Bokanmeldelse :
Stefan Tegenfalk :
« Vredens tid »
Ujevn debut med drapsmenn utenom det vanlige .
Krim 427 sider .
349 kr. Bazar forlag
I Stockholm tar en dommer livet av en taxisjåfør , uten at hverken han eller noen andre skjønner hvorfor .
Det eneste som synes klart , er at han har hatt et voldsomt raseriutbrudd .
Like etter dreper en mor sin tenåringsdatter , etter en forferdelig krangel om en bagatell .
Og når det tredje like uforklarlige mordet skjer , begynner politietterforskerne Walter Gröhn og Jonna de Brugge å lete etter felles trekk og sammenhenger .
Og finner dem ganske kjapt .
Alle gjerningspersonene er på en eller annen måte knyttet til rettsapparatet .
Alle er helt vanlige personer , uten noen form for kriminell fortid .
Så blir de , tilsynelatende helt plutselig omdannet til syke drapsmaskiner .
Nokså snart viser det seg at det handler om et helt nytt stoff som en eller annen - kanskje til og med en fremmed makt - har satt i omløp .
Og samtidig får denne romanen en slagside .
Det er greit at forfatteren velger å skildre et politikorps som stort sett består av idioter .
Men at ingen kommer på tanken å starte etterforskningen i de miljøene der det forskes på ny kjemi , er vel muligens å dra det litt vel langt .
Isteden får vi et politisk korrekt blindspor .
Som også overspilles totalt i det en av politiets etterforskere dreper en uskyldig islamist med en overdose sannhetsserum .
Min største innvending mot boken blir imidlertid at gjerningsmannen og hans motiver etter hvert drukner i strømmen av intriger og motsetninger i og rundt etterforskningsgruppen .
Lange partier blir gørr kjedelige .
Så virker det som om forfatteren igjen får lyst til å skrive spenningsroman , og tråkker klampen i bånn .
« Vredens tid » er Stefan Tegenfalks debutroman .
Det er ikke vanskelig å se at han har et talent for å skrive spennende bøker .
Hans første er imidlertid en ujevn affære , som burde ha møtt større motstand på forlaget .
