger egentlig Otta ?
Det er vanskelig å ta « Om en dag eller to » helt på alvor .
Det kan tenkes at den overfladiske fortellerstilen er ment som et motstykke til dagens trend med store , episke romanutgivelser .
I så fall var det en dårlig idé .
