Bokanmeldelse :
Thomas Enger :
« Blodtåke »
Thomas Enger er en grei krimsnekker .
Men han arbeider for lite med detaljene , noe som gir byggverket et sjablongmessig helhetsinntrykk .
Krim 384 sider Kr. 379 , - Gyldendal
Tredje bok i rekken om journalisten Henning Juul tar utgangspunkt i det bestialske drapet på demente Erna Pedersen .
Drapet er utført i hennes eget værelse på sykehjemmet , og Juul blir satt på saken .
Parallelt følger vi historien om hans søster , justisminister Trine Juul-Osmundsen , som våkner opp til en helt usannsynlig spekulativ drittpakke i mediene , med herværende avis i front .
Hun skal ha utøvd seksuell trakassering mot en yngre mannlig partikollega , og nå står hennes karriere på spill .
Ingen blir sjokkert hvis jeg nå forteller at morderen og politikeren til syvende og sist blir ført sammen , vel å merke etter at enda et par lik har meldt sin ankomst .
Morderens motiv viser seg å være svært privat og hevnbasert .
Det er like lite overraskende som at justisministeren er et offer for ambisiøse intriger av verste sort .
Likevel skal det sies at selve etterforskningen fungerer greit som spenningshistorie , med godt driv i mange partier .
Men « Blodtåke » er også skjemt av flere svakheter :
Selv om han er tidligere journalist , viser Enger påfallende liten innsikt i pressens arbeidsmetoder og henfaller til den rene karikatur i fremstillingen av journalistisk kildekritikk .
De mange bipersonene fremstår som uoriginale skisser , og de stemningsskapende effektene i historien begrenser seg stort sett til skildringer av vær og skyer og en stadig strøm av gateløp og elver .
Samtidig blir trådene tilbake til historien om Henning Juuls egen personlige tragedie for frynsete og tynne .
Mer tåke enn godt er , altså .
Visste du at ...
« Blodtåke » er den tredje boken om Henning Juul .
Til sammen er det planlagt seks bøker i denne serien .
Thomas Engers krimbøker er solgt til 22 land og har nådd et samlet opplag på over 250.000 eksemplarer .
