Bokanmeldelse :
Jan Magne Arntsen og Thor Geir Harestad :
« Triumf og tragedie »
Gulbrand Lunde ble rangert som nummer to i Nasjonal Samling etter Vidkun Quisling , og han var kulturminister i NS-regjeringen .
I 1942 døde han i det som ble beskrevet som en drukningsulykke , men i denne boken konkluderes det med at tyskerne sto bak .
Sakprosa 296 s. 349 , - Commentum forlag
Jan Magne Arntsen argumenterer langs to akser .
På den ene siden får vi høre hvordan Lunde ofte skal ha vært til bry for okkupasjonsmakten , fordi han ble regnet som mer orientert mot det norrøne og nasjonale enn det germanske .
Han ble også oppfattet som litt for ettergivende overfor jødene .
På den andre siden går Arntsen igjennom forløpet rundt den angivelige drukningsulykken , for å sannsynliggjøre at det var litt for mange tilfeldigheter i spill .
Det er liten tvil om at forfatteren har en interessant sak mellom hendene , og det kan godt hende at hypotesen er korrekt .
Men i denne fremstillingen virker det som om konklusjonen er gitt på forhånd , noe som blant annet gjenspeiles i en dramatisert og tidvis ukritisk omgang med « fakta » .
Andre deler av boken er mer interessante .
De innledende kapitlene om Lundes vekst og fall , inkludert hans politiske karriere i den sterke NS-byen Stavanger , kalt « Norges München » , er vel verdt å lese .
Selv om de riktignok preges av så mange gjentakelser at man må spørre seg om noen har lest igjennom manus før trykking .
Medforfatter Thor Geir Harestad har skrevet bokens siste del , en lærerik introduksjon til NS-politikkens ideologi og retorikk .
Johan Lunde , sønnesønn av Gulbrand Lunde , har supplert med et fint etterord .
Visste du at :
Gulbrand Lunde tok doktorgrad i kjemi i Tyskland som 25-åring og ble direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger .
Her bygde han sin politiske karriere , og i 1935 bodde hver tiende norske NS-velger i byen .
